Pirsenteret 7462 Trondheim Tlf 73 99 17 00 Fax 73 99 17 17 firmapost@trondheim.havn.no www.trondheim.havn.no HULAAS&KVARBERG Foto: Sigurd Kleiven og Roar Johnsen, Trondheim Havn og Fjellanger Widerø ÅRSRAPPORT 2001
AVKLARING FOR NORDRE AVLASTNINGSVEG HAVNEDIREKTØREN Som leder av Midt-Norges nasjonale havn ville jeg vært enda mer tilfreds med 2001 dersom havnene i Trondheimsfjorden hadde vært samlet i ett interkommunalt havneselskap. En bedre organisert havnestruktur ville vært et aktivum for sjøtransportens fremtid i regionen, og det ville vært et sterkt signal med henblikk på de planer som nå legges i arbeidet med Nasjonal Transportplan 2006-2015. Gledelig er det imidlertid at vi i samarbeid med Trondheim kommune har oppnådd en felles forståelse av viktigheten av å sikre arealer for havnevirksomhet. Kommunale planer for havneområdet gir oss en stor grad av trygghet og forutsigbarhet når vi skal fortsette utviklingen av Trondheim Havn. Kommunedelplanen for havneområdet, godsterminal for jernbanen og Nordre avlastningsveg har vært store og tunge planoppgaver for Trondheim Havn. I 2001 fikk de sin avklaring. Flytting av godsterminal og framføring av Nordre avlastningsveg vil aktualisere at deler av Brattøraområdet byutvikles til næringsformål. I et langsiktig perspektiv er dette også nyttig for havnevirksomhetens arbeid med å videreutvikle havna som en integrert del av byen. Trondheim Havn vil i samarbeid med andre grunneiere og Trondheim Kommune være en aktiv medspiller i det videre arbeidet. Nordre Avlastningsveg vil bedre adkomsten til havna for transportører og øvrige aktører innen godstransport der hvor sjøverts transport er et viktig element i logistikkjeden. Revisjon av Kommunedelplanen for havneområdet kommer som en naturlig konsekvens av de reguleringsmessige avklaringer ovennevnte prosjekt representerer. Det viktigste grepet i Kommunedelplanen er at arealbruken i havneområdet nå er fastlagt, og Havnegata fremstår og oppfattes som en "rød strek" i skillet mellom de rene havneaktiviteter og de publikumsrettede funksjoner som er etablert. Dette er viktig for den videre utvikling av Trondheim Havn som landsdelens viktigste trafikkhavn. Året 2001 har vært et år preget av intern utvikling og pleie av egen organisasjon. Internkontrollsystemet som ivaretar lovpålagte forskrifter er etablert. Flere av våre ansatte nedlegger en betydelig arbeidsinnsats for at det skal bli et godt verktøy i helse- og sikkerhetsarbeidet ved Trondheim Havn, og samtidig være en viktig del av vår service overfor leietakerne. God økonomistyring og vektlegging av kostnadseffektiv drift og stabile inntekter gjør at Trondheim Havn fortsatt har en solid økonomisk plattform for de utfordringer som venter. BY HAVN Wollert Krohn-Hansen Havnedirektør HAVN/INDUSTRI KNUTEPUNKT FRIOMRÅDE Planskisse bydelsutvikling Brattøra. 3
NØKKELTALL Trafikk 1999 1998 1997 1994 1991 Antall anløp 4532 4577 4718 4972 5543 5050 4119 Samlet last (mill. tonn) 1.33 1.24 1.25 1.34 1.30 1.31 1.24 Bruttotonnasje (mill. tonn) 13.4 13.3 12.8 12.7 12.9 8.2 4.8 Driftsinntekter (mill kr) Vederlag (leieinntekter og tjenester) 45.9 44.1 41.1 37.9 31.6 26.2 23.7 Havneavgifter 10.7 10.3 8.8 9.8 9.4 9.5 9.2 Finansielle forhold Passasjerstatistikk Statistikk for passasjertrafikk har ikke vært fullstendig ført i Trondheim Havn. Fra år 2001 er det bestemt at det føres passasjerstatistikk på lik linje med gods og anløp. Passasjerantallet som framkommer viser at Trondheim havn benyttes av langt flere enn vi trodde 2 millioner