)arnlezt plan for vassdrag ~ Sør-Trøndelag fylke Meldal kommune Amot Svorka i 121.AZ Orkla 49323 Amot DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING 1999 VASSDRAGSRAPPORT NR. 23
Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjekter skal skje etter en vurdering av kraftverkøkonomisk lønnsomhet og grad av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell utbygging vil medføre. Samlet Plan skal videre gi et grunnlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål. Samlet Plan er en løpende prosess og ble sist presentert for Stortinget i St. meld. nr. 60 (1991-92). Stortinget behandlet planen 1.4.93 sammen med Verneplan IV for vassdrag. Det aller meste av det registrerte ikke-utbygde vannkraftpotensialet i Norge er med dette kartlagt og vurdert. Direktoratet for naturforvaltning organiserer arbeidet i samarbeid med Norges vassdrags- og energiverk på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Arbeidet på de ulike fagområder skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannen og andre etater er trukket inn. Fylkesmannen v/miljøvernavdelingen er koordinator for arbeidet med prosjektene i hvert fylke. Utredningene om vannkraftprosjekter og konskevenser, blir for hvert prosjekt stilt sammen i vassdragsrapporter. Foruten utredningene om vannkraftprosjektene, blir følgende brukerinteresser/temaer behandlet: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, flom- og erosjonssikring, transport, isforhold og klima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkninger vurdert. Vassdragsrapportene blir fortløpende sendt til høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v. Vassdragsrapportene, sammen med høringsuttalelsene, danner grunnlaget for arbeidet med Samlet Plan.
VASSDRAGSRAPPORT NR. 23 49323AMOT 121.AZ ORKLA SAMLET PLAN FOR VASSDRAG SØR-TRØNDELAG FYLKE MELDAL KOMMUNE ISBN 82-7072-315-0 ISSN 0806-069X TE 817 TRONDHEIM, MARS 1999 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING
FORORD Svorka har også tidligere blitt vurdert i Samlet Plan for Vassdrag. I 1984 ble det utarbeidet en vassdragsrapport der 2 alternative kraftutbyggingsprosjekter ble vurdert. Disse ble vurdert i Stortingsmelding nr 63 (1984-85). Alternativ 3 med produksjon på 119 GWh ble plassert i gruppe 11, mens alternativ 4 med produksjon på 67 GWh ble plassert i gruppe 5. I august 1986 ble det så utarbeidet en vassdragsrapport for Stavelia kraftverk, et videreføringsprosjekt av det opprinnelige alternativ 3. I Stortingsmelding nr 53 (1986-87) ble dette prosjektet med produksjon 54 GWh plassert i gruppe 7. Det forelå ingen nye prosjekter for Svorka i forbindelse med at Stortingsmelding nr 60 (1991-92) om Samlet Plan ble behandlet. I denne omgang er det 2 nye utbyggingsprosj ekter til vurdering. Prosjektene er fremmet av Orkdal Energiverk. I denne rapporten er Arnat kraftverk beskrevet nærmere i kapittel 3. Rapporten beskriver i kapittel 2 hvilke brukerinteresser som finnes i området. I kapittel 4 ({V irkninger av utbygging)} er konsekvensene aven evt. utbygging foretatt. l kapittel 5 finnes et sammendrag hvor det er medtatt et skjema der det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven evt. utbygging, samt en vurdering av konsekvensene ved en evt. utbygging. Vassdragsrapporten er redigert av vassdragsforvalter Jan Habberstad hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. En liste over de øvri ge medarbeidere og bidragsytere som har medvirket er medtatt bakerst i rapporten. Rapporten sendes som for de tidligere vassdragsrapporter ut på høring til de samme interessenter. De nye alternativer vil bli medtatt i en kommende revisjon av Samlet Plan for Vassdrag. Troaeim høsten 1 8 / L!1:'.:l':'f'---~
1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN...... 5 2. BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET.......... 5 2.0 Is og vanntemperatur...... 5 2.1 Naturvern................ 5 2.2 Friluftsliv... 6 2.3 Vilt og jakt... 7 2.4 Fisk og fiske......... 7 2.5 Vannforsyning.......... 8 2.6 Vern mot forurensning................................ 8 2.7 Kulturminner...... 8 2.8 Jord og skogbruk.............. 9 2.9 Reindrift... 9 2.10 Flom og erosjonssikring...... 9 2.11 Transport......... 9 3.0 UTBYGGINGSPLANER........... Il 3.1 Dagens situasjon i vassdraget........ Il 3.1.1 Generelt... 11 3.1.2 Eksisterende inngrep... 11 3.1.3 Tidligere Samlet Plan vurdering og vern i området..... 11 3.2 Hoveddata for utbyggingsplanene........ 11 3.3 Utbyggingsplan................. 12 3.3.1 Beskrivelse av alternativene............ 12 3.3.2 Magasin................ 12 3.3.3 Vannveger................. 12 3.3.4 Kraftstasjon............ 12 3.3.5 Veier......... 12 3.3.6 Linjebygging......... 13 3.3.7 Plassering av masser............ 13 3.3.8 Masseuttak,løsmasser og steinbrudd......... 13 3.3.9 Forhold til eksisterende anlegg... 13 3.4 Hydrologiske endringer i vassdraget........ 13 3.4.1 Manøvrering av magasiner...... 13 3.4.2 Vannføring............ 13 3.5 Kompenserende tiltak... 13 3.5.1 Forutsatte tiltak... 13 3.5.2 Mulige tiltak... 13 3.6 Grunnlag/forutsetninger... 14 3.7 Mulige varianter av prosjektet............... 14 3.7.1 Flytting av utløpet......... 14 3.7.2 Økt slukeevne... 14 3.8 Utbygging i forbindelse med Holsjøen......... 15 Bilag 3.1 Oversiktstabell... 17 Bilag 3.2 Spesifiserte kostnader.............. 18 Bilag 3.3 Nedbørfelt, avløp, magasin...... 19 Bilag 3.4 Modulskjema... 20 Bilag 3.5 Lengdeprofil Åmot kraftverk alternativ A... 21 Bilag 3.6.1 Kartskisse... 22 Bilag 3.6.2 Kartskisse... 23
Bilag 3.7 Lengdeprofil Svorka. Åmot kraftverk... 24 4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN... 25 4.0 Virkninger for naturmiljøet... 25 4.01 Arealkonsekvenser... 25 4.02 Hydrologiske endringer... 26 4.03 Lokale klimaendringer... 26 4.04 Is og vanntemperatur... 26 4.1 Naturvern... 26 4.2 Friluftsliv... 27 4.3 Vilt og jakt... 27 4.4 Fisk og fiske... 28 4.5 Vannforsyning... 28 4.6 Vern mot forurensing... 28 4.7 Kulturminnevern... 29 4.8 Jord og skogbruk... 29 4.9 Reindrift... 30 4.10 Flom og erosjonssikring... 30 4.11 Transport... 30 4.12 Regional økonomi... 30 5 OPPSUMMERING... 31 5.0 Utbyggingsplan... 31 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging... 31 Vurderingsskjema Alternativ A... 35 Vurderingsskjema Alternativ B... 36 Vurderingsskjema Alternativ C... 37 6 KILDER... 39
