VEDLEGG: ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN FV. 17 DYRSTAD - KVARVING Steinkjer kommune Region midt Steinkjer kontorsted 26.03.2019
Forord Asplan Viak har vært engasjert av Statens vegvesen Region midt for å utarbeide reguleringsplan med KU for fv. 17 Dyrstad - Kvarving i Steinkjer kommune. Planen skal legge til rette for forbedret framkommelighet, trafikksikkerhet og miljø langs vegstrekningen. Dette skal skje ved å bygge en ny og tidsriktig veg ROS-analysen er utarbeidet iht. metodikk for denne type analyser som er beskrevet i DSBs veileder for ROS-analyse i planleggingen (2017). Sandvika, 11.05.2018 Truls Tharaldsen Oppdragsleder Ingrid B. Sæther Kvalitetssikrer side 2 av 26
Innhold 1 INNLEDNING... 4 2 METODE... 5 3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET... 9 3.1. Planområdet og planforslaget...9 Alternativ 1 ny trasé langs eksisterende fv.17... 11 Alternativ 2 ny trasé nord for eksisterende fv. 17 og Skjemstad... 13 Alternativ 3 ny trasé nord for eksisterende fv. 17 og Solhjørnet... 14 Alternativ 4 ny trasé sør for eksisterende fv. 17... 15 3.2. Sårbarhet i området... 16 Naturgitte forhold og omgivelser... 16 Relevante forhold i overordnet ROS-analyse... 17 4 UØNSKEDE HENDELSER... 18 5 VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET... 19 6 OPPSUMMERING AV RISIKO... 22 6.1. Risiko for liv og helse... 22 6.2. Risiko for stabilitet... 22 6.3. Risiko for materielle verdier... 23 6.4. Konklusjon... 23 KILDER... 24 side 3 av 26
1 INNLEDNING Hensikten med ROS-analyser er å bidra til den enkeltes trygghet for liv, helse og eiendom, og å bidra til å ivareta samfunnets evne til å fungere teknisk, økonomisk og institusjonelt, og hindre en utvikling som truer viktige forutsetninger for dette (DSB 2017). Det stilles krav til risiko- og sårbarhetsanalyse i alle planer for utbygging etter plan- og bygningsloven, jf. Pbl. 4-3. Denne ROS-analysen er utarbeidet av Asplan Viak AS som en del av planforslaget. Dagens fv. 17 har på strekningen ujevn og til dels dårlig standard. Krappe kurver, smal veg og mange avkjørsler gjør at vegen ikke oppfyller dagens krav når det gjelder fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljø. Fv. 17 er viktig for både person- og næringstransport, og det er en relativt høy tungtrafikkandel. Hensikten med prosjektet er å forbedre trafikksikkerheten og framkommeligheten langs dagens fv. 17 og fv. 720 ved å bygge ny og tidsriktig veg. Framkommelighet og redusert kjøretid forbedres ved at hastighetsnivået blir høyere på den nye vegen sammenlignet med dagens veg. Det skal planlegges hovedveg med tilhørende lokalveger, kryss, avkjørsler, evt. busslommer og støyskjerming. Det foreligger ikke kommunedelplan for strekningen mellom Dyrstad og Kvarving, og det utarbeides nå derfor reguleringsplan med konsekvensutredning. Det foreligger fire alternativer til linjeføring, og i planarbeidet er det i første rekke lagt vekt på å unngå områdene med dårligst grunnforhold. Det er med dette gjennomført en overordnet ROSanalyse for å kunne vurdere om dette eller andre ROS-tema kan eller bør påvirke valg av alternativ. side 4 av 26
2 METODE ROS-analysen omfatter: Risiko- og sårbarhetsforhold som er vesentlig for å ivareta samfunnssikkerhet Forhold i omkringliggende områder som kan få konsekvenser for samfunnet Mulige konsekvenser av utbyggingen for omkringliggende områder Endringer i risiko- og sårbarhetsforhold som følge av planlagt utbygging Risiko- og sårbarhetsforhold i kombinasjon, herunder vurdering av endrede konsekvenser når det legges klimapåslag for relevante naturforhold Vurderinger av om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å vurdere risiko og sårbarhet, eller om ROS-analysen må følges opp gjennom nærmere kartlegginger. ROS-analysen omhandler permanent fase, etter gjennomføring av plan. Forhold i anleggsfase er regulert gjennom annet