Årsrapport Sleipner Øst Gradering: Open Status: Final Side 1 av 50
Innhold 1 Status... 5 1.1 Feltets status... 5 1.2 Status nullutslippsarbeidet... 8 2 fra boring... 10 3 av oljeholdig vann inkludert vannløselige oljekomponenter og metaller... 11 3.1 Oljeholdig vann... 11 3.2 Prøvetaking og analyse av produsert vann... 13 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 22 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 22 5 Evaluering av kjemikalier... 24 5.1 Oppsummering av kjemikaliene... 24 5.2 Bore- og brønnkjemikalier... 26 5.3 Produksjonskjemikalier... 27 5.4 Injeksjonskjemikalier... 29 5.5 Rørledningskjemikalier... 29 5.6 Gassbehandlingskjemikalier... 30 5.7 Hjelpekjemikalier... 31 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen... 33 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 34 5.10 Reservoarstyring... 34 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser... 35 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser... 35 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter... 35 7 til luft... 36 7.1 Forbrenningsprosesser... 36 7.2 ved lagring og lasting av olje... 36 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering... 37 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer... 37 8 Akutte utslipp... 38 8.1 Akutte oljeutslipp... 38 8.2 Akutte utslipp av kjemikalier og borevæsker... 38 8.3 Akutte utslipp til luft... 38 9 Avfall... 39 10 Vedlegg... 42 Gradering: Open Status: Final Side 3 av 50
Innledning Rapporten dekker produksjon, forbruk av kjemikalier, utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall for Sleipner Øst feltet i. Tabellnummerering følger fra Environmental Web (EW), og det er kommentert når tabeller fra EW ikke er aktuelle for Sleipner Øst i. Tabeller i rapporten som ikke stammer fra EW er ikke nummerert. Kontaktpersoner hos operatørselskapet: Frøydis Sætrevik tlf. 911 86 982 E-post: fsae@statoil.com (Myndighetskontakt) Susanne Flåt tlf. 941 51 370 E-post: sufl@statoil.com (Miljøkoordinator) Volve Gradering: Open Status: Final Side 4 av 50
1 Status 1.1 Feltets status Sleipner Øst er et gass- og kondensatfelt lokalisert i blokk 15/9 i den norske delen av Nordsjøen. Utvinningstillatelse PL046 ble tildelt i 1976. Sleipner Øst ble påvist i 1981 og erklært drivverdig i 1984. Plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 1986. Produksjonen startet i august 1993. Sleipner Øst er bygget ut med plattformen Sleipner A og havbunnsrammene Sleipner Øst og Loke. Havbunnsrammene er knyttet opp mot Sleipner A plattformen. På Sleipner A behandles all brønnstrøm fra Sleipner Øst feltet samt Gungne og Sigyn. Gass fra Volve transporteres til og prosesseres på Sleipner A. Ustabilt kondensat fra Sleipner T blandes med kondensat på Sleipner A som eksporteres til Kårstø for prosessering til stabilt kondensat og NGL produkter. Gass fra Sleipner feltet går i eksportrørledningene Statpipe, Zeepipe og Langeled til Emden, Zeebrugge og Easington. Det er utarbeidet egne årsrapporter for feltene Gungne og Sigyn som omhandler det som ikke er rapportert under Sleipner Øst. Produsert vann fra Sleipner Øst har blitt injisert til Utsiraformasjonen gjennom brønn 15/9-A-28 siden juni 2009. I perioder med bortfall av injeksjon har produsert vann gått til sjø. CO 2 skilt ut fra naturgassen på Sleipner T transporteres til SLA og injiseres i Utsira formasjonen gjennom brønn 15/9- A-16. Alt som omhandler fjerning og håndtering av CO 2 rapporteres av praktiske grunner i årsrapporten for Sleipner Vest feltet. I var det større produksjonsstans på feltet i følgende perioder: o Stans grunnet hydratproblemer på Kårstø fakkel 9. 13. januar o Stans grunnet 10 bar installasjon 10. 24. mars o Revisjonsstans 18. august til 7. september o Stans grunnet problemer på Kårstø 24. 25. oktober stillatelser gjeldende for feltet i : Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser Klif referanse NO-2007-1048 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven 2002/227 448.1 av varmemedium/kjølemedium til sjø under revisjonsstans på Sleipnerfeltet 2008/468 448.1 Det har vært 11 overskridelser av utslippstillatelsen for feltet i, der grense for oljekonsentrasjon i produsert vann til utslipp (30 mg/l) ble overskredet. Forholdene er redegjort for i brev til Klif datert 11. februar 2011. Til tross for overskridelse av grense for oljekonsentrasjon i produsert vann er månedsmengden hydrokarboner sluppet til sjø Gradering: Open Status: Final Side 5 av 50
redusert i de fleste tilfeller sammenlignet med 2009. Det vises til tabell 10.4.1 for oversikt over mengde hydrokarboner til sjø for hver av månedene med overskridelse av tillatelsen. Oversikt over overskridelser av grense for hydrokarboninnhold i produsert vann: Måned HC konsentrasjon [mg/l] Januar 45 Mars 86 April 54 Mai 113 Juni 39 Juli 143 August 107 September 81 Oktober 385 November 101 Desember 179 Forbruk og produksjonsdata i tabell 1.0a og 1.0b er gitt av Oljedirektoratet. Netto produksjon er leveranser av tørrgass, kondensat og NGL etter prosessering i landanlegg. Det er registrert feil i OD-tabellene presentert under som er lastet opp til EW. Gradering: Open Status: Final Side 6 av 50
Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 0 0 437 996 17 281 268 0 Februar 0 0 500 884 12 946 683 0 Mars 0 0 403 765 12 406 120 0 April 0 0 358 669 16 363 531 0 Mai 0 0 280 604 16 710 418 0 Juni 0 0 287 372 17 291 823 165 000 Juli 0 0 274 496 16 509 828 0 August 0 0 262 432 9 215 510 0 September 0 0 466 285 11 773 867 0 Oktober 0 0 438 345 17 174 727 0 November 0 0 352 088 16 870 634 0 Desember 0 0 448 271 16 990 169 2 119 000 0 0 4 511 207 181 534 578 2 284 000 Tabell 1.0b Produksjonsdata for feltet Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 0 0 49 170 16 022 136 856 000 681 204 000 6 278 27 561 Februar 0 0 41 511 12 638 105 050 000 574 232 000 1 155 23 207 Mars 0 0 20 235 7 400 55 013 000 704 314 000 731 12 875 April 0 0 44 053 15 190 107 214 000 746 221 000 1 714 24 640 Mai 0 0 48 532 18 600 119 451 000 756 554 000 2 181 24 825 Juni 0 0 53 156 15 330 129 583 000 789 795 000 2 706 32 550 Juli 0 0 53 026 14 744 124 200 000 806 798 000 2 615 32 584 August 0 0 27 828 7 334 64 560 000 405 748 000 1 747 16 820 September 0 0 36 870 10 593 84 751 000 466 822 000 3 009 21 744 Oktober 0 0 46 260 11 591 111 558 000 852 283 000 3 091 29 136 November 0 0 47 635 12 372 113 202 000 729 701 000 2 999 29 848 Desember 0 0 41 457 10 136 99 417 000 684 161 000 2 619 26 935 0 0 509 733 151 950 1 250 855 000 8 197 833 000 30 845 302 725 Gradering: Open Status: Final Side 7 av 50
Historisk produksjon og produksjonsprognoser for kondensat og gass er illustrert i figur 1.1. 9 8 Gass [GSm3] Ustabilt kondensat [MSm3] 7 6 5 4 3 2 1 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2011 2012 2013 2014 Figur 1.1 Produksjon av gass og ustabilt kondensat 1.2 Status nullutslippsarbeidet Status på nullutslippsarbeidet ble senest informert Klif i Nullutslippsrapporten i 2008. Det henvises til denne for detaljer angående nullutslippsarbeidet. Environmental Impact Factor (EIF) er utført i henhold til EIF Guidelines (OLF 2003), basert på årsgjennomsnitt av volum produsert vann til sjø, samt analyserte nivåer av naturlige komponenter og kjemikalier i det produserte vannet. EIF for 2009 data var 6. Sink var den største bidragsyteren til EIF. Produsert vann fra Sleipner Øst har blitt injisert til Utsira formasjonen gjennom brønn 15/9-A-28 siden juni 2009. Dette har ført til at utslippet av løste forbindelser og kjemikalier som følger produsert vann har blitt kraftig redusert. I perioder med bortfall av injeksjon har produsert vann gått til sjø. For årsrapport og fremover er det krav om rapportering av forbruksvolumer fra lukkede systemer når årlig forbruk er mer enn 3 000 kg pr installasjon. Denne type produkter og deres bruksområder har ikke vært tiltenkt utslipp Gradering: Open Status: Final Side 8 av 50
til sjø og er p.t. ikke testet ihht. OSPAR-kravene og har derfor ikke HOCNF. Inntil HOCNF foreligger blir slike kjemikalier rapportert som svarte. Den utvidete rapporteringsplikten er årsaken til det økte rapporterte forbruket av svarte kjemikalier, det er ingen reelle endringer i forbruket. Kjemikaliene som forbrukes i lukkede systemer slippes ikke ut til sjø. Forbruk skyldes svetting, ilandsending som avfall eller injeksjon i brønn. I løpet av 2011 forventes det at HOCNF blir utarbeidet for de produktene som kravene i det oppdaterte regelverket vil omfatte. Aktuelle kjemikalier er rapportert som hjelpekjemikalier. Kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon Kjemikalie for substitusjon Status (Handelsnavn) Oceanic HW 443 v2 (rød) Alternativt produkt uten fargestoff er tatt i bruk. Nytt kjemikalie (Handelsnavn) Oceanic HW 443 ND Erstattet Operatørens frist Substitusjon omtales nærmere i kapittel 5. Gradering: Open Status: Final Side 9 av 50
2 fra boring Siste borekampanje på Sleipner Øst ble avsluttet i 2009. Det er ikke boret brønner på feltet i, men wirelineoperasjoner er utført. Tabell 2.1 2.4, samt 2.7 er ikke aktuelle for rapporteringsåret. Gradering: Open Status: Final Side 10 av 50
3 av oljeholdig vann inkludert vannløselige oljekomponenter og metaller 3.1 Oljeholdig vann Oljeholdig vann fra produksjonsplattformen kommer fra følgende hovedkilder: produsert vann fra innløpsseparatorer, 3. trinns separator og testseparator når denne er i bruk drenasjevann fra åpent og lukket system Tabell 3.1 viser disponering av oljeholdig vann på feltet. Månedsoversikt er gitt i kapittel 10, tabell 10.4.1 10.4.2. For oljeholdig vann som injiseres er det estimert mengde hydrokarboner som injiseres med produsert vann ved å kombinere månedsdata for volum produsert vann injisert og oljekonsentrasjon i det produserte vannet. Estimert mengde hydrokarboner injisert med produsert vann i er 25,3 tonn. Tabell 3.1 av olje og oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert 240 090 90.0 2.34 214 062 26 029 0 0 Fortregning 0.0 Drenasje 42 072 5.7 0.24 0 42 072 0 0 282 162 2.58 214 062 68 101 0 0 Figur 3.1 viser en prinsippskisse av drenasje og produsert vann systemene på Sleipner A. Figur 3.1 Skisse av renseanlegget for oljeholdig vann på Sleipner A Gradering: Open Status: Final Side 11 av 50
Figur 3.2-3.4 viser en grafisk fremstillinger av utviklingen i volum produsert vann til sjø og injeksjon og utslipp av hydrokarboner til sjø. Siden juni 2009 har produsert vann blitt injisert til Utsira formasjonen. Årsaken til at det slippes noe mer hydrokarboner til sjø til tross for at en større andel produsertvann injiseres skyldes først og fremst utslipp i september måned der mye produsert vann ble sluppet til sjø som følge av at injeksjonspumpen var ute av funksjon. 0,45 0,4 0,35 0,3 [millioner m3] 0,25 0,2 0,15 Sjø Injeksjon 0,1 0,05 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 3.2 Utviklingen av volum produsert vann til sjø og injeksjon 100 90 80 70 60 [mg/l] 50 40 30 20 10 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 3.3 Utvikling av oljekonsentrasjon i produsert vann. Gradering: Open Status: Final Side 12 av 50
