Solceller i fjørfeproduksjon: Lave faste kostnader med biovarmeanlegg og solceller Riktig prosjektering av solceller er viktig for å få lønnsomhet innen få år. Hos Bøhn er det ikke store takflaten det er montert solceller. Ved økt strømbehov i fremtiden er det enkelt å ettermontere mer. Foto: KFI Karianne Fuglerud Ingerø, NFL I de kommende nummer av Fjørfe setter vi fokus på solenergi i ulike typer fjørfeproduksjon og skal gi innblikk i erfaring noen produsenter har gjort seg. Vårt første besøk gikk til slaktekyllingprodusentene Kari og Erik Bøhn på Vormsund. De installerte solceller i 2018 og har fått tilskudd fra Innovasjon Norge, siden de allerede har biobrensel som oppvarmingskilde på gården. Dette er et krav for å være berettiget tilskudd. Oppvarming med biobrensel og energi fra solceller Bøhn har vært slaktekyllingprodusent siden 1991. I 1999 installerte de biovarmeanlegg. Investeringen gjorde at de faste fyringskostnadene til oppvarming ble betydelig redusert etter hvert som anlegget ble nedbetalt. I 2018 gjorde de en ny investering og installerte solceller, for å få energikostnadene ned på et minimum. Vi har ikke vært opptatt av å tjene raske penger Vestheim gård Vestheim gård, småbruk på 44 mål. Vormsund, Nes i Akershus. Kari og Erik Bøhn kjøpt gården på det åpne marked i 1991. Slaktekyllingproduksjon fra 1991. Nytt hus i 2005, med første innsett i 2006. Biovarmeanlegg i 1999. Montert solceller i 2017. Startet Big O AS i 1987 & forhandlet flis- og halmfyr fra 1999. på kort sikt, men oppnå lave varige kostnader på lang sikt. Det gjør oss bedre rustet også når det er dårligere tider i produksjonen, sier Bøhn. Tilstrebe lave faste kostnader Jeg mener at en stadig søken etter å redusere faste kostnader gjør oss rustet for fremtiden. Isteden for å jakte på inntekt utenom gården, slik mange er avhengig av når produsentøkonomien er truet, mener jeg et viktig grep er å tilstrebe lavest mulig Viktig fornybare energikilden i fremtiden I de kommende nummer av Fjørfe setter vi fokus på solenergi i ulike typer fjørfeproduksjon for å gi innblikk i fjørfeprodusentenes erfaringer. Solenergi har potensiale til å bli den viktigste fornybare energikilden i fremtiden, og man ser nå en sterk vekst i bruk av solenergi på verdensbasis. Økt interessen for solceller har nok også sammenheng med at kostnaden med å installere et eget solcelleanlegg stadig har gått nedover. Samtidig er det mange som ønsker å bli mer selvforsynt med elektrisk energi. Flere opplever det som en miljøgevinst å hente energien til boligen eller gårdsdriften fra en 100% fornybar energikilde. Det grønne skiftet vi står midt oppi er en annen pådriver for satsning på solenergi i landbruket. Solen er en gratis, miljø- og klimavennlig energikilde som kan høstes og benyttes lokalt. Fjørfe 1-19 33
Bøhn formidler at med et lite småbruk, kun ett tun og et lite jorde, har de ikke tilgang på biobrensel selv. Akkurat nå fyrer de med kapp de har fått fra et takstolfirma i nærheten. Foto: KFI Bioenergiprogrammet til Innovasjon Norge kan gi støtte til sol- og varmegjenvinningsanlegg, men kun der dette inngår som en del av biobrenselanlegget. Bøhn har solanlegg i kombinasjon medbiovarmeanlegg og har derfor kunnet motta støtte fra IN. Foto: KFI kostnader i den produksjonen du allerede har. Det var denne «grunntanken» som i sin tid ført til at jeg reiste til Danmark og investerte i biovarmeanlegg. Den samme «grunntanken» gjorde at jeg investert i solcellepanel, forteller Erik Bøhn. Bøhn forklarer sine valg ved å vise til de tre største kostnadene i kyllingproduksjon. Noen kostnader er det lite mulighet til å påvirke, men ett sted kan man forsøke for å få ned kostnadene, mener han. Den største kostnaden er kraftfôr. Det er få leverandører å velge mellom og prisen er forholdsvis lik. Ved å tilstrebe en optimal produksjon, med så lavt fôrforbruk som mulig, kan man selvsagt skape større lønnsomhet. Kiloprisen for kraftfôret er imidlertid «satt» og lite påvirkbar. Den nest største kostnaden