regelverk, blant annet byggherreforskriften, og det er forutsatt her at dette regelverket følges. Hendelser i anleggsfasen analyseres derfor ikke i denne ROS-analysen med mindre det kan gi virkninger etter anleggsfasen. Forhold innad i bygninger er forutsatt ivaretatt gjennom kravene i TEK17. Enkelte virksomheter har krav til egen virksomhetsros. Analysen er gjennomført i fem trinn iht. metodikk som er beskrevet i DSBs veileder for ROS-analyser (2017). En oversikt over disse trinnene og i hvilke deler av rapporten de er ivaretatt er presentert under. Beskrive planområdet (kap. 3) Identifisere mulige uønskede hendelser (kap 4) Vurdere risiko og sårbarhet Sannsynlighet/konsekvens/usikkerhet (kap. 5) Identifisere tiltak for å redusere risiko og sårbarhet (kap. 5) Dokumentere analysen og hvordan den påvirker planforslaget (kap. 6) Figur 1: Trinnene i ROS-analysen (Bearbeidet etter DSBs veileder 2017). Beskrivelsen av planområdet i kapittel 3 gir et bakteppe for å identifisere mulige uønskede hendelser. Planområdebeskrivelsen inneholder blant annet gjennomgang av overordnet ROSanalyse, vurdering av om det finnes kritiske samfunnsfunksjoner i nærheten, viktige terrengformasjoner med betydning for naturfarer, etc. I beskrivelsen er vedlegg 2 i DSB sin veileder gjennomgått. Identifiserte mulige uønskede hendelser er nærmere vurdert med hensyn til sannsynlighet, konsekvenser, risiko og usikkerhet. Denne vurderingen er presentert i et analyseskjema for hver av de aktuelle hendelsene. Vurdering av eksisterende risikoreduserende barrierer og side 5 av 26
områdets/objektets evne til motstand (sårbarhetsvurdering) inngår i vurdering av sannsynlighet og konsekvens. Sannsynlighet for uønsket hendelse fastsettes som enten lav, middels eller høy ved bruk av kategoriene i tabellen under. Tabell 1: Sannsynlighetskategorier SANNSYNLIGHET TIDSINTERVALL SANNSYNLIGHET PR. ÅR Høy Oftere enn 1 gang i løpet > 10 % av 10 år Middels 1 gang i løpet av 10-100 1-10 % år Lav Sjeldnere enn 1 gang i løpet av 100 år < 1% Konsekvens for uønsket hendelse fastsettes ved bruk av følgende matrise: Tabell 2: Matrise for fastsetting av konsekvens KONSEKVENSVURDERING Konsekvenskategorier Konsekvenstyper Høy Middels Små Liv og helse Ulykke med dødsfall eller Ulykke med personskade som Ingen alvorlig/ få/små behandlingskrevende medfører varig mén; skader skader mange skadd Stabilitet System settes varig ut av System settes ut av drift Systembrudd er drift. over lengre tid uvesentlig Materielle verdier Uopprettelig skade på eiendom Alvorlig skade på eiendom Uvesentlig skade på eiendom Risiko er et produkt av sannsynlighet og konsekvens. I analyseskjemaet for de aktuelle hendelsene synliggjøres risiko i kategoriene grønn, gul og rød iht. risikomatrisa i tabell 5. For hendelser i røde områder er risikoreduserende tiltak påkrevd, for hendelser i gule områder bør tiltak vurderes, mens hendelser i grønne områder innebærer en akseptabel risiko. Tabell 3: Risikomatrise KONSEKVENSER Små Middels Høy SANNSYNLIGHET Høy (> 10%) Middels (1-10%) Lav (<1%) Det understrekes at det alltid vil være en grad av usikkerhet knyttet til risikovurderingen. Tilgang på relevant kunnskapsgrunnlag, i form av f.eks. statistikk og erfaring fra tilsvarende situasjoner, vil påvirke usikkerhet. For en del type hendelser, inkludert hendelser der sannsynlighet påvirkes av klimaendringer, vil det også være usikkerhet knyttet til hvorvidt historiske data kan overføres til side 6 av 26
