RASESKILLET OG KIRKEN I S0R-AFRIKA a" HELENE FREILEM Det er som om det paradoksale har slitt dype rdtter i Sbr-Afrikas vesen. Velstand og vanmakt, idealisme og rasehovmod, fromhet og frykt finnes side om side. Selv om landet kan betegnes som ~~progressivts, si er karakteristikken areaksjonrers minst like treffende. I Sbr-Afrika bor en tredjedel av alle kristne i Afrika - hele 72 pst. av alle sdr-afrikanere bekjenner seg som kristne. Likevel blir landet brennemerket av en he1 verden soln ukristelig pi grunn av sin holdning ti1 cle fargede. Disse kontraster springer en i bynene ved et kort besdk i clag, som de nok ogs.3 gjorde clet for 5 eller 10 ir siden. Men likevel er det betimelig i sp@ll-e: hva skjer i dyeblikket? Er der ting soln tyder p? fornyelse, nytenkning? Har regjeringen lykkes i sin politikk? Og sist, men ikke minst: hvor stir kirken i dagens situasjon? Under mitt opphold brakte jeg pi bane sp@rsm%let om Inan kan merke noen endring i rase-politikken etter at dr. J. E. Vorster har overtatt stats~ninister clr. H. F. Verrvoercls rolle. Det later ti1 at den nye regjeringen er mer pragmatisk enn den ideologisk forstokkede Venvoerd-regjeringen. Det heter seg at Vorster er mer villig ti1 i lytte ti1 sine politiske ridgivere enn hans forgjenger var. Pi den annen side er jo apartheid - eller som det ni helst kalles: separate development - den tidligere justisminister Vorsters yndlingsidk, og han strammer ganske hkdt ti1 pi det indre plan for i fi systemet gjennomfdrt. Men samtidig forsdker han i bedre forholdet ti1 utlandet og ikke minst vare mer ipen og fleksibel overfor de nare afrikanske naboer. Spdr man om de protester soln er kommet ti1 uttrykk i andre land, har llatt noen virkning, si er svaret overveiende negativt. Qkonomiske sanksjo~ler vil neppe ha noen effekt fdr USA og
Storbritannia kommer med. Nir det gjelder Norges holdning. var det tydelig i merke en reaksjon bide hos nordmenn og andre pi at cle norske myndigheter ikke hadde tatt imot innbydelsen ti1 i be@ke Syir-Afrika. Under alle omstendigheter ville Norge sdtt sterkere i sine nttalelser etter i ha opplevet situasjonen pi nzrt hold, ble det sagt. Adskillelses-plitikken gir alti sin gang, og der er ingen oppsisjon som kommer tydelig ti1 uttrykk fra de fargedes side, fordi deres ledere er fengslet, forvist eller pi annen mite brakt ti1 taushet. Man kan si at der er en tendens ti1 i avfinne seg med situasjonen, men uten 5 akseptere politikken. Nekkel-ordet i apartheid-ideologien er abantustanu. Tanken her er at bantilene skal fi seg tildelt bestemte omrider hvor de skal fi selvstyre, etterhvert helt ti1 topps, og utvikle seg etter sikalte aegne linjeru. Hittil har de bare ett slikt <<native home~and~ i vise ti1 hvor de har lykkes ganske bra, nemlig Transkei. Men det sies at dette ogs5 var det letteste i f5 konsolidert. Era en side sett er det en idealistisk tanke bak, man vil bort fra dagens situasjon rned den horisontale apartheid, med rasediskriminering ovenfra og ned - og istedet vil man over ti1 en vertikal apartheid med total adskillelse, hvor de sorte styrer seg selv uten innblanding, og hvor cle ikke blir satt utenfor i konkurransen med de hvite. Men tenkende mennesker som vurderer situasjonen lit fra et helhetssyn mener at ideen er fullstendig d@dfyidt. I dag finner man mange steder, f. eks. i Zululand, de hvites og de sortes omrider side om side som et lappeteppe, og hverken yikonomisk eller geografisk er de egnet ti1 i konsolideres og skapes om ti1 <<native homelanclsn. Det vil i si fall kreve bide forsakelse og oppofrelse fra de hvites side - noe man mener de i yiyeblikket neppe er villig ti1 i gi mecl pi. De er mer interessert i i bedre sin yikonomi ytterligere enn i senke levestandarden. Muligens hvis der kommer en alvorlig krise, men ikke i dagens situasjon. Et annet spyirsmil er hvordan man i byene har tenkt 3 klare seg uten eller med redusert sort arbeidskraft - som er en vesentlig forotsetning f. eks. for industrien. Det er ikke sikkert at de som 23 1