i produksjonen er innkjøp av daggamle kyllinger. Der er det heller ikke mye anledning å påvirke prisen. Da sitter man igjen med den tredje største kostnaden; fyringskostnaden. Denne kan påvirkes og er årsaken til at vi har gjort de to store investeringsgrepene, forklarer Bøhn. To forhold lå til grunn for valget om å investere i biovarmeanlegg i 1999. Som oppvarming i kyllinghuset hadde vi den gang propanbrennere. De «slukte» oksygen og tilførte fuktighet og gjorde klimaet utfordrende. Vi klarte ikke optimal drift og noe måtte gjøres både av den grunn, men også for å se på muligheten til å redusere fyringskostnaden som vi anså som høy. Investeringen førte den gang til 54 øre sparte fyringskostnad per kylling og ca. 1,2 kr. bedre dekningsbidrag (DB1). Da vi ikke lenger behøvde å tenke kostnader når vi fyrte (investering var tatt, brenselet var tilnærmet gratis med litt egeninnsats) Solenergi og ressursgrunnlag Solenergi har potensiale til å bli den viktigste fornybare energikilden i framtiden globalt. I Norge er de viktigste metodene for å utnytte solenergi på, passiv utnyttelse av solvarme, aktiv utnyttelse av solvarme ved bruk av solfangere til oppvarming av bygg og tappevann og produksjon av elektrisitet ved hjelp av solceller (solstrøm). Ressursgrunnlag Solinnstråling er en av de viktigste faktorene når potensialet for utnyttelse av solenergi skal vurderes. Det største potensialet har de mest solrike stedene i verden med en solinnstråling på opptil 2500 kwh/m2 år målt mot en horisontal flate. I Norge varierer innstrålingen fra ca 1000 kwh/m2 år i sør til ca 700 kwh/m2 år i nord. Se kartoversikt. Kilde: NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat 34 Fjørfe 1-19
Konverterne på veggen omdanner likespenning fra solcelleanlegget til vekselstrøm som kan leveres ut på strømnettet. Foto: KFI skjedde det mye positivt i huset. Fôrforbruket gikk ned, dødeligheten og kassasjon gikk ned og tilveksten gikk opp. Alt gikk rett vei når vi sluttet å direktefyre propan inne hos kyllingene, formidler Bøhn. Dette var ene og alene pga at vi turde å ventilere og ha et godt innemiljø med mye god, frisk luft selv om det var kaldt og rått ute. Det var en betydelig investering, men en meget god investering. Alt var hentet inn igjen på ca 3,5 år pga reduserte fyringskostnader i kyllinghuset samt vesentlig bedre resultater og redusert fyringskostnad i bolig der det tidligere var oljefyr. Høytrykkvasker får også varme fra fyrkjelen og strøm fra taket, forteller Bøhn. Interessen for solceller Selv om de faste kostnadene hos Bøhn derfor har vært lave hva gjelder fyringskostnad, fanget han interesse for ytterligere kostnadsreduksjon da han leste om en ku-bonde som hadde fått lønnsomhet i investeringen i solceller. Klarte ku-bonden å få økonomi i dette, så ble Bøhn overbevist om at også han burde få lønnsomhet i kyllingproduksjonen. Dette da det er på sommeren, når solen skinner, det brukes mest strøm til ventilasjonsvifter. Se solforhold på din gård På solkart.no kan du legge inn din gårdsadresse og se hvilken takflate som passer best til solcelleanlegg. Basert på takvinkelen og retningen er dette en løsning som har fargelagt alle tak i Norge basert på hvor mye solenergi den aktuelle flaten kan fange opp av sola på årsbasis. På fargeleggingen har de ikke tatt hensyn til lokale skyggeforhold, men det kan gi deg en pekepinn på hvilke tak, på hvilke bygninger, på din gård, som kan egne seg for et solcellepanel. Kilde: solkart.no Her er det montert en varmeveksler som forvarmer drikkevannet til kylling slik at de slipper å drikke iskaldt vann. Det blir heller ingen kondens som gjør at det blir vått under vannrekkene. Samme type veksler brukes til høytrykksvaskeren. Foto: KFI Jeg er opptatt av at man må prosjektere anlegget anpasset kun egen drift og det energibehov du har per i dag. Ellers kan det fort bli for kostbart, eller ta for lang tid å få inntjening. Mange prosjekterer for mye for fremtiden, men jeg mener man må ta utgangspunktet i