framtidig sannsynlighet. Mangel på kunnskapsgrunnlag og andre forhold som medfører usikkerhet er beskrevet i skjemaet for analyse av risiko for aktuelle hendelser. På bakgrunn av risiko- og sårbarhetsvurderingen identifiseres risikoreduserende tiltak. I tilfeller hvor det er hensiktsmessig kobles aktuelle tiltak med den juridisk bindende delen av reguleringsplanen (plankart og bestemmelser). Risikovurdering av naturhendelser av typen flom, stormflo og skred, er gitt spesielle regler gjennom Byggteknisk forskrift (TEK17), kapittel 7. Utgangspunktet er at byggverk skal plasseres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. Også endringer i forutsetninger for skade for eksisterende bebyggelse skal vurderes (jf. TEK 17, 7-1). Risiko for denne type naturhendelser regnes som aktuell dersom planområdet faller innenfor NVE sine landsdekkende aktsomhetskartlegginger eller dersom andre egenskaper ved terreng og løsmasseforhold tilsier skred- eller flomfare i området. På reguleringsplannivå skal det utarbeides faresonekart av personer med dokumentert kompetanse innen aktuelt fagområde. I enkelte områder og kommuner kan det allerede være utarbeidet områdevise faresonekart forut for reguleringsplanarbeidet. TEK17 opererer med begrepet sikkerhetsklasser. Dette innebærer at det aksepteres ulik sannsynlighet for hendelser etter byggets/byggeområdets funksjon. Utbyggingsområdene deles inn i: Sikkerhetsklasse 1 byggverk/område med lite personopphold og små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser, f.eks. garasjer, lagerbygg etc. Sikkerhetsklasse 2 mindre byggeområder for normalt personopphold, f.eks. bolig, fritidsbolig, skole, barnehage, kontor-/industribygg, etc. Inntil normalt opphold for 25 personer. Sikkerhetsklasse 3 større byggeområder for normalt personopphold (>25 personer), samt byggverk for særlig sårbare grupper av befolkningen (f.eks. sykehjem), beredskapsressurser (f.eks. brannstasjon, politistasjon etc.), og avfallsdeponier som gir forurensningsfare ved oversvømmelse. Sikkerhetsklassen innebærer krav til hvilken faresone byggeformålet maksimalt kan plasseres innenfor. For eksempel vil boliger kunne plasseres i faresone for 1000-årsflom, men ikke i faresone for 200-årsflom. Tabell 4: Sannsynlighetsvurdering for flom og stormflo Sikkerhetsklasse Maksimalt tillatte faresone - Flom/stormflo Maksimalt tillatte faresone Skred 1 Utenfor 20-årsflom Utenfor sone for 100-årsskred 2 Utenfor 200-årsflom Utenfor sone for 1000-årsskred 3 Utenfor 1000-årsflom Utenfor sone for 5000-årsskred Bygninger/byggeformål som faller innenfor en ikke akseptert faresone for sikkerhetsklassen blir vurdert som «rød» (uakseptabel) risiko. Risikoen må da senkes, enten ved hjelp av sikringstiltak, eller ved å flytte byggeformålet utenfor faresonen. Bygninger/byggeformål som faller utenfor aktuell faresone, men fortsatt er utsatt for uønskede hendelser, blir vurdert som «gul» eller «grønn» risiko etter en faglig vurdering. side 7 av 26
Som siste trinn dokumenteres analysen. Dette gjøres ved bruk av risikomatriser som synliggjør risiko for enkelthendelser som et produkt av sannsynlighet og konsekvens. Det presenteres en matrise for hver av konsekvenskategoriene (liv og helse, stabilitet og materielle verdier). Forslag til risikoreduserende tiltak oppsummeres. Definisjoner av sentrale begreper i ROS-analysen Eksisterende barrierer Konsekvens Risiko Risikoreduserende tiltak Sannsynlighet Stabilitet System Sårbarhet Usikkerhet Barrierer som begrenser sannsynlighet og/eller konsekvens for en uønsket hendelse. F.eks. flomvoll. Følge av at en hendelse inntreffer Produkt av sannsynlighet og konsekvens for en uønsket hendelse Tiltak som reduserer sannsynlighet eller konsekvens for en uønsket hendelse. Uttrykk for hvor trolig en hendelse er og for hvor ofte den opptrer. Innebærer en vurdering av eventuelle forstyrrelser i dagliglivet på grunn av svikt i kritiske samfunnsfunksjoner og manglende dekning av behov hos befolkningen. Viktige samfunnsfunksjoner og offentlig infrastruktur. F.eks. fysisk teknisk infrastruktur, varslingssystemer og elektronisk infrastruktur. Evne til å motstå virkninger av en uønsket hendelse (høy sårbarhet er det motsatte av robusthet). F.eks. kapasitet til å håndtere overvann. Vurdering av kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for ROS-vurderingen. side 8 av 26
