Fitjar kommune Møteinnkalling Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 15.05.2019 Tid: 15:00 Grunngjeve forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll Ordførar H Agnar Aarskog Varaordførar AP Arne Prestbø Medlem H Sigurd Andre Maraas Medlem FRP Dagfinn Brekke Medlem KRF Varamedlemar Funksjon Representerer Vigdis Røen Leirvik Varamedlem AP Terje Træet Varamedlem H Grete Marit Veka Maraas Varamedlem SP Harald Rydland Varamedlem KRF Wenche Tislevoll Ordførar Bente Fitjar møtesekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendt utan signatur. 1
Saksnr Innhald Lukket PS 29/19 PS 30/19 PS 31/19 PS 32/19 Godkjenning av protokollar Mandat til ordfører vedrørende vindkraft Medlemskap i Vest brann- redningsregion Høyringsuttale til planprogram for kommuneplanen til Stord kommune 2020-2040 PS 33/19 Finans- og gjeldsforvaltningsrapport 1.tertial 2019 PS 34/19 Årsmelding og årsrekneskap 2018 PS 35/19 PS 36/19 Ymse Meldingar Formannskapet møter på Lerøy Sjøtroll avd. Kjærelva kl. 14.00, for bedriftsbesøk. 2
Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2019/2 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: 07.05.2019 Godkjenning av protokollar SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 29/19 Formannskapet 15.05.2019 Vedlegg: Protokoll frå møte i formannskapet 03.04.2019 og 24.04.2019. Framlegg til vedtak: Formannskapet godkjenner protokollane frå siste møta. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 3
Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 03.04.2019 Tid: 14:00 16:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll Ordførar H Agnar Aarskog Varaordførar AP Arne Prestbø Medlem H Sigurd Andre Maraas Medlem FRP Forfall: Namn Funksjon Representerer Dagfinn Brekke Medlem KRF Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Harald Rydland Dagfinn Brekke KRF Frå administrasjonen møtte: Namn Stilling Olaug Haugen Rådmann Trond Salmo Økonomisjef John Karsten Raunholm Etatsjef oppvekst og kultur (frå kl. 15.00) Randi Karin Habbestad Teknisk sjef (frå kl. 15.20) Wenche Tislevoll Ordførar Bente Fitjar møtesekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendt utan signatur 4 1
Saksnr Innhald Lukket PS 19/19 Godkjenning av protokoll PS 20/19 Finans- og gjeldsforvaltningsrapport 2018 PS 21/19 Anbod dekke kunstgrasbanen PS 22/19 Reglement for godtgjersle til folkevalde PS 23/19 Utleige av offentleg kai på Årskog industriområde PS 24/19 Planprogram for kommuneplanen sin samfunnsdel 2020-2040 PS 25/19 Ymse PS 26/19 Meldingar Innkalling og sakliste godkjent utan merknader. PS 19/19 Godkjenning av protokoll Framlegg til vedtak: Formannskapet godkjenner protokoll frå sist møte. Behandling i Formannskapet - 03.04.2019: Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. PS 20/19 Finans- og gjeldsforvaltningsrapport 2018 Framlegg til vedtak: Formannskapet rår kommunestyret til å ta finansforvaltningsrapporten til vitande. Behandling i Formannskapet - 03.04.2019: Økonomisjef Trond Salmo orienterte: - Inngått ny bankavtale Sparebanken Vest frå 15.11.18 - Auka delen fastrente Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Kommunestyret tek rapporten til vitande. PS 21/19 Anbod dekke kunstgrasbanen Framlegg til vedtak: 5 2
Formannskapet tilrår at kommunestyret, i tråd med plan for idrett og anlegg, samt sak 61/18 og økonomiplanen, investerer i nytt dekke på kunstgrasbana. Rådmannen vert gitt fullmakt til å velgje leverandør innanfor den økonomiske ramma i økonomiplanen, ut frå kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier i anbodsprosessen som no er gjennomført. Fitjar kommune forskotterer spelemiddelandelen på inntil kr. 959.467,- Finansiering av investering i nytt dekke til kunstgrasbana skjer ved låneopptak. Midlertidig finansiering av spelemidlar skjer ved bruk av kapitalfond. Når spelemidlar vert utbetalt til anlegget skal desse tilbakeførast til kapitalfondet. Behandling i Formannskapet - 03.04.2019: Rådmann Olaug Haugen orienterte om saka. Rådmannen la føre framlegg om å skriva om første setning i tilrådinga slik: Fitjar kommunestyre vedtek å investere i nytt dekke på kunstgrasbana, i tråd med plan for idrett og anlegg, samt sak 61/18 og økonomiplanen. Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Fitjar kommunestyre vedtek å investere i nytt dekke på kunstgrasbana, i tråd med plan for idrett og anlegg, samt sak 61/18 og økonomiplanen. Rådmannen vert gitt fullmakt til å velgje leverandør innanfor den økonomiske ramma i økonomiplanen, ut frå kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier i anbodsprosessen som no er gjennomført. Fitjar kommune forskotterer spelemiddelandelen på inntil kr. 959.467,- Finansiering av investering i nytt dekke til kunstgrasbana skjer ved låneopptak. Midlertidig finansiering av spelemidlar skjer ved bruk av kapitalfond. Når spelemidlar vert utbetalt til anlegget skal desse tilbakeførast til kapitalfondet. PS 22/19 Reglement for godtgjersle til folkevalde Framlegg til vedtak: Kommunestyret vedtek vedlagte «Reglement for godtgjersle til folkevalde» for valperioden 2019-2023. Behandling i Formannskapet - 03.04.2019: Formannskapet drøfta saka. Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Kommunestyret vedtek vedlagte «Reglement for godtgjersle til folkevalde» for valperioden 2019-2023. PS 23/19 Utleige av offentleg kai på Årskog industriområde Framlegg til vedtak: 6 3
Formannskapet i Fitjar kommune gjev rådmannen fullmakt til å etablere ein avtale med Sunnhordland Sandblåsing AS om leige av kommunal kai i Årskog industriområde med 3 månaders oppseiingsfrist, med same formål som gjeldande avtale. Behandling i Formannskapet - 03.04.2019: Representanten Sigurd Andrè Maraas (FRP) hadde sendt inn følgjande spørsmål i saka: I sak om kaien i Årskog vert det vist til nokre punkt i opprinnelig avtale mellom kommunen og Sunnhordland sandblåsing. Punkt 13&14. Eg ber om at tidligere inngått avtale med SSB vert lagt fram i sin heilhet. Eg ber og om innsyn i avtalen mellom SSB og det aktuelle rederiet dersom kommunen erkjent med avtalen. Dersom den ikkje er kjent for kommunen ber eg om at den vert innhenta til saken, sidan det er framleiga av kaien fra SSB si side det er snakk om. Avtalen med Sunnhordland Sandblåsing AS vart delt ut i møtet. Ordføraren orienterte om at avtale mellom SSB og rederi ikkje er kjend for Fitjar kommune. Representanten Sigurd Andrè Maraas (FRP) la føre framlegg om å oppretthalda dagens avtale med 30 dagars oppeiingsfrist. Formannskapet drøfta saka. Under deler av drøftinga vart møtet lukka, jf. kommunelova 31.2/offl.l. 23. Ved røysting fekk administrasjonen sitt framlegg 3 røyster (H og AP). Representanten Maraas (FRP) sitt framlegg fekk 2 røyster (KRF og FRP), og fall. Vedtak: (3 røyster (H og AP) mot 2 (KRF og FRP)) Formannskapet i Fitjar kommune gjev rådmannen fullmakt til å etablere ein avtale med Sunnhordland Sandblåsing AS om leige av kommunal kai i Årskog industriområde med 3 månaders oppseiingsfrist, med same formål som gjeldande avtale. PS 24/19 Planprogram for kommuneplanen sin samfunnsdel 2020-2040 Framlegg til vedtak/tilråding: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera slikt vedtak: Kommunestyret vedtek vedlagte Planprogram for kommuneplanen sin samfunnsdel 2020 2040 i tråd med PBL 4-1 Kommunestyret vedtek igangsetting av arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel (KPS) 2020-2040 for Fitjar kommune, i tråd med PBL 11-12 Behandling i Formannskapet - 03.04.2019: Ordførar Wenche Tislevoll (H) oppsummerte arbeidet med planprogrammet så langt. Rådmann Olaug Haugen presiserte tekstendringar som er gjort i planprogrammet, etter innspel som er komne inn i høyringa. Formannskapet drøfta saka. Ein er oppteken av å få brei medverknad frå innbyggjarane, organisasjonar og næringsliv også i den vidare arbeidsprosessen med sjølve kommuneplanen sin samfunnsdel. Ordførar Wenche Tislevoll (H) la føre følgjande endring til tilrådinga: Under kulepunkt Mangfald og inkludering ta med «Fitjar si historie og kulturarv» 7 4
Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Kommunestyret vedtek vedlagte Planprogram for kommuneplanen sin samfunnsdel 2020 2040 i tråd med PBL 4-1, med følgjande endring under kulepunkt Mangfald og inkludering : Fitjar si historie og kulturarv Kommunestyret vedtek igangsetting av arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel (KPS) 2020-2040 for Fitjar kommune, i tråd med PBL 11-12. PS 25/19 Ymse Behandling i Formannskapet - 03.04.2019: Representanten Harald Rydland (KRF) hadde sendt inn følgjande spørsmål: 1. Korleis er det planlagt å gjennomføra flyttinga når det gjeld plassering i elevgrupper, og evt. nye grupperingar året etter når dei skal over i ungdomsskulen? 2. Har dei 7.- klassingane som kjem frå dei fådelte skulane fått tetta evt. hol i pensum før dei kjem til Rimbareid? 3. Kva økonomiske konsekvensar får det for kvart einskilt år i økonomiplanen om ein vel å behalda 7. klassane i Øvrebygda og Sælevik? Etatsjef for Oppvekst- og kultur svara slik på spørsmåla: «Administrasjonen forheld seg lojalt til iverksetting av politiske vedtak som er fatta, og ein jobbar systematisk med iverksetting slik at ein når resultata til rett tid. Det ligg til rådmannen sine fullmakter å tilpassa organisasjonen i tråd med dei politiske vedtaka. Strukturelle endringar i skulen har konsekvensar for elevar, pårørande, lærarar, skuleleiing osv. Det er viktig å oppretthalda føreseielege og trygge rammer rundt endringar som er vedtatt. 1. Korleis er det planlagt å gjennomføra flyttinga når det gjeld plassering i elevgrupper, og evt. nye grupperingar året etter når dei skal over i ungdomsskulen? Svar frå etatsjef oppvekst og kultur John Karsten Raunholm: Plan for overflytting vart drøfta i skuleleiarmøte 10. januar 2019. Ulike måtar å gjera dette på vart diskutert. Det ligg føre 2 alternativ: A) Elevane frå Øvrebygda skule og Selevik skule vert innlemma i dei eksisterande klassane ved Rimbareid skule. Hausten 2020 vert dei overført til ungdomstrinnet og sett saman på nytt. B) Klassane ved Rimbareid skule vert frå hausten 2019 sett saman på nytt når elevane frå Øvrebygda skule og Selevik skule vert overført. Det er både føremoner og ulemper ved dei to alternativa. Etatsjef oppvekst- og kultur har svara på spørsmål frå FAU ved Øvrebygda skule som er bekymra for alternativ 1 ut frå tidlegare erfaringar. Rektor ved Rimbareid skule har drøfta saka internt ved Rimbareid skule. Ho har hatt samtalar med kontaktlærarane på det trinnet som skal ta imot elevane og hatt drøftingar med dei tilsette som tek imot elevane på ungdomstrinnet. Rektor har i tillegg hatt eit møte med foreldre/føresette for 6. klasse elevane ved Øvrebygda og Selevik skule. I dette møtet fekk foreldra koma med sine synspunkt samstundes som rektor reflekterte rundt ulike faktorar som må takast med i den samla vurderinga. Det er ikkje teke ei avgjerd i saka. Prosessen held fram. 2. Har dei 7.- klassingane som kjem frå dei fådelte skulane fått tetta evt. hol i pensum før dei kjem til Rimbareid? Svar frå etatsjef oppvekst og kultur John Karsten Raunholm: Denne saka vart også drøfta i skuleleiarmøte 10. januar 2019. Etatsjef oppvekst- og kultur peika på at det var viktig å få denne «fag justeringa» på plass så fort som mogeleg. 8 5
6.februar hadde kontaktlærarane for 6.trinnet ved alle dei tre skulane eit møte på Rimbareid skule. Tema for møtet var: Samkøyring av kompetansemål, tema, arbeidsmåtar osv. Etter møtet vurderte lærarane det slik at den faglege samkøyringa til hausten vil gå fint. Opplegga ved dei ulike skulane har vore relativt like. I samfunnsfag og naturfag har dei jobba etter litt andre planar på Selevik skule, men etter dette møtet har dei gjort justeringar, slik at samkøyringa til hausten vil gå fint. Lærarane på Rimbareid skule vil ta omsyn til at desse elevane har jobba i ei litt anna rekkjefølgje i høve kompetansemåla slik at det samla læringsutbyttet ved utgangen av 7. trinn blir like godt som det ellers ville vore. I mat og helse har alle elevane vore igjennom pensum for 6. trinnet. 3. Kva økonomiske konsekvensar får det for kvart einskilt år i økonomiplanen om ein vel å behalda 7. klassane i Øvrebygda og Sælevik? Svar frå etatsjef oppvekst og kultur John Karsten Raunholm: Omtale 2019 2020 2021 2022 1 lærarstilling Kr 285.000,- Kr 685.000,- Kr 685.000,- Kr 685.000,- Skyss Kr 32.300,- Kr 85.120,- Kr 84.930,- Kr 99.750,- Auka kostnad Kr 252.700,- Kr 599.880,- Kr 600.070,- Kr 585.250,- Tal elevar Haust 10 Haust 14 Haust 9 Haust 16 Samla auka kostnad i økonomiplanperioden: kr 2.037.900,- Avgjerda om flytting av 7 klassane til Rimbareid skule, og innsparingskrava knytt til dette, har bemanningsmessige konsekvensar. Dette er våren 2019 planlagt og iverksett i tråd med lov- og avtaleverk. Etatsjef for oppvekst- og kultur har saman med hovudtillitsvald i Utdanningsforbundet gjennomført ein prosess i høve overtalligheit ved Øvrebygda skule. 1,7 stilling ved skulen er frå hausten 2019 overført til dei andre skulane i kommunen. Då kommunestyret handsama økonomiplanen 2019-2022 i KS 19.12.18 vedtok dei ei å oppretthalda grendaskulane, med ei finansiering frå Havbruksfondet 2018. Det tyder at vi ikkje har ei varig løysing økonomisk, og denne utfordringa vil visa seg i komande økonomiplan i haust der ein manglar finansiering for 2023.» Representanten Sigurd Andrè Maraas (FRP) hadde spørsmål om det var kome avgjerd i rettssaka om mur i Koløy? Rådmannen hadde ikkje fått saka lagt føre, men har fått signal om at staten tapte søksmålet. Etatsjef oppvekst og kultur John Karsten Raunholm orienterte om status for barnehageopptak 2019, der ein har utfordring i høve mangel på plassar hausten 2019. Etatsjef oppvekst og kultur John Karsten Raunholm orienterte om at barnehagen i Dåfjorden vil sei opp SFO-ordninga for Selevik skule. Etatsjefen jobbar med å greia ut ny løysing i Dåfjorden. Etter spørsmål i førre formannskap orienterte teknisk sjef Randi Karin Habbestad om levetid for led-lys på kunstgrasbanen, og oppfølging av vedlikehald. Ordførar Wenche Tislevoll (H) orienterte om høyring nasjonal ramme for vindkraft, som har høyringsfrist 01.08.19. Kommunen vil delta på open høyring i Bergen 23. mai. Administrasjonen tek sikte på å leggja fram sak om kommunen sitt høyringssvar på nasjonal ramme i KS i juni. Til FS møte i mai vil ein leggja fram hovudproblemstillingar for å få styringssignal til det regionale seminaret 23. mai. Møtet vart lukka, jf. kommunelova 31.2. 9 6
Ordførar Wenche Tislevoll (H) orienterte om innkomen søknad om kjøp av eigedom i Årskog industriområde. Ordførar Wenche Tislevoll (H) orienterte om melding frå Midtfjellet vindkraft til NVE vedk plan om utbygging av vindkraft på Grønafjellet. Representantane Agnar Aarskog (AP) og Harald Rydland (KRF) melde seg ugilde, som h.h.v. styreleiar i Fitjar kraftlag og styreleiar i Fitjar fjellsameige. Formannskapet drøfta framdrift i arbeidet og ivaretaking av lokalsamfunnet og kommunen sine interesser. Ordførar Wenche Tislevoll (H) orienterte om ekstra møte i formannskapet, i forkant av kommunestyret 24.04.19. PS 26/19 Meldingar Framlegg til vedtak: Formannskapet tek meldingssakene til vitande. Behandling i Formannskapet - 03.04.2019: Handsama i møtet: Referat frå møte i Samarbeidsrådet for Sunnhordland, 15.03.19 Skatteinngang januar og februar 2019 - Økonomisjef Trond Salmo informerte om at skatteinngang for mars er på 14,9 mill., som er over budsjett. Tilsegn om tilskot til utvikling av kommunesenter, stadanalyse - Kommunen vil engasjera eksterne fagmiljø til gjennomføring av stadanalysen Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. 10 7
Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 24.04.2019 Tid: 14:00 14:40 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll Ordførar H Agnar Aarskog Varaordførar AP Arne Prestbø Medlem H Sigurd Andre Maraas Medlem FRP Dagfinn Brekke Medlem KRF Forfall: Namn Funksjon Representerer Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Frå administrasjonen møtte: Namn Olaug Haugen Svein Dale Soleng Stilling Rådmann Ass. rådmann Wenche Tislevoll Ordførar Bente Fitjar møtesekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendt utan signatur 11 1
Saksnr Innhald Lukket PS 27/19 PS 28/19 Eigarmøte i Sunnhordland interkommunale miljøverk IKS Ymse Innkalling og sakliste godkjent utan merknader. PS 27/19 Eigarmøte i Sunnhordland interkommunale miljøverk IKS Framlegg til vedtak: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera følgjande vedtak: Kommunestyret tek orienteringa frå selskapet til vitande. Kommunestyret innstiller Rune Sandvik til styret og Vigdis Røen Leirvik som vara til styret i SIM. Kommunestyret gjev utsendingane til representantskapet i Sunnhordland interkommunale miljøverk IKS følgjande mandat: Behandling i Formannskapet - 24.04.2019: Ordførar Wenche Tislevoll (H) orienterte om saka. Formannskapet drøfta saka. Formannskapet la føre felles framlegg til mandat i tilrådinga: Miljøfond: Digital søknadsplattform med standardiserte spørsmål. Formannskapet drøfta oppfølging av innsamling av landbruksplast, etter oppmoding til Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor i fjor. Dette har ikkje endra seg merkbart, formannskapet ber rådmannen gi tilbakemelding til SFLMK om dette. Tilråding til kommunestyret: Kommunestyret tek orienteringa frå selskapet til vitande. Kommunestyret innstiller Rune Sandvik til styret og Vigdis Røen Leirvik som vara til styret i SIM. Kommunestyret gjev utsendingane til representantskapet i Sunnhordland interkommunale miljøverk IKS følgjande mandat: Miljøfond: Digital søknadsplattform med standardiserte spørsmål. 12 2
PS 28/19 Ymse Behandling i Formannskapet - 24.04.2019: Representanten Arne Prestbø (H) hadde spørsmål om sal av Osternes skule. Skulen er no seld, er dette kommunal eigedom? Formannskapet skal godkjenna salet av skulen, jf. tidlegare handsaming av saka. Administrasjonen legg føre sak om dette i neste møte i formannskapet. 13 3
Fitjar kommune Arkivkode: S82 Saksmappe: 2019/244 Sakshandsamar: Randi Karin Habbestad Dato: 07.05.2019 SAKSFRAMLEGG Mandat til ordførar vedrørande vindkraft Utval sak Utval Møtedato 30/19 Formannskapet 15.05.2019 Vedlegg: Bakgrunn: Rådmannen legg fram forslag til høyringsuttale til «Nasjonal ramme for vindkraft» for Fitjar kommunestyre i september. Nasjonal høyringsfrist er 01.10.19. NVE skal ha sitt regionale møte 23 mai i Bergen, og der skal ordføraren uttale seg på vegne av Fitjar kommune. I den forbindelse treng ho eit mandat frå formannskapet om synspunkta som skal fremjast. Administrasjonen legg i denne saka fram link til NVE sitt forlag til «Nasjonal ramme for vindkraft», nokre fakta om fjellareal i Fitjar kommune, og synleggjering av utgreiingstema for kommunen sin høyringsuttale i september. Rådmannen legg fram denne saka om mandat til ordføraren utan innstilling, då administrasjonen vil uttale seg i saka etter at utgreiinga er gjort. Difor rår vi også formannskapet til å vera open for at konklusjonar og syn kan justerast eller endrast når kommunen si utgreiing er gjort. Utdrag frå NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft, høyringsbrev: «Olje- og energidepartementet ga i brev av 9. februar 2017 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å lede et arbeid med å lage forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land. NVEs faglige forslag foreligger nå i form av en rapport datert 1. april 2019: http://publikasjoner.nve.no/rapport/2019/rapport2019_12.pdf. Forslaget inneholder et samlet kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft på land og et kart: https://temakart.nve.no/link/?link=nasjonalramme med forslag til det NVE mener er de mest egnede områdene for lokalisering av ny vindkraft.» Det er dei næraste åra eit stort behov for energi både nasjonalt og i Europa, dette gjeld auka behov hos kraftkrevande industri, men også auka behov frå vanlege straumforbrukarar. Elektrifisering i transportsektoren er i god utvikling og vil kreve mykje energi framover. Regjeringa ønsker at meir av denne energien kjem frå fornybar energi. NVE peiker i rapporten ut 13 områder i Norge som er egna for vindkraftutbygging. Sunnhordland og Haugaland er eit av desse egna områda som utpeiker seg. Kommunane er kun ein høyringspart i saka og har verken beslutningsmyndighet eller «vetorett». Det vil bli ein nasjonal beslutning om konsesjon til vindkraft. Vurdering: Den einaste vindparken som så langt er etablert i Hordaland har Midtfjellet Vindkraft AS i Fitjar, og her er det etablert 55 vindmøller i nærleiken av kommunesenteret, og i fjellområde som har både mykje brukt turterreng, og næringsverksemd for landbruket. I samband med utbygginga vart det i 2006 inngått ein avtale mellom Fitjar kommune og Midtfjellet Vindkraft AS som m.a. regulerer det økonomisk tilhøve til Fitjar kommune, både i 14
utbyggingsfasen og driftsfasen. M.a. betalar Midtfjellet Vindkraft AS no ca 11 mill kr årleg i eigedomsskatt til kommunen. Areal Fitjar Kommune: 142,44 km2, Fjellareal i Fitjar kommune : ca 50 km2 (omtrentleg målt areal over ca 200 moh) Areal til Midtfjellet Vindkraft AS sin eksisterande park: ca 15 km2 Midtfjellet Vindkraft AS har levert melding til NVE om ny utbygging i Grønafjellet i Fitar, omsøkt areal: 18 km2. Tydelegaste arealbrukskonflikt med ytterlegare vindkraftutbygging er : Regionalt viktig turområde/friluftsområde for Stord/Fitjar med ca 20 000 innbyggjarar, og at det er eit sensitivt område i høve til fugleliv og artsmangfald Administrasjonen si utgreiing som vert lagt fram i september vil innehalda følgande tema: - Internasjonale og nasjonale klimakrav - Energibruk. Omstilling frå fossil til fornybar energibruk - Nasjonal ramme for vindkraft Sunnhordland/ Haugaland - Erfaringar frå utbygging av Midtfjellet Vindpark - Melding frå Midtfjellet Vindkraft AS om utbygging av Grønafjellet - Friluftsliv og turområde, folkehelse - Landbruk og anna næringsverksemd - Biologisk mangfald - Omstilling til fornybar energi, kommunen si klimasatsing - Omdømme og attraktivitet - Forholdet til kommuneplan - Kommuneøkonomi Det vil tilførast fagleg- og lokal kunnskap i høyringsprosessen. Administrasjonen samarbeider med Stord kommune om utgreiingsarbeidet. Framlegg til vedtak: Saka vert lagt føre utan tilråding. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 15
Fitjar kommune Arkivkode: M74 Saksmappe: 2017/318 Sakshandsamar: Olaug Haugen Dato: 09.05.2019 SAKSFRAMLEGG Medlemskap i Vest brann- redningsregion Utval sak Utval Møtedato 31/19 Formannskapet 15.05.2019 Vedlegg: Invitasjon til deltakelse i vest brann og redningsregion (brev dagsett 9. august 2018) Vedtekter for Vest brann og redningsregion Bakgrunn: Vest brann og redningsregion er eit samarbeid mellom sjølvstendige brannvesen i Hordaland med formål om å utvikle og ivareta eit langsiktig fagleg samarbeid på følgjande område: Brannforebyggande arbeid Brann- og redningsberedskap Beredskap mot akutt forureining Nødmeldingsteneste (110-sentral) Det er pr. i dag 17 kommunar med i samarbeidet, men sidan Bergen og dei største kommunane rundt Bergen er med er ca. 80 % av befolkninga knyta til dette samarbeidet. Bømlo, Fitjar og Stord har heile vegen samarbeidd om kva stilling vi skal ta til eventuell deltaking i eit slikt samarbeid. Deltaking i Vest brann og redningregion endrar uansett ikkje det daglege samarbeidet vi har med brannvesenet i dei to kommunane og slik sett kan vi gjere ulike val i denne samanheng utan at det får konsekvensar for det daglege samarbeidet. Av formålet, som er nemnd over, skal ein samarbeide på fire ulike område. Det har ikkje vore aktuelt for Fitjar å vurdere overgang frå IUA (interkommunalt utval mot akutt forureining) på Haugalandet. Vidare er det slik at Sunnhordland pr. no er ein del Sør Vest politidistrikt med 110- sentral i Stavanger. Resten av Hordaland høyrer til Vest politidistrikt. Vi har heller ikkje hatt ønske om få vurdert overgang til 110-sentralen i Bergen. DSB er i eit brev (27.09.2017) også klåre på at det ikkje er aktuelt å endre på dette no. For Fitjar kommune sin del er det derfor aktuelt å vere med i eit samarbeid som omfattar: Brannforebyggande arbeid Brann- og beredskap Finansiering av dette samarbeidet er eit spleiselag med fordelt basert på folketal. Vi har fått gjennomslag for at ved ei eventuell deltaking frå vår side skal vi berre vere med å finansiere samarbeidet omkring dei to områda vi skal ta del i. Vurdering: «Vest brann- og redningsregion» som er det formelle namnet på samarbeidet innanfor Bergensalliansen har no vore i drift i eit år. Dette er naturleg nok altfor kort tid til å evaluere samarbeidet. 16
Før etablering vart det gjennomført ein høyringsrunde med evaluering av alle høyringsinnspela. Sjølv om dette no er historie og fleire kanskje i dag ville gitt korrigerte innspel er dette ein fin oppsummering på kva synspunkt som har vore og kva som har vore vurdert ved etablering av dette samarbeidet. Det har vore fleire møte mellom Bergensalliansen og vi tre kommunar frå Sunnhordland. Det har sjølvsagt vore viktig å få fram kva vi kan få ut av eit slikt samarbeid, men for oss har det vore avgjerande at vi eventuelt må gå inn i samarbeidet utan at dette omfattar IUA og 110- sentral. Det har vi fått gjennomslag for. Administrasjonen har også vurdert samarbeid sørover. Det er også eit brannsamarbeid mellom kommunane på Hauglandet som delvis også går på konkret samarbeid om operativ drift. Dei er organisert som eit IKS, medan samarbeidet i Bergensalliansen er samarbeid mellom sjølvstendige brannvesen. Det vil kanskje vere kjent at dette samarbeidet på nokre område har vore problematisk, melom anna fordi ein ikkje vart samde om etablering av hovudbrannstasjon. Fitjar brann- og redning har eit godt og funksjonelt samarbeid med brannvesen på Haugalandet og i tillegg til våre to nabokommunar vender vi oss først og fremst sørover når vi treng assistanse ved større operasjonar/ulykker. Rådmannen meiner likevel at ein i dette samarbeidet ikkje er i nærleiken av å levere kompetanse, opplæring og kapasitet når det gjeld dei to felta samarbeidet i Bergensalliansen skal omfatte. Dei har også færre å fordele tilsvarande kostnader på. Fitjar er ein liten kommune i DSB sin målestokk, og ein ser at det er krevjande å vere liten opp mot dei komplekse oppgåver kommunen skal løyse. Forebyggande, og beredskaps arbeid innan brann- og beredskap er etter rådmannen sitt syn eit slikt døme. Det høyrer også med at DSB ønskjer at mindre brannvesen går inn i samarbeid med andre og på den måten blir betre i stand til å handtere større hendingar i framtida. Frå internt faghold blir det presisert at det er mest å hente i dette samarbeidet på den førebyggande sida, men det er viktig å presisere at det også er mykje å hente på opplæring/kompetanse både for mannskap og leiarar i brannvesenet vårt. Vi har vidare vore i kontakt med kommunar som er med i samarbeidet. Dei er veldig godt nøgd med Bergen som vertskommune. Dei er inkluderande og ser at mindre brannvesen også kan bidra med kompetanse. Fordelen med en modellen som her er vald er at kommunen blir med i eit større nettverk samstundes som vi har full kontroll på vårt arbeid med beredskap. Det vil vi ikkje ha på same måte i eit IKS. Det dreier seg både om å ha ansvar og ta ansvar. Medlemskap i Vest brann- og redning gir oss også tilgang til kompetansenettverk/fagutval kor vi aktivt kan ta del. Dei aktuelle nettverka er: brannførebyggande nettverk nettverk nødmelding nettverk brann Det vil også bli arrangert nyttige og nødvendige fagdagar knytta til ulike tema, t.d. tunnelbrann, skogbrann og naudmeldingstenesta. Det er aktuelt å utvide samarbeidet også til å gjelde innkjøp. Ein slik stor slagkraftig eining på dette feltet vil sjølvsagt gi oss innkjøpsmakt. Dersom vi likevel ikkje finner at samarbeidet gir oss det vi har forventning om, eller andre strukturendringar tilseier at vi finn andre løysingar, kan vi melde oss ut med oppseiingsfrist på 2 år. Deltaking i Vest brann- og redningsregion vil gi kommunen tilgang til tung kompetanse på fagfeltet og sikre at vårt brann- og redningspersonell kan få delta på øvingar som gir kompetanse til å handtere store og/eller komplekse hendingar. 17
Eit slikt samarbeid vil styrke kommunen sitt arbeid med førebygging og vere eit godt bidrag til den generelle beredskapen. Økonomiske konsekvensar: Deltakartilskotet for Fitjar vil årleg utgjere 45 000,-. Dei som blir medlem frå 1. september, vil tilskotet for 2019 utgjere ca. 21 000,- Kostnadane for Fitjar kommune må innarbeidast i økonomiplanen. For 2019 må det finansierast innan eksisterande ramme for brann- og redning. Framlegg til vedtak: 1. Fitjar kommune tek imot invitasjon til å bli medlem i Vest brann- og redningsregion på områda «brannførebyggande arbeid» og «brann- og beredskap». 2. Årleg bidrag for Fitjar er stipulert til kr 45 000,- Kostnadane for Fitjar kommune må innarbeidast i økonomiplanen. For 2019 vert det finansiert innan eksisterande ramme for brann- og redning. 3. Fitjar kommune blir ikkje med i IUA-samarbeidet og felles 110-sentral for dei same kommunane. Samarbeid på desse områda blir som i dag. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 18
BYRÅDSLEDERS AVDELING Bergen brannvesen STORD KOMMUNE Postboks 304 5402 STORD Vår referanse: 2018/35238-2 Saksbehandler: Alf Halsen Dato: 9. august 2018 Invitasjon til deltakelse i Vest brann- og redningsregion Vi viser til tidligere kontakt vedrørende mulighetene for kommunene Bømlo, Fitjar og Stord til å delta i Vest brann- og redningsregion (VBR), senest deres brev datert 13. juli d.å. I nærværende invitasjonsbrev informerer vi om bakgrunnen for VBR, samt etableringen og driften av samarbeidet. Vi sender kopi av invitasjonsbrevet til kommunene Bømlo og Fitjar, og håper at informasjonen i brevet vil gi alle de tre kommuner et godt grunnlag for å behandle spørsmålet om deltakelse i VBR. Bakgrunn «Brannstudien» som er rapporten fra desember 2013 fra den regjeringsoppnevnte arbeidsgruppen som vurderte brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk, omtaler en rekke tiltak for bedre utnyttelse av de samlede ressursene brann- og redningsvesenene i dag disponerer. I «Brannstudien» trekkes kompetanse frem som et særlig viktig område. Det er lagt spesiell vekt på utfordringer knyttet til kompetanse innen områder som er viktige for å heve kvaliteten på det brannforebyggende området, for eksempel analyser, forvaltning og brannforløpsvurdering. Mange steder er fagmiljøene for små eller så er kompetansen rett og slett ikke til stede. Det er gjennomgående for lite systematikk knyttet til erfaringslæring. Evnen til å håndtere store og/eller komplekse hendelser er i følge «Brannstudien» varierende. Det kan være krevende for mindre deltidsbrannvesen å opprettholde nødvendig spesialkompetanse knyttet til beredskap. Spesialkompetanse og -utstyr dekker ikke alle geografiske områder i dag, og det mangler en overordnet struktur for lokaliseringen. «Brannstudien» påpeker at brann- og redningsvesenene gjennom kompetente fagmiljøer vil kunne levere viktige bidrag til politiets brannetterforskning. Dette kan dreie seg om brannfaglige utredninger knyttet til konstruksjoner og regelverk, samt vurderinger av brannforløp. Dette forholdet underbygger anbefalingen i NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper om etablering av brannetterforskningsteam i hvert politidistrikt. «Brannstudien» viser til at mange brannbefal ikke har erfaring i eller kompetanse til å håndtere store og/eller komplekse hendelser. De er vant til å håndtere ordinære og mindre hendelser, men når omfanget på hendelsen blir stort og/eller komplekst, er de ofte usikre på hva som er best tilnærming til å lede hendelseshåndteringen. Bergensalliansen som er en politisk møteplass for 22 kommuner i bergensregionen har i en årrekke vært opptatt av å gjøre hverdagen tryggere for regionens innbyggere, tilreisende og virksomheter. En videreutvikling av brann- og redningstjenesten i regionen har vært et sentralt tema i denne forbindelse. I 2013-2014 gjennomførte Bergensalliansen et forprosjekt i Postadresse: Postboks 7700, 5020 BERGEN Kontoradresse: Lungegårdskaien 44 Telefon: 53030000 E-post: bergen.brannvesen@bergen.kommune.no Internett: www.bergen.kommune.no 19
form av et mulighetsstudium for å avklare organisatoriske løsninger for et brannfaglig samarbeid i regionen. Rammene for forprosjektet og anbefalingene ble presentert i rapporten «Mulig samarbeidsmodell for fremtidens brann- og redningstjeneste i bergensregionen». Rapporten peker blant annet på at brann- og redningstjenesten må organiseres på en slik måte at man oppnår god fleksibilitet, et fagmiljø med høy kompetanse, effektiv ledelse og drift, og at behovet for økt spesialisering og opprettholdelse av nødvendig kompetanse knyttet til beredskap blir ivaretatt. Bergensalliansen ønsker seg en brann- og redningstjeneste som settes i stand til å håndtere regionens risikobilde, utfordringene regionen står overfor i fremtiden, og en organisering som gir innbyggerne best mulig tjenester, uavhengig av kommunegrenser. Videre pekte Bergensalliansen på at det må etableres gode løsninger for å ivareta kommunene som eiere og deltakere i prosessene for ny organisering. Alle kommuner som er tilknyttet 110-sentralen i Hordaland og/eller IUA Bergen region ble invitert til å delta i mulighetsstudiet. Hensikten var å legge forholdene til rette for synergieffekter gjennom felles beredskapsgrenser og operasjonsdistrikter. Gjennom arbeidet med mulighetsstudiet pekte styringsgruppen og referansegruppene på en realiserbar løsning basert på et samarbeid mellom selvstendige brann- og redningsvesener. Referansegruppene for brannsjefer identifiserte faglige områder der et samarbeid kan gi grunnlag for en bedre brann- og redningstjeneste i regionen. Prosjektgruppen anbefalte etablering av et prosjekt i regi av Bergensalliansen som skulle realisere grunnlaget for etablering av et samarbeid om brann- og redningstjenesten etter samarbeidsmodellen som ble anbefalt i mulighetsstudiet. Dette innebar nødvendige utredninger knyttet til oppgaver, økonomi og vedtekter for samarbeidet. Prosjektgruppen anbefalte videre at kompetanse og erfaring fra utredning knyttet til forprosjekt for Vest-Hordaland brann & redning og tilsvarende fra IUA Bergen region ble trukket inn i arbeidet for realisering av samarbeidet. Bergensalliansen skrev i sin høringsuttalelse til brannstudien i 2014 blant annet: «Bergensalliansen vil også be om at vår region og vårt fylke blir et pilotprosjekt da kommunene i Bergensalliansen dekker et stort geografisk område som strekker seg fra kysten til innlandet gjennom krevende tuneller, jernbanestrekninger og riskokoutsatte veier. Bosetningsmønsteret sprer seg også fra storby med brannsmitteområder til isolerte øyer med få innbyggere. Bergensregionen har også mange risikovirksomheter knyttet til olje- og gassproduksjon, industri som håndterer farlige kjemikalier, kraftproduksjon og høy aktivitet langs kysten og fjorden med blant annet cruise- og passasjertrafikk. Tankbåter og risikoen knyttet til den virksomheten med terminalene på Sture og Mongstad er også en del av vår region.» Den formelle søknaden om pilotprosjekt ble sendt til DSB fra Bergensalliansen 31. mai 2015. Søknaden tok utgangspunkt i et samarbeid mellom selvstendige brannvesen, ikke en stor reform der brann- og redningstjenesten samles i én organisasjon med én ledelse. Justis- og beredskapsdepartementet gav i oppdragsbrev 14/2015 DSB i oppdrag å etablere et pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningstjenesten. Det fremkom av oppdragsbrevet at regjeringen hadde besluttet å gi Bergensalliansens prosjekt formell status som pilotprosjekt. Formålet med pilotprosjektet var å prøve ut en modell med større brann- og redningsvesen enn i dag. Brannsamarbeidet i bergensregionen innfridde ikke denne føringen da det tok utgangspunkt i et samarbeid mellom selvstendige brann- og redningstjenester. DSB så imidlertid at aktivitetene som var skissert under brann- og redningsberedskap i prosjektmandatet ville styrke hvert enkelt brannvesen i samarbeidet, spesielt de brannvesenene som ikke har heltidsledelse. Side 2 av 6 20
På oppdrag fra DSB utførte NTNU Samfunnsforskning følgeforskning av pilotprosjektet. Hovedkonklusjonen var at prosjektet var drevet på en profesjonell måte. Det overordnede inntrykket var at prosjektdeltakerne i stor grad var fornøyde med selve prosjektprosessen. NTNU Samfunnsforskning pekte imidlertid på at samarbeidsprosjekter mellom kommuner, og spesielt mellom by og land, har en tendens til å være vanskelige: «Man må erkjenne at det i etableringen av et slikt samarbeid er reelle interessemotsetninger i spill». Bergensalliansen etablerte i 2015 prosjektet «Brannsamarbeid i bergensregionen». Prosjektet hadde som formål å utarbeide forslag til et samarbeid om brann- og redningstjenester mellom selvstendige brannvesen i regionen med utgangspunkt i rapporten fra mulighetsstudiet fra 2014. 34 kommuner ble invitert til å delta i prosjektet. Det ble opprettet en styringsgruppe, en prosjektgruppe og fem arbeidsgrupper. En rekke sentrale personer fra administrativt og politisk nivå i kommunene deltok aktivt i arbeidsgruppene. Prosjektperioden varte fra 19. februar til 14. september 2016. Delrapportene fra arbeidsgruppene ble i sin helhet tatt inn i sluttrapporten som forelå 3. oktober 2016. Delrapportene fra arbeidsgruppene gav styringsgruppen et godt grunnlag for å trekke konklusjoner og anbefale følgende konkrete tiltak: Etablering av et formelt brann- og redningssamarbeid forankret i kommuneloven 27 Bergen utpekes som administrasjonskommune Etablering av fagutvalg og faglige nettverk Etablering av regional ELS-stab og lederstøtteordning Utarbeidelse av overordnet plandokument basert på regionens risikobilde Felles kvalitetsstandarder Felles informasjonstiltak/-kampanjer Etablering og drift av VBR I slutten av april 2017 sendte Bergensalliansen invitasjon til de involverte kommunene om å delta i etableringen av VBR. Med bakgrunn i antall kommuner som hadde fattet vedtak om å delta i samarbeidet, besluttet Bergensalliansen 20. oktober 2017 at det var tilstrekkelig grunnlag til å etablere VBR. På årsmøtet i VBR 27. april d.å. ble følgende styre valgt: Fra kommunene Askøy, Fjell, Fusa, Os, Sund og Øygarden: Styremedlem: Rådmann Siri Fahlvik Pettersen, Øygarden kommune Personlig varamedlem: Rådmann Rune Lied, Sund kommune Fra Bergen kommune: Styremedlem: Kommunaldirektør Robert Rastad Personlig varamedlem: Kommunaldirektør Anne Iren Fagerbakke Styremedlem: Kommunaldirektør Kristin Ulvang Personlig varamedlem: Seksjonssjef Richard Taule Fra kommunene Kvam, Osterøy, Samnanger og Vaksdal: Styremedlem: Rådmann Anita Hesthamar, Kvam kommune Personlig varamedlem: Rådmann Ingvild Hjelmtveit, Osterøy kommune Fra kommunene Jondal, Kvinnherad, Odda, Tysnes og Ullensvang: Styremedlem: Rådmann Steinar Dalland, Tysnes kommune Side 3 av 6 21