i dag er livite lierrer i dette landet, er si helt enig mecl Vorster nir ha11 idealistisk utbryter: ~Jeg ser frem ti1 den dagen da ogsi vire bensinstasjoner betjenes av hvitea - underforstitt: er det noen so~n har sagt at det bare er de fargede soitt skal ha de simpleste jobber1 For fre~ntiden skal de hvite fylle stillingene fra fiverst ti1 nederst. Det blir freinholdt ~ned stor styrke at ideen er d@df@dt, fordi de dike rasegrupper er og alltid llar vzrt gjensidig avhengig av liverandre. Selv oin det er de hvite soln l~ovedsakelig liar representert skaperevne og initiativ, si ville de aldri ha lykkes i i iitvikle lai~det uten de fargedes inedvirkning. Dertil koinmer den rent inenneskelige faktor, ne~nlig det ydmykende i i fi seg tildelt et omride som skal ritvikles etter uegne linjerr, uten engang 2 bli tatt med pi rid. Her er det tross alt tale om 14 mill. ikke-hvite afrikanere og en minoritet pi 3 mill. hvite, og da kan Inan i det minste forlange at der skapes en dialog-situasjon. Og hvem har sagt at de fargede er iitteressert i i utvikle seg etter aegne linjern - noe so111 for dent straks gir assosiasjon ti1 et pri~nitivt stadir~in cle ikke @nsker 5 vende tilbake til. De argumenter en blir mfitt ~ned fra apartl~eid.tillien, aernes side, er forste~nmende lite nyansert. Det er fornlyndertanken soin gir igjen. uvi kjenner dette folket. Vi vet hva som er best for dein. Vi vil gi detu vestlig sivilisasjott, men deres bakgrunn er si totalt forskjellig fra vir, derfor er det best for alle parter med adskilt utvikling. De er ikke mindreverdige, de er bare annerledes, og de vil bli lykkeligere i et samfunn rned bare sine egne. De er sotn barn og mi behandles sotn sldanne. A f@re dem opp pi de ltvites nivi er en prosess som tar tid. Men vi er underveis, og vi vil 1ykkes.r Nir en s% har h@rt alle disse uselviske orcl og fors@ker i lodde litt dypere, si ko~tlmer det frem at dypest sett kjemper ogsi den hvite mann for sine rettigheter. Hail frykter for i bli kastet pi sj@en en dag hvis han blir n@dt ti1 i dele makten med den sorte, - og den frykten skal man ikke fortenke ham i slik situasjoneit har utviklet sea. De hvite foler seg som beleiret. De oppfatter seg I
so111 den siste skanse av hvit sivilisasjon mot den fre~nstortnende balge av sort nasjonalisme. De er overbevist om at hver eneste innrammelse de gjgr, vil vzre signalet ti1 nye forlangender, og ti1 slutt vil de fargede - son1 er mer enn fire ganger si mange - regjere over dem, og de vil bli en rlndertrykket minoritet i det land de selv har bygget opp. Og mens de, for i hindre dette, stramrner stadig hirdere til, aker fi-ykten og frustrasjonen og faren for en fremtidig eksplosjon av veldige dimensjoner. Det son1 i fylrste rekke slir en besgikende i dette landet, er de tragiske menneskelige konsekvenser av raseskille-politikken, av de stadig flere, urimelige og ydmykende lover og Corordninger son1 settes i verk og gjennotnf$res med hird hind. Og det gjelder alle felter av samfunnslivet. Da hjelper det ikke om man samtidig kan vise ti1 at astaten gjgr i mye for de innfgdteu, som det I~eter. Det er riktig at myndighetene kan frenlvise irnponerende tall nir det gjelder sanering av slum og reisning av nye boliger, bygging av skoler og l~piyskoler og tildeling av stipendier ti1 ikkehvite studerende. Men det er u~nulig i se bort ha den ideologien som ligger ti1 grunn, - og den er forstemmende. I f@rste rekke blir en altsi slitt av de tragiske konsekvenser, men