Gruppe 1 Steinalder. Ansvarlig Lars Forsberg

Gruppe 1 Steinalder Ansvarlig Lars Forsberg Veileder i følgende temaer: - Jeger/sanker-samfunn - Mennesket i landskapet - Sosial organisasjon - Steinalder Litteratur til obligatorisk pensum for steinalder: 1 Metodebruk: naturvitskap og arkeologi Eriksson,Gunilla 2004: Part-time farmers or hard-core sealers? Västerbjers studied by means of stable isotope analysis Journal of Anthropological Archaeology 23 (2) s.135-162. 28 s. Fischer, Anders 2002: Food for Feasting? An evaluation of explanations of the neolithisation in Denmark and southern Sweden. In: Fischer, A. & Kristiansen, K. (eds.): The neolithisation of Denmark. 150 years of debate s.343-393. 51 s.. Prescott, Cristopher 1996: Was there really a neolithic in Norway? Antiquity 70 s.77-87. 11 s. Prøsch-Danielsen, Lisbeth & Høgestøl, Mari. 1995: A coastal Ahrensburgian site found at Galta, Rennesøy, Southwest Norway. In Fischer, A. (ed.): Man and Sea in the Mesolithic s.123-130. 8 s. Schulting, Rick J. & Michael P. Richards 2001: Dating Women and Becoming Farmers: New AMS and stable Isotope Evidence from the Breton Mesolithic Cemeteries of Téviec and Hoëdic. Journal of Anthropological Archaeology 20 s.314-344. 31 s. 129 s. 2 Postprosesuell steinalderarkeologi? Carr, Christopher 1991: Left in the dust. Contextual Information in Model-Focused Archeology. In: Kroll, E.M. & Price T.D. (eds.) The interpretation of Archaeological Spatial Patterning. s.221-256. 36 s. Conneller, Chantall 2000: Fragmented Space? Hunter-Gather Landscapes of the Vale of Pickering In: Conneller, C. (ed.): New Approaches to the Palaeolithic and Mesolithic. Archaeological Review from Cambridge 17:1 s.123-138. 16 s. Davis, William 2000: The Palaeolithic and Post-processualism: a pragmatic approach? In: Conneller, C. (ed.): New Approaches to the Palaeolithic and Mesolithic. Archaeological Review from Cambridge 17:1 s. 5-17. 13 s. Fuglestvedt, Ingrid 1999: Interregional contact in the late mesolithic I Boaz, J. (red.) The mesolithic of Central Scandinavia. Universitetets Oldsakssamling Skrifter. Ny Rekke. Nr 22 s.27-38. 12 s.

Hassan, Fekri 1997: Beyond the surface: comments on Hodder`s reflexive excavation methodology Antiquity 71 s.1020-1025. 6 s. Hodder, Ian 1997: Always momentary, fluid and flexible : towards a reflexive excavation methodology. Antiquity 71 s.691-700. 10 s. Hodder, Ian 1998: Whose rationality? A response to Fekri Hassan. Antiquity 72 s.213-217. 5 s. Nordquist, Bengt 2003: Too touch the mind. In: Larsson, L.; Kindgren, H.; Knutson, K.; Loeffler, D. & Åkerlund, A. (eds.) Mesolithic on the move Papers presented at the Sixth International Conference on the Mesolithic in Europe, Stockholm 2000 s.536-541. 6 s. Nærøy, Arne Johan 1997:Spatial Patterns in Intra Site Analyses: An Interpretative perspective.norwegian Archaeological Review 30 (1) s. 2-23. 22 s. Sinclair, A 1995: The Technique as a symbol in Late Glacial Europe World Archaeology 27 s.50-62. 13 s. Strassburg, Jimmy 2003: Rituals at the Meso 2000 Conference and the Mesoithic-Neolithic Terminological Breakdown. In: Larsson, L.; Kindgren, H.; Knutson, K.; Loeffler, D. & Åkerlund, A. (eds.) Mesolithic on the move Papers presented at the Sixth International Conference on the Mesolithic in Europe, Stockholm 2000 s.542-546. 5 s. Thomas, Julian 1991: Reading the Body: Beaker Funerary Practice in Britain In:Garwood, J., Jennings, D., Skeates, R. and Toms, J. Sacred and Profane Proceedings from a Conference on Archaeology Ritual and Rreligion Oxford 1989, s 33-42. 10 s. 167 s. 3 Etnisitet, sosiale grupper, graver, kjønn og barn. Clark G.A. & Neeley, M 1987: Social Differntiation in European Mesolitic Burial Data In Rowley-Conwy; P., Zvelebiel, M. & Blankholm, H. P. (eds.) Mesolithic Northwest Europe Recent Trends. s 121-127. 6 s. Finlay, Nyree 2000: Kid knapping: The missing children in lithic analyses. In: Moore, J. & Scott, E.(eds.): Invisible people and Processes. Writing Gender and Childhood into European Archaeology. s.203-212. 10 s. Finlay, Nyree 2000: Deer Prudence In: Conneller, C. (ed.): New Approaches to the Palaeolithic and Mesolithic. Archaeological Review from Cambridge 17:1 s. 67-79. 14 s. Hallgren, Frederik 2003: My place or yours? In: Larsson, L.; Kindgren, H.; Knutson, K.; Loeffler, D. & Åkerlund, A. (eds.) Mesolithic on the move. Papers presented at the Sixth International Conference on the Mesolithic in Europe, Stockholm 2000 s.592-599. 10 s.