Personlig varamedlem: Rådmann Odd Ivar Øvregård, Kvinnherad kommune Styrets leder: Styrets nestleder: Robert Rastad Anita Hesthamar Vedlagt følger vedtektene som ble vedtatt av årsmøtet. Pr. 9. august 2018 har følgende 16 kommuner som representerer over 80 % av befolkningen i regionen vedtatt å delta i VBR: Askøy, Bergen, Fjell, Fusa, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Odda, Os, Osterøy, Samnanger, Sund, Tysnes, Ullensvang, Vaksdal og Øygarden. VBR sin misjon er å utvikle og ivareta et langsiktig faglig samarbeid mellom selvstendige brannvesen i bergensregionen innen følgende fagområder: Brannforebyggende arbeid Forebygging av branner og ulykker er den viktigste oppgaven til alle brannvesen. Den nye forskriften om brannforebygging stiller krav om et mer målrettet og allsidig brannforebyggende arbeid. Til forskjell fra tidligere må kommunene nå ta et større ansvar for å gjennomføre risikovurderinger, fastsette satsingsområder basert på risiko og gjennomføre tiltak i samsvar med de etablerte planene. Tilsyn er fremdeles et viktig virkemiddel, men det skal ha en risikobasert tilnærming. Forskriften gir også kommunene anledning til å gjennomføre andre brannforebyggende aktiviteter med utgangspunkt i eget risikobilde. Dette forutsetter at kommunene etablerer en systematikk som gjør det mulig å evaluere eget brannforebyggende arbeid. Formålet med dette er å lære og å sikre kontinuerlig forbedring. Brann- og redningsberedskap Å dimensjonere brann- og redningsberedskapen og den operative håndteringsevnen er vanskelig. I tillegg vil deler av denne beredskapen være rettet mot sjeldne hendelser. Det er derfor viktig for regionen at kommunene evner å samarbeide om disse oppgavene. I dette ligger det en erkjennelse av at ikke alle kan opprettholde tilfredsstillende kompetanse for alle typer hendelser, og at spesialistmiljøene utvikler seg best gjennom praktisk erfaring. Beredskapsløsninger på tvers av kommunegrensene vil i slike tilfeller være formålstjenlig. Det viktigste motivet for å etablere en oversiktlig og systematisk beredskapsstruktur som omfatter flere kommuner, er behovet for å sette hvert enkelt innsatslag best mulig i stand til å løse sine oppgaver. Samvirket mellom lokale kapasiteter og regionale og/eller sentrale spesialgrupper skal sikre optimal slagkraft allerede under førsteinnsatsen, samtidig som tilgangen til støtte- og forsterkningsressurser blir forutsigbar. På samme måte vil felles system for prosedyrer, kompetanseutvikling og innkjøp m.m. gi en standardisert faglig utvikling i alle deltakerkommunene. Deltakerkommunene er ulike både i størrelse og struktur. Et vellykket samarbeid på tvers av kommunegrensene fordrer velvilje fra alle involverte parter. Det er derfor lagt til grunn at de største fagmiljøene viser raushet overfor de mindre kommunene som har større begrensninger med hensyn til kapasitet og ressurser. Dette vil medføre at de største fagmiljøene må bidra med mer kompetanse og ressurser enn de mindre kommunene. Det regionale brannsamarbeidet skal reguleres gjennom et felles overordnet plandokument basert på risikobildet i regionen, og som bygger bro mellom brannordningene i de enkelte kommunene. Dette vil gi en tydelig og forutsigbar beskrivelse av samvirket mellom de lokale kapasitetene og de regionale forsterkningsressursene. Side 4 av 6 22
Brannsjefen i Bergen brannvesen skal i henhold til vedtektene lede VBR, og sekretariatet er lagt til Bergen brannvesen. Det er etablert tre fagutvalg som har kommet godt i gang med sitt arbeid. Fagutvalgene består av ledere og fagpersoner fra brannvesenene i deltakerkommunene. De skal bidra med faglige råd og innspill, og skal være aktive bidragsytere i arbeidet med å skissere forslag til gode regionale løsninger. Dette sikrer lokal forankring av samarbeidet. Fagutvalgene har følgende sammensetning: Brannforebyggende arbeid Leder: Brannsjef Stein Gjøsund, Os brannvesen Medlem: Overingeniør Ragnhild Østgulen Mortensen, Bergen brannvesen Medlem: Overingeniør Lena Kåsin, Bergen brannvesen Medlem: Leder forebyggende Ove Geir Stusdal, Øygarden brann og redning IKS Medlem: Leder forebyggende Øyvind Ousdal, Kvinnherad kommune Brann- og redningsberedskap Leder: Brannsjef Sigbjørn S. Kleppe, Odda og Ullensvang brann og redning Medlem: Konstituert seksjonsleder operativ Tom Berentsen, Bergen brannvesen Medlem: Seksjonsleder deltidsstyrker Roger Johansen Trefall, Bergen brannvesen Medlem: Utrykningsleder Børre Brekkvassmo, Øygarden brann og redning IKS Medlem: Brannsjef Torfinn Kongsvik, Tysnes kommune Nødmeldingstjenesten Leder: Brannsjef Pål Fromreide Hansen, Askøy Brann & Redning Medlem: Brannkonstabel Christer Skei, Bergen brannvesen Medlem: Ingeniør Robin Åsheim, Bergen brannvesen/110-sentralen i Hordaland Medlem: Utrykningsleder Gitle Smådal, Os brannvesen Medlem: Overbefal Torleif Ones, Kvam brann og redning Medlem: Leder beredskap Ruben Medhus, Kvinnherad brannvesen Nødmeldingstjenesten (110-sentralen) I utgangspunktet var det planlagt at også 110-sentralen i Hordaland skulle innlemmes i VBR. Alle de 16 kommunene som pr. 9. august 2018 deltar i VBR er tilknyttet 110-sentralen. Det er imidlertid 14 kommuner som er tilknyttet 110-sentralen uten å delta i VBR. 110-sentralen i Hordaland innlemmes derfor foreløpig ikke i VBR. Brukerutvalget for 110-sentralen i Hordaland videreføres. VBR sitt fagutvalg for nødmeldingstjenesten vil være et supplement til brukerutvalget, og vil i det vesentlige konsentrere seg om langsiktig faglig utvikling av nødmeldingstjenesten. Beredskap mot akutt forurensning Det var i utgangspunktet planlagt at IUA Bergen region (interkommunalt utvalg mot akutt forurensning) skulle innlemmes i VBR. Både beredskapsfaglige og rasjonelle hensyn talte, og taler fortsatt, for dette. I og med at kun elleve av IUA Bergen region sine 26 deltakerkommuner har vedtatt å delta i VBR, vil en slik innlemming foreløpig ikke bli gjennomført. I 4 i VBR sine vedtekter heter det imidlertid: «Det skal arbeides målrettet for å innlemme IUA Bergen region (interkommunalt utvalg mot akutt forurensning) i Vest brann- og redningsregion. En skal da også legge til rette for at kommuner med tilknytning til et annet IUA kan bli overført til IUA Bergen region.» Kostnader for deltakerkommunene Vedlagt følger vedtatt budsjett for 2019. De første to driftsårene skal budsjettet kun justeres for pris- og lønnsvekst. Det vil ikke påløpe variable kostnader for deltakerkommunene utover deltakertilskuddet som vedtas av årsmøtet. Side 5 av 6 23
Dersom kommunene Bømlo, Fitjar og Stord vedtar å delta i VBR, vil de omtrentlige deltakertilskuddene for 2019 bli: Bømlo: NOK 85 000 Fitjar: NOK 45 000 Stord: NOK 120 000 Særskilte forhold knyttet til kommunesammenslåinger I 17 i VBR sine vedtekter heter det at den enkelte kommune med minimum to års skriftlig varsel kan si opp sitt deltakerforhold i VBR. Kommuner som deltar i VBR, og som skal slås sammen med én eller flere andre kommuner fra 1. januar 2020, må behandle deltakelse i VBR på nytt innen utgangen av 2020. Vedtak om dette meldes til VBR. Dersom den nye kommunen innen ett år fra iverksettelsen av kommunesammenslåingen varsler uttreden av VBR, kan uttreden skje etter seks måneder. Dette er regulert i lov av 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetting og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingsloven), og betyr at 17 i vedtektene settes til side. Hvis kommunen ikke sier opp sitt deltakerforhold i VBR før i 2021, gjelder vedtektenes bestemmelse om minimum to års skriftlig varsel. Ta gjerne kontakt med oss igjen dersom dere har behov for ytterligere informasjon. Som nevnt i tidligere korrespondanse stiller vi gjerne også på formannskaps- og/eller kommunestyremøter for å belyse saken ytterligere. Med hilsen Vest brann- og redningsregion Robert Rastad - styrets leder Leif Linde - leder Dokumentet er godkjent elektronisk. Kopi til: Bømlo kommune Fitjar kommune Vedlegg: Vedtekter Budsjett for 2019 Side 6 av 6 24
Vedtekter for Vest brann- og redningsregion Vedtatt av årsmøtet 27. april 2018 1 Samarbeidets navn Samarbeidets navn er Vest brann- og redningsregion. 2 Hjemmel Vest brann- og redningsregion er opprettet i medhold av følgende lover: Lov av 25. september 1992 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 27 Lov av 14. juni 2002 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 15 og 16 Vest brann- og redningsregion er ikke et eget rettssubjekt. 3 Delegasjon Deltakerkommunene har delegert den myndighet som er nødvendig etter brann- og eksplosjonsvernloven 15 og 16 til Vest brann- og redningsregion. 4 Formål Formålet er å utvikle og ivareta et langsiktig faglig samarbeid mellom selvstendige brannvesen i Bergensregionen innen følgende fagområder: Brannforebyggende arbeid Brann- og redningsberedskap Beredskap mot akutt forurensning Nødmeldingstjeneste (110-sentral) Det skal arbeides målrettet for å innlemme IUA Bergen region (interkommunalt utvalg mot akutt forurensning) i Vest brann- og redningsregion. En skal da også legge til rette for at kommuner med tilknytning til et annet IUA kan bli overført til IUA Bergen region. Vest brann- og redningsregion skal ikke være arbeidsgiver, men skal basere den faglige utviklingen på personell tilknyttet det enkelte brannvesen. 5 Deltakerkommuner Askøy, Bergen, Fjell, Fusa, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Odda, Os, Osterøy, Samnanger, Sund, Tysnes, Ullensvang, Vaksdal og Øygarden 6 Geografisk virkeområde Det geografiske virkeområdet er begrenset til deltakerkommunene. På land følger virkeområdet kommunegrensene. Virkeområdet på sjøen går ut til den norske grunnlinjen. 7 Årsmøtet Årsmøtet er utvalgets øverste organ, og tilsvarer styret slik det er definert i kommuneloven 27. Årsmøtet skal bestå av representanter og personlige vararepresentanter fra alle deltakerkommunene. Det enkelte kommune-/bystyre peker ut representanter for fire år av gangen. Funksjonstiden følger kommunevalgperioden. Kommunene har rett til å oppnevne følgende antall representanter basert på innbyggertallet: Færre enn 30 000 innbyggere: Én representant 30 000 99 999 innbyggere: To representanter Flere enn 100 000 innbyggere: Tre representanter 1 25
Vedtekter for Vest brann- og redningsregion Vedtatt av årsmøtet 27. april 2018 Hver representant har én stemme på årsmøtet. For det tilfelle at bare én stemmeberettiget representant møter for en kommune som i følge vedtektene har krav på to eller flere stemmer, skal vedkommende representant kunne avgi stemme på vegne av samtlige stemmeberettigede representanter i kommunen. Årsmøtet er beslutningsdyktig dersom minst halvparten av kommunene er representert. Avgjørelser i årsmøtet treffes ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet treffer møtelederen avgjørelsen. Ordinært årsmøte holdes hvert år innen utgangen av april måned. Møtedato blir fastsatt av styret med minst fire ukers skriftlig varsel til årsmøtet. Det konstituerende årsmøtet velger en fast møteleder for fireårsperioden. Ordinært årsmøte skal behandle følgende saker: a) Godkjenning av innkalling og dagsorden b) Valg av referent og to protokollvitner c) Godkjenning av talerett for andre enn årsmøterepresentantene d) Styrets årsrapport e) Årsregnskap med revisjonsuttalelse f) Innkomne saker, herunder forslag til vedtektsendringer g) Budsjett for kommende år h) Valg av styre Saker som deltakerkommunene ønsker å få behandlet, må være sekretariatet i hende senest to måneder før årsmøtet. Dagsorden og saksdokumenter skal sendes til årsmøterepresentantene senest to uker før årsmøtet, og gjøres også tilgjengelig på Vest brann- og redningsregion sine internettsider. Ekstraordinært årsmøte kan bli innkalt med minst tre ukers skriftlig varsel etter vedtak i styret eller når minst 20 årsmøterepresentanter krever det skriftlig. Dagsorden skal legges ved innkallingen. Én representant fra hver arbeidstakerorganisasjon tilknyttet brann- og redningstjenesten har møte- og talerett uten forslagsrett på årsmøtene. Ved lukkede møter skal arbeidstakerorganisasjonenes møte- og talerett vurderes særskilt. Sekretariatet skal sørge for at arbeidstakerorganisasjonene som er tilknyttet brann- og redningstjenesten i regionen får tilsendt dagsorden og saksdokumenter. 8 Valgkomite Valgkomiteen består av tre medlemmer. Årsmøtet velger valgkomiteens medlemmer og dens leder. Valgkomiteens funksjonstid er fire år, og følger kommunevalgperioden. 9 Styret Styret skal bestå av fem medlemmer med personlige varamedlemmer fra følgende kommunegrupper: 1 representant: Askøy, Fjell, Fusa, Os, Sund og Øygarden 2 representanter: Bergen 1 representant: Kvam, Osterøy, Samnanger og Vaksdal 2 26
Vedtekter for Vest brann- og redningsregion Vedtatt av årsmøtet 27. april 2018 1 representant: Jondal, Kvinnherad, Odda, Tysnes og Ullensvang Årsmøtet velger styremedlemmene og deres vararepresentanter. Årsmøtet foretar direkte valg av styrets leder og styrets nestleder. Styrets funksjonstid er fire år, og følger kommunevalgperioden. Styrets medlemmer skal velges blant rådmenn, kommunaldirektører, kommunalsjefer eller andre på tilsvarende nivå fra deltakerkommunene. Styremøter skal avholdes når styrets leder eller minst to av styrets medlemmer finner det nødvendig. Dagsorden og saksdokumenter skal sendes til styremedlemmene i rimelig tid før styremøtet, og gjøres også tilgjengelig på Vest brann- og redningsregion sine internettsider. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av styremedlemmene er til stede. Avgjørelser i styret treffes ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet treffer styrets leder avgjørelsen. Styrets oppgaver: a) Påse at Vest brann- og redningsregion er i stand til å løse sine oppgaver i henhold til formålet b) Overordnet ansvar for planlegging, gjennomføring og rapportering av aktiviteten i Vest brann- og redningsregion c) Påse at det til enhver tid foreligger et felles overordnet plandokument som bygger bro mellom brannordningene i kommunene, samt fordele spesialfunksjoner og -oppgaver d) Nedsette fagutvalg og/eller komitéer til å arbeide med generelle eller spesielle oppgaver av faglig karakter Én representant fra hver arbeidstakerorganisasjon tilknyttet brann- og redningstjenesten har møte- og talerett uten forslagsrett på styremøtene. Ved lukkede møter skal arbeidstakerorganisasjonenes møte- og talerett vurderes særskilt. Sekretariatet skal sørge for at arbeidstakerorganisasjonene som er tilknyttet brann- og redningstjenesten i regionen får tilsendt dagsorden og saksdokumenter. 10 Administrasjonskommune Bergen kommune er administrasjonskommune for Vest brann- og redningsregion, og utøver dette ansvaret gjennom Bergen brannvesen. Administrasjonskommunen skal forestå daglig ledelse og drift av samarbeidet, og skal stille kontorfasiliteter til disposisjon for sekretariatet. 11 Leder Vest brann- og redningsregion Brannsjefen i administrasjonskommunen leder Vest brann- og redningsregion, og har følgende oppgaver: a) Lede sekretariatet og samarbeidet i tråd med lovverk, vedtekter og fastsatte rutiner b) Innstille i saker til styret c) Møte- og talerett i styret d) Budsjett- og resultatansvar 12 Sekretariatet Sekretariatet er tillagt Bergen brannvesen, ledes av leder Vest brann- og redningsregion og har følgende oppgaver: 3 27
Vedtekter for Vest brann- og redningsregion Vedtatt av årsmøtet 27. april 2018 a) Sette opp årsregnskap b) Utarbeide årsrapport c) Forberede saker til styret og årsmøtet d) Sekretærtjenester for styret og årsmøtet e) Administrativ støtte til leder Vest brann- og redningsregion og fagutvalgene f) Koordinere faglige nettverk og arenaer for kunnskapsdeling 13 Fagutvalg Fagutvalgene nedsettes av styret, har en funksjonstid på fire år (kommunevalgperioden), og har følgende oppgaver: a) Faglige kontaktorgan for leder Vest brann- og redningsregion b) Bidra i koordineringen av det faglige arbeidet i regionen c) Bidra med utredning og forberedelse av saker som skal behandles av styret d) Andre oppgaver etter vedtak i styret Fagutvalgenes medlemmer skal velges blant brannsjefer og avdelingsledere fra brann- og redningstjenestene i deltakerkommunene. 14 Planverk Det skal til enhver tid foreligge et felles overordnet plandokument som skal bygge bro mellom brannordningene i den enkelte kommune. 15 Økonomi a) Tilskudd fra deltakerkommunene Samarbeidet finansieres av deltakerkommunene etter følgende fordelingsnøkkel: 1. Deltakerkommunene betaler et grunntilskudd som skal være 20 % av det samlede budsjett for kommende driftsår. 2. I tillegg til grunntilskuddet skal deltakerkommunene betale et tilskudd per innbygger som samlet skal utgjøre 80 % av det samlede budsjett for kommende driftsår. 3. Budsjett for kommende driftsår fastsettes av årsmøtet under hensyn til den aktivitet som blir vedtatt for driftsåret. b) Fond Det opprettes et bundet driftsfond. Dersom årsregnskapet viser et overskudd/underskudd, skal dette avsettes til/trekkes fra det bundne driftsfond. Fondet skal tillegges renter årlig. Rentesatsen som benyttes skal være gjennomsnittlig innskuddsrente i Bergen kommune sitt konsernkontosystem for det aktuelle året. Den enkelte deltakerkommunes andel av det bundne driftsfondet beregnes etter samme fordelingsnøkkel som siste innbetaling fra deltakerkommunene ble beregnet etter. Årsmøtet vedtar hvilke formål fondet kan brukes til. Dersom fondet har økt fem år på rad, skal fondet bygges ned til et forsvarlig nivå i løpet av de neste fem årene. Årsmøtet kan vedta å avvike fra dette. c) Låneopptak Vest brann- og redningsregion kan ikke ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerkommunene forpliktelser utover det som følger av vedtatte budsjettrammer. d) Anvisningsmyndighet Leder Vest brann- og redningsregion har anvisningsmyndighet innenfor vedtatte budsjettrammer. 4 28
Vedtekter for Vest brann- og redningsregion Vedtatt av årsmøtet 27. april 2018 e) Regnskapsføring Regnskapet skal føres av Bergen brannvesen, inngå som en del av Bergen kommune sine regnskaper, følge de regnskapsregler som gjelder i Bergen kommune til enhver tid og føres slik at det er mulig å skille ut hvilken del av Bergen kommune sine regnskaper som gjelder Vest brann- og redningsregion. f) Revisjon Regnskapet skal revideres av det revisjonsselskap som administrasjonskommunen til enhver tid har avtale med. g) Beredskap i den enkelte kommune Den enkelte kommune må selv sørge for en beredskap bestående av kompetent personell og hensiktsmessig materiell som står i forhold til risikoen for brann, ulykker og mindre tilfeller av akutt forurensning i kommunen, jf. kommunens ROS-analyse og brannordning. h) Økonomiske tilskudd til deltakerkommuner som ivaretar spesialoppgaver Ut fra kriterier fastsatt av styret og vedtatt budsjett, skal Vest brann- og redningsregion fordele økonomiske tilskudd til deltakerkommuner som ivaretar spesialoppgaver på vegne av deltakerkommunene. i) Kompetanseutvikling Kostnader til generell kompetanseutvikling dekkes av den enkelte deltakerkommune, jf. 15 g. Kostnader til kompetanseutvikling for å ivareta en spesialoppgave på vegne av deltakerkommunene, jf. 15 h, dekkes av Vest brann- og redningsregion. j) Administrasjon Vest brann- og redningsregion skal dekke administrasjonskommunens kostnader til ledelse og administrasjon av samarbeidet, herunder kostnader knyttet til drift av sekretariatet. 16 Inntreden Styret har fullmakt til å gjennomføre forhandlinger med og ta opp nye deltakerkommuner. Styret rapporterer til årsmøtet som i neste ordinære årsmøte behandler nødvendige vedtektsendringer. 17 Uttreden Den enkelte kommune kan med minimum to års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i Vest brann- og redningsregion. Kommunen må samtidig skriftlig orientere Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om sitt ønske om å tre ut av samarbeidet. Innbetalte midler vil ikke bli refundert. Dersom Vest brann- og redningsregion har gjeldsforpliktelser eller andre økonomiske forpliktelser, hefter den uttredende kommune for sin andel av forpliktelsene som er pådratt frem til og med uttredelsesdatoen. 18 Vedtektsendringer Vedtektsendringer kan bare besluttes av årsmøtet, og krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer. 19 Oppløsning Oppløsning av Vest brann- og redningsregion kan bare besluttes av årsmøtet, og krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Beslutning om oppløsning skal umiddelbart meddeles skriftlig til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 5 29
Vedtekter for Vest brann- og redningsregion Vedtatt av årsmøtet 27. april 2018 Når samarbeidet er besluttet oppløst, sørger styret for at det blir satt opp en balanse med henblikk på avvikling. Alt fellesmateriell skal takseres av to takstmenn som styret oppnevner. Fellesmateriellet skal selges til markedspris. Samarbeidets netto midler fordeles deretter til den enkelte kommune i forhold til innbyggertall. 20 Voldgift Dersom det oppstår tvist mellom deltakerkommunene om forståelsen av disse vedtektene, skal tvisten avgjøres ved voldgift i henhold til voldgiftsloven kapittel 4. I den grad det er behov for å trekke inn domstol, skal kompetent tingrett være Bergen tingrett, jf. voldgiftsloven 6. 21 Ikrafttreden Vedtektene trer i kraft når de er godkjent av årsmøtet 27. april 2018. 6 30
Fitjar kommune Arkivkode: L12 Saksmappe: 2019/375 Sakshandsamar: Olaug Haugen Dato: 07.05.2019 SAKSFRAMLEGG Høyringsuttale til planprogram for kommuneplanen til Stord kommune 2020-2040 Utval sak Utval Møtedato 32/19 Formannskapet 15.05.2019 Vedlegg 1 Stord kommune - Kommuneplanen 2020-2040 Planprogram - Høyringsframlegg Vedlegg: Bakgrunn: Fitjar kommune mottok medio april 2019 forslag til planprogram for kommuneplanen til Stord kommune 2020-2040. Stord kommune er vår nabokommune, vi har felles bu- og arbeidsmarknad, den er regionsenter for Sunnhordland og det er den kommunen Fitjar kommune har flest interkommunale samarbeid med. Det som skjer i Stord påverkar i stor grad vår kommune, og difor er det særs viktig å uttala seg om Stord kommune sine framtidsplanar. Bømlo, Stord og Fitjar kommune samarbeidar no om utvikling av våre kommuneplanar gjennom prosjektet «samskaping i plan». I dette arbeidet vil vi byggja felles plankompetanse i kommunane, og prøva å utvikla felles mål og strategiar for utvikling i regionen. Aktuelle tema er næringsutvikling, infrastruktur, klima og tettstad- og senterutvikling. Stord kommune skal utarbeide både kommuneplanen sin samfunnsdel (KPS) og arealdel (KPA). Dei har eit gjennomarbeida planprogram, der det er nær samanheng mellom planprogrammet for kommuneplanen og deira planstrategi som vart vedtatt i 2016. Hovudtema for kommuneplanen er i tråd med planstrategien, men i tillegg har Stord kommune løfta opp temaet: «Regionalisering- og samhandling» Hovudtema for planen er slik: Klima, miljø og tryggleik Samordna bustad- areal og transportplanlegging Levande sentrum Helse- og trivsel Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdiane Næringsutvikling Gode kommunale tenester Regionalisering og samhandling 31
Vurdering: Desse tema samsvarar i stor grad med Fitjar kommune sine hovudtema for vår kommuneplan, og det bør slik ligga til rette for samarbeid om både analysar og framtidige mål som kan utfylla kvarande i samspelet mellom by- og omland. Fitjar kommune ser svært positivt på at Stord tek opp «regionalisering og samhandling» som eit nytt hovudtema Stord kommune tek opp fleire hovudtema som har eit regionalt perspektiv og som påverkar Fitjar kommune. Dette gjeld m.a. Samordna areal- og transportplanlegging, som påverkar framtidig utbyggingsmønster av infrastruktur, bustad- og handel. Fitjar kommune minner om at ein særskilt vera merksam på infrastruktur som ein har samarbeida om i «Stord vestside» FV 545, i grenseområdet mellom kommunane, og kommunedelplan i Dåfjorden. Levande sentrum med fokus på Leirvik si lokale- og regionale rolle som regionsenter og by Gode kommunale tenester, der dei også vektlegg interkommunalt samarbeid.. Fitjar kommune saknar ei endå tydlegare skildring av samspelet mellom by/ regionsenteret og omlandet. Ein påpeikar at det er samarbeid og sampel mellom kommunane i Sunnhordland og Stord som regionsenter Men vi saknar omtale av den gjensidige avhengigheten som er mellom regionsenteret og omlandet. Tydleggjering av kvarandre sine fortrinn, byggjer samla attraktivitet Planprogrammet til Stord synleggjer det sterke petroleums- og maritime næringslivet i kommunen og regionen. Men burde ein omtalt næringslivet breiare? Kva næringar er etablert på ulike stadar i regionen, og som kan styrka vår samla verdiskaping, arbeidsmarknad, kompetanse og attraktivitet? Eksempelvis landbruk, havbruk, vindkraft, kraftkrevjande industri, unike tenesteytande næringar, lokalproduserte kulturopplevingar osv. Dette er næringar som saman viser regionen sin styrke og som løftar fram kommunar og samfunn sine fortrinn. Stord kommune bør vurdere å framheva omlandet sine kvalitetar og verdi for regionsenteret. Strukturelle endringar i offentleg sektor bør fremja perspektiv som sikrar regional balanse i Sunnhordland Planprogrammet peikar på dei raske endringane i regionale og nasjonale strukturar i offentleg forvaltning. Dette skapar press på offentlege arbeidsplassar, sektor for sektor. I tillegg skapar det eit vesentleg endringstrykk på kommunale tenester og slik våre økonomiske rammer. Ein mindre kommune som Fitjar er ekstra sårbar for endringar i offentlege sektorar si endra tenesteyting. Det pågår sentralisering i store statlege sektorar og vesentleg endra oppgåveløysing i andre t.d. gjennom samhandlinsgreforma. Kommunane i Sunnhordland fremjer regionsenteret og regionen sine behov og kompetanse i kampen for institusjonar og kompetansearbeidsplassar. I samspelet mellom by- og omland ønskjer vi at Stord synleggjer ei tydleg forståing av tenesteytinga som trengst nær befolkningen i regionen, og slik støttar omlandskommunane sine behov for mangfald i offentlege tenester t.d. innan NAV, vidaregåande skular osv. Det er lett for at når regionsenteret er under press sjølv, så vert ein mest opptatt av tenester, arbeidsplassar og arbeidsoppgåver hos seg sjølv. Planprogrammet og kommuneplanen til Stord bør også fange opp perspektiv for å oppretthalda regional balanse i offentlege tenester i Sunnhordland. 32
Fitjar kommune vil gje ros til Stord kommune sitt planprogram for å løfta fram FN sine berekraftsmål og klima som eit hovudtema, og viser korleis mål og tiltak skal etterspørjast både i areal- og transportplanlegging, i kommunale tenester og gjennom klimarekneskap. Vi ønskjer at dette kan utviklast saman med Bømlo og Fitjar sine kommuneplanar som har tatt opp tilsvarande hovudtema. Framlegg til vedtak: Fitjar kommune sender saksframlegget som høyringsuttale til Planprogrammet for Stord kommune sin kommuneplan 2020-2040. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 33
2R/-71) STORD KOMMUNE Kommuneplanen 2020-2040 Planprogram - høyringsframlegg 34
Innleiing 3 Plansystem og rammer 3 Overordna føringar 3 Plansystemet 5 Planprogrammet 6 Oppbygging av kommuneplanen 6 Samfunnsdelen 7 Arealdelen 8 Medverknad og prosess 8 Medverknad 8 Organisering av arbeidet 8 Trong for utgreiingar 10 Stord kommune i dag 11 Hovudtema 16 Klima, miljø og tryggleik 16 Næringsutvikling 17 Samordna bustad-, areal- og transportplanlegging 20 Levande senter 22 Helse, trivsel og oppvekst 23 Aktiv forvalting av natur- og kulturminneverdiane 24 Gode kommunale tenester 25 Regionalisering og samhandling 27 Stord kommunestyre gjorde 04.04.2019 følgjande vedtak: Kommunestyret vedtek oppstart av arbeid med kommuneplanen sin samfunnsdel og arealdel for perioden 2020-2040, i medhald av plan- og bygningslova 11-12. Kommunestyret vedtek å senda framlegg til planprogram til offentleg ettersyn og høyring, i medhald av plan- og bygningslova 11-13, jf. 4-1. Strekpunkt 4, (-eitt av sju som skal ha overordna omsyn i planarbeidet- ): Helse og trivsel vert endra til Helse, trivsel og oppvekst i planprogrammet og det vidare arbeidet med kommuneplanen. 2 35
Innleiing Stord kommunestyre vedtok planstrategien i 2016, og utarbeidde samstundes eit planprogram for revisjon av kommuneplanen, som ikkje blei vedteke. Rammene frå planstrategien ligg til grunn. Kommuneplanen er frå 2011, kort tid etter at den nye plan- og bygningslova blei gjort gjeldande. Planen har vore eit godt styringsreiskap for stordsamfunnet, men det er på høg tid å laga ny kommuneplan. Raskare endringar i samfunnet gjer at det i framtida vil vera trong for kortare tid mellom revisjonar av dei overordna planane. Kommuneplanen har to delar - samfunnsdelen og arealdelen. Samfunnsdelen skal leggja grunnlaget for samfunnsutviklinga ved å setja mål og strategiar. Arealdelen er det viktigaste verktøyet kommunen har til å setja i live dei måla og strategiane for samfunnsutvikling som blir sett i samfunnsdelen. Det er i planprogrammet lagt opp til at ein byrjar med revisjon av samfunnsdelen, og at arealdelen blir fremja etterpå - med stor grad av overlapping i arbeidet. Samstundes som det er gode tider i stordsamfunnet, viser folketalsframskrivingar lågare vekst enn me venta for nokre år sidan - eller ingen vekst i det heile. Me er vande med korte tidshorisontar for næringslivet, og verksemdene har dei siste hundre åra mange gangar omstilt seg til endra rammevilkår. Folketalsframskrivingane viser at Stord kommune ikkje berre kan planleggja for vekst, men må byggja eit lokalsamfunn som har vekstkraft. Dette krev auka vekt på å skapa dei kvalitetane som gjer at folk ønskjer å leva her. Plansystem og rammer Samstundes som Stortinget i ny kommunelov understrekar kommunalt sjølvstyre, vert rammene for kommunal planlegging i større grad avgrensa av fylkeskommune og regional statsetatar. Kommuneplanen skal vega lokale initiativ og kommunale prioriteringar mot internasjonale, nasjonale og regionale forventingar. Overordna føringar Medlemslanda i Dei sameinte nasjonane (FN) vedtok i 2015 sytten berekraftsmål, som er verda sin felles arbeidsplan for å utrydda fattigdom, kjempa mot ulikskap og stoppa klimaendringane innan 2030. Norge er forplikta til å følgje opp måla, og regjeringa rapporterer oppfølginga til FN årleg. Måla krev tiltak frå nasjonale, regionale og lokale myndigheiter, i tillegg til næringsverksemder og sivilsamfunnet. Kommunane har ansvar for mange oppgåver som bidreg til berekraftig utvikling, og som er sentrale i FN sine berekraftsmål. Berekraftsmåla femner om mange ulike tema, og Stord kommune bør konsentrera seg om dei mest aktuelle måla for oss. Det skal gå fram av planen kva berekraftsmål som er lagt til grunn for hovudtemaa. 3 36
UTIMIOE I FAIIIIION Miht 4 "URIAIN116 110111111111111110E MIZIOINILD 8 r.:=ed 14Ll'"..~. ~ffillikr )4; Kjelde: Regjeringa Planlegging etter plan- og bygningslova skal vera open, føreseieleg og sikra medverknad for alle interesser og myndigheiter. Det skal leggjast vekt på langsiktige løysingar, og konsekvensar for miljø og samfunn skal skildrast. Prinsippet om universell utforming, omsynet til barn og unge sine oppvekstvilkår og estetisk utforming skal ivaretakast i planlegginga. Etter folkehelselova skal kommunane arbeida for ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse og utjamnar sosiale helseskilnadar. Folkehelsearbeidet skal fremja innbyggjarane si helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige tilhøve og bidra til å førebyggje psykisk og somatisk sjukdom, skade eller liding. Regjeringa la i 2015 fram nasjonale forventingar til regional og kommunal planlegging. Forventingane er knytt til tre hovudtema - gode og effektive planprosessar, bærekraftig areal- og samfunnsutvikling og attraktive og klimavenlege by- og tettstadsområde. Lover, forskrifter, rundskriv og mange stortingsmeldingar legg føringar for kommunen sin drift og samfunnsutviklinga. I tillegg kjem statlege planretningsliner, som skal konkretisera dei nasjonale forventingane til planlegginga og markera nasjonal politikk på viktige område: Statlege planretningsliner for klima- og energiplanlegging og klimatilpassing (2018) Statlige planretningslinjer for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging (2014) Statlige planretningsliner for differensiert forvalting av strandsona langs sjøen (2011) Rikspolitiske retningsliner for å styrka barn og unge sine interesser i planlegginga (1995) Fylkeskommunen har prioritert plantema som dei følgjer opp i kommunal planlegging, og vedteke regionale planar for fleire temaområde. Planane er retningsgjevande for kommunal planlegging og verksemd, og har - med eitt unntak - ikkje bindande verknad på kommunal arealplanlegging. Retningsliner i regionale planar kan likevel vera grunnlag for motsegn frå statlege eller regionale myndigheiter. 4 37
Plansystemet Regjeringa forventar at kommunane skal leggje til rette for gode og effektive planprosessar: «Klare overordna føringar for areal- og samfunnsutviklinga bidreg til at ein kan behandle detaljplanar raskare og på ein meir føreseieleg måte. I planstrategiarbeidet er det derfor viktig å prioritere ressursar til å oppdatere dei overordna planane.»1 Kommuneplanen er den viktigaste planen for heile kommunen, og består av ein samfunnsdel med handlingsdel og ein arealdel. Samfunnsdelen er eit verktøy for kommune si heilskaplege planlegging og skal vere grunnlaget for sektorane sine eigne planar, og den heilskaplege utviklinga av lokalsamfunnet. Samfunnsdelen skal ta stilling til langsiktige utfordringar, mål og strategiar (plan- og bygningslova 11-2). Det skal utarbeidast ein handlingsdel til samfunnsdelen som skal rullerast årleg - i praksis ved å vedta budsjett og økonomiplan. For å sikra samanhengen i plansystemet må budsjettdokumentet vera tydeleg på korleis mål og strategiar i kommuneplanen er lagt til grunn for budsjettprioriteringane. Arealdelen er ein arealplan for heile kommunen og skal visa samanhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Arealdelen omfattar plankart, føresegner og planskildringar (plan- og bygningslova 11-5). I tillegg kan kommunen laga kommunedelplanar for einskildområde og tema. For meir avgrensa område kan kommunen utarbeida fag- eller temaplanar. Ein er ikkje i mål når kommuneplanen er vedteken. Måla og strategiane må følgjast opp i kommunedelplanar, arealplanar, budsjettvedtak, kommunen sin daglege drift og i samhandling med andre aktørar i lokalsamfunnet. Det må difor vera tydeleg samanheng mellom dei ulike planane, og kommunen må vurdera kva kommunedelplanar som må reviderast etter vedtak av kommuneplanen. I tillegg må samfunnsdelen, handlingsdelen og arealdelen hengja saman. Regjeringa - Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging (2015) 5 38
Kommuneplan Revisjon Kjelde: Regjeringa - rettleiar for kommuneplanprosessen - samfunnsdelen - handlingsdelen Ved vedtak av kommuneplanen vil gjeldande kommuneplan bli oppheva. Det kan i tillegg vera aktuelt å oppheva kommunedelplanar og fag- og temaplanar. Planprogrammet For kommuneplanen skal det lagast eit planprogram. Plan- og bygningslova 4-1 skildrar kva eit planprogram skal innehalde. Mellom anna skal planprogrammet skildra: Føremålet med planen Prosessen med fristar og deltakarar Opplegg for medverknad og involvering Trongen for utgreiingar Eit planprogram blir sendt til nabokommunar og regionale instansar og lagt ut til høyring i minimum seks veker, før det blir vedteke av kommunestyret. Kommuneplanar med retningsliner eller rammer for framtidig utbygging skal innehalde ei særskilt vurdering og skildring av planen sine verknader for miljø og samfunn. Oppbygging av kommuneplanen Regjeringa sin forventing til regional og kommunal planlegging frå 2015 la til grunn fleire overordna omsyn, som blei vidareført i Stord kommune sin planstrategi frå 2016: «Det nye kommuneplanen skal ha hovudfokus på korleis ein best mogleg skal ivareta omsynet til Klima, miljø og tryggleik Samordna bustad-, areal- og transportplanlegging - Levande sentrum Helse og trivsel Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdiane Næringsutvikling Gode kommunale tenester» 6 39
Rammevilkåra rundt kommunen endrar seg i stadig raskare tempo. Internasjonale avtalar, nasjonale forventingar, aldrande folkesetnad og endringar i regionale og statlege strukturar og kommunikasjonar vil påverka utviklinga av stordsamfunnet. Det er difor viktigare enn før at kommunen samhandlar med aktørar rundt oss. «Regionalisering og samhandling» er difor teke med som eit hovudtema i kommuneplanen. Samfunnsdelen Kommuneplanen sin samfunnsdel skal peika ut vegen vidare for Stord kommune Det skal leggjast mål for samfunnsutviklinga. Etter at måla er sett må det leggjast strategiar, og fordelast ansvar mellom ulike aktørar og kommunale planar. Omsyna påverkar kvarande gjensidig, og samfunnsdelen skal skildra korleis strategiar for eit omsyn påverkar andre omsyn. Samfunnsdelen skal visa korleis kommunen kan følgja opp FN sine berekraftsmål for dei omsyna som er trekt fram. Gjennom kultur- og verdiplakaten har Stord kommune visjonen «Sarnan om utvikling og velferd», som blir lagt til grunn og vidareført i kommuneplanprosessen. 7 40
Arealdelen Arealdelen skal følgja opp dei mål og strategiar som blir vedteke i samfunnsdelen, gjennom medviten arealdisponering og samordna bustad-, areal- og transportplanlegging. Arealdelen av kommuneplanen får størst merksemd i samfunnsdebatten, sidan den legg føringar for dei fysiske grepa som skal gjerast i kommunen. Føresegnene i kommuneplanen sin arealdel legg rammene for utbyggingsområde i kommunen, og blir følgt opp i reguleringsplanar og byggesaker. Gjeldande kommuneplan er frå 2011, og det er no naudsynt med ei større omlegging. Føresegnene er eit svært viktig verktøy for å nå måla me set i samfunnsdelen. Det er eit omfattande arbeid med oppbygginga av det juridisk bindande plankartet til kommuneplanen sin arealdel, med vurdering av eksisterande reguleringsplanar, kartdata frå statlege og regionale mynde og innspel til endringar frå innbyggjarar. Medverknad og prosess Medverknad Kommuneplanen er den viktigaste reiskapen i den samordna utviklinga av kommunen, og det er viktig at alle innbyggjarane får delta i diskusjonen. Stord kommune har dei siste åra arbeidd mykje med å sikra at alle innbyggjarar får delta i dei kommunale planprosessane, og det er erfaringar som må leggjast til grunn. Våren 2017 vart folk i Stord inviterte til å gi innspel om kva som er viktig for at dei og andre i sitt nærmiljø skal trivast og kjenne seg inkluderte der dei bur. Innspela skal nyttast som grunnlag i arbeidet med kommuneplanen. Arbeidet med kommuneplanen må organiserast slik at prosessane blir effektive, samstundes som det blir sett av naudsynt tid til medverknad og forankring. Det må vera gode høve til å gje innspel til både samfunns- og arealdelen, og kommunen må gje informasjon undervegs. Tidleg involvering av innbyggjarar og relevante aktørar er viktig for forankring av planen og for at planen skal samsvara med innbyggjarane sine behov. Det skal leggjast til rette for likeverdig deltaking for alle aktørar i heile planprosessen. Grupper som er vanskelege å nå, som barn og unge, skal ha særskilt merksemd. I tillegg til skriftlege innspel skal det vera mogleg å gje munnleg tilbakemelding. Mange innbyggjarar ønskjer ikkje å ta ordet i store forsamlingar. Det skal difor 6g leggjast til rette for kontordagar i alle delar av kommunen og at kommunen er til stades på møteplassar i lokalsamfunnet. Undervegs i prosessen vil det bli halde temamøte om hovudtemaa i kommuneplanen. Her vil folkevalde delta, og aktørar og innbyggjarar med særskilt interesse for omsyna kan gje sine innspel. Organisering av arbeidet Arbeidet med kommuneplanen krev brei og tverrfagleg innsats frå den kommunale organisasjonen og aktiv deltaking frå folkevalde, tillitsvalde, næringslivet, frivillige lag og innbyggjarar. Rådmannen set ned ei tverrfagleg administrativ arbeidsgruppe til planarbeidet. Gruppa skal halda formannskapet orientert om planarbeidet undervegs, og 8 41