dernest av bvor komplisert hele raseproblemet er og hvor vanskelig det er % fi et konkret svar nir en ber om i W antydet en lasning. Bildet er ikke bare sort.hvitt i den forstand at en kan finne klart definerte meninger etter folks hudfarge. Nyanser firlnes ogsi innenfor de enkelte grupper. Briter og boere stir mot hverandre i mange sp@rsmil. De halv-hvite faller nmellom to stolera, indere og bantuer ser skjevt ti1 hverandre, og selv innenfor bantuenes rekker er der folk som svikter sine egne. Det grunnleggende krav Era de ikke-hvites side Gone man, one votes, later ti1 i vzre en utopisk tanke i dagens Spir-Afrika, ogselv alternativet kvalifisert stemmerett vil by pi mange problemer i den praktiske gjennomf@ring. Derfor ser en ogsi at det er Nasjonalist.partiet so111 stadig har fremgang, mens de fremskrittsvennlige sorn Liberal Party og Progressive Party ikke vinner nye tilhengere. Ved valget ifjor var
der en svingning i nasjonalistenes fav@r pi hele 17 pst., og for ferste gang oppnidde de en klar majoritet av det totale antall angitte stemmer (58,6 pst.). Pi bakgtunn av dagens situasjon er sp@rsrnilet om kirkens holdning meget relevant. Raseproblemet er nemlig, nlidt i all sin mangfoldighet, dypest sett et moralsk problem. Derfor er clet naturlig at folket ser hen ti1 landets indelige ledere for der i finne veiledning og en klar profil. Dertil kommer den rent historiske faktor; landets sterke kristne tradisjoner. Ved siden av gevaret og plopen var Bibelen et sentralt symbol for de gamle boere som f@rst kom ti1 landet for 300 Ar siden. Den dype religi@itet er noe som er bevart like fra pionertiden og frem ti1 iclag, Inen det er ogd riktig i si at kristenarven har fitt tilskucld Era andre, senere innvandrere og fra misjonzrer sotn kom ti1 Syir-Afrika Era ulike land og kirker. Det forteller derfor en he1 clel om kirkens posis"ion nir man kan vise ti1 at 72 pst. av alle s@r-afrikanere bekjenner seg som kristne (94 pst. av de hvite og 75 pst. av de ikke-hvite). Men det er et sp@rs.mil om disse tall uten videre er identisk med troens gjennomslagskraft i clet rase- og konfesjonssplittede %r-afrika. Det mangler enni mye pi at den ind som besjelet den hpryreiste kristne zulu-h@vdingen Albert Luthuli, har gjennomtrengt folket. Han gikk inn for fredelig samarbeid, for kamp uten void, for som han sa: ada blir det ingen arr etter striden, ingen ohe i serge over, ingen bitterhet som svir.8 Denne ranke kristne leder var det myndighetene forviste og satte munnkurv pi i henhold ti1 loven om undertrykkelse av kommonismen. Og bare det skulle tale for seg selv. Ni er han horte - og man kan spwre: Hvem tar arven opp etter Luthuli? Finnes der kristne ledere, sorte eller hvite, som stir frem rned et ord i rette tid? Hvor stir de forskjellige kirkesamfunn i dag? Det er naturlig at man forst ser hen ti1 den hollandsk-reformerte, eller rettere de tre hollandsk-reformerte kirker, for om mulig i finne tegn som tyder pi nytenkning der. Ikke bare er dette clet styirste kirkesamfunn, det er jo ogsi kjent for sin re-
gjeringstro holdning og for sitt villige bidrag av teologiske krykker ti1 apartheid-ideologien. Pi forso~nmeren kunne man oppleve politikk og teologi i en sgrakikansk rettssal, nemlig i hovedstaden Pretoria, og den sake11 avspeilte interessante sider ved dagens situasjon. Det var en injnriesak reist av en prest og en teologi-professor mot en annen teologi-professor. De to som fglte seg injuriert, var pastor L. F. Beyers Naudk og professor clr. theol. Albert Geyser, og de ble beskyldt for liberalisme og kommunisme, for i handle umoralsk, for i yppe ti1 strid og uroligheter i landet etc. Begge tilhgrer den hollandsk-reformerte kirke, men har inntatt en klar apartheidkritisk holdning