Knutsson, Helena. 1995: Slutvandrat?. Aspekter på övergången från rörlig till bofast tilvaro. Aun 20 Gravar, gravrester, tänkandet och känslor Kap 7 s 166-198. 43 s. Knutsson, Kjell 1986: Några ord ombarn, stötkantkärnor och pieces esquillees Fjölnir 86 1 s.29-39. 11 s. Larsson, Lars 1989: Big Dog and Poor Man. In: Larsson T.B. & Lundmark H. (eds.) Approaches to Swedish prehistory BAR international Series 500 s.211-223. 13 s. Olsen, Asle Bruen & Bergsvik, Knut Andreas 2003: Traffic in stone adzes in mesolithic Western Norway. In: Larsson, L.; Kindgren, H.; Knutson, K.; Loeffler, D. & Åkerlund, A. (eds.) Mesolithic on the move. Papers presented at the Sixth International Conference on the Mesolithic in Europe, Stockholm 2000 s.383-392. 10 s. Petersen, Peter Vang 1984: Chronology and Regional Variation in the Late Mesolithic of Eastern Denmark. Journal of Danish Archaeology 3 s.7-18. 12 s. Sassaman, Kenneth E. 1992: Lithic technology and the Hunter-Gatherer sexual division of labor. North American Archaeologist 13 (3). S.249-262. 15 s. Strassburg, Jimmy 1997: Inter the Mesolithic Unearth Social Histories: Vexing Androcentric Sexes through Strøby Egede. Current Swedisch Archaeology 5 s.155-178. 24 s. Thorpe, I.J.N. 2003: Death and violence the later Mesolithic of southern Scandinavia. In Beavan, L. & Moore, J. (eds.) Peopling the Mesolithic in a Northern Environment. BAR international Series 1157. s 171-180. 10 s. Verhart Leo B.M. 1990: Stone Age Bone and Antler Points as Indicators for Social Territories in the European Mesolithic. In: Vermeersch, P.M. & van Peer, P. (eds.) Contributions to the Mesolitic in Europe. Papers presented at the fourth international symposium The Mesolithic in Europe Leuven 1990 s.139-151. 13 s. 4 Steinteknologi og eksperimentell arkeologi 189 s. Callahan, Erret 1995: Blades from Middle Neolithic Battle Axe Culture in graves in Sweden. A preliminary technological study I: Knutson H. 1995: Slutvandrat. Aspekter på övergången från rörlig till bofast tilvaro.aun 20. Appendix 2 s 225-237. 13 s. Eriksen, Berit Valentin 2000: Grundlæggende flintteknologi. I Eriksen, B.V. (red.) Flintstudier. En håndbog i systematiske analyser av flintinventarer s.37-58. 22 s. Fischer, Anders 1985: På jagt med stenalder-våben. Forsøg med fortiden 3 s. 1-32. 33 s. Knutson, Helena 1995: Slutvandrat. Aspekter på övergången från rörlig till bofast tilvaro. Aun 20 Kap 6: Två teknologier två livsformer s 110-166. 57 s

Olausson, Deborah 1998: Battelaxes: Home-made, Made to order or factory products? In Holm, L. & Knutsson, K.(eds.): Proceedings from the Third Flint Alternatives Conference at Uppsala, Sweden, October 1996 OPIA 16 s.125-141. 16 s. 141s. 5 Bergkunst og bronsealder Bjerck, Hein 1995: Malte menneskebilder i Helvete. Betraktninger om en nyoppdaget hulemaling på Trenyken, Røst, Nordland. Universitetes Oldsasamling Årbok 1993-1994 s.121-151. 31 s. Forsberg, Lars 1999: The Bronze Age Site at Mårtensfäboda in Nysätra and the settlement Context of the cairns on the Coast of Northern Sweden. In Huurre (ed.) Dig it all. Papers dedicated to Ari Siiriäinen. The Finnish Antiquarian Society s.251-285. 35 s. Hesjedal, Anders 1992: Veideristninger i Nord Norge, datering og tolkningsproblematikk Viking 1992 s.27-53. 27 s. Mandt, Gro 2001: Women in Disguise or Male Manipulation? Aspects of Gender Symbolism in Rock Art. In Helskog, K. (ed.) Theorethical perspectives in Rock Art Research. Instittut for sammenlignende kulturforskning, Serie B: Skrifter vol CVI s.290-311. 22 s. Melheim, Lene 2004: I mørket er alle katter grå. Om overgangen til branngravskikk i bronsealderen. I Melheim,L., Hedeager.,L. og Oma, K. Mellom himmel og jord. Foredrag fra et seminar om religionsarkeologi. Oslo Arkeologiske serie 2 s.392-421. 30 s. Lødøen, Trond Klungseth 2003: Late Mesolithic Rock Art and Expressions of Ideology. In: Larsson, L.; Kindgren, H.; Knutson, K.; Loeffler, D. & Åkerlund, A. (eds.) Mesolithic on the move Papers presented at the Sixth International Conference on the Mesolithic in Europe, Stockholm 2000 s.512-520. 9 s. 154 s. Gruppe 2 Bronsealder i Nord-Europa 2000 500 f.kr. Ansvarlig: Lars Forsberg/Knut Bergsvik Litteraturen gjev døme på drøfting og nytenking innanfor tema som sosial identitet, sosial organisasjon, og regional variasjon i Norden. Publikasjonar som tek for seg materiale framskaffa ved flateavdekking har også fått god plass. Dette nye materialet er eit vesentleg tillegg til eldre kategoriar som graver, offer og lausfunn, og treng i stor grad å passast inn i tolkingsmodellar for bronsealdersamfunna. I tillegg er kontakten med område utanfor Norden vektlagt i studiet av større endringsprosessar i materialet. Menneska sin omgang med materie, det vere seg tilverking av gjenstandar, ristningar eller omdanning av heile rom og landskap, er vektlagt. Litteraturen skal vise variasjonen i

tolkingshorisontar og tolkingspotensial av menneske og materie i bronsealderen, der grensene mellom teknologi, økonomi, ritual og religion vert overskridne. Det obligatoriske pensumet er lagt opp slik at studentane skal få innsyn i dei sentrale trendane og noko av variasjonen i dagens bronsealderforsking. Studentane skal utfrå dette kunne orientere seg fram til både ny og eldre litteratur i arbeidet med semesteroppgåva. Studentane bør og dra vekslar på relevante tema og litteratur frå tidlegare modular (ARK 102 & 103), samt på kunnskap om teori og metode frå ARK 201. Ansvarleg veiledar vil gje råd om val av litteratur og avgrensing av tema til oppgåva. Litteratur til obligatorisk pensum for bronsealder: Regionalitet & kontakt Amundsen, Ø. 2002: Den indoeuropeiske gåten - en gjennomgang. Primitive Tider: 93-103 (10) Brodie, N. 1997: New perspectives on the bell-beaker culture. Oxford Journal of Archaeology 16 (3): 297-314 (17) Harding, A.F. 2000: Introduction & Epilogue I: Harding, A.W. 2000: European societies in the Bronze Age. Cambridge: 1-21, 431-435 (24). Groseth, L. 2000: Relasjoner i bronsalderen. Primitive Tider: 4-21 (17). Hjärtner-Holdar, E. 1998: Samspel mellan olika regioner i Sverige och Rysland under yngre bronsålder sett utifrån järnteknologins införande. I: Løken, T. (red) Bronsealder i Norden - Regioner og interaksjon. Foredrag ved det 7. bronsaldersymposium i Rogaland: 35-44 (9) Huggert, A. 1996: Early Copper Finds in Northern Fennoscandia. Current Swedish Archaeology. Vol. 4: 69-82 (13). Jørgensen, R. 1986: The Early Metal Age in Nordland and Troms. Acta Borealia 2: 61-87 (20) Klassen, L. 2000: Dansk resyme. I: Frühes Kupfer im Norden. Jysk Arkeologisk Selskap: 303-310 (8) Larsson, T. B. 1999: The transmission of an élite ideology Europe and the Near East in the second millenium BC. In: Goldhahn, J. (ed) Rock Art as Social Representation. BAR International Series 794: 49-64. (15) Prescott, C. 1991: Late Neolithic and Bronze Age Developments on the Periphery of Southern Scandinavia. NAR. Vol.24. Nr.. 1: 35-48 (12) Solberg, B. 1994: Exchange and the role of import to Western Norway in the Late Neolithic and Early Bronze Age. Norwegian Archaeological Review 27, nr. 2: 111-126 (14)