3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 3.1. Planområdet og planforslaget Figur 2 Varslingskart planområdet for Dyrstad Kvarving. Den aktuelle strekningen går fra Dyrstad, gjennom Jåddåren og videre forbi Skjemstad, Myrvang og Øver-Kvarving, før strekningen avsluttes øverst i Kvarvingdalen. Følgende alternativer skal utredes: 1) Alternativ 1 ny trasé langs eksisterende fv. 17 2) Alternativ 2 ny trasé nord for eksisterende fv. 17 og Skjemstad 3) Alternativ 3 ny trasé nord for eksisterende fv. 17 og Solhjørnet 4) Alternativ 4 ny trasé sør for eksisterende fv. 17 Figur 3 Kart over alternativ 1-4 med planavgrensning side 9 av 26
Figur 4 Oversiktsbilde med stedsnavn side 10 av 26
Alternativ 1 ny trasé langs eksisterende fv.17 Figur 5 Alternativ 1 Traséen begynner på Dyrstad, øst for Lundavatnet. Her utvides vegen østover for å unngå fylling mot vest på grunn av antatt dårlige grunnforhold. På østsiden av vegen er det fast fjell og det må påregnes fjellskjæringer. Vegtraséen krysser fv. 292 Tessemvegen, og det foreligger to aktuelle varianter for Tessemvegen og fv. 293 Røseggvegen: a) Ny fv. 17 heves for å få et godt krysningspunkt med Røseggvegen. Her tenkes etablert et kanalisert T-kryss med venstresvingefelt. For å kunne tilby et godt alternativ på tvers av fv. 17, foreslås Tessemvegen lagt under ny bru for fv. 17 med tilkobling til et enkelt T-kryss på østsiden av ny trasé, og deretter tilkobling til fv. 293 (Røseggvegen). b) Dagens T-kryss stenges og Tessemvegen får ny adkomst til Jåddåren via omlegging av lokalveg og etablering av undergang under ny fv. 17. Kryss med Røseggvegen utbedres med nytt T-kryss. I konsekvensutredningen er det tatt utgangspunkt i variant a), slik at denne løsningen blir lik for alle alternativene. Vegen svinger av fra eksisterende veg over mot dyrkamarka sør-vest for Røseggmyra, og vil her ligge på fylling. Vegen får en svak stigning før den treffer eksisterende terreng og går i løsmasseskjæring. Bebyggelsen på Jåddåren vil få tilkobling til fv. 17 via nytt T-kryss like øst for bebyggelsen. Del av eksisterende fv. 17 vil her få ny funksjon som lokalveg. Vegen vil ligge på fylling med svakt fall ned mot Skjemstad. Like vest for bebyggelsen på Jåddåren etableres nytt lokalvegnett, som vil være en side 11 av 26
sammenkobling av nordlig del av Tessemvegen med adkomstveg til grustaket nord for Jåddåren. Lokalvegen legges i kulvert under ny fv. 17. Ny trasé for fv. 17 vil treffe eksisterende vegtrasé ved Skjemstad, og her følge terrenget i størst mulig grad. Breddeutvidelsen skjer mot sør. Dagens kryss ved Skjemstad stenges. Videre følger vegen dagens trasé for fv. 17. Vegen vil her ligge delvis på fylling. Det etableres nytt lokalvegsystem for bebyggelsen ved Skjemstad og Myrvang. Det må etableres nye adkomstveger sør for ny fv. 17, som kobles til Slettvollvegen via kulvert under ny fv. 17. Det etableres ny lokalveg like nord for og parallelt med ny fv. 17, som vil utgjøre ny adkomstveg for bebyggelsen på Skjemstad, Myrvang og Øver-Kvarving. Dette lokalvegsystemet tilknyttes nytt T-kryss med fv. 17 ved Myrvang. Breddeutvidelse sør for Øver-Kvarving vil skje nordover, for å redusere eller unngå fjellskjæring. side 12 av 26
Alternativ 2 ny trasé nord for eksisterende fv. 17 og Skjemstad Figur 6 Alternativ 2 Fra Dyrstad utvides vegen østover for å unngå fylling mot vest på grunn av antatte dårlige grunnforhold. På østsiden av vegen er det fast fjell og det må påregnes fjellskjæringer. Ny fv. 17 heves noe over terreng for å få et godt krysningspunkt med Tessemvegen og Røseggvegen. Veglinja vil ligge på lett fylling over Røseggmyra til den passerer nord for Jåddåren. Her vil vegen gå gjennom en grusrygg, med løsmasseskjæring på begge sider. Adkomstveg/lokalveg til grustaket tenkes lagt lavere i terrenget og deretter i kulvert under ny