og er derfor blitt uglesett av apartheid-tilhengerne i sine kirker. Si det var tydelig at dette 1i bak de mange beskyldninger. Men for pastor NaudC gjaldt injuriene noe mer enn ham personlig. Han forlot nemlig i 1963 sin stilling son1 prest for i bli leder for Christian Institute - en fri og uavhengig ekumenisk institusjon som forsgker i bygge bro over motsetningene i det rase- og konfesjonssplittede landet. Dette instituttet har de hollandsk-reformerte kirkers synode tatt avstand fra og beskyldt for % skape nro innen kirken. Dommen, som falt i juni, gav bide NaudC og Geyser full oppreisning - og store overskrifter i clen sgr-afrikanske presse. Den var dermed ogs5 en klar seier for cle mer liberale og progressive kretser innen boerkirkene - kretser som i 1960 Spent gav uttrykk for sitt syn i boken <Delayed Actiona (i svensk oversettelse: atid att handla.). Det var I I betydelige teologer som her utfordret ti1 en ny vurdering av Sgr-Afrikas rasesp@rsmil. Studerer man boer-kirkens holdning gjennom irene, ser en at frem ti1 1857 var den prinsipielle holdning og praksis at Inan hadde fullstendig integ~erte kirker, men hvor de fargede ikke hadde noen fremstiende stilling. Etter dette utviklet clet seg en rekke atskilte datterkirker som et resultat av boerkirkens misjonsvirksomhet. Etter som tiden gikk ble der gjort forsdk Era visse teologer innen kirken p4 i rettferdiggjdre apartheid pi bibelsk gunn, bl. a. ut fra visse beretninger i Det gamle testamente. Dette varte ti1 omkring 1950, cla som et resultat av en rekke "35
studier, tlenne lloldning og dette grunnlag ble teoretisk avvist. Men i praksis i dag er frenldeles apartheid-ideen i funksjon i kirkens liv. Under mitt opphold i Johannesburg fikk jeg anledning ti1 i beseke Christian Institute og hadde en samtale ~ned pastor Naude like etter at dolnmen var lalt. Han uttrykte sin glede over dommen, so111 fvlrst og frenlst viste det kristne institntts inte,qitet og renvasket bide instituttet og de to saksekerne nlot et antall falske beskyldninger. Han mente ogsi at den ville vzre en anbefaling av hele den ekumeniske bevegelse i Ser--4frika. Dertil var dommen utvilsomt et vitnesbyrd om rettens upartiskhet. Erstatningen cle to ble tilkjent - 100 000 kr. hver - liar de bestemt skal gi ti1 rorskjellige ekluneniske fortnal i S$r-Afrika. Pastor ivaude kunne EorGvrig fortelle oss at Christian Institute llar full st#tte fra alle kirkesnmfunn soln tilhgirer S@r-Afrikas kristne r2d. Medlernn~ene av instituttet metes regelmessig i mindre grupper ti1 bibelstudium, samtaler og berm. Der holdes ogd sterre konferanser for i gi dypere inn i proble~ner og muligheter son1 de kristne m#ter i dagens Ser-Afrika - og alt pi mello~nkirkelig og raseintegrert basis. Positivt er det ogd at instituttet har tatt opp arbeid blant de afrikanske uavllengige kirker, dvs. de mange sekt-kirker son1 har en si sterk oppblomstring, men som er si svakt bibelsk fundert. De blir tilbudt undervisningsmateriell, bl. a. kitrser pi korrespondansebasis, og deres ledere blir gitt muligheter ti1 opphold og studie ved presteskoler. Pi virt spfirsmil om der er tegn son1 tyder pi nytenkning i rase- spgirs~nilene fra den offisielle hollandsk-reformerte kirke, svarte pastor Naudk at slike tegn er vanskelig 2 finne. Derimot kan en finne mange tegn soln tyder pa dyp uro, omtanke og omsorg fra endel prester save1 som fra utallige stni grupper av medlemmer. Dette firmer en innen alle kirkesamfunn, og han rnente at det kan vzre begynnelsen ti1 en virkelig for~lyelse av kirken og dens vitnesbyrd i Sor-Afrika. I irenes l@p er det fra dike kirkesamfunns side blitt demonstrert mot regjeringens rasepolitikk, vedtatt resolnsjoner og avgitt protester, men i mange aktuelle situasjoner kan nok kirken ogsi