leggje fram fagnotat om dei ulike hovudtemaa. Det blir i tillegg invitert inn interne og eksterne personar med særskilt kompetanse om dei ulike hovudtemaa. Eit innbyggjarpanel skal følgja arbeidet. Innbyggjarpanelet består av leiarane for rådet for funksjonshemma, eldrerådet, ungdomsrådet og kontaktutvalet for innvandrarar og flyktningar, og andre personar etter framlegg frå lag og organisasjonar og innbyggjarar i kommunen. Kommunestyret vedtek deltakarar i innbyggjarpanelet samstundes med planprogrammet. Det er lagt opp til overlappande aktivitetar for å spara tid i prosessen og for å auka høvet til medverknad frå innbyggjarane. Medan det blir arbeidd med samfunnsdelen, vil ein opne for innspel til arealdelen i eit lengre tidsrom enn lova krev. Arealdelen skal byggja på føresetnadane som blir sett i samfunnsdelen. Det kan i løpet av arbeidet koma opp omsyn som bør vurderast i arealdelen. Det blir difor lagt opp til at formannskapet om naudsynt kan vedta revidert planprogram for arealdelen i samband med handsaming av samfunnsdelen. 9 42
Arbeid Tidsrom Ansvar Første gongs handsaming planprogram 20. mars 2019 Kommunestyret Høyring planprogram April-mai 2019 Rådmannen Vedtak planprogram 20. juni 2019 Kommunestyret Setje ned arbeidsgruppe Fyrste kvartal 2019 Rådmannen Peika ut eksterne kompetansepersonar til arbeidsgruppa 20. juni 2019 Kommunestyret Arbeid med samfunnsdelen Hausten 2019 Arbeidsgruppa Innspel til arealdelen Hausten 2019 Alle Fyrstegangshandsaming samfunnsdelen Fyrste kvartal 2020 Kommunestyret Høyring av samfunnsdelen Fyrste kvartal 2020 Rådmannen Revidert planprogram arealdelen Andre kvartal 2020 Kommunestyret Vedtak av samfunnsdelen Andre kvartal 2020 Kommunestyret Arbeid med arealdelen Andre-fjerde kvartal 2020 Arbeidsgruppa Fyrstegangshandsaming arealdelen Fyrste kvartal 2021 Kommunestyret Høyring av arealdelen Fyrste kvartal 2021 Rådmannen Oppfølging av merknadar Andre kvartal 2021 Arbeidsgruppa Vedtak av arealdelen Juni 2021 Kommunestyret Kommunane Bømlo, Fitjar og Stord arbeider alle med sine kommuneplanar for tida, og legg opp til tett samarbeid i desse prosessane. Det kan vera aktuelt med samarbeid om utgreiingar, mål og strategiar for tema som er felles for kommunane. Dette samarbeidet blir skildra nærare i hovudtemaet «regionalisering og samhandling». Trong for utgreiingar Det har blitt utarbeidd fleire dokument den siste tida som gjev informasjon til kommuneplanarbeidet, som moglegheitsstudie Leirvik sentrum, handelsanalyse for Stord kommune, kartlegging av tilgjenge i tettstad- og friluftsområde og stadanalyse for gruvene på Litlabø. Moglegheitsstudien for Leirvik sentrum tilrådde å byggja møteplassar langs strandpromenaden og elles i sentrum, og bør følgjast opp av ein kartlegging av offentlege torg, grøne lunger og møteplassar. Dette er særskilt viktig dersom ein i 10 43
kommuneplanen opnar for at utbyggjarar i større grad kan opparbeida offentlege uteareal til erstatning for felles uteareal. Det er gjort funksjonell strandsonekartlegging for delar av strandsona. I samband med kommuneplanen må dette gjerast for dei resterane areala. Kommuneplanen er mest effektiv som styringsverktøy når den blir følgt opp i kommunale reglement, normer og rutinar. I samband med utarbeiding av arealdelen skal følgjande dokument utarbeidast: Kommunal vegnorm Kommunal utomhusnorm Standardføresegner til reguleringsplanar Veg- og utomhusnormene sikrar at krava som skal dekkjast før kommunen overtek infrastruktur opparbeid av private er klåre og føreseielege. Normene ligg 6g til grunn for utbyggingsprosjekt som kommunen sjølv står for. Standardføresegnene sikrar samanheng mellom kommuneplanen og reguleringsplanar. Det vil i løpet av arbeidet bli vurdert kva andre utgreiingar det er trong for i samband med planen. Nye utgreiingar utover dei som er skildra i planprogrammet vil bli lagt fram for formannskapet. Stord kommune i dag Redusert aktivitet i olje- og gassnæringa har dei siste åra virka inn på sysselsetjinga. Med nye kontraktar til Kværner og gode tide innan maritim verksemd har sysselsettinga auka igjen, og arbeidsløysa var i desember 2018 nede i 1,9 prosent. Stordsamfunnet har sidan 1970-talet vore tett knytt til petromaritim næring. Framleis er desse næringane dei viktigaste sysselsetjarane, samstundes som nye marknadar og nye verksemder veks fram. Samanstillinga av havgåande vindmøller og elektriske framdriftssystem for skip er gode døme på ny bruk av den verdsleiande kompetansen me har opparbeidd oss. Det er flest tilsette i sekundærnæringane (industri og andre råvarebearbeidande næringar), og varehandel og liknande. Jordbruk og fiske utgjer svært få lønstakarar i kommunen. 11 44
3 500 3 000 3 0713 090 2 500 2 172 2 000 1 500 1 000 500 0 14 i1.11 419 783 196 1011 -ea Qot 0,$ - \Lo e, sc 9, \-, l 062 ' 4,, cb cbl" C., Tal lønstakarar fjerde kvartal 2018. Kjelde: Statistisk sentralbyrå Folketalet i Stord kommune har vakse jamt over lang tid. Ein har kunna lita på at veksten kom, og hovudfokuset for planlegginga var korleis ein skulle rigga samfunnet for den veksten som kom. 20 000 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 1958 1968 1978 1988 1998 2008 7018 Kjelde: Statistisk sentralbyrå 12 45
Statistisk sentralbyrå spår framleis vekst, men lågare enn dei la til grunn for to år sidan. Hovudalternativet endar på 21 889 innbyggjarar i 2040. Hordaland fylkeskommune har utarbeidd sine eigne folketalsframskrivingar, som ikkje gjev vekst i Stord kommune i det heile fram mot 2045. 23 000 22 000 21 000 20 000 19 000 18 000 17 000 16 000 2020 2025 2030 2035 2040 2045 4-- Hordaland 18 878 19 065 19 108 19 032 18 821 18 484 - SSB 18 940 19 667 20 470 21 223 21 889 Kjelde: Statistisk sentralbyrå, Hordaland fylkeskommune Desse framskrivingane viser ei anna framtid enn me la til grunn ved siste kommuneplan, og i samband med vedtak av gjeldande planstrategi. Frå sikker vekst, er det usikkert om me får fleire innbyggjarar, og i alle fall kor stor veksten blir. Statistisk sentralbyrå legg til grunn nokre føresetnader for framskrivingane. Desse er at det på kort sikt blir reduksjon i fruktbarheita før den gradvis vil stiga, ei auke i levealderen, innanlands flytting med sentralisering mot storbyområda og redusert innvandring2. Dette er nasjonale trendar, som einskildkommunar ikkje kan påverka. Me må difor byggja eit samfunn som er attraktivt og har vekstkraft utover det som er forventa i prognosane. Ferjefri E39 kan føra til store endringar i stordsamfunnet. Med redusert reisetid til Bergen kan pendlinga auka til 10 prosent, noko som gjer at Statens vegvesen ventar ein auka vekst i folketalet på 0,7 prosent3. Samstundes vil det utfordra etablerte strukturar og regionale funksjonar. Kyststamvegen vil styrka den felles bu- og arbeidsmarknaden i ytre Sunnhordland, og Tysnes vil få vesentleg betre tilgjenge til arbeidsplassar i Stord: «Med ei reisetid til Stord på 20 minutt vert det eit godt grunnlag for at Stord og Tysnes kjem inn under ein felles arbeids- og bustadmarknad og med auka pendling frå Tysnes opp til 8 til 10 prosent 2 Statistisk sentralbyrå - Befolkningsframskrivingene 2018 - Modeller, forutsetninger og resultater 3 Statens vegvesen (Norconsult) - Lokale og regionale verknader - kommunedelplan og konsekvensutgreiing for E39 Stord-Os (2016) 13 46
avhengig av alternativ. Pendling på 10 prosent er same nivå som Bømlo med om lag 30 minutt til Stord.» Den demografiske samansettinga av folkesetnaden er eit viktig grunnlag for kva tenester kommunen skal levera, og kva kostnadsbilete kommunen får. Kor mange som er i den aldersgruppa som i hovudsak er i arbeid, seier noko om kva inntekter kommunen kan få. Statistisk sentralbyrå sitt hovudalternativ gjev at aldersgruppa 20-67 år i framtida blir ein mindre del av folkesetnaden i dei fleste kommunar, og landet som heilskap. Dersom reduksjonen er større i Stord enn for landet, kan det redusera kommunen sine inntekter meir enn det gjer for resten av landet. 14,93% 16,46% 17,85% 19,81% 21,50% 59,14% 58,30% 57,40% 55,82% 54,26% 13,17% 12,98% 12,36% 12,36% 12,46% 7,49% 7,39% 7,45% 7,31% 7,07% 2020 2025 2030 2035 2040 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-66 år 67 år eller eldre Funksjonelle aldersgrupper i Stord kommune. Kjelde: Statistisk sentralbyrå Stord kommune får ein reduksjon i aldersgruppa 20-66 år på 4,9 prosentpoeng, samstundes som aldersgruppa over 66 år aukar med 6,6 prosentpoeng. Til samanlikning er reduksjonen i landet på 4,2 prosentpoeng i aldersgruppa 20-66 år, og auken 6 prosentpoeng i den eldste aldersgruppa. Gruppa i barnehage- og skulealder er større på Stord enn i landet i dag, og vil framleis vera det i 2040. Våren 2017 vart folk i Stord inviterte til å gi innspel om kva som er viktig for at dei og andre i sitt nærmiljø skal trivast og kjenne seg inkluderte der dei bur. Innspela er samla i ein rapport, og vil bli viktige i arbeidet med kommuneplanen. Folkehelseoversikta frå 2016 gjev eit bilete av kva som er status for innbyggjarane i kommunen. Rapporten viser at dei fleste har gode butilhøve og 80 prosent bur i eigen bustad. Dei fleste bustadområda ligg nær natur- eller friområde. Relativt høge bustadprisar og leigeprisar gjer det vanskeleg for unge og personar med svak økonomi å skaffe seg bustad. 14 47
Utdanning er særskilt viktig for framtidig helse. Meir enn 20 prosent av elevane fullfører ikkje vidaregåande skule. Det er relativt mange som ikkje trivast på skulen. I gjennomsnitt ein elev i kvar klasse på ungdomstrinnet opplever mobbing. Tilknyting til arbeidslivet er helsefremjande. Stord har relativt mange unge uføre, og talet aukar. Fleire barn lever i familiar med låg inntekt. Også gruppa unge sosialstønadsmottakarar er relativt stor og aukande. Desse kan falla utanfor skule og arbeid, og har høg risiko for redusert helse. Relativt låg inntektsvekst i høve til andre er med på å bidra til auke i sosial skilnad og helserisiko. Turnusarbeid og pendling kan gi vanskar for familieliv og deltaking i lokalsamfunnet. Samtidig synes arbeidstidsordningar i industriverksemdene å vere bra for helse og trivsel for fleirtalet av arbeidstakarane. Det fysiske miljøet er bra i kommunen, me har gode vasskvalitetar og relativt lite forsøpling og forureining. Det er god tilkomst til naturområder, men allmenn tilgjenge til strandsona og friluftsliv på eller ved sjø er under press. I vegtrafikken er det fleire vegar med stor risiko, både for køyrande og for gåande og syklande. Nokre skulevegar blir opplevd som utrygge i følgje kjelder blant innbyggjarane. Det sosiale miljøet blir hovudsakleg opplevd som bra. Me har rikt organisasjonsliv, men både representantar for innbyggjarane og tenesteytarane meiner det er trong for fleire uformelle møteplassar og lågterskeltilbod, og at einskilde grupper opplever vanskar med å bli integrert i samfunnet. Tobakksbruk mellom ungdom går ned, men tal røykjarar totalt har lite endring. Det er auke i alkoholkonsum og bruk av narkotiske stoff. Relativ mange i Stord har psykiske vanskar, muskelskjelettplager eller hjarte-karsjukdom. Fleire ungdomar slit med negativt 15 48
sjølvbilete. Søvnvanskar er eit aukande helseproblem. Ein ser større sosial skilnad i tannhelse, og barn og unge i Stord har dårlegare tannhelse enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Tilgjenge og høve til deltaking og medverknad for alle er ei utfordring som treng merksemd i alt utviklingsarbeid. Ny folkehelseoversikt er under utarbeiding, og vil bli lagt til grunn i kommuneplanarbeidet når den er ferdig. Hovudtema I tråd med planstrategien og regjeringa sine forventingar til regional- og kommunal planlegging er det trekt ut ni hovudtema som skal liggja til grunn i arbeidet med kommuneplanen. Samla er desse avgjerande for at me skal byggja eit lokalsamfunn som er attraktivt og som sikrar folketalsvekst. Klima, miljø og tryggleik Norge ratifiserte Parisavtalen i 2016. Klimalova, som Stortinget vedtok i 2017, set mål om at Norge skal redusera klimagassutsleppa med 40 prosent frå nivået i 1990 innan år 2030, og at me skal vera eit lavutsleppsamfunn innan 2050. I Granavold-plattforma frå januar 2018 skriv regjeringa Solberg: «Klimaendringer, spredning av miljøgifter og tap av naturmangfold er vår tids største miljøproblemer. Det er en grunnleggende forutsetning for å nå FNs bærekraftsmål at disse miljøproblemene løses. Disse utfordringene må løses gjennom samarbeid og tiltak lokalt, nasjonalt og internasjonalt.» I plattforma varslar regjeringa at Norge skal melda inn eit forsterka klimamål til FN i 2020. I planstrategien frå 2016 er klima- og energiplanlegginga drøfta: «Ein legg og no opp til å innarbeida klima og energiplanlegginga i arbeidet med revidering av arealdelen av kommuneplanen og å gå bort frå eigen kommunedelplan for klima og energi. Klimaarbeidet er då tenkt løfta fram som ein viktig del av kommuneplanen sin arealdel noko som m.a. skal synleggjerast i ein arealplan som legg grunnlag for å nå viktige miljø- og klimamål. Parallelt med arbeidet med revidering av arealdelen der klima- og energiomsyn vert ein viktig del, skal kommunen gjennomføra ei omfattande miljøsertifisering av kommunen dei neste tre åra.» Kommunestyret vedtok 23.11.2017 følgjande oversendingsframlegg til budsjett for 2018: «Kommunestyret ber om at klima- og miljøplanen når den vert lagt fram saman med kommunedelplanen skal ta sikte på monaleg reduksjon i klimagassutsleppa i kommunen, planen må også innehalda eit klimabudsjett som visar korleis ein skal nå måla i planen» Gjennom kommuneplanen sin samfunnsdel skal Stord kommune setja lokale mål for reduksjon i direkte og indirekte klimagassutslepp, og strategiar for å nå desse måla. Tiltak må setjast i verk i kommunen sin organisasjon, drift og innkjøp, i arealplanlegginga og i samfunnet som heilskap. 16 49
Samordna areal- og transportplanlegging er eit svært effektivt verktøy for å redusera klimagassutslepp. Arealdelen må følgja opp måla og strategiane som blir sett i samfunnsdelen. Det blir i tillegg viktig å gå i samarbeid med sentrale aktørar i lokalsamfunnet og nabokommunane. Stord kommune er med i KS-nettverket «Kortreist kvalitet», som skal leggje eit grunnlag for kommunane sitt arbeid med omstilling til eit lavutsleppsamfunn. For å nå måla i Parisavtalen er det naudsynt å redusera klimagassutsleppa til eit nivå tilsvarande 1-2 tonn CO2-ekvivalentar per person, ein reduksjon på 80-90 prosent frå i dag. Direkte utslepp er dei utsleppa som oppstår i kommunen som geografisk eining. For å få eit heilskapleg arbeid med klimagassreduksjonar er det i tillegg naudsynt å vurdera indirekte utslepp, altså utslepp som oppstår andre stadar på grunn av val som blir gjort i stordsamfunnet. Det kjem stadig nye verktøy for å setje opp klimarekneskap, og for å vurdera kva tiltak som er effektive. Stord kommune må gjera bruk av desse for å finna strategiar for klimagassreduksjonar i samband med kommuneplanen. Norge har eit nasjonalt mål om at samfunnet skal vera førebudd på og bli tilpassa til klimaendringane. Fram mot år 2100 vil Norge få eit varmare klima med meir nedbør, endra flommønster og stigande havnivå. Samstundes er det venta meir ekstremvêr. At samfunnet er klimatilpassa, betyr at det er i stand til å avgrensa eller unngå ulemper som følgje av klimaet og å utnytte nye moglegheiter. Stord kommune må leggja klimatilpassing til grunn i arealdisponering, reglar for bygg og anlegg og i arbeid med samfunnstryggleik og beredskap. Viktige vurderingar Kommuneplanen skal avklara: Korleis påverkar klima, miljø og tryggleik FN sine berekraftsmål? Kva mål skal Stord kommune ha for klima, miljø og tryggleik? Kva strategiar og tiltak skal me setja i verk for å nå måla? Korleis kan me redusera klimagassutsleppa gjennom samordna bustad-, areal- og transportplanlegging? Korleis kan me leggja til rette for låg- eller nullutsleppsløysingar innan transport og bygg? Korleis kan me leggja til rette for reduksjonar i klimagassutslepp frå kommunale innkjøp, byggjeprosjekt og energiøkonomiseringstiltak? Kva rolle kan kommunen ta som pådrivar i lokalsamfunnet? Korleis kan omstilling til lavutsleppsamfunnet gjera Stord til eit meir attraktivt lokalsamfunn for eksisterande og nye innbyggjarar? Korleis kan omstilling til lavutsleppsamfunnet gje høve for nye næringar og arbeidsplassar? Korleis skal Stord kommune tilpassa oss klimaendringane? Næringsutvikling Gjeldande planstrategi blei vedteken av kommunestyret i oktober 2016. Då vart det også vedteke at «Det skal utarbeidast eigen plan / strategi for næringsarbeid og sysselsettingsutvikling i Stord kommune, med oppstart i 2017.» Denne blir utarbeidd som del av kommuneplanen. Stord kommune har eit sterkt, offensivt og omstillingsdyktig næringsliv. Regionalt i Sunnhordland og Haugalandet er det bygging av oljeplattformar og modular som står for 17 50
klart flest årsverk innan industrinæringane4, og ein stor del av desse blir utført i Stord kommune. Kompetansen som er opparbeidd innanfor dei maritime næringane er svært viktig for regionen, og endringar i rammevilkår blir raskt tydlege i lokalsamfunnet. Det er difor viktig at kommuneplanen drøftar korleis me kan byggja på eksisterande kompetanse til nå eit breiare næringsgrunnlag i framtida. 5 000 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 0C10 I 500 1 000 5On 11 1 1 III ie PigUr 2:41erk de (.,uesters?e undernæ!-,ingape rreriock,stooænoca og Fiauga...ande. 201.6 Iclefaer-r næring1 Figuren vser dei uue stete nærinciaoe innan l'evuc:nær;no30 0u7tn i SLonhordiand og HaJaa andet 2016 rralt etr eelirverte årsverh Kjelde SamfurinonorftEl.: ana1,ee Kjelde: Hordaland fylkeskornmune: AUD-rapport nr. 10-18 - notat om industrinæringa i Sunnhordland og Haugalandet Kommunen har mange kontaktpunkt mot næringslivet, og kommuneplanen skal leggja føringar for korleis me kan organisera oss for å sikra både planstyrt næringsutvikling og naudsynt fleksibilitet når høve til nyetableringar oppstår. Gjennom å bidra til kunnskapsdeling og nettverk mellom verksemdene, kan det skapast nye produkt og forretningar. Mange leiande verksemder har aktivitet på Stord, noko som kan gjera det attraktivt for nye aktørar å etablera seg her. Kommuneplanen bør drøfta korleis kommunen kan støtta ei slik utvikling. Infrastrukturen i lokalsamfunnet og til omverda er viktig for næringslivet, som transport, næringsareal og tilgang på kvalifisert arbeidskraft for næringsverksemdene. Stord kommune har ei nøkkelrolle i utviklinga av lokalsamfunnet, og ei pådrivarrolle for å betra rammevilkåra som blir sett av storsamfunnet. Stord ligg sentralt på Vestlandet, med kort veg til dei store byane. I tillegg går E39 og hovudleia gjennom kommunen, og det er kort sjøveg til ope hav. Denne plassering er ein 4 Hordaland fylkeskommune: AUD-rapport nr. 10-18 - notat om industrinæringa i Sunnhordland og Haugalandet 18 51
føremon i arbeidet med næringsutviklinga. 1.w.,-7~.. Landbruket er framleis ei viktig næring i Stord kommune. Storsarnfunnet er avhengig av ei stabil forsyning av matvarer med høg kvalitet til ein leveleg pris, for å oppretthalda livsgrunnlaget til befolkninga. Likeins treng landbruksnæringa stabile rammer for produksjon og sal av mat og andre landbruksprodukt. Kommunestyret vedtok 2. mai 2017 landbruksplan for Stord og Fitjar, med eit tilleggspunkt: «Kommunestyret ynskjer ein nullvisjon for omdisponering av dyrka mark i Stord kommune, der målet er at dyrka mark ikkje skal omdisponerast til andre føremål.» Kommuneplanen må vurdera korleis dette punktet skal praktiserast i arealplanlegginga. Viktige vurderingar Kommuneplanen skal avklara: Korleis påverkar næringsutvikling FN sine berekraftsmål? Kva mål skal Stord kommune ha for næringsutviklinga? Kva strategiar og tiltak skal me setja i verk for å nå måla? Korleis kan kommunen bidra til å gjera Stord til ei naturleg plassering for nye verksemder? Korleis kan kommunen bidra til å skapa omstillingsevne, kunnskapsdeling og knopskyting i næringa, og gjera dette til ein konkurransefordel? Kva areal skal setjast av til næring og kva er kommunen sin rolle i tilrettelegging og utvikling av næringsareal for eksisterande og nye verksemder? Korleis kan me dra nytte av den sentrale plasseringa på vestlandskysten, langs E39 og hovudleia til styring av næringslivet? Korleis kan kommunen bidra til at verksemdene får tilgang på kvalifisert arbeidskraft? Kva rolle kan kommunen ta som pådrivar i lokalsamfunnet og mot sentrale myndigheiter? Korleis kan kommunen styrka landbruksnæringa? 19 52
Samordna bustad-, areal- og transportplanlegging Statleg planretningsline for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging legg til grunn at planlegginga skal fremje samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnytting, god trafikktryggleik og effektiv trafikkavvikling. Planlegginga skal bidra til å utvikla berekraftige byar og tettstedar, leggje til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremje helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremje utvikling av kompakte byar og tettstedar, redusera trongen for transport og leggje til rette for klima- og miljøvenlege transportformar. Planlegginga skal leggje til rette for tilstrekkeleg bustadbygging i område med press på bustadmarknaden, med vekt på gode regionale løysingar på tvers av kommunegrensene Gjennom kommuneplanen sin samfunnsdel må kommunen leggja ambisjonane for korleis me skal utvikla lokalsamfunnet, og prinsippa som skal liggja til grunn for arealforvaltinga i kommunen. Dette vil gjera arbeidet med arealdelen meir føreseieleg for alle partar, og sikre raskare gjennomføring av prosessen. Regjeringa forventar at kommunane skal bidra til gode og effektive planprosessar. Føresegner skal dekkja trongen for styring, men ikkje vera meir omfattande enn naudsynt. Dette må liggja til grunn for utforminga av nye føresegner. Stord kommune har eit relativt lite areal på totalt 143 km2. Busetnaden er i hovudsak samla i eit belte langs kysten på sørsida av Stordøy, frå Sagvåg, mot Kårevik, Leirvik og Rommetveit. Resten av kommunen sitt areal, inkludert Huglo, er spreiddbygd og urørt. E39 skjer seg gjennom kommunen, og har fungert som ei «markagrense». Med vedtak av trase for ny E39 mellom Heiane og Nordre Tveita er det trong for å avklara kvar markagrensa skal liggja i framtida. Kommunen er i dialog med Samferdselsdepartementet om traseval og detaljregulering av ny E39. Nasjonale forventingar legg til grunn ei bustadbygging basert på fortetting nær sentrumsområde og kollektivruter. Fortettinga vil vidareutvikla eit trekk ved Stord som skil seg frå nabokommunane - tettbygde bustadområde med alle småbyen sine tilbod - nært natur og friluft. Samstundes gjer tett bustadbygging at ein må leggja til rette for tilgang til nærturterreng og grøne lunger i dei tettbygde områda, ikkje berre nord for markagrensa. Auka fortetting stiller àg sterkare krav til kvalitetar og heilskap i utbyggingsområda og transportsystemet. Eksisterande kommuneplan legg opp til lik grad av fortetting i alle dei tettbygde delane av kommunen. Denne revisjonen skal vurdera om det skal vera ulike gradar av fortetting, og kva reglar som skal liggja til grunn for fortettinga. Samstundes må det vurderast kva reglar som skal gjelda for bustad- og fritidsbustadbygging utanfor dei 20 53
tettbyde områda. Effektiv transport og mobilitet ligg til grunn for den samordna bustad-, areal- og transportplanlegginga. Dette oppnår me ved å samordna plassering av bustadar, arbeidsplassar, barnehagar og skular, handel, kultur- og idrettstilbod og offentlege tenester. Slik kan ein leggja til rette for at flest reiser blir gjort ved å gå eller sykla. Offentlege transportformar er 6g viktig å samordna med arealplanlegginga. Privatbilen vil framleis vera viktig for mange innbyggjarar, og kommuneplanen må leggja opp til at slik transport skjer mest mogleg effektivt og klimavenleg. Stord kommune har regionssenterfunksjonane for nabokommunane, og har difor eit særskilt ansvar - og eigeninteresse - av å leggja til rette for effektiv transport til og frå regionsenteret. Viktige vurderingar Kommuneplanen skal avklara: Korleis påverkar samordna bustad- areal og transportplanlegging FN sine berekraftsmål? Kva mål skal Stord kommune ha for samordna bustad- areal og transportplanlegging? Kva strategiar og tiltak skal me setja i verk for å nå måla? Kvar og i kva omfang skal nye bustadområde og arbeidsplassar utviklast? Kva grad av fortetting skal me leggja opp til, og kvar? Korleis skal auka kvalitetane i utbyggingsområde? Kva reglar skal gjelda for spreidd bustad- og fritidsbustadbygging utanom dei sentrale områda? 21 54
Korleis skal me leggja til rette for effektiv samferdsle i kommunen og vidare ut i verda? Korleis skal me leggja til rette for at fleire går eller syklar i kvardagen? Korleis kan me samordna oss med nabokommunane for å få effektiv regional transportplanlegging? Levande senter Stordsamfunnet treng sterke senter, som inneheld eit variert tilbod av bustadar, tenester, handel og kulturtilbod. Regjeringa ønskjer seg «... byar og tettstader med både urbane og grøne kvalitetar, og med attraktive byrom, møteplassar og uteareal. God arkitektur, historiske bygningar og bymiljø bidreg til stadsidentitet og positive opplevingar i sentrum, og er ressursar ein bør utnytte for å utvikle attraktive by- og tettstadssenter.5» Regional plan for attraktive senter legg rammene for sentrumsutviklinga, og definerer ein senterstruktur, med Bergen som fylkessenter og mellom andre Leirvik som regionsenter. I tillegg skal kommunane peika ut kommune-, lokal- og eventuelt nærsenter. Stord har regionsenterfunksjonar for fleire kommunar, og har eit særskilt ansvar for å byggja opp Leirvik som eit attraktivt senter for heile regionen. Regionsenterfunksjonane i kommunen ligg geografisk spreidd, med høgskule på Rommetveit og sjukehus og interkommunal legevakt på Ådland. Regionsenterfunksjonane er viktige for kommunen, men er under press frå sentralisering til større senter. Ferjefri E39 vil gje kortare reisetid til Bergen, noko som vil auka presset på offentlege funksjonar. Betre samferdsle vil utvida området ein kan busetje seg innan akseptabel pendlaravstand til arbeidsplassen, noko som gjer at attraktive senter vil bli viktigare. yl Leirvik er sentrum i byen med viktige servicetilbod. Eit levande og attraktivt sentrum med alle småbyen sine tilbod - nært natur og friluft, vil vera eit konkurransefortrinn i arbeidet for folketalsvekst. I planstrategien er det lagt opp til ein kommunedelplan eller områderegulering for Leirvik. Dei overordna strategiane for Leirvik bør leggjast i samfunnsdelen av kommuneplanen, og så følgjast opp av føresegner og arealdisponering i arealdelen, i tillegg til eventuell etterfølgjande områderegulering. Moglegheitsstudien for Leirvik sentrum tilrår transformasjon gjennom å endra trafikkmønsteret og parkering. I tillegg bør me «polera perler» ved å utvikla dei 5 Regjeringa - Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging (2015) 22 55
kvalitetane som Leirvik har, men som er dårleg utnytta. Me bør 6g binda saman sentrum ved hjelp av betre planlagde bygningsstrukturar, ei klargjering og differensiering av gater med ulik trafikkbelastning og enklare og meir rettlinja koplingar for mjuke trafikantar. Det har dei siste åra vore stor bygging i Leirvik sentrum. Tettare bygging krev gode løysingar for parkering og uteareal til bustadprosjekta. Krav til uteareal må vurderast opp mot sambruk av offentlege torg og plassar i sentrum, som treng oppgradering. Større område i sentrum har i dag krav om næringsverksemd på gateplan. Heiane er eit viktig supplement til Leirvik sentrum, som har knapt om areal. På denne måten utfyller Heiane og Leirvik kvarandre. Stord har fleire lokalsenter som treng utvikling. Sagvåg sentrum er eit viktig lokalsenter. Nordbygdo har ikkje eit definert lokalsenter, noko som kan vurderast i kommuneplanen. Huglo har naturleg plassering av lokal- eller nærsenter på Nordhuglo. Gjeldande kommuneplan har ei oppdeling med fem bydelar. Kommuneplanen lyt ta stilling til om det er føremålstenleg å vidareføra denne inndelinga. Alle innbyggjarar skal ha lik tilgang på tenester, men planen må drøfta oppbygging av tenestestrukturen. Viktige vurderingar Kommuneplanen skal avklara: Korleis påverkar levande senter FN sine berekraftsmål? Kva mål skal Stord kommune ha for levande senter? Kva strategiar og tiltak skal me setja i verk for å nå måla? Kvar skal lokal- og nærsentera i kommunen vera, og kva utstrekning skal detaljhandelen ha? Kva utstrekning skal krav om næringsverksemd i gateplan ha? Korleis skal me leggja til rette for utvikling av sentera i kommunen? Korleis skal me auka trivselen og attraktiviteten i sentera? Kva reglar skal me ha for parkeringsplassar og uteareal i nye utbyggingar? Helse, trivsel og oppvekst Folkehelsa blir påverka av både sosiale og fysiske faktorar. Tilhøyrsle og sosial deltaking er viktig for livskvalitet og helse, og tilgang til natur og friluftsliv påverkar trivselen. Kommunen har ei avgjerande rolle for å styrka folkehelsa i lokalsamfunnet. Deltaking i sosiale fellesskap og aktivitetar kan motverke sosiale helseskilnader. Frivillig arbeid er ein viktig del av livet for mange innbyggjarar, og arbeidet er viktig for lokalsamfunnet. Fleire enn før ønskjer å delta i frivillig arbeid utan å binda seg til deltaking lang tid frametter. Eit rikt lagsliv styrkar samhaldet mellom innbyggjarane. Idretts- og kulturtilbod er ein viktig del av livet for mange unge, og byr på opplevingar for deltakarar og tilskodarar. Samstundes ønskjer fleire å driva fritidsaktivitetar utan eit organisert preg. Kommunen bør leggja til rette for organisasjonane og bidra til at fleire deltek i aktivitetar på fritida og i pensjonsalder. Fysisk aktivitet reduserer førekomsten av fleire livsstilssjukdomar og aukar trivselen. Korleis me organiserar lokalsamfunnet verkar inn på høvet til å vera aktiv. Når nye turvegar blir opparbeidde, blir dei raskt teke i bruk. Stord har eit godt utbygd turvegnett, sjølv om det framleis står att mykje for å auka samanhengen og tilgjenget frå heile kommunen. 23 56
Kommunen tek mange avgjerder som er viktige for stordsamfunnet. Brei medverknad gjev legitimitet til det som blir bestemt, og styrkar innbyggjarane sitt eigarskap til lokalsamfunnet. Stord kommune har dei siste åra arbeidd for at fleire skal delta i planprosessane. Barn og unge er ei gruppe som er vanskelege å nå, men som har svært verdifulle bidrag. Me trivst i gode bumiljø. Godt naboskap og høve til å få vera i fred, tilgang til butikk og spisestad, pent og velhalde miljø og utsikt til natur er viktig for innbyggjarane sin trivsei6, og kommunen kan leggje rammer for bustadutbyggingar som støttar opp om desse omsyna. Viktige vurderingar Kommuneplanen skal avklara: Korleis påverkar helse og trivsel FN sine berekraftsmål? Kva mål skal Stord kommune ha for helse og trivsel? Kva strategiar og tiltak skal me setja i verk for å nå måla? Korleis kan kommunen leggja til rette for og bidra til deltaking i frivillig verksemd? Korleis støttar me idretts- og kulturtilboda og legg til rette for dei som vil ha tilbod utan organisert preg? Korleis skal me leggja til rette for fysisk aktivitet? Korleis kan me auka deltakinga i kommunale prosessar? Korleis skal kommunen leggja til rette for attraktive bustadmiljø? Aktiv forvalting av natur- og kulturminneverdiane Stord har store naturkvalitetar, som må ha ei berekraftig forvalting i eit langsiktig perspektiv. Den tettbyde delen av kommunen ligg mellom strandsona og landbruks-, skogs- og fjellområde. Gjennom heilskapleg og langsiktig planlegging kan me sikra rom for utviklinga av samfunnet, medan me sikrar urørt natur for framtidige generasjonar. 6 Hordaland fylkeskommune - folkehelseundersøkinga 2018 24 57
Sjølv med sjøen og fjellet så nært, er det viktig å ha grøne lunger i den tettbygde delen av kommunen, både som nærturterreng og for å halda på naturmangfaldet. Plan- og bygningslova 1-8 legg eit særskilt vern til strandsona. I 100-metersbeltet langs sjøen og vassdrag skal det takast særskilt omsyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre ålmenne interesser. Stord er for tida definert som ein kommune med mindre arealpress i statlege planretningsliner for differensiert forvalting av strandsona langs sjøen7. Gjeldande kommuneplan har definert funksjonell strandsone for delar av kommunen si sjøline. Dei siste 50 åra er det på Stord gjort større naturinngrep enn i dei føregåande 10 000 åra til saman. Skal kommande generasjonar få del i kulturminnearven frå det gamle jordbrukssamfunnet, hastar det med å verna om noko av det som er att av han. Men også spora etter aktiviteten dei siste hundre åra er kulturminne. Vegar, industri, bustadar og bygg og anlegg til offentlege føremål er også spor etter menneskeleg aktivitet. Nokre av gardsområda er omdanna til byliknande strok. Kulturminna fortel oss korleis menneska har tatt øya vår i bruk, utnytta ressursane og utvikla stadig meir avanserte teknikkar for å bearbeida råmateriale. Viktige vurderingar Kommuneplanen skal avklara: Korleis påverkar aktiv forvalting av natur- og kulturminneverdiane FN sine berekraftsmål? Kva mål skal Stord kommune ha for aktiv forvalting av kulturminneverdiane? Kva strategiar og tiltak skal me setja i verk for å nå måla? Korleis skal me sikra naturmangfaldet i eit lokalsamfunn med stort byggjepress? Kvar skal me leggja «markagrensa»? Kvar skal me ha grøne lunger i den tettbyde delen av kommune? Korleis skal me forvalta strandsoneverdiane? Korleis skal me sikra kulturminna i eit lokalsamfunn med stort byggjepress? Gode kommunale tenester Stord kommune skal levera tenester til innbyggjarar i alle livsfasar. Stramme økonomiske rammer har gjort det naudsynt med tøffe prioriteringar. 7 Regjeringa - Statlege planretningsliner for differensiert forvalting av strandsona langs sjøen (2011) 25 58
Kommunebarometeret, KOSTRA-analysar - og sist den bustadsosiale prisen - viser likevel at Stord kommune leverer mange gode tenester til innbyggjarane. Den viktigaste innsatsfaktoren i tenestetilbodet er dei tilsette. Det er avgjerande at kommunen klarar å rekruttera, utvikla og halda på kvalifisert arbeidskraft, i konkurranse med offentlege og private arbeidsgjevarar i regionen. Stord kommune er del av eit kompetansenettverk i regi av KS, og skal utarbeide ny arbeidsgjevarstrategi. Stord kommune er med i finansieringsordninga for digitaliseringsprosjekt (DigiFin). Dette er eit naudsynt tiltak for å utvikla digitale fellesløysingar for kommunane. Me har tru på at det å vidareutvikle løysingar saman vil gje betre kvalitet og lågare pris. Nasjonale løysingar på programvare og felles innkjøpsordningar er avgjerande for å nå ambisjonen om ein digital kommunesektor. Med digitalisering ønskjer me å fornya, forenkla og forbetre. Dette er organisasjonsutvikling og omstilling for å finne enda meir effektive arbeidsmetodar. I Stord kommune har ein i 2018 digitalisert både administrativeog fleire fagområder innan helse og omsorg, skule m.m. Stord kommune er med i «Samordnet regional digitalisering», eit samarbeid med sikte på å innføra nasjonale løysingar og å få til eit felles driftsopplegg. Gjennom dette samarbeidet har kommunen også teke i bruk robotteknologi, utvikla av Bergen kommune. Norske kommunar har mykje å henta på å tilby nye digitale tenester og automatiserte søknadsprosessar, og Stord kommune er godt i gang. Slik kan fleire innbyggjarar sjølv finna fram til informasjonen dei treng, og kommunen sine tilsette kan bruka meir tid på dei oppgåvene som ikkje kan automatiserast, og dei innbyggjarane som ikkje nyttar digitale verktøy. Velferdsteknologi blir viktig når det blir vanskeleg å få tak i nok tilsette i omsorgstenestene i framtida. Stord kommune har i lengre tid arbeidd med velferdsteknologi. I samband med Samhandlingsreforma har kommunane dei siste åra dreidd merksemda i retning av førebygging og livsmeistring. Ved å leggja til rette for at innbyggjarane gjer gode livsval, skal det bli mindre trong for kommunale tenester. Stord har ein kompakt geografi, noko som gjev høve til å levera samordna og koordinerte tenester i heile kommunen. Nokre tenester bør vera desentraliserte, medan andre bør vera samla. Sjølv ein mellomstor kommune som Stord er for liten til å tilby dei mest spesialiserte tenestene på eiga hand, og er difor med i mange interkommunale samarbeid. Dei siste åra har kommunane fått ansvar for fleire spesialiserte tenester, som me best kan levera i større einingar. Viktige vurderingar Kommuneplanen skal avklara: Korleis påverkar gode kommunale tenester FN sine berekraftsmål? Kva mål skal Stord kommune ha for gode kommunale tenester? Kva strategiar og tiltak skal me setja i verk for å nå måla? Korleis skal Stord kommune sikra at dei tilsette har riktig kompetanse? Korleis skal me digitalisera dei kommunale tenestene, og kva effektar skal me få av digitaliseringa? Korleis skal kommunen stilla seg til automatisering av arbeidsoperasjonar? Korleis skal me prioritera førebygging og livsmeistring? Korleis skal me geografisk fordela tenestetilbodet i kommunen? 26 59