her-og-nå situasjonen. Et solcelleanlegg er enkelt å utvide ved behov i etterkant, sier Bøhn. Sammen med leverandør fant vi ut at et anlegg på 25-30 kwt ville være optimalt. Det var tilpasset strømforbruket på en sommerdag her på gården. Man har mulighet til å selge den delen av strømproduksjonen man ikke selv trenger tilbake til strømleverandøren. Per i dag er ikke det en lønnsom affære. Å produsere strøm for lagring i batteri er heller ikke noe en bør satse på foreløpig, etter mitt syn. Det er fullt mulig å utvide anlegget den dagen du selv får økt energibehov eller det kommer batterier på markedet som bedre kan lagre strøm. Den dagen det blir lønnsomhet i å produsere mer strøm enn det du selv har behov for, og sende «ut på nettet», så kan anlegget utvides da, mener Bøhn. Produksjon av strøm selv i vinterhalvåret Bøhn har montert et solcellepanel som er godt beregnet her nord, hvor vi har mindre direkte sollys og mer indirekte solinnstråling. Teknologien i panelene er slik at de fungere bedre hvor kaldere det er. Dermed kan en solrik vinterdag være ideelt for solcelleanlegget. Totalt får jeg produsent mitt behov på ca. 22.000 kwt i løpet av ett år. Det er selvsagt lite produksjon i desember-februar, dersom panelet blir dekket av is og snø. Imidlertid kan man hente strøm kun fra lys, det bør ikke være direkte sol. Derfor har jeg plan om å teste ut å legge varme under deler av panelet, for å se om det dermed kan holdes helt isfritt og produsere mer strøm selv i de månedene utnyttingen er som dårligst, forteller Bøhn. Igjen har jeg fordel av at jeg har nok varme å ta av. Å legge en liten sløyfe under solcellepanelene koster kun material- og monteringskostnad og kan fort hentes inn igjen i gevinsten av at jeg får produsent mer energi også de månedene utnyttelsesgraden egentlig er liten, sier Bøhn. Se nøye på hva som er inkludert i pristilbudet Det er viktig med en god kartlegging og vurdering Fjørfe 1-19 35
Støtte til solcelleanlegg via Innovasjon Norge En forutsetning for å få støtte til solenergianlegg gjennom Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi, er at gården også har eller at det bygges ut med flisfyringsanlegg, biogassanlegg eller vedanlegg. Bioenergiprogrammet skal stimulere til økt bruk av fornybare energikilder, basert på landbrukets ressurser. Dersom varmegjenvinnings- og solanlegg inngår i prosjektet, skal disse delene være samfunns- og bedriftsøkonomisk lønnsomme. Pris på tilsvarende energileveranse innen strøm nyttes som sammenligningsgrunnlag. Solvarme-, solcelle- og varmegjenvinningsanlegg kan inngå, når dette kobles sammen med varmeanlegget. Det gis inntil 35% støtte av investeringskostnad. Øvre tilskuddsgrense er kr 1.000.000,- Dette legger Innovasjon Norge vekt på når de behandler søknaden: Prosjektet skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge. Prosjektet skal bidra til økt lønnsomhet for bedriften. Prosjektet må kunne vise til klar reduksjon i utslipp av klimagass. Eierandel og ringvirkninger innenfor skog- og landbruk, herunder utnyttelse av lokale ressurser fra skog eller kulturlandskap. Forutsetninger, planer og budsjetter skal være realistiske. Prosjektene må vise tilstrekkelig lønnsomhet. Spesielt ved solceller: Produsert energi i kwh pr år. Driftsutgifter pr år (vedlikehold, vask, mm). Levetid på investeringen. Effektnedgang på anlegget over levetiden. Forbruksprofil på elektrisk kraft på bruket, sammenholdt med estimert normalårs produksjonsprofil. (hvor mye som må leveres på nettet). Prosjektene må vise tilstrekkelig lønnsomhet. Kilde: Olve Sæhlie i Innovasjon Norge & Bioenergiprogrammet - retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd 2018. av lønnsomhet i hvert enkelt tilfelle. Innhent kunnskap om tekniske løsninger, dimensjoner og om du er berettiget tilskudd. Ikke minst må er være sikker på at det er foretatt gode vurderinger på om strømtavla har god nok kapasitet og hvor stor kapasitet du har på hovedsikringen. Blir det behov for å skrifte tavla, for å tilpasse