1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN Naturgrunnlaget og samfunn er beslaevet i tidligere vassdragsrapporter og medtas ildce her. 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is og vanntemperatur Det er vanligvis stabile isforhold i Svorka, men nedenfor innsjøer vil det alltid være åpent eller usildcer is. Isen nyttes til skigåing. 2.1 Naturvern Vassdraget ligger for det meste i barskogsregionen 300-600 moh. Landskapet bærer preg av iserosjon og områder med mektige breelvavsetninger finnes i nedbørfeltet. Områdene ved Svorksjøen er et typisk eksempel på dette. Berggrunnen domineres av grønnskifer og en del kalkstein, og gjør at dette området sannsynligvis er det rikeste barskogsområdet i Sør Trøndelag. Vassdraget Svorka utgjør et viktig landskapselement, verdifulle lokaliteter av våtmark, flommarks- skog osv. Det har registreringsnummer 140 i EDNA-basen. Det nærliggende Urskogsreservat Urvatnet naturreservat inneholder gammel, storvokst granskog med liten grad av påvirkning og stor variasjon i skogsvegetasjonen. Vegetasjonen består overveiende av blåbærgranskog, med innslag av storbregnegranskog og lågurtgranskog. Nord og øst for vannet er det mest blåbærgranskog med innslag avsmåbregnegranskog: Den største skogen finnes i lia sør for vannet. Av rødlistede moser er påvist: råteflak (Calypogeia suecica, usikker, 1991), råteved av gran i beldeekløft lengst vest i nordslaåningen mot Urvatnet, NQ 40S 99S (EDSO), råteflik (Lophozia ascendens, usikker, 1993), NQ 410000 (EDSa) 310 moh, råteved av gran, NR 406000 (EDSO) 320 moh, råteved av gran. Området ble vernet iht. kongelig resolusjon av 04.12.1992 om verneplan for barskog i Midt Norge, og ble samtidig utvidet til 1840 da. Området bærer preg av plukkhogst, men den bratte lia er relativt urørt. Formålet med vern: "A verne et relativt urørt skogbestand i det lavereliggende område i den sentrale delen av Trøndelag". S
Det nærliggende Litlbumyran naturreservat ligger på ei flate i et ellers kupert barskogsterreng vest for Hølonda. Elva Svorka bukter seg sørfra gjennom området og knytter sammen østenden av Buvatnet, Lomtjønna, Vollmovatnet og Fosstjønna til et stort våtmarksområde. Flere små tjern i området. Vegetasjonen er i rask endring etter flere neddemminger. Rik flora. Langs elveløpet vokser gråor og bjørk tett, mens områdene omlaing består av blandingsskog med dominans av furu. Heldceplass finnes for en rekke vannfugler, hvile-/rasteplass i treldctidene. Høyt artsantall, spesielt under trekket, med flere spesielle arter. Området forventes å vise framgang som hekkeområde i årene som kommer. (1993: Brunnaldce, laikkand, stoldcand, toppand, svartand, kvinand, laksand, smålom, gråhegre, trane, vipe, enkeltbekkasin, småspove, skogsnipe, strandsnipe, gluttsnipe, rødstilk, grønnstilk, rugde, fiskemåke og hettemåke). Dessuten mange spurvefugler i kantsonen. Ved sætra nord for myrområdet er det en god lokalitet for hoggorm. Godt elgbeite. Valckert landskapselement. Formålet med vern: "A bevare en særegen våtmarkslokalitet med spesiell flora og fauna". Vei gjennom området stengt med bom på vestsida av reservatet. Sportsfiske forekommer. Fosstjønna i nord er tidligere demmet opp. Sportsfisket er sterkt økende og må reguleres, likeledes biltrafikken langs gammelveien. Det er en god del bruk av kano i reservatet, også i fredningsperioden da dette ikke er tillatt. En relcke skjøtselstiltak må til for å bevare særpreget. Plassen Litlbuan er istandsatt som skogstue. Myrtypen domineres av flatmyr med meandrerende belcke- og sumpesamfunn omgitt av balckemyr og små ombrotrofe planmyrparti samt små kanthøgrnyrer. Intermediær og rikmyr vanlig som sig- og baldcemyrglenner. Området gjennomgår nå. raske suksesjoner. Myrene i sør har ildce vært neddemt og representerer stor variasjon mht. myrtype og vegetasjon. Dammen var i sin tid bygd som fløtningsdam og var under sterkt forfall, noe som medførte at den opprinnelige funksjon ildce lenger ivaretas, med redusert vannstand og igjengroing som resultat. For å heve vannstanden har Fylkesmannen bygget en betongterskel tilknyttet den eksisterende dammen sommeren 1992. Denne er igjen justert sommeren 1994. Området er av lokal/regional verdi. 2.2 Friluftsliv Skogsbildet i området er variert med stadige skiftning mellom tette og åpne områder. Området langs Svorka utgjør et attraktivt friluftsområde både sommer og vinter. Skogsbilveien som går på vestsiden av Svorka mellom Litlbuan og Stavelitjønna er en bomveg, men gir gode 6
muligheter for syklister til å oppleve området. På motsatt side av elva går en privat skogsbilveg opp fra Aamot. Områdene lengst nede mot inntaket til Svorkmo kraftverk er mindre tilgjengelig, men inneholder kvaliteter for fiskeopplevelser. På nordsiden av Stavelitjønna ligger en bålplass. Særpregete områder i omegnen som må framheves er utfartsområdet Munklia-Langkjøsa i nordøst og Prestbuvatnet med parkeringsplass i sør. I øst ligger Svorksjøen med camping, badeplasser og båtaktiviteter. Langs vegen fra Meldal til Hølonda / Hovin ligger også FriIsjøen badeplass. Området er i dag meget brukt som turterreng Dette har sammenheng med de mange kvalitetene området har, og de rike mulighetene det gir for et variert friluftsliv. Svorkavassdraget byr på rike muligheter for sportsfiske både sommer og vinter. Jakt på storvilt og småvilt drives i betydelig grad. Om høsten er området mye brukt som bærterreng (tyttebær og multer). I bærtida kommer også folk langveis fra. Det er flere hytter i området. 