kva grad skal me løysa kompliserte tenester gjennom interkommunale /samarbeid? Regionalisering og samhandling Rammevilkåra rundt kommunen endrar seg i stadig raskare tempo. Internasjonale avtalar, nasjonale forventingar, aldrande folkesetnad, endringar i regionale og statlege strukturar og kommunikasjonar vil påverka utviklinga av stordsamfunnet. Stord kommune samhandlar med andre aktørar gjennom formaliserte samarbeid, eigarskap, partnarskapsavtalar, i utformelle nettverk og i einskildsaker. Stord og nabokommunane har over lang tid hatt eit godt samarbeid. Ferjefri veg til Bergen opnar for sterk utvikling i regionen, samstundes som det påverkar Sunnhordland sin posisjon som ein samla region. Konkurransen frå større kommunar andre stadar i fylket blir hardare, og samanslåinga mellom fylkeskommunane og fylkesmannsembeta i Hordaland og Sogn og Fjordane kan gjera det vanskelegare for Sunnhordland å fremja sine interesser overfor regionale og statlege mynde. Medan me hadde fått ei svært sentral plassering i ein samla vestlandsregion med Rogaland, vil me frå 2020 liggja i utkanten av Vestland fylke. Samstundes ser ein tendensar til fragmentering av Sunnhordland, der statlege og regionale grenser deler regionen. Denne utviklinga må me møta med eit enda tettare samarbeid om felles saker, både mellom einskildkommunar og i regi av Samarbeidsrådet for Sunnhordland. I nokre saker er det føremålstenleg for kommunane i Sunnhordland å samarbeida med kommunane på Haugalandet eller i Bergensregionen, og å gå i partnarskap med frivillige lag, verksemder eller interesseorganisasjonar. Kommunane Bømlo, Fitjar og Stord er ein felles bu- og arbeidsmarknad, og har felles regionale funksjonar. Kommuneplanen bør avklara korleis me saman med nabokommunane skal hevda oss i konkurransen med nye og større kommunar. Dersom rne arbeider i lag om tema som næringsutvikling, transport, infrastruktur, klima og miljø og attraktive senter vil me oppnå meir enn kvar for oss. Kommunane arbeidar tett saman om kommuneplanane, og det kan vera føremålstenleg å vurdera felles mål og strategiar i framtida. Viktige vurderingar Kommuneplanen skal avklara: Foto Korleis påverkar samhandling FN sine berekraftsmål? Kva mål skal Stord kommune ha for samhandling? Kva strategiar og tiltak skal me setja i verk for å nå måla? Korleis skal Stord vidareutvikla interkommunalt samarbeid? Korleis kan Stord arbeida for ein samla vestlandsregion, inkludert Rogaland? Korleis kan Stord vera ein pådrivar for å styrka Sunnhordland sin posisjon? Korleis byggjer me alliansar i einskildsaker? Korleis byggjer me partnarskap med frivillige lag, verksemder og interesseorganisasjonar? Framside Ingrid Kvernenes Misje, side 5 Jørgen Myklebust, side 8 Synleg AS, side 14 Synleg AS, side 18 Astrid Larsen, side 21 Haldis Lauksund, side 23 Synleg AS, side 24 Astrid Larsen. 27 60
Fitjar kommune Arkivkode: 250 Saksmappe: 2016/810 Sakshandsamar: Veronica Leth Dato: 29.04.2019 SAKSFRAMLEGG Finans- og gjeldsforvaltningsrapport 1.tertial 2019 Utval sak Utval Møtedato 33/19 Formannskapet 15.05.2019 Kommunestyret 19.06.2019 Likviditet: Fitjar nyttar ein enkel modell for å budsjettera driftslikviditeten. Utgangspunktet er likviditetsflyt førre år, korrigert for større endringar i drift- og investeringsbudsjettet. I snitt har kommunen hatt kr 40.773.430,- i likvider. Lågast likviditet var 15.mars med 22.598.553 Kommunen har ikkje nytta likviditetslån i perioden. Renteavtale Rente 2019 NIBOR 3M Bankavtale NIBOR 3M + 0,35% 1,67% 1,32% Renteinntekter: Kommunen har renteinntekter på følgjande postar utanom likvider: Rentegrunnlag Rente 2019 Grunnlag VAR 5-års swaprente + 0,5 % *2,26% 34.411.958,- Kompensasjonstilskot Husbanken 1,04% 29.798.275,- Startlån Husbanken + 0,25 % 1,78% 10.197.889,- *Grunna omlegging i kommunalbanken er det noko usikkert om me har nytta riktig rentekurve for 5-års swaprente, men den er omtrentleg. Finansielle investeringar: Langsiktige finansielle midlar er definert som udisponerte midlar; disposisjonsfond og ubundne investeringsfond. Ved årsavslutninga for rekneskapsåret 2018, har Fitjar kommune langsiktige finansielle midlar på kr 29.946.984,- på ubundne fond (disposisjonsfond kr 21.381.520,- ubundne investeringsfond kr 8.565.464.-). Mindreforbruk for 2018 (kr 16.595.681,17) er ikkje medrekna, då kommunestyret først skal vedta disponering i sak om rekneskap 2018 (juni 2019). Langsiktige finansielle midlar vert nytta som driftslikviditet. Refinansieringsrisiko: Fitjar kommune har ikkje lån som må refinansierast dei neste 12 månadane. Gjeldsforvaltning: Det er ikkje gjort endringar i første tertial. 61
Samansetjing av låneportefølgja: Långjevar Saldo 30.04.19 Rente 30.04.19 NIBOR 3M pr 30.04.19 KBN Flytande p.t. 138 861 990,00 kr 1,950 % 1,40 % Flytande NIBOR 35 057 880,00 kr 1,924 % KBN Fast 12 500 000,00 kr 2,570 % KLP Fast 5 746 667,00 kr 2,600 % KLP Fast 14 810 000,00 kr 2,600 % Husbanken Fast 9 225 292,00 kr 2,300 % Husbanken Flytande 14 385 233,00 kr 1,502 % SpV Flytande 797 712,00 kr 1,850 % OvF Flytande 1 385 883,00 kr 1,210 % Sum 232 770 657,00 kr Utvikling betalte renter: 31.12.14 31.12.15 31.12.16 31.12.17 31.12.18 30.04.19 Rente 2,18% 1,68% 1,79% 1,54% 1,92% 2,02% Rentebytteavtalar: Pr 30.04.19 39.500.000,- Innlånsrente 2,49% Utlånsrente 1,31% Skilnad 1,18% Fastrenteavtalar og rentebytteavtalar utgjer kr 81.781.959,- per 30.04.2019. Det vil seia at kommunen har fastrente på 35,13 % av totale lån. Det er innanfor grensene sett i finansforvaltningsreglementet (25 % - 75 %). Utvikling i skilnad mellom innlåns- og utlånsrente på rentebytteavtalar: 31.12.14 31.12.15 31.12.16 31.12.17 31.12.18 30.04.19 Renteskilnad 1,90% 2,42% 1,32% 1,53% 1,20% 1,18% Lån i underliggjande selskap 31.12.2018 (flytande rente): Havnahuset kr 15.949.343,- FKIB kr 476.070,- GFT kr 3.532.100,- Sum kr 19.957.513,- Kommunen sitt garantiansvar 31.12.2018: Havn Burettslag kr 3.027.932,- Havnahuset* kr 15.949.343,- FKIB kr 476.070,- GFT** kr 3.532.100,- Sum kr 22.985.445,- *Lånet i Havnahuset vart refinansiert i april. Låneperioden er redusert til 19,5 år ** Fitjar kommune har garantert for heile lånet, medan Fitjar kraftlag har gjeveeigenerklæring på 20 % til Fitjar kommune. 62
Vekta bindingstid på fastrenteavtalar og rentebytteavtalar: Vekta bindingstid (durasjon) er bindingstida på fastrenteavtalar, der me tek omsyn til avdrag i bindingstida. Avdrag reduserer bindingstida. Målet er å finna eit snitt for bindingstida for heile gjeldsportefølgja, og vert uttrykt i år. Eit relativt lavt tal på bindingstida viser ei relativ kort bindingstid på gjeldsportefølgja. Pr 30.04.19 Bindingstid Durasjon Vekta durasjon Lån utan binding kr 190 488 698 - - HB 13563061 kr 1 941 176 01.01.2027 5,65 0,05 HB 13506082 kr 390 000 01.01.2022 1,74 0,00 HB 13561791 kr 2 894 116 01.01.2027 5,44 0,07 HB 13564058 9 HB 13564058 2 kr 4 000 000 01.01.2027 6,54 0,11 KLP 738 kr 5 746 667 03.07.2028 5,34 0,13 KLP 430 kr 14 810 000 03.07.2028 6,93 0,44 KBN 655 kr 12 500 000 01.01.2027 6,57 0,35 SWAP's kr -39 500 000 - - 1225190/1629638 kr 24 500 000 31.05.2023 2,82 0,29 1736756/2671695 kr 5 000 000 29.11.2021 2,59 0,05 1736757/2671696 kr 10 000 000 25.11.2026 7,58 0,32 Sum kr 232 770 657 1,83 Vekta bindingstid (durasjon) var 1,83 år per 30. april. Finansforvaltningsreglementet seier at durasjonen skal vera mellom 1 og 5. Vekta bindingstid er innanfor reglementet. Utvikling vekta bindingstid: 31.12.14 31.12.15 31.12.16 31.12.17 31.12.18 30.04.19 Durasjon 1,59 1,13 1,35 1,36 2,12 1,83 Risikovurdering: Fitjar kommune vil berre bli påverka finansielt av renteendringa. Stresstest for kommunen gjev slikt resultat: Aktiva Balanse Balanse Endrings Beregna % MNOK parameter tap Gjeld med flytande rente 82 % 190,5 2 % -3,8 Gjeld med fast rente 18 % 42,3 Bruttogjeld 100 % 232,8-3,8 Rentebytteavtalar 39,5 2 % 0,8 Leige Havnahuset 7,9 2 % -0,2 Utlån 10,2 2 % 0,2 Renteberande lån til VAR-sektoren * 34,4 2 % 0,7 Kompensasjonstilskot 29,8 2 % 0,6 Likvider (bankinnskot) 37,0 2 % 0,7 Mogleg tap: -0,95 * Basis Statsobligasjonar. I tider med uro på finansmarknaden kan renteutviklinga i statsobligasjonar gå motsett veg av NIBOR-renta. Eit 2%-poengs lineskift i rentekurven gjev om lag 0,95 mill. i meirkostnadar. Utvikling risiko (mogleg tap:) 31.12.14 31.12.15 31.12.16 31.12.17 31.12.18 30.04.19 Mogleg tap -1,3-1,3-1,1-1,60-0,67-0,95 Risiko Høg Moderat Moderat Høg Moderat Moderat 63
Vurdering: Det er ikkje registrert avvik frå finansforvaltningsreglementet. Risikonivået er framleis moderat som følgje av at ein rentesikra meir av gjeldsportefølgja i 2018. Norges bank auka styringsrenta frå 0,75 til 1 i mars, og det vart anslått den vil fortsette å stige i løpet av det neste halve året. Neste rentemøte vert 9.mai. NIBOR har hatt marginal auke i siste del av tertialet. Kompensasjonen er framleis godt under betalte renter. 5-års swaprente (grunnlag for VAR-rente) ligg på 1,85 pr 30.04.19, om lag det same som ved årsskifte. Med påslaget på 0,5 %-poeng har kommunen ein margin til betalte renter. Då det er varsla vidare renteoppgang for 2019 og vidare framover, vil ein framleis styre mot å verta nøytral i høve til renteendringar, og inngå langsiktige fastrente- /rentebytteavtalar. Framlegg til vedtak: Formannskapet rår til kommunestyret til å ta finansforvaltningsrapporten til vitande. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 64
Fitjar kommune Arkivkode: 210 Saksmappe: 2019/19 Sakshandsamar: Trond Salmo Dato: 09.05.2019 SAKSFRAMLEGG Årsmelding og årsrekneskap 2018 Utval sak Utval Møtedato 34/19 Formannskapet 15.05.2019 Kommunestyret 19.06.2019 Vedlegg: 1. Partsbrev vedr. årsrekneskap 2018 for Fitjar kommune uttale frå kontrollutvalet 2. Uttale til årsrekneskap 2018 Fitjar kommune 3. Årsmelding 2018 4. Årsrekneskap 2018 5. Uttale om årsrekneskapen frå Deloitte, datert 12. april 2019 6. Revisjonsrapport 2018 frå Deloitte, datert 12. april 2019 Bakgrunn: Årsmelding for 2018 er vedlagt. Driftsrekneskapen viser eit mindreforbruk på kr 16 595 681,-. Det var budsjettert med eit mindreforbruk på kr 1 669 052,-. Investeringsrekneskapen har eit meirforbruk på kr 579 586,-, som er mellombels dekka inn av ubunde investeringsfond. Disposisjonsfondet var per 31.12.2017 på kr 21 331 521,- og ubunde investeringsfond var på 8 565 464,- Framlegg til vedtak: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera følgjande vedtak: Fitjar kommunestyre godkjenner årsmelding for 2018. Fitjar kommunestyre godkjenner årsrekneskapen for 2018. Fitjar kommunestyre disponerer årets mindreforbruk på drift til disposisjonsfondet med kr 16 595 681,-. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 65
Fitjar kommune Sekretariat for kontrollutvalet Til kommunestyret Med kopi til formannskapet Vår sakshandsamar: Kari Marie Nygard Dykkar ref.: Vår ref: 2016/63 Vår dato: 08.05.2019 Partsbrev vedr. Årsrekneskap 2018 for Fitjar kommune - uttale frå kontrollutvalet Dette partsbrevet viser kontrollutvalet si handsaming av årsrekneskap og årsmelding 2018, samt vedtak om uttale til årsrekneskap 2018 for Fitjar kommune. Ber om at partsbrevet saman med kontrollutvalet sin uttale følgjer saka via formannskapet til handsaming i kommunestyret. Med helsing Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Kopi til: Ordførar Rådmann Deloitte Utvalsleiar Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks 7900. 5020 Bergen - Telefon 55 23 90 00 Mobil 91664183 - E-postadresse: kari.nygard@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr. 5201 06 74239 - Foretaksnr. NO 938 626 367 mva. 66
Side 2/5 Arkivsak: 216 Arkivnr: 2016/63-59 Sakshandsamar: Kari Marie Nygard Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Fitjar kommune 14/19 07.05.2019 Årsrekneskap 2018 for Fitjar kommune - uttale frå kontrollutvalet Bakgrunn Kontrollutvalet skal gje uttale til årsrekneskapen, jf. Forskrift om årsrekneskap og årsberetning. Rådmannen si årsmelding skal følgja som sakstilfang til saka, og det skal merkast om det er vesentlege avvik mellom årsmeldinga og årsrekneskapen. Det er deretter formannskapet som innstiller overfor kommunestyret, i sak om rekneskapen. Kommunestyret skal handsama både årsrekneskap og årsmelding i same møte. Dette følgjer av kommunelova 48, jf. Forskrift om årsregnskap og årsberetning 10. Drøfting Årsrekneskapen er lagt fram av rådmannen, og inneheld driftsrekneskap, investeringsrekneskap, balanserekneskap, økonomiske oversikter og noteopplysningar. Kommunen sin revisor, Deloitte, har lagt fram revisjonsmelding, datert 12.04.19. Her er medteke at driftsrekneskapen viser kr. 206.316.970 til fordeling drift og eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr. 16.595.681. Det kjem ikkje fram spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga, og den vert å sjå på som ei rein revisjonsmelding. Deloitte har og lagt fram revisjonsrapport nr. 23 saman med revisjonsmeldinga, datert 12.04.19. Revisjonsrapporten beskriv resultatet av ei kartlegging og vurdering av dei viktigaste kontroll- og rekneskapsrutinane i kommunen, for å identifisere kor det er størst risiko for feil i rekneskapsrapporteringa. På bakgrunn av denne gjennomgangen har Deloitte gjeve tilrådingar til kommunen på forhold som bør og kan betrast. Kontrollutvalet bør i sin uttale oppmoda om å sette fokus på dei forholda som er kommentert i rapporten. Revisor gjev ein tilråding i revisjonsrapporten: «Vi har observert manglande arbeidsdeling i administrasjonen hos kommunen i forbindelse med utbetalinger og avstemming av kommunens bankkonti. Vi er kjend med at administrasjonen hos kommunen består av få tilsette, men vi tilrår og at ein ser på rutinen kring betaling og bankavstemming, og endrar denne slik at ikkje samme person utarbeider begge desse oppgåvene.» Denne påpeikinga hadde revisor også då årsrekneskapen for 2017 blei lagt fram. Ut over dette skriv revisor i sin revisjonsrapport at «Kommunen har gjennomgåande etablert tilfredstillande rutinar, og det er ikkje avdekka vesentlege feil eller manglar ved rekneskapsføringa eller årsrekneskapen. Vi opplever at dialogen med kommunen er svært open og god, og vi har fått tilgang til all informasjon vi har bede om.» 67
Side 3/5 Av rekneskapen for 2018 har sekretariatet merka seg at netto driftsrekneskap er positivt med kr 17.450.251, dvs. netto resultatgrad på 5,43 %, sett opp mot sum driftsinntekter. Gjennomsnitt for alle kommunane i Noreg, utanom Oslo, ligg ifølgje opplysningar frå SSB på netto resultatgrad på 2,5 % i 2018. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) tilrår at ein over tid bør ha netto resultatgrad på 1,75 prosent for å ha ei forsvarleg økonomisk drift. For Fitjar kommune har netto resultatgrad vore slik dei siste 5 åra: 2014 ( - 1,55 %), 2015 (+ 2,31 %), 2016 (+ 2,82 %), 2017 (+ 0,96 %) og 2018 (+ 5,43 %) sjå graf nedanfor. Som vi ser av desse tala har kommunen eit resultat i 2018 som ligg godt over både tilrådinga frå TBU og snittet i kommunane. Netto driftsresultat viser kva ein har att etter at alle driftsutgifter, inklusive renter og avdrag er dekka. Driftsresultatet påverkar i stor grad kommune sin handlefridom og evne til å tåle svingingar i økonomien. Fitjar kommune, Resultatgrad Årstall 6,00% 5,00% 4,00% 2014 2015 2016 2017 2018 4,00% 3,80% 5,43% Prosent 3,00% 2,00% 1,00% 1,10% 3,00% 2,31% 2,82% 0,96% 2,50% 0,00% -1,00% -2,00% -1,55% Fitjar kommune Heile landet TBU Riksrevisjonen la 16.02.2015 fram Dokument 3:5 (2014 2015) «Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning». Her er det undersøkt samanhengen mellom høg lånegjeld i kommunane, sum driftsinntekter og disposisjonsfond. Riksrevisjonen tilrår at kommunane ikkje bør ha meir enn 75 % av driftsinntektene i lånegjeld. Ved å nytte Riksrevisjonen si tilnærming kjem ein fram til at Fitjar kommune har ei lånegjeld tilsvarande 66,69 % av sum driftsinntekter, altså under grensa av kva lånegjeld ein bør maksimalt ha jmf. tilrådinga frå Riksrevisjonen. Tilsvarande er disposisjonsfondet (posten disposisjonsfond i balanserekneskapet) på 6,65 % av driftsinntektene. Riksrevisjonen tilrår her minst 5 %. Fitjar kommune er såleis i ein situasjon der kommunen har eit godt positivt driftsresultat, ei ikkje for høg lånegjeld og storleiken på disposisjonsfondet er tilfredsstillande. 68
Side 4/5 Rådmann skriv følgjande i årsmelding for 2018: «Fitjar kommune har levert eit svært godt økonomisk resultat for 2018, med eit netto driftsresultat på 5,4 %. Hovudårsakene til resultatet er: Tilskot frå Havbruksfondet på 12,4 mill. der 2,3 mill. var lagt inn i budsjett for 2018. Auka nasjonal skatteinngang. Innhenting av prosjekt for utvikling og omstilling av kommunale tenester. Stram økonomisk styring frå etatssjefar og einingsleiarar i kommunen som resulterte i at dei fleste einingane gjekk i økonomisk balanse. Fitjar kommune hadde eit vesentleg meirforbruk i tekniske tenester som delvis kan forklarast med ei auke i energikostnadane og for låge gebyrinntekter på plan- og utvikling. Kommunen hadde også eit vesentleg meirforbruk på økonomisk sosialhjelp. Eit svært godt økonomisk resultat kan vera vanskeleg å forstå når mange opplever at stram økonomisk styring kjenneteiknar kvardagen i tenestene. Det er svært viktig å gå i økonomisk balanse for å unngå alvorlege ikkje-planlagde driftsreduksjonar, ha mest mogleg føreseielege kommunale tenester til brukarar og innbyggjarar, og ha økonomiske reservar og utviklingskapasitet i kommunen sitt arbeid.» Kontrollutvalet har som oppgåve å gje uttale til kommunen sin årsrekneskap. Uttalen vert gjeve med bakgrunn i framlagd årsrekneskap og årsmelding frå administrasjonen og revisjonsmeldinga og revisjonsrapport frå revisor. Rådmann har lagt fram ei god årsmelding, som gjev ei god skildring av drifta av kommunen i 2018. Årsmeldinga frå administrasjonen skal utformast i tråd med Kommuneloven 48 nr. 5, som lyder: «I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillings- og diskrimineringsloven, samt for å fremme formålene i likestillings- og diskrimineringsloven når det gjelder etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.» Når det gjeld desse tilhøva er det omtala på ein relativt tilfredstillande måte, men korleis det har vore arbeidd med likestilling og tiltak for å hindra forskjellsbehandling, kunne vore lagt meir vekt på å skildra i årsmeldinga. Det vert tilrådd at kontrollutvalet denne gongen innarbeider følgjande i uttalen sin: netto driftsresultat låneopptak og ubundne disposisjonsfond talmateriale og uttale frå revisjonsmeldinga og revisjonsrapport. Konklusjon Driftsresultatet i Fitjar kommune for 2018 syner eit positivt og svært godt driftsresultat. Kommunen har ei lånegjeld som ikkje er for høg, og storleiken på disposisjonsfondet er tilfredstillande. Korleis det har vore arbeidd med likestilling og tiltak for å hindra forskjellsbehandling kunne vore lagt meir vekt på å skildra i årsmeldinga. Kontrollutvalet sin uttale og revisjonsmeldinga er to sjølvstendige dokument, som følgjer saka vidare via formannskapet til kommunestyret. Forslag til vedtak Kontrollutvalet vedtek utkast til uttale om Fitjar kommune sin årsrekneskap for 2018. 69
Side 5/5 Saksprotokoll i kontrollutvalet - 07.05.2019 Handsaming i møtet: Rådmann Olaug Haugen gjennomgjekk hovudpunkta i årsmeldinga. Ho peika på tenesteområde som har vore særleg utfordrande i 2018 og kommenterte det sterke økonomiske resultatet og årsakene til dette. Økonomisjef Trond Salmo gjennomgjekk rekneskapstala og årsakene til resultatet som ligg føre. Ordførar Wenche Tislevoll var og med under handsaminga av saka og kom med kommentarar til det positive rekneskapsresultatet og sa litt om utfordringar vidare framover. Ansvarleg revisor Else Holst-Larsen presenterte kort revisjonsmelding og revisjonsrapport. Ho trekte og fram at det har vore eit godt samarbeid og god dialog med administrasjonen i rekneskapsarbeidet. Forslag til uttale blei gjennomgått og drøfta. Det kom ikkje forslag til endringar, og uttalen blei såleis samrøystes vedteke. Vedtak: Kontrollutvalet vedtek utkast til uttale om Fitjar kommune sin årsrekneskap for 2018. Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg: Uttale frå kontrollutvalet til årsrekneskap for Fitjar kommune 2018 Årsrekneskap for Fitjar kommune 2018 Årsmelding for Fitjar kommune 2018 Revisjonsmelding frå Deloitte, datert 12.04.19 Revisjonsrapport 2018, nr. 23, datert 12.04.19 70
Sekretariat for kontrollutvalet Til Fitjar kommune v/ kommunestyret ÅRSREKNESKAP 2018 FOR FITJAR KOMMUNE, UTTALE FRÅ KONTROLLUTVALET Kontrollutvalet har i møte 07.05.19, handsama Fitjar kommune sin årsrekneskap for 2018. Representantar frå administrasjonen og ansvarleg revisor var tilstades i møtet og presenterte årsrekneskapen og svara på spørsmål. Av rekneskapen for 2018 har kontrollutvalet merka seg at netto driftsrekneskap er positivt med kr. 17.450.251, dvs. netto resultatgrad på 5,43 %, sett opp mot sum driftsinntekter. Gjennomsnitt for alle kommunane i Noreg, utanom Oslo, ligg ifølgje opplysningar frå SSB på netto resultatgrad på 2,5 % i 2018. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) tilrår at ein over tid bør ha netto resultatgrad på 1,75 prosent for å ha ei forsvarleg økonomisk drift. Driftsresultatet i Fitjar kommune for 2018 syner eit positivt og svært godt driftsresultat. Kommunen har ei lånegjeld som ikkje er for høg, og storleiken på disposisjonsfondet er og tilfredstillande. Kontrollutvalet har merka seg det rådmannen skriv i årsmeldinga: «Fitjar kommune har levert eit svært godt økonomisk resultat for 2018, med eit netto driftsresultat på 5,4 %. Hovudårsakene til resultatet er: Tilskot frå Havbruksfondet på 12,4 mill. der 2,3 mill. var lagt inn i budsjett for 2018. Auka nasjonal skatteinngang. Innhenting av prosjekt for utvikling og omstilling av kommunale tenester. Stram økonomisk styring frå etatssjefar og einingsleiarar i kommunen som resulterte i at dei fleste einingane gjekk i økonomisk balanse. Fitjar kommune hadde eit vesentleg meirforbruk i tekniske tenester som delvis kan forklarast med ei auke i energikostnadane og for låge gebyrinntekter på plan- og utvikling. Kommunen hadde også eit vesentleg meirforbruk på økonomisk sosialhjelp. Eit svært godt økonomisk resultat kan vera vanskeleg å forstå når mange opplever at stram økonomisk styring kjenneteiknar kvardagen i tenestene. Det er svært viktig å gå i økonomisk balanse for å unngå alvorlege ikkje-planlagde driftsreduksjonar, ha mest mogleg føreseielege kommunale tenester til brukarar og innbyggjarar, og ha økonomiske reservar og utviklingskapasitet i kommunen sitt arbeid.» Vidare har kontrollutvalet merka seg at revisjonsmeldinga som er lagt fram er ei såkalla rein revisjonsmelding. I revisjonsrapport nr.23 har revisor kome med tilrådingar: «Vi har observert manglande arbeidsdeling i administrasjonen hos kommunen i forbindelse med utbetalinger og avstemming av kommunens bankkonti. Vi er kjend med at administrasjonen hos kommunen består av få tilsette, men vi tilrår og at ein ser på rutinen kring betaling og bankavstemming, og endrar denne slik at ikkje samme person utarbeider begge desse oppgåvene.» 71
Ut over dette skriv revisor i sin revisjonsrapport at «Kommunen har gjennomgåande etablert tilfredstillande rutinar, og det er ikkje avdekka vesentlege feil eller manglar ved rekneskapsføringa eller årsrekneskapen. Vi opplever at dialogen med kommunen er svært open og god, og vi har fått tilgang til all informasjon vi har bede om.» Kontrollutvalet har som oppgåve å gje uttale til kommunen sin årsrekneskap. Uttalen vert gjeve med bakgrunn i framlagd årsrekneskap, og årsmelding frå administrasjonen, samt revisjonsmelding og revisjonsrapport frå revisor. Uttalen skal sendast til kommunestyret, med kopi til formannskapet. Oppsummering av tilrådingar frå kontrollutvalet: Kontrollutvalet merkar seg at driftsresultatet i Fitjar kommune for 2018 er svært godt. Kontrollutvalet har vidare merka seg at lånegjelda er på eit tilfredstillande nivå og at storleiken på disposisjonsfondet også er tilfredstillande. Kontrollutvalet vil presisera at tilrådinga frå revisor i revisjonsrapport nr. 23 må følgjast opp. Ut over det som er nemnd over, og det som går fram av saksframlegget til kontrollutvalet i rekneskapssaka, samt revisjonsmeldinga av 12.04.19 og revisjonsrapport nr. 23, datert 12.04.19, har kontrollutvalet ikkje merknader til Fitjar kommune sin årsrekneskap for 2018. Kontrollutvalet i Fitjar kommune 07. mai 2019. Gro Rydland -kontrollutvalsleiar- Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Kopi: Fitjar kommune, formannskapet 72
Årsmelding 2018 for Fitjar kommune 1 73
Innhaldsfortegnelse ORDFØRAREN HAR ORDET... 3 FOLKEVALDE OG RÅDSMEDLEMAR... 4 POLITISK OG ADMINISTRATIV ORGANISERING... 6 ETIKK... 7 INNLEIING... 8 ØKONOMI OG DRIFTSRESULTAT... 10 SENTRALADMINISTRASJON... 14 SKULE OG OPPVEKST... 17 HELSE OG SOSIAL... 22 KULTUR, INFORMASJON OG UNGDOMSRÅD... 30 PLAN OG UTVIKLING... 33 STORD FITJAR LANDBRUKS- OG MILJØKONTOR (SFLMK)... 34 TEKNISKE TENESTER... 36 BRANN OG FEIARVESEN... 38 2 74
ORDFØRAREN HAR ORDET Stort var det å få feira 100 års dagen til Serina Hatlevik Det er ei stor æra å få vera ordførar i Fitjar kommune, å få lov å vera med å forma Fitjarsamfunnet til beste for innbyggjarane. Eg set stor pris på å få vera den politiske leiaren, få møta menneske, næringsliv og organisasjonar og ikkje minst få delta dei mange kulturhendingane i bygda. Det må nemnast at me er no er ein mellomstor kommune då me 31.12.18 var 3.201 Fitjarbuarar. Det var spennande å gå året i møte med å ha tilsett ny rådmann Olaug Haugen som byrja 1. mai. Kommunen har 312 fast tilsette som svarar til 234 årsverk, det er den største arbeidsplassen i Fitjar og som femnar om eit breitt spekter av arbeidsoppgåver og kompetanse. I Fitjar kommune har me dyktige leiarar og tilsette som jobbar seint og tidleg for Fitjar sitt beste! Året har bl.a. vore prega av skulebruksplan, budsjett og omstilling. Våre økonomiske rammer vert trongare og det er behov for omstilling i kommunen. Her er nokre av målsettingane kommunestyret vedtok for dei komande åra: Digitalisering - skal bidra til at kommunen tilpassar tenestene meir til innbyggjarane sine behov, med meir effektive og nyskapande tenester. Attraktive Fitjar - kommuneplanen sin samfunnsdel, tettstadsutvikling og miljøog næringsutvikling Fitjar- den grøne kommune. Ladestasjon for elbilar, miljøfyrtårnsertifisering, miljøprofil i innkjøp. Helse- og omsorg. Auka innsats på førebygging, eigenmestring og aktivitet motverkar passivitet og einsemd, og skal slik bidra til at innbyggjarane i kommunen har mindre behov for helseog omsorgstenester. Tidleg tverrfagleg innsats vil få fleire i arbeid og færre på trygd, og betra levekåra til sårbare familiar, barn og unge. Skule og oppvekst. Realisere skulebruksplanen. Auka læringsutbytte. Under 10% av elevane på det lågaste nivået, over 15% av elevane på det høgste nivået målt på nasjonale prøvar 5 trinn. Det er med glede ein ser engasjementet rundt budsjettprosessen særleg for bygdene våre, noko som eg er viss på vil vara ved. Eit Fitjar i berekraftig vekst treng både levande bygder og eit attraktivt sentrum. Ny sjukeheimsfløy er under bygging, og på hausten blei Fitjarsjøen 38 opna for fleirbruk bl.a. med LAR-utdeling. Fitjar er i vinden, vindkraft har fått stor merksemd denne hausten, det har vore reportasjar i både lokal, regional og nasjonal presse. Dette trur eg grunnast at me i Fitjar har nytta moglegheitene ved å ha ein vindkraftpark i kommunen, og ved å framsnakka det å vera med å bidra til det GRØNE skiftet. Verdiskapinga viser igjen i Fitjarbygda, no sist med ljosløypa som blei opna 30. november. Og når det gjeld kommuneøkonomien, det er vanskeleg å tenkja seg korleis me skulle hatt dei gode tenestene med 11 millionar mindre i inntekt. Midtfjellet er fullt utbygd med 55 vindmøller. 11 nye møller er bygd i 2018. Ein produserer i underkant av ½ terrawatt eller 430 GWh fornybar energi, det svarar til nok straum til alle bustader i heile Sunnhordland. Det blir arbeid med å få naturressursskatt til vindkraftkommunane. Som leiar i Landssammenslutninga for Norske Vindkraftkommunar har eg vore i møter med både Olje- og energidepartementet og med representantar på Stortinget om denne saka. 3 75
Hordfast som blir rekna som det viktigaste samferdselsprosjektet for Vestlandet i vår tid. Det vil ha utruleg mykje å sei for vår attraktivitet. Det vil skapa utvikling, konkurransekraft og ein felles bu- og arbeidsregion med Bergensområdet. Fitjar kommune gjekk inn som eigarar og fekk styreplass i Hordfast AS. Eg har deltatt på møter med både kommunal- og samferdselsminister, og vitja ulike departement for å få aksept for ei så snar realisering som mogleg. Hordfast var nok ein av grunnane til at samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen tok turen til Sunnhordland. Han nytta høvet også til eit besøk på FMV som har bygd kystverket sin nye båt OV «Bøkfjord». Det har også vore Stortingsrepresentantar på vitjing også dette året, tema har bl.a. vore næringsliv og vidaregåande skule. Vegen mellom Rimbareid og Vik er ferdigstilt, planlegging av Fitjar sentrum går for fullt med oppstart anleggsarbeid i januar. I begge prosjekta inngår ei stor oppgradering av vatn og avløp. Gang- og sykkelveg i Årskog er opparbeid. Det har blitt gjort reasfaltering på Vestbøstadvegen og mellom Årskog og Sandvikvåg. I Øvrebygda er eit stort arbeid med VA-anlegget, parkeringsplass ved skulen, fortau og utbetring av kryss ved bedehuset ferdig utført. Nye gateljos er på plass frå bedehuset til Lio. Prosessen i Fitjar Kraftlag opptok Fitjarbuen, salet av linjenettet blei vedtatt i ekstra ordinært eigarmøte og Haugaland Kraft blei dermed ein ny aktør i Fitjarsamfunnet. Arbeidet med delplanar på Årskog industriområde er i gong. Det er stadig fleire som fattar interesse for området og aktiviteten aukar. Havbruk er etterkvart blitt stort i Fitjar, ved Kjærelva reiser det seg eit gigantisk settefiskanlegg som skal vera ferdig i mai. Produksjon i deler av anlegget er allereie i full gong. Fitjar Mekaniske får stadig nye oppdrag og har levert Kystverket sin nye båt. Det er gjort store investeringar i landbruket 2 store moderne driftsbygningar er bygd og i full drift. Det har elles vore mange positive trekk i næringslivet i Fitjar i 2018. Kva er vel sommaren utan Sommarrevy, Fitjarfestival, i år også Revyfestival. Nytt av året var sommarkonsert i Kråko med Ausekarane, og i 2019 kjem Vamp! Kulturtilbodet er stort med ei rekke ulike kulturarrangement, dette bygger identitet!! Det har vore eit aktivt år for politikarar og administrasjon. Ei stor takk til tilsette i kommunen, innbyggjarane, næringslivet og alle andre som er med på å gjera Fitjar til ein god kommune å bu og vera i. Wenche Tislevoll Ordførar FOLKEVALDE OG RÅDSMEDLEMAR Kommunestyret Wenche Tislevoll, Agnar Aarskog, Arne Prestbø, Annar Westerheim, Terje Træet, Vigdis Røen Leirvik, Torstein Grimen, Bjørg Karin Tislevoll, Ole Bergesen, Bente Karin Isdahl, Grete Marit Veka Maraas, Karen Elisabet Rydland Sæbø, Harald Rydland, Dagfinn Brekke, Sigurd Andre Maraas, Bård Inge Sørfonn, Svein Malvin Marås (til 20.06.18), Odd Jarl Larsen (frå 20.06.18). Formannskapet Wenche Tislevoll, Agnar Aarskog, Arne Prestbø, Sigurd Andrè Maraas, Dagfinn Brekke. 4 76
Utval for plan og miljø Torstein Grimen, Annar Westerheim, Bente Karin Isdahl, Karen Elisabet Rydland Sæbø, Bård Inge Sørfonn. Utval for oppvekst og omsorg Grete Marit Veka Maraas, Vigdis Røen Leirvik, Terje Træet, Ole Bergesen, Harald Rydland. Kontrollutvalet Svein Malvin Marås (til 20.06.18), Gro Rydland, Stein Arild Aarskog, Geirmund Aga, Rune Helland, Odd Jarl Larsen (frå 20.06.18). Eldreråd Eva Pernille Tufteland, Arvid Ole Refvik, Torunn Johansen, Trude Miland Helland, Grete Marit Veka Maraas. Bente Volden Mjønes, Johnny Westvik, Harald Rydland. Ungdomsråd Første halvdel av 2018: Alice Rose Mehammar, Håvard Fitjar, Romante Zemgulyte, Oda Volden De Fine, Jakob Rolfsnes, Ida Marie Sandvik, Deivid Kobanovs, Jonas Torvund Midtsæter, Eirin Moldestad Oma, Eline Fitjar Hjelle, Tuva Nysæter, Hanan Anwar Ahmed, Mathilde Øien Kloster, Tori Vestbøstad. Andre halvdel av 2018: Oda Volden De Fine, Romante Zemgulyte, Tuva Nysæther, Hanan Anwar Ahmed, Håvard Fitjar, Ida Marie Sandvik, Julian Helland, Julie Torvund Midtsæther, Mathilde Øien Kloster, Sondre Fitjar, Eirin Moldestad Oma, Eline Fitjar Hjelle, Tori Vestbøstad. Råd for funksjonshemma Kari Fjugstad Giske, Geir Tore Søreide, Politiske utval 2018 Antal møte Handsama saker Kommunestyret 5 68 Formannskapet 11 92 Utval for plan og 7 83 miljø Utval for oppvekst 7 53 og omsorg Ungdomsrådet 9 33 Eldrerådet 7 50 Råd for funksjonshemma 5 26 5 77
POLITISK OG ADMINISTRATIV ORGANISERING 6 78
ETIKK Vedtekne verdiar og etiske retningslinjer dannar grunnlaget for dei vala som vert gjort av både folkevalde og tilsette, i møte med etiske utfordringar i arbeidssituasjonar. Det er dei faktiske handlingane til hos både tilsette og folkevalde som dannar grunnlaget for kommunen sitt omdømme hos både innbyggjarar, naboar og institusjonar. tilsette anledning til å rapportere om eventuelle brot eller utfordrande situasjonar. Avvikssystemet gjer automatisk verneombod innsyn, samstundes som den valde leiar får melding. Ved bruk av varslingstenesta vert assisterande rådmann varsla. I begge tilfelle vil saker kunne ende opp til handsaming i arbeidsmiljøutvalet. I Fitjar kommune vert dei etiske retningslinjene revidert og stadfesta i starten på kvar kommunestyreperiode. Dette gir forankring på høgaste nivå og stiller eit klart krav til både folkevalde og tilsette. Dei etiske retningslinjene skal være av overordna karakter, og er ikkje detaljerte regler. Dei er meint å være generelle rettesnorer som igjen krev refleksjon av den enkelte tilsette. Stadfestinga set og etikk på agendaen, både for folkevalde og tilsette. I det daglege ligg dei etiske retningslinjene tilgjengelege for båe grupper i kommunen sitt kvalitetssystem Compilo. Ved nytilsettingar får den enkelte opplæring i dette systemet, og vert gjort kjent med reglane og retningslinjene i kvalitetssystemet. Eigarskap og verv som folkevalde og tilsette i kommunen blir automatisk registrert i KS Styrevervregister. Registeret er offentleg tilgjengeleg, noko som både gir transparens og forenklar kontroll av at dei etiske reglane om interessekonfliktar vert halde. Ved både administrativ og politisk handsaming er det fokus på habilitet utan at ein førebels har funne det naudsynt å utarbeide særskilte retningslinjer for dette. Fitjar kommune deltar i Sunnhordland Interkommunale Innkjøpsforum, som i 2017 starta arbeidet med å revidere både anskaffingsstrategien og -reglementet. Desse skal sikre at kommunen utviser samfunnsansvar i sine anskaffingar, opptrer med avklarte roller, og stiller etiske krav til leverandørar for å hindre sosial dumping. For å sikre etterleving av lovverk har kommunen etablert system og retningslinjer for avviksrapportering i kvalitetssystemet Compilo. Dette inneheld ein eigen del for varsling av alvorlege forhold. Dette gjer den 7 79
INNLEIING Økonomisk resultat Fitjar kommune har levert eit svært godt økonomisk resultat for 2018, med eit netto driftsresultat på 5,4 %. Hovudårsakene til resultatet er: Tilskot frå Havbruksfondet på 12,4 mill. der 2,3 mill. var lagt inn i budsjettet for 2018. Auka nasjonal skatteinngang. Innhenting av prosjekt for utvikling og omstilling av kommunale tenester. Stram økonomisk styring frå etatsjefar og einingsleiarar i kommunen som resulterte i at dei fleste einingar gjekk i økonomisk balanse. Fitjar kommune hadde eit vesentleg meirforbruk i tekniske tenester som delvis kan forklarast med ei auke i energikostnadane og for låge gebyrinntekter på plan- og utvikling. Kommunen hadde også eit vesentleg meirforbruk på økonomisk sosialhjelp. Eit svært godt økonomisk resultat kan vera vanskeleg å forstå når mange opplever at stram økonomisk styring kjenneteiknar kvardagen i tenestene. Det er svært viktig å gå i økonomisk balanse for å unngå alvorlege ikkje-planlagde driftsreduksjonar, ha mest mogeleg føreseielege kommunale tenester til brukarar og innbyggjarar, og ha økonomiske reserver og utviklingskapasitet i kommunen sitt arbeid. Kommunestyret har i økonomiplanen nytta kr 10 mill. frå dei ekstraordinært store inntektene frå havbruksfondet i 2018, til drift i 2021 og 2022. Om organisasjonen: 2018 Årsverk Antall ansatte Antall årsverk Faste tilsette 312 233,67 Vikarar/midlertidig med stillingsbrøk 45 22,59 357 256,26 I 2018 utgreia og vedtok kommunestyret «Endringar i den administrative leiings- og avdelingsstrukturen» med iverksetting i løpet av 2019. Rådmann Atle Tornes gjekk av med pensjon 01.05.18 og Olaug Haugen starta då som ny rådmann. Kvalitet i kommunale tenester Årsmeldinga som me legg fram for 2018 viser det store omfanget av kommunale tenester, og eit høgt aktivitetsnivå i desse. I tillegg vert det lagt fram planar og rapportar gjennom året som dokumenterer kvalitet, utfordringar og tilpassing av tenestene. Sjukefråvær Fitjar kommune sitt sjukefråvær var på 7,5 % i 2018. Me nådde slik ikkje Fitjar kommune sitt mål på under 6 %. Ca 60 % av einingane/avdelingane har under 6 % sjukefråvær. Me har nokre einingar med få tilsette som har eit svært høgt sjukefråvær når enkeltmedarbeidarar er borte, og dei største utfordringane har me i helse- og omsorg som har dei største einingane. Årsakene til dette er fleire: - Tungt fysisk arbeid - Medisinske årsaker som leiar til langtidsfråvær - Trekk ved arbeidssituasjonen. Kommunen har i løpet av fleire år sett inn tiltak for å redusere sjukefråværet, noko som periodevis har gjeve resultat. Det vart forsøkt å setja i gang eit sjukefråværsprosjekt i 2018, som av ulike grunnar er midlertidig stoppa opp. I andre halvdel av 2018 har me sett i gang følgjande tiltak: - Tilbod om influensavaksine til tilsette i helse- og omsorg - Stimuleringstilskot til ekstra helgevakter på FBB - Attføringsutval - Førebu omlegging til årsturnus - Sjukefråvær som jamleg tema på ordinære personalmøte 8 80
Likestilling Fitjar kommune har om lag 85 % kvinner og 15 % menn som tilsette. Me har 17 kvinner og 9 menn i leiande stillingar, frå rådmannsnivå t.o.m. avdelingsleiarnivå. I den administrative toppleiinga er det 2 kvinner og 3 menn. 140 tilsette jobbar fulltid, og 217 tilsette jobbar deltid. Talet inkluderer vikarar og midlertidige tilsette. Gjennomsnittleg stillingsbrøk for deltidsstillingar er 56 %. Dette talet inkluderer 16 brannmenn sine stillingsbrøkar som er 1,2 %. Tilsyn: Tilsynsorgan har gjennomført følgjande tilsyn med Fitjar kommune sine tenester i 2018. I helse- og omsorgssektoren: 3 stadlege tilsyn som gjaldt tiltak etter helse- og omsorgstenestelova kap. 9, rettstryggleik ved bruk av tvang og makt overfor enkelpersonar med psykisk utviklingshemming 1 tilsyn på Fitjar bu- og behandlingssenter (FBB) klage på helsetenester 1 tilsyn på Fitjar Legesenter klage på helsetenester I oppvekstsektoren: Det har ikkje vore tilsyn frå Fylkesmannen på nokon område. Det har blitt utført tilsyn i to av dei private barnehagane. Fjellheim FUS Friluftsbarnehage AS Dåfjorden barnehage I tekniske tenester : El. tilsyn på LAR-senter, og 3 leiligheter på Fitjarsjøen 38. Mattilsynet har hatt tilsyn på vassverket. Branntilsyn på Fitjar kyrkje, Rimbareid skule, Havnahuset, og Øvrebygda skule Om påverknad på ytre miljø Fitjar kommune har ikkje vesentleg aktivitet som påverkar det ytre miljøet på negativ måte, med unntak av tenestebilar med fossilt brensel. «..når forandringa sin vind bles» 2018 har vore prega av førebuing til omstilling i økonomiplanperioden 2019-2022. Her vil me peika på ein del av arbeidet som er gjennomført i 2018: Utgreia og vedteke «Endring i den administrative leiings- og avdelingsstrukturen», i KS 19.12.18 Utgreia nedbemanning i sentraladministrasjonen, handsama i AMU 04.10.18 for iverksetting 01.01.19. Utvikla og vedteke tverrsektorielle og sektorvise mål i økonomiplanen 2019-2022. Identifisert og vedteke omstillingsområda for organisasjonen i økonomiplanen 2019-2022. Ny skulebruksplan for perioden 2019 2023 vart vedteken i desember 2018. I rådmannen sitt økonomiplanframlegg for 2019-2022 vart Selevik og Øvrebygda skule føreslått nedlagde. Dette førte til sterke reaksjonar og stort engasjement i Selevik og Øvrebygda krinsen for å berga skulane. Kommunestyret valde i desembermøtet å behalda grendaskulane og det vart lagt inn om lag 10 mill. frå havbruksfondet til dette tiltaket i planperioden 2019-2022. Vedteke Økonomiplan 2019-2022 med verbale føringar «Fitjar- den grøne kommunen» og «Attraktive Fitjar» Årsmeldinga viser omfanget og aktiviteten i Fitjar kommune sine tenester i 2018. Rådmannen vil gje ros til alle leiarar og medarbeidarar som kvar dag yter gode og grunnleggjande kommunale tenester til Fitjar sine innbyggjarar, under stramme økonomiske rammer og aukande forventningar. 9 81