n~ecl rette bebreides for Ic~nkenl~et og ~~nnfallenhet. I de tilfelle I1vor protester og politisk engasjement har vzrt sterkt, har det gitt regjeringen foranledning ti1 i komme med en irettesettelse, en oppfordring ti1 9 holde seg ti1 kirkens indelige saker og ikke blande seg i politikk - og senest i solnmer ble en anglikansk biskop ittvist. Det kan vxre nzrliggende i sitere en resolusjon fra anglikanske biskoper som er meget klar og konkret i sine krav: nnir det gjelder S@r-Afrikas fremticl kan ingen politikk godtas som ikke gir enhver person som har nidd et visst utdannelsesnivi, rett ti1 i delta i landets styre og stell, og fulle muligheter ti1 i bidra ti1 lanclets knlturelle, @konomiske og industrielle fremvekst. Vi er av den mening at den mest effektive mite i utvikle de latente muligheter i mennesker av alle raser ps, er i gi den1 fullt ansvar. Det er bare gjennom samarbeid tnellom alle seksjoner og grupper i befolkningen at et land kan fullffire den oppgave Gud har gitt det. Vire forskjellige synodcr og rid har ogsi tidligere fordamt apartheid, systemet med vandre-arbeidere. lover som nekter de ikke-hvite stemmerett, lover om atskilte bydeler for de enkelte rasegrupper, om bantu-utdannelsen og om begi-ensede arbeidsmuligheter salnt lover mot blandede ekteskap.~ En av cle fi ikke-l~vite afrikanske biskoper er ogsi anglikaner, nemlig biskop A. H. Zulu. Et navn som tar vzre kjent fra avisspaltene her hjemme. Der fikk man nemlig i vite at myndighetene l~adde nektet ham H bo i bispegrden p.5 Esho~ve i Zululand (hvor hans hvite forgjenger lladde bodd) fordi den ligger i sikalt xhvitt omridex. Han reiser clerfor 50 km ~nellom hjemsted og kontor som han ni har i den anglikanske soknekirken. Bispegirden er leiet bort ti1 hvite. Biskop Zulu tar denne orimeligliet og ydmykelse svxrt fint. Han forteller at ha11 er blitt meget godt Inottatt av hvite menigheter og menighetsrid, og hvis det skulle vzre noen av europeerne son1 ikke Gnsket ham som biskop, si mi de ha holdt seg borte. Det var il~vertfall ikke kommet ti1 ~rttrykk. Vi etterlyste hans niening om apartlleids virknitlg pi kirkens liv, og llan fretnholdt at de europeiske ~nedle~nrner av kirken har 237
en tendens ti1 3 mene at de b@r akseptere atskillelse, fordi regjeringen @nsker det. Som en konsekvens har de fatt en delt lojalitet. De ikke-hvite f@ler atskillelsen soln et problem, fordi de er blitt oppdradd ti1 i tenke og mene at vi er alle brfidre. All enhet i Kristus vil vzre en fiksjon ~ned mindre vi kan leve sammen, understreket han. For@vrig mente biskop Zulu at der er en sterk europeisk opinion mot apartheid av teologiske grunner og ikke bare av politiske. Kirken kan manifestere en kristen holdning f@rst og fremst ved at den enkelte i tro og liv dyrker Gud og tjener sin neste slik ha11 f@ler han skulle gj@re det uavhengig av 1 lovgivningen, ved i gjfire brnk av en hver mulighet, i kirken, i hverdagslivet og i samfunnet soln helhet. En betydelig legmann innen den anglikanske kirke er zulul~fivdingen Getsha Butelezi, som er utdannet jurist og har tatt et klart standpunkt i forhold ti1 apartheid. Han fre~nholder at szrlig blant de intellektuelle afrikanere er det mange som f@ler seg dypt skuffet over utviklingen i retning av stadig mer gjennomf@rt raseskille. Det star i motsetning ti1 den kristne brorskapsog enhetstanke. Et av resultatene er oppblomstringen av de afrikanske sekter, <<zionister>) og andre. Enkelte av lederne har dannet sine sekter hovedsakelig av egoistiske grunner, Inen en finner ogsi at der ligger politiske ~notiver ti1 grnnn. De er misforn@yd med de offisielle kirker og deres holdning, og devil fors@ke gjennom sine sekter arbeide for mer likestilling mellom rasene. H@vding