fv. 17. Det etableres i denne forbindelse ny kobling mellom Rostadvegen og lokalvegen, slik at del av Rostadvegen kan stenges. Mellom Skjemstad og Solhjørnet ligger ny fv. 17 på fylling over dyrkamarka. Slettvollvegen tenkes lagt i kulvert under fv. 17 og det etableres nytt kanalisert T-kryss med venstresvingefelt til fv. 17. Her føres trafikk fra flere lokalveger samlet inn på ny fv. 17. Veglinja går videre like bak husene på Myrvang, før den kobles til veglinje tilhørende strekningen Kvarving-Østvik. Alternativ 2 må i ses i sammenheng med løsninger på denne strekningen. Lokalveg tenkes ført i kulvert under ny fv. 17 og inn på eksisterende fv. 17, som i ny situasjon tenkes beholdt som lokalvegsystem. Tilkomst til Kvarvingsmyran sør tenkes via ny traktorveg sør for kulvert. Traktorveg vil her gå i delvis fjellskjæring. side 13 av 26
Alternativ 3 ny trasé nord for eksisterende fv. 17 og Solhjørnet Figur 7 Alternativ 3 Veglinja vil gå på fylling over dyrkamark og Røseggmyra, før den når grusryggen ved grustaket. Vegen går i skjæring gjennom grusryggen og videre på fylling/skjæring over dyrkamarka/myr. Det foreslås anlagt T-kryss med venstresvingefelt nord for grustaket. Her tenkes at alle lokalveger får et samlet påslipp. Løsningen forutsetter altså at Rostadvegen legges om og tilknyttes nytt T-kryss. Veglinja krysser Kvarvingselva før den går videre på myr og dyrka mark nord for Solhjørnet. Her går veglinja inn i et skogsområde og krysser Kvarvingselva på nytt, før den går videre sør for Reina og Øver-Kvarving, og inn i nytt skogsområde langs Kvarvingselva - for så å koble seg inn på ny fv.17 på strekningen Kvarving-Østvik. Her vil veglinja gå over et område med dyrkamark vest for Myrvang. Slettvollvegen foreslås lagt i kulvert under ny fv. 17 ved Solhjørnet. Adkomstveg ved Øver-Kvarving foreslås lagt i kulvert under ny fv. 17. Alternativ 3 må i ses i sammenheng med løsninger på strekning Kvarving-Østvik. Lokalveg tenkes ført i kulvert under ny fv. 17 og inn på eksisterende fv. 17, som i ny situasjon tenkes beholdt som lokalvegsystem. side 14 av 26
Alternativ 4 ny trasé sør for eksisterende fv. 17 Figur 8 Alternativ 4 For omtale av Røseggkrysset, se alternativ 2. Ny fv. 17 følger i hovedsak eksisterende trasé frem til Jåddåren. Nordlig del av Tessemvegen føres under fv. 17 i kulvert. Fra Jåddåren føres veglinja rett vestover i kupert terreng, der veglinja blir liggende vekselsvis på fylling og i skjæringer, før den føres gjennom områder med dyrkamark, skog og et mindre myrområde. Linja ligger i dette området sør for bebyggelsen langs fv. 17. Det foreslås anlagt T-kryss med venstresvingefelt ved Klett. Her tenkes at alle lokalveger får et samlet påslipp. Fra T-kryss går lokalveg i en slynge og krysser over fv. 17 på bru og kobles til lokalvegsystem/eksisterende fv. 17 ved Skjemstad. Adkomst til gårdsbruk 424/4 sør for Myrvang legges under fv.17 i kulvert og tilknyttes lokalveg. Deretter ligger veglinja i et noe mindre kupert grøntdrag og krysser et område med dyrkamark. Også her vil veglinja gå vekselvis på fylling og i skjæring. Veglinja fortsetter over skog og dyrkamark før den kobles til veglinje for strekningen Kvarving-Østvik. Alternativ 4 må ses i sammenheng med løsninger for strekningen Kvarving-Østvik. Lokalveg tenkes ført inn på eksisterende fv. 17 ved Myrvang. side 15 av 26
3.2. Sårbarhet i området Naturgitte forhold og omgivelser Dagens fv.17 ligger i relativt flatt terreng, med dyrket mark på begge sider. Sørøst i planområdet finner vi områder med kvikkleire og skredutsatte områder langs dagens fv. 17. I dette området og videre nordover finner vi også Heltuelva som er flomutsatt. I nordre ende av planområdet, på nordsiden av dagens fv.17 finner vi Kvarvingselva som også er flomutsatt. Figur 9 Aktsomhetskart for flom og skred. Kilde: NVE side 16 av 26