ØKONOMI OG DRIFTSRESULTAT Generelt Rekneskapen for 2018 er prega av ei ekstra stor utbetaling frå Havbruksfondet. Fitjar fekk utbetalt 12,4 mill., som var 10,1 mill. meir enn ein hadde budsjettert med. Utbetalinga var særskild høg i 2018. Skatteinngangen i Fitjar heldt fram i negativ trend i 2018, men nedgangen var vesentleg mindre enn i 2017. Samanlikna med landsgjennomsnittet hadde Fitjar 83,3 % mot 84,8 % i 2017. Kommunen fylgjer gjennom skatteutjamninga i rammetilskotet, den nasjonale skatteveksten, slik at 60 % (95 % under 90) av meir- og mindreinntekter blir utjamna. Svært god skatteinngang nasjonalt gjorde at Fitjar kom ut betre enn budsjettert, med heile 2,2 mill. Eigedomsskatten vart vidareført på same nivå og same grunnlag i 2018 som i 2017. Driftsresultat Brutto driftsresultat vart 20,1 mill. mot 5,3 mill. i 2017. Netto driftsresultat, etter finansutgifter og inntekter, vart 17,5 mill. i 2018, mot 2,9 mill. året før. Tilrådd netto driftsresultat er 1,75 % av driftsinntektene. Fitjar hadde 5,4 % mot 1,0 % i 2017. Unytta øyremerkte tilskot vert sett av på fond, og vert nytta det året ein gjennomfører prosjektet ein har fått midlar til. Etter desse disposisjonane får ein meireller mindreforbruk. Fitjar hadde eit mindreforbruk på 16,6 mill. i 2018 mot 3,2 mill. i 2017. Det er dette resultatet kommunestyret disponerer i sak om årsrekneskapen. Utgifter Resultat og avvik på einingane er kommentert ut frå budsjettskjema 1B og underliggjande dokumentasjon. Budsjettskjema 1B er utgifter før eventuelle avsetjingar og finanstransaksjonar er teke omsyn til. Sjølvkostområde er kommentert ut frå sjølvkostrekneskapen. Sentralt lønsoppgjer vart på 2,8 % mot budsjettert 3,0 %. Politisk leiing har eit mindreforbruk på kr 330 000,- (10 %), der kr 180 000,- er knytt til tilleggsreserven (midlar til å dekke lønsoppgjeret). På Administrasjon var det to større avvik: I 2018 vart det oppdaga at kommunen hadde betalt dobbelt for ei lineleige, og ein fekk tilbakebetalt ca. kr 450 000,-. I andre enden bidrog inntektssvikt for Stord sin del av SFLMK til om lag kr 230 000,- i mindreinntekter. Totalt hadde ansvar Administrasjon eit mindreforbruk på kr 140 000,-, som utgjer 1 % av budsjettet. Skule og oppvekst viser eit mindreforbruk på omlag 1,8 mill. Nær 1,0 mill. av dette er unytta øyremerkte tilskot som vart sett av på fond for bruk seinare. Reelt mindreforbruk vart på 1,4 % og skuldast i hovudsak to høve; Kostnadar ved ny PPT-avtale vart iverksett på eit seinare tidspunkt enn føresett i budsjettet og førte til kr 360 000,- i innsparing. Barnehagane bidreg med kr 80 000,- i den kommunale barnehagen og kr 310 000,- frå eksterne barnehagar. Pleie og omsorg har eit mindreforbruk etter avsetjingar, på 2,84 mill. (3,0 %) som er det same som i 2017. Helse og sosial har eit mindreforbruk på om lag 0,5 mill. trass i overskriding på sosialbudsjettet med 1,0 mill. Drifta på FBB har også i år eit stort bidrag til mindreforbruket, på 2,0 mill. Inntektssida vart større enn budsjettert. Ein fekk til dømes 0,5 mill. meir frå Stord (utleige av sjukeheimsplassar), 0,3 mill. meir i brukarbetalingar og 0,4 mill. meir i statstilskot. Heimetenestene fekk eit resultat på line med budsjettet. Mindreforbruket på 0,3 mill. utgjorde 0,7 %. 10 82
Teknisk drift hadde eit meirforbruk på 1,2 mill. (8 %). Nær 0,8 mill. av dette skuldast kostnadar til straum. Forbruket er berre marginalt over berekninga som låg til grunn for budsjettet, men kostnadar per kwh vart vesentleg høgare enn budsjettert. Også innsparingstiltak vart uråd å få til. Utgiftene i 2018 er marginalt under 2017, medan det var føresett ein reduksjon på 1,3 mill. Stord og Fitjar landbruks og miljøkontor hadde eit mindreforbruk på 0,4 mill. (11 %). Dette skuldast i hovudsak vakansar på eininga. Først seint på året fekk ein tilsett, slik at ein no har normal bemanning. 52 % av innsparinga vert godskrive Stord. Brann og redning hadde eit mindreforbruk på kr 300 000,-. Dette er også den same som nedgangen i kostnadar frå 2017 til 2018. Det er naturleg at kostnadane til denne avdelinga svingar noko frå år til år, då deler av utgiftene er knytt til faktiske utrykkingar. Kultur har eit stort mindreforbruk, på kr 250 000,- (10 %) etter avsetjing. Fitjar har fem sjølvkostområde, i tillegg til renovasjon og slam som vert administrert av SIM. Dei hadde varierande resultatgrad i 2018. Vatn fekk eit overskot på kr 210 000,- mot eit underskot på kr 540 000,- i 2017. Vatn var budsjettert med underskot på kr 280 000,- men inntektene var høgare enn føresett. Det skuldast ein kombinasjon av eingongsinntekter og eit høgare grunnlag enn budsjettert. Oppmåling gjekk med kr 150 000,- i underskot i 2018, som vart dekka inn av fondsmidlar. Aktiviteten var om lag som budsjettert, men inntektene hadde ein svikt. Inntektssvikten kan skuldast både inntekter fakturert tidlegare år (utsette saker) og eit etterslep på saker som vart utført på slutten av 2018. Pensjon Både pensjonsforplikting og pensjonsmidlar er estimerte storleikar. Fjorårets beløp vert korrigert i løpet av året til faktisk beløp. Deretter vert årets tilgang lagt til, og ein får estimerte beløp ved årsslutt. Korrigeringa vert kalla estimatavvik. Dette er ikkje ei utgift og vert difor ført direkte mot kapitalkontoen. Samla pensjonsforplikting var ved årsslutt 349,7 mill., der 278,6 mill. var i KLP og 65,0 mill. i SPK. Dette er ein auke på 6,0 mill. siste året. Samla pensjonsmidlar vart samstundes 300,3 mill., der 254,9 mill. var i KLP og 45,5 mill. i SPK. Dette er ein auke på 20,3 mill. i 2018. Premieavviket er utgifter ein allereie har pådratt seg, men ikkje utgiftsført. Det vert avskrive (utgiftsført) over 7 år. Premieavviket auka med 1,2 mill. samla og Avløp fekk ein underskot på kr 430 000,- som var i tråd med budsjett (kr 370 000,-). Årsaka til at ein budsjetterte med underskot, var for å bruka noko av tidlegare års overskot. Brannsyn hadde eit lite overskot, kr 22 000,-, som delvis gjekk til å dekke rest av underskotet i 2016. Sjølvkost Plan og byggesak er det området ein slit mest med å få til å gå til sjølvkost. I 2018 vart underskotet kr 890 000,-. Det var budsjettert med eit underskot på kr 570 000,-. I tillegg svikta inntektene på plansaker med over kr 400 000,-. 1,6 mill. i KLP, medan i SPK vart avviket redusert med 0,4 mill. Samla pensjonskostnad vart 17,8 mill. etter fråtrekk av arbeidstakar sin del. Dette er 1,5 mill. høgare enn i 2016. Det var budsjettert med 18,0 mill. i 2018. 11 83
Investeringar og lånegjeld Fitjar kommune har investert for 14,6 mill. i 2018. Det var budsjettert med investeringar for 37,5 mill. Til samanlikning vart det investert for 35,6 mill. i 2017. Dei ubundne fond dei seinare åra, både disposisjonsfond og ubunde investeringsfond. Desse midlane vert nytta som driftslikviditet. Disposisjonsfondet er oppsamla mindreforbruk (overskot), og investeringsfondet er i hovudsak unytta midlar frå Havbruksfondet i 2016 og 2017 knytt til ein grøn konsesjon kvart av åra. Innlånsrenta vår er basert på flytande rente i pengemarknaden (NIBOR) med ein margin til kredittinstitusjonane. Det generelle rentenivået (NIBOR) gjekk noko opp i 2018. Kommunalbanken har halde sin margin på 0,7 gjennom 2018. to største planlagde investeringane vart i hovudsak utsett til 2019. Dette gjeld miljøgata og ombygginga på FBB. Det vart teke opp lån til investeringar på 12,5 mill. i 2018 (23,3 mill. året før). Også i 2018 vart det teke opp for lite lån for å dekke investeringane, slik at låneopptak for 2019 også må dekke 0,6 mill. av investeringane i 2018. Avdrag i drift er no komme opp i 9,8 mill. mot 9,0 mill. i 2017. Samla lånegjeld per 31. desember var 236,4 mill. som er ein auke på 1,3 mill. siste året. Deler av renteporteføljen er sikra anten med fast rente eller med rentebytteavtalar (SWOP). Rentebytteavtalar har same verknad som eit fastrentelån og gav negativ margin samanlikna med flytande rente også i 2018. Gjennomsnittleg nivå på 3. månaders NIBOR var 1,07 % i 2018. Budsjettert NIBOR var 1,00 % (opphavleg budsjett), og budsjettert gjennomsnittsmargin var 0.50. Gjennomsnittleg lånerente i 2018 utgjorde dermed ca. 1,81 %. Flytande rente er i budsjettet for 2019 føresett til 1,6 %, pluss ca. 0,44 % margin til kredittinstitusjonane, dvs. kring 2,0 %. Ved starten av 2019 var 3. månader NIBOR 1,25 %. Kommunen har også inntektselement knytt til rente. Statlege kompensasjonar som fylgjer rentenivået (kompensasjonstilskotet) dekker 29,8 mill., utlån utgjorde 10,7 mill. og VA-lån som blir dekka over sjølvkostordninga 34,7 mill., pr. 1. januar 2018. Desse utgjorde samla 75,1 mill. VArenta fylgjer 5-års SWAP rente med tillegg av 0,5 %, og hadde eit gjennomsnitt på 2,37 % (1,98 % i 2017). Snittrenta på startlån i Husbanken var 1,76 % i 2018, mot 1,83 % i 2017. Desse to kompensasjonselementa er dermed over Kommunen hadde frå 1. januar 2019 42,6 mill. i fastrentelån med bindingar frå 2022-2028 og rente frå 2,3 til 2,6 %, vekta snitt 2,53 %, og rentebytteavtalar på 39,5 mill., med rentesatsar frå 1,45 % til 2,97 %, vekta snitt 2,49 %. Samla var 193,7 mill. utsett for svingingar i rentenivået, og 82.15 mill. (snittrente 2,51 %) sikra, som utgjorde 34,75 %. Finans Likviditeten har vore god gjennom heile 2018. Dette skuldast oppbygging av 12 84
flytande lånerente i kredittinstitusjonane. Kompensasjonstilskotet er basert på særlege føresetnader, og grunnlaget for kompensasjonen vart vesentleg endra frå 1. januar 2017. Omlegginga medførte eit «tap» på om lag 0,5 prosentpoeng for kommunane. Kompensasjonen utgjorde 1,02 % i 2018, som ligg vesentleg lågare enn flytande lånerente, og som er venta å vara ved i 2019. 13 85
SENTRALADMINISTRASJON Måloppnåing Personal og administrasjon Fullføre oppfølging av medarbeiderundersøkinga (10- faktorundersøking) Gjennomføre undersøking om uønsket midlertidig tilsetjing. I samarbeid med de tillitsvalte utarbeide og innføre reglement for fastsetjing og dokumentering av lønsansenitet. Ta initiativ til og bidra til gjennomføring av brukarundersøkingar. Utarbeiding av prosedyre for handsaming av digitale sjukemeldingar. Innføring av rutine som medfører portoutgifter på under kr 70 000,-. Innkjøp Utarbeide og implementere rutine for tilslutning av anbodskonkuransar. Gjennomføre kurs for innkjøpsansvarlige på einingar. Utarbeide og implementere rutine for kontroll av bestillingar, pris fakturert vare og kontroll av mottatte varer. IKT og administrasjon Gjennomføre felles- og ein til ein-kurs for bruk av Elements Utarbeide og implementere rutinar for journalføring og dokumenthandsaming (i samsvar med «Då mor forsvann»-prosjektet). Gjennomføre minst to oppfriskningskurs for bruk av avviks- og prosedyresystemet. Starte arbeidet med utarbeiding av nytt internkontrollsystem og oppfylling av nytt personverndirektiv. Kompetanseheving av strategisk leiing, deltaking på eksterne kurs. Gjennomgang av eksisterande system, vurdere gjenbruk. Erfaringsutveksling med nabokommunar. Utarbeidet handlings- og arbeidsplan for arbeidet med nytt internkontrollsystem. Kartlegging av kommunen sin bruk av personopplysninger, og kva for plikter og rettigheitar dette utløyser. Utarbeide prosedyre for endringer i tekniske løysingar som ivaretek krav til informasjonssikkerhet (kvalitet, tilgjengelighet og integritet). Utarbeide/oppdatere og innhente nye signerte erklæringer om behandling av personopplysninger (tilsette, brukarar, kundar, elevar, pasientar). Utarbeidd og godkjent av tillitsvalde, utsatt pga medarbeidarundersøkinga. Utsatt grunna manglande kapasitet Fleire tiltak iverksatt for å redusere kostnadar, ukjent innsparing. Ikkje gjennomført grunna manglande kapasitet Ikkje gjennomført grunna manglande kapasitet Prosjekt gjennomført og enkelte rutinar endra. Arbeidet er påbegynt, del av handlingsprogrammet. Plassert lenger ut i handlingsprogrammet (2019-2020) Plassert lenger ut i handlings programmet (2019-2020) 14 86
Oppdatere retningslinjene for bruk av datamaskinar for tilsette, elevar, helseteneste mv. Utarbeide og implementere nye rutiner for handsaming av personopplysningar. Intern kompetanseheving, kursing av einingsleiarar og tilsette. Økonomitenesta Implementering av full-elektronisk reiserekning Utrullinga av Vipps for alle einingar som ynskjer Implementering av digital refusjonsmodul Agresso, samt effektivisering av handsaming av refusjonskrav Plassert lenger ut i handlings programmet (2019-2020) Plassert lenger ut i handlings programmet (2019-2020) Plassert lenger ut i handlingsprogrammet (2019-2020) Blir nytta av kundetorg, FBB, bibliotek og ved arrangement. Første steg gjennomført, full impementering vert gjennomført i 2019. Økonomisk resultat Sentraladministrasjonen hadde et forbruk på 13,07 mill., mot budsjett på 13,2 mill. Det utgjer eit mindreforbruk på kr 133 000,-. Sjukefråværet var i 2018 4,5 % for sentraladministrasjonen samla. Personalavdelinga Personalavdelinga består av personalrådgjevar og assisterande rådmann. Avdelinga har gjennom 2018 fokusert på tiltak som kan redusera sjukefråværet. Attføringsutvalet har vore eit viktig tiltak der, kombinert med tettare oppfylging av sjukemeldte. Det er utarbeida utkast til ein universell sjukefråværsoppfyllingsrutine, som skal ferdigstillast ila 2019. Vidare har avdelinga arbeida med gjennomføring av ein ny runde av medarbeidarundersøkinga. Arbeidet med utarbeiding av tilsetjingsavtalar og journalføring av desse har vorte sett til Kundetorget, for å frigjere kapasitet på avdelinga. Avdeling har utarbeida mal for gjennomføring av medarbeidarsamtalar og seniorsamtalar. Kundetorget Avdelinga har mange servicefunksjonar, både for tilsette og innbyggjarane i kommunen. Kundetorget er samlokalisert med og sterkt knytt til avdelinga Plan og utvikling, og fleire tilsette har arbeidsoppgåver for begge avdelingane. Dei fem tilsette utfører 2,6 årsverk i Kundetorget og 1,7 årsverk på andre avdelingar. I 2018 har det vore fokus på arkivrutinar, arbeidsmetodar og prioriteringars, og oppgåveoverføringar i 2019. IKT-avdeling IKT har ansvar for drift, vedlikehald, kundestøtte og utvikling av IKT-systema, telefoni og audiovisuelt utstyr i kommunen. Avdelinga består av tre tilsette i 2,6 stilling. Fokuset til avdelinga har i 2018 vert på å vidareføra ein del av den utviklinga me har satt i gang tidlegare år. Datatryggleik, personvern, drift, vedlikehald, stabilitet, effektivitet og support har vert høgt på agendaen. Infrastruktur i kommunen er noko me jobbar med kontinuerleg for å kunna følgja utviklinga. Kontaktinfo til IKT har vorte definert og distribuert, samt at helsetenestene har fått eit definert 15 87
vakttelefonnummer som er tilgjengeleg 24/7/365. IKT har bidratt til digitalisering innan både helsetenestene, samt skule, der sistnemnte har sett i gang eit pilotprosjekt på Chromebook og Office 365 for å møta dei krava som stillest i forhald til digitalisering innan pedagogikken. På slutten av året vart det vedteke ein IKT-strategi for dei neste åra. Avdelinga har i tillegg hatt eit fokus på økonomi, der ein har sett på kva områder ein kan utføra arbeidet sjølv i større grad. I tillegg har det vert avdekka noko dobbelfakturering gjennom mange år, noko som har resultert i tilbakebetalingar til kommunen av betydelege beløp. Økonomiavdelinga Bemanninga på avdelinga er 3,1 faste stillingar, leiar og tre konsulentar. Økonomi kjøper tenester frå Stord kommune for lønsarbeid, skatteoppkrevjar og drift av rekneskapssystem. Ein har teke på seg nye oppgåver for eigedomsskattekontoret, og innan finansforvaltning. Ei av målsetjingane for 2018 var å implementere full-elektronisk reiserekning. Systemet er på plass, og 72 % av reiserekningane var elektroniske. Kommunen har teke i bruk Vipps. Dette vert nytta på kundetorget, Fitjar bu- og behandlingssenter og biblioteket. I tillegg vert Vipps nytta ved særskilde arrangement. Avdelinga nyttar no eigen modul for sjukerefusjonar. Refusjonsmodulen gjer handsaminga av refusjonskrav meir effektiv ved at systemet no lagar inntektsmeldingar. Desse vert sendt direkte til altinn. Ein sparar tid ved å unngå manuelt arbeid, i tillegg til at ein sparar dagane med postgong, som gjer at NAV får opplysningar tidlegare, og me får dermed refusjonen tidlegare. I tillegg gjev systemet god oversikt over refusjonskrav, og gjer det enkelt å følgje opp uteståande krav. Beredskap Kommunen har i 2018 styrka sitt arbeid med beredskap. Det er gjennomført oppdatering av beredskapsplanen og oppdatering av psykososial krisegruppe sin prosedyre og kontaktinformasjon. Kurs i loggføring i CIM er gjennomført. Innføring av «Beredskapsveka» er planlagt. Kriseleiinga har gjennomført to øvingar: Ei øving saman med Fylkesmannen i Hordaland om cruiseskip i naud. Ei øving på brann i omsorgsbustad 16 88
SKULE OG OPPVEKST Måloppnåing Omtale Mål 2018 Skule Andel elevar med direkte overgang frå grunnskule til vidaregåande opplæring 100 % Gjennomsnitt grunnskulepoeng >41,5 Vidareutdanning lærarar (Kompetanse for kvalitet) Frikjøp/stipend Nasjonale prøvar i lesing, rekning og engelsk 5. og 8. trinn Nasjonale prøvar i lesing, rekning og engelsk 5. og 8. trinn BTI (Betre tverrfagleg innsats skal implementerast i alle skulane.) Implementering av ny rammeplan i Kulturskulen jf. kommunestyrevedtak Alle grunnskulane med i nasjonal satsing (Ein inkluderande skule og barnehage) Barnehage BTI (Betre tverrfagleg innsats skal implementerast i alle bhg.) Implementera ny rammeplan for barnehagane 3 barnehagar med i nasjonal satsing (Ein inkluderande barnehage og skule) Førebu og implementera ny bemanningsnorm i barnehagane 3 lærarar Færre elevar på nivå 1 samanlikna med 2017 Fleire elevar på høgast nivå samanlikna med 2017 Innføring av logg og handlingsrettleiar Skal visa att i ny utviklingsplan for kulturskulen. Auka trivsel. Betre resultat på elevundersøkinga enn tidlegare år i høve krenking/ mobbing Innføring av logg og handlingsrettleiar Skal visa att i barnehagen sin årsplan Færre krenkingar - auka trivsel Gjera bemanningsnorma gjeldande frå 01.08.2018 OK! Oppnådd mål for 2018 Fitjar 40,1. Nasjonalt 41,8 6 lærarar har gått på frikjøp/stipend Litt variasjon i desse tala. Her er det ei forbetring Skulane har kome i gang med å føra loggar. Ny rammeplan implementert. Ny utviklingsplan i 2019 7. trinnet har eit fint resultat. 10. trinnet litt utfordrande. Tiltak sett i verk. Bhg. Har kome i gang med å føra loggar Litt vanskeleg å måla i bhg. Får tilbakemelding om målretta arb. Pedagognorm og norm for grunn bemanning. OK 01.08.18 Felles Ny skulebruksplan for perioden 2019 2023 vart vedteken i desember 2018. I rådmannen sitt økonomiplanframlegg for 2019-2022 vart Selevik og Øvrebygda skule føreslått nedlagde. Dette førte til sterke reaksjonar og stort engasjement i Selevik og Øvrebygda krinsen for å berga skulane. Kommunestyret valde i desembermøtet å behalda grendaskulane og det vart lagt inn 17 89
om lag 10 mill. frå havbruksfondet til dette tiltaket i planperioden 2019-2022. Etter ein periode med møter og vurdering av ulike alternativ vart det hausten 2018 inngått ein ny avtale om felles PPT kontor for kommunane Fitjar, Stord og Tysnes. Ein fekk på plass ei god plattform der både kostnadar og kompetanse vart ivareteken på ein god måte. opplæring og grunnleggjande ferdigheiter. Kommunen vart i 2018 tildelt om lag kr 920 000,- frå staten til auka lærar ressurs på 1. 10. trinn. Ressursane blei internt i kommunen fordelt ut til skulane etter elevtal og klassar. Hausten 2018 vart det gjort førebuingar for ei digitalisering av barneskulane i Fitjar kommune. Det vart bestemt at ein skulle starta opp med ein pilot ved kvar av skulane frå januar 2019. Handlingsrettleiaren for betre tverrfagleg innsats (BTI) vart ferdig i 2018. Det har vore stor motstand mot bruk av Bank id for å logga seg inn i stafettloggen. Dette har ein no funne ei løysing på. Dei første sakene er no lagra i stafettloggen. Parallelt går det føre seg eit arbeid kopla opp mot temaet barn som pårørande. Målsetjinga er at kommunen skal få på plass eit systemarbeid som sikrar at barn og unge ved behov får tidleg og målretta hjelp. Ny bemanningsnorm (pedagog og grunnbemanning) vart innført i den kommunale barnehagen frå august 2018. Denne nasjonale bemanningsnorma er ikkje fullfinansiert frå staten, og krev omdisponering av kommunale midlar. Opplæringslova vart endra frå 01.08.18. Skulen har ei plikt til å tilby intensiv opplæring dersom ein elev på 1. 4. trinn står i fare for å bli hengande etter i rekning, lesing eller skriving. Her har skulane sett inn tiltak som samsvarar med intensjonane i lova. Samarbeidet mellom skulekontoret, barnehagane (1 kommunal og 4 private) og dei tre skulane Selevik, Øvrebygda og Rimbareid fungerer fint og det vert gjennomført faste samarbeidsmøte i regi av skulekontoret. Samla kjem skule- og oppvekstetaten ut med eit mindreforbruk på kr 852 000,-. Skulane Barn og unge har gode føresetningar for eit godt skuletilbod innanfor dei rammene ein har ved skulane i Fitjar. Skulane har hatt fokus på førebyggjande arbeid, intensiv Alle tilsette ved skulane hadde i august felles planleggingsdag i kultur og idrettsbygget. Temaet var læreplanforståing. Dette er eit viktig tema som vil vera ein del av grunnlaget for å møta innhaldet i ny overordna del og nye læreplanar. Frå 1. august 2018 vart Trude Mathiesen tilsett som ny rektor ved Rimbareid skule, etter at Bjørn Haaland gjekk av med pensjon. Med utgangspunkt i kvalitetsplanen for skulane i Fitjar kommune gjennomførte skulekontoret dialogmøte med skulane Selevik, Øvrebygda og Rimbareid, med fokus på dei nasjonale prøvane og elevundersøkinga. Kvalitetsmelding for grunnskulen i Fitjar vart lagt fram til politisk behandling i kommunestyret 20.06.18. Budsjettet for 2019 hadde framlegg om å overføra 7. klassane frå Øvrebygda og Selevik skule til Rimbareid skule. Trass i motstand vart framlegget vedteke i kommunestyret. Alle skulane har i 2018 vore med i den nasjonale satsinga «Eit inkluderande barnehage og skulemiljø.» Her har ein vore på 2 nasjonale samlingar på Gardermoen. Felles planleggingsdag med inkludering som tema vart halden saman med Stord på Rutle der over 600 personar 18 90
var til stades. Dette utviklingsarbeidet held from i 2019. Fitjar kommune har motteke om lag kr 500 000,- til dette utviklingsarbeidet. Pengane har blitt brukt til ressurspersonar, kompetanseheving og til reiser. Forskings prosjektet Two teachers (to lærarar i ein klasse) vart avslutta våren 2018 grunna den nye lærarnorma. Rimbareid skule vil halda fram med ulike registreringar for å måla dei tiltaka som har blitt sett i verk tidlegare i prosjektet. Ny lærarnorm vart innført hausten 2018. Den nye norma legg føringar for at det skal vera 1 lærar per 16 elevar i 1.- 4. klasse og 1 lærar per 21 elevar i 5.-10. På barnetrinnet er det god margin i høve til norma, medan det på ungdomstrinnet må tilførast ressursar. Desse ressursane vert overført frå barnetrinnet. Rimbareid skule har 53,87 årsverk. Øvrebygda skule har 9 årsverk. Selevik skule har 5,34 årsverk Skulane har samla eit meirforbruk på kr 187 000,-. program for det førebyggjande arbeidet i skulane. Dette har no fått ein tydeleg struktur. Programmet «Zippys venner» vert brukt på 1. 4. trinn. «Det er mitt val» vert brukt på 5. 7. trinn og «MOT programmet» vert brukt på 8-10. trinn. Vinteren 2018 vart det gjennomført to temakveldar for elevar og foreldre på 7. trinn for alle skulane. Fokuset var retta mot det å vera ung i Fitjar. Barnevakten deltok i høve digital mobbing og politiet hadde rus som tema. I tillegg vart det arrangert ein kveld på 9. trinnet retta direkte motdigital mobbing. Førebyggjande arbeid Gjennom fleire år har ein arbeidd aktivt og målbevisst for å få på plass gode IKT i grunnskulen Det vart kjøpt inn nye elev- og lærardatamaskinar. I tillegg vart det kjøpt inn ipad for utprøving ved skulane. Dette året vart det også kjøpt inn 55 Chromebook maskinar til bruk for piloten som startar opp 1. januar 2019. Samla investering kr 600 000,-. Elevane sitt fysiske og psykososiale læringsmiljø Det er innført nasjonal nulltoleranse mot mobbing og krenkelsar. Kommunen har laga ein ny plan for dette arbeidet. Det er også laga ein logg som skal fyllast ut som dokumentasjon dersom det dukkar opp mobbesaker. Varslingsrutinar for krenkande åtferd er lagt ut på skulane sine heimesider. Elevar og tilsette tek del i det førebyggjande arbeidet på ulike områder. Skulane har ein eigen plan for eit inkluderande skulemiljø. Gjennom ulike program som kommunen har teke i bruk vert det arbeidd målretta. Skulane legg også opp til ulike arrangement og trivselstiltak gjennom heile skuleåret. Rimbareid skule vann hausten 2018 NRK mp3 sin video konkurranse og fekk ei oppleving utanom det vanlege ein heil skuledag. Elevundersøkinga 2018 viser stabilt låge tal i høve mobbing/krenkjande åtferd på 7. trinn medan det er ein auke på 10. trinn. Her blei det sett inn tiltak umiddelbart, m.a. gjennom MOT coachane. Elevane sitt læringsutbyte Resultata av dei nasjonale prøvane (lesing, engelsk og matematikk) varierer noko. Kommunen ligg rett under medelen på 5. trinnet og 8. trinnet i lesing, engelsk og 19 91
matematikk. Det er positivt at det har vore ei lita betring i resultata frå 2017. Nasjonale prøvar og elevundersøkinga er tema for dialogmøte mellom den enkelte skulen og skulekontoret, for å setja fokus på tiltak til forbetringar. Eksamenskarakterane og talet på grunnskulepoeng vart litt under medelen. 100 % av elevane frå 10. trinnet vart overført frå grunnskulen til vidaregåande opplæring. Kompetanseheving av tilsette ved skulane har høg prioritet. I utviklingstida ved skulane er det gode refleksjonar for å betra praksis i undervisningssituasjonen. Det er heile tida fokus for å auka læringsutbyte til elevane. Andelen elevar som får spesialundervisning vart redusert frå 9,2 % i 2017 til 9,0 % i 2018. Vaksenopplæringa Opplæringa i norsk og samfunnsfag for flyktningane og andre grupper med rett og plikt til opplæring, går føre seg i kultur og idrettsbygget. I 2018 har det vore tilsett 2 lærarar i 100 % stilling fram til sommaren. Frå hausten 2018 vart talet på deltakarar redusert og det er no tilsett 1 lærar fram til sommaren 2019. Arbeidet er framleis krevjande grunna stort sprik i høve til nivå, og ulike behov i høve utdanning og yrkesrettleiing. Kommunen kjøper no tenester av Stord kommune for dei som ynskjer å gjennomføra grunnskuleopplæring for vaksne. Det er no 7 elevar på dette tilbodet. Talet på studentar varierer litt. I haust har me også hatt nokre arbeidsinnvandrarar som har gått på norskopplæring. Det er no om lag 10 studentar som får eit tilbod om opplæring ved vaksenopplæringa. Vaksenopplæringa har ved utgangen av året 1 årsverk. Fitjar kulturskule Kulturskulen arbeider ut i frå sin tenesteomtale der visjonen er: Fitjar kulturskule skal vera ein kulturell ressurs for alle i Fitjar kommune. 2018 har vore eit flott år for Fitjar kulturskule med fleire konsertar og teaterførestillingar. Historia om «Fitjarnissane» hugsar me enno. I mars vart det gjennomført ei eiga barnehageførestilling og i desember vart det arrangert julekonsert i Fitjar kyrkje. Fitjar skulekorps har markert seg ved fleire høve i form av konsertar (Mamma mia), konkurransar (Gjorde «reint bord» under Sotrafestivalen i 2. divisjon)og ulike arrangement i tillegg. Dei tilsette har arbeidd med implementering av Norsk Kulturskuleråd sin nye rammeplan. Eit arbeid som vil halde fram i tida som kjem. Skulen er i gong med utarbeiding av lokale læreplanar knytt til rammeplanen. I Fitjar kommune har om lag 27 % av grunnskuleelevane plass i kulturskulen. Dette er i underkant av nasjonal målsetting på 30 %. Pr 12.10.2018 hadde kulturskulen 164 elevplassar fordelt på 127 elevar. Det her vore ein auke på 20 elevar og 37 elevplassar sidan 2017. Auken skuldast aktiv rekruttering og justering av tilboda. Fitjar kulturskule har 2,67 årsverk. Barnehagane Den samla kapasiteten ved alle barnehagane i kommunen gjer at Fitjar kommune ved hovudopptaket 2018 innfridde retten til barnehageplass. Dette året har barn fødde i september, oktober og november fått rett til plass. Fitjar kommune betalte for 6 plassar i andre kommunar i 2018. Samla nyttar 86 % (91,3 % nasjonalt) av barna 1-5 år barnehageplass. Talet på barn i barnehagane var om lag uforandra samanlikna med året før. Fitjarstølane barnehage er saman med to andre barnehagar med på den nasjonale satsinga «Eit inkluderande barnehage- og skulemiljø.» Ny bemanningsnorm vart innført frå 01.08.18. Gjeld pedagognorm og grunnbemanning. 50 % av dei tilsette i den kommunale barnehagen har godkjent barnehagelærarutdanning. Ved Fitjarstølane barnehage er det 8,8 årsverk. Økonomi Oppvekstområdet (skule og barnehage) hadde eit mindreforbruk målt mot budsjett 20 92
på kr 852 000,- i 2018. Skulane har gått med eit lite meirforbruk. Utgiftene til redusert foreldrebetaling for foreldre med låg inntekt i barnehagane har auka monaleg. Utbetalt driftstilskot til dei private barnehagane vart litt lågare enn budsjettert. Kostnadane til interkommunal PP teneste vart lågare enn budsjettert grunna sein inngått avtale. Fitjarstølane barnehage har eit lite mindreforbruk. Refusjonar frå andre kommunar har vore litt lågare enn forventa. I tillegg har mange tilsette frå skulane og barnehagane vore på ulike kurs og nettverksamlingar i regi av FOS (Forum for oppvekst i Sunnhordland). Andelen av lærarar med universitets/høgskuleutdanning er no 100 %. Andelen menn ute på skulane har dei siste åra gått ned. Ved tilsetjingar der kandidatane elles står likt vert menn prioriterte. Arbeidsmiljø HMT Fitjar kommune har gode rutinar for HMT i skulane og kommunal barnehage. Dette året har alle sendt inn risiko og sårbarheitsanalysar for den daglege drifta. Dette har gitt god kunnskap for det vidare arbeidet med å førebyggja «uønska hendingar». Gjennom Compilo har skulane blitt flinkare til å melda frå om «uønska hendingar». Alle rektorane og barnehagestyrar gjennomfører medarbeidarsamtalar med dei tilsette. I desse samtalane vert det m.a. sett fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet. Skulane og barnehagen har eigne møteplassar for dei tilsette med tanke på å skapa eit godt arbeidsmiljø. Sjukefråvær Sjukefråværet innan grunnskulen, SFO, kulturskulen, vaksenopplæringa og ved skulekontoret har vore på 5,98 %. Fitjarstølane barnehage har eit samla sjukefråvær på 5,1 %. Sjukefråværet ligg under målsetjinga for Fitjar kommune som er på 6,0 %. Det vert jobba aktivt på ulike plan for å halda sjukefråværet nede. Personalsituasjonen og kompetanseheving Grunnskulen i Fitjar har godt kvalifisert personale. Også i Fitjarstølane barnehage er personalsituasjonen god. Frå 1. august vart Sanna Kristina Pynnönen tilsett som ny styrar, etter at Gro Sandvik gjekk av med pensjon. Resten av personalet er stabilt med mange års røynsle frå barnehagen. Kommunen har gode ordningar for vidareog etterutdanning. Dette året har 6 lærarar hatt frikjøp/stipendordning etter statleg/kommunal avtale. 21 93
HELSE OG SOSIAL Helsetenesta Mål for 2018 Oppnådde mål i 2018 Andel nyfødde med heimebesøk innan to veker etter heimkomst 100 104,2 Sosialtenesta Andel sosialhjelpsmottakarar i alderen 20-66 år, av innbyggjarane Gjennomsnittleg stønadslengde mottakarar 18-24 år Sosialhjelpsmottakarar med stønad i 6 månader eller meir Legetenesta < 3,0 83 <4 16 <25 50 Reservekapasitet fastlege 150 Pleie og omsorg Andel årsverk i brukarretta tenester m/ fagutdanning Andel plasser i einerom i pleie- og omsorgsinstitusjonar Fysioterapitime pr. uke pr. beboer i sykehjem >0,25 Legetimer pr. uke pr. bebuar i sjukeheim >0,25 Psykisk helse og rus >80 80,4 100 100 Årsverk av psykiatriske sykepleiere per 10 000 innbyggere Årsverk med videreutd. i psykisk helsearbeid per 10 000 innbyggar >10 9,7 >12,5 10 Helse- og sosial På dette ansvarsområdet vel ein å kommentera dei tenestene med størst utfordringar, mest endringar og nye satsingar. Administrasjon Storleik på administrasjonsressursen: 1,8 årsverk. Ein har søkt og fått innvilga statlege prosjektmidlar til ulike føremål, på ulike satsingsområde innafor helse- og sosiale tenester, på om lag kr 4 475 000,-. Arbeidet kring prosjektmidlar krev mykje oppfølging: forarbeid med mål og tiltak skal dokumenterast i søknad, bruk av midlane skjer gjennom tilpassing ute i tenestene, samt at rekneskap skal setjast opp og sendast til godkjenning til revisor. Og vidare må ein lage grundige rapportar for bruk av midlane, måloppnåing og så vidare. Det har gjennom 2018 vore ein prosess med førebuingar til ny organisering i etaten. I prosessen tydeleggjer ein leiarroller og oppgåver på ulike leiarnivå, og omdisponerer ein del leiarressursar frå einingsnivå til avdelingsnivå. Ein har laga planar for omorganisering i eininga med tanke på pasientforløp og kompetansemobilisering. Vidare så skal ein lage nye tenestestandardar, 22 94
kompetanseplan og jobbe med fornying for framtida, blant anna plan for velferdsteknologi. Helsestasjon, jordmor- og skulehelseteneste Helsestasjonen er eit lågterskel tilbod som skal vera med å redusere ulikskapar i helse og legge til rette for at born får ein god start i livet. Tenesta har eit stort fokus retta inn mot førebyggande arbeid gjennom helseundersøkingar, vaksinasjon, støtte, rettleiing til gravide, barn, unge og familiar. Tenesta har samla 3,69 stillingar, i tillegg kjem 20 % legeressurs. Den største satsinga gjennom året har vore BTI «Betre Tverrfagleg Innsats», som er eit utviklingsarbeid for heile kommunen. Leiande helsesjukepleiar har ei sentral rolle i både prosjektgruppa og arbeidsgruppa. Innunder BTI-paraplyen er også tenesta sitt arbeid kring programmet Tidleg-Inn, som handlar om tidleg innsats ved vanskar knytt til psykisk helse, rusmidlar og vald i nære relasjonar. Denne kompetansen har bidrege til auka fokus kring disse problemstillingane og er tema som vert tatt opp under konsultasjonar i både i helsestasjons- og skulehelsetenesta. Det igjen har ført til at ein har avdekka meir behov for tettare oppfølging og tettare samarbeid med andre helse og oppveksttenester, som fører til meir behov for oppfølging. Ei anna satsing i høve BTI, er kommunen sitt systematiske internkontrollarbeid med lovverk/forskrift som gjeld BPÅ «Barn Som Pårørande». Arbeidet er tverrfagleg/tverretatleg og Helse Fonna er kopla på. Leiande helsesjukepleiar er med i prosjektgruppa og er ei av to Barneansvarlege i kommunen. Her fekk kommunen også statlege prosjektmidlar til styrking av arbeidet. Det har vore ein nedgang i registrerte tolkesamatalar i 2018, det er registrert 34 mot 93 bestilte tolkesamtalar i 2017. Dette har samanheng med at framandspråklege brukarar beherska og forstår norsk betre. I 2018, vart det sett 232 reise vaksiner og 210 influensavaksinar på helsestasjonen. Tenesta fekk midlar til å styrkje helsestasjonen, men fekk berre nytta deler av midlane på hausten då ein klarte rekruttere i 4 mnd., resten vil ein nytte i 2019. Tenesta har eit positivt økonomisk resultat, som me forklarar ut frå at ein har eit minimum vikarinnleige ved sjukdom, og ein har auka inntekter på reisevaksinering. Fysioterapi Kommunen har ein fastløna fysioterapeut i 100 % stilling. Fysioterapeuten jobbar tett opp mot både helsestasjon, skulehelsetenesta, heimetenesta og Fitjar bu og behandlingssenter og har ei aktiv rolle i både det førebyggande arbeidet og behandling av pasientar. Det er i tillegg til kommunal fysioterapeut, 2,2 årsverk fysioterapeutar med driftstilskot fordelt på tre personar, dei arbeider i hovudsak med diagnostisering, behandling og rehabilitering, i eigne lokale. Fysioterapeuten har vore delaktig i prosjektet «Aktive saman», som har som målsetnad å motverke passivitet og einsemd hjå eldre. Prosjektet har vore leia av ein prosjektleiar i samarbeid Fitjar vidaregåande skule, heimetenesta, fysioterapeut og frivilligsentralen. I prosjektperioden har ein integrert førebyggande og helsefremjande heimebesøk for eldre som er 80 år. Dette må ein evaluere om ein skal fortsetje med i det vidare arbeidet, i og med at «aktive saman» er eit lågterskeltilbod og ikkje kjem inn under tildeling av tenester. Fysioterapeuten har også følgt opp nokre brukarar med tanke på meistring av livsstilssjukdomar som til dømes KOLS og overvekt. Fitjar kommune har i dag ikkje ergoterapeut, dermed ligg arbeidet med 23 95