8 7 6 5 [tonn] 4 3 2 1 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 3.4 Utviklingen av mengde hydrokarboner sluppet til sjø med produsert vann Jetting på Sleipner Øst feltet er behovsstyrt og det er ingen faste rutiner med hensyn til tidsintervall. Frem til i dag har jetting inntruffet svært sjeldent. Anlegget på Sleipner A er ikke tilpasset hyppige jetteoperasjoner da separatorene må stenges ned for at jetting skal kunne utføres. Jettevann ledes over bord gjennom slanger uten volummåler. Det tas prøve av oljeinnhold i sand annen hvert år i forbindelse med revisjonsstans. På Sleipner A er det erfart hyppigere sandutslag fra enkelt brønner enn tidligere. Det er som forventet, ettersom trykksenkning på Sleipner A har medført større løft på brønnene. Toleransen for sandhåndtering topside er fortsatt null og brønnene blir kontrollert (strupet) når sand detekteres på overflaten. 3.2 Prøvetaking og analyse av produsert vann For analyse av olje i produsert vann ved utslipp til sjø tas det døgnprøver fra automatiske prøvetakere som analyseres på GC ihht. OSPAR 2005-15 som er en modifisert ISO 9377-2 metode. Døgnprøvene analyseres på laboratoriet på Sleipner A. Usikkerhet i vannmengdemålere er 0,3 % for produsert vann fra Sleipner A og 1 % for utslipp til sjø. Årlig uavhengig olje i vann audit ble utført på Sleipner 15.-16. september av Intertek West Lab AS. Konklusjonen etter den uavhengige kontrollen var at olje i vann analysen på feltet fungerer svært bra. Oppfølgingspunkter etter auditen blir behandlet internt gjennom Synergi 1186676. Prøver av produsert vann er analysert med hensyn på aromater, fenoler, organiske syrer og metaller to ganger i (april og mai) etter avtale med Klif. Gjennomsnittlig konsentrasjon er brukt for beregning av årlig utslipp. Gradering: Open Status: Final Side 13 av 50
Komponent: Oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøananlyser Metode Nr. Komponent / tekninkk Metode Laboratorie Alkylfenoler 1 Alkylfenoler i vann On house (Metode: Utviklet av Battelle-Sintef) Battelle- SINTEF report Produced Water Phenol Analysis: Method Development and Round Robin Study Battelle PAH 4 PAH/NPD i vann, GC/MS Intern metode M-036 Intertek West Lab AS Olje i vann 5 Olje i vann, (C7-C40), GC/FID Mod. NS-EN ISO 9377-2 / OSPAR 2005-15 Intertek West Lab AS BTEX, org.syrer 7 BTEX, organiske syrer i avløps- og sjøvann. HS/GC/MS Intern metode M-047 Intertek West Lab AS BTEX, org.syrer, metanol 8 BTEX, organiske syrer og metanol i vann, HS/GC/FID Intern metode M-024 Intertek West Lab AS Metanol 10 Metanol i vann, HS/GC/FID Intern metode M-024 Intertek West Lab AS Metansyre 11 Metansyre i vann, IC Intern metode K-160 Intertek West Lab AS Kvikksølv 14 Kvikksølv i vann, atomfluorescens EPA 200.7/200.8 ALS Scandinavia Elementer 15 Elementer i vann, ICP/MS EPA 200.7/200.8 ALS Scandinavia Kommentarer: Metode nr. 8 benyttet til første måleserie, _1 Metode nr. 7 og 10 benyttet til andre måleserie, _2 Metodeendringer gjort i : Tidligere ble metansyre analysert ved isotacoforese. Fra og med analyseres metansyre ved ionekromatografi (IC), hvilket har redusert kvantifiseringsgrensen betraktelig. Ny grense er 0,5 mg/l, mot tidligere 2 mg/l. BTEX og organiske syrer analyseres nå ved headspace-gasskromatografi-massespektrometri (HS-GC-MS). Den nye analysemetoden ble innført ved 2. måleserie. Dette har gitt lavere kvantifiseringsgrense for de organiske syrene, og en større sikkerhet i identifiseringen. Det forventes at resultatet for organiske syrer vil forbli uendret eller bli noe lavere ved denne endringen i analyseinstrument. Tidligere ble det benyttet HS-GC-FID (flammeionisasjonsdetektor). Endringene i kvantifiseringsgrensene fra 1. til 2. måling er vist i tabellen nedenfor: Komponent _1, mg/l _2, mg/l Benzen 0,02 0,01 Etylbenzen 0,02 0,05 Xylen 0,02 0,17 Eddiksyre 5 2 Propionsyre 5 2 Butansyre 5 2 Pentansyre 5 2 Naftensyrer 5 2 I kapittel 10, vedlegg, er den høyeste kvantifiseringsgrensen angitt. Endringer i kvalitetskontroll av data i : Det er innført RSD-sjekk (relativt standard avvik-sjekk) av alle data: Paralleller med en høyere RSD enn 10 %, og hvor konsentrasjonen er større enn 2 x deteksjonsgrensen plukkes ut til en nærmere sjekk. Her kontrolleres om man kan finne årsaken til spredningen av data; for eksempel dårlige paralleller, feil i prøvetaking, feil ved analyse. Gradering: Open Status: Final Side 14 av 50
Det er innført sjekk av hver måleserie mot historiske data, hvor resultater som fremkommer med mer enn 100 % økning eller 50 % reduksjon i konsentrasjon i forhold til historisk gjennomsnitt plukkes ut og gås nærmere igjennom for om mulig å finne en forklaring på konsentrasjonsendringene. Produsert vann fra Sleipner Øst feltet ble i analysert for radioaktive isotoper kvartalsvis. Analysene ble utført hos IFE. Prøve for 3. kvartal viste avvikende resultater (lave verdier). Prøven ble av den grunn reanalysert uten at resultatet ble endret. Prøve for 4. kvartal viste verdier mer som forventet, men noe lavere enn 1. og 2. kvartal. Oversikt over alle analyserte komponenter i produsert vann er vist i kapittel 10, tabell 10.7.1 10.7.7. Figur 3.5 viser utslippsmengder av oljekomponenter i perioden 2002 til. PAH inkl. NDP er for flere av årene fram til 2008 overrapportert i denne figuren. Høy regularitet på vanninjeksjonen har medført redusert utslipp for samtlige grupper. 350 300 [kg] 250 200 150 100 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 50 0 PAH inkl. NPD BTEX*100 Alkylfenoler C1- C9*10 Fenol C0*10 Organiske syrer*1000 Figur 3.5 smengder i 2002 Figur 3.6 viser fordelingen av olje komponenter i utslippene i. Gradering: Open Status: Final Side 15 av 50