Butelezi mener at kirken b@r vitne pa den miten at den spiller en mer aktiv rolle pi det menneskelige plan, i forholdet ~nellom rasene. Dette burde bl. a. komme ti1 uttrykk i en bedre kontakt og forbindelse mellom sorte og hvite tnenigheter. Da jeg etterlyste hans syn pi vedtak og resolusjoner mot rasepolitikken og diskriminering pi forskjellige felter, ga han et positivt svar. Han delte ikke deres syn som hevder at resolusjoner ikke har noen verdi, og at en mi gi ~nye lenger skal det bety noe. Tverti~not b@r slike resolusjoner komme frem fra tid ti1 annen, fordi de virker trosstyrkende og hjelper afrikanerne ti1 ikke 5 ~niste hipet, sa han. Det f@rste sted hvor en kristen gudstjeneste ble holdt i Sfir-
Afrika, var i et lite katolsk kapell bygget av portugisiske sj@folk i Mossel-bukten ved Cape. I dagerdenromersk-katolskekirkenet betydelig kirkesamfunn i S@-Afrika, og erkebiskop Dennis Hurley i Durban er regnet for i vme en forgrunnsfigur i den kirkelige opposisjon mot apartheid - og samtidig sterkt ekumenisk engasjert. Erkebiskopen er et inspirerende bekjentskap, fritt-talende, treff-sikker i sine formuleringer og dypt engasjert i problemene. Han presiserer at forholdet mellom kirkene har forandret seg fantastisk de siste irene. Istedet for mistanke og konkunanse er det kommet en ny and, preget av interesse for hverandre og av samarbeid. Dette ko~nmer ti1 uttrykk pa det h@yeste plan i teologiske konsultasjoner. Der er ellers mellomkirkelige dreftelser pi menighets- og sokneplan, samtaler om hva som kan bli gjort for i bedre forholdene p% det sosiale og ekonomiske felt for de forskjellige rasegrupper, og dreftelser av misjonsproblemer. Pi det sistnevnte felt er Ser-Afrikas kristne rid meget aktivt. Den romersk-katolske kirke er ikke offisielt medlem her, men deltar lned observat@rer ved forskjellige anledninger. Men der stir likevel mye igjen, mener Hurley. Alle kirkesamfunn lider under en altfor intellektuell tilnzrming ti1 spersmil som gjelder troen og det kristne liv i dagens situasjon. En bar her i gjce med et moralsk problem i den forstand at de fleste politiske lesninger pi spcsmil som gjelder apartheid, ikke kan bli funnet for folk rent moralsk har lzrt i se hvilke konsekvenser det kristne evangelium og de kristne grunnsetningene for menneskelig sameksistens har i forhold ti1 andre raser. Her kan kirken spille en viktig rolle, og her er det nedvendig i samarbeide for i finne midler og metoder, - de er nemlig ikke for hinden. Det er et spersmil om i appellere ikke bare ti1 forstanden, men ogsi ti1 hjertet, Virt problem som kristne lzrere og ledere er hvordan vi skal fi folk ti1 i se den kontrast som eksisterer mellom evangeliske ideal og den konkrete situasjon i virt samfunn, sier erkebiskopen. Vi kommer inn pi swrsmilet om felles gudstjeneste for mennesker av i~like raser, og Hurley nevner da at den romersk-katolske kirke har en ganske fin statistikk pi dette feltet. Det har 239
egentlig ikke Kert s9 mange vanskeliglleter nil. (let gjelder d godta foll, av ulike raser i sannne kirke. Han presiserer imidlerti'd at clette ikke betyr srerlig mye, forcli medlemmene av menigheten, nsr de Lorlater kirken, ikke fortsetter det fellesskap de har hatt innenfor kirkens vegger, ved alteret og i b$nnen. DerCor kan det vxre villedencle i se mennesker av forskjellig hndfarge sanlmell i kirken, forcli en s% sjelclm ser clem salnmen utenfor. Oppgaven blir da i utvikle et virkelig brorskap i kirken mellonl de forskjellige raser, en fellesskap-f@lelse som den enkelte kan brere med seg ut i sitt l~verdagsliv. Men deter heller ikke nok. Folk lni Ixre i samarbeide, og et viktig skritt i den retning er i gjjyire mer bruk av arbeidsgruppe-metoden. Fjyirst bringe sammen rnennesker av