Temahefte vintertur. Bekledning: Flerlagsprinsippet Når vi skal kle oss for tur, bør vi altså ta utgangspunkt i vær, vind, temperatur og aktivitetsnivå, og kle oss etter flerlagsprinsippet: Et lag med undertøy, et eller flere mellomplagg, og et ytterplagg. Flere lag med klær gir større mulighet til å fjerne et eller flere plagg, og på den måten tilpasse varme- og beskyttelsesbehovet etter forholdene Undertøyet Det innerste laget skal holde kroppen varm og transportere eventuell fuktighet bort fra kroppen. Plagget bør være av ull/kunstfiber, og sitte forholdsvis tett på kroppen (ikke for stramt!). Ull har helt klart best evne til å holde på varmen og lukter langt mindre enn syntetiske materialer. Ull kan dessuten absorbere opp mot 18 % fuktighet uten at plagget virker vått, og fremdeles beholde sin varmeisolerende evne. Kunstfiber er derimot best når det gjelder å transportere fuktighet bort fra kroppen (egner seg godt under høy aktivitet). Bomullsundertøy anbefales ikke ettersom det isolerer svært dårlig når plagget blir fuktig. Mellomplagget Det andre laget med klær har som oppgave å isolere, men skal samtidig transportere fuktigheten bort fra kroppen. Mellomplagget kan være av ull eller fleece, men også her gjelder det samme som for undertøyet: Ull tar opp fuktighet og blir tyngre, men holder godt på varmen. Fleecematerialene har både isolerende og gode fuktighetsledende egenskaper, og tørker dessuten svært raskt. Mellomplagget må uansett tilpasses i forhold til temperatur og aktivitet. Ved rolige aktiviteter trenger vi mellomplagget, mens vi ved høy aktivitet kanskje ikke trenger mellomplagget i det hele tatt. Er dere på skitur i fjellet bør dere uansett ha med en ullgenser i sekken. Ytterplagget Det ytterste plagget skal være vindtett, men samtidig slippe ut overflødig kroppsvarme og fuktighet fra kroppen. Det er i tillegg en stor fordel at plagget er vanntett. Et vindtett ytterplagg er behagelig og lett, og har gode pusteegenskaper. Bomull er derimot ikke vanntett, og isolerer dessuten meget dårlig når det er fuktig. Ytterbekledning med ulike pustende vann og vindtette membraner (gore-tex, dermizax etc) fjerner noe av fuktigheten bort fra kroppen, men kan lett bli klamme, spesielt om vinteren. Vinterstid er godt impregnerte bomullsjakker/-anorakker av høy kvalitet svært godt egnet.
På hodet Hodet er den delen av kroppen som slipper ut mest varme. Derfor er det viktig å ha med seg lue når dere er på tur. Også her er det viktig å bruke materialer som ikke holder på fuktigheten. Lua bør være av tettstrikket ull eller ullblanding, og helst være vindtett hvis du ikke har hette på jakka. Fryser du på føttene, ta på deg lua!. På hendene Selv sommerstid lønner det seg å ha med votter når du skal på tur i fjellet, slik at du kan beskytte hendene mot fukt og kulde. Tenk på flerlagsprinsippet og bruk ett lag som varmer og ett lag som beskytter mot fukt og vind. Spesielt på vinterstid er det viktig å bruke vindvotter ytterst. De må være så romslige at du får plass til et par tykke ullvotter inni, og samtidig så lange at de går et stykke oppover underarmen utenpå jakken. Husk at votter varmer bedre enn hansker, ettersom fingrene gir mer varme samlet enn hver for seg. På føttene Føttene er ekstra utsatt for nedkjøling, og det viktigste vi må tenke på er å holde dem tørre. Tørre føtter reduserer faren for å bli nedkjølt. Flerlagsprinsippet gjelder også for fottøy. Luften i og mellom yttermaterialet og foret i skoen isolerer. Bruk sokker av ull eller ullblanding eller eventuelt andre materialer som isolerer og transporterer fuktigheten bort fra foten. Ved bruk av doble sokker reduseres friksjonen mot foten og vi unngår gnagsår. Regulering av kroppsvarmen underveis (OBS veldig viktig!) Ved å regulere kroppstemperaturen under turen økes komforten ved å unngå og bli svett eller kald. Hals, håndledd og hode avgir mye varme, og her kan du enkelt kontrollere kroppsvarmen ved bruke krage, ermelinning og lue for å holde på varmen. Ytterjakker og -bukser har ofte luftelommer under armene og langs bena som kan åpnes og lukkes ved behov. Pass på å ha god utlufting ved høy aktivitet og kle på deg ekstra når du skal være rolig. Vi bør ta oss tid til å stoppe og evt. ta av oss et mellomplagg hvis vi merker at det er for varmt. Hvis man går og blir veldig svett fryser man lett når vi stopper. Når vi stopper bør man kle på seg igjen med en gang. Begynner man først å fryse er det vanskeligere å få varmen igjen.