2.3 Vilt og jakt Det aktuelle utbyggingsområdet ligger like nedenfor Fosstjønna og Litlbumyran, og representerer en samlet elvelengde fra 0,75-1,6 km avhengig av utbyggingsalternativ. Litlbumyran ble fredet som naturreservat i 1983. Reservatet dekker et areal på ca. 1595 dekar, hvorav ca. 315 dekar er vannareal. Formålet med fredningen er å bevare et viktig våtmarksområde med tilhørende plantesamfunn, fugleliv og annet dyreliv som er naturlig knyttet til området. Litlbumyran er spesielt viktig som rasteplass for våtmarksfugler under trekket. Det er definert som et svært viktig viltområde i rapporten «Viltet i Meldal» (Ree 1994). De omkringliggende skogområdene er av kommunens beste skogsfuglområder. Meldal Statsskog og Åmot Utmarkslag disponerer jaktretten på småvilt omlaing de foreslåtte utbyggingsalternativene. Her selges jaktkort på småvilt til allmennheten. De samme områdene inneholder stor konsentrasjon av elg om sommeren og høsten. Området er definert som et viktig viltområde i rapporten «Viltet i Meldal» (Ree 1994). Meldal er blant de kommunene i fylket med tettest elgbestand, og det ble høsten 1997 felt 233 elg i kommunen. 2.4 Fisk og fiske Generelt Det aktuelle utbyggingsområdet av Svorka ligger umiddelbart nedenfor Fosstjønna og Litlbumyran, og representerer en samlet elvelengde på drøyt 1,5 km. Elva har på denne strekningen en god bestand av innlandsørret, som også omfatter en del større fisk, og kan betegnes som attraktiv for fiske. Den øvre delene av den berørte strekningen er imidlertid noe 7
vanskelig tilgjengelig, og det er i første rekke de nedre partiene som har gode fiskeplasser. Det er etablert et utmarkslag som selger fiskekort for Svorkaffrivja. Verdivurderinger Svorka har på den aktuelle strekningen en størrelse som gjør at det kan utøves et variert elvefiske etter innlandsørret. Det finnes relativt fåtltlul igheter i fylket hvor det kan fiskes stor innlandsfisk på en elvestrekning som ikke fører laks eller sjøørret, og Trivja fram står derfor som et vassdrag av både biologisk og rekreasjonsmessig betydning. Refransevcrdien er følgelig betydelig, og både produksjonsverdien og bruksverdien cr fra middels ti l stor. En samlet vurdering avelvestrekningen tilsier at verdien må betegnes som middels til stor. 2.5 Vannforsyning De berørte strekningene er ikke benyttet til drikkevann for fastboende eller hytter. 2.6 Vern mot forurensning Svorka som helhet fungerer i liten grad som resipient for kloakk og utslipp fra landbruksaktiviteter. Nedslagsfeltet til Svorka er på 164.408 da. Dyrka mark utgjør bare 1,5 % av det totale nedslagsfeltet og hovedtyngden av landbruksarealet fi nnes i nederste del av vassdraget. Det er også lite bosetning langs vassdraget og de fleste boligene finnes sørøst for Svorksjøen. (For mere detaljert registrering vises lil tidligere utgaver av vassdragsrapport for Svorka). I Svorkas nedbørfelt er det to nedlagte kobberkis/svovelgruver og en nedlagt smeltehytte. Påvirkning fra disse er også omtalt i tidligere utgaver av vassdragsrapport for Svorka. Vannkvali tet Det finnes ingen kj ente overvåkingsdata for hovedvassdraget utover prøver som er tatt i 1983 i forbindelse med planlagt overføring til Svorksjøen. Disse prøvene viste god vannkvalitet. Det bør sørges for å skaffe fram nyere vannkvalitetsdata for vassdraget, selv om det ikke er noen spesiell grunn til at vannkvalteten har endret seg i vesentlig grad. Når det gjelder Svorka mellom Fosstjønna og Stavelitjønna er del ingen betydelige forurensningskilder som burde ti lsi at vannkvalitetene mht. eutrofiering (næringssalter) skal fravike i særl ig grad fra forventet naturtilstand. Ut fra berggrunn, nedbørfelt og løsmasser er forventet naturtilstand i elva på dette punktet 4-6 ug P (fosfor) pr. liter og 150 ug N (nitrogen) pr. li ter. Det tilsvarer relativt næringsfattige forhold. 2.7 Kulturminner Kulturmirmeverdiene i Svorka er utførli g beskrevet i tidligere vassdragsrapporter, herunder Amot gruver. Det er ikke foretatt nye utredninger om kultunninnene i området i denne rapporten. 8
Verdiene vurderes uendret i forhold til tidligere rapporter. 2.8 Jord og skogbruk Jordbruk Prosjektet ligger i Meldal kommune og berører eiendommene 38/1, 4411 og 4311; de to sistnevnte er statseiendommer. Området har ikke dyrkbar mark, men har noe beitepotensiale. Skogbruk Området består av skogsmark av vekslende bonitet. 2.9 Reindrift Reindrift er ikke aktuell brukerinteresse i denne del av Svorkas nedbørfelt. 2.10 Flom og erosjonssikring De næringsinteressene som berøres av flom- og erosjonsforholdene i Svorka-vassdraget er vesentlig skogbruk, men jordbruksinteresser er også litt berørt. Det er ikke utført flom/og eller erosjonstiltak for statsmidler langs den berørte elvestrekning. 2.11 Transport Vassdraget benyttes i liten eller ingen grad til transport av ved eller varer. 9
.' 3 UTBYGGINGSPLANER I SVORKA I ORKLA-VASSDRAGET (ÅMOT) 3.1 Dagens situasjon i vassdraget 3.1.1 Generelt Vassdraget ligger i Meldal, Orkdal, Midtre Gauldal og ReIUlebu kommuner i Sør Trøndelag fylke. Endringene som følge av prosjektet beskrevet i denne rapporten berører kun Meldal kommune. Svorka er et sidevassdrag til Orla-vassdraget. Nedbørfeltet er på 316 km 2. Tilhørende midlere varmføring er 8,7 m 3 /s. 3.1.2 Eksisterende inngrep Diverse veger, broer og kraftlinjer Spredte hytterlhusfsætre Campingplass ved Svorksjøen Jordbruk på østsiden av Svorksjøen Litjbusaga dam ved utløpet av Fosstiøma Fra kote 130, 3 km fra utløpet i Orkla inngår store deler av vannføringen i Svorka i Svorkmo kraftverk 3.1.3 Tidligere samlet plan vurdering og vern i området Svorka er tidligere behandlet i samlet plan. Prosjektene som ble vurdert (493 21 alt. 3/v3) var aven mer omfattende karakter både med hensyn til reguleringshøyder og tunnellengder. To alternative utbygginger ble vurdert og begge ble plassert i kategori 2. Litjbumyran er vernet. Prosjektet beskrevet i denne rapporten vil utnytte Fosstjørna ved enden av Litjbumyran som inntaksbasseng, men vannstanden villikeve1 ikke endres vesentlig. Vannføringen forbi myrene forblir uendret. 3.2 Hoveddata for utbyggingsplanene. Sum innstallasjonsøkning: MW 7,1 Sum produksjonsøkning - vinter:.gwh 12,8 - sommer: GWh IS,4 - år: GWh 28,2 Sum utbyggingskostnad: Mill NOK S7,7 Utbyggingspris, 1 år: NOKlkWh 2,04 Utbyggingspris, totalt ørelkwh 1S,3 Nåverdi Mill NOK 1S,9 TabeIl3-1. Hoveddata (or prosjektet. Forutsatt 7% rente/40 Jrs leve/id Forutsatt J 5 øre/kwh sommerkraft / 25 øre/kwh vinterkraft I 11