Østmo, E. 1997: Horses, Indo-Europeans and the Importance of Ships. Journal of Indo- European Studies 25 (3&4): 285-326 (41). 188s Bronsealderforsking & metodiske problem Prescott, C. 1994: Paradigm gained - Paradigm lost? 150 years of norwegian Bronze Age research. Norwegian Archaeological Review, Vol 27. No. 2: 87-109 (18) Jennbert, K. 1995: Bronze Age Research in the Late 1980s. Current Swedish Archaeology, Vol. 3: 45-54 (9). Vandkilde, H. 2000: Material Culture and Scandinavian Archaeology: A Review of the Concepts of Form, Function, and Context. In: Olausson, D. and Vandkilde, H. (eds), Form, Function & Context. Material culture studies in Scandinavian archaeology. Acta Archaeologica Lundensia. Series in 8, No. 31: 3-49 (46). Wahlgren, H. K. 2000: The Lonesome Sailing Ship. Reflections on the Rock-Carvings of Sweden and Their Interpreters. Current Swedish Archaeology, Vol. 8: 67-96 (28) 101s Teknologi religion ritual Artelius, T. 1998: Skeppsformade gravar i södra Sverige Om projektion av religiösa och sociala meningsinnhåll i begravningstraditioner. In: Løken, T. (ed.) Bronsealder i Norden Regioner og interaksjon. Foredrag ved det 7.nordiske bronsealdersymposium i Rogaland 31.aug.-3 sept. 1995. AmS-Varia 33. Arkeologisk museum i Stavanger: 137-142 (5). Bradley, R.; Jones, A.; Nordenborg Myhre, L. & Sackett, H. 2002: Sailing through Stone: Carved Ships and the Rock Face at Revheim, Southwest Norway. Norwegian Archaeological Review, Vol. 35, No. 2: 109-118 (9). Budd, P. & Taylor, T. 1995: The faerie smith meets the bronze industry: magic versus science in the interpretation of prehistoric metal-making. World Archaeology Vol. 27 (1): 133-143 (10) DeMarrais, E., Castillo, J. and Earle, T. 1996: Ideology, Materialization, and Power Strategies. Current Anthropology 37 (1): 15-31 (16) Fuglestvedt, I. 1999: Adorants, voltigeurs and other mortals an essay on rock art and the human body. In: Goldhahn, J. (ed) Rock Art as Social Representation. BAR International Series 794: 25-40 (15). Goldhahn, J. 2000: Hällristningar, kosmologi och begravningsritual. Primitive Tider: 22-53 (25).

Högberg, A. 200..: The use of flint during the south Scandinavian Late Bronze Age: two technologies, two traditions. 229-242 (13) Kaul, F. 1995: Ships on bronzes. In: Crumlin-Pedersen, O. & Munch Thye, B. (eds), The Ship as Symbol in Prehistoric and Medieval Scandinavia. Studies in Archaeology & History, Vol 1. Publications from the National Museum. København: 59-70 (11). Kyvik, G. 2004: Nye undersøkelser og nye tolkninger av det danske eikekistematerialet fra bronsealderen. Fornvännen 99: 89-101 (11) Mandt, G. 1988: Gudene til ære. Om miljøet rundt offerfunnene på Bergsøy i Sunnmørs-leia. Festskrift til Anders Hagen. Arkeologiske skrifter fra Historisk Museum no. 4: 292-300 (8). Bergen. Prescott, C. 2000: Symbolic Metallurgy Assessing Early Metallurgic Processes in a Periphery. In: Olausson, D. & Vandkilde, H. (eds), Form, Function & Context. Material culture studies in Scandinavian archaeology. Acta Archaeologica Lundensia. Series in 8, No. 31: 213-225. (12) Rønne, P. 1993. Problemer omkring bronzealderens metalhândværkere. In: Forsberg, I & Larsson, T.B. (eds), Ekonomi och næringsformer i nordisk Bronsålder. Studia Archaeologica Universitatis Umensis 3. Umeå: 71-92 (20) Sogness, K. 1993: The Role of rock art in the Bronze Age and Early Iron Age intrøndelag, Norway. Acta Archaeologica 63: 157-188. (30) Solberg, B. 1988: Steinøkser med skaft-fure fra Syd-Norge. Festskrift til Anders Hagen. Arkeologiske skrifter fra Historisk Museum no. 4: 277-291 (14). Bergen. (12) 197s Sosial organisasjon sosial identitet Fyllingen, H. 2003: Society and Violence in the Early Bronze Age: An Analysis of Human Sceletons from Nord-Trøndelag. Norwegian Archaeological Review, Vol. 36, No. 1: 27-43 (16). Goldhahn, J. 2005: Bredarör i Kivik. Nya analyser och dateringar av människoben. Fornvännen 100: 97-100 (3). Kristiansen, K. 1987b: From stone to bronze - the evolution of social complexity in Northern Europe. In: E. Brumfiel and Earle, T.K. (eds.), Specialization, Exchange and Complex Societies. Cambridge University Press. Cambridge: 30-51.(11) Lambert Johansen, K.; Laursen, S. T. & Holst, M. K. 2004: Spatial patterns of social organization in the Early Bronze Age of South Scandinavia. Journal of Anthropological Archaeology 23: 33-55. (22)