passasjerer benyttet havna for av- og påstigning fra ferje, hurtigbåt og hurtigrute eller som transittpassasjerer. Dette omfanget krever et arbeide med å styrke infrastruktur og trafikksikring. Vi har gjennom mange år pekt på problemet og anmodet om at det blir bygget en sikker tverrforbindelse for fotgjengere og syklister mellom Brattøra og Trondheim Sentralstasjon. Andre tiltak som vi ønsker å utføre er å skille passasjer- og godsområdene med fysiske tiltak. Ferje Hurtigbåt/ Hurtigruta Cruise Flakk Rørvik Kystekspressen 1.394.000 397.300 70.230 29.500 Investeringer i bygg/anlegg (mill kr) 5.4 35.4 17.2 19.2 17.2 22.2 19.0 Bankbeholdning (mill. kr) 18.3 55.6 23.8 23.4 19.4 25.0 76,0 TRAFIKKUTVIKLING Trondheim havn hadde en god utvikling innen trafikk og gods sammenlignet med forrige år. Godsmengden over havneområdet økte med 7 % fra 2000 til 2001. Tiltross for færre antall anløp øker tonnasjen på hvert enkelt skip. Det er oljeog kornprodukter samt jern og stål som representerer det vesentligste av økningen. Vi har merket økt etterspørsel etter omlastings- og kaiarealer. Dessverre er det også slik i dag at områdene er presset. Mange forespørsler etter mellomlagringsarealer og utskipning fra Nyhavna må vi takke nei til. Dette er uheldig både for havnas inntekter og for bedriftene som ser muligheten for å benytte sjøtransport. Hurtigruta og cruisetrafikken har også hatt en positiv utvikling med hhv. 13% og 25% økning i passasjerantallet. Hurtigrutemarkedet har vokst jevn de seinere åra, mens cruisetrafikken har store svingninger ut fra hvilken steder som er populære blant passasjerene. Østersjøen med anløp av Russland og de baltiske land er populære steder å besøke. Vi kan bare håpe på at norskekysten og Trondheim også forblir populære turistmål framover. MS "The World"s første havnebesøk 21. desember hadde vi besøk av Fosen Mek. Verksteds siste nybygg "The World". Cruiseskipet som er det første skipet hvor passasjerene kjøper sine egne "suiter" er bygget for kun 320 passasjerer. Eierne er norske selv om skipet er registrert i Nassau, Bahamas. "The World" har en lengde på 196 meter, bredde 29 m og draftet er 6,7 m. Skipet har bestilt kaiplass i juli denne gang med passasjerer. Vi gleder oss til nytt besøk. ØKONOMI Totale inntekter for Trondheim Havn nådde i 2001 56,7 mill. kroner. Dette er en økning på 4,1 % fra 2000. Inntekter for utleie av bygninger, tomt og grunn utgjør 75 % av de totale inntekter. Inntekter på utleie av parkeringsplasser økte med 11 % og utgjør 5,8 mill. kroner. Det har også i 2001 vært et godt år for utleie av bygg, areal og parkering i havneområdet. Skipsavgifter har hatt en positiv utvikling med 10,8 % økning. Vareavgifter har imidlertid en nedgang på 6,7 % i forhold til 2000. Skips- og vareavgiftene utgjør 18,9 % av den totale omsetningen. På anleggssiden har det vært et aktivt år for Trondheim Havn med bygging av parkerings- og utomhusanlegg ved Pirbadet og ny infrastruktur på Vestre kanalhavn. Parkeringshuset er overlevert til Trondheim Parkering, og lånet til finansiering av byggeprosjektet er innfridd med 31,1 mill. kroner. Lønningene har hatt en svak økning på 0,7 %. Pensjonskostnader og avtalefestet pensjon (AFP) en økning på 26,3 % i forhold til år 2000. 4 5