Fenol C0 1 % Alkylfenoler C1- C9 1 % BTEX 10 % Organiske syrer 88 % PAH inkl. NPD 0,4 % PAH inkl. NPD BTEX Alkylfenoler C1-C9 Fenol C0 Organiske syrer Figur 3.6 Fordeling av olje komponenter i produsert vann Figur 3.7 viser utslippsmengder av metaller i perioden 2002 til. Høy regularitet på injeksjon av produsert vann i har medført en reduksjon for alle metaller. 20 18 16 [kg] 14 12 10 8 6 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 4 2 0 Fe*1000 Arsen Bly*10 Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink*100 Ba*1000 Figur 3.7 smengder i 2002 Gradering: Open Status: Final Side 16 av 50
Figur 3.8 viser fordelingen av utslipp av metaller i. Fe 73 % Fe Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Ba 24 % Sink 3 % Kvikksølv 0,0001 % Nikkel 0,01 % Krom 0,01 % Arsen 0,07 % Bly 0,3 % Kadmium 0,01 % Kobber 0,004 % Kvikksølv Nikkel Sink Ba Figur 3.8 Fordeling av metaller i produsert vann i Tabell 3.2.1 3.2.12 gir en oversikt over utslipp av oljekomponenter, metaller og radioaktivitet med produsert vann. Tabell 3.2.1 Prøvetaking og analyse av produsert vann (olje i vann) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 1 059 * utslipp i kg er basert på oljeinnhold målt i de halvårlige miljøanalysene og avviker derfor fra utslipp i kg i tabell 3.1 som er utslipp basert på daglige målinger. I tillegg er analysen basert på en spotprøve mens døgnprøver samles inn ved hjelp av kontinuerlig prøvetaker. Tabell 3.2.2 Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff (kg) BTEX Benzen 312 Toluen 265 Etylbenzen 16 Xylen 93 685 Gradering: Open Status: Final Side 17 av 50
Tabell 3.2.3 Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse (kg) PAH Naftalen 7.3300 C1-naftalen 8.1600 C2-naftalen 6.0300 C3-naftalen 7.0300 Fenantren 0.0599 Antrasen* 0.0026 C1-Fenantren 0.1090 C2-Fenantren 0.1410 C3-Fenantren 0.0395 Dibenzotiofen 0.0244 C1-dibenzotiofen 0.0681 C2-dibenzotiofen 0.1030 C3-dibenzotiofen 0.0016 Acenaftylen* 0.0435 Acenaften* 0.0170 Fluoren* 0.0331 Fluoranten* 0.0007 Pyren* 0.0008 Krysen* 0.0008 Benzo(a)antrasen* 0.0004 Benzo(a)pyren* 0.0001 Benzo(g,h,i)perylen* 0.0001 Benzo(b)fluoranten* 0.0001 Benzo(k)fluoranten* 0.0001 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.0001 Dibenz(a,h)antrasen* 0.0001 29.2000 Gradering: Open Status: Final Side 18 av 50
Tabell 3.2.4 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD (kg) 29.1 Tabell 3.2.5 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH [med stjerne]) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) Rapporteringsår 0.0997 Tabell 3.2.6 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol 49.50 C1-Alkylfenoler 31.80 C2-Alkylfenoler 5.58 C3-Alkylfenoler 1.64 C4-Alkylfenoler 0.65 C5-Alkylfenoler 0.30 C6-Alkylfenoler 0.18 C7-Alkylfenoler 0.02 C8-Alkylfenoler 0.05 C9-Alkylfenoler 0.04 89.70 Tabell 3.2. 7 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 (kg) 39.1 Tabell 3.2. 8 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 (kg) 0.944841992589 Gradering: Open Status: Final Side 19 av 50
Tabell 3.2. 9 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 (kg) 0.287 Tabell 3.2.10 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Organiske syrer Forbindelse (kg) Maursyre 7 Eddiksyre 5 119 Propionsyre 594 Butansyre 208 Pentansyre 59 Naftensyrer 46 6 032 Tabell 3.2.11 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen 1.500 Bly 6.120 Kadmium 0.189 Kobber 0.086 Krom 0.216 Kvikksølv 0.002 Nikkel 0.115 Zink 74.200 Barium 542.000 Jern 1 675.000 Gradering: Open Status: Final Side 20 av 50
Tabell 3.2.12 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra 504 205 908 228Ra 355 899 803 210Pb 12 983 118 228Th 0 Gradering: Open Status: Final Side 21 av 50
4 Bruk og utslipp av kjemikalier Statoil har i gjennomført et arbeid for å få en mer eksakt oversikt over usikkerhetsfaktorer relatert til kjemikalierapprotering. Usikkerheten relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på faste lagertanker utgjør +/- 0-3 %. Den største usikkerheten til kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold er identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet er at komponenter i enkelte tilfeller oppgis med vanninnhold i HOCNF, noe som har ført til overestimering av kjemikalier i forhold til vann når totalforbruket skal rapporteres. SKIM anbefalte på sitt møte den 9. september at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene kalkuleres om for å vise giftigheten til stoffet uten vann. På bakgrunn av denne informasjonen planlegger Statoil å implementere ny praksis med rapportering av produkter uten vann fra 2011. Usikkerheten for de øvrige innrapproterte tallene i er satt til +/- 0-3 %. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Samlet forbruk, injeksjon og utslipp av kjemikalier på feltet er vist i tabell 4.1. I kapittel 10, vedlegg, er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe. For historikk fra tidligere år henvises det til tidligere innsendte årsrapporter. Alle mengder er gitt som tonn handelsvare. Det totale forbruket og utslippet på feltet er blitt kraftig redusert fra 2009 til. Dette skyldes først og fremst en stor reduksjon i forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier. Borekampanjen på Sleipner A ble avsluttet i 2009. Gradering: Open Status: Final Side 22 av 50