Aktivitet Start gjerne aktiviteten med å snakke om hvordan det er lurt å kle seg når det er kaldt ute. Vis frem termosene og la speiderne kjenne på vannet. Sett korken tilbake bare på den ene termosen. Sett disse til side, de skal brukes igjen på slutten av aktiviteten. La speiderne få en bomullssokk på den ene hånden og en ullsokk på den andre. Snakk om hvorfor den ene hånden blir kald før den andre. Hva slags stoff er lurt å ha som innerste lag? Dypp den ene av et par votter/hansker i vann. La speiderne ta en på hver hånd. Snakk om hvorfor dene ene hånden blir kald før den andre. Gi speiderne hvert sitt plagg i forskjellig materiale. Tenn stearinlyset og la speiderne etter tur forsøke å blåse ut lyset når de holder plagget foran munnen. Snakk om hvorfor noen klarer å blåse ut lyset mens andre ikke. Vindtette plagg vil stoppe luften, mens plagg av for eksempel ull vil ikke det. Hva er et lurt plagg å ha som ytterste lag? Legg turplagg av ulikt materiale utover. Hell vann på og se hvilke som trekker til seg vann og hvilke som er vannavstøtende. Hva er lurt å ha som ytterste lag når det regner eller snør? La speiderne stå helt i ro en stund. Kjenner de at det blir kaldt? La dem løpe like lenge. Hvordan er temperaturen i kroppen nå? Snakk om at kroppen produserer mer varme når den er i bevegelse. Til slutt finner du frem begge termosene igjen. Kjenn på temperaturen på vannet nå. Er det stor forskjell. Dette viser at varmen forsvinner fort dersom man ikke dekker til kroppen når det er kaldt og også viktigheten av å bruke lue. Utstyr sokker av bomull og ull vann hansker eller votter turplagg i ull, vindtett stoff og andre stoffer stearinlys og fyrstikker 2 termoser med varmt vann
Det aller meste av utstyret man skal ha med seg på tur, bør få plass inne i sekken. Jo mer som henger utenpå og slenger, jo mindre behagelig og mer ustabil blir sekken. Tyngdepunkt i sekken er også viktig, og vil variere noe uti fra forflytningsmåte (ved bruk av ski skal man ha noe lavere tyngdepunkt enn ved vandring). Tunge ting skal uansett plasseres så nær kroppen som mulig. Jo lengre bort fra kroppen det tyngste utstyret plasseres, jo tyngre blir sekken å bære. Om vinteren bør klær legges høyt i sekken så de er enklere å få tak i.
Tilpassing av sekk Sekken må være tilpasset personens rygglengde, og en riktig justert sekk gjør børen lettere. Den skal ha riktig lengde og sitte godt på ryggen, slik at hovedtyngden kan hvile på hoftene i stedet for skuldrene. Hoftebeltet skal festes slik at det omslutter hoftekammen (dvs. ca. 1 cm under navlen). Under normal forflytning skal hovedtyngden hvile her. Skulderremmene må følge hele skulderens krumming, og avslutte omtrent en håndsbredd under armhulen. Skulderstroppene bør strammes godt for å motvirke svai/ ubalanse i sekken. Vekten bør sitte så tett til kroppen som mulig. Børen blir tyngre jo lengre bort fra kroppen den henger, og man bruker unødvendige krefter. I tillegg bør komprimeringsremmene på siden av sekken benyttes. Innholdet i sekken vil da ligge stabilt, så nær ryggen som mulig og ikke forflytte seg under bæring og bidra til ubalanse. I nedoverbakker lønner det seg ofte å løsne litt på hoftebeltet for å redusere den kontante vektoverføringen til legger og lår som et hoftebelte gir. I en slik posisjon vil bena få større belastning enn på flat mark, og man sparer krefter ved riktig justering. Skulderremmene bør strammes ekstra. Ved vandring i flatt terreng er det optimalt å ha rundt 60-70 % av vekten på hoftene. På den måten reduseres ikke bevegelsesfriheten, og bena tar største delen av børen. Skulderremmene kan være relativt løse (men unngå svai og ubalanse). Det er alltid fornuftig å veksle mellom belastning på hofte og skuldre når du går, men la hoftene ta de lengste øktene. Husk også på riktig justering ved opp og nedstigning for å få riktig belastning på kroppen.
Førstehjelp vinter: Generell nedkjøling Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning over lengre tid Opphold i kaldt vann Kald Vind (se figur) Nedkjøling fører til: Redusert balanse Redusert fysisk yteevne Redusert psykisk yteevne Forebygging: Mat og varm drikke jevnlig Holde seg i bevegelse. Tørre varme klær, særlig hodeplagg Unngå røyking og alkohol Hold øye med hverandre Diagrammet viser viser hvordan kuldeeffekten på åpen hud øker når vindhastigheten øker. I kalde omgivelser er det derfor viktig å kle seg godt for å ta vare på varmen. Store deler av varmen mistes via hodet selv om du ikke fryser der. Er du godt kledd på hodet, skal det mer til at du fryser på beina eller hendene. Sørg for god bekledning! Hvis kroppen ikke beskyttes mot kulde kan den indre kroppstemperaturen synke videre nedover. Dette er meget alvorlig og kalles Hypotermi. Den deles inn i 3 grupper: mild, moderat og alvorlig.