3.3 Utbyggingsplan Nøyaktige beskrivelser finnes i bilag: 3. 1 Oversiktstabell 3.2 Kostnader 3.3 Nedbørfelt, avløp og magasin 3.4 VU-skjema 3.5 Lengdesnitt vannveger 3.6 Oversiktskart 3.7 Vannføring etter utbygging 3.3.1 Beskrivelse av alternativet Åmot kraftverk vil utnytte de øverste 100 metrene av Svorka nedenfor Fosstjøma. Det etableres ikke magasin i forbindelse med utbyggingen. Det bygges 3,0 km kraftlinje. Veibygging er ikke nødvendig. 3.3.2 Magasin Fosstjøma vil fungere som inntaksbasseng. Magasinkapasiteten er nær null fordi en vil forsøke å holde vannstanden nær HRV/nonnalvannstanden. 3.3.2.1 Eksisterende/endrede magasiner Fosstjøma er oppdenunet med en to meter høy dam med fast overløp. Vannstandsvariasjonen fremkommer gjennom naturlig flomstigning. 3.3.2.2 Nye magasiner Ingen nye magasiner opprettes. 3.3.3 Vannveger Fra til Type Lengde [ml Tverrsnitt [m ] Inntak-kraftverk Sprengt tunnel 1400 10,0 Kraftverk-utløp Utløp 300 10,0 3.3.4 Kraftstasjon Plassering i fjell lnnstallasjon MW 7,1 SInkeevne m Is 8,5 Turbin,type: Francis antall: 2 Variasjon undervann m O Adkomsttunnel m 200 3.3.5 Veier Ingen nye veger er nødvendig utover avkjørsel til kraftstasjon... - 12 --" -
3.3.6 Linjebygging 3.3.6.1 Anleggslinjer 3.0 km 22 kv forutsettes bygget. 3.3.6.2 Pennanente linjer Anleggskraftlinjen forutsettes benyttet permanent. 3.3.6.3 Samband Trådløst samband forutsettes. 3.3.7 Plassering av masser Twmelmassene (ca 32.000 ml) forutsettes benyttet delvis til utb~dring av veger i området. Resten plasseres i tipp ved påhugg som formes etter terrenget og beplantes. 3.3.8 Massetak, løsmasser og steinbrudd Ingen. 3.3.9 Forhold til eksisterende anlegg Ingen anlegg blir berørt. 3.4 Hydrologiske endringer i vassdraget 3.4.1 Manøvrering av magasiner Under nonnal drift forutsettes vannstanden i Foss~ørna holdt 0-20 cm under overløpet ved Litlbusaga. I flomsitusjoner (over 1,5 middelvannføring) vil vannstanden være noe høyere enn overløpet. Totalt sett vil det kun bli marginale endringer i Fosstjøma. 3.4.2 Vannføring Fra inntaket og ned til utløpet vil vannføringen i elva bestå av tilførselen fra terrenget rundt elva(ca 0,8 km', dvs ca 0,016 m'/s) i tillegg til en betydelig flomvannføring. Anslagsvis vil gjennomsnitlig 25 % av vannføringen i elva bli opprettholdt på årsbasis på nevnte strekning. Opps~øms og nedstrøms kraftverket vil vannføringen bli som i dag. 3.5 Kompenserende tiltak 3.5.1 Forutsatte tiltak Det er avsatt 1,1 mill NOK til uspesifisert landskapspleie, tiltak, erstatninger, m.m. 3.5.2 Mulige tiltak Topografien tilsier ikke vannslipping eller terskelbygging i øvre del av elvestrekningen. I nedre del kan terskel bygging være aktuelt. I 13 -_.' --
3.6 Grunnlag/forutsetninger Kart: Isohydatkart: Vanrunerker: Loddinger/seismikk: Beregningsmåte for produksjon: Prisnivå: 1:50000/ 1:5000 NVE 1987 VMAmot Ingen Kapasitetskurver 01.01.1995 3.7 Mulige varianter av prosjektet 3.7.1 Flytting av utløpet Utløpet kan flyttes noe lenger opp i elva. 2 alternative fallhøyder er vurdert. Disse' alternativene har følgende hovedtall: Alternativ B C Fallhøyde 55,5 74,5 Innstallasjonsøkning MW 4,0 5,4 Produksjonsøkning, -vinter GWh 7,3 9,8 -sommer GWh 8,8 11,8 -år GWh 16,1 21,7 Utbyggingskostnad Mill NOK 34,0 45,6 Utbyggingspris krlkwh 2,11 2,10 Utbyggingspris ørelkwh 15,8 15,8 Nåverdi Mill NOK 8,0 10,8 Tabell 3-2. Hovedtall for alternative prosjekter. Forutsatt 7% rentej40 års levetid Forutsatt J 5 øre/kwh sommerkraft I 25 øre/kwh vinterkrajt Begge alternativene er fo~tsatt lagt på østsiden av Svorka. Det må derfor bygges en 10 meter lang bro over Svorka og'noen hundre meter veg. Kraftledningen blir dessuten ca en halv km lenger enn tilfelle er for hovedalternativet... Flyttingen av utløpet lenger opp i vassdraget vil berøre en kortere strekning av elva. Det er på den andre siden den nederste delen som er best egnet for terskel bygging, etc.. 3.7.2 Økt slukeevne Gjellllom å øke slukeevnen (innstallasjonen i kraftverket) kan en minske varmtapet og denned øke produksjonen. Dette vil øke produksjonen i flomperioder. Hovedtallene gjengitt i Tabell 3-3 gjelder marginalt i forhold til hovedalternativet. / 1'1
lnnstallasjonsøkning MW 2,3 Produksjonsøkning, -vinter GWh 1,0 -sommer GWh 2,3 år GWh 3,3 Utbyggingskostnad Mill NOK 11,2 Utbyggingspris krlkwb 2,82 Utbyggingspris øre/kwh 25,6 Nåverdi Mill NOK - 1,3 TabeIl3-3. Endringer i hovedtall for prosjektet ved økning av slukeevnen fra 150 til 200 % av middelvannføringen. Foru/satt 7% rentej40 ars levetid ForulsaU } 5 øre/kwh sommerkraft / 25 øre/kwh vinterkrafi 3.8 Utbygging i forbindelse med Holsjøen Tidligere i Samlet Plan har det vært vurdert å foreta en utbygging fra Holsjøen til Orkla (493 21 alt. 4). Altemalivet er plassert i kategori l. En utbygging av det prosjektet vil minske vannføringen gjermom kraftverkene beskrevet i denne rapporten med 72 mill m'. Hvis planlagt innstauasjon opprettholdes vil man ta følgende produksjon gjennom kraftverket beskrevet i denne rapporten etler utbygging fra Holsjøen: Alternativ A Dagens hydrologiske GWh 28,2 forhold Etter utbygging av GWh 19,7 Holsjøen.' - I IS
OVERSIKTSTABELL Bilag 3.1 DATA FOR KRAFTVERKENE ETTER UTBYGGING Amot kraftverk Alternativ: l. TILLØPSDATA Nedbørfelt: km' 187,7 - Midlere tilløp: mill ml/år 178,5 Potensiell produksjon fra tilløp: GWhl1< 41,2 Magasin: mill ml 0,0 Potensiell produksjon fra magasin: GWh 0,0-2. STASJONS DATA Midlere brutto fallhøyde: m 99,5 Midlere energielcvivalent: kwh/ml 0,23 1 Maks slukevne vi midlere fallhøyde: ml/s 8,5 Maks ytelse vi midlere fallhøyde: MW 7, I Brukstid: timer 4000 3. PRODUKSJON, MIDLERE Vinterproduksjon: GWh 12,8 Sommerproduksjon: GWh 15,4 Arlig produksjon: GWh 28,2 4. UTBYGGINSKOSTNAD/ØKONOMl Byggetid: 1< 1,5 Utbyggingskostnad/verdi eksisterende verk: mill. NOK 55,5. Utbyggingspris: NOKlkWh 1,97 Pris, diskontert: ørelkwh 14,8 Nåverdi: mill. NOK 18,0 0konomiklasse:. 2, -"." - /...