Randsborg, K. 1998: Bronzealderens samfundsdebat - en skitse. Adoranten. Årsskrift 1998 för Scandinavian Society for Prehistoric Art. Tanums Hällristningsmuseum Underslös: 46-49. (3) Tedéen, S. 2003: Life Course Practices in Bronze Age Landscapes of East Central Sweden. Beyond Divine Chiefs and Neodiffusionism. Current Swedish Archaeology, Vol. 11: 97-118 (21) Vandkilde, H. 2000: Warriors in Homer and Prehistory. Foredrag ved seminaret War and Society, Århus Universitet, april 2000. (internettpublikasjon) (5) 81s Det nye bronsealdermaterialet Myhre, B. 2002: 2800-1000 f.kr & 1000 1 f.kr. I: Myhre, B. & Øye, I: Norges landbrukshistorie 1. 4000 f.kr.-1350 e.kr. Det Norske Samlaget. Oslo. 38-119 (80) Lagerås, P. & Regnell, M. 1999: Agrar förandring under sydsvensk bronsålder - En diskussion om skenbara samband och ulösta gåtor. I: Olausson, M. (ed). Spiralens öga. Riksantikvarieämbetet. Avdelingen för arkeologiska undersökningar. Skrifter nr 25: 263-267. (4) Skoglund, P. 1999: Diet, Cooking and Cosmology. Interpreting the Evidence from Bronze Age Plant Macrofossils. Current Swedish Archaeology, Vol. 7: 149-160 (11) Ullén, I. 1996: Food Ethics, Domestication and Togetherness. A Close-up Study of the Relation of Horse and Dog to Man in the Bronze Age Settlement of Apalle. Current Swedish Archaeology, Vol. 4: 171-184 (13). Tema: Seinneolitiske hus Børsheim, R. 2004: Toskipede hus i neolitikum og eldste bronsealder. Primitive Tider: 49-60. (11) Diinhoff, S. 2004: Tidlige jordbruksbosætninger på Vestlandet med spor efter toskibede langhuse. Primitive Tider: 41-48. (7) Rønne, O. 2004: Hus og gård i senneolitikum på Svinesund. Primitive Tider: 61-70. (9) Sundquist, Ø. 2004: Hus fra yngre steinalder i Finnmark - en rekonstruksjon. Primitive Tider: 71-80. (9) 144s Totalt: 711 sider

Gruppe 3 Jernalder i Norden Ansvarlig: Knut Andreas Bergsvik Jernaldersamfunnet i Norden var i tiden etter Kr.f. hierarkisk, noe som er reflektert i gravfunn og gravmonumenter. Maktgrunnlaget besto av kontroll over jordeiendommer og andre naturressurser, mannskap og posisjoner innenfor religion/kult. Elitens kontroll med produkter fra jakt, fangst og jernvinne satte den i stand til å delta i "internasjonal" vareutveksling. Samlinger av bygdeborger nær sentralområdene tyder på kamp og konkurranse om ressurser og makt i romertid og folkevandringstid. De politiske enhetene ble gradvis utvidet i løpet av perioden og kulminerte i forsøkene på rikssamling i vikingtiden. Emnet gir rom for å studere bl.a. sosiale grupper og sosial identitet. Definering av sosial identitet og ritualer i den forbindelse var et vesentlig ledd i opprettholdelse av den sosiale orden. Kunnskap om teknologi, håndverk, kunst og ulike former for kulturkontakt er også av vital betydning for forståelse av perioden. Det obligatoriske pensum er lagt opp som et grunnlag for videre utdyping i form av en semesteroppgave, basert på det obligatoriske pensum og et selvvalgt pensum ut fra tema og problemstillinger som velges. Det er meningen at studentene under arbeidet med semesteroppgaven skal kunne trekke veksler på kunnskaper fra grunnfaget (ARK103 og ARK104) samt på metode og teori fra ARK201. Avgrensing av tema og problemstillinger for oppgaven skjer i samråd med veileder som også vil være behjelpelig med råd om selvvalgt pensum. Obligatorisk pensum Jernalder Makt/maktgrunnlag, samfunnsorganisasjon *Andersson, M.C. 2001. Om problemet att lokalisera hallar. Uppåkra. Centrum och sammanhang. Red.B. Hårdh. Almqvist & Wiksell International, 71-86 15 s. *Brink, S. 1996. Political and social Structures in Early Scandinavia. A Settlement-historical Pre-study of the Central Place, Tor Vol. 28, 235-281 36 s. Hedeager, L. & Tvarnø, H. 2001. Tusen års europahistorie. Romere, Germanere og nordboere. Pax Forlag A/S s. 11-40, 74-185 140 s. *Hedeager, L. 2001. Asgard reconstructed? Gudme a Central Place in

The North. Topographies of power in the Early Middle Ages. Eds. M. de Jong and F. Theuws with C. van Rhijn. Brill, 467-508 40 s. *Hemmendorff, O. 1994. Fornborgar i Mittskandinavien funktion och samhällsbetydelse. Järnåldern i Mittnorden. Acta Antiqua Ostrobotniensia. Studier i Österbottens förhistoria nr. 3. Scriptum, 195-208 13 s. *James, E,. 1997. The militarisation of Roman society, 400-700. In: Military Aspects of Scandinavian Society in a European Perspective AD 1-1300. Eds. A. Nørgård Jørgensen & B.L. Clausen. Publications from the National Museum. Studies in Archaeology & History Vol. 2, Copenhagen, 19-24 5 s. *Myhre, B. 1997. Boathouses and naval organization. Military Aspects of Scandinavian Society in a European Perspective AD 1-1300. Eds. A. Nørgård Jørgensen & B.L. Clausen. Publications from the National Museum. Studies in Archaeology & History Vol. 2, Copenhagen, 169-183 13 s. *Näsman, U. 1997. Strategies and tactics in migration period defence. Military Aspects of Scandinavian Society in a European Perspective AD 1-1300. Eds. A. Nørgård Jørgensen & B.L. Clausen. Publications from the National Museum. Studies in Archaeology & History Vol. 2, Copenhagen, 146-155 9 s. *Solberg, B, 1999. Vikingtidens gravskikk materielle uttrykk for samfunnsnormer? Norm og praksis i middelaldersamfunnet. Red. E. Mundal og I. Øye. Senter for europeiske kulturstudier, Bergen 80-95. 15 s. 286 s. Religion/kult *Andrén, A. 1991. Guld og guder i folkevandringstiden. Brakteaterne som kilde til politisk/religiøse forhold. I: Samfundsorganisation og regional variation. Norden i romersk jernalder og folkevandringstid. Beretning fra 1. nordiske jernaldersymposium på Sandbjerg slot 11-15 april 1989. Red. C. Fabech & J. Ringtved. Jysk Arkæologisk Selskabs Skrifter 27, Højbjerg. 87-202. 15 s. *Baudou, E. 1989. Hög gård helgedom i Mellannorrland under den äldre järnåldern. Arkeologi i norr 2. Umeå, 9-43. 34 s. *Christensen, A.E. 1996. Dronning Åsa, eller... Nytt lys på vikingskipsfunnene. Det norske Videnskaps-Akademi Årbok 1995, 175-185. 10 s. *Hines, J. 1989. Ritual Hoarding in Migration-Period Scandinavia: A Review of Recent Interpretations. Proceedings of the Prehistoric Society 55, 193-205. 12 s.