GJENNOMFØRTE OG PÅBEGYNTE PROSJEKTER Mudring og deponering av forurensede masser Etter en omfattende plan- og utredningsprosess fikk Trondheim Havn i april 2001 en rammetillatelse fra Fylkesmannen i Sør Trøndelag. Den omhandlet mudring av rene og forurensede sedimenter i Trondheim havn, dumping av rene masser øst for Munkholmen ved 200 m dyp, samt etablering av stranddeponi for forurensede sedimenter ved Pir II. Ny gang- og sykkelforbindelse mellom Sentralstasjonen og Pirterminalen Planarbeid er igangsatt for å legge forholdene bedre til rette for de 2-2.5 mill. gående og syklende som er knyttet til Brattøra gjennom arbeid, sjøveis reisende og besøk til Pirbadet. Det planlegges en gang- og sykkelforbindelse som vil være en overdekket gangbro/tube fra Tollboden og til Sentralstasjonen. Dette gir betydelig bedring av trafikksikkerhet, trygghet og bekvemmelighet for gående og syklende mellom terminalene, samt at en oppnår redusert gangtid på 7-8 minutter. Prosjektet har en kostnadsramme på ca. 14 mill. kr. Nødvendig vedlikeholdsmudring ble utført i mai-juni med opptak av 10000m3 ved Pir II, 9000 m3 i Nyhavna og 1000m3 ved Ila Pir. Alt ble definert som forurenset masse og deponert i godkjent stranddeponi ved Pir II. Transport av mudringsmasse og overvåking av mudringsentreprenør ble utført av vår driftsavdeling. Prosjektet lot seg gjennomføre som planlagt grunnet et konstruktivt samarbeide mellom Fylkesmannens miljøvernavdeling, innleide konsulenter, entreprenør og Trondheim Havn. Fiskerihavn Byfiskerne har ikke vært en prioritert yrkesgruppe i havna. De som selger fisk i Ravnkloa disponerer østre del av flytebrygga for salg i Ravnkloa. For en tid tilbake etablerte vi strøm- og vannlevering ved flytebryggen. Nå er Ilsvikøra havn oppgradert og benyttes av byfiskere og Munkholmbåtene. Her er det bygget ny kai og lagt ut flytebrygger. Kaifronten er kledd med plank slik at båtene ikke henger seg opp i fenderverk. Nye leidere som gir en sikker ombord- og ilandstigning er montert. Det er etablert kaibelysning, redningsutstyr, uttak for strøm og vann, kran på kaien som fiskerne selv kan betjene etter opplæring. Estetikken for brukere og beboere i området har også fått et løft. Digitale dybdekart for havneområdet Feltarbeid med innhenting av data er utført i perioden november 2000 til september 2001 hvor vi benyttet Trondheim Havns målefartøy Tavern. Sjøarealet mellom Trolla og Ladehammeren ut til kote 25m er innmålt. Kartserien som ble ferdigstilt i oktober 2001 består av: - 1 stk. oversiktskart M 1:5000 ekv. dist. 1m - 3 stk. planleggingskart M 1:2500 ekv. dist. 1m - 12 stk. prosjekteringskart M 1:1000 ekv, dist. 0.5m Kartserien er basert på en digital database som i tillegg gir grunnlag for utarbeidelse av diverse temakart samt profiler og areal-/ volumberegninger, som benyttes i havneplanlegging. 6 7
RESULTATREGNSKAP BALANSE Note (tusen kroner) (tusen kroner) DRIFTSINNTEKTER Salgsinntekter 2 56 657 54 435 Sum driftsinntekter 56 657 54 435 DRIFTSKOSTNADER Lønnskostnad 3 15 851 15 201 Avskrivning 5 10 565 10 196 Annen driftskostnad 4 24 103 22 208 Sum driftskostnader 50 519 47 605 DRIFTSRESULTAT 6 138 6 830 Annen renteinntekt 3 981 2 077 Annen rentekostnad 3 118 1 896 Resultat av finansposter 863 181 Ordinært resultat før skattekostnad 7 001 7 011 Ekstraordinær inntekt 966 332 Årsresultat 7 967 7 343 Note (tusen kroner) (tusen kroner) EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 5 481 971 489 696 Maskiner og anlegg 5 4 933 5 780 Skip, rigger, fly o.l. 5 1 399 1 011 Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner 5 2 577 1 263 Sum varige driftsmidler 490 880 497 750 Finansielle anleggsmidler Ansvarlig lånekapital 6 9 576 3 000 Investering i aksjer og andeler 7 3 700 3 700 Sum finansielle anleggsmidler 13 276 6 700 Sum