Generell Førstehjelp: Tørt, varmt tøy Komme i ly Legg pasienten gjerne i en sovepose. ved lengre transport evt plast Er pasienten våken, kan han få noe varmt å drikke med sukker Er pasienten bevisstløs, pass på frie luftveier (sideleie) Få pasienten til sykehus så skånsomt og raskt som mulig En sterk nedkjølt person skal ha minst mulig bevegelse Ved hjertestans, start HLR. Gi aldri opp håpet selv om pasienten virker livløs fortsett HLR og oppsøk sykehus så snart som mulig komplikasjoner som kan oppstå: bevisstløshet: pass på at pasienten puster og ligger i sideleie. Hjertestans: Start HLR. kontakt 113. Lokale frostskader Man skiller mellom overflatiske og dype frostskader. Overflatisk forfrysning finner man i øvre deler av huden og kan behandles på tur. Området kan imidlertid være litt mer utsatt for forfrysninger ved senere anledninger. Dyp forfrysning skjer i underhud, muskulatur og eventuelt benvev. Det er svært alvorlig, kan i verste fall føre til behov for amputering. Frostskader kan oppstå allerede ved temperaturer rundt 0 C. Moderat kulde kombinert med fuktighet og vind er ofte farligere enn streng kulde og vindstille (se diagram oppe). Fuktighet og vind kan øke varmetapet i huden betydelig.
Overflatisk frostskade En overflatisk frostskade er begrenset til huden. Mest utsatt er fingrer, tær, ører, nese, kinn og kjønnsorganer. Pasienten merker først en prikkende følelse i huden, deretter moderate smerter. I neste stadium kan en se hvite flekker i huden. Følelse av kulde og ubehag opphører og etterfølges ofte av en behagelig varmefølelse. Den forfrosne huden er hvit, hard og følelsesløs, men den kan beveges i forhold til underliggende vev. Symptomer ved overflatisk forfrysning: prikking i huden smerte nedsatt sensibilitet følelsesløshet Huden er hvit huden kan beveges mot underlaget Førstehjelp Behandles på stedet snarest mulig Varmes opp annen varm hud: Fingrer i armhulen, kinn og ører mot håndflaten, føttene mot magen til kameraten osv. (Evt i lunkent vann ikke for varmt eller kaldt) Søk ly snarest mulig Varm opp til huden har fått normal farge, følelse og konsistens Ikke gni! Da skader du huden! Etter oppvarming blir huden marmorert, blårød, deretter flammende rød og bankende. Dette kan være smertefullt og man kjenner sterk kribling. Beskytt mot ny forfrysning Øve på å varme opp hverandres hender i lunkent vann og på magen. Øve på å pakke hverandre inn i det dere har og legg i stabilt sideleie.
Dyp frostskade En dyp frostskade er ikke bare begrenset tilhuden, men omfatter også underhud, muskulatur og eventuelt beinvev. Også ved en dyp frostskade er huden hvit, hard, kald og følelsesløs, men den kan ikke beveges mot underlaget. En kan imidlertid ofte bevege forfrosne fingrer og tær, fordi senene ikke forfryses så lett. Symptomer ved dyp forfrysning: Hard og følelsesløs hud Evt hevelse Huden er frossen Man kan ikke bevege øvre hudlag i forhold til underlag Førstehjelp: Skal ikke behandles på stedet, må raskt til sykehus Pakk inn skadet parti for å unngå spredning Pass på faren for generell nedkjøling Pakkes inn i tørre, varme klær og tepper Varm drikke om pasient er bevisst Ikke gni huden
Snøblindhet Snøblindhet er små, overflatiske forbrenningssår på hornhinnen i øynene.det oppstår når man har utsatt øynene for for mye sollys uten beskyttelse. Enkelt sagt kan man si at øynene er solbrent. Hvordan kjenne igjen snøblindhet Øynene blir røde. Tårene renner. Følelse av rusk i øynene. Sterke smerter. Muskelsammentrekninger. Plagene øker når øynene utsettes for lys. Hvordan utføre førstehjelp Når noen er blitt snøblind, så skal øynene beskyttes mot lys. Det beste er å oppholde seg i et mørkt rom og bruke solbriller både inne og ute. Bruk eventuelt smertestillende tabletter. Kjøl ned øynene med kaldt omslag, f.eks. ispose, isbiter eller en pose frosne erter med t-skjorte eller speideskjerf rundt. Ikke la det kalde omslaget ligge mer enn 1-2 minutter av gangen. Det kalde omslaget lindrer smertene litt. Oppsøk lege dersom plagene ikke er bedre etter ett døgn.