*Lagerlöf, A. 1991. Gravskicksförändringar. Religiösa förändringarsamhällsforändringar? Red. G. Steinsland, U. Drobin, J. Penikaäinen og P. Meulengracht Sørensen. Nordisk hedendom. Et symposium Odense universitetsforlag, 207-214. 8 s. *Munch, G. Stamsø 1991. Hus og hall. En høvdinggård på Borg i Lofoten. Red. G. Steinsland, U. Drobin, J. Penikaäinen og P. Meulengracht Sørensen. Nordisk hedendom. Et symposium Odense universitetsforlag. S. 321-333. 12 s. *Stolt, C. 2001. Fragment av en svunnen föreställningsvärld. Uppåkra. Centrum och sammanhang. Red.B. Hårdh. Almqvist & Wiksell International, 29-42. 13 s. *Trotzig, G. 1999. Från gammal till en ny religion. Arkeologi i Norden 2. Red. G. Burenhult. Natur och kultur, 470-477. 7 s. *Zachrisson, T. 1999. Mäktiga tecken, minnen i sten om runor och runstenar. Arkeologi i Norden 2. Red. G. Burenhult. Natur och kultur, 338-345. 8 s. 129 s Sosial identiet/gender *Behr, C. 2001. Do bracteates identify influential women in Early Medieval kingdoms? Kingdoms and Regionality, Published by the Archaeological Research Laboratory, Stockholm University, 95-101. 6 s. *Dommasnes, L.H. 1992. Two Decades of Women in Prehistory and in Archaeology in Norway. A Review. Norwegian Archaeological Review, Vol. 25, No. 1, 1992, 1-14. 14 s. *Dommasnes, L.H. 1997. Women and the Basis of Power in the Norwegian Viking Age. Reader in Gender Archaeology. Eds. K. Hays-Gilpin & D. Whitley. London, 337-345. 8 s. *Gräslund, A.S. 1999. Is there any evidence of powerful women in Late Iron Age Svealand? Völker an Nord- und Ostsee und die Franken. Red. U. von Freeden, U. Koch & A. Wieczorek. Bonn, 91-98. 8 s. *Kristoffersen, S. 2000. Sverd og spenne. Kap. 6, 127-147. 20 s. *Lillehammer, G. 1988. Kvassheimgravfeltet ved porten til leia. Arkeologiske Skrifter Historisk Museum, Universitetet i Bergen. No. 4, 367 380. 13 s. *Richards, J.S. 1992. Anglo-Saxon Symbolism. The Age of Sutton Hoo. Ed. M. Carver, The Boydell Press, 131-148. 17 s. *Sellevold, B.J. 1985. Knokler, oldsaker og kvinner. Fysisk antropologi som

metode til kunnskap om kvinner i middelalderen. Kvinnearbeid i Norden fra vikingtiden til reformasjonen. Universitetet i Bergen, 63-77. 14 s. *Stalsberg, A. 1991. Tradeswomen during the Viking Age. Archaeology and environment 11, 45-52. 7 s. 107 s. Spesialister/vareutveksling skipsfart og handel *Bill, J. 1997. Ships and seamanship. The Oxford illustrated history of the Vikings. Ed. P. Sawyer, 182-201. 19 s. *Callmer, J. 1991. Platser med anknytning till handel och hantverk i yngre järnålder. Exempel från södra Sverige. Fra Stamme til Stat i Danmark 2. Red. P. Mortensen og B.M. Rasmussen. Jysk Arkæologisk Selskabs Skrifter XXII:2, 29-45. 16 s. *Hedeager, L. 1988. Pengeøkonomi og prestigeøkonomi i romersk jernalder. Fra Stamme til Stat i Danmark 1. Red. P. Mortensen og B.M. Rasmussen. Jysk Arkæologisk Selskabs Skrifter 22:1, 117-121. 4 s. *Magnusson, G. 1999. Järnhandtering i Norden. Arkeologi i Norden 2. Red. G. Burenhult. Natur och kultur, 390-401. 11 s. *Martens, I.1987. Iron Extraction, Settlement and Trade in the Viking and Early Middle Ages in South Norway. Universitetets Oldsaksamlings Skrifter Ny rekke. nr. 9. Oslo, 69-80. 11 s. *Nørbach, L.C. 1999. Organising iron production and settlement in Northwestern Europe during the Iron Age. Settlement and landscape. Eds. C. Fabech & J. Ringtved, Århus, 237-247. 10 s. *Resi, H.G. 1987. Reflections on Viking Age local trade in stone products. Universitetets Oldsaksamling Skrifter Ny rekke Nr. 9. Oslo, 95 102. 6 s. *Stenvik, LK. 1997. Iron production in Mid-Norway, an answer to local demand. Studien zur Sachsenforschung 10, 253-262. 9 s. *Straume, E. 1986. Smeden i jernalderen, bofast ikke bofast, høy eller lav status. Universitetets Oldsaksamling Årbok 1984/85. Oslo, 45-58. 11 s. 97 s.

Gruppe 4 Middelalder Ansvarlig Ingvild Øye Middelaldersamfunnet Middelaldersamfunnet var preget av store samfunnsendringer statsdannelse og etablering av nye institusjoner som kirke og byer. Handel, håndverk og også andre næringer profesjonaliseres. Samfunnsendringene nedfeller seg i den materielle kulturen, inklusiv kulturlandskapet. Med de nye institusjonene vinner skriftkulturen innpass, og i ulik takt i de ulike regioner. Det obligatoriske pensumet er lagt opp som et grunnlag for videre utdyping i form av en fordypningoppgave (bachelorioppgave), basert på det obligatoriske pensum og et selvvalgt pensum ut fra tema og problemstillinger som velges. Det er også naturlig å trekke veksler på metode og teori fra modul 201. Avgrensing av tema og problemstillinger for oppgaven skjer i samråd med veileder. Obligatorisk pensum middelalder. Aspekter ved middelaldersamfunnet Andersson, H, B. Scholkmann & M.S Kristiansen 2008. Medieval Archaeology at the Outset of the Third Millennium: research and Teaching. I: The Archaeology of Medieval Europe Vol. 1 Eight to Twelfth Centuries AD (eds. J. Graham-Campbell & M Valor), 19-42, Århus (16 s.) Andrén, A. 1998. Från antiken til antiken. Stadsvisjoner i Skandinavien före 1700. Staden, Himmel eller helvete, tankar om människan i staden / (red. S. Thorman og M. Hagdahl). 142-184, Informationsforlaget, Stockholm. (43 s.) Helle, K. 1993. Rikssamlingen etter Harald Hårfagre. Rikssamlingen og Harald Hårfagre. Historisk seminar på Karmøy, 147-161, Karmøy. (15 s). Hyenstrand, Å 1989. Riksbildningsfrågorna i belysning av arkeologisk källmaterial. Medeltidens födelse. Symposier på Krapperups borg, A. Andrén (red.), 161-169.(9 s.) Roesdahl, E. 1993. Pagan Beliefs, Christian Impact and Archaeology a Danish view. Viking revaluations. Viking Society Centenary Symposium 14.-15. May1992, A. Faulkes & R. Perkins (eds.), London. (8 s.) Øye, I. 2000. Norway in the Middle Ages: Farms or hamlets - and villages too? Ruralia III, 12-20, Prague. (6 s.) Byen som sosial og økonomisk arena i tid og rom = 97 s Carelli, P. 1998: Varubytet i medeltidens Lund. Uttryck för handel eller konsumption? META Medeltidsarkeologisk tidskrift Nr. 3, 1998, 3-25, Lund. (23 s.)