anleggsmidler 504 155 504 450 Omløpsmidler Kundefordringer 10 21 826 11 834 Andre fordringer 110 127 Sum fordringer 21 936 11 961 Bankinnskudd, kontanter og lignende 18 291 55 568 Sum omløpsmidler 40 227 67 529 Sum eiendeler 544 382 571 979 DRIFTSINNTEKTER DRIFTSKOSTNADER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 9 483 827 475 860 Gjeld Øvrig langsiktig gjeld 44 517 47 001 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 2 735 5 471 Forskuddsfakturert på kunder 10 9 788 9 435 Skyldig offentlige avgifter 2 280 2 337 Annen kortsiktig gjeld 8 1 235 31 875 Sum kortsiktig gjeld 16 038 49 118 Sum gjeld 60 555 96 119 Sum gjeld og egenkapital 544 382 571 979 8 9
Trondheim havn er mer enn bare båtplasser og skipsfløyter. Note 1 - Regnskapsprinsipper, vesentlige regnskapsposter Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge for små foretak gjeldene pr 31.12.1999. Årsregnskapet er basert på grunnleggende prinsipper og klassifiseringen av eiendeler og gjeld følger regnskapslovens definisjoner. Note 2 - Driftsinntekter Skipsavgifter 6 529 5 894 Vareavgifter 4 175 4 474 Vederlag tjenester 3 672 4 004 Leieinntekter bygg- og eiendom 36 422 34 772 Leieinntekter reklame/parkering 5 859 5 291 Driftsinntekter 56 657 54 435 Note 3 - Lønnskostnader Lønninger 12 030 11 944 Folketrygdavgift 1 994 1 925 Pensjonskostnader 971 907 Bevilgningspensjoner AFP 381 163 Andre ytelser 475 262 Lønnskostnader 15 851 15 201 Revisjonshonoraret for 2001 utgjør kr 52 000. Note 4 - Driftskostnader Energi, brensel og vann 1 979 1 106 Kostnader lokaler 1 636 1 432 Verktøy, inventar og driftsmaterialer 1 489 1 779 Kjøpte tjenester, vedlikehold 6 402 5 666 Diverse fremmede tjenester 4 039 4 237 Andre administrasjonskostnader 3 250 1 623 Kostn. til egne transportmidler 3 535 3 072 Forsikringskostnader 754 743 Eiendomsavgift/festeavgifter 877 529 Tap på fordringer 55 96 Andre driftsutgifter 88 1 925 Andre driftskostnader 24 103 22 208 Note 5 - Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Tomt Bygninger Maskiner Inventar Sum Anskaffelseskost 01.01 174 216 339 952 8 209 1 624 524 001 Tilgang driftsmidler 0 1 269 1 325 679 3 272 Avgang driftsmidler 0-6 354 0 0-6 354 Anskaffelseskost 31.12 174 216 334 867 9 534 2 303 520 920 Akkumulerte avskr. 31.12 26 737 2 127 801 29 665 Bokført verdi pr 31.12 174 216 308 130 7 407 1 502 491 255 Årets avskrivning 9 417 821 328 10 565 Økonomisk levetid Inntil 50 år Inntil 10 år Inntil 4 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Note 6 - Ansvarlig lånekapital. Ansvarlig lån Pirterminalen AS 3 000 3 000 Ansvarlig lån Stiftelsen Trondheim Pirbad 6 576 0 Sum 9 576 3 000 Note 7 - Aksjer og andeler i andre selskap mm. Anskaf- Balanseført felseskost verdi Pirterminalen AS 1 000 1 000 Nutec Midnor 160 160 Cruise Norway AS 10 10 Trondheim Aktivum 30 30 Leiv Eriksson Vekstselskap AS 2 000 2 000 Trondheim Pirbad 500 500 Sum 3 700 3 700 Note 8 - Annen kortsiktig gjeld Annen gjeld 1 234 775 Lån Kommunalbanken *) 0 31 100 Sum 1 234 31 875 *) = Lån i Kommunalbanken gjelder kortsiktig finansiering av parkeringsanlegg ved Pirbadet, Brattøra. Note 9 - Annen egenkapital Disposisjonsfond 22 914 20 743 Kapitalkonto 460 913 455 117 Sum 483 827 475 860 Note 10 - Forskudd fra kunder Denne posten inneholder kvartalsleie for tomt- og grunnleie + parkeringsleie 1. kvartal 2002 med 9,8 mill. kr. Økningen i utestående gjelder tilgodehavende for opparbeidelse av veier og utomhusanlegg på Brattøra. Dette beløper seg til 8,9 mill. kr. Alle beløp er i tusen kroner. 10 11