Spesifiserte kostnader pr O 1.0 1.95 (7% rente i byggetiden) Bilag 3.2 Amot kraftverk l, Reguleringsanlegg: 2. Overføringsanlegg 3. Driftsvannveier (inkl.trykksjakt): 4, Kraftstasjon (bygningsmessig): 5. Kraftstasjon (maskin og elektro): 6. Transportanlegg, anleggskraft: 7.Bo I iger/verksteder/adm. bygg/lager/etc: 8. Terskler, landskapspleie: 9. Uforutsett 10. Investeringsavgift: 11. Planlegging, administrasjon: 12, Erstatninger, tiltak, ervervelse, etc: 13. Finansieringsutgifter: Sum utbyggingskostnader:. 0,0 0,0 12,7 7,7 19,0 0,8 0,0 0, 1 4,0 2,8 2,8 1,0 4,7 55,5, I.' - Alle tall i mill. NOK / 8 -.,.-'-
. NEDBØRFELT, AVLØP, MAGASIN BILAG 3.3, AMOT KRAFTVERK Nr. Navn Areal Spes. Midlere avløp Magasin avløp km2 Ils km2 m3 /sek mill. m3 mill. m3 % I. Fosstjøma 166,7 34 5,67 178,740 O O 2. - Restfelt 0,8 20 0,02 0,505 O O -. -, -.,._. I ICf
BILAG 3.4 MODULSKJEMA Fork,arin g ;4 ~ agasin (mill ml) Avrenning (mill ml/år) Magasin \UWll, Avrenning (GWh) Magasin (mill. m ) Avrenning (mill m'/år) Install. (MW) Energiekvivalent (KWh/m ) Slukeevne (m Is) 0,0-178,5 0,0. Fosstjøma 42,17,, 0,0 178,5 7,0 0,236 Amot kraftverk 8,5.' - / 20 -. -.,----
/,',, \. LENGDEPROFIL AMOT KRAFTVERK ALTERNATIV A MOH 600 'Iv - 500 400 300 200 Fosstjønna... -a-- ---- KRAFTSTASJON ~------~~---, ~ 1500 1000 500 I Om,,' ", v F-10,Om' L=1400m ', v F 10,Om' " L=300m
o AMOT KRAFTVERK I o--{] ~ GD -}--3-} 151,7/436,1 500-470/100 Eksist. vannveg med kraftstasjon og inntak Planlagt vannveg med kraftstasjon og inntak Planlagt pumpe Eksist. regulering Planlagt regulering Nedbørfelt Planlagt linje Planlagt veg km 2 /mill.m 3 HRV-LRV Imill.m 3
400 500- _ ton\\' Jr. _'.) 3,..S
MOH 500 /,", I.,, LENGDEPROFIL SVORKA AMOT KRAFTVERK '" '" 400,. 300 200 ro c: c:.. ~ o u. SVorka ro c: c: " :em > ro en Orkla km.,.~ _ '25,,, 20 15 10 5 o ~ ~i~ng~e~n~en~d~r~in~g~ r_ed~i'-v-a_n~n_w~i_'n_g ~in~g~e~n~e~n~d~r~in~g ~ 25% 25% s: - o w '"
4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4.0 Virkninger for naturmiljøet 4.01 Arealkonsekvenser Dammer: Utbyggingsalternativet forutsetter inntak i Fosstjønna. Det er da ildce nødvendig med bygging av dam. Evt endret alternativ: Dersom inntaket skal legges nedenfor grensen for det vernede området Litlbumyran naturreservat, vil det være nødvendig å bygge en inntaksdam i fossen nedenfor dammen. Kanalisering: Kanaliseringer er ikke nødvendig. Oveljøringer, driftsvannveger, tipper: Vannet fra Fosstjønna føres i tunnel fram til utslipp i Svorka nedstrøms de alternative laaftstasj oner. Kraftstasjoner: Plassering blir i plassert fjell for alle alternativer og vil ildce bli synlig i terrenget. Anleggsveger, masseuttak: Det skal bygges veg fram til kraftstasjonen. For alternativ B og C vil dette kunne innebære bygging av bro over Trivja. Traseene er ildce vist på planskissen. Det er ildce nødvendig å etablere masseuttak. Anleggskraft, linjetilknytning: Linjebygging er beskrevet i avsnitt 3.3.6. Anleggslinjene skal benyttes permanent. Terskler: Terskelbygging kan være aktuelt i den nedre del av den utbygde elvestrekningen. Minstevannføringer: Minstevannføring er ildce vurdert. Avsnitt 3.4.2 omtaler endringene i vannføring. 25
4.02 Hydrologiske endringer Vannstanden i Fosstjønna vil bli litt påvirket ved at vannstanden blir holdt 0-20 cm under overløpet i dammen. Fra inntaket og til utløp fra kraftstasjon blir vannføringen sterkt redusert unntatt i flomperioder idet bare et lite restfelt gir tilsig. Slukeevnen i laaftverket er 8,5 m 3 /s. 4.03 Lokale klimaendringer Klimaet i området er i hovedsak maritimt da fuktige luftmasser fra sørvest til nordvest dominerer. Den normale årstemperaturen (gjennomsnittstemperatur for årene 1961-1990) rundt Fosstjønna er omtrent 3 C og månedsnormalene varierer mellom omtrent -6 C og 12 0c. Lufttemperaturen kan om vinteren gå ned til rundt -30 C og om sommeren kan den bli 25-30 0c. Normal årsnedbør er ca 800 mm. Det er mest nedbør sommer og høst og minst om våren. Den prosjekterte reguleringen vil ikke ha noen merkbar innvirkning på lokalklimaet i området. Endringer vil begrense seg til de deler av elva som får mindre avløp, og bare når dette er tilfelle. Men de vil bare bli merkbare i selve elveleiet og ikke i området rundt. 4.04 Is og vanntemperatur Konsekvenser for vanntemperaturen Nedenfor Fosstjønna blir vannføringen sterkt redusert mesteparten av tiden. I snøsmeltingsperioden vil vannføringen fortsatt være høy da flomtapet blir betydelig. Det ventes derfor ingen større endringer i temperaturforholdene. Konsekvenserforisforholdene Isforholdene blir mer stabile på strekningen med redusert vannføring, men det isdekte arealet blir sterkt redusert på grunn av liten vannføring. Omtrent en kilometer nedenfor utløpet av kraftverket må en nå regne med usildcer is. Lengden på den usikre strekningen vil avhenge av været, og være størst første del av vinteren. Det ventes ingen endringer i isforholdene på Fosstjønna. 4.1 Naturvern Verdiendring av vassdraget Utbyggingen vil redusere områdets verdi som opplevelsesområde og som ekskursjonsmål. Svorka er i dag et av de få større vassdrag som er rimelig fri for tekniske inngrep. Konfliktområder Konflikten vil bli meget stor ved at det gjøres inngrep i Fosstjønna som er en del av Litlbumyran naturreservat. Vannstands-variasjoner vil opptre i Fosstjønna, og inngrepet innebærer at en i perioder tørrlegger Svorka nedenfor Fosstjønna. 26