Christophersen, A. 1999. Norm, handling og identitet. Om boligkultur og sosial romliggjøring. I utbane miljøer i norsk middelalder. Norm og praksis i middelaldersamfunnet, Kulturtekster 14 (red. E. Mundal og I. Øye), Senter for europeiske kulturstudier, s116-148. (33 s.) Gullbekk, S. H. 2005. Natural and Money Economy in Medieval Norway. Scandinavian Journal of History 30/1, s. 3-19. E-tekst tilgjengelig via: http://www.informaworld.com/smpp/title~content=g714025959~db=all (kun via UiBs nett) (15 s.) Gustin, I. 2004. Mellan gåva och marknad. Handel, tillit och materiell kultur under vikingatid. Lund Studies in Medieval Archaeology 34. Stockholm, s. 237-255, (19 s.) Hansen, G. 2000. Bydannelse og forklaring af sociale fænomener. Individualisme, kollektivisme og Giddens strukturationsteori. I Meta. Medetidsareologisk tidsskrift 2000:4, 2-15 (14s) Roslund, M. 1994. Tools of Trade. Interpretations of Trade Activities in Early Medieval. Sigtuna. Thirteen Essays on Medieval Artefacts. Papers of the Archaeological Institute. University of Lund, New Series Vol. 10 (ed. L. Ersgård), 145-157, Lund. (12 s.) Schia, E. 1992. Byen og omlandet. Noen betraktninger med utgangspunkt i Oslo. Gard tettstad - by. N.U.B. (Nytt fra utgravningskontoret i Bergen) no. 3, 137-162, Bergen. (26 s.) Tesch, Sten 2000. Det sakrala stadsrummet Den medeltida kyrkotopografin i Sigtuna. META Medeltidsarkeologisk tidskrift Nr. 1, 2000, 3-26, Lund. (24 s.) Thomasson, J. 1997. Private life made public. One aspect of the emergence of the burghers in medieval Denmark. Visions of the Past. Trends and Traditions in Swedish Medieval Archaeology (red. H. Andersson, P. Carelli, L. Ersgård). Lund Studies in Medieval Archaeology 19, 697-726, Lund. (29 s.) Økland, B. 1998. Kvifor skiten vart urein. Om handtering av avfall i mellomalderen. Replikk. Tidsskrift for human- og samfunnsvitenskap. nr. 7, 100-108, Bergen. (7 s.) Øye, I. 1998. Kvinner i bysamfunnet. Med kjønnsperspektiv på norsk historie. Fra vikingtid til 2000-årsskiftet (red. I. Blom og S. Sogner) 44-51, Cappelen Akademisk forlag, Oslo. 7 s. = 199 s. Landskap, råderett og grenser Andersson, H. 1994. Medeltida fornlämningar i kulturlandskapet. Odlingslandskap och fångstmark, utg. av Riksantikvarieämbetet (red. R. Jensen), 27-34, Stockholm. (6 s.) Andrén, A. 1985. Avgränsning eller tilhörighet? Olika principer för social organitation. NORDISK TAG. Rapport fra den 1. Nordiske TAG-konferansen, 23-30, Helsingør. (8 s.)

Carlsson, D. 1983. Revirhävdande och gränslägging som förklaringsfaktorer av kulturlandskapets rumliga strukturar. Teoretiska studiar om kulturlandskapets utväckling. Rapport från ett symposium, s. 39-48, Stockholm. (9 s.) Farbregd, O. 1984. Gardsgrenser og geometrisk analyse. Teori og metodiske prinsipp, Heimen 1, XXI, 33-50. Hedvall, R. 1997. Boundaries in the landscape. Visions of the Past. Lund Studies in medieval Archaeology 19, 603-623. (17 s.) (21 s.) Hovstad, H. 1979. Gårdsgrenser som hjelpemiddel ved bosetningshistoriske undersøkelser? På leiting etter den eldste garden. Nye metoder i studiet av tidleg norsk bosettingshistorie, 9-22, Oslo. (9 s.) Iversen, F. 2008. Eiendom, makt og statsdannelse. Kongsgårder og gods i Hordaland i yngre jernalder og middelalder, UBAS no 6, 38-49, Bergen. (14 s.) Jones, M. 2003. Resources and Representations: Sea and Highland as the Two Landscapes of North Norway, in European Landscapes from Mountain to Sea (eds. T. Unwin & T. Spek). 146-155, Tallin (9 s.) Myrdal, J. 1989. Jordbruk och jordägande. En aspekt av sambandet mellan agrarteknisk och samhällsutveckling i äldre medeltid. Medeltidens födelse (red. A. Andrén), 35-47, Lund. (12s.) Zachrisson, T. 1994. The Odal and its manifestation in the Landscape, Current Swedish Archaeology vol. 2, 219-238, Stockholm. (16 s.) Widgren, M. 1995. Individuellt eller kollektivt ägande i bondesamhällen? Äganderätten i lantbrukets historia (Red. M. Widgren), utg. Nordiska Museet, 5-13, Stockholm. (8 s.). =129 s En ny religion materielle uttrykk Abrams, Lesley 1998. History and Archaeology: the Conversion of Scandinavia. Conversion and Christianity in the North Sea World (ed. B.E. Crawford), 109-128, St. Andrews. (20 s.) Andrén, Anders. 2002. Platsernas betydelse. Norrön ritual och kultplatskontinuitet i Andrén, A., K. Jennbert og C. Raudvere (red.) Plats och praxis. Studier av nordisk förkristen ritual Vägar till Midgård 2. s.299-332. (30 s.) Ekroll, Ø 1997: Med kleber og kalk, 63-128, Samlaget, Oslo. (66 s.) Christie, H. 1981. Kirkebygningene som kilde til norsk middelalderhistorie, Studier til vikingtid og nordisk middelalder. KULT skriftserie nr. 46, 155-169, Oslo. (14 s.)