I løpet av de siste 10 årene fra april 2008, har det skjedd 11 trafikkulykker på den aktuelle strekningen. En av disse medførte dødsfall, mens de øvrige var lettere eller ingen skader. Figur 10: Registrerte ulykker på strekningen i perioden april 2008 - april 2018. Kilde: Vegkart.no Relevante forhold i overordnet ROS-analyse Fra kommunens overordnede ROS-analyse er følgende sårbarhetsforhold vurdert som relevante for planområdet: Flom Skred side 17 av 26
4 UØNSKEDE HENDELSER Sjekkliste for risiko og sårbarhetsforhold (vedlegg 1) er benyttet for identifisering av mulige uønskede hendelser. Det er også lagt til grunn en faglig skjønnsmessig vurdering av hendelser som er relevante for området. I denne analysen er i tillegg gjennomgang av kommunens overordnede ROS-analyse lagt til grunn for identifisering av uønskede hendelser: Oversikt over hendelser som er vurdert som relevante for planområdet er oppsummert i tabellen under med kortfattet begrunnelse og kilde for vurderingen. Tabell 5: Identifiserte uønskede hendelser Nr Hendelse Begrunnelse Kilde 1 Flom i sjø og vassdrag 1a Stengt veg som følge av flom i Heltuelva Alle alternativer krysser eller går langs Heltuvelva som er markert på NVEs aktsomhetskart for flom. NVE aktsomhetskart for flom for flom og skred 1b Stengt veg som følge av flom i Kvarvingselva Alternativ 2 og 3 berører flomsonen for Kvarvingselva. 2 Skred I starten av planområdet, ved Dyrstad, går alle alternativer gjennom områder med kvikkleire og snøskredfare. I tillegg går alternativ 2 og 3 over Kvarvingmyra som inneholder tykke myrlag over bløt kvikkleire NVE aktsomhetskart for flom for flom og skred NVE aktsomhetskart for flom og skred «Geotekniske vurderinger for konsekvensutredning, Dyrstad Østvik (20170931-01-TN) side 18 av 26
5 VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET Risikovurdering for hendelser som er identifisert som aktuelle i kapittel 4 er presentert ved bruk av skjema fra DSBs veileder for ROS-analyser (2017). Forslag til risikoreduserende tiltak i reguleringsplanen, eller annen form for oppfølging, er beskrevet nederst i skjemaet for hver hendelse. Tabell 6: Analyseskjema for uønsket hendelse. NR. 1 a Beskrivelse UØNSKET HENDELSE: Stengt veg som følge av flom i Heltuelva Alle alternativer går langs Heltuelva i flomsonen til elva Kunnskapsgrunnlag/ NVEs aktsomhetskart og egen utredning. usikkerhet Sannsynlighet Høy Middels Lav Begrunnelse Alternativ 1 X Vegen legges i flomsikker høyde iht utredning. Lite sannsynlig at en evt. flom vil forårsake stenging av ny veg. Alternativ 2 X Vegen legges i flomsikker høyde iht utredning. Lite sannsynlig at en evt. flom vil forårsake stenging av ny veg. Alternativ 3 X Vegen legges i flomsikker høyde iht utredning. Lite sannsynlig at en evt. flom vil forårsake stenging av ny veg. Alternativ 4 X Vegen legges i flomsikker høyde iht utredning. Lite sannsynlig at en evt. flom vil forårsake stenging av ny veg. Konsekvens Høy Middels Små Begrunnelse Risiko Liv og helse Alternativ 1 X Flomfare er varslet i god tid. Alternativ 2 X Flomfare er varslet i god tid. Alternativ 3 X Flomfare er varslet i god tid. Alternativ 4 X Flomfare er varslet i god tid. Stabilitet Alternativ 1 X Flomskade på veg kan føre til stengning over flere dager Alternativ 2 X Flomskade på veg kan føre til stengning over flere dager Alternativ 3 X Flomskade på veg kan føre til stengning over flere dager Alternativ 4 X Flomskade på veg kan føre til stengning over flere dager Materielle verdier Alternativ 1 X Flomskade på veg kan føre til stengning over flere dager Alternativ 2 X Flomskade på veg kan føre til stengning over flere dager Alternativ 3 X Flomskade på veg kan føre til stengning over flere dager Alternativ 4 X Flomskade på veg kan føre til stengning over flere dager Risikoreduserende tiltak side 19 av 26