tilrettelegging og bestilling av hjelpemidlar i hovudsak til den fastløna fysioterapeuten. Frå 2020 vil det vera heimla i lov at alle kommunar skal ha ein eigen ergoterapeut. Økonomisk sosialhjelp Tal på kommunale årsverk i NAV: Sosial rådgjeving 2,65, flyktningtenesta 0,60 og prosjektstillingar 2,65. Tenesta har eit positivt økonomisk resultat, her har ein fått innvilga tilskot til å skrive ny «Plan for habilitering/rehabilitering» Psykisk helse Tenesta har 1,8 årsverk der begge har vidareutdanning i psykisk helse. Pr 31.12.2018 var det 43 aktive brukarar i aldersgruppa 18 år til 84 år. Tenesta fekk 17 nye søknadar i 2018, i tillegg har det vore nokre uregistrerte brukarar som har tatt kontakt for samtale, men ikkje hatt ønskje om noko meir. Det har i tillegg vore følgt opp nokre ungdommar og foreldre. Det vert frå spesialisthelsetenesta no stilt krav om at 1. linetenesta skal vera inne i biletet før ein tilviser brukar vidare til 2. linjetenesta. Her har ein fått ein rutine der fastlegane hentar inn informasjon om nye pasientar. Frå april 2018 fekk ein på plass den andre psykiatriske sjukepleiaren. Det har gjennom 2018 vorte utvikla eit tett samarbeid mellom dei psykiatriske sjukepleiarane og ruskonsulentane kring einskild pasientar. Frå 1. oktober 2018 vart det utdeling av LAR-medisin ved Fitjarsjøen 38. For å få på plass dette tilbodet er psykiatrisk sjukepleiar med to dagar i veka. Det har og vore eit tett samarbeid her kring planlegging og evaluering tilbodet. Vidare er det og eit tett samarbeid kring denne brukargruppa med heimetenesta som er dei som har ansvar for utdelinga i helgar og heilagdagar. Koordinator for psykisk helse er med i prosjektgruppa BPÅ «Barn som pårørande» og er den eine av dei to Barneansvarlege i kommunen. Det har dei siste åra vore ei vesentleg auke av økonomisk sosialhjelp og for 2018 har ein eit overforbruk på om lag 1 mill. 1,8 kommunal stilling ved NAV jobbar med økonomisk sosialhjelp. I 2018 fatta kontoret 1009 vedtak om økonomisk sosialhjelp, dette er ei auke på 94 vedtak frå 2017. Det er no registrert 116 brukarar i sosialhjelp systemet (Socio), noko som er ei auke på 11 personar frå 2017. I 2018 var det 20 personar som har økonomisk sosialhjelp som hovudyting. Det er framleis mange saker, og me kan seie mange vanskelegstilte familiar og andre. Det vert jobba med tett oppfølging av kvar einskild brukar. Der målet er å styrke brukarar si tilknyting til arbeid og forsørging. Ein ser og ei auke i tal flyktningar som no er ferdig i introduksjonsprogrammet og skal over til arbeid og/eller utdanning. NAV kontoret har og i 2018 hatt stort fokus på individretta tiltak og ressursinnsats, det vert lagt til rette for meir individuell oppfølging både mot økonomisk rettleiing og aktivitetsplikt. Personar under 30 år som mottek arbeidsavklaringspengar er i målgruppa for jobbstrategien, desse skal ha 24 96
prioritert fokus i forhold til aktivitet/kartlegging opp mot arbeid. Endringa i statlege ytingar som AAP kan skyva brukarar over på kommunal yting som økonomisk sosialhjelp er. Frå 01.01.17 er det lovfesta krav om aktivitet for ungdom som mottek sosialhjelp. Kommunen har og ei auka gruppe ungdommar i aldersgruppa 18-30 år som mottek yting frå NAV. Mange av disse ungdommane er ikkje i posisjon til å delta på ordinære arbeidsmarknadstiltak. Ein starta opp med ungdomsteam for denne gruppa hausten 2018. Ungdomsteamet har aktivitetsplikt to dagar i veka. Aktivitetane kan vera oppdrag for kommunen, kartlegging av arbeidsevne, arbeidsretta sosialisering, arbeidstrening. Målet med tiltaket er at ein skal få fleire i arbeid, tiltaket har allereie vist positive resultat. I oktober 2018 opna ein lokalane i Fitjarsjøen 38 for utdeling av LAR. Brukargruppa gjev positive attendemeldingar. LAR medisinering er eit tilbod som spesialisthelsetenesta står for, men kommunen står for den daglege oppfølginga av brukarane. Kommunen får refundert av spesialisthelsetenesta for administrasjon av LAR medisin, tillaging, utdeling og observasjonstid. I 2018 kom det ei forskriftsendring, som inneber mindre observasjonstid/ overvakingstid av brukar som får sin dose medikament. I 2 av 3 bustader ved Fitjarsjøen 38, er det flytta inn personar som er i målgruppa for desse bueiningane. Bustadmodulane på Årskog har ikkje vore i bruk 2018 etter vurderingar av bustadane sin funksjonalitet. Fitjar kommune har og i 2018 fått midlar til stillingar på rusområdet, barnefattigdom og NAV i vidaregåande. Alle desse prosjektstillingane har primært som mål å teste ut arbeidsmåtar, samhandlings former og prosedyrar blant anna for å finne nye løysingar på «sosiale» utfordringar. Med haldepunkt i diverse data som KOSTRA, UNG data osv veit ein noko om auken på sosialhjelp, «drop out» problematikk, og det viser ofte vanskar med psykisk helse og rus. Flyktningtenesta IMDI vedtok i 2017 at kommunar med mindre enn 5000 innbyggjarar ikkje ville bli spurt om å busetja fleire dei neste åra. På grunn av dette kan kommunen ikkje oppretthalda heile tenesteapparatet på 4 tilsette som ein hadde bygt opp. Kommunen vedtok difor at ein ikkje skal ta i mot flyktningar i dei komande åra, og starta nedbygging av tenesteapparatet. Nedbygginga vil gå over 1,5 år. Flyktningtenesta starta nedtrapping med 60 % stilling alt frå januar 2018, då ein vurderte at det vil vera mindre behov i tenesta for busetjing og oppfølging av nye flyktningar. I 2019 vil ein vidare trappe ned med ein 80 % stilling. Ein set då att med ein 60 % stilling, som det vil vera behov for å kunne følgje opp tenesta igjennom dei første fem åra. Denne stillinga vart flytta til NAV kontoret hausten 2018, for å følgje opp flyktningar mot arbeid og eller utdanning. Tenesta har eit positivt resultat grunna bemanningstilpassing. Sunnhordland interkommunale barnevern Sunnhordland interkommunale barnevern er barnevernstenesta for kommunane Stord, Bømlo og Fitjar, der Stord er vertskommune. Barnevernet skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår, og sikra at dei som lever under tilhøve som kan skada helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg. Brukarmedverknad, tidleg innsats og tverrfagleg samhandling er særlege fokusområde. Tenesta har som målsetting at fleire barn skal få hjelp i eigen familie, at ein i mindre grad skal plassera barn akutt, og at ein har som hovudregel å ikkje nytta tiltak som medfører flytting av barn over 12 år ut av eigen heim. Barnevernet har i 2018 oppretta eit tilbod om metodisk rettleiing for å styrka føresette 25 97
si omsorgsevne. I tillegg har tenesta gjennomført ei endring av tilbodet om rettleiing til føresette. Stord kommune varsla hausten 2017 at dei ville ha eit påslag om administrative kostnadar frå samarbeidskommunane på 4 %. Det har i denne prosessen vore fleire forhandlingsmøte mellom samarbeidskommunane, og i kommunane har einast om ein ny samarbeidsavtale for interkommunal barnevernteneste gjeldande frå 01.01.19. Tenesta har eit negativt økonomisk resultat, då ein i 2018 har betalt for 13 månadar. Legetenesta Fitjar legesenter har i dag tre fastlegar, der den eine fastlegen er kommunalt tilsett og har tilsynsfunksjon på sjukeheimen og helsestasjonslege. To av legane driv privat. Dei private legane har avtale om økonomisk samarbeid med kommunen. Der dei betalar for lokale, støttepersonale og utstyr tilsvarande til ei kvar tid gjeldande basistilskot, utrekna av HELFO. Legekontoret har 2,1 kommunale stillingar for kontor- og laboratorietenester, som skal vera hjelpepersonell for dei 3 legane. Administrasjonen følgjer tett opp drifta, og har regelmessige møter med alle som har sin arbeidsstad på legesenteret. Ein erfarer at det er positivt at legane er samla i felles lokalitetar for fagleg utvikling, og at dei kan vera vikar for kvarandre ved korte fråvær. Digitalisering Ressurs på IT 20 % stilling. Det vert kontinuerleg jobba med utvikling av IKT på sektoren, og det vert jobba med planar for å ta i bruk omsorgsteknologi. Omsorgsteknologi skal bidra til tryggleik og styrke den einskilde brukar si evne til å klare seg sjølv i kvardagen. Bevegelsessensorar, trykksensorar og fallalarmar er døme på slik teknologi. Auka bruk av teknologi som støtte i omsorgstenesta opnar for nye moglegheiter i utforming av tenestetilbodet. Ein har fått installert trådlaust nett til pasientane på FBB. På Havnahuset har ein fått på plass trådlaust nettverk på møterommet, dette er og ønskjeleg å få på plass i pasientleilegheitene. Ein har bytta ut 35 tryggleiksalarmane frå analoge til digitale av 69 alarmar. Vi har i 2018 starta opp arbeidet med korleis ein skal nytte omsorgsteknologi som ein del av tenestetilbodet i heimebaserte tenester og sjukeheim, og korleis dette skal implementerast i tenestetilbodet. Vi kjem til å etablera ei arbeidsgruppe i sektoren, og nytta oss av e-helsedirektoratet sine tilrådingar av teknologi som er klar for bruk. Pleie og omsorgstenester Stillinga som kommunal lege vart auka frå 80 % til 100 %. Ny lege starta i stillinga i mars 2018. Den fastløna legen er under spesialisering og søkte om permisjon for å ta turnus i 2019, ein har fått inn ny vikarlege for henne. Det er gjort ein stor jobb 2018, der ein har fått digitalisert det gamle journalarkivet. Tenesta har eit positivt økonomisk resultat, ein fått innvilga tilskot frå Helsedirektoratet for rekruttering av lege, tilskot til allmennlegerettleiing, samt meirinntekter gjennom HELFO-refusjon/eigenandeler. Ein ser at det stadig vert lagt eit større ansvar på kommunane for å ta imot utskrivingsklare pasientar, og at sjukdomsbiletet til pasientane er meir 26 98
komplekse og samansette. Kommunen må ha beredskap for å ta imot pasientar med store medisinske og medisinsk-tekniske utfordringar, samt store pleiebehov. Dette fordrar at tenestene har tilgjengeleg høg fagleg kompetanse, og at ein må sjå samhandling på tvers av tenestene. Ein ser at det er aukande utfordringar i pleie og omsorg å få nok vikarar med fagkompetanse til å arbeide helg. Ein ser ei auke i tal demente som bur heime. Dette kan vera utfordrande, i forhold til at dei går ut, brannfare o.l., og korleis tenesta kan følgje dei opp i samspel med pårørande og ved hjelp av teknologi. Dagavdelinga for demente er eit godt tilbod, her har ein tre dagplassar. Tenesteomfang i pleie og omsorg i 2018 Teneste Omfang Brukarar Heimesjukepleie 65 604,2 t. 55 Helsetenester i heimen heimerehabilitering Heimehjelp 4 530,47 t. 56 Praktisk bistand/opplæring 29 496,31 t. 18 Psykisk helseteneste 2 512,55 t. 55 Støttekontakt 2 488,36 t. 13 Tryggleiksalarm 69 Dagtilbod demente 4 153,56 t. 11 Dagtilbod Bakken 752,69 t. 5 Matombringing 37 Middagar I budsjettvedtaket for 2018 vart det fatta vedtak i kommunestyret at ein skulle selje fem plassar til Stord, og tre når ein starta ombygginga på FBB. Dette gjer at Fitjar kommune sjølv disponerer 19 plassar. Det har sidan våren 2018 vore stor etterspurnad etter sjukeheimsplassar, og kommunen har i ein større grad nytta seg av sengekapasitet ved Interkommunal døgnavdeling (IDA). Det har og ført til at Fitjar kommune ikkje har hatt kapasitet til å ta imot utskrivne pasientar umiddelbart frå Helse-Fonna. Tal på overliggjardøgn i 2018 var 24. Under viser ein omfanget på tenester som er ytt i 2018. Ombygging av FBB Det har blitt brukt mykje tid dette året til planlegging i høve ombygginga av ny demensfløy. Personalet har vore delaktige i heile prosessen. Det har vore sett saman ei tverrfagleg arbeidsgruppe som har vurdert pasientvarslingssystem. I samband med dette har 103,02 t. 4 det vore fleire ekskursjonar til andre sjukeheimar for å høyre, og å sjå andre sine erfaringar før ein kunne ta stilling til nytt pasientvarslingssystem. 21 900 stk Omsorgsløn 839 t. 6 Avlastning i institusjon 768 t 1 Kortidsopphald 315 døgn. 9 Rehabiliteringsopphald 74 dg. 4 Langtidsopphald 6 651 dg. 23 Kjøp av tenester/praktisk bistand/helsetenester osv. 23 620 t. Før ein starta ombygginga var det naudsynt å flytte pasientar internt. Nokre pasientar fekk rom på sjukeheimen og nokon flytta ned på Havnahuset. For å minske presset på tenestene har ein tatt i bruk pårøranderom, til korttids og rehabilitering opphald. Under ombyggingsprosessen kom det fram at ein må ta ut eit ekstra pasientrom på demensavdelinga, som i dag er i drift. 27 99
Institusjonstenester Tal på årsverk 44,49. I målsetjinga for institusjonen står det at FBB skal være ein institusjon som tilbyr tenester med høg kvalitet innanfor dei rammene dei lokale styresmakter til ei kvar tid fastset. Det har vore stor sirkulasjon i korttidsplassar dette året. FBB legg vekt på rehabilitering og tilbakeføring til heimen så snart det er forsvarleg. Totalt har det vore 25 utskrivingar frå korttidsopphald, 14 til heim/omsorgsbustad, 2 til institusjon/sjukehus, og 7 til langtidsplassar. Ein har leigd ut 5 plassar til Stord kommune fram til 01.09.18, deretter har ein leigd ut 3 plassar. I 2018 er det oppretta eit brukarråd med brukarrepresentant, politikar frå utvalet oppvekst og omsorg og avdelingsleiar på somatisk -og demensavdelingane. Målet med brukarrådet er å styrke brukarmedverknad og auke kvaliteten på tenestene. Det skal behandle og gje råd i saker som vedkjem kvaliteten på tenesta. Sakene skal være av generell art og ikkje omhandle einskildpersonar eller personale. Det vert arbeidd med ein aktivitetsplan. På demensavdelinga har det vore store utfordringar gjennom heile året, noko avviksmeldingane syner. Det har og dette året vore to frivillige som kjem kvar onsdag, dei har songaktivitet i stova, noko som ein ser er svært positivt. På grunn av budsjettsituasjonen og at ein måtte sjå bemanning opp mot behov, vart det avgjort at FBB skulle gå over frå fleksibel turnus til årsplan på 52 veker. Det vert då lettare å fordele personalet ut frå ein langsiktig plan, som gjev ein betre oversikt over personalressursane med omsyn til ferie, kjente permisjonar og langtidssjukemeldingar. Tenesta har eit positivt økonomisk resultat. Resultat vert forklart ut frå minimum av ekstrabemanning og vikarinnleige ved sjukdom, refusjon ressurskrevjande tenester, etterrekning 2017 for Stord pasientar. Heimebaserte tenester Tal på årsverk 71,37, samla for heimebaserte tenester og PU avdelinga. Heimetenesta har mange ulike brukar grupper, både eldre og unge, dette fordrar ulike mål. Det overordna målet for tenesta er at alle som ynskjer det, skal få bu heime så lenge det er fagleg forsvarleg. I heimesjukepleia vil brukarar med behov for hjelp variere, over tid og til kva tidspunkt hjelpa trengs. I 2018 har heimebaserte tenester ulike hjelpetiltak til omlag 80 brukarar, som er fordelt på, heimehjelp/praktisk bistand, mat kjøpt frå kjøkenet v/fbb og tryggleiksalarmar. Det å følgje opp eldre som har mange diagnosar er krevjande, og det krev at ein har tilgang på god fagkompetanse og god sjukepleiedekning. Det er fleire brukarar med meir komplekse utfordingar, sjukehuset sender pasientane tidlegare heim. Pasientane er utskrivingsklare men ikkje ferdigbehandla. Dette behovet må ein og sjå i samanheng med auka trong for ressursar på rusbehandling i helgane, som i dag er sårbare. Heimebaserte tenester har ein kreftsjukepleiar, stillinga vert kombinert med gruppeleiar. Kvardagsrehabilitering er no integrert i den vanlege drifta. Ein har 2 sjukepleiarar som er ressurspersonar på kvardagsrehabilitering. I 2018 har to tilsette deltatt aktivt i prosjektet «Aktive Saman». På Havnahuset er bebuarane blitt eldre, mange har eit kompleks sjukdomsbilete, som fører til at hjelpebehovet er aukande. Dei fleste eldre er over 90 år, og dei fleste av dei ønsker å bli buande der resten av livet. Det kan være utfordrande da 28 100
Havnahuset ikkje er bygd for denne type pasientar, det er ikkje lagt til rette for bruk av hjelpemidlar. Leilegheitene vert leigt ut fortløpande, den siste tida har det vore venteliste. Tenesta har eit økonomisk positivt resultat, ein har hatt fokus på innleige, men har her eit meirforbruk i løn, men dette har ein stort sett fått kompensert frå ressurskrevjande tenester. PU avdelinga Denne avdelinga har framleis store utfordringar, som krev mykje ressursar. Fitjar kommune har 9 ressurskrevjande brukarar, noko som er svært økonomisk utfordrande for Fitjar kommune. Fitjar kommune har fleire brukarar med 2:1 bemanning, og 1:1 bemanning. «Medlevar- / eller lang- turnus» i avdelinga vart etablert for å rekruttere fagfolk for fleire år sidan. Denne turnusen er godt etablert og har ført til god stabilitet. Lovverket om bruk av tvang er ressurskrevjande, utarbeiding av vedtak og oppfølging av desse krev at avdelingsleiar har tett oppfølging av brukarar og tilsette. Tenesta har eit tett og godt samarbeid med habiliteringstenesta for vaksne funksjonshemma (spesialisthelsetenesta), der ein får råd, rettleiing og oppfølging rundt einskild brukarar. Ein har eige lokale til dagtilbod i Bakken, med eit flott turterreng rundt. I 2018 nytta 8 brukarar seg av tilbodet som er ope 4 dagar i veka. Aktivitetane ein legg til rette for her er vedhogst for sal, matlaging, ulike hobbyaktivitetar, trim ol. I 2018 vart VTA-plassar utgreia, men ikkje vedteke innført. Sjukefråvær Det er framleis eit høgt sjukefråvær i pleieog omsorgstenestene i 2018. Sum for etaten sitt samla sjukefråvær ligg på 8,87 %. Der FBB ligg høgast med eit gjennomsnittleg sjukefråvær på 12 % og heimebaserte tenester ligg lågast med gjennomsnittleg sjukefråvær på 7 %. Det vart i januar 2018 planlagt at ein skulle starte eit sjukefråværsprosjekt på FBB, der representant frå NAV, Arbeidslivstenesta v/ia kontakt, skulle vera prosjektleiar. Prosjektet vart utsett grunna at IA kontakt vart sjukemeldt. Kapasitet i einingane må nyttast til omstillingsarbeid. Ny arbeidsmetode for sjukefråværsarbeidet vert planlagt. I revidert budsjett vart det løyvd ekstra midlar til stimulans for ekstra helgearbeid, som tiltak for å redusere sjukefråvær, midlane er nytta slik: Ein sette i verk arbeid kring årsturnus der ein har stimuleringstilskot for å arbeide ei ekstra helg og får då utbetalt kr 3000,- pr. helg. I samband med omlegging av ny turnus hadde ein ekstern kurshaldar med tillitsvalte og leiarane i pleie og omsorg. Turnusen starar opp i mars 2019 Kompetanseløftet 2018 Dette er ei statleg satsing, der kommunane kan søkje midlar for å auka kompetansen i omsorgstenestene. Kommunen har fått midlar som ein har nytta til delfinansiering slik: 8 deltek på «Mitt livs ABC.» 10 tilsette har gjennomført «Omsorgsteknologien ABC.» 1 tilsett har fullført helsesjukepleie (tidlegare helsesysterutd.) 1 tilsett starta på fagskule, på aldring og demens. Helsefagutdanning for vaksne, delfinansiering/tilrettelegging for praksis for vaksne helsefagarbeidarar som skal ta fagbrev, 3 tilsette. Vidareutdanning til sårsjukepleiar. Pleie og omsorg har hatt 6 lærlingar i helsefag, der 2 nye starta i haust og 2 har teke fagbrev. Kommunen har godt samarbeid med Fitjar vidaregåande skule, og har hatt elever i praksis gjennom heile året. Dette er positivt for kommunen, då fleire av desse søkjer sommarjobb og tek ekstravakter. Ein har også sjukepleiestudentar frå Høgskulen på Vestlandet. 29 101
KULTUR, INFORMASJON OG UNGDOMSRÅD Mål for 2018 Oppnådd mål i 2018 Kulturkontoret er prosjektleiar for å utgreie ny drift på Smedholmen. Tursti sentrum Moahagen skal ferdigstillast og skiltast. Etablere tettare kontakt med lag og org. med orientering om eksterne tilskot og hjelp til utforming av søknader. Starte arbeid med universelt utforma tursti rundt Olstjødno med plasthoppbakke og snøkanon. Smedholmen Kystlag er skipa. Turstien er ferdigstilt Om lag 20 personar har bede om bistand til søknadar om tilskot til lag og organisasjonar. Sett på vent grunna manglande eigenkapital I 2018 har kulturkontoret hatt bra med aktivitet, med mange ulike arrangement, både eigne og saman med andre i tillegg ordinær kulturkontorverksemd. Tradisjonen tru vart det open dag på Årskog museum i september der bygdekvinnelaget og husflidslaget arrangerte saman med kulturkontor og Sunnhordland museum. Internasjonal dag gjekk av stabelen i oktober med servering av smaksprøvar på Larsenbygget. Eininga har i 2018 hatt eit økonomisk mindreforbruk på kr 132 000,-. Spelemidlar 2018 Godkjent klar til utbetaling/utbetalt: Sum Fitjar Idrettsplass Kunstgrasbane flomlys 263 000 Avslåtte søknader grunna manglande midlar frå fylkeskommunen, fornya i 2018: Sum Fitjar Idrettsplass Kunstgrasbane nytt kunstgras 263 000 Fitjar Idrettsplass Kunstgrasbane nytt toppdekke 446 000 Tursti Sentrum - Moahagen 311 500 Fitjarstølane Aktivitetsområde 148 500 Aktivitetsområde v/ rådhuset fase II 183 000 Kulturprisen 2018 Vart ikkje delt ut i 2018. Galleri Losjen Det vart arrangert 3 utstillingar i 2018: Brenda Mata: Universal beings, acryl- og oljemaleri, samt teikningar. Anita Våmartveit: Acryl, olje, aquarell og teikning. Roald. J. Tellnes: Acryl og silketrykk. Fitjar kultur- og idrettsbygg FKIB AS har hatt eit år med god aktivitet. Den viktigaste hendinga var oppstart med eigen kino. Besøkstalet for kinoen i 2018 var 3400. Det har elles vore store arrangement med god oppslutnad frå publikum. Av arrangement kan nemnast m.a. Vassendgutane med 800 tilskodarar. MX Hummel Cup med 29 lag og 500 tilskodarar. Russerevy med 500 tilskodarar. Korpskonsert MAMMA MIA med 550 tilskodarar. Fitjarfestival Kick off med 500 tilskodarar. Midtfjelletdagen Konsert Festmiddag. 800 tilskodarar. Revyfestival 20 Revygrupper, 150 deltakere publikumstal 600. Ein har elles arrangert bryllaup, basarar, marknad, loppemarknad, Lesefest, frivilligfest, julespel med kulturskulen samt ei rekkje andre mindre arrangement. FKIB har kr 476 070,- gjeld per 31.12.2018. Kommunale tilskot Fitjarfestivalen fekk tildelt kr 50 000,- i tilskot. Festivalen vart gjennomført som 30 102
planlagt og er eit flott og populært arrangement med god deltaking. Kulturmidlar Fitjar kulturkontor tildelte kr 107 000,- i kulturmidlar til lag og organisasjonar i 2018. Tilskot til verna kulturminne Kommunane har fått i oppdrag frå fylkeskommunen å administrere tilskotsordninga tilskot til private verna kulturminne. Kulturkontoret har stått for annonsering, rettleiing for søkjarar, synfaring, utbetaling og rekneskap. Denne oppgåveoverføringa frå fylkeskommunen til kommunen skjer utan økonomisk kompensasjon for arbeidet, og fører til at kommunen vil vurdera prioritering av denne oppgåva. Smedholmen Restaureringsprosjekt: Etter anbodskonkurranse fekk Engevik og Tislevoll AS oppdraget frå Fitjar kommune med restaurering av hovudhuset på Smedholmen. Arbeidet er kome godt i gong. Drift: Det er starta ei arbeidsgruppe som er i gong med å utarbeide ny driftsform på Smedholmen. Gruppa har vore på synfaring og har hatt 8 møter i 2018. Smedholmen Kystlag er vorte skipa og ein har fått organisasjonsnummer i Brønnøysundregisteret Arbeidsgruppa fungerer som interimsstyre i Kystlaget til ein har fått på plass ei berekraftig driftsform. Friluftsliv Turstien mellom Olstjødno og Svartavatnet er vorte lyssett og vart offisielt opna 30. november. Prosjektet er eit samarbeid mellom Stord-Fitjar turlag, Fitjar fjellsameige og Fitjar kommune. Midtfjellet Vindpark har bidrege i anskaffinga av utstyr. Ein har fått tilskot frå Sparebanken Vest og Fitjar kraftlag. Arbeidet er gjort på dugnad og kommune skal ha vedlikehaldsansvaret. Det er vorte søkt om spelemidlar for lysløypa. Det er vorte søkt om midlar til skilt for tursti til Moahagen frå Hordaland fylkeskommune og ein har fått kr. 14 000,- til dette føremålet. Informasjon Informasjonsbrev frå ordføraren vart sendt ut til alle innbyggarane på vårparten. Informasjonsarbeidet har ansvar for heimeside og Facebook, pressemeldingar og annonsering. Informasjonsarbeidet skal overførast til kundetorget frå 01.01.2019. Ungdomsråd Ungdomsrådet består av 14 personar frå 7.- 10.klasse. Dei har hatt stor aktivitet i 2018. På haustparten vart det lyst ut nyval av 3 representantar. Det kom inn 54 søknadar og 10 vart kalla inn på intervju. Rådet har hatt fleire eigne arrangement. 2 LAN i februar og november, med vellukka resultat. «Fitjar got talent» med 14 innslag frå heile Stord og full kultursal med tilskodarar. Ungdomsdiskotek med omlag 200 ungdomar frå heile øya. 2 representantar deltok i Ungdommens fylkesting, i Bergen. Rådet har teke opp ei rekkje saker av samfunnsnyttig karakter. Rådet var på budsjetthøyringa til Fitjar kommune og kom med eigen uttale til budsjettet. Bibliotek Biblioteket har fått tildelt midlar frå Nasjonalbiblioteket til utvikling av bibliotekrommet (kr 40 000,-) og vil vidareutvikle det. Vidareutvikle tilbod til minoritetsspråklege. Knytte til oss nye samarbeidspartnarar og jobbe med ulike formar for arrangement. Fitjar folkebibliotek har også fått tildelt midlar frå Nasjonalbiblioteket til ungdomsarrangement saman med Stord (kr 60 000,- på deling). I tillegg fekk biblioteket midlar frå Hordaland fylkesbibliotek sitt prosjekt «Rom for møte» (kr 40 000,-). Med arenautviklingsmidlane frå Nasjonalbiblioteket er det vorte kjøpt inn solskjerming til vindua i barneavdelinga, og utstillingshyller på hjul. Ved hjelp av arrangementsmidlane frå Nasjonalbiblioteket har ein fått til fire arrangement retta mot elevar ved vidaregåande skule: «Trening og helse ved Philip Rweyendela» foredrag og treningsøkt, «Hybelmat» ved Anders Totland, «En sånn jente» ved Monika Flatabø og «Tilbake til livet med Simon Almås.» 295 besøkande på desse fire arrangementa. 31 103
Med midlane frå Hordaland fylkeskommune, som var retta mot integreringstiltak fekk ein i gong ein miljøklubb for barn, der me inviterte inn og prioriterte minoritetsbarn. Miljøklubben hadde 6 møter på våren/hausten 2018 og fokuset kvar gong var miljøperspektivet. 50 nye brukarar har underteikna kontrakt for å kunne nytte biblioteket utanom opningstid. Stord også har fått ubetent løysing og lånarar med tilgang har høve til å nytte begge biblioteka si ubetente løysing. I 2018 er det registrert 1955 innloggingar. 4519 einheitar vart utlån på sjølvbetjentautomaten. Besøkstala for betjent bibliotek var i 2018 i snitt 280 besøk pr veke. Det visar ei fin auke. Biblioteket hadde eit samla utlån på 12 396 i 2018. Dette er ein svak nedgang frå 2017. Ein årsak til nedgangen i utlånstal må og skuldast at skulane ikkje har bytta bøker like ofte som tidlegare år. Arbeid retta mot skule Biblioteket har jamt over besøk av klassar som ynskje å låne bøker. Biblioteket har også laga bokkassar tilpassa klassesteg. I 2018 hadde biblioteket desse arrangementa retta mot skulen: Anna Folkestad for 1.klasse, Snillionen med Arnfinn Kolerud for 7.klasse og Kari Stai for 4.trinn (og 3. klassane i krinsane). Barnehagane har fått tilbod om to ulike eventyrstunder, det har vore arrangert seks totalt. I tillegg vart det gjennomført ei eventyrstund for barnehagar då kulturskulen hadde sin årlege konsert for barnehagebarn i mars. Biblioteket har også i 2018 drive to lesekampanjar. Den eine, Leseknappen, retta mot 2.klasse. Den andre, Sommar LES, retta mot førskulebarn 7.klasse. I år var deltakarprosenten over 60 %, ein fin auke frå i fjor. Også i år har Fitjar hatt høg deltakarandel samanlikna med Hordalandskommunane og resten av landet. Det vart arrangert lesefest for deltakarane og underhaldning med Trond Magnum og «Bokstavelig talt». I forkant av SommarLES vart alle klassane i Fitjarskulen vitjar for å rekruttere til lesekampanjen. Fitjar kommune fekk i november 2018 kr 494 500,- i tilskot frå staten til lesestimuleringstiltak for barn og unge i skulebibliotek og folkebibliotek som vert nytta som skulebibliotek. Pengane vil bli nytta inn mot skulane og skulebiblioteka i 2019. Andre tiltak Me har vidareført tilboda våre til retta mot innvandrarar. I samarbeid med Frivilligsentralen har me hatt opplegget Fitjarkompis som er eit integreringstiltak der innvandrarar blir kjent med Fitjarbuar. Me har også hatt språk-kafe om lag 1 gang i månaden, der ein får øve seg i å snakke norsk. Opne kveldsarrangement: Litteraturkveld med lokale utøvarar, foredrag kring temaet tilknyting, foredrag med Kristin Sørsdal om «Vegen til Europa», foredrag kring mat som er bra for tarmen og klimadebatt med inviterte gjester frå Rimbareid skule, der Wenche Tislevoll, Hugo Strand og Oda Volden de Fine sat i panelet. Hausten 2018 prøvde me eit nytt konsept; Boklaurdag. Det vil seie laurdagsope bibliotek og forteljestund. Bokheksene og forfattar Vegard Markhus var underhaldning på dei to boklaurdagane me arrangerte. I tillegg hadde me ein litteraturkveld med Halvard Wiik og Bjarne Korsvik før jul. Gunnstein Akselberg kåserte kring «Stadnamn i Hordaland» og me arrangerte strikkekveld med foredrag om strikkedesign. Til saman har me hatt 1202 besøkande på 35 arrangement i regi av Fitjar folkebibliotek. Personale Kultur- og informasjonssjefstillinga er 100 % og er kombinert med informasjonsarbeid og ungdomsråd. Ein har hatt ein person i 50 % lønstilskot frå NAV på prosjektet Registrering av kulturminne i Riksantikvaren sin database Askeladden på kulturkontoret deler av 2018. Biblioteksjefen har 85 % stilling. Fitjar vidaregåande sin bibliotekar bidreg med 5 opningstimar i veka. Biblioteket bruker ein del vikarressursar for å kunne gjennomføre arrangement og sikre kompetanseheving. Ein har i år fått knytt til oss to nye ringevikarar. Det samla sjukefråværet ved eininga har i 2018 vore på 12,59 %. Tiltak har blitt sett inn for å redusera dette. 32 104
PLAN OG UTVIKLING Mål og måloppnåing Omtale Mål 2018 Oppnådd mål for 2018 Me vil halda fram med å gje grundige og gode tilbake-meldingar på førespurnadar tidleg i prosessane. Jobbe mot balanse i sjølvkostområda våre. Utarbeide plan/tidsakse for oppfølging av ulovlege tiltak God kvalitet på saksog kundebehandling. Balanse i sjølvkost Avdelinga har søkt å ha god kvalitet på saksbehandlinga, og å gje grundige og gode tilbakemeldingar på førespurnadar. Dette for at søknadar skal vera betre utgreidd og saksbehandlinga kan gå lettare. Avdelinga er då førebudd når sakene kjem til kommunen, slik at saksbehandlinga går fortare, og gjer at ein lettare kan klare å halda saksbehandlingsfristane. Året som gjekk Avdelinga har behandla saker innan frist for saksbehandling. Mykje tid går med til å gje tilbakemelding/etterlyse dokument i saker. Her kan digitale løysingar fram i tid hjelpe. Avdelinga har ikkje hatt kapasitet til å utarbeide strategi for tilsyn og har heller ikkje utarbeidd årleg rapport for slik verksemd i samsvar med lovpålagte krav. Avdelinga har heller ikkje i 2018 hatt kapasitet til å gripe tak i saker etter «Aksjon strandsone». Det kjem inn søknader om dispensasjon frå eldre reguleringsplanar. Fleire av desse planane burde vore rullert og oppdatering i samsvar med nytt lovverk, nye teiknereglar, nytt utbyggingsmønster, føringar i kommuneplanen og statlege planretningsliner. Overordna planarbeid Kommunane i Sunnhordland har lenge arbeida med interkommunal strandsoneplanen for Sunnhordland. Planen vart etter høyringsrunde til kommunane forsøkt fullført i 2018, men situasjonen var uavklart ved utgangen av året. Kommunen har delteke i arbeid med Regional kystsoneplan for Sunnhordland (inkludert sjødelen av Vindafjord) og Ytre Hardanger (Kvam og Jondal), i regi av fylkeskommunen. Den ferdige planen kan få svært stor tyding for Fitjar. Planen vart vedteken av fylkestinget i oktober 2017, men Fitjar har saman med 4 andre kommunar klaga på planen. Klagen er framleis til handsaming hos departementet. Kommunestyret vedtok igangsetting av hovudrullering av kommuneplanen sin samfunnsdel, og planprogram knytt til dette 19.12.18. Oversyn over handsaming av saker Avdeling for Plan og utvikling har i 2018 ferdigbehandla 1 detaljreguleringsplan. I 2018 er det starta opp arbeidet med 1 reguleringsplan; Fjellheim FUS barnehage, samt at det framleis er 2 reguleringsplanar under arbeid som drar ut i tid; Hegraneset og Svartasmåget. Avdelinga har oppfølgingsansvar for bebyggelsesplan for infrastruktur på delområde på Årskog industriområde der Norconsult AS er leigd inn som konsulentfirma. Avdelinga har behandla 224 søknader som omfattar 190 saker i samsvar med plan fordelt på 3 og 12 vekers sakshandsamingstid, 34 dispensasjonssaker, 9 løyve til igangsetting, 9 mellombels bruksløyve og 50 ferdigattestar. Det er behandla 4 søknadar om seksjonering, 18 delingssaker som omfattar oppretting av nye eigedomar, tilleggsareal, 33 105
arealoverføring mm. Av desse er 5 dispensasjonssaker. Det er produserte 43 stk. nye målebrev/ matrikkelbrev i 2018. Avdelinga har ikkje fast tilsett oppmålingsingeniør. Dette har gjeve utfordringar i høve til kart- og vedlikehald av kartbasar. Markarbeid, tildeling av gards- og bruksnummer og administrasjon av matrikulering vert utført i samarbeid med Austevoll. I 2018 ble det inngått driftsavtale på kart med Stord kommune. Kommunen har etter Hamne- og farvasslova mynde til å handsama saker som ikkje råkar hovudleiene i kommunen. Me har handsama 10 saker i 2018. Adressering Kommunen har vidareført arbeid med tildeling av adresser og matrikulering av desse. Fitjarvegen med 88 adresser vart fullført i januar 2018 i tillegg til ytterlegare 26 nye utover i 2018. Det står framleis att adressering i øyane og langs E-39. Personalsituasjonen ved avdelinga Frå 15.01.2018 ble avdelinga fullt bemanna stillingsheimlane (3,45 årsverk). 2 personar i 100 % stilling, 1 person i 65 % stilling, 1 person i 70 % og 1 person i 10 %, samla 3,45 stillingar. Anne-Lise Næs slutta i stillinga som leiar for plan og utvikling desember 2018. Sjukefråværet i 2018 var på 0,9 %. STORD FITJAR LANDBRUKS- OG MILJØKONTOR (SFLMK) I tillegg til oppgåvene for dei opphavlege samarbeidskommunane, Stord og Fitjar, har landbruks- og miljøkontoret levert tenester innan forvaltningsområda landbruk og vilt til Austevoll kommune gjennom heile 2018. Som ei følgje av dette er det gjennomført ei planlagt utviding av stillingsheimlar ved kontoret frå 4,2 til 4,6 årsverk, og ny rådgjevar vart tilsett 20. november. Sjukefråværet i 2018 var på 13,9 %. Budsjettet for Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor var for 2018 sett opp med ein nettokostnad på kr 3 471 600,-, medan rekneskapen for året viser kr 3 007 700,-. Dei viktigaste årsakene til avviket er auka sal av tenester til andre kommunar og sparte lønskostnader grunna vakant stilling. Fitjar kommune har eit solid og veldrive landbruk, og omfanget av mjølkeproduksjonen er det same som året før. Totalt for kommunen er det ein nedgang i tal bruk som søkjer produksjonstilskot. Jordbruksareal i drift vert halde ved lag, og det er gjennomført grøfting av dyrka jord på fleire bruk. Også 2018 vart eit år med store utfordringar i fôrproduksjonen. Årsaka var den uvanlege tørken gjennom det aller meste av vekstsesongen, og mange bruk opplevde ein relativt stor avlingssvikt. Den reviderte forvaltningsplanen for hjort i Stord og Fitjar vart vedteken av kommunestyret i oktober. Det vart utbetalt kr 9 860 556,- i produksjonstilskot i jordbruket, fordelt på totalt 68 søknader. Dette representerer ein liten nedgang i høve til 2017. Seks av søknadene er samdrifter. Disponibel mjølkekvote for Fitjar er 2 374 694 liter, fordelt på 13 føretak, som året før. Sauehaldet og kjøtproduksjon på storfe syner god stabilitet. Dette er særs viktig for å halda kulturlandskapet aktivt og levande. Det er berekna utbetalt kr 304 693,- gjennom ordninga Regionalt Miljøprogram, med grunnlag i 22 søknader for 2018. I tillegg er kr 22 840,- utbetalt til Fitjar 34 106
beitelag og til Fitjarøyane beitelag, til organisert beitebruk. I 2018 fekk Fitjar kommune tildelt kr 235 000,- i SMIL-midlar (Særskilte Miljøtilskot i Landbruket) frå Fylkesmannen i Hordaland. Medrekna ubrukte midlar frå året før og tilleggsløyving vart det løyvd kr 418 200,- til 13 ulike tiltak. Her er det ein markant nedgang frå 2017, då tildelinga frå Fylkesmannen var kr 350 000,-. Løyvingane vart gjort i samsvar med forskrift for SMIL-tilskot og felles strategiplan for Fitjar og Stord. Prosjektet «Fjerning av sitkagran i Fitjarøyane» vidareført. Det er utbetalt kr 17 436,- til konkret fjerning av sitkagran. Det vart ikkje søkt om nye midlar frå Miljødirektoratet i 2018. Prosjektet vert vidareført så lenge behovet er der og miljødirektoratet støttar Fitjar kommune sitt arbeid med å ta vare på den utvalde naturtypen kystlynghei i Fitjarøyane. Fitjar kommune er vertskommune for Vassområde Sunnhordland, og SFLMK har hatt koordinatorrolla i 25 % stilling i 2018. Arbeidet har bestått i å bidra til at ansvarleg sektormynde følgjer opp «Regional plan for Vassregion Hordaland 2016-2021» og «Tiltaksprogram for Vassregion Hordaland 2016-2021». Hausten 2018 starta ein også opp arbeidet med rullering av planen. Fitjar kommune har i 2018 gjeve uttale til søknad frå Engesund Fiskeoppdrett AS om løyve til å etablera oppdrett av matfisk på lokalitet Fossvika, og søknad om løyve til å endra areal og biomasse for matfisk på lokalitet Dyrholmen Vest. SFLMK utførte sertifisering av verksemder som vil bli Miljøfyrtårn på vegne av kommunane Stord, Fitjar, Austevoll og Bømlo i 2018. I 2018 er det registrert hogst av 4350 m³ tømmer, som er ein markant auke i høve til året før. SFLMK har også dette året arrangerte kurs i bruk av motorsag. Det vart tildelt 213 fellingsløyve på hjort i 2018 og felt 165, som gir ein fellingsprosent på 77,5. Nettportal og e-post vert som tidlegare nytta til formidling av informasjon og nyhende frå landbruks- og miljøkontoret. Veterinærvakttenesta i Stord vaktområde omfattar kommunane Stord, Fitjar, Bømlo og Austevoll. Kommunane har også i 2018 ytt tilskot for å sikra ei forsvarleg veterinærteneste og ei god vaktordning. 35 107
TEKNISKE TENESTER Drift og vedlikehald, bygg og anlegg Mål og måloppnåing Omtale Mål 2018 Oppnådd mål for 2018 Ta att etterslep på vedlikehaldssida, særleg den kommunale bygningsmassen og veg. Vedlikehalde og auka kompetansen blant mannskap, gjennom eigne øvingar og eksterne kurs. Delvis oppnådd Det langsiktig målet innan området var å ta att etterslepet på vedlikehaldssida. Særleg gjaldt dette vedlikehald av den kommunale bygningsmassen, og vedlikehald av veg. Ein meiner desse måla er delvis oppnådd. Året som gjekk Koløyvegen med V/A anlegg vart utbetra i 2018. Gatebelysning ved Sjoareset vart etablert Gang- og sykkelveg Brevik Årskog langs FV 545 vart gjennomført av SVV Arbeidet med istandsetjing av bygningsmassen på Smedholmen vart starta opp Arbeidet med ny sjukeheimsfløy ved FBB vart starta opp Oppgradering av kontor på rådhuset Drift 2018 har vore eit hektisk år for drift- og vedlikehaldspersonalet, med vedlikehald og oppgradering av bygningsmassen. Over dei siste par- tre åra har kommunen fått over 15 nye bustader som skal tilpassast og haldast ved like. Avdelinga gjennomfører opp- pussing av leilegheiter ved Havnahuset mv med i all hovudsak eigne fagfolk. Fitjar Kraftlag har vore leigd inn for vedlikehaldet av gatelys. I tillegg har eigne tilsette tatt ein del av utskiftinga av lyskjelder og anna vedlikehald der ein har tilkomst til anlegga. Vintervedlikehaldet vert utført av innleigde entreprenørar. I tillegg er eigne tilsette ute på strøoppdrag kring sjukeheim, og skuleplass ved behov. Vaktmeistertenesta har og ansvar for mottak, reparasjon og distribusjon av hjelpemidlar, montering av komfyrvakt og tryggleiksalarmar, nøkkelboksar mv. til heimebuande med slike tryggleiksbehov. Vedlikehald av grøntanlegga i sentrum er ivareteke med eigne ressursar. Driftsavtalen med Fitjar Idrettslag på grasbanen og kunstgrasbanen er vidareført. Innan reinhald har ein på ein del områder knappe rammer. Ved Rimbareid skule har ein fått eit auka areal på om lag 800 m2, med ei allereie knapp bemanning har dette vore ei utfordring. Det kunne med fordel vore sett av meir ressursar innan området, spesielt innan årleg nedvask. Ein av våre reinhaldarar tok fagbrev i 2018. Det har vore eit meir forbruk innan området på ca. 1,6 mill., av dette er kr 800 000,- straum utgifter, auka vedlikehaldskostnader på bygningsmassen er og med og bidreg til negativt resultat. Personale Avdelinga har 10,3 stillingar. Dette inkluderer 3,8 stillingar på vaktmeistertenester, 1 stilling på park og veg, samt 5,5 stillingar på reinhaldstenester. Ein av vaktmeistrane har delteke på hjelpemiddel kurs, og to har tatt våtromskurs der ein har tatt eksamen. Teknisk avdelinga har ei 100 % stilling i administrasjon, inkl. stillinga som brannsjef. Tekniske tenester har hatt eit sjukefråvær på 5,53 %. 36 108