Tabell 4. 1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier 5 0.5 0 B Produksjonskjemikalier 214 21.0 118 C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier 471 81.8 393 E Gassbehandlingskjemikalier 70 3.5 25 F Hjelpekjemikalier 44 18.6 0 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 37 0.0 0 H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 840 125.0 536 Figur 4.1 viser en historisk oversikt over samlet forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier. 12000 10000 8000 [tonn] 6000 4000 Forbruk Injeksjon 2000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier 2000 Gradering: Open Status: Final Side 23 av 50
5 Evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Chems. I Chems-databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: o o o o Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: o Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) o Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) o Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") o Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforeskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og substitusjonsvurderes etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Det skal alltid foreligge substitusjonsplaner for røde, svarte og gule produkter (Y3 og Y2). Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene skal være lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid innen enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Eksempelvis vil man fremover vurdere erstatninger for metanol og MEG. Videre vil man vurdere mulighetene for å redusere eksponering for respirabel kvarts fra bore- og sementeringskjemikalier. 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Januar ble det satt krav til HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk over 3 000 kg. Arbeidet med å fremskaffe HOCNF fra leverandørene på de respektive kjemikaliene er en tidkrevende prosess. Kjemikalier i lukket system med forbruk over 3 000 kg, der det per i dag ikke er fremskaffet HOCNF, er derfor klassifisert som svarte kjemikalier inntil videre. På grunn av manglende økotoksdata blir hele produktet klassifisert svart, noe som medfører en overrapportering av svart stoff i. Dette gir en synlig økning i forbruk av svarte kjemikalier i forhold til tidligere år. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk av kjemikaliet. Det er ikke utslipp av disse kjemikaliene. Statoil følger opp arbeidet med å fremskaffe HOCNF mot leverandør og samtidig muligheter for å fremskaffe erstatningsprodukter som kan substituere disse. Aktuelle hydraulikkoljer er rapportert som hjelpekjemikalier. Gradering: Open Status: Final Side 24 av 50
Tabell 5.1 viser en oversikt over feltets totale kjemikalieutslipp fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Forbruk og utslipp av rødt stoff kan knyttes til hydraulikkvæsken Oceanic HW443 v2. Reduksjon i forbruk av rødt stoff skyldes først og fremst at borekampanjen på Sleipner A ble avsluttet i 2009. Forbruk av svart stoff kan knyttes til hydraulikkoljer i lukket system. Tabell 5. 1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 13.9000 5.6700 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 707.0000 104.0000 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 8.6500 0.0000 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart 16.7000 0.0000 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.0007 0.0007 Andre Kjemikalier 100 Gul 93.6000 15.9000 840.0000 125.0000 Fordelingen for utslipp av kjemikalier er vist grafisk i figur 5.1. Grønn 87 % Svart 0 % Rød 0,001 % Gul 13 % Grønn Gul Rød Svart Figur 5.1 Samlet utslipp, fordeling Gradering: Open Status: Final Side 25 av 50
5.2 Bore- og brønnkjemikalier En historisk oversikt over bruk, utslipp og injeksjon av bore- og brønnkjemikalier er gitt i figur 5.2. Det er ikke boret brønner på feltet i, men det er utført wirelineoperasjoner. 10000 9000 8000 7000 6000 [tonn] 5000 4000 Forbruk 3000 2000 1000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 5.2 Forbruk, utslipp og injeksjon av bore og brønnkjemikalier 2000 I tabell 5.2 er det gitt en oversikt over komponenter i bore- og brønnkjemikalier fordelt etter miljøkriterier. V500 Wireline Fluid (gul) har erstattet Polybutene Multigrade (rød) som wirelinegrease. V500 Wireline Fluid har vist seg å være temperatursensitivt (forringet smøreegenskaper) og Polybutene Multigrade vil derfor beholdes som en opsjon for kommende wirelineoperasjoner inntil videre. Gradering: Open Status: Final Side 26 av 50
Tabell 5. 2 - Bore og brønnkjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 0.04 0.004 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 4.12 0.454 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 0.36 0.008 4.52 0.466 5.3 Produksjonskjemikalier En historisk oversikt over bruk, utslipp og injeksjon av produksjonskjemikalier er gitt i figur 5.3. Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils Kjemikaliemassebalansemodell. Denne er beskrevet i tidligere årsrapporter. På grunn av økt regularitet på injeksjon av produsert vann fra 2009 til har en større andel kjemikalier blitt injisert i stedet for å bli sluppet til sjø. Emulsjonsbryter er tatt i bruk på Sleipner A i som et tiltak for å senke hydrokarboninnholdet i produsert vann. Test av effekt ved bruk av flokkulant ble påbegynt i slutten av. Videre testing vil bli gjennomført i starten av 2011. Gradering: Open Status: Final Side 27 av 50
