ORIENTERING HOKU 26.februar 2019
SAMFUNNSUTVIKLINGEN OG ELDREOMSORG 2
ELDREOMSORG I ET HISTORISK PERSPEKTIV Familien og lokalmiljøet måtte sørge for eldre som ikke klarte seg selv (kår og legd). På 1800-tallet kom de første fattighus som var forløperen til aldershjem. Sundhetsloven av 1860. Statlig alderstrygd innført i 1936, men den var behovsprøvd helt til 1957. Starten på hjemmetjenester ble utviklet fra 1950-tallet. Folketrygdloven innført i 1967. Frem til 1988 var sykehjem drevet av fylkeskommunen. 3
SENTRALETREKK ETTER 1980 Hovedtrekket er spesialisering og avinstitusjonalisering. Boliggjøring og hjemmebasert omsorg har også drevet frem behov for nye faggrupper. 2001 ble fastlege ordningen innført. 2002 sykehus drift fra fylkeskommunen til staten. 2012 samhandlingsreformen. 4
LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER 1-1 Lovens formål Lovens formål er særlig å: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, sikre nødvendig opplæring av pasient, bruker og pårørende, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig. 5
FORTS LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER 3-2 a.kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester (første ledd). 6
HVA ER ET SYKEHJEM? Landets største institusjonsnivå med ca 27.000 plasser. Opprinnelig konsentrert til pleiemessige oppgaver, men har utviklet seg til å inneholde mere aktivitet og meningsfylt fellesskap. Både et betydelig behandlings- og rehabiliteringsfokus (korttidsplasser) og omsorgsfokus (langtidsplasser). 7
HVA ER HJEMMETJENESTEN? Stor vekst i antallet tjenestemottakere fra 1965 til 1980-tallet med en tredobling. Mer et lavterskel tilbud i starten, mens det har vært en vekst blant de med størst hjelpebehov. Fra eldreomsorg til omsorg for alle. 8
9 UTFORDRINGSBILDET I SKAUN
10 DEMOGRAFISKE TREKK
11 DEMENSFOREKOMST I SKAUN
12 FORLØP DEMENS
13 BEMANNINGSUTGIFTER PR PLASS/ BRUKER
14 KOSTNADSBILDE
15 MULIGHETSSTUDIE
BAKGRUNN AGENDA KAUPANG RAPPORT Utbygging av hjemmebasert omsorg har redusert behov for sykehjem. Kommunen har mange boliger til personer med lite behov for bistand, og få boliger til personer med stort behov for bistand. Boligmasse med varierende teknisk og funksjonell standard. Behov innen psykisk helse og rus Boliger med personal Aktivitetstilbud 16
FREMTIDIGE BEHOV MOT 2040 15 boliger med mulighet for døgnbemanning. 20 sykehjemsplasser. Opprettholde minst dagens tilbud på korttid. Styrke dag- og aktivitetstilbud. Rossvollheimen som kommunens eneste sykehjem i perioden. 17
MULIGHETSSTUDIE Hva kan løses innenfor dagens institusjon? Hva må endres (bygning)? Hvilke nybygg og plassering? 18
FREMDRIFT Rapport fra Agenda Kaupang politisk behandlet mai 2018. Romprogram og plassering i løpet av april. Politisk behandling i juni. Forprosjekt i 2020? Innarbeides i budsjett og økonomiplan i 2020/2021. Byggestart? 19
20 WORKSHOP
NOEN DILEMMA/ SPØRSMÅL OPPGAVE 1 Hva kan man forvente at den enkelte tar ansvar for selv? Hvordan skal vi fastsette pris på tjenester som handler om trygghet f.eks velferdsteknologi når det ikke er ren helsehjelp? OPPGAVE 2 Hvordan sikre at vi greier å rekruttere nok fagfolk i fremtiden? Hva er den riktige fordelingen mellom institusjonsdrift og hjemmebasert omsorg? 21
OPPSUMMERING FRA GRUPPEARBEID SPØRSMÅL 1: Evne til egenmestring er et nøkkelord. Ev få opplæring til å mestre selv, tilrettelegging gir egenmestring og da må innbygger selv ta ansvar så lenge en føler seg trygg Utfordring at samfunnet har lærer oss at det offentlige ivaretar oss gjennom hele livet, barnehage, skole, helse og alderdom. Det fratar oss evnen til å se at vi har ansvar for oss selv, og at vi må tilrettelegge for oss selv Fortsette informasjonen til innbyggerne at de må tilrettelegge for seg selv for å kunne bo hjemme hele livet Være tydelig overfor innbyggerne, avgrense om av som er det offentliges ansvar og hva den enkelte innbygger må forvente å gjøre selv-egenbetaling!! Tilrettelegge i eget hjem- få veiledning av ergo, men betale selv, noe tvil på gruppen. Vil være lønnsomt for kommunen å koste på tilrettelegging om det utsetter behov for sykehjemsplass. Samtidig kan det bli uhensiktsmessige kostnader for det offentlige om slike kostnader skal dekkes for alle. Tvilte oss frem til innbygger må betale selv (innbygger vil få gevinsten ved oppussing om hus selges senere) Eldre må planlegge for egen alderdom. Gi informasjon om muligheter. 22
OPPSUMMERING FRA GRUPPEARBEID OPPGAVE 2 Hvem betaler for velferdsteknologi? Gruppen oppfattet dette som en vanskelig problemstilling som en trenger informasjon om, se konsekvenser av, både for innbygger og kommunen Rimelig at egenandel må belastes innbygger, innenfor en grense som gjør at det er mulig å skaffe seg nødvendig velferdsteknologi. Definere velferdstekonlogi grupper: hva bør kommunen bekoste, hva må bruker kjøpe/lease. Mye er lett tilgjengelige hjelpemidler 23