Kompensasjonstiltak Virkningen på miljøverninteressene blir lavere dersom Litlbuan naturreservat ikke berøres direkte ved at inntakstunnellen legges inn i Fosstjønna, men at inntaksstedet flyttes nedenfor grensen av reservatet. 4.2 Friluftsliv Verdiendring av området Området vil miste noe av sin attraktivitet ved evt. kraftutbygging. Opplevelsesverdien for friluftslivet blir redusert ved at deler av Svorka tørrlegges. Spesielt blir muligheten til å drive fiske redusert. Konfliktområder Området ved utløpet av Fosstjønna og fossen nedenfor utgjør et unikt landskapselement som blir sterkt forringet ved utbyggingen. Å oppleve fossebrus er en meget viktig del av friluftskvalitetene ved passering og opphold i området ved Litljbusaga. Den nedenforliggende elvestrekning vil ved alle alternativer få redusert opplevelsesverdi, selv om den er noe vanskelig tilgjengelig i øvre del. Positive effekter av utbygging Adkomsten til partier av nedbørfeltet vil kunne bli litt bedret ved den planlagte vegbygging i området, særlig dersom det bygges bru over elva. Kompensasjonstiltak Bygging av terskler kan redusere de negative skadevirkningene noe. Behov for videre undersøkelser Ingen 4.3 Vilt og jakt De tre alternativene innebærer alle at deler av Svorka får redusert vannføring. Fuktområder og kantvegetasjon langs elver er fordelaktig for å opprettholde god viltproduksjon. Både hjortevilt, skogfugl og småfugl generelt har nytte av slike områder og vil kunne få dårligere næringsgrunnlag dersom det blir ca. 75 % reduksjon av vannføringen i elven. Fosstjønna er planlagt nyttet som inntaksmagasin. Tjørna inngår som en del av Litlbumyran naturreservat, og inngrep som kan endre vannstanden er forbudt i henhold til vernebestemmelsene. Vannstandsendring vil med stor sannsynlighet redusere områdets verdi for viltet. 27
4.4 Fisk og fiske Virlrninger av utbyggingen De tre alternativene innebære alle at deler av Svorka få redusert vannføring. Alt. C medfører redusert vannføring over en strekning på ca. 1 km, alt. B medfører redusert vannføring på 750 m, mens alt A, som er det mest omfattende alternativet, fører til at en ca. 1,6 km elvestrekning får redusert vannføring. Planene forutsetter ikke slipp av minstevannføring fra Fosstjønna. Med en slukevne på 8,5 m 3 /s vil den naturlige vannføringen i store deler av året bli fanget opp, og restvannføringen blir da bestemt av tilsiget fra det nedenforliggende nedbørsfeltet. Da avrenningen fra dette er meget begrenset, vil fiskeproduksjonen og fisket på de berørte strekningene i Svorka bli vesentlig redusert. Fosstjønna er planlagt nyttet som inntaksmagasin. Tjørna inngår som en del av Litlbumyran naturreservat, og inngrep som kan endre vannstanden er forbudt i henhold til fredningsbestemmelsene. Under disse forutsetninger vil reguleringen ildce medføre endringer av fiskebestanden i Fosstjønna. Som følge av den betydelige reduksjonen i vannføring som reguleringen innebærer, vil konsekvensene for de berørte elvestrekningene bli store uansett alternativ. Da fiskeinteressene er økende nedover fra Fosstjønna, vil en utbygging etter alt. A vil gi størst konsekvenser; dernest følger alt C, mens de negative konsekvensene vil bli minst ved alt. B. Kompensasjonstiltak Skal fisket i Svorka kunne opprettholdes i rimelig grad, må det slippes en minstevannføring fra Fossijønna. Dette må tilpasses verneinteressene i Fosstjønna og i det øvrige naturreservatet. For å opprettholde et visst vannivå på de berørte elvestrekningene, vil det være aktuelt å etablere grunndammer på hensiktsmessige områder. Verdiendringer Uten slipp av minstevannføring vil verdien av den berørte elvestrekningen bli vesentlig endret, og både produksjonsverdi, rekreasjonsverdi og bruksverdi må etter en regulering karakteriseres som liten. Slipp av minstevannføring vil til en viss grad kunne opprettholde fiskeinteressene, men endringene vil uansett framstå som negative i betydelig grad. 4.5 Vannforsyning Det er ingen konflikt med drildcevannsinteressene. 4.6 Vern mot forurensing Det regnes ildce med spesielle problemer ved utbygging. Dette på grunn av at sannsynlig innhold av fosfor er lavt, men også p.g.a. at en større andel av fosforet som tilføres vassdraget 28
i dette punktet kommer fra skog-, myr og fjellområder. Tilført fosfor fra slike områder er på en annen tilstandsform enn fosfor tilført fra kloakk og landbruk. Naturlig tilført fosfor er mindre tilgjengelig som plantenæringsstroff (mindre biotilgjengelig), og får dermed mindre effekter i vassdraget. Ovennevnte vurderinger tar utgangspunkt i antatt vannkvalitet. Det er nødvendig med målinger av både vannkvalitet og vannføring evt. et fullstendig forurensningsregnskap for å kunne si noe mer eksakt om dette. Kompensasj onstiltak Utover at kloakk- og landbruksanlegg (silo og gjødselkjellere og arealavrenning) må drives etter gjeldende forskrifter, regnes det ildce med at det er nødvendig med spesielle tiltak på disse sektorene for å opprettholde akseptabel vannkvalitet i området. Som helhet fungerer Svorka i liten grad som resipient for kloakk og utslipp fra landbruksaktiviteter. To forhold bør derimot utføres. Det bør snarest utføres en overvåkingsopplegg for vassdraget og det må sørges for å opprettholde en viss minstevannføring forbi regulerte områder. Overvåkingen bør hovedsakelig konsentrere seg om eutrofieringsparametre (næringssalter) og begroingsundersøkelser. Det bør tas 5-6 prøver i løpet aven sesong (mai-oktober), både før og etter at regulering er utført. Minstevannsføring ser ut til å være det viktigste tiltaket for å opprettholde akseptabel vannkvalitet. Det bør også vurderes om det skal utføres et forurensningsregskap for vassdraget. 4.7 Kulturminnevern Virkninger på kulturminnene er ikke vurdert av faginstanser. Områder for tunnellutslag, anleggsveier og deponier må derfor vurderes mht kulturminnevernets interesser på et senere tidspunkt. 4.8 Jord og skogbruk Arealkonsekvenser Arealkonsekvensene er små. Eventuell endra grunnvannstand vil ildce få betydning for skogproduksjonen. Kompensasjonstiltak Ved at Svorka (Trivja) nedstrøms Fosstjønna kan få noe redusert vassføring vil elva på enkelte strekninger kunne miste karakter som beiteskille. Dette kan det rettes på ved å bygge sperregjerde, der det er behov for det. 29