Vatn og avløp Mål og måloppnåing Omtale Mål 2018 Oppnådd mål for 2018 Trygg vassforsyning, lite driftsavbrot Utvida dekninga til nye område, tilfredsstillande standard på anlegga Målet for avdelinga er å sikra trygg vassforsyning til kommunen, god kvalitet på drikkevatn, og så lite driftsavbrot på vatn og avløp som mogleg. Underliggjande delmål er å utvida dekninga til nye område, og syta for tilfredsstillande standard på anlegga våre, både kva gjeld kapasitet og vedlikehaldsstandard. Ein meiner ein i stor grad har oppnådd målsetjingane, men ein del digitale styringssystem kan verta betre. Året som gjekk Arbeidet med hovudplan for VA starta opp i 2018, Norconsult er leigd inn for å utarbeida planen. Arbeidet med VA anlegget 2018 ved Øvrebygda skule inkl. ny pumpestasjon, vart fullført. V/A anlegg Rimbareid-bedehuset vart fullført som planlagt. Ny vannledning Fitjargarden Bedehuset vart etablert. Arbeidet med etablering av ny slamavskiller i Kuarvågen vart sendt ut på anbod Arbeidet med nytt kartverk for VA vart starta opp Planarbeid for Miljøgata/ ny VA løysing for Fitjar sentrum vart fullført. Infrastruktur for Fiskaneset i Dåfjorden vart overtatt av Fitjar kommune. Drift I 2018 vart 649 221 m³ vatn reinsa og levert ut på nett. Dette er ein svak auke i høve til tidlegare, då det i 2017 vart levert 632 301, og i perioden 2013-15 vart det årleg levert kring 530 000 m³. Ein må attende til 2006 for å finna tilsvarande levert mengde som i 2016-2017. Dette kan tyde på fleire lekkasjar på leidningsnettet, som vil bli fylgt opp i 2019. Til samanlikning vart det i 2002, før Dåfjordutvidinga og Kråkoutbygginga, levert ca. 1 050 000 m³ vatn. Dette syner at eit systematisk arbeid med lekkasjesøk og utbetring fører til langt mindre, og meir stabilt, forbruk av vatn. Vassverket hadde tilsyn av Mattilsynet i 2018, avvik som framkom etter tilsyn er lukka. Ein har og gjennomført revisjon av beredskapsplanen. Ein har hatt 5 brot på vassleidningar i 2018. Analyseresultata syner god kvalitet på drikkevatnet i Fitjar. Avløpsrenseanlegget i Kuarvåg havarerte i 2018. Personale Personalet har i 2017 vore på 2 årsverk samt 0,13 årsverk på reinhald. Ny avtale for teknisk vakt vart ferdigforhandla i 2018. Det er ikkje meldt inn HMS avvik på avvikssystemet 37 109
BRANN OG FEIARVESEN Mål og måloppnåing Omtale Mål 2018 Oppnådd mål for 2018 Beredskap Førebyggjande tiltak Vedlikehalde og auka kompetansen blant mannskap, gjennom eigne øvingar og eksterne kurs. Utføre tilsyn på bustader og særskilte brannobjekt. Open brannstasjon Tilsyn og feiing på fritidsbustader Målsetjinga for beredskap har vore å vedlikehalde, og auka kompetansen blant mannskap. Ein har òg lagt vekt på å auka kompetansen blant mannskap gjennom eigne øvingar og eksterne kurs. Ein har hatt tilsyn med at mannskapa har rett verktøy og utstyr til å utføre dei oppgåvene det er forventa at dei skal løyse. Målsetjinga for førebyggjande tiltak har vore å utføre tilsyn på bustader, og særskilte brannobjekt i samsvar med intervall i regelverk. Ein har òg vidareført tradisjonen med open brannstasjon, med fokus på førebyggjande arbeid. Ny førebyggjande forskrift legg opp til tilsyn og feiing på fritidsbustader. Dette vert ei stor utfordring å få til reint praktisk, med tilkomst og avtalar med hytteeigarar t.d. i Fitjarøyane. Året som gjekk Ny branntankbil under bygging, og ferdigstilt ved årsskiftet. Utarbeiding av planløysingar for å ivareta pålegg frå Arbeidstilsynet på garderobetilhøva mv. på brannstasjonen Utarbeiding av planløysingar for å ivareta teknisk personale med omsyn til garderobetilhøva ved teknisk bygg, Årskog. Ein har gjennomført eit prøveprosjekt «Bjørnis» i ein av barnehagane i kommunen. Tiltaket retta seg mot den eldste gruppa i barnehagen, og generelt til småbarnsforeldre. Prøveprosjektet var såpass vellukka at ein ynskjer å tilby dette til alle barnehagane i kommunen. I 2017 gjennomført Arbeidstilsynet tilsyn på brannstasjonen i Årskog. Tilsynet var ledd i eit landsomfattande tilsyn med brannstasjonar. Det vart gjeve pålegg som vil medføra kostnadskrevjande tiltak, mellom anna krav til logistikk for personell mellom «rein» og «skitten» sone, ventilasjon, dusjtilhøve, garderobar for begge kjønn mv. og rådmannen sette i 2018 ned ei arbeidsgruppe for å sjå på garderobetilhøva for brannpersonalet, og det teknisk personalet ved teknisk bygg, Årskog. Det vart sett av ei økonomisk ramme i økonomiplanen 2019-2023 for utbetring av tilhøva. Det er utarbeida to alternativ til utbetring, desse er kostnadsrekna, og oversendt Arbeidstilsynet for godkjenning. Drift Utviklingstrekka innan brannvernarbeidet dei seinare åra syner eit breiare spekter av oppgåver som det er forventa at brannvesenet skal handtere. Det kommunale brannvernet har gått frå å vere eit reint brannvern, til å bli ei kommunal redningsteneste. Ein har no arbeidsoppgåver både innan akuttførstehjelp, forureining brannvern, og PLIVO. Dette gjeld både førebyggjande tiltak og beredskap, olje/kjemikalievern, og bistand ved trafikkulykker, restverdiredning, overflateredning mv. 38 110
Desse utviklingstrekka er bakgrunn for at kommunestyret vedtok å endra namnet på tenesta til «Fitjar brann og redning» i 2017. Det har vore eit mindre forbruk innan området på ca. kr 260 000,-. Dette skuldast i all hovudsak liten aktivitet innan utrykkingar, oppdrag, og kursing. Samt at varabrannsjeffunksjonen har stått vakant. Loggførte hendingar syner at brannvernet vart kalla ut på fylgjande oppdrag i 2018; Trafikkulykke 4 Medisinsk assistanse 8 Unødige alarm 3 Andre oppdrag 5 Gras/kratt/skogbrann 2 Brann i fiskefartøy 1 Mindre forureining 1 Anna brann 1 Brannhindrande tiltak 2 Restverdiredning 1 Automatisk brannalarm 2 Avbroten 1 Bistand politi 1 Totalt var det 30 utrykkingar mot 32 i 2017, og 34 i 2016. Som ein ser av utrykkingane er det eit høgt tal innan medisinsk assistanse. Dette er i stor grad utkallingar frå akuttmedisinsk som ber om hjelp ved mistanke om hjartestans, eller andre akutte oppdrag. i avtalen. Det har vore lovbestemt tilsyn på våre særskilde brannobjekt, i samsvar med risikovurdering. Tilsyna viser at nokon bygningseigarar må ha ei tettare oppfylging for at drift og bygningsmasse skal tilfredsstille gjeldande regelverk på området. Det vart varsla behov for reforhandling av avtalen i 2019. Personale Fitjar brann- og redning har i 2018 16 mannskap, av desse ei kvinne. 9 av desse er godkjent som røykdykkarar, og 11 av desse har førarkort kl. 2, og er godkjent som sjåfør på utrykkingskøyretøy. Ein ser at det kan verta utfordrande å rekruttere det mannskapet ein ynskjer i tida frametter. Dette mellom anna grunna av at ein er avhengig av at personell bur, og helst arbeider, i ein avstand av 4 minutt frå brannstasjonen, samt at ein må vere fysisk, og psykisk skikka til jobben mv. Mannskapa i brannvesenet har gjennomgått retrening med stiftinga Norsk luftambulanse i 2018. Frammøte ved utrykkingar og øvingar er god, og ein har eit motivert mannskap. Det er ikkje registrert sjukefråvær i brannvesenet i 2018. Det har også i 2018 vore arrangert open dag på brannstasjonen på hausten, med deltaking frå Fitjar kraftlag. Fitjar kommune har avtale med Stord kommune om tilsyn og feiing. Avtalen er i samsvar med tidlegare føresegner, nye føresegner er ein i startfasen med å innbake i avtale med Stord. Avtalen tilseier at det skal utførast feiing etter behov, med normal frekvens anna kvart år, og eit meir omfattande tilsyn kvart fjerde år. Tilsyn på særskilde brannobjekt i kommunen ligg òg 39 111
FITJAR KOMMUNE ÅRSREKNESKAP 2018 Innhald: 1A REKNESKAPSSKJEMA 1A DRIFT 1B REKNESKAPSSKJEMA 1B DRIFT 2A REKNESKAPSSKJEMA 2A INVESTERING 2B REKNESKAPSSKJEMA 2B INVESTERING HO-dr KOSTRA - ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT HO-inv KOSTRA - ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING HO-bal KOSTRA - OVERSIKT BALANSE Note 1a ENDRING ARBEIDSKAPITAL Note 1b KOSTRA - ANSKAFFELSE OG BRUK Note 2a PENSJONSFORPLIKTELSER KLP Note 2b PENSJONSFORPLIKTELSER SPK Note 3 KOMMUNENS GARANTIANSVAR Note 4 AKSJAR OG ANDELER I VARIG EIGE Note 5 LIKVIDITETSRESERVE OG RESULTAT Note 6 KOMMUNENS FONDSMIDLAR Note 7 KAPITALKONTO OPPSTILLING Note 8a SJØLVKOSTOPPSETT VATN Note 8b SJØLVKOSTOPPSETT KLOAKK Note 8c SJØLVKOSTOPPSETT BRANNSYN Note 8b SJØLVKOSTOPPSETT PLAN OG BYGGESAK Note 8b SJØLVKOSTOPPSETT OPPMÅLING Note 9 ANLEGGSMIDLAR Note 10 LANGSIKTIG LÅNEGJELD Note 11 REKNESKAPSPRINSIPP 112
FITJAR KOMMUNE 2018 REKNESKAPSSKJEMA 1A Konto Konto navn Rekneskap 2018 Revidert budsjett 2018 Opphavleg budsjett 2018 Rekneskap 2017 18700 Skatt inntekt og eige -81 638 053-85 875 000-87 422 000-80 560 656 LN01 Skatt på inntekt og formue -81 638 053-85 875 000-87 422 000-80 560 656 18000 Rammetilskot -100 801 535-100 840 000-100 971 000-99 989 205 18001 Inntektsutjamning -10 994 542-4 533 000-3 707 000-9 132 180 LN02 Ordinært rammetilskot -111 796 077-105 373 000-104 678 000-109 121 385 18740 Eigedomsskatt verk og bruk -11 436 841-11 350 000-10 950 000-11 076 914 18750 Eigedomsskatt anna fast eigedom -3 671 584-3 669 800-3 669 800-3 616 523 LN03 Skatt på eigedom -15 108 426-15 019 800-14 619 800-14 693 437 18770 Andre direkte eller indirekte skattar 0-2 300 000-300 000-231 632 LN04 Andre direkte eller indirekte skattar 0-2 300 000-300 000-231 632 18100 Overføring frå staten -12 389 485 0 0 0 LN05 Andre generelle statstilskot -12 389 485 0 0 0 LN06 Sum frie disponible inntekter -220 932 040-208 567 800-207 019 800-204 607 109 19000 Renter bankinnskot m.m. -1 006 254-1 894 508-1 777 861-1 454 023 19050 Aksjeutbytte (inkl.) -41 402-35 000 0-36 776 19090 Gevinst finansielle instrument 0 0 0 0 LN07 Renteinntekter og utbytte 4) -1 047 656-1 929 508-1 777 861-1 490 799 15000 Renteutgifter lån m.m. 4 284 141 4 577 564 4 154 718 4 187 188 15090 Tap finansielle instrument 716 377 741 500 833 867 1 081 065 LN08 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgif 5 000 518 5 319 064 4 988 585 5 268 253 15100 Låneavdrag 9 807 640 9 659 818 9 664 978 9 039 447 LN09 Avdrag på lån 9 807 640 9 659 818 9 664 978 9 039 447 LN10 Netto finansinntekter/-utgifter 13 760 503 13 049 374 12 875 702 12 816 902 15300 Dekn.tidl.års reknesk.m.meirforbruk 0 0 0 0 LN11 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige m 0 0 0 0 15400 Avs.til disposisjonsfond 0 0 0 0 LN12 Til ubundne avsetninger 0 0 0 0 15500 Avs. bundne driftsfond 2 741 518 100 307 100 307 1 610 767 LN13 Til bundne avsetninger 5) 2 741 518 100 307 100 307 1 610 767 19300 Bruk av tidl.års mindreforbruk 0 0 0 0 LN14 Bruk av tidl.års mindreforbruk 0 0 0 0 19400 Bruk av disposisjonsfond -123 780-73 500 0 LN15 Bruk av ubundne avsetninger -123 780-73 500 0 0 19500 Bruk bundne driftsfond -1 763 171-1 073 012-1 295 033-1 945 893 LN16 Bruk av bundne avsetninger 5) -1 763 171-1 073 012-1 295 033-1 945 893 LN17 Netto avsetninger 854 567-1 046 205-1 194 726-335 126 15700 Overført til investeringsrekneskapen LN18 Overført til investeringsrekneskapen 0 0 0 0 LN19 Til fordeling drift -206 316 970-196 564 631-195 338 824-192 125 333 LN20 Fordelt frå drift (skjema 1B) 189 721 289 194 895 579 193 710 200 188 947 400 15800 Rekneskapsmessig mindreforbruk -16 595 681-1 669 052-1 628 624-3 177 933 19800 Rekneskapsmessig meirforbruk LN21 Rekneskapsmessig meir/mindreforbruk -16 595 681-1 669 052-1 628 624-3 177 933 Side 2 113
FITJAR KOMMUNE 2018 REKNESKAPSSKJEMA 1B - FORDELING DRIFT Netto Revidert Opph. Netto Ansvar Ansvar (T) Teneste Teneste (T) Rekn. 18 budsj 18 budsjett 18 Rekn. 17 1000 Formannskap 1000 Folkevalde,politisk komitè/utval 887 152 1 117 854 4 175 374 954 192 1000 Formannskap 1001 Stortings, fylke- og kommuneval 8 664-4 300-4 300 96 936 1000 Formannskap 1002 Stønad politiske parti 22 100 22 100 22 100 22 100 1000 Formannskap 1003 Barne- og ungdomsråd 4 047 20 000 20 000 11 185 1000 Formannskap 1004 Ordførar/varaordførar 1 244 923 1 240 480 1 221 159 1 190 811 1000 Formannskap 1100 Revisjon og kontrollutval 568 174 642 870 579 370 501 128 1000 Formannskap 3250 Tilrettel./bistand næringslivet 219 718 207 180 207 180 169 322 1000 Formannskap 3255 Reiselivsnæring 39 878 59 000 59 000 63 868 1000 Formannskap 3600 Natur - og friluftsliv 6 420 25 000 0 1000 Formannskap 3 001 077 3 330 184 6 279 883 3 009 542 1100 Administrasjon 1200 Administrasjon 4 057 843 4 153 692 4 302 565 4 019 308 1100 Administrasjon 1201 Strategisk leiing 1 555 613 1 400 384 1 288 258 1 280 805 1100 Administrasjon 1204 Innkjøp 86 852 118 900 118 900 75 601 1100 Administrasjon 1205 Økonomiteneste 2 850 049 2 855 864 2 699 058 2 657 236 1100 Administrasjon 1207 Drift felles IT-system 3 301 887 3 719 700 3 733 007 4 154 508 1100 Administrasjon 1700 Berekna premieavvik -27 1100 Administrasjon 3150 Utbyggingsområde bustader 92 646 89 920 89 920 91 283 1100 Administrasjon 3290 Landbruksnæring -1 531 462-1 758 956-1 826 556-1 648 522 1100 Administrasjon 3900 Kyrkjeleg administrasjon 2 056 000 2 056 000 2 056 000 1 980 194 1100 Administrasjon 3920 Trudomssamfunn 220 065 190 180 190 180 189 091 1100 Administrasjon 3930 Kyrkjegardar, drift og vedlikehald 404 400 404 400 404 400 442 706 1100 Administrasjon 13 093 893 13 230 084 13 055 732 13 242 183 2000 Skule- og oppvekstadmin1200 Administrasjon 1 105 527 1 087 604 1 061 743 1 057 310 2000 Skule- og oppvekstadmin2010 Førskule (basis/barnehage) 139 164 249 235 242 448-25 075 2000 Skule- og oppvekstadmin2011 Private barnehagar-basistilbod 16 801 336 17 266 000 16 671 000 17 011 346 2000 Skule- og oppvekstadmin2012 Skjønsmidlar barnehage 719 012 563 000 563 000 590 524 2000 Skule- og oppvekstadmin2020 Grunnskule -1 461 391-1 388 003-1 015 755-2 014 297 2000 Skule- og oppvekstadmin2021 PPT-teneste grunnskule 1 280 679 1 645 000 1 645 000 1 396 562 2000 Skule- og oppvekstadmin2022 Administrasjon grunnskule 326 456 350 144 342 100 328 184 2000 Skule- og oppvekstadmin2131 Vaksenopplæring innvandrarar 335 200 551 313 397 018-205 076 2000 Skule- og oppvekstadmin2220 Skulelokale og skyss 1 169 033 1 230 000 1 260 000 1 491 311 2000 Skule- og oppvekstadmin3830 Musikk- og kulturskule 1 498 500 1 564 737 1 527 141 1 461 056 2000 Skule- og oppvekstadministras 21 913 516 23 119 030 22 693 695 21 091 845 2100 Rimbareid skule 2020 Grunnskule 33 852 847 34 385 327 34 641 932 34 412 792 2100 Rimbareid skule 2022 Administrasjon grunnskule 478 459 462 070 445 373 480 255 2100 Rimbareid skule 2023 Morsmålsundervisning 188 171 189 045 185 672 182 132 2100 Rimbareid skule 2150 Skulefritidsordning 783 169 661 593 627 970 563 885 2100 Rimbareid skule 2151 SFO - funksjonshemma 279 815 272 788 268 717 271 131 2100 Rimbareid skule 35 582 462 35 970 823 36 169 664 35 910 196 2200 Øvrebygda skule 2020 Grunnskule 6 379 379 6 455 767 6 373 426 6 538 256 2200 Øvrebygda skule 2150 Skulefritidsordning 371 571 381 027 367 811 338 800 2200 Øvrebygda skule 6 750 949 6 836 794 6 741 237 6 877 056 2300 Sælevik skule 2020 Grunnskule 4 049 648 4 077 122 4 025 369 4 457 664 2300 Sælevik skule 2150 Skulefritidsordning 150 000 150 000 150 000 99 000 2300 Sælevik skule 4 199 648 4 227 122 4 175 369 4 556 664 2400 Fitjarstølane barnehage 2010 Førskule (basis/barnehage) 3 887 843 4 055 778 3 705 561 3 604 885 2400 Fitjarstølane barnehage 2110 Styrka tilbod førskulebarn 1 065 239 978 897 969 533 807 789 2400 Fitjarstølane barnehage 4 953 082 5 034 675 4 675 094 4 412 674 2* Skule/ oppvekst 73 399 657 75 188 444 74 455 059 72 848 435 3000 Plan, byggesak og oppm 1200 Administrasjon -27 921 24 799 123 600 29 505 3000 Plan, byggesak og oppm 3010 Plansakshandsaming 513 157 63 665 51 808 244 208 3000 Plan, byggesak og oppm 3020 Bygge-, delings- og seksj.saker 378 199 506 653 458 654-20 046 3000 Plan, byggesak og oppm 3030 Kart- og oppmåling 153 055-91 743-93 148-110 791 3000 Plan, byggesak og oppmåling 1 016 489 503 374 540 914 142 876 3100 Drift- og vedlikehald, byg1300 Administrasjon 0 1 792 0-593 000 3100 Drift- og vedlikehald, byg1300 Administrasjonslokale 1 042 677 844 776 900 733 1 141 994 3100 Drift- og vedlikehald, byg2210 Førskulelokale 468 127 427 418 373 199 429 173 3100 Drift- og vedlikehald, byg2220 Skulelokale 9 308 838 8 778 060 8 869 665 9 328 434 3100 Drift- og vedlikehald, byg2610 Institusjonslokaler 2 163 968 1 914 329 1 658 567 2 203 587 3100 Drift- og vedlikehald, byg2650 Kommunalt disponerte bustader 711 125 595 307 570 167 1 023 850 3100 Drift- og vedlikehald, byg2652 Husvære - eigne 639 389 467 056 409 102 538 537 3100 Drift- og vedlikehald, byg2656 LAR-senter 180 380 226 648 156 885 186 542 3100 Drift- og vedlikehald, byg2657 Bustadar flyktning 203 971-9 693 26 570 253 702 3100 Drift- og vedlikehald, byg2658 Rusbustadar 236 484 235 109 235 109 259 894 3100 Drift- og vedlikehald, byg2659 Andre utleigebustadar -149 424-9 485 12 792-100 960 3100 Drift- og vedlikehald, byg3302 Årskog kai -992 623-865 000-865 000-708 082 3100 Drift- og vedlikehald, byg3320 Kommunale vegar 1 523 883 1 603 834 1 545 232 1 575 141 3100 Drift- og vedlikehald, byg3324 Veglys 596 701 467 163 467 163 417 682 3100 Drift- og vedlikehald, byg3350 Rekreasjon i tettstad 137 675 113 627 96 055 169 246 3100 Drift- og vedlikehald, byg3800 Idrett, hallar/anlegg-drift./vedlikehald 745 747 780 299 724 168 759 610 3100 Drift- og vedlikehald, bygg og 16 816 919 15 571 239 15 180 407 16 885 351 3200 VAR-avdeling 3400 Produksjon av vatn -652 601-100 963 102 161 244 015 3200 VAR-avdeling 3500 Renseanlegg og utløp 102 570 131 948 121 296 18 064 3200 VAR-avdeling 3540 Tøming slamavskiljarar 1 424-6 498-6 498 1 383 3200 VAR-avdeling 3550 Innsamling avfall (SIM) 3 668 9 024 8 228 4 808 3200 VAR-avdeling -544 939 33 511 225 187 268 270 3300 Landbruk-/miljøavdeling 3290 Landbruksnæring 3 069 570 3 469 111 3 559 110 3 358 522 3300 Landbruk-/miljøavdeling 3600 Natur - og friluftsliv 62 536 49 000 49 000 56 533 3300 Landbruk-/miljøavdeling 3603 Viltfond -18 924-104 -104-8 309 3300 Landbruk-/miljøavdeling 3 113 182 3 518 007 3 608 006 3 406 746 3400 Brann og feiarvesen 3380 Førebygging brann,andre ulukker,feiing 2 915 46 833 33 002 19 870 3400 Brann og feiarvesen 3390 Beredskap mot brann og ulukker 3 127 061 3 389 108 3 358 041 3 413 846 3400 Brann og feiarvesen 3391 Oljevern, forurensning 70 732 63 030 63 030 91 184 3400 Brann og feiarvesen 3 200 707 3 498 971 3 454 073 3 524 900 3* Plan og miljøavd. 24 147 298 23 091 591 22 783 400 23 959 873 4000 Helse- og sosialavdeling 1200 Administrasjon 1 682 294 1 850 164 1 802 851 1 281 102 4000 Helse- og sosialavdeling 2320 Førebyggj.skule- og helsest.teneste 2 369 573 2 985 755 2 915 845 2 695 417 4000 Helse- og sosialavdeling 2321 Jordmorteneste 280 123 242 759 236 851 204 360 4000 Helse- og sosialavdeling 2322 Helsestasjon for ungdom 6 375 3 300 3 300 1 287 114 Side 3
FITJAR KOMMUNE 2018 REKNESKAPSSKJEMA 1B - FORDELING DRIFT Netto Revidert Opph. Netto Ansvar Ansvar (T) Teneste Teneste (T) Rekn. 18 budsj 18 budsjett 18 Rekn. 17 4000 Helse- og sosialavdeling 2323 Vaksinasjon -158 356-56 000-56 000-148 514 4000 Helse- og sosialavdeling 2333 Krisesenter 199 573 195 000 195 000 189 600 4000 Helse- og sosialavdeling 2334 Miljøretta helsevern 44 910 45 076 43 712 43 227 4000 Helse- og sosialavdeling 2337 Bevilgning og skjenkekontroll -34 637 1 000 1 000-26 563 4000 Helse- og sosialavdeling 2338 Folkehelse -70 000-70 000-70 000 0 4000 Helse- og sosialavdeling 2340 Aktivisering eldre og funksjonshemma 521 299 637 000 637 000 660 055 4000 Helse- og sosialavdeling 2347 Støttekontaktar 646 414 878 981 873 809 761 119 4000 Helse- og sosialavdeling 2410 Diagnose,behandling,rehabilitering -107 593-137 440 162 560 109 599 4000 Helse- og sosialavdeling 2411 Legevakt 1 600 812 1 721 800 1 721 800 1 662 984 4000 Helse- og sosialavdeling 2416 Legeteneste 2 516 600 2 937 103 2 823 864 3 083 194 4000 Helse- og sosialavdeling 2417 Fysio/ergoterapiteneste 1 277 116 1 400 404 1 384 418 1 373 755 4000 Helse- og sosialavdeling 2420 Sosial rådgjeving og rettleiing 1 554 743 1 169 611 1 273 961 521 485 4000 Helse- og sosialavdeling 2422 Flyktningeteneste 894 592 1 143 482 1 121 302 1 757 743 4000 Helse- og sosialavdeling 2430 Tilbod person med rusproblem 665 385 1 196 383 1 331 646 946 691 4000 Helse- og sosialavdeling 2440 Barnevernteneste 2 060 593 1 980 800 1 950 800 1 521 076 4000 Helse- og sosialavdeling 2510 Barneverntiltak i familien 324 026 160 000 160 000 168 445 4000 Helse- og sosialavdeling 2520 Barneverntiltak utafor familien 1 317 871 1 400 000 1 400 000 988 119 4000 Helse- og sosialavdeling 2523 Fosterheim 0 9 000 9 000 0 4000 Helse- og sosialavdeling 2530 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 242 259 635 000 635 000 591 418 4000 Helse- og sosialavdeling 2540 Pleie, omsorg, hjelp i heimen 193 033 231 420 227 673 227 168 4000 Helse- og sosialavdeling 2560 Akutthjelp helse- og omsorgstenesta 0 768 800 768 800 768 620 4000 Helse- og sosialavdeling 2610 Institusjonslokaler 121 460 156 400 156 400 156 076 4000 Helse- og sosialavdeling 2650 Kommunalt disponerte bustader 1 293 848 0 0 4000 Helse- og sosialavdeling 2750 Introduksjonsordninga 1 985 532 2 075 221 2 075 221 3 073 289 4000 Helse- og sosialavdeling 2760 Kvalifiseringsprogrammet 101 852 180 000 180 000 16 776 4000 Helse- og sosialavdeling 2810 Økonomisk sosialhjelp 3 857 516 2 830 000 2 350 000 3 269 079 4000 Helse- og sosialavdeling 25 387 210 26 571 019 26 315 813 25 896 607 4100 Institusjonstenester 2342 Dagsenter for demente 396 827 629 182 618 521 443 585 4100 Institusjonstenester 2416 Legeteneste 5 105 4100 Institusjonstenester 2530 Pleie,omsorg,hjelp i institusjon 19 636 137 20 334 499 20 633 598 19 368 724 4100 Institusjonstenester 2540 Pleie, omsorg, hjelp i heimen 1 398 423 1 538 366 1 515 464 1 495 095 4100 Institusjonstenester 2541 Bufelleskap 693 016 1 491 919 1 434 170 808 136 4100 Institusjonstenester 22 124 404 23 993 966 24 201 753 22 120 645 4200 Omsorgstenester sone I 2340 Aktivisering eldre og funksjonshemma 933 023 980 058 968 614 1 050 450 4200 Omsorgstenester sone I 2531 Avlastningsopphald i institusjon -59 113 0 0 2 482 838 4200 Omsorgstenester sone I 2540 Pleie, omsorg, hjelp i heimen 39 837 037 40 071 350 36 509 057 37 455 602 4200 Omsorgstenester sone I 2543 Anna hjelp i heimen -120 779-50 700-50 700-105 825 4200 Omsorgstenester sone I 2544 Brukarstyrt personleg assistent 23 415 4200 Omsorgstenester sone I 2545 Psykiatritenester 4 277 751 4 177 780 4 102 930 4 754 042 4200 Omsorgstenester sone I 44 867 919 45 178 488 41 529 901 45 660 522 4* Helse, sosial og omsorg 92 379 533 95 743 473 92 047 467 93 677 774 5000 Kultur 2310 Aktivitetsttilbod barn/unge 98 295 154 604 172 488 92 386 5000 Kultur 2340 Aktivisering eldre og funksjonshemma 57 797 58 643 58 643 57 511 5000 Kultur 3650 Kulturminnevern 89 121 0 0 5000 Kultur 3700 Bibliotek 1 351 731 1 343 862 1 369 718 1 368 486 5000 Kultur 3750 Museer og off.samling 25 131 56 742 56 694 57 460 5000 Kultur 3800 Idrett, hallar/anlegg-drift./vedlikehald 121 174 131 000 11 000 48 968 5000 Kultur 3850 Andre kulturaktivitetar 257 774 692 358 861 954 905 948 5000 Kultur 3852 Bygdebøker, kulturvern -1 301-8 137-8 137 625 5000 Kultur 3860 Kommunale kulturbygg 120 925 94 480 6 668 12 146 5000 Kultur 2 120 646 2 523 552 2 529 028 2 543 530 9000 Økonomisk forvaltning 1205 Økonomiteneste -142 431-512 000-512 000-910 518 9000 Økonomisk forvaltning 8001 Eigedomsskatt 115 568 137 200 137 200 133 948 9000 Økonomisk forvaltning 8400 Ramme og statstilskot -1 017 540-1 038 874-1 244 261-1 165 475 9000 Økonomisk forvaltning 8500 Generelt tilskot flyktning -5 744 000-5 744 000-5 635 000-8 266 000 9000 Økonomisk forvaltning 8600 Avskrivningar og renter -11 089 701-11 088 737-10 412 645-10 396 224 9000 Økonomisk forvaltning 8700 Renter, utbyte og lån 2 229 1 150 1 150 2 060 9000 Økonomisk forvaltning -17 875 875-18 245 261-17 665 556-20 602 208 Sum alle avdelingar, fordelt 189 721 289 194 895 579 193 710 200 188 947 400 115 Side 4
FITJAR KOMMUNE 2018 REKNESKAPSSKJEMA 2A Tekst Rekneskap 2018 Revidert budsjett 2018 Opphavl. budsjett 2018 Rekneskap 2017 Investeringar i anleggsmiddel, byggelånsrenter 14 607 815 37 524 712 36 272 712 35 633 169 Utlån og forskotteringar, aksjekjøp 520-529 1 443 737 8 660 000 8 660 000 3 941 565 Avdrag på lån 510 1 357 153 1 350 000 1 350 000 15 081 519 Dekking tidlegare års udekka inv. 530 1 245 386 Avsetjingar 540-550 2 611 725 445 525 445 525 13 220 134 Årets finansieringsbehov 21 265 816 47 980 237 46 728 237 67 876 388 Finansiert slik: Bruk av lånemidlar 910-13 150 000-37 322 000-36 070 000-25 597 244 Inntekter frå sal av anleggsmidlar 600-680 -18 000 0 Mottatte avdrag på utlån, aksjesal 920-929 -1 869 867-400 000-400 000-1 516 026 Refusjonar 700-780 -3 031 101-5 703 837-5 703 837-14 160 674 Andre inntekter -2 544 400-2 544 400-10 053 000 Sum ekstern finansiering -18 068 968-45 970 237-44 718 237-51 326 944 Overført frå driftsrekneskapen 970 Bruk av avsetjingar 940-950 -3 196 848-2 010 000-2 010 000-15 304 057 Udekka investering 980-1 245 386 Sum finansiering -21 265 816-47 980 237-46 728 237-67 876 388 Udisponert 980 0 0 0 0 ] Side 5 116
Administrasjon FITJAR KOMMUNE 2018 REKNESKAPSSKJEMA 2B Prosj.nr. Kommunal kostnad Tilskot Ramme Status IKT adm. og felles 1004 273 689 280 000 Årleg Eigenkapitalinnskot KLP 1011 693 737 660 000 Årleg Ny nettstad - intranett 1030 57 561 Rest (2017) Oppgradering legekontor 1032 33 962 57 000 Rest (2017) Sum oppvekst 1 058 949 997 000 Skule og oppvekst IKT skule 2002 641 204 600 000 Årleg Inventar skule 2048 93 522 150 000 Årleg Sum oppvekst 734 727 750 000 Pleie og omsorg Velferdsteknologi 1 000 000 Sum helse og omsorg 0 1 000 000 Drift og vedlikehald Omsorgsbustadar Gartnartunet 3060 23 615 Moglegheitsstudie ny sjukeheimsfløy 3067 36 838 37 000 Fullført Forprosjekt ny sjukeheimsfløy 3075 894 828 1 000 000 Fullført Ny fløy FBB 3077 2 679 110 10 000 000 Pågår Leilegheit Havnahuset 3071-372 000 Skisseprosjekt brannstasjon 3074 128 480 100 000 Pågår Måling FBB 3076 464 423 550 000 Fullført Brannbil 6008 1 074 844 1 500 000 Pågår Gatelys 7016 212 125 212 000 Fullført Sjoarreset - veg 7033 175 359 320 000 Fullført Gatebelysning Koløyvegen 7035 324 797 750 000 Pågår Sum Drift og vedlikehald 6 014 418-372 000 14 469 000 Kultur Aktivitetsplass 8522-89 000 Turveg Fitjarelva 8529 395 006 250 000 Fullført Sum kultur 395 006 250 000 Utbygging Reguleringspla Årskog 4026 225 424 1 000 000 Pågår Aksjekjøp Hordfast 9999 100 000 100 000 Fullført Sum utbygging 325 424 0 1 100 000 Sum investering i drift 8 528 523-372 000 18 566 000 VAR sektoren VA-plan Fv 545 sentrum 6044 103 170 3 000 000 Pågår Sjoarreset - vatn 6045 416 425 Fullført Sjoarreset - avløp 6046 1 432 077-544 245 1 000 000 Fullført Vatn - Veg Rimbareid - Vik 6047 73 932 Fullført Avløp - Veg Rimbareid - Vik 6048 30 519 Fullført Pumpestasjon Øvrebygda 6049 641 036 Fullført Grøft Fitjargarden-Rimbareid 6051 1 433 558 1 400 000 Pågår Hovudplan VA 6052 160 472 550 000 Pågår Slamavskiljar Koløyholmen 6053 57 263 800 000 Pågår Småavnlegg vass 250 000 Ikkje starta Avløp småanlegg 250 000 Ikkje starta Oppmåling VA 300 000 Ikkje starta Sum VAR 4 348 452 7 550 000 Lån Nye lån Avdrag Formidlingslån innlån 9001 0 1 357 153 Årleg Formidlingslån utlån 9002 650 000-1 869 867 Årleg Anna Inntekt Utgift Justeringsmva. 9010-136 400 90 875 Årleg Sal 61/310 9999-18 000 Meirforbruk 2017 9999 1 245 386 Retting fonds 9999-217 333 217 333 117 Side 6
FITJAR KOMMUNE 2018 KOSTRA - ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Revidert Opphavleg Driftsrekneskapet Rekneskap Budsjett Budsjett Rekneskap Kostra-art Tekst 2018 2018 2018 2017 Driftsinntekter 600-619 Brukerbetalingar 6 185 632 5 999 177 6 086 177 5 849 724 620-670 Andre sals- og leigeinntekter 18 500 316 17 778 127 17 354 827 17 668 800 700-780 Overføringar med krav til motyting 76 016 799 66 131 838 58 151 436 69 187 560 800 Rammetilskot 111 796 077 105 373 000 104 678 000 109 121 385 810 Andre statlige tilskot 12 389 485 0 0 830-850; 890 Andre overføringar 0 0 0 870 Skatt på inntekt og formue 81 638 053 85 875 000 87 422 000 80 560 656 874-875 Eigenomsskatt 15 108 426 15 019 800 14 619 800 14 693 437 877 Andre direkte og indirekte skattar 0 2 300 000 300 000 231 632 Sum driftsinntekter 321 634 788 298 476 942 288 612 240 297 313 193 Driftsutgifter 010-089 Lønnsutgifter 153 415 724 148 659 497 145 645 381 148 722 691 090-099 Sosiale utgifter 40 706 998 41 295 244 39 633 604 38 417 033 100-285 Kjøp av varer og tenester som inngår i t 29 644 735 28 344 568 26 711 266 30 136 697 300-380 Kjøp av tenester som erstattar kommun 51 043 489 49 740 232 44 155 778 50 325 046 400-490 Overføringar 15 652 509 16 765 179 19 156 610 14 091 111 590 Avskrivningar 11 089 701 11 088 737 10 412 645 10 396 224 690+(290-790) Fordelte utgifter -39 420 1 1-38 424 Sum driftsutgifter 301 513 737 295 893 458 285 715 285 292 050 377 Brutto driftsresultat 20 121 052 2 583 484 2 896 955 5 262 816 Finansinntekter 900-905 Renteinntekter, utbytte og eigaruttak 1 047 656 1 929 508 1 777 861 1 490 799 909 Gevinst finansielle instrument Sum eksterne finansinntekter 1 047 656 1 929 508 1 777 861 1 491 469 Finansutgifter 500 Renteutgifter, provisjonar og andre finan 4 284 141 4 577 564 4 154 718 4 187 188 509 Tap finansielle instrument 716 377 741 500 833 867 1 081 065 510 Avdragsutgifter 9 807 640 9 659 818 9 664 978 9 039 447 Sum eksterne finansutgifter 14 808 158 14 978 882 14 653 563 14 307 700 Resultat eksterne finanstransaksjone -13 760 502-13 049 374-12 875 702-12 816 232 990 Motpost avskrivninger 11 089 701 11 088 737 10 412 645 10 396 224 Netto driftsresultat 17 450 251 622 847 433 898 2 842 808 Avsetningar: 930 Bruk av tidligere års regnskapsmessige 0 940 Bruk av disposisjonsfond 123 780 73 500 0 950 Bruk av bundne driftsfond 1 763 171 1 073 012 1 295 033 1 945 893 Sum bruk av avsetningar: 1 886 951 1 146 512 1 295 033 1 945 893 530 Dekning av tidligere års regnskapsmess 0 540 Avsetning til disposisjonsfond 550 Avsetning til bundne driftsfond 2 741 518 100 307 100 307 1 610 767 570 Overført til investeringsregnskapet Sum avsetningar 2 741 518 100 307 100 307 1 610 767 580 Årets regnskapsmessige mindreforbruk 16 595 683 1 669 052 1 628 624 3 177 933 980 Årets regnskapsmessige meirforbruk 0 0 0 0 Side 7 118
FITJAR KOMMUNE 2018 KOSTRA - ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERINGAR Rekneskap Rev.budsj. Budsjett Rekneskap Kostra-art Tekst 2018 2018 2018 2017 Inntekter 660-670 Sal av driftsmidler og fast eiendom 18 000 0 600-650 Andre salsinntekter 0 0 700-770 Overføringar med krav til motyting 3 031 101 6 001 187 5 703 837 14 160 674 800-810 Statlege overføringar 0 136 400 136 400 0 830-890 Andre overføringar 0 2 408 000 2 408 000 10 053 000 900-905 Renteinntekter, utbytte og eigaruttak 0 0 Sum inntekter 3 049 101 8 545 587 8 248 237 24 213 674 Utgifter 010-080 Lønsutgifter 0 0 090-099 Sosiale utgifter 0 0 100-285 Kjøp av varer og tenester som inngår i ten 12 088 982 30 525 940 29 336 540 30 330 161 300-380 Kjøp av tenester som erstattar kommunal 0 105 910 400-490 Overføringar 1 966 331 6 092 062 5 794 712 3 956 329 500 Renteutgifter, provisjonar og andre finansu 552 502 1 204 060 1 141 460 1 240 770 690+(290-790) Fordelte utgifter 0 Sum utgifter 14 607 815 37 822 062 36 272 712 35 633 169 Finanstransaksjonar 510 Avdragsutgifter 1 357 153 1 350 000 1 350 000 15 081 519 520 Utlån 650 000 8 000 000 8 000 000 300 000 529 Kjøp av aksjer og andelar 793 737 660 000 660 000 3 641 565 530 Dekking tidl års udekka 1 245 386 0 548 Avsetningar til ubundne investeringsfond 696 333 11 820 838 550 Avsetningar til bundne investeringsfond 1 915 392 445 525 445 525 1 399 296 Sum finans- og finansieringstransaksjonar (Utbetalingar og avsetningar) 6 658 001 10 455 525 10 455 525 32 243 218 Finansieringsbehov 18 216 715 39 732 000 38 480 000 43 662 714 Dekka slik: 910 Bruk av lån 13 150 000 37 322 000 36 070 000 25 597 244 920 Mottekne avdrag på utlån 1 869 867 400 000 400 000 1 503 771 929 Sal av aksjar og andelar 0 12 255 970 Overføringar frå driftsrekneskapet 0 0 940-948 Bruk av ubundne investeringsfond 928 625 660 000 660 000 14 222 538 950 Bruk av bundne investeringsfond 2 268 223 1 350 000 1 350 000 1 081 519 Sum finansiering 18 216 715 39 732 000 38 480 000 42 417 328 980 Udekka/Udisponert 0 0 0-1 245 386 Side 8 119
FITJAR KOMMUNE 2018 KOSTRA - OVERSIKT BALANSE 31/12/18 31/12/17 31/12/16 31/12/15 Anleggsmidlar 559 950 080 537 689 360 501 101 400 479 391 242 227-229 Faste eigedomar & anlegg 202 428 039 201 685 872 190 828 343 174 693 941 224-226 Utstyr, maskiner og trspm. 24 046 094 22 417 822 20 088 279 20 487 591 222-223 Utlån 10 704 362 11 924 229 13 131 000 10 799 411 221 Aksjar & andeler 22 444 425 21 650 688 18 009 510 17 447 170 220 Pensjonsmidlar 300 327 161 280 010 749 259 044 267 255 963 129 Omløpsmidlar 122 724 264 100 353 745 98 154 963 73 159 024 219 Premieavvik inkl. arb.g.avg. 16 573 590 15 029 620 15 064 418 16 084 506 218 Sertifikater 213-217 Korts. Fordringar 40 639 404 33 908 443 33 766 876 28 604 182 212 Obligasjoner 211 210 Kasse, postgiro, bank 65 511 271 51 415 682 49 323 670 28 470 336 SUM EIENDELER 682 674 345 638 043 105 599 256 363 552 550 266 Egenkapital 47 223 045 14 875 233-2 906 861-9 542 667 251-252 Bundne driftsfond 9 649 015 10 470 667 9 005 793 8 702 800 253-254 Ubundne invest.fond 8 565 464 8 797 757 6 462 867 255 Bundne invest.fond 7 996 021 8 348 853 12 767 665 8 644 870 256-257 Disposisjonsfond 21 381 521 16 477 367 10 379 020 10 670 121 25800 Endr. rekn. prinsipp investering -174 185-174 185-174 185-174 185 25810 Endr. rekn. prinsipp drift -1 801 158-1 801 158-1 801 158-1 801 158 25900 Reknesk.messig meirforbr. 25950 Reknesk.messig mindreforbr. 16 545 681 3 177 933 7 898 347 25960 Udisp i invest.rekneskapen 25970 Udekka i invest.rekneskapen -1 245 386 25990 Kapitalkonto -14 939 315-29 176 615-47 445 211-35 585 115 Langsiktig gjeld 586 085 819 578 712 399 554 687 949 520 106 264 240 Pensjonsforpliktelser 349 694 810 343 656 597 326 811 181 316 287 207 241-242 Ihendehaverobligasjonsfond 243-244 Sertifikatlån 245-249 Andre lån 236 391 009 235 055 802 227 876 768 203 819 057 Kortsiktig gjeld 49 365 480 44 455 472 47 475 275 41 986 669 231 Kassekredittlån 232-238 Anna kortsiktig gjeld 47 378 036 42 710 362 45 331 041 39 443 316 239 Premieavvik 1 987 444 1 745 110 2 144 234 2 543 353 SUM GJELD 635 451 300 623 167 872 602 163 224 562 092 933 SUM GJELD & EGENKAPITAL 682 674 345 638 043 105 599 256 363 552 550 266 Differanse 0 0 0-0 MEMORIAKONTI 0 0 0 0 2910 Unytta lånemidlar 11 203 591 11 853 591 6 150 835 5 139 405 2920-2989 Andre memoriakonti 2999 Motkonti -11 203 591-11 853 591-6 150 835-5 139 405 Side 9 120
FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 1 A ENDRING ARBEIDSKAPITAL Kapittel Balanserekneskapen 31/12/2018 01/01/2018 Endring 2018 210-219 Omløpsmidlar 122 724 264 100 353 745 231-239 Kortsiktig gjeld 49 365 480 44 455 472 Endring arb.kapital i balanserekn. 73 358 784 55 898 272 17 460 512 Endring i ubrukte lånemidlar 11 203 591 11 853 591-650 000 Kapittel Driftsrekneskapet 2018 Kapittel Investeringsrekneskapet 2018 600-890 Inntekter 321 634 788 600-905 3 049 101 010-590, 690 Utgifter 301 513 737 010-500, 690 14 607 815 (-)'590 Avskrivingar 11 089 701 900-905,920 Ekst.fin.innt. 1 047 656 910, 920, 929 15 019 867 500, 510, 520 Ekst.fin.utg. 14 808 158 510, 520, 529 2 800 890 18 110 512 Sum differansar 17 450 251 660 263 18 110 514 Periodens tilførsel 18 110 514 Avstemming mellom rekneskapsdelane: Differanse -2 Side 10 121
FITJAR KOMMUNE 2018 KOSTRA - ANSKAFFELSE OG BRUK Anskaffelse og bruk av midlar Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap (tal i heile kroner) 2018 2017 2016 2015 Anskaffelse av midlar: Inntekter driftsdel 321 634 788 297 313 193 280 192 690 257 797 017 600-670, 700-780, 800-890 Inntekter investeringsdel 3 049 101 24 213 674 20 383 458 3 590 434 600-670, 700-770, 800-890 Innbetalingar ved eksterne fin.transar 16 067 523 28 604 739 34 465 745 19 115 117 900-929 Sum anskaffelse av midlar 340 751 412 350 131 606 335 041 892 280 502 567 Bruk av midlar: Utgifter driftsdel 290 424 036 281 654 154 259 512 507 239 309 535 010-285, 300-480, (-)690 Utgifter investeringsdel 14 055 313 34 392 400 37 821 950 18 601 891 010-285, 300-480, (-)690 Utbetalingar ved eksterne fin.transar 18 161 550 34 571 554 19 211 533 15 843 564 500-529 Sum bruk av midlar 322 640 898 350 618 107 316 545 990 273 754 990 Differanse anskaffelse og bruk av midlar 18 110 514-486 501 18 495 902 6 747 578 Endring i unytta lånemidlar -650 000 5 702 756 1 011 431-13 689 982 Endring i arbeidskapital 17 460 514 5 216 255 19 507 333-6 942 404 Avsetning og bruk av avsetningar: Avsetningar 6 598 629 14 830 902 15 229 840 8 950 117 Bruk av avsetningar 5 083 799 17 249 950 4 632 285 2 031 430 Til avsetning seinare år -16 595 683-1 932 547-7 898 347 171 109 Netto avsetningar 18 110 514-486 501 18 495 902 6 747 578 Avvik 0 0 0 0 Tilleggsløyving (490-art) Avskr. (eg. Kalk.renter/avskr) Øresdifferansar Sum 18 110 514-486 501 18 495 902 6 747 578 Side 11 122
Pensjonsordning: FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 2A PENSJONSFORPLIKTELSER KLP Kommunen har kollektiv pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) som sikrar ytelsesbasert pensjon for dei tilsette. Pensjonsordninga femnar om alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon AFP / tidlegpensjon, og sikrar alders- og uførepensjon med samla pensjonsnivå på 66 % saman med folketrygda. Pensjonane samordnast med utbetalingar frå folketrygda. Pensjonskostnad: 2017 2018 Noverdi av årets opptening 11 110 220 12 771 400 Rentekostnad av påløpt forpliktelse 10 684 671 10 867 860 Brutto pensjonskostnad 21 794 891 23 639 260 - Forventa avkastning på midlane -10 045 391-10 790 566 Netto pensjonskostnad 11 749 500 12 848 694 Amortisert premieavvik 1 902 968 2 111 111 Administrasjonskostnad 871 725 946 255 Samla pensjonskostnad 14 524 193 15 906 060 Fitjar kommune har vald 15 / 10 / 7 års amortiseringstid Premieavvik: 2017 2018 Innbetalt premie / tilskot 14 856 466 17 484 863 - Administrasjonskostnad -871 725-946 255 - netto pensjonskostnad -11 749 500-12 848 694 Årets premieavvik 2 235 241 3 689 914 AGA av premieavvik 315 169 520 278 Akkumulert og amortisert premieavvik 2018 Akkumulert premieavvik 31.12.2017 12 974 241 + årets premieavvik 3 689 914 - amortisert premieavvik -2 111 111 Akkumulert premieavvik 31.12.2018 14 553 044 AGA av amortisert premieavvik 2 051 979 Balanseførte storleikar: Pensjonsforplikting Estimat 31.12.17 Estimat 31.12.18 Brutto forplikting 273 940 718 278 581 146 - midlar -236 407 945-254 866 996 Netto forplikting 37 532 773 23 714 150 AGA av netto forplikting 5 292 121 3 343 695 Spesifikasjon av brutto forplikting 2017 2018 Brutto forplikting 01.01.2018 261 433 520 273 940 718 Estimatavvik IB -1 566 240-11 032 407 Årets opptening 11 110 220 12 771 400 Rentekostnad 10 684 671 10 867 860 Utbetalingar -7 721 453-7 966 425 Brutto forplikting 31.12.2018 - estimat fu 273 940 718 278 581 146 Spesifikasjon av brutto midlar 2017 2018 Brutto midlar 01.01.2018 217 911 836 236 407 945 Estimatavvik IB 2 187 430-903 698 Innbetalt premie 14 856 466 17 484 863 Administrasjonskostnadar -871 725-946 255 Utbetalingar -7 721 453-7 966 425 Forventa avkasting 10 045 391 10 790 566 Brutto midlar 31.12.2018 - estimat 236 407 945 254 866 996 Estimatavvik Estimatavvik Forplikting Midlar Estimatavvik 2018-11 032 407-903 698 123 Side 12