300 250 [tonn] 200 150 100 Forbruk Injeksjon 50 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 5.3 Forbruk, utslipp og injeksjon av produksjonskjemikalier 2000 Tabell 5.3 viser forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier, fordelt etter miljøkriterier. Tabell 5. 3 Produksjonskjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 8 0.5 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 200 20.3 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 5 0.2 214 21.0 Gradering: Open Status: Final Side 28 av 50
5.4 Injeksjonskjemikalier Det er ikke brukt eller sluppet ut injeksjonskjemikalier fra feltet i. Tabell 5.4 er ikke aktuell for rapporteringsåret. 5.5 Rørledningskjemikalier En historisk oversikt over bruk, utslipp og injeksjon av rørledningskjemikalier er gitt i figur 5.4. På feltet brukes metanol og ph-justert MEG i brønner og i rørledningene fra havbunnsrammene til Sleipner A for å forhindre hydratdannelse ved lengre nedstengninger. Faktor for hvor stor andel av kjemikaliene som vil følge produsert vann er justert for 2009. Dette forklarer den store økningen i utslipp og injeksjon. Økt forbruk fra 2003 skyldes at Sigyn kom i drift i 2002/2003. Økt forbruk fra 2008 skyldes oppstart av Volve i februar 2008. På grunn av økt regularitet på injeksjon av produsert vann fra 2009 til har en større andel kjemikalier blitt injisert i stedet for å bli sluppet til sjø. En endring i hydratfilosofien på Sleipnerfeltet har medført redusert kjemikaliebehov. Dette vil bli synliggjort for kommende år. 500 450 400 350 [tonn] 300 250 200 Forbruk Injeksjon 150 100 50 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 5.4 Forbruk, utslipp og injeksjon av rørledningskjemikalier 2000 Tabell 5.5 viser forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier, fordelt etter miljøkriterier. Gradering: Open Status: Final Side 29 av 50
Tabell 5.5 Rørledningskjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 464 80.7 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 7 1.1 471 81.8 5.6 Gassbehandlingskjemikalier En historisk oversikt over bruk, utslipp og injeksjon av gassbehandlingskjemikalier er gitt i figur 5.5. På grunn av økt regularitet på injeksjon av produsert vann fra 2009 til har en større andel kjemikalier blitt injisert i stedet for å bli sluppet til sjø. 600 500 [tonn] 400 300 200 Forbruk Injeksjon 100 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 5.5 Forbruk, utslipp og injeksjon av gassbehandlingskjemikalier 2000 Gradering: Open Status: Final Side 30 av 50
Tabell 5.6 viser forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier, fordelt etter miljøkriterier. Tabell 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 70.2 3.49 70.2 3.49 5.7 Hjelpekjemikalier En historisk oversikt over bruk og utslipp av hjelpekjemikalier er gitt i figur 5.6. Høyt forbruk i 2008 sammenlignet med tidligere år skyldtes utskiftning av varmemedium bestående av TEG og KI-302-C. Varme- og kjølemedium ble også skiftet i. av varme-/kjølemedium er dekket av egen utslippstillatelse med Klif referanse 2008/468 448.1. Hydraulikkoljer i lukket system med årlig forbruk over 3 000 kg per installasjon inngår i rapporteringen fra og med. Gradering: Open Status: Final Side 31 av 50
[tonn] 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 Forbruk 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 5.6 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier 2000 I tabell 5.7 vises en oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier, fordelt etter miljøkriterier. Forbruk av svart stoff kan knyttes til hydraulikkoljer i lukket system som ikke går til utslipp. Forbruk og utslipp av rødt stoff kan knyttes til subsea kontrollvæsken Oceanic HW 443 v2. Et gult alternativ er identifisert og innfasningsarbeid pågår. Tabell 5.7 Hjelpekjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 5.3500 5.2000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 2.4000 2.3500 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 8.6500 0.0000 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart 16.7000 0.0000 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.0007 0.0007 Andre Kjemikalier 100 Gul 11.1000 11.1000 Gradering: Open Status: Final Side 32 av 50
44.2000 18.6000 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen En historisk oversikt over bruk av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen er gitt i figur 5.7. Transportrør for kondensat til terminalen på Kårstø blir tilsatt glykol (MEG) som hydrathemmer. Glykol som sammen med vann skilles ut fra kondensatet på Kårstø, blir sendt til Danmark for rensing i biologisk renseanlegg. Kårstø har tillatelse for eksport av dette vannet. Kårstø er informert både om mengde og type kjemikalier som er tilsatt. 250 200 [tonn] 150 100 Forbruk 50 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 5.7 Forbruk av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 2000 Tabell 5.8 viser forbruk av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen, fordelt etter miljøkriterier. Gradering: Open Status: Final Side 33 av 50