Gren, L 1989. Platon midt i byen. Kyrksocknens uppkomst från monumentologisk synspunkt. Mänsklighet genom millennier. En vänbok till Åke Hyenstrand, 63-71, Stockholm.(8 s.) Gräslund, A.S 1992. Kultkontinuitet myt eller verklighet? Om arkeologins möjligheter att belysa problemet. Projektet Sveriges kristnande. Publikationer 1. Kontinuitet i kult och tro från vikingatid till medeltid (red. B. Nilsson), 129-150, Uppsala. (22 s.) Lidén, H.-E. 1995. De tidlige kirkene. Hvem bygget dem, hvem brukte dem og hvordan? Møtet mellom hedendom og kristendom i Norge (red. H.E. Lidén), 129-141, Oslo. (13 s.) Sellevold, B.J. 1999. Kristenrett og gravleggelse: arkeologens virkelighet, Norm og praksis i middelaldersamfunnet, Kulturtekster 14 (red. E. Mundal og I. Øye), Senter for europeiske kulturstudier, 96-115, Bergen. (14 s.) Skre, D. 1995. Kirken før sognet. Den tidligste kirkeordningen i Norge I (red. H.E. Lidén). Møtet mellom hedendom og kristendom i Norge, 170-233, Oslo. (66 s.) Skre, D. 1998. Missionary Activity in Early Medieval Norway. Strategy, Organization and the Course of Event, Scandinavian Journal of History 23, 1-19, Oslo. (19 s.) Til sammen 697s. 272s Gruppe 5 Midtøsten/Afrika arkeologi Ansvarlig Randi Håland Det vil her bli lagt vekt på hvordan materiell kultur kan uttrykke sosial identitet. Det er en generell metodisk-teoretisk tilnærming, hvor en i diskusjonen bruker eksempler fra ulike deler av verden-globalt. Bruken av materiell kultur kan skape, definere og opprettholde sosiale identiteter. Ved hjelp av gjenstander med spesiell symbolverdi kan man gi signaler som uttrykker identitet. Gjenstandene kan ha flere nivå av mening og kan derfor oppfattes forskjellig av ulike mennesker og grupper. Hvordan gjenstandene forstås av andre avhenger av den spesifikke situasjonen gjenstandene blir brukt i. Meningsinnholdet kan variere ut fra hvem som bruker gjenstanden, hvordan den blir brukt og om det er i det private eller offentlige rom. Aspekter av mening kan fremheves i spesielle situasjoner, og ha mindre betydning i andre situasjoner. Identitet er en faktor som virker inn på de valgmuligheter en person har mht aktiviteter, adferd. Dette vil kunne nedfelle seg i materialet vi som arkeologer finner. Det vil bli lagt vekt på identitet forbundet med kjønn og gruppeidentitet. Sentralt her står diskusjonen av etnisk tilhørighet hvordan materiell kultur brukes til å markere tilhørighet og være en faktor i hvordan en organiserer sosiale relasjoner. Videre vil det bli lagt vekt på hvordan en bruker ritualer for å markere identitet. I alle samfunn har man aktiviteter-ritualer forbundet med viktige faser i livet: fødsel, pubertet og død. Hvordan disse generelle biologiske prosesser uttrykkes kulturelt vil være kulturspesifikke dvs. avhengig av tid og rom.

Når det gjelder kvinneidentitet vil en ta utgangspunkt i kvinnen som livgiver. Et sentralt aspekt ved det å være kvinne er forbundet med det å gi liv og å gi næring. Stikkordene her er føde og amme, dette omhandler den biologiske og sosiale del av det å være kvinne. Det omhandler også hvordan vi bruker kvinnen- kvinnekroppen metaforisk. Det symbolske aspektet sentret rundt dette er fremtredende i de fleste samfunn. Da kropp er godt å tenke med, dette ser vi også nedfelt i det å se på keramikk og krukken som noe kroppslig. En vil videre se på hvordan identitet markeres i keramikk og mat. Det obligatoriske pensum er lagt opp som et grunnlag for videre utdyping i form av semesteroppgave. Avgrensing av tema, problemstillinger og videre litteratur for oppgaven skjer i samråd med veileder i følgende temaer: -Etno-arkeologi -Identitet og ritualer -Identitet, gender-mat -Identitet, etnisk organisasjon Obligatorisk pensumliste Appadurai. 1981. Gastropolitics in Hindu South Asia. American Ethnologist 8: 494-511. 17 sider. E-tekst tilgjengelig via: http://www.jstor.org/stable/644298 Barley, N. 1994. Smashing Pots.. Feasts of Clay from Africa. British Museum. c. 60 sider (uten bilder). Bradley, R. 2002. Death and Regeneration of Life.: a new interpretation of House Urns in Northern Europe. Antiquity 76: 287, 372-377. 5 sider. E-tekst tilgjengelig via: http://proquest.umi.com/pqdweb?did=138735581&sid=2&fmt=4&clientid=32064&rqt=30 9&VName=PQD Dietler, M. 2001, and B. Hayden (red.) Feasts:Archaeological and Ethnographic Perspectives on Food, Politics and Power. Smithsonian Institution Press. 320 sider. *Edwards, D. 1997. Sorghum, Beer and Kushite Society. Norwegian Archaeological Review, vol. 29, 65-78.13 sider. Gosselain. O. 1999. In Pots we Thust. Journal of Material Culture 4, 205-230. 25 sider. E-tekst tilgjengelig via: http://mcu.sagepub.com/content/vol4/issue2/ *Haaland, G. og R. Haaland 1995. Who Speaks the Goddess` Language. Norwegian Archaeological Review. Vol. 28, 105-121. 16 sider *Haaland, G., Haaland R. og S. Rijal 2002.