samme rase og kirkesamfunn og f% dem tila se evangeliets konsekvenser i S@r-Afrika, drjyifte dette og arbeide seg fram ti1 llva soln b@r bli gjort, og n%r de har kommet et stykke vei her og liar fitt erfaring og ny innsikt, b$r man gi videre og danne grupper som er sammensatt av forskjellige raser og kirkesamfunn. Denne grnppe-metoden kan bety meget for l@sningen av problelnene i S$r-Afrika. Samtidig bh man fortsette innsatsen pi den sosiale sektor. Her har S@r-Afrikas kristne rid begynt i ta en lederstilling for i lette og lindre n@den. I'iktig er det pi dette feltet at enkeltmennesker si langt mnlig blir brakt i kontakt ~ned den aktoelle sitnasjon, slik at deres hjerter virkelig blir engasjert i kristen omsorg, og de ikke bare handler ut [ra en teoretisk overbevisning om at de skal st@tte en god sak. De lutherske kirkcr i S@r-Afrika er kjent for S vzre noksi sene nir clet gjelder i ta standpunkt i rasespjyinn12lene og gi klart uttrykk for sin holdning. Dette gjelder ikke minst den tyske seksjon innen kirken som otgjfires av en stor prosent farmere, og disse har lett for i sli seg ti1 ro med tingenes tilstand. Imidlerticl er det verd i nevne at Den evangelisk Itctherske kirke (S@r@st-regionen) - som bl. a. er et resultat av norsk ~nisjon - har markert seg positivt i bildet, senest sist v%r da det ble vedtatt en klar resolusjon under en konferanse pi den lutl~e~ske presteskolen p? Umpumulo. Denne resolusjonen l~ar vakt oppsikt og er hlitt debattert i vide kretser. Det kan vzre verd % ta ~ned
noen i~tdrag av denne uttalelse tilslutt, som et punktom, men kanskje enni mer som et l@fterikt otropstegn. <@r-afrika er pi vei inn i en tid full av stadig st@rre sosiale forandringer ettersom 'atskilt utvikling' blir iverksatt, lned opprettelse av egne atskilte stater, sikalte bantustans, egne bycleler oginstitusjoner for de fargede og asiatiske befolkningsqupper. Denne politikken er en kilde ti1 stadig $kende n@d og ulykke for medlemmene av det ikke-hvite samfunn. De prevelser som blir lagt pi dem, blir ofte en byrde for den hvite manns samvittighet. Nir det ene lem lider, si lider det andre med, som Korintierbrevet uttrykker det. I denne sitoasjon f@ler vi at kirken i S@r- Afrika er kalt ti1 i gi et troens vitnesbyrd i ord og handling. Den lutherske lxre om de to regimenter bar gitt vir kirke frihet ti1 i forkynne et tilgivelsens og forsoningens evangelium, men den er ofte blitt mistolket ti1 i bety at kirken ikke liar noe ansvar for staten. Det er blitt sagt at si lenge kirken har frihet ti1 3 forkynne evangeliet, har den ingen rett ti1 i blande seg i den verdslige regjerings virke. Men etter at vi @ ny har gjennomtenkt lzren om de to regimenter, bide rent bibelsk og historisk, er vi kommet ti1 den konklnsjon at kirken skal yte en aktiv og ansvarlig tjeneste for stat og samfunn. Kirken skal protestere mot de verdslige myndigheter nir det skjer ipenbare urettferdigheter, og dertil vzre tolk og ridgiver for myndighetene i saker som ang%r Guds forordninger i hans skaperverk, familieliv og det borgerlige samfunn samt kulturliv, stat og regjering. De praktiske f@lger av og betingelser for atskilt ntvikling er en begrensning av de gunnleggende menneskerettigheter overfor de ikke-hvite borgere, bide nir det gjelder retten ti1 arbeid, retten ti1 i kj@pe og eie eiendom, retten ti1 fri og full utdannelse, talefrihet og full deltagelse i det politiske og sosiale liv. Vi gir derfor imot en politikk som bygger pi apartheid. Den stgste fare denne politikken innebrerer, er ikke dens praktiske applisering, men dens ideologiske orientering og motivering. Forsvarere av denne politikken hevder i ha bibelsk stette for sitt program. \'i finner ing-en st@tte for en slik Irere i Den hellige skrift.,,