Tabell 5. 8 - Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 36.5 0 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul 36.5 0 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Sleipner mottar ikke kjemikalier fra andre produksjonssteder. Tabell 5.9 er ikke aktuell for rapporteringsåret. 5.10 Reservoarstyring Det har ikke forekommet bruk eller utslipp av kjemikalier fra reservoarstyring på feltet i. Tabell 5.10 er ikke aktuell for rapporteringsåret. Gradering: Open Status: Final Side 34 av 50
6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i tabell 6.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. Brannskum (AFFF) inneholder fluorholdige surfaktanter. Dette er produkter som har høy giftighet, lav nedbrytbarhet og representerer en type kjemikalier som gjenfinnes i naturen og kan derfor også mistenkes for å bioakkumulere i næringskjeden. Brannslukkingskjemikalier basert på PFOS (Perfluoroktylsulfonat) er fjernet fra installasjonene samtidig som det pågår aktiviteter for å fase inn fluorfrie skum. Flere alternativer er identifisert, men videre kvalifiseringstester samt risikovurderinger og mulige modifikasjoner gjenstår før substitusjon av fluorholdige produkter kan ta til. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Det har ikke vært tilsetning eller forurensning av miljøfarlige forbindelser i produkter i. Tabell 6.2 og 6.3 er ikke aktuelle for rapporteringsåret. Gradering: Open Status: Final Side 35 av 50
7 til luft 7.1 Forbrenningsprosesser Tabell 7.1 a viser utslipp til luft i forbindelse med forbrenningsprosesser på Sleipner A. Det er ikke installert lav-nox turbiner på feltet. Tabell 7.1aa er derfor ikke aktuell. All dieselforbruk på Sleipner A og Sleipner T er av praktiske årsaker rapportert under Sleipner Øst. For er en årlig vektet dieseltetthet basert på faktisk tetthet per last benyttet for rapportering. Det er i ikke foretatt testing/opprenskning/tilbakestrømming av brønner over brennerbom på feltet. Tabell 7.1a - til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel 0 5 182 654 16 064 7 0.3 1 0.01 0 0 0 0 0 Kjel Turbin 1 620 180 865 224 447 245 2 034 43.5 165 2.11 0 0 0 0 0 Ovn Motor 362 0 1 147 25 1.8 0 0.36 0 0 0 0 0 Brønntest Andre kilder 1 982 186 047 878 464 457 2 066 45.6 166 2.48 Det har ikke vært flyttbare innretninger på feltet i. Tabell 7.1b og 7.1bb er ikke aktuelle for rapporteringsåret. 7.2 ved lagring og lasting av olje Det er ikke blitt lagret eller lastet olje på feltet i. Tabell 7.2 er ikke aktuell for rapporteringsåret. Gradering: Open Status: Final Side 36 av 50
7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Data for diffuse utslipp og kaldventilering er gitt i tabell 7.3. ene er beregnet på bakgrunn av OLFs standard utslippsfaktorer. Tabell 7.3 - Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning nmvoc CH4 SLEIPNER A 54.6 78.9 54.6 78.9 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer Det er ikke brukt eller sluppet ut gassporstoffer på feltet i. Tabell 7.4 er ikke aktuell for rapporteringsåret. Gradering: Open Status: Final Side 37 av 50
8 Akutte utslipp Ethvert utilsiktet utslipp rapporteres internt og behandles som uønsket hendelse. Som et tiltak for å redusere antall utilsiktede utslipp til sjø blant felt under Drift Nordsjøen ble alle utilsiktede utslipp i 2009 analysert. Analysen og forslag til tiltak er gitt i en intern rapport. En kort beskrivelse av rapporteringspliktige utslipp i er gitt i tabellen under. Det har vært totalt ett utslipp til sjø i løpet av rapporteringsåret. Slam fra vannlåser på drensystem er tidligere sluppet til sjø. Feil arbeidspraksis er nå korrigert. Det er ikke mulig å fastslå nøyaktig sammensetning eller volum til sjø. Etter sandblåsing vil for eksempel mye sand havne i vannlåsene. Hendelsen er registrert som utslipp av 1 L kjemikalier. Dato/ synerginr. 10.11.10/ 1190262 Årsak Kategori Volum/ mengde Tiltak Uheldig arbeidspraksis ved Annet 1 L Informasjon om at slam ikke skal rengjøring av åpent avløp slippes til sjø. avdekket. Slam som suges opp fra vannlåser slippes til sjø. Varslet Nei 8.1 Akutte oljeutslipp Det er ikke rapportert oljeutslipp fra feltet i. Tabell 8.1 er ikke aktuell for rapporteringsåret. 8.2 Akutte utslipp av kjemikalier og borevæsker Det er rapportert et utilsiktet utslipp av kjemikalier i. Feil arbeidspraksis for tømming av vannlåser på drensystem ble avdekket. Hendelsen er kategorisert som kjemikalieutslipp, men det er ikke mulig å fastslå sammensetningen av utslippet. Tabell 8.3 er av den grunn ikke aktuell for rapporteringsåret. Tabell 8.2 Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Kjemikalier 1 1 0.00100 0.00100 1 0 0 1 0.00100 0 0 0.00100 8.3 Akutte utslipp til luft Det er ikke rapportert utilsiktede utslipp til luft fra Sleipner Øst feltet i. Tabell 8.3 er ikke aktuell for rapporteringsåret. Gradering: Open Status: Final Side 38 av 50