The Social Life of Iron,. Anthropos 97, 35-54. 19 sider Haaland, R. Technology, Transformation and Symbolism: Ethnoarchaeologic Perspectives on European Iron Working. Norwegian Archaeological Review 37, 1-19.18 sider. E-tekst tilgjengelig via: http://www.informaworld.com/smpp/title~content=g713927066~db=all Insoll. T. 2001 Archaeology of World Religion. Routledge. London. 215 sider *Kohl, P. og C. Fawcett. 1995. Nationalism, Politics, and the Practice of Archaeology. Cambridge University Press. kapitel 6, 82-98. 16 sider. *Lupton. D. 1996. Food, the Body and the Self, Sage Publications. 7-36. 29 sider Pearson, J. L. 2001. Shamanism and the Ancient Mind. Altamira Press, Walnut Creek. 185sider. *Turner, V. 1967. The Forest of Symbols,.kapitel 3 og 4 Cornell University Press Itacha.kapitel 3 og 4. 52 sider Sum 971 sider Gruppe 6 ARK 250 for klassisk arkeologi. Ansvarlig Hege Bakke Alisøy/Erik Østby For ARK 204, tatt i tilknytning til ARK 202, er det satt opp egne litteraturlister, hver på ca. 600 sider, i tre fordypningsfelt innen klassisk arkeologi: Gresk prehistorie og bronsealder, Gresk arkeologi i historisk tid, Romersk og italisk arkeologi. Studenten skal velge ett av disse feltene og skrive en veiledet semesteroppgave på ca. 15 sider innen dette. Litteraturlistene vil gi et utgangspunkt for valg av oppgave. De skal suppleres og kan til en viss grad erstattes av litteratur til støtte for semesteroppgaven, som læreren vil være behjelpelig med å finne. Obligatorisk pensum a. Gresk prehistorie og bronsealder. Dickinson: The Aegean Bronze Age, kap. 4 og 5 97 s. B. Rutkowski: The Cult Places of the Aegean (New Haven / London 1986), kap. VIII-IX 21 s. V. Karageorghis: Cyprus (London 1982), kap. 1-5 63 s. C. Renfrew: The Cycladic Spirit (New York / Athen 1991), kap. IV,

VII og VIII 33 s. N. Marinatos: Art and Religion in Thera (Athen 1984) 55 s. J.W. Graham: The Palaces of Crete (Princeton 1987), kap. II, IV, V, VI, XIII 106 s. I R. Hägg & N. Marinatos (utgg.), The Function of the Minoan Palaces (Stockholm 1987): P. Warren: The Genesis of the Minoan Palace (s. 47-56) 9 s. R. Hägg: On the Reconstruction of the West Facade of the Palace at Knossos (s. 129-133) 4 s. N. Marinatos: Public Festivals in the West Court of the Palaces (s. 135-142) 7 s. W.-D. Niemeyer: On the Function of the Throne Room in the Palace at Knossos (s. 163-168) 5 s. E. Vermeule: Greece in the Bronze Age (Chicago / London 1972), kap. III-IV 34 s. J. Chadwick: Reading the Past, Linear B and Related Scripts (London 1987) 40 s. J. Wright: The Spatial Configuration of Belief, i: S.E. Alcock & R. Osborne: Placing the Gods (Oxford 1994), s. 37-78 31 s. A.F. Harding: The Mycenaeans and Europe (London etc. 1984), s. 68-87, 229-266 og 275-288 57 s. M. Jacobsen: Uluburun, en eventyrlig last fra bronzealderen, i: Hvad Middelhavet gemmer (Århus 1997), s. 37-52 6 s. C. Nylander: The Deep Well (Harmondsworth 1971), kapitlet The ƒall of Troy (s. 127-137) 9 s. 577 s. b. Gresk arkeologi i historisk tid. Karageorghis: Cyprus, kap. 6-9 42 s. Osborne: Greece in the Making 1200-479 BC, kap. 2 og 4 64 s. Boardman: The Greeks Overseas, kap. 3 50 s. D.C. Kurtz & J. Boardman: Greek Burial Customs (London 1971), kap. V-VI 58 s. J.M. Camp: The Athenian Agora. Excavations in the Heart of Classical Athens (London 1986), kap. III-IV 75 s. Pollitt: Art and Experience, kap. 4 og 5 48 s. Fra I H.P. L Oranges fotspor (Oslo 1996): A. Seeberg: François-vasen, og hvorfor?, s. 30-46 13 s. E. Østby: Skulpturskatten fra Selinunt, s. 47-64 13 s. H. Kyrieleis: The Heraion at Samos, i R. Hägg & N. Marinatos (utgg.): Greek Sanctuaries. New Approaches (London / New York 1993), s. 125-153 20 s. E. Østby: Pausanias og arkeologien, i: Ø. Andersen & T. Eide (utgg.), I Hellas med Pausanias (Bergen 1992), s. 153-176 17 s. J. Eiring: Absolut kronologi om at tidsbestemme den græske kunst før Parthenon, i Klassisk arkæologiske studier 2 (København 1995), s. 117-133 17 s. B. Ashmole: Architect and Sculptor in Classical Greece (London 1972), kap. I III 45 s. H.A. Shapiro: Myth into Art (London / New York 1994), kap. 4, Drama 37 s. Fra T. Rasmussen & N. Spivey (utgg.), Looking at Greek Vases (Cambridge 1991): J.N. Coldstream: The Geometric Style: Birth of the Picture (s. 39-56) 13 s. J. Boardman: The Sixth-century Potters and Painters of Athens and their Public (s. 79-102) 17 s. D. Williams & L. Burn: Vase-painting in Fifth-century Athens (s. 103-130) 19 s.

J.J. Coulton: Greek Architects at Work (London 1977), kap. 2 og 5 L.C. Nevett: House and Society in the Ancient Greek World (Cambridge 1999), kap. 3-4 39 s. 617 s. 30 s c. Romersk og italisk arkeologi. E. Macnamara: The Etruscans (London 1993) 32 s. Brilliant: Roman Art, kap. V og VI 40 s. M. Beard & J. Henderson: Classical Art, From Greece to Rome (Oxford 2001), kap. 4 og 5 52 s. Potter: Roman Italy, kap. 3, 6, 7, 9 62 s. R. Tomlinson, From Mycenae to Constantinople, kap. 11 (Rome) 22 s. A. Boëthius: The Golden House of Nero (Ann Arbor 1967), kapitlene The Hellenized Italic Town og The Domestic Architecture of the Imperial Age 79 s. P. Zanker: Pompeii. Public and Private Life (Cambridge Mass. / London 1998) 126 s. Fra I H.P. L Oranges fotspor (Oslo 1996): S. Sande: Castor og Pollux-templet på Forum Romanum (s. 98 111) 9 s. L. Berczelly: De som ikke skrev bøker (s. 112-131) 17 s. Hannestad: Roman Art and Imperial Policy, kap. V 85 s. S.Aa. Bay: Det underjordiske Rom (Odense 1972), kapitlene To romerske mitræer og Roms katakomber (s. 189-310) 82 s. H.P. L Orange: Konstantin og kristendommen, i: H.P. L Orange, Essays (utg. K.B. Aavitsland, Oslo 1996), s. 91-105 13 s. 619 s. * Kompendium