NR. 1 b Beskrivelse UØNSKET HENDELSE: Stengt veg som følge av flom i Kvarvingselva Alternativ 2 og 3 går langs/gjennom flomsonen til Kvarvingselva Kunnskapsgrunnlag/ NVEs aktsomhetskart og egen utredning. usikkerhet Sannsynlighet Høy Middels Lav Begrunnelse Alternativ 1 X Vegen legges i flomsikker høyde iht utredning. Lite sannsynlig at en evt. flom vil forårsake stenging av ny veg. Alternativ 2 X Vegen legges i flomsikker høyde iht utredning. Lite sannsynlig at en evt. flom vil forårsake stenging av ny veg. Alternativ 3 X Vegen legges i flomsikker høyde iht utredning. Lite sannsynlig at en evt. flom vil forårsake stenging av ny veg. Alternativ 4 X Vegen legges i flomsikker høyde iht utredning. Lite sannsynlig at en evt. flom vil forårsake stenging av ny veg. Konsekvens Høy Middels Små Begrunnelse Risiko Liv og helse Alternativ 1 X Ikke aktuell problemstilling i dette alternativet Alternativ 2 X Flomfare er varslet i god tid. Alternativ 3 X Flomfare er varslet i god tid. Alternativ 4 X Ikke aktuell problemstilling i dette alternativet Stabilitet Alternativ 1 X Ikke aktuell problemstilling i dette alternativet Alternativ 2 X Flomskade på veg kan føre til stengning over flere dager Alternativ 3 X Flomskade på veg kan føre til stengning over flere dager Alternativ 4 X Ikke aktuell problemstilling i dette alternativet Materielle verdier Alternativ 1 X Ikke aktuell problemstilling i dette alternativet Alternativ 2 X Flomskade på veg kan føre til reparasjonskostnader Alternativ 3 X Flomskade på veg kan føre til reparasjonskostnader Alternativ 4 X Ikke aktuell problemstilling i dette alternativet Risikoreduserende tiltak side 20 av 26
NR. 2 Beskrivelse UØNSKET HENDELSE: Skred Skader som følge av skred (snø, kvikkleire etc.) Kunnskapsgrunnlag/ usikkerhet NVEs aktsomhetskart, grunnundersøkelser og «Geotekniske vurderinger for konsekvensutredning, Dyrstad Østvik (20170931-01-TN) Sannsynlighet Høy Middels Lav Begrunnelse Alternativ 1 X Det er registrert skredfarlig terreng i sydenden av planområdet som gjelder alle alternativer. Det er også registrert myr over bløte kvikkleiremasser i både Røseggmyra og Kvarvingmyra. Problemene gjelder alternativ 2 og 3, men siden problemene er kjent er det er forutsatt at veganlegget prosjekteres med tiltak som gjør at sannsynligheten for hendelser pga. kvikkleire på ferdig anlegg er den samme som for alternativ 1 og 4. Alternativ 2 X Som alternativ 1 Alternativ 3 X Som alternativ 1 Alternativ 4 X Som alternativ 1 Konsekvens Høy Middels Små Begrunnelse Risiko Liv og helse Alternativ 1 X Skredfare varsles. Typisk konsekvens er liten. Alternativ 2 X Skredfare varsles. Typisk konsekvens er liten. Alternativ 3 X Skredfare varsles. Typisk konsekvens er liten. Alternativ 4 X Skredfare varsles. Typisk konsekvens er liten. Stabilitet Alternativ 1 X Fare for skred på/over vegen vil føre til stenging over flere dager Alternativ 2 X Fare for skred på/over vegen vil føre til stenging over flere dager Alternativ 3 X Fare for skred på/over vegen vil føre til stenging over flere dager Alternativ 4 X Fare for skred på/over vegen vil føre til stenging over flere dager Materielle verdier Alternativ 1 X Typisk konsekvens ved f.eks. snøskred er liten/ubetydelig skade på selve vegen Alternativ 2 X Typisk konsekvens ved f.eks. snøskred er liten/ubetydelig skade på selve vegen Alternativ 3 X Typisk konsekvens ved f.eks. snøskred er liten/ubetydelig skade på selve vegen Alternativ 4 X Typisk konsekvens ved f.eks. snøskred er liten/ubetydelig skade på selve vegen Risikoreduserende tiltak Beredskap for opprydding etter skredhendelser side 21 av 26