9 Avfall Alt næringsavfall og farlig avfall er håndtert av avfallskontraktøren SAR. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til OLFs anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene, blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgiver for tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdisponering skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Avfall fra de faste Sleipnerinstallasjonene er rapportert under Sleipner Øst feltet. Avfall fra den flyttbare boreriggen West Epsilon er rapportert i årsrapporten for Sleipner Vest feltet. Tabell 9.1 gir en oversikt over mengde farlig avfall i rapporteringsåret. Det var ingen sorteringsavvik for farlig avfall i. Boreaktiviteten på Sleipner A ble avsluttet i mai 2009. Dette har ført til en kraftig reduksjon i mengde farlig avfall fra 2009 til. Det ble rapportert mye spillolje i juli grunnet inspeksjon av diesel tanker samt bytte av olje på kompressorer og annet stort utstyr. Tabell 9.1 - Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet 2-komponent maling, lakk og lim 80111 7052 3.11 Andre mineralbaserte klorerte transformatoroljer og varmeoverførende oljer 130306 7012 2.53 Avfall fra pigging 130899 7022 1.63 Blybatteri (Backup-strøm) 160601 7092 1.00 Bokser med rester, tomme upressede bokser 160504 7055 0.27 Drivstoff-fyringsolje-Uspes 50199 7023 4.52 Gass i trykkbeholdere (herunder haloner) som inneholder farlige stoffer 160504 7091 0.03 Grease & smørefett (spann, patroner) 130208 7021 2.00 Hydraulikk- og motorolje som spillolje 130899 7012 0.24 Hydraulikkolje 130113 7012 10.90 Løsemiddelbasert maling, uherdet 80111 7051 3.77 Løsemidler 140603 7042 0.80 Gradering: Open Status: Final Side 39 av 50
Lysstoffrør og sparepære, UV lampe 200121 7086 0.21 Maling med løsemiddel 80111 7051 1.28 Oljef.masse-uspesifisert 50199 7022 7.40 Oljefilter 160107 7024 1.49 Oljeforur. masse-slam 50109 7022 0.66 Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) 150202 7022 2.68 Oppladbare lithium 160605 7094 0.15 Oppladbare nikkel/kadmium 160602 7084 0.05 ORG WASTE NO HAL UNSPEC 160305 7152 1.34 Org-løsem u/halog. Uspes 50199 7042 2.53 Organisk avfall uten halogen 165073 7152 12.30 Prosessvann og vaskevann 161001 7165 37.80 Rengjøringsmidler 70601 7133 0.03 Rester av rengjøringsmidler 165076 7133 9.32 Rester av tungmetallholdige kjemikalier 165078 7091 0.02 Slagg/blåsesand/kat-Uspes 50199 7096 3.63 Slagg/blåsesand/kat-Uspes. 120116 7096 0.88 Slop 165071 7141 7.04 Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann 130802 7030 5.40 Sloppvann rengj. tanker båt 160708 7030 0.30 Småbatterier 160605 7093 0.11 Spillolje (Ikke refusjonsberettiget) 130208 7012 0.14 Spillolje (Refusjonsberettiget) 130202 7122 0.10 Uorganiske salter og annet fast stoff 50799 7091 0.99 127.00 Tabell 9.2 gir en oversikt over kildesortert vanlig avfall i. Det var ett sorteringsavvik i. Det har vært en positiv utvikling på antall sorteringsavvik de tre siste årene. Sorteringsgraden for næringsavfall var 90,9 %. Det har vært en svært positiv utvikling på sorteringsgrad de siste to årene. Det ble rapportert mye stål og metallskrap i grunnet rivningsprosjekt varmeveksler på eksosanlegg på Sleipner A (waste heat). Gradering: Open Status: Final Side 40 av 50
Tabell 9.2 - Kildesortert vanlig avfall Type Mengde Matbefengt avfall 71 Våtorganisk avfall Papir 27 Papp (brunt papir) 8 Treverk 35 Glass 2 Plast 8 EE-avfall 16 Restavfall 20 Metall 140 Blåsesand Sprengstoff Annet 30 356 Gradering: Open Status: Final Side 41 av 50
10 Vedlegg Tabell 10.4.1 - Månedsoversikt av oljeinnhold for produsert vann SLEIPNER A Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar 22 895 21 362 1 532 45 0.069 Februar 18 564 16 176 2 388 28 0.067 Mars 9 762 9 657 104 86 0.009 April 20 540 19 465 1 074 54 0.058 Mai 22 570 21 433 1 136 113 0.128 Juni 23 541 23 125 416 39 0.016 Juli 24 694 24 654 41 143 0.006 August 13 422 12 831 590 107 0.063 September 14 572 1 002 13 571 81 1.100 Oktober 19 625 19 323 302 385 0.116 November 24 862 22 787 2 075 101 0.210 Desember 25 044 22 246 2 798 179 0.501 240 090 214 062 26 029 2.340 Tabell 10.4.2 - Månedsoversikt av oljeinnhold for drenasjevann SLEIPNER A Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar 3 787 0 3 787 5.4 0.0204 Februar 2 236 0 2 236 2.1 0.0047 Mars 3 204 0 3 204 7.7 0.0247 April 5 225 0 5 225 9.4 0.0491 Mai 3 848 0 3 848 11.0 0.0423 Juni 3 145 0 3 145 1.4 0.0044 Juli 4 096 0 4 096 4.0 0.0164 Gradering: Open Status: Final Side 42 av 50
August 3 460 0 3 460 5.5 0.0190 September 1 462 0 1 462 7.6 0.0111 Oktober 3 286 0 3 286 4.7 0.0154 November 4 261 0 4 261 3.2 0.0136 Desember 4 062 0 4 062 4.9 0.0199 42 072 0 42 072 0.2410 Tabell 10.4.3 - Månedsoversikt av oljeinnhold for fortregningsvann SLEIPNER A Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 0 0 0 0 Tabell 10.4.4 - Månedsoversikt av oljeinnhold for jetting Månedsnavn Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Gradering: Open Status: Final Side 43 av 50
Tabell 10.5.1 - Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe SLEIPNER A Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori CC-TURBOCLEAN 27 Vaske- og rensemidler 0.06 0 0.007 Gul MEG 7 Hydrathemmer 4.12 0 0.453 Grønn RX-72TL Brine Lubricant 24 Smøremidler 0.05 0 0.006 Gul V500 Wireline Fluid 24 Smøremidler 0.28 0 0.000 Gul 4.52 0 0.466 Tabell 10.5.2 - Massebalanse for produksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe SLEIPNER A Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Cleartron MRD208SW 6 Flokkulant 0.1 0.09 0.011 Gul EB-8756 15 Emulsjonsbryte 1.5 0.04 0.005 Gul KI-3791 2 Korrosjonshemmer 0.3 0.18 0.022 Gul Methanol 7 Hydrathemmer 192.0 101.00 19.900 Grønn SI-4471 3 Avleiringshemmer 20.3 16.50 1.080 Gul 214.0 118.00 21.000 Tabell 10.5.3 - Massebalanse for injeksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Tabell 10.5.4 - Massebalanse for rørledningskjemikalier etter funksjonsgruppe SLEIPNER A Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori MEG med opptil 1,9% NaOH 2 Korrosjonshemmer 399 337 67.0 Gul Methanol 7 Hydrathemmer 71 56 14.8 Grønn 471 393 81.8 Gradering: Open Status: Final Side 44 av 50