4.9 Reindrift Reindriftsinteresser er ikke berørt. 4.10 Flom og erosjonssikring Utbyggingsplanene beskriver ingen magasiner som fører til nevneverdige forskyvninger av vannføringen over året. Den reduserte vannføringen mellom inntak og utløp vil ikke påvirke belastningen fra flommer på disse strekningene. 4.11 Transport Ingen negative eller positive virkninger 4.12 Regional økonomi Virkninger er ikke vurdert. 30
5 OPPSUMMERING Denne utgave av vassdragsrapport for Svorka inneholder ett nytt laaftutbyggingsprosjekt som Orkdal Energiverk har utarbeidet. Prosjektet som kalles Åmot laaftverk ligger nedenfor Litlbumyran og Fosstjønna i Svorka. Det er presentert 3 alternativer A, B og C som er vurdert i denne rapporten. Se vurderingsskjema A, B og C. Utbyggingsalternativet vil bli medtatt i neste ajourføring av Samlet Plan for vassdrag. 5.0 Utbyggingsplan Foreliggende utbyggingsplan går ut på å utnytte vann fra Svorka tillaaftproduksjon. Svorka kommer fra Krokvatna i Rennebu kommune. Den løper sammen med elva Trivja som kommer fra Holsjøen på grensen mellom Meldal og Midtre Gauldal kommuner. Svorka løper i det vesentligste gjennom Meldal kommune. Inn i Svorksjøen løper elva Skolla, mens utløpselva heter Sagelva til den møter Svorka.. På lokalt hold kalles også den delen av Svorka som ligger ovenfor samløpet med Sagelva for Trivja. Åmot laaftverk tar sikte på å etablere et inntak i Fosstjønna som er en del av Litlbumyran naturreservat. Inngrepet innebærer ingen stor endring i vannstanden, men et underalternativ er omtalt i vassdragsrapporten for å redusere konfliktgraden. Ved å etablere inntak litt nedstrøms, men utenfor verneområdet vil vannstanden i Fosstjønna ikke påvirkes av laaftverkets drift. Anmerkninger om mindre konfliktgrad dersom dette gjøres gjelder alle 3 alternativer. Kraftverket tar imot avrenning fra et areal på 166,7 km2 der det midlere avløp er beregnet til 5,67 m3/sek.. Vannet overføres gjennom en tunnel til et laaftverk beliggende i fjell. Det foreligger 3 alternativer for laaftstasjonplassering. Avløpstunnelen munner ut i Svorka. Installasjonen i laaftverket er 7,1 MW og produksjonen blir 28,2 GWh pr. år. Utbyggingskostnaden er beregnet til 57,7 millioner laoner. Dette gir en utbyggingskostnad på 2,04 la/kwh. 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging Hydrologiske effekter Vannføringen i elva vil bli sterkt redusert mellom dammen i Fosstjønna og utløpet av laaftstasjonen. Restfeltet på 0,81an 2 vil gi et bidrag på 0,016 m 3 /s på denne strekningen. Ved flom som overstiger slukeevnen tillaaftverket (8,5 m 3 /s), vil det fortsatt gå vann over dammen. 31
Is og vanntemperatur Det ventes ingen større vanntemperaturendringer, men det noe varmere vintervannet fra Fosstjønna vil gi usikker is omtrent en kilometer nedenfor utløpet av kraftverket. Det blir mer stabile isforhold på strekningen mellom Fosstjønna og utløpet av kraftverket, men sterkt redusert isdekt areal. Det ventes ingen endringer i isforholdene på Fosstjønna. Konsekvensene blir like for alle utbyggingsalternativene. Klima Det blir ingen konsekvenser når det gjelder klima. Naturvern Inngrep i Litlbumyran naturreservat gjennom inntaksledning i Fosstjømla vil innebære en liten vannstandsendring Inngrep av denne type er forbudt etter fredningsbestemmelsenes punkt IV- 3, og innebærer derved en meget stor konflikt med naturverninteressene. Inngrep som skjer utenfor vernegrensen ved at det eventuelt bygges en inntaksdam i elva nedenfor Fosstjønna, vil ikke formelt være i konflikt med vernet dersom aktiviteten skjer utenom perioden l.mai til 30. Juni. Derimot vil bortfall av fossen nedstrøms Fosstjønna innebære en stor konflikt med naturverninteressene, der det ildce er ønskelig med nye tekniske inngrep så nært et vernet område. Friluftsliv Friluftslivsinteressene vil bli negativt berørt ved at vannføringen blir borte i området mellom Fosstjønna og utløpet av kraftstasjonen. Duren fra fossen og elva vil redusere naturopplevelsen for turgåere og syklister som ferdes i området. Vilt og jakt Området omfatter viktige viltområder. Litlbumyran naturreservat er planlagt brukt som inntaksbasseng. Dette er et av de viktigste våtmarksområdene i fylket og endring i den naturlige vannstandsfluktuasjonen vil med stor sannsynlighet være negativt for våtmarksartene. 75 % reduksjon i vannføringen vil trolig redusere viltproduksjonen i nærområdet til Svorka. Fisk og fiske Den berørte elvestrekningen har en god bestand av innlandsørret, og særlig den nederste delen må betegnes som attraktiv for fiskere. Området er godt organisert med salg av fiskekort. En samlet vurdering avelvestrekningen, hvor både referanseverdi, bruksverdi, rekreasjonsverdi og produksjonsverdi inngår, tilsier at verdien av strekningen er middels til stor. 32
Utbyggingen vil føre til redusert vannføring i Svorka på den aktuelle strekningen, og medføre en betydelig negativ endring av fiskemulighetene. For å begrense de negative endringene av reguleringen, vil slipp av minstevannføring og bygging av terskler være aktuelle tiltak. Vannforsyning Det er ingen konflikt med drildcevannsinteressene. Vern mot forurensing Virkningene forventes å bli små for forurensingssituasjonen i Svorka. Det må allikevel etableres slipping av minstevannføring på strekningen. Et overvåkingsprogram for vannkvaliteten må etableres i god tid før en evt. utbyggingssøknad blir utformet. Kulturminnevern Ildce vurdert. Jordbruk og skogbruk Det blir små negative konsekvenser for landbruket ved eventuell utbygging. Landbruksfaglig vil alternativ A være å foretrekke. Reindrift Det er ildce reindriftsinteresser i denne del av nedbørfeltet. Flom-og erosjonssikring Utbyggingen vil ikke få konsekvenser for flom-og erosjonsforholdene. Transport Vassdraget brukes ikke lenger til vedtransport. Ingen konsekvenser. Regional økonomi Ikke vurdert. 33