6 Oppsummering av risiko Risiko for hendelser som er identifisert som aktuelle er oppsummert i tabellene under for hver av konsekvenskategoriene liv og helse, stabilitet og materielle verdier. Nummer i tabellene henviser til nummerering i analyseskjema i kapittel 5. Forslag til risikoreduserende tiltak er også oppsummert ved hver tabell. For hendelser med akseptabel risiko (grønne), er det ikke foreslått risikoreduserende tiltak. 6.1. Risiko for liv og helse Tabell 7: Oppsummering av risiko for liv og helse KONSEKVENSER FOR LIV OG HELSE Små Middels Høy SANNSYNLIGHET Høy (> 10%) Middels (1-10%) Lav (<1%) 2 (alle alt.) 1a (alle alt.), 1b (alle alt.) 6.2. Risiko for stabilitet Tabell 8: Oppsummering av risiko for stabilitet KONSEKVENSER FOR STABILITET Små Middels Høy SANNSYNLIGHET Høy (> 10%) Middels (1-10%) Lav (<1%) 1b (alt. 1 og 4) 2 (alle alt.) 1a (alle alt.), 1b (alt. 2 og 3) Nr. Hendelse Risikoreduserende tiltak 2 Skader som følge av skred Beredskap for opprydding etter skredhendelser side 22 av 26
6.3. Risiko for materielle verdier Tabell 9: Oppsummering av risiko for materielle verdier KONSEKVENSER FOR MATERIELLE VERDIER Små Middels Høy SANNSYNLIGHET Høy (> 10%) Middels (1-10%) Lav (<1%) 2 (alle alt.) 1b (alt. 1 og 4) 1a (alle alt.), 1b (alt. 2 og 3) 6.4. Konklusjon Konklusjonen er at det er lite som skiller mellom alternativene med tanke på ROS-forhold. Alternativ 2 og 3 har noe større risiko for å bli utsatt for flom fra Kvarvingselva enn alternativ 1 og 4. I tillegg har alternativ 2 og 3 store utfordringer knyttet til grunnforhold, men forutsatt riktig prosjektering av vegen vil ingen av disse forholdene utgjøre noen stor risiko som påvirker valg av alternativ. side 23 av 26
Kilder Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 2017. Samfunnssikkerhet i kommunens planlegging metode for risiko- og sårbarhetsanalyse i planleggingen. Veileder. Direktoratet for byggkvalitet. 2017. Byggteknisk forskrift (TEK17). Kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger. side 24 av 26
VEDLEGG 1 sjekkliste for identifisering av uønskede hendelser (bearbeidet versjon av sjekkliste i vedlegg 5 til DSBs veileder for ROS-analyser 2017). Naturhendelser Andre uønskede hendelser UØNSKEDE HENDELSER AKTUELL? Ja - vurderes i kap. 4. Nei (begrunnes her) Ekstremvær Storm og orkan Nei Ikke spesielt utsatt strekning Lyn- og tordenvær Nei Ikke spesielt utsatt strekning Flom Flom i sjø og vassdrag Ja Urban flom/overvann Nei Ikke urbant område Stormflo Nei Planområdet ligger ikke ved sjøen Skred Skred (kvikkleire, jord, sten, fjell, snø) Ja Skog- og lyngbrann Skogbrann Nei Mest dyrket mark langs vegen. Ingen spesielt utfordrende terrengforhold Lyngbrann Nei Mest dyrket mark langs vegen. Ingen spesielt utfordrende terrengforhold Transport Større ulykker (veg, bane, luft, sjø) Nei Lav ÅDT, liten ulykkesfrekvens i dag, vegen forbedres i alle alternativer Næringsvirksomhet/industri Utslipp av farlige stoffer Nei Ikke relevant for planområdet Akutt forurensning Nei Ikke relevant for planområdet Brann, eksplosjon i industri (tankanlegg, Nei Ikke relevant for planområdet oljeterminal, LNG-anlegg, raffineri) Brann Brann i transportmiddel (veg, bane, luft, sjø) Nei Lav ÅDT, liten ulykkesfrekvens i dag, vegen forbedres i alle alternativer Brann i bygninger og anlegg (sykehus, Nei Ikke relevant for planområdet sykehjem, skole, barnehage, idrettshaller/tribuneanlegg, asylmottak, fengsel/arrest, hotell, store arbeidsplasser, verneverdig/fredet kulturminne) Eksplosjon Eksplosjon i industrivirksomhet Nei Ikke relevant for planområdet Eksplosjon i tankanlegg Nei Ikke relevant for planområdet Eksplosjon i fyrverkeri- eller eksplosivlager Nei Ikke relevant for planområdet Svikt i kritiske samfunnsfunksjoner/infrastrukturer Dambrudd Nei Ikke relevant for planområdet Distribusjon av forurenset drikkevann Nei Ikke relevant for planområdet Bortfall av energiforsyning Nei Ikke relevant for planområdet Bortfall av telekom/ikt Nei Ikke relevant for planområdet Svikt i vannforsyning Nei Ikke relevant for planområdet Svikt i avløpshåndtering/ overvannshåndtering Nei Ikke relevant for planområdet Svikt i fremkommelighet for personer og varer Nei Godt med omkjøringsveger side 25 av 26
Svikt i nød- og redningstjenesten Nei side 26 av 26