installasjon av solcelleanlegg, kan investeringen fort bli meget kostbar. Du bør også ha innhentet tilbud fra elektriker for montering og pris for oppkopling mot nettleverandør, presiserer Bøhn. Et tradisjonelt solcelleanlegg leverer likespenning. Man trenger derfor en invertere/vekselretter som gjør om likespenning, på opp mot 1000V fra solcellepanelene, om til vekselstrøm som kan leveres ut på strømnettet på 230V. Hos meg ble det installert en inverter for IT-nett, som gjorde at jeg ikke hadde behov for en egen trafo. En sparer fort en god sum om en kan benytte en inverter for IT-nett. Imidlertid er det ikke alle steder dette er en mulighet og ei heller dersom det dreier seg om store anlegg, forklarer Bøhn. Enkelt vedlikehold og lang levetid Et solcelleanlegg er så godt som vedlikeholdsfritt, men man bør inkludere jevnlig oppfølging i det ordinære tilsyn i gården/bedriftens øvrige vedlikeholdsplan. Panelene krever ikke spesielt renhold, men kan spyles av med vanlig slange ved behov. Panelene har en forventet levetid på 25-30 år, men vil få 36 Fjørfe 1-19 noe redusert effekt; 80% effekt ved ca. 25 år. En inverter har noe kortere levertid. Innovasjon Norge opererer med en gjennomsnittlig levetid på 15 år, men de kan fungere opp mot 20 år. Imidlertid genererer inverteren en del varme i seg selv, så for å oppnå lang holdbarhet er det viktig med god lufting rundt inverteren, forklare Bøhn. Investeringskostnad og tilskudd Innovasjon Norge kan gi inntil 35% tilskudd, og Bøhn mottok 33% totalt kr. 80.819,- fra Innovasjon Norges bioenergiprogram. For alt arbeid og selve solcelleanlegget kjøpt fra Solar Technologies Scandinavia kom dette på totalt kr. 246.550,- eks. mva. Dette inkluderte montering, alt elektrikerarbeid og iberegnet egeninnsats. Man er ikke berettiget tilskudd kun for installering av solcellepanel. For å kunne oppnå tilskudd er det en forutsetning at også varmekilden på gården er fra bioenergi, noe jeg tilfredsstilte siden jeg har hatt flis- og halmfyr siden 1999 på gården, sier Bøhn. (se egen faktaboks.) Nedbetalingstid Jeg har som nevnt prosjektert anlegget til kapasitet for forbruket jeg har på gården per i dag. Dagens strømpris er tett opp mot 1,- kwt iberegnet nettleie. Med dagens pris og forbruk vil jeg ha en tilbakebetalingstid på 7-8 år. Jeg mener dette er en smart og lønnsom investering for min del, avslutter Bøhn. n
Kurs- og informasjonsmøter om solenergi Flere kommuner avholder kurs og informasjonsmøter om solceller, investeringsbehov og tilskuddsordninger. Tore Filbakk, seniorrådgiver i Norges Vel, har ansvaret for kurs i solenergi som Norges Vel arrangerer i samarbeid med Solenergiforeningen. Han forteller at kurs de har holdt har vært populære og raskt har blitt fulltegnet. Målgruppen for kurset er bønder som vurderer å investere i enten et solcelle- eller solvarmeanlegg. Hensikten med kurset er å gi deltagerne en bedre forståelse for hva slags energibehov de har, og hvordan solenergi kan bidra til å dekke energibehovet. Kurset inneholder blant annet: Teori om og bruk av solstrøm og solvarme Dimensjonering av solenergianlegg og energilagring Salg av energi eller bruk på egen gård Vurdere data for gårdens varme- og strømbehov Hva av dagens energibehov kan erstattes med solenergi. Investeringskostnader og vedlikehold Støtteordninger og søknadsprosess Eksempler fra bruk av enkle simuleringsverktøy Lønnsomhetsberegninger for solenergi Norges Vel har planer om å holde flere kurs rundt om i landet. Ta kontakt med Norsk solenergiforening eller Norges Vel dersom dette er et opplegg som er ønsket i din region. Kontaktinformasjon: Norsk solenergiforening: Daglig leder Ragnhild Bjelland-Hanley, rbh@solenergi.no, mob.: 930 96 076 Norges vel: Seniorrådgiver Tore Filbakk, tore.filbakk@norgesvel.no, mob.: 920 59 224 Kilde: Tore Filbakk & Norges Vel og Norsk solenergiforening Tore Filbakk er ansvarlig for kurs i solenergi som Norges Vel arrangerer i samarbeid med Solenergiforeningen. Foto: Norges Vel Fjørfe 1-19 37