Vurderingsskjema Alternativ A Samlet Plan OMRÅDEKLASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, DATAGRUNNLAG Prosjekt: Svorka Alternativ: Amot A Vassdrag: 493 Orkla Fyll<er: Sør-Trøndelag Kommune(r): Meldal Maks. ytelse (MW): Spesifil<k kostnad (kr.lkwh): 1,97 Midlere årsproduksjon (GWh/år): 28,2 ØkonomiIdasse: 2 BrukerintCJ'esse/tema 1. Områdets 2. Foreløpige 3. Data- 4. Merknader verdi før konsekvenser av evt. grunnutbygging utbygging lag Naturvern **** Meget store negative A Alt. Utenf. V.omr. redus. konfl. Friluftsliv *** Middels negative B Vilt *** Store negative B Alt. Utenf. V.omr. redus. konfl. Fisk *** Store negative B Vannforsyning Ingen A Vern mot forurensning Små negative C Minstevannf. nødv. Kulturminnevern *** Ingen pos. eller negative D Fagrapport mangler Jord- og skogbruk Små negative B Reindrift * Ingen C Flom- og erosjonssikring Ingen C Transport Ingen pos. eller negative D Fagrapport mangler Is og vanntemperatur Små negative C Klima Ingen C Regionalølwnomi: Ikke vurdert 1. Områdets verdi for utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassijiseringsnokkel: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering ****Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurdering for flere interesser, f.eks. *** Høy verdi naturvern og friluftsliv. ** Middels verdi * Liten/ingen verdi 2. Forelopige konsekvenser av eventuell utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: INGEN POSITIVE ELLER MEGET NEGATIVE MEGET STORE STORE MIDDELS små KONSEKVENSER SMÅ MIDDELS STORE STORE I I I l l l l ~ NEGATIVE KONSEKVENSER POSITIVE KONSEKVENSER -+ 3. Klassijiserillg av datagrul/nlag: Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A. Meget godt B. Godt C: Middels D: Mindre tilfredsstillende 35
Vurderingsskjema Alternativ B Samlet Plan OMRÅDEKLASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, DATAGRUNNLAG Prosjekt: Svorka Alternativ: Amot B Vassdrag: 493 O. kla Fylker: Sør-Trøndelag Kommune(r): Meldal Malis. ytelse (MW): Spesifikk kostnad (I{r./kWh): 2,11 Midlere årsproduksjon (GWh/år): 16,1 Økonomiklasse: 2 Brul{erinteresse/tema 1. Områdets 2. Foreløpige 3. Data- 4. Merknader verdi før konsekvenser av evt. grunnutbygging utbygging lag Naturvern **** Meget store negative A Alt. Utenf. V.omr.redus. konfl. Friluftsliv *** Middels negative B Vilt *** Store negative B Alt. Utenf. V.omr. redus. konfl. Fisk *** Små negative B Vannforsyning Ingen A Vern mot forurensning Små negative C Minstevannf. nødv. Kulturminnevern *** Ingen pos. eller negative D Fagrapport mangler Jord- og skogbruk Små negative B Reindrift * Ingen C Flom- og erosjonssikring Ingen C Transport Ingen pos. eller negative D Fagrapport mangler Is og vanntemperatur Små negative C Klima Ingen C Regionaløkonomi: Ikke vurdert 1. Områdets verdi for utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassijiseringsnokkel. verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering ****Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurdering for flere interesser, f.eks. *** Høy verdi naturvern og friluftsliv. ** Middels verdi * Liten/ingen verdi 2. Forelopige konsekvenser av evelltllelllltbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: INGEN POSITIVE ELLER MEGET NEGATIVE MEGET STORE STORE MIDDELS SMA KONSEKVENSER SMA MIDDELS STORE STORE I I I I I I I ~ NEGATIVE KONSEKVENSER POSITIVE KONSEKVENSER ~ 3. Klassijisering av datagrunnlag: Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A. Meget godt B. Godt C: Middels D: Mindre tilfredsstillende 36
Vurderingsskjema Alternativ C Samlet Plan OMRÅDE KLASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, DATAGRUNNLAG Prosjekt: Svorka Alternativ: Amot C Vassdrag: 493 Orlda Fylker: Sør-Trøndelag Kommune(r): Meldal Maks. ytelse (MW): Spesifikk kostnad (kr.lkwh): 2,10 Midlere årsproduksjon (GWh/år): 21,7 Økonomi klasse: 2 Brukerinteresse/tema l. Områdets 2. Foreløpige 3. Data- 4. Merknader verdi føl' konsekvenser av evt. gl'unnutbygging utbygging lag Naturvern **** Meget store negative A All. Utenf. V.omr. redus. konfl. Friluftsliv *** Middels negative B Vilt *** Store negative B All. Utenf. V.omr. redus. konfl. Fisk *** Middels negative B Vannforsyning Ingen A Vern mot forurensning Små negative C Minstevannf. nødv. Kulturminnevern *** Ingen pos. eller negative D Fagrapport mangler Jord- og skogbruk Små negative B Reindrift * Ingen C Flom- og erosjonssikring Ingen C Transport Ingen pos. eller negative D Fagrapport mangler Is og vanntemperatur Små negative C Klima Ingen C Regionaløkonomi: Ikke vurdert 1. Områdets verdi for utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassijiseringsnokkel: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering ****Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurdering for flere interesser, f.eks. *** Høy verdi naturvern og friluftsliv. ** Middels verdi * Liten/ingen verdi 2. Forelopige konsekvenser av eventuell utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: INGEN POSITIVE ELLER MEGET NEGATIVE MEGET STORE STORE MIDDELS SMÅ KONSEKVENSER SMÅ MIDDELS STORE STORE I I I I I I I ~ NEGATIVE KONSEKVENSER POSITIVE KONSEKVENSER -+ 