Pensjonsordning: FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 2B PENSJONSFORPLIKTELSER SPK Pensjonskostnad: 2017 2018 Noverdi av årets opptening 3 617 151 3 819 024 Rentekostnad av påløpt forpliktelse 2 239 755 2 353 615 Brutto pensjonskostnad 5 856 906 6 172 639 - Forventa avkastning på midlane -1 672 741-1 751 013 Netto pensjonskostnad 4 184 165 4 421 626 Amortisert premieavvik 34 492 53 139 Administrasjonskostnad 123 694 124 205 Samla pensjonskostnad 4 342 351 4 598 970 Fitjar kommune har vald 15 / 10 / 7 års amortiseringstid Premieavvik: 2017 2018 Innbetalt premie / tilskot 4 329 508 4 160 944 - Administrasjonskostnad -123 694-124 205 - netto pensjonskostnad -4 184 165-4 421 626 Årets premieavvik 21 649-384 887 AGA av premieavvik 3 053-54 269 Akkumulert og amortisert premieavvik 2018 Akkumulert premieavvik 31.12.2017 247 428 + årets premieavvik -384 887 - amortisert premieavvik -53 139 Akkumulert premieavvik 31.12.2018-190 598 AGA av amortisert premieavvik -26 874 Balanseførte storleikar: Pensjonsforplikting Estimat 31.12.17 Estimat 31.12.18 Brutto forplikting 61 850 793 65 013 018 - midlar -43 602 804-45 460 165 Netto forplikting 18 247 989 19 552 853 AGA av netto forplikting 2 572 966 2 756 952 Spesifikasjon av brutto forplikting 2017 2018 Brutto forplikting 01.01. 57 003 311 61 850 793 Årets opptening 3 617 151 3 819 024 Rentekostnad 2 239 755 2 353 615 Estimatavvik -1 009 424-3 010 414 Brutto forplikting 31.12. - estimat full am 61 850 793 65 013 018 Spesifikasjon av brutto midlar 2017 2018 Brutto midlar 01.01. 41 132 430 43 602 804 Innbetalt premie 4 329 508 4 160 944 Administrasjonskostnadar -123 694-124 205 Forventa avkasting 1 672 741 1 751 013 Estimatavvik -3 408 182-3 930 391 Brutto midlar 31.12. - estimat full amorti 43 602 803 45 460 165 Estimatavvik Estimatavvik Forplikting Midlar Estimatavvik 2018-3 010 414-3 930 391 124 Side 13
FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 3 KOMMUNENS GARANTIANSVAR KOMMUNENS GARANTIANSVAR PR 31/12/2017 Restgjeld Gitt overfor - namn Tekst Beløp %-andel Utløper dato Kommunalbanken Lån nr. 20040722 Havn Burettslag (K-sak 003/04) 3 027 932 100 01.11.2029 KLP Banken Lån nr. 831.55.56721 Stiftinga Havnahuset Bu- og servicesenter 8 000 000 100 19.04.2037 KLP Banken Lån nr. 8317.55.56748 Stiftinga Havnahuset Bu- og servicesenter 7 949 343 100 19.10.2028 Kommunalbanken Lån nr. 7778 E/S Gamle Fitjar Tinghus AS 3 532 100 100 03.10.2033 Kommunalbanken Lån nr. 20130477 Fitjar Kultur- og Idrettsbygg AS 476 070 100 21.11.2033 K-sak 24.09.2003 Sum garantiar 22 985 445 125 Side 14
FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 4 AKSJAR OG ANDELER I VARIG EIGE AKSJAR OG ANDELER PR 31/12/2018 Bokført NOK Konto Objekt Objekt (T) Beløp Endring 18 Likningsverdi Eigarandel Antal Pålydande 22170000 2216503 Opero AS 106 000 106 1000 22170000 2217001 Fitjar Kraftlag 371 000 371 100 22170000 2217005 Eigedomsselskapet Gamle Fitjar Tinghus AS 240 000 24 10000 22170000 2217008 Fitjar Kultur-og Idrettsbygg AS 14 620 000 22170000 2217009 A/L Biblioteksentralen 300 1 300 22170000 2217013 Vestbo BBL 500 5 100 22170000 2217014 Atheno AS 45 010 260 1000 22170000 2217019 Tysnesbrua A/S (Sunnhordlandsambandet AS) 5 000 5 1000 22170000 2217020 Fitjar Meieri AS 200 8 25 22170000 2217021 Hordfast AS 100 000 100 000 5 1000 22168000 2216504 Luter SIM 10 300 15 488 010 100 000 22141001 KLP innskotskapital 6 946 115 693 737 Sum aksjar og andelar 22 444 425 793 737 Side 15 126
UDISPONERT RESULTAT FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 5 UDISPONERT RESULTAT Meirforbruk drift 31/12/17 01/01/17 Endring Avsatt Udisponert Meirforbruk tidlegare år 0 0 0 0 0 konto 25960000 Mindreforbruk 2016 16 595 681 0 16 595 681 0 16 595 681 25900001 Sum akkumulert meirforbruk drift 16 595 681 0 16 595 681 0 16 595 681 Meirforbruk investering Udekka postar invest. 0 0 0 0 0 Sum akkumulert udekka invest. 0 0 0 0 0 Sum meirforbruk 16 595 681 0 16 595 681 0 16 595 681 Drifts/investeringrekneskapen Årets mindreforbruk 580-art drift 16 595 681 Årets meirforbruk 980-art invest 0 Sum disponert 16 595 681 Avsatt til dekking tidl år 530-art / drift 0 Avsatt til dekking tidl år 530-art / invest 0 Sum avsatt 0 Differanse 0 16 595 681 Side 16 127
FITJAR KOMMUNE 2018 KOMMUNENS FONDSMIDLAR KOMMUNENS FONDSMIDLAR 2018 2017 2016 2015 Note 6-1 Disposisjonsfond 256-257 256-257 256-257 256-257 Disposisjonsfond pr. 01.01. 19 655 301 16 477 367 10 670 120 7 175 563 Avsatt fra drifta 0 3 177 933 6 098 347 3 494 558 Korr fond 1 850 000 Disponert til drift/invest. 123 780 0 291 100 0 Disposisjonsfond pr. 31.12. 21 381 521 19 655 301 16 477 367 10 670 120 Note 6-2 Ubundne kapitalfond 253-254 253-254 253-254 253-254 Ubundne kap.fond pr. 01.01. 8 797 757 6 462 867 0 0 Avsatt fra invest.(+) (548-art) 696 333 14 654 549 6 568 754 316 000 Disponert til invest.(-) (948-art) 928 625 12 319 659 105 887 316 000 Overført til bundne inv.fond (-) 0 0 0 0 Ubundne kap.fond pr. 31.12. 8 565 465 8 797 757 6 462 867 0 Note 6-3 Bundne kapitalfond 255 255 255 255 Bundne kap.fond pr. 01.01. 8 348 856 12 767 668 8 644 873 7 671 866 Avsatt fra invest. (+) (550-art) 1 915 392 317 777 6 158 011 1 927 963 Disponert til invest. (-) (950-art) 2 268 223 4 736 590 2 035 215 954 956 Bundne kap.fond pr. 31.12. 7 996 024 8 348 856 12 767 668 8 644 873 Note 6-4 Bundne driftsfond 251-252 251-252 251-252 251-252 Bundne driftsfond pr. 01.01. 10 470 667 10 805 793 8 702 800 6 422 787 Avsatt fra drifta (+) (550-art) 2 741 518 1 610 767 3 700 736 3 040 487 Korr fond -1 800 000 Disponert til drifta (-) (950-art) 1 763 171 1 945 893 1 597 743 760 474 Bundne driftsfond pr. 31.12. 9 649 015 10 470 667 10 805 793 8 702 800 Sum fonds pr. 31.12 47 592 025 47 272 581 46 513 695 28 017 793 Netto disponert av fonds -319 444-758 885-18 495 902-6 747 578 Side 17 128
FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 7 KAPITALKONTO OPPSTILLING KAPITALKONTO Debetposter i året Kreditposter i året Inngåande balanse 01.01-29 176 615 8000- Sal av fast eigedom/anlegg (nedskriving) 461 000 8100 - Aktivering fast eigedom 8 593 438 8001- Avdrag på utlån 1 869 867 8101 - Kjøp av aksjar 793 737 8002- Avskrivning på utlån 0 8102 - Utlån 650 000 8003- Bruk av eksterne lån 13 150 000 8103 - Avdrag eksterne lån 11 164 793 8004- Sal av utstyr, mask. og transportmidlar 0 8104 - Aktivering utstyr/maskinar 5 327 701 8005- Sal av aksjar/andeler (nedskriving) 0 8105 - Pensjonsmidlar 20 316 412 8006- Avskrivning utstyr/ maskinar/ trspm. 4 984 979 8007- Avskrivning fast eigedom 6 104 722 8008- Pensjonsforpliktingar 6 038 213 32 608 781 46 846 081 Endring kapitalkonto 2018-14 237 300 Utgåande balanse 31.12-14 939 315 Anleggsmidler 31.12.2018 A 559 950 080 Langsiktig gjeld 31.12.2018 B 586 085 819 Unytta lånemidlar 31.12.2018 C 11 203 591 Kapitalkonto 31.12.2018 A-B+C -14 932 148 7 167 Side 18 129
FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 8a SJØLVKOSTOPPSETT VATN Kalkulasjonsrente: 5-årig swaprente+0,5% 2,368 % Sjølvkostoppsett vatn Teneste Avskr.tid 2018 Årlig 2018 Rentekostn. Avskrivning Sum Vassverk/vassledn. 3400 40år 420 557 711 702 1 132 259 Tekn.anl. vassverk 3400 20 år 20 699 182 587 203 286 Kjøretøy vassverk 3400 10 år 1 218 17 150 18 369 Sum renter og avskrivninger vatn 442 474 911 439 1 353 913 Kapitalutgifter EDB-adm.+ kopimsk.: Vatn 25% AV 33% Andel Invest. EDB adm. 3400 5 år 2 387 32 478 0,0833 34 865 Sum renter og avskrivninger edb vatn 2 387 32 478 34 865 Kapitalutgifter utestasjon Årskog: Vatn 30 % Andel Investering 1983 3400 40 år 17 454 35 235 0,3000 52 689 SUM KAPITALDEL: VATN 462 315 979 152 1 441 467 ART 15000 ART 15900 INNTEKTER DRIFT Avgiftsinntekter: T-3400 Gruppe 6-4 530 171 Refusjonar: Gruppe 7-34 780 Sum inntekter -4 564 951 DIREKTE KOSTNADER DRIFT Lønskostnader/sos.kostnader 10* 1 353 354 Varer/tenester i eiga verksemd 11000-12899 905 875 Varer/tenester utanfor eiga verksemd 13000-13809 78 430 Overføringar 14000-14909 9 955 Sum direkte kostnader 2 347 613 INDIREKTE KOSTNADER DRIFT Adm.kostnadar 16900 560 589 Husleige 11900 24 995 Sum indirekte kostnader 585 584 Sum utgiftsført 2 933 197 Brutto driftsresultat -1 631 754 Finanskostnader/inntekter Forsinkelseserenter 79 Kalk. Rentekostnad 462 315 ART 15000 Avskrivning 979 152 ART 15900 Renter bankinnskot -19 555 Sum finansposter 1 421 991 Netto driftsresultat -209 763 Avsetninger Avsetjing til fond 215 886 Bruk av fond -6 123 Sum avsetninger 209 763 Sum 0 Side 19 130
FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 8b SJØLVKOSTOPPSETT KLOAKK Kalkulasjonsrente: 5-årig swaprente+0,5% 2,368 % Sjølvkostoppsett kloakk Teneste Avskr.tid Renter Avskrivning 2018 Kloakkar 3500 40 år 315 373 472 501 787 874 Tekn.anl. avløp 3500 20 år 24 440 199 138 223 578 Kjøretøy kloakkar 3500 10 år 812 11 433 12 246 Sum renter og avskr. kloakk 340 627 683 073 1 023 700 Kapitalutgifter EDB-adm.+ kopimsk.: Kloakk 25% AV 33% Invest. EDB adm. 3500 5 år 1 022 29 553 0,0833 30 574 Sum renter og avskr. edb kloakk 1 022 29 553 30 574 Kapitalutgifter utestasjon Årskog: Kloakk Investering 1983 3500 40 år 17 454 35 235 0,3000 52 689 SUM KAPITALDEL KLOAKK 359 100 747 861 1 106 963 Art 12904 Art 15900 INNTEKTER DRIFT: T-3500 Avgiftsinntekter: Avgiftsinntekt kloakk -2 495 535 Refusjonar: Refusjonar -14 776 Sum inntekter -2 510 310 DIREKTE KOSTNADER DRIFT Lønskostnader/sos.kostnader 10* 614 789 Varer/tenester i eiga verksemd 11000-12859 749 951 Varer/tenester utanfor eiga verksemd 13000-13809 100 207 Overføringar 14000-14909 2 278 Sum direkte kostn. 1 467 224 INDIREKTE KOSTNADER DRIFT Adm.kostnadar 16900 387 147 Husleige 11900 10 649 Sum indirekte kostn. 397 796 Sum utgiftsført 1 865 020 Brutto driftsresultat -645 291 Finanskostnader/inntekter Forsinkelseserenter 567 Kalk. Rentekostnad 359 100 ART 15000 Avskrivning 747 861 ART 15900 Renter bankinnskot -32 964 Sum finansposter 1 074 564 Netto driftsresultat 429 273 Avsetninger Avsetning til fond Bruk av fond -429 273 Sum avsetninger -429 273 Sum 0 Side 20 131
FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 8c SJØLVKOSTOPPSETT BRANNSYN Sjølvkostoppsett brannsyn INNTEKTER DRIFT: T-3380 Salsinntekter: Salsinntekter: -560 994 Refusjonar: Refusjonar -1 241 Sum inntekter -562 235 DIREKTE KOSTNADER DRIFT Lønskostnader/sos.kostnader 10* 38 960 Varer/tenester i eiga verksemd 11000-12859 34 530 Varer/tenester utanfor eiga verksemd 13000-13809 380 333 Overføringar 14000-14909 -3 624 Sum direkte kostn. 450 199 INDIREKTE KOSTNADER DRIFT Adm.kostnadar 16900 112 486 Husleige 11900 2 465 Sum indirekte kostn. 114 951 Sum utgiftsført 565 150 Tilsyn særskilte objekt 25 000 Brutto driftsresultat -22 085 Finanskostnader/inntekter Forsinkelseserenter Renter fond Sum finansposter 0 Netto driftsresultat -22 085 Avsetninger Avsetning til fond Bruk av fond Sum avsetninger 0 Sum -22 085 Fond Ikkje dekka 2016-7 471 Til dekking av tidl. Udekka 22 085 Fond brannsyn 31.12.18 14 615 Side 21 132
FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 8d SJØLVKOSTOPPSETT PLAN OG BYGGESAK Sjølvkostoppsett plan og byggesak INNTEKTER DRIFT: T-3010 / 3020 Salsinntekter: Salsinntekter: -2 276 820 Refusjonar: Refusjonar -10 281 Refusjon mva. -17 771 Sum inntekter -2 304 872 DIREKTE KOSTNADER DRIFT Lønskostnader/sos.kostnader 10* 2 358 039 Varer/tenester i eiga verksemd 11000-12859 77 981 Varer/tenester utanfor eiga verksemd 13000-13809 54 200 Overføringar 14000-14909 23 544 Sum direkte kostn. 2 513 765 INDIREKTE KOSTNADER DRIFT Adm.kostnadar 16900 520 759 Husleige 11900 161 704 Interne refusjonar 19500 0 Avskrivingar 15900 0 Sum indirekte kostn. 682 463 Sum utgiftsført 3 196 228 Brutto driftsresultat 891 356 Finanskostnader/inntekter Forsinkelseserenter 157 Andre rentekostnader 0 Renteinntekter fond 0 Sum finansposter 157 Netto driftsresultat 891 512 Avsetninger Avsetning til fond 0 Bruk av fond 0 Sum avsetninger 0 Sum 891 512 Fond Fond plan og byggesak 31.12.17 0 Bruk / avsetjing i året 0 Fond plan og byggesak 31.12.18 0 Meirforbruk 2016 652 927 Meirforbruk 2017 165 663 Meirforbruk 2018 891 512 Sum 1 710 102 Side 22 133
FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 8e SJØLVKOSTOPPSETT OPPMÅLING Sjølvkostoppsett oppmåling INNTEKTER DRIFT: T-3030 Salsinntekter: Salsinntekter: -772 776 Refusjonar: Refusjonar -22 675 Refusjon mva. -170 371 Sum inntekter -965 822 DIREKTE KOSTNADER DRIFT Lønskostnader/sos.kostnader 10* 58 290 Varer/tenester i eiga verksemd 11000-12859 86 212 Varer/tenester utanfor eiga verksemd 13000-13809 666 683 Overføringar 14000-14909 170 371 Sum direkte kostn. 981 556 INDIREKTE KOSTNADER DRIFT Adm.kostnadar 16900 107 687 Husleige 11900 7 875 Interne overføringar 12902 0 Avskriving 21 759 Sum indirekte kostn. 137 321 Sum utgiftsført 1 118 876 Brutto driftsresultat 153 055 Finanskostnader/inntekter Forsinkelseserenter 0 Andre rentekostnader 0 Sum finansposter 0 Netto driftsresultat 153 055 Avsetninger Avsetning til fond 0 Bruk av fond -153 055 Sum avsetninger -153 055 Sum 0 Fond Fond oppmåling 31.12.17 467 294 Bruk / avsetjing i året -153 055 Fond oppmåling 31.12.18 314 240 Side 23 134
FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 9 ANLEGGSMIDLAR Utstyr / maskinar og transportmidlar Anlegg kto Anlegg Anleggsnr. Kostpris 1/1 Tilgang/avgang Kostpris 31/12 Bokf.verdi 1/1 Årets avskr. Nedskr/oppskr Bokf.verdi 31/12 22499100 Ordførarkjede 2245002 45 000 45 000 1 1 22499100 IKT i skulane 2245004 3 843 890 794 541 4 638 431 1 568 122 606 483 1 756 180 22499100 EDB helsest./h.b.t. 2245008 637 729 637 729 200 901 122 336 78 565 22499100 KomTek 2245015 516 823 516 823 1 1 22499100 ipad 2245016 307 226 307 226 101 378 20 276 81 102 22499100 Agresso 2245017 862 965 862 965 511 871 129 782 382 090 22499100 Trådlaust nett FBB 2245020 202 770 202 770 181 593 40 554 141 039 22499100 Forprosjekt Gartnertunet 2245021 427 754 427 754 342 203 85 551 256 652 22499100 IKT legesenter 2245022 102 725 102 725 102 725 20 545 82 180 22499100 IKT adm 2245099 774 140 407 702 1 181 842 691 761 154 828 944 636 22499100 Mulighetsstudie / skissep 2246001 120 939 1 154 105 1 275 044 113 054 24 188 1 242 971 22499100 Anbodsgrunnlag Koløyve 2246002 14 627 14 627 14 627 2 925 11 702 22499100 Hovudplan VA 2246003 160 472 160 472 160 472 22499100 EDB-og kontormaskiner mv. 7 856 589 2 516 820 10 373 409 3 828 238 1 207 467 0 5 137 591 22499200 Utstyr P/B/O 2245014 217 588 217 588 43 518 21 759 21 759 22499200 Utstyr idrettsparken 2265006 546 505 546 505 437 204 54 651 382 554 22499200 Anl.mask./køyrety vatn 2265007 325 091 325 091 51 451 17 150 34 300 22499200 Anl.mask./køyrety avløp 2265008 114 334 114 334 34 300 11 433 22 867 22499200 Varebil m/løfterampe 2265011 368 598 368 598 110 580 36 860 73 720 22499200 Traktor park og veg 2265012 647 436 647 436 258 974 64 744 194 231 22499200 Beredskapsbåt 2265015 325 000 325 000 292 500 32 500 260 000 22499200 Inv./utst. Skular 2265501 3 627 467 116 040 3 743 506 2 002 767 357 964 1 760 843 22499200 Inv./utst. Omsorgsten. 2265502 2 991 079 2 991 079 397 534 226 169 171 364 22499200 Utstyr Barnehage 2265503 232 804 232 804 104 330 23 280 81 050 22499200 Inv / utstyr FBB 2265504 1 280 581 1 280 581 953 735 128 058 825 677 22499200 Modellbibliotek 2265507 228 510 228 510 216 378 22 851 193 527 22499200 Inv/utstyr Havnahuset 2265508 125 626 125 626 113 064 12 563 100 501 22499200 Inv/Utst. Gartnartunet 2265509 91 869 91 869 91 869 9 187 82 682 22499200 Inv/utst. Legesenter 2265510 423 391 423 391 423 391 42 339 381 052 22499200 Tekn anl Barnehage 2266013 731 954 731 954 731 954 36 598 695 356 22499200 Anl.mask./inv./utst./trspm. 12 277 833 116 040 12 393 872 6 263 547 1 098 105 0 5 281 482 22499300 Brannbil/redningsbil 2265005 1 861 027 1 331 192 3 192 219 704 376 105 347 1 930 220 22499300 Vakt- / røykdykkarbil 2265013 556 142 556 142 472 721 27 807 444 914 22499300 Utstyr brannvesen 2265014 413 450 413 450 364 463 20 673 343 790 22499300 Aktivitetsplass Sælevik 2265401 20 000 20 000 14 000 2 000 12 000 22499300 Ballbinge Vestbøstad 2265402 27 490 27 490 19 243 2 749 16 494 22499300 Ballbinge Øvrebygda 2265403 17 349 17 349 13 012 1 446 11 566 22499300 Kunstgras gl. Idr.banen 2265404 2 328 714 2 328 714 1 717 365 116 436 1 600 930 22499300 Baderampe i Breiavikjo 2265406 80 000 80 000 65 000 5 000 60 000 22499300 Skatepark - Rossneset 2265407 65 000 65 000 52 000 3 250 48 750 22499300 Aktitetsområde ved Rådh 2265506 500 414 500 414 478 980 25 938-89 000 364 042 22499300 Vegljos 2266002 749 264 665 351 1 414 615 598 336 37 463 1 226 224 22499300 Parkeringsplassar 2266003 1 1 1 1 22499300 Tekn.anl. Skular 2266004 3 367 527 3 367 527 2 124 409 165 904 1 958 505 22499300 Tekn.anl. Vatn 2266005 3 643 735 3 643 735 874 104 182 587 691 517 22499300 Tekn.anl. Avløp 2266006 3 982 766 698 299 4 681 065 1 032 081 199 138 1 531 242 22499300 Tekn.anl. FBB 2266007 2 215 252 2 215 252 1 332 860 82 586 1 250 274 22499300 Tekn.anl. Havnahuset 2266008 1 379 971 1 379 971 1 643 182 104 810 1 538 372 22499300 Tørkelager dagtilbod 2266011 214 897 214 897 161 172 10 745 150 428 22499300 Oljevern 2266012 220 603 220 603 187 513 11 030 176 483 22499300 Brannbilar og tekn.anlegg 21 643 601 2 694 841 24 338 443 11 854 817 1 104 909-89 000 13 355 749 22499400 EDB-admin. 2013 40510014 437 756 437 756 87 551 87 551 0 22499400 EDB-admin. 2014 40510015 232 385 232 385 92 954 46 477 46 477 22499400 EDB-admin. 2015 40510016 561 986 561 986 337 191 112 397 224 794 22499400 EDB-admin. (anl.modul) 1 232 126 0 1 232 126 517 697 246 425 0 271 271 224* Sum utst./mask./trspm. 43 010 149 5 327 701 48 337 850 22 464 299 3 656 907-89 000 24 046 094 Side 24 135
FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 9 ANLEGGSMIDLAR Eigedom og anlegg Anlegg kto Anlegg Anleggsnr. Kostpris 1/1 Tilgang/avgang Kostpris 31/12 Bokf.verdi 1/1 Årets avskr. Nedskr/oppskr Bokf.verdi 31/12 22799400 Gymsal Øvrebygda 2275020 1 925 403 1 925 403 1 887 345 107 980 1 779 365 22799400 Rimbareid skule 2275021 99 247 021 99 247 021 76 960 454 2 589 375 74 371 080 22799400 Sælevik skule 2275023 3 150 001 3 150 001 1 701 410 78 750 1 622 660 22799400 Klokkargarden 2275024 1 1 1 1 22799400 Øvrebygda skule 2275025 6 407 759 6 407 759 1 629 744 156 406 1 473 339 22799400 Fitjarstølane barnehage 2275027 3 908 747 3 908 747 1 768 350 97 719 1 670 631 22799400 Fitjar bu- og behandlingsh 2275032 21 057 316 3 894 907 24 952 223 11 943 258 440 846 15 397 320 22799400 Verna bustad II 2275034 1 788 340 1 788 340 892 886 35 767 857 119 22799400 Tilbygg Bakken 2275035 248 710 248 710 148 413 12 435 135 977 22799400 Fitjarsjøen 38 - tomt 2275037 967 855 967 855 552 000 552 000 22799400 Årskog barnehage 2275085 76 263 76 263 7 626 3 813 3 813 22799400 NAV-kontor 2275092 441 205 441 205 264 723 22 060 242 663 22799400 Vaskeri FBB 2275093 1 042 375 1 042 375 689 284 52 119 637 165 22799400 Leiligheit Havnahuset 2275094 1 114 935 1 114 935 1 039 956 55 747-372 000 612 210 22799400 LAR-senter 2275103 3 754 830 3 754 830 2 661 814 148 238 2 513 576 22799400 Bustadar Bakken 2275104 119 853 119 853 71 912 23 971 47 941 22799400 Bustadar vanskelegstilte 2275105 2 480 336 2 480 336 2 098 083 124 017 1 974 067 22799400 61/323 2275106 2 888 739 2 888 739 2 198 865 122 159 2 076 706 22799400 65/414 2275107 2 374 790 2 374 790 1 448 311 82 476 1 365 835 22799400 Gartnartunet 2275108 316 783 316 783 140 220 46 740 93 480 22799400 Legesenter 2275109 3 039 204 3 039 204 3 039 204 181 490 2 857 714 22799400 Bustadar rus 2275110 6 957 554 6 957 554 6 609 676 347 878 6 261 799 22799400 65/343/1 2275111 2 040 275 2 040 275 1 938 261 102 014 1 836 248 22799400 Leilegheit Hamn BRL 2275112 0 25 881-25 881 22799400 Bustader/skular/barnehager 165 348 295 3 894 907 169 243 202 119 691 798 4 857 880-372 000 118 356 825 22799500 Industritufta II Årskog 2275046 101 748 101 748 101 748 101 748 22799500 Industribygg Årskog 2275047 4 715 053 156 530 4 871 583 2 469 273 117 450 2 508 353 22799500 Industritufta III Årskog 65 2275048 6 029 6 029 6 529 6 529 22799500 Industriomr. Årskog 2275049 3 936 726 279 430 4 216 156 1 703 211 1 982 641 22799500 Ny Næringspark 2275052 9 434 9 434 9 434 9 434 22799500 Forretn./lager/adm.bygg 8 768 989 435 960 9 204 949 4 290 194 117 450 0 4 608 704 22799900 Sjøstrand (rest) 2275042 1 1 1 1 22799900 Vestbøstad III 2275043 23 442 23 442 23 442 23 442 22799900 Bustadfelt Fitjarstølane 2275044 266 237 266 237 247 765 247 765 22799900 Bustadfelt Bakken 2275045 2 081 378 2 081 378 450 000 450 000 22799900 Fitjar Idrettspark 2275050 6 238 776 6 238 776 2 766 991 140 980 2 626 011 22799900 Smedholmen 2275051 0 0 50 000 50 000 22799900 Ny næringspark 2275052 13 086 13 086 13 086 13 086 22799900 Skytebane 2275053 39 535 39 535 39 535 39 535 22799900 Leikeplass i Bakken 2275054 41 981 41 981 0 0 22799900 Strandpromenade 2275055 1 027 569 1 027 569 1 1 22799900 Årskoggarden 2275056 527 099 527 099 497 296 1 863 495 433 22799900 Breiavikjo badeplass 2275057 100 000 100 000 15 000 15 000 22799900 Eldøyo 2275058 80 000 80 000 80 000 80 000 22799900 Parkeringsplass/torg 2275059 304 968 304 968 304 968 304 968 22799900 Midts.eigedomen, 65/13 2275061 616 744 616 744 616 744 616 744 22799900 Bleikjo 2275064 350 000 350 000 30 000 30 000 22799900 Kultur/bibl.seksjon FKIB 2275066 4 857 151 4 857 151 3 472 682 121 429 3 351 253 22799900 Elvepromenade FBB 2275069 215 496 492 353 707 849 177 975 5 360 664 968 22799900 Elvar 2275080 10 000 10 000 10 000 10 000 22799900 Vassverk og anlegg 2275081 28 453 479 1 344 492 29 797 970 18 702 034 711 702 19 334 823 22799900 Vegar og gater 2275082 22 261 614 217 419 22 479 033 13 788 549 553 334 13 452 634 22799900 Kloakkar og avløp 2275083 18 956 378 2 036 019 20 992 397 13 258 878 472 501 14 822 396 22799900 Gl. Idrettsplass 2275084 101 987 101 987 101 987 101 987 22799900 Fellesholmen 2275086 20 000 20 000 20 000 20 000 22799900 Kaier og bryggeanlegg 2275087 99 749 99 749 1 1 22799900 Håkonarparken 2275088 60 963 60 963 60 964 60 964 22799900 Fredheim (rest) 2275089 1 1 1 1 22799900 Pumpehustomt v/havnah 2275091 310 345 310 345 310 345 310 345 22799900 Seniorsenter 2275098 1 425 705 1 425 705 1 321 071 35 643 1 285 428 22799900 GFT 2275099 2 420 296 2 420 296 2 251 622 14 133 2 237 489 22799900 Losjehuset 2275100 404 019 404 019 362 401 18 123 344 278 22799900 Nærmiljøanlegg Selevik 2275102 102 361 102 361 91 586 5 387 86 199 22799900 Gartnartunet 2275108 17 165 313 27 027 17 192 340 16 845 019 377 728 16 494 318 22799900 Legesenter 2275109 1 181 196 1 181 196 1 181 196 1 181 196 22799900 Leilegheit Hamn BRL 2275112 517 628 517 628 491 746 491 746 22799900 Moahagen 2275405 146 658 146 658 120 993 3 666 117 326 22799900 Mellombels Fv 545 Sentr 2275999 103 170 103 170 103 170 22799900 Faste eiged. og anlegg 110 421 153 4 220 480 114 641 633 77 703 880 2 461 850 0 79 462 510 227* Sum fast eigedom/anlegg 284 538 437 8 551 346 293 089 784 201 685 872 7 437 180-372 000 202 428 039 224*-227* Sum anlegg 327 548 587 13 879 048 341 427 634 224 150 171 11 094 086-461 000 226 474 132 Side 25 136
FITJAR KOMMUNE 2018 NOTE 10 LANGSIKTIG LÅNEGJELD Fitjar kommune Langsiktig lånegjeld 31.12.18 Långjevar Fast rente Flytande rente Sum Husbanken -9 339 763-14 496 244-23 836 007 KLP Banken -20 806 667 0-20 806 667 Kommunalbanken -12 500 000-177 064 740-189 564 740 Opplysningsvesenets Fond 0-1 385 883-1 385 883 Sparebanken Vest 0-797 712-797 712 Renteswaps -39 500 000 39 500 000 0-82 146 430-154 244 579-236 391 009 Prosentvis andel 34,75 % 65,25 % 100,00 % Långjevar: Lånenr. Rentevilkår Saldo 31/12-18 Nedbetalt år Kommunalbanken 20130259 Flytande -31 964 790 2053 Kommunalbanken 20130622 Flytande -2 945 320 2038 Kommunalbanken 20140405 Flytande -32 773 320 2046 Kommunalbanken 20150325 Flytande -28 534 050 2028 Kommunalbanken 20150326 Flytande -57 917 100 2036 Kommunalbanken 20170718 Flytande -22 930 160 2049 Kommunalbanken 20180655 Fast -12 500 000 2045 Kommunalbanken SUM -189 564 740 Opplysningsvesenets Fond 300917 Flytande -1 385 883 2039 Opplysningsvesenets Fond SUM -1 385 883 KLP Banken 10568 Fast -5 746 667 2029 KLP Banken 8317.54.77430 Fast -15 060 000 2048 KLP Banken SUM -20 806 667 Sparebanken Vest 3623.78.79176 Flytande -797 712 2024 Sparebanken Vest SUM -797 712 Husbanken (Startlån) 13547460 9 Flytande -416 660 2021 Husbanken (Oppf.lån) 13506082 0 Fastrente -408 000 2024 Husbanken (Startlån) 13557807 1 Flytande -2 356 475 2037 Husbanken (Startlån) 13559709 1 Flytande -3 723 109 2029 Husbanken (Startlån) 13561791 1 Fastrente -2 990 587 2034 Husbanken (Startlån) 13563061 1 Fastrente -1 941 176 2038 Husbanken (Startlån) 13564058 9 Fastrente -2 000 000 2039 Husbanken (Startlån) 13564058 2 Fastrente -2 000 000 2039 Husbanken (Startlån) 13564973 1 Flytande -8 000 000 2040 Husbanken SUM -23 836 007 Langsiktig lånegjeld SUM -236 391 009 137 Side 26
Lånegjeld vedk. sjølvfinansiert verksemd (gebyromr.) -34 668 133 Berekningsgrunnlag for sjølvkost Vatn og Avløp er lagt til grunn for dette beløpet. Det er føresett at gebyrområda er lånefinansiert fullt ut. Berekning minimumsavdrag for budsjettåret 2018: Det vert føresett at me kan nytta følgjande modell (enklaste løysing) Sum langsiktig gjeld (eks. vidare utlån; og eks pensjonsforpliktelse)*4%= Kontrollgrense Langsiktig lånegjeld pr. 31/12/18 236 391 009 - startlån Husbanken -15 428 007 A - refinansierte etabl.lån Komm.kreditt -7 915 750 B1 Lån nr. 9377 + lån av mottekne ekstraavdrag 1 247 123 B2 vert belasta drift + dellån HVPU1 706 723 B3 vert belasta drift Grunnlag 215 001 098 4%=minimumsavdrag 8 600 044 Kontrollgrense Budsjetterte avdrag totalt 2019 11 829 658 -Budsjettert avdrag jf. Skjema 2A (19-budsj.) -1 350 000 Budsjetterte avdrag drift 2018 10 479 658 Budsjett for avdrag ligg godt over minimumsgrensa for avdrag. Side 27 138
FITJAR KOMMUNE 2017 NOTE 11 REKNESKAPSPRINSIPP Rekneskapsprinsipp Årsrekneskapet er sett opp i samsvar med forskrift av 15.desember 2000 om årsrekneskap for kommunar (heimla i kommunelova 48 nr. 6) og god kommunal rekneskapsskikk (GKRS). Anordningsprinsippet Kommunerekneskapet er ført etter anordningsprinsippet, som legg til grunn at alle kjente utgifter/utbetalingar og inntekter/innbetalingar skal vera med i årsrekneskapet for inneverande år Omløpsmidlar og kortsiktig gjeld Omløpsmidlar og kortsiktig gjeld omfattar normalt postar som forfell til betaling innan eitt år. Fordringar som har forfall seinare enn om eit år, vert og rekna som omløpsmidlar dersom dei er knytte til kommunen sin vare- og tenesteproduksjon. Anleggsmidlar Anleggsmidlar er vurderte til innkjøpskost. Varige driftsmidlar vert registrerte i balansen og vert avskrivne med like store årlege beløp over forventa økonomisk levetid. Anleggsmidlar som er finansierte med statstilskot eller tilskot frå andre er vurdert etter nettometoden, det vil seie at grunnlaget for avskrivning er redusert med tilskotet. Marknadbaserte finansielle omløpsmidlar Marknadsbaserte finansielle omløpsmidlar er vurdert til verkeleg verdi i balansen. Likviditetsreserve / Endring av rekneskapsprinsipp Konto for endring av rekneskapsprinsipp vart oppretta i 2008. Tilskot for ressurskrevjande tenester 2008 vart ført her. Side 28 139
Deloitte. Deloitte AS Sundgaten 119 Postboks 528 N0-5527 Haugesund Norway Tel.: +47 52 70 25 40 www.deloitte.no Til kommunestyret i Fitjar kommune MELDING FRÅ UAVHENGIG REVISOR Uttale om årsrekneskapen Konklusjon Vi har revidert årsrekneskapen for Fitjar kommune som viser kr 206 316 970 til fordeling drift og eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr 16 595 681. Årsrekneskapen er samansett av balanse per 31. desember 2018, driftsrekneskap, investeringsrekneskap, og økonomiske oversikter for rekneskapsåret avslutta per denne datoen og noter til årsrekneskapen, medrekna eit samandrag av viktige rekneskapsprinsipp. Etter vår meining er årsrekneskapen som følgjer med, gitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlege ei dekkande framstilling av den finansielle stillinga til kommunen per 31. desember 2018, og av resultatet for rekneskapsåret som vart avslutta per denne datoen, i samsvar med lov, forskrift og god kommunal rekneskapsskikk i Noreg. Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Noreg, medrekna dei internasjonale revisjonsstandardane (ISA-ane). Våre oppgåver og plikter etter desse standardane er beskrivne under overskrifta Revisors oppgjver og plikter ved revisjon av jrsrekneskapen. Vi er uavhengige av kommunen slik det er krav om i lov og forskrift, og har overhalde dei andre etiske pliktene våre i samsvar med desse krava. Etter vår oppfatning er innhenta revisjonsbevis tilstrekkeleg og formålstenleg som grunnlag for konklusjonen vår. Ytterlegare informasjon Administrasjonssjefen er ansvarleg for ytterlegare informasjon. Ytterlegare informasjon består av informasjon i kommunens årsrapport, men ikkje årsrekneskapen og revisjonsmeldinga. Vår uttale om revisjonen av årsrekneskapen dekkjer ikkje slik ytterlegare informasjon, og vi attesterer ikkje denne informasjonen. I samband med revisjonen av årsrekneskapen er det oppgåva vår å lese den ytterlegare informasjonen for å vurdere om det er vesentleg inkonsistens mellom den og årsrekneskapen eller kunnskap vi har opparbeidd under revisjonen, eller om den tilsynelatande inneheld vesentleg feilinformasjon. Dersom vi hadde konkludert med at den ytterlegare informasjonen inneheld vesentleg feilinformasjon, ville vi rapportert om det. Vi har ikkje noko å rapportere i så måte. Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee ("DTTL"), its network of member firms, and their related entities. DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL (also referred to as 'Deloitte Global") does not provide services to clients. Please see www.deloitte.no for a more detailed description of DTTL and its member firms. Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: 980 211 282 Deloitte AS 140
Deloitte. Side 2 Melding frå uavhengig revisor til kommunestyret i Fitjar kommune Administrasjonssjefen sitt ansvar for rsrekneskapen Administrasjonssjefen er ansvarleg for å utarbeide årsrekneskapen i samsvar med lov og forskrifter, derunder for at den gir ei dekkande framstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal rekneskapsskikk i Noreg. Administrasjonssjefen er også ansvarleg for slik intern kontroll han finn naudsynt for å kunne utarbeide et årsrekneskap som ikkje inneheld vesentleg feilinformasjon, verken som følgje av misleg framferd eller feil som ikkje er tilsikta. Revisor sine oppg ver og plikter ved revisjonen av rsrekneskapen Vårt mål med revisjonen er å oppnå tryggande sikkerheit for at årsrekneskapen totalt sett ikkje inneheld vesentleg feilinformasjon, verken som følgje av feil eller misleg framferd, og å gi ei revisjonsmelding som gir inneheld vår konklusjon. Tryggande sikkerheiterein høg grad av tryggleik, men ingen garanti for at ein revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Noreg, og ISA-ane, alltid vil avdekke vesentleg feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følgje av misleg framferd eller feil som ikkje er tilsikta. Feilinformasjon blir vurdert som vesentleg dersom han, åleine eller samla, innanfor rimeleg grenser kan forventast å påverke økonomiske avgjerder som brukarane tar basert på årsrekneskapen. Som del av ein revisjon i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Noreg, og ISA-ane, utøver vi profesjonelt skjønn og viser profesjonell skepsis gjennom heile revisjonen. I tillegg: identifiserer og anslår vi risikoane for vesentleg feilinformasjon i årsrekneskapen, enten det skuldast misleg framferd eller feil som ikkje er tilsikta. Vi utformar og gjennomfører revisjonshandlingar for å handtere slike risikoar, og hentar inn revisjonsbevis som er tilstrekkeleg og formålstenleg som grunnlag for konklusjonen vår. Risikoen for at vesentleg feilinformasjon som følgje av misleg framferd ikkje blir avdekka, er høgare enn for feilinformasjon som skuldast feil som ikkje er tilsikta, sidan misleg framferd kan innebere samarbeid, forfalsking, bevisste utelatingar, feile presentasjonar, eller brat på interne kontrollrutinar. opparbeider vi oss ei forståing av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlingar som er føremålstenlege etter tilhøva, men ikkje for å gje uttrykk for ei meining om effektiviteten av kommunen sin interne kontroll. evaluerer vi om rekneskapsprinsippa som er brukte, er føremålstenlege, og vurderer om rekneskapsestimata og tilhøyrande noteopplysningar som er utarbeidde av administrasjonssjefen, er rimelege. evaluerer vi den totale presentasjonen, strukturen og innhaldet i årsrekneskapen, og tilleggsopplysningane, og om årsrekneskapen representerer dei underliggjande transaksjonane og hendingane på ein måte som gir ei dekkande framstilling. Vi kommuniserer med kontrollutvalet og administrasjonssjefen mellom anna om det planlagde omfanget av revisjonen og til kva tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utvekslar også informasjon om tilhøve av betyding som vi har avdekka i løpet av revisjonen, samt om eventuelle svakheter av betyding i den interne kontrollen. Utsegn om andre lovmessige krav Konklusjon om budsjett Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er omtalt ovanfor, meiner vi at dei disposisjonar som ligg til grunn for rekneskapen i det alt vesentlege er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpa i årsrekneskapen stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om rsmeldinga Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er omtalt ovanfor, meiner vi at opplysningane i årsmeldinga om årsrekneskapen er konsistente med årsrekneskapen og er i samsvar med lov og forskrifter. 141
Deloitte. Side 3 Melding frå uavhengig revisor til kommunestyret i Fitjar kommune Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er omtalt ovanfor, og kontrollhandlingar vi har funne nødvendige etter internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (!SAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», meiner vi at leiinga har oppfylt si plikt til å sørgje for ordentleg og oversiktleg registrering og dokumentasjon av kommunen sine rekneskapsopplysningar i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Noreg. Haugesund, 12. april 2019 Deloitte AS f_ ( ftlvt r j_, Else Holst-Larsen statsautorisert revisor Kopi: Kontrollutvalet Administrasjonssjefen 142
Fitjar Kommune Att.: Kontrollutvalget Rådhuset Postboks 83 5418 Fitjar 12. april 2019 Revisjonsrapport nr. 23 (journalføres) REVISJONSRAPPORT 2018 1 Innleiing Vi har avslutta revisjonen av rekneskapen for 2018, og vil nytt høvet til å gje ei kort tilbakemelding om revisjonsarbeidet og formidla observasjonar som det etter vår vurdering er viktig at leiinga i kommunen er informert om. Vi har gjennomført dei revisjonshandlingane vi har sett som nødvendige for å få stadfesta at årsrekneskapen ikkje inneheld vesentlege feil eller manglar og som grunnlag for vår revisjonsmelding. Deloitte utfører ein risikobasert revisjon. Dette inneber at kontrollmetodar og kontrollomfang vert tilpassa risikoen i organisasjon og rutinar. Vi kartlegg og vurderer difor dei viktigaste økonomi- og rekneskapsrutinane for å identifisera kor det er størst risiko for feil i rekneskapsrapporteringa. Vi vil presisera at det er leiinga i kommunen som er ansvarleg for å etablera og gjennomføra ein tilfredsstillande intern kontroll. Som ein del av dette skal leiinga sjå til at rekneskapsføringa er i samsvar med lover og forskrifter og at formues forvaltninga er ordna på ein trygg måte. Kommunen har gjennomgåande etablert tilfredsstillande rutinar, og det er ikkje avdekka vesentlege feil eller manglar ved rekneskapsføringa eller årsrekneskapen. Vi opplever dialogen med kommunen som svært open og god, og vi har fått tilgang til all informasjon vi har bede om. 2 Revisjonen gjennom året Ved interimsrevisjonen har vi på nokre utvalde rekneskapsområde kartlagt og testa om vesentlege interne kontrollar har fungert i heile rekneskapsperioden. I tillegg har vi nytta analysar og kontrolltestar som grunnlag for å vurdera kvaliteten på rekneskapen. Vidare har vi utført kontroll av vesentlege inntekts- og kostnadspostar i rekneskapen. Vi har ikkje avdekka forhold som var av ein slik karakter eller storleik at dei fører til uvisse med omsyn til den framlagde årsrekneskapen. 143
Deloitte. side 2 Deloitte AS fra: Else Holstid!~ 19 l 7. april 201!r1stboks 528 N0-5527 Haugesund Norway Tel.: +47 52 70 25 40 www.deloitte.no Dokumentasjonen på årsrekneskapen som er blitt lagt fram for revisjon har hatt tilfredsstillande kvalitet. 3 Revisjonen av årsoppgjeret Revisjonen av årsrekneskapen har i stort grad vore retta mot å verifisera balansepostane pr. 31.12.2018. Vi har lagt vekt på å kontrollera at inntekter og gjeld er fullstendige og at eigedelar og utgifter er gyldige. I tillegg har vi avstemt/kontrollert større inntektspostar, som skattar, rammeoverføringar og andre statlege tilskot, og vesentlege kostnader/utbetalingar, som løn, tilskot, avdrag og avskrivingar. 4 Arbeidsdeling ved utbetaling bank Vi har observert manglande arbeidsdeling i administrasjonen hos kommunen i forbindelse med utbetalinger og avstemming av kommunens bankkonti. Vi er kjend med at admininstrasjonen hos kommunen består av få tilsette, men vi tilrår og at ein ser på rutinen kring betaling og bankavstemming, og endrar denne slik at ikkje samme person utarbeider begge <lesse oppgåvene. 5 Avslutning Dersom noko skulle vere uklårt i framstillinga ovanfor, eller at det er trong for hjelp i samband med konkretisering og gjennomføring av tilrådde tiltak eller andre forhold, står vi gjeme til teneste. Med venleg helsing Deloitte AS Else Holst-Larsen statsautorisert revisor Kopi: Rådmann Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee ("DTIL "}, its network of member firms, and their related entities. DTIL and each of its member firms are legally separate and independent entities. OTIL (also referred to as "Deloitte Global, does not provide services ro clients. Please see www.deloitte.no for a more detailed description of OTIL and its member firms. Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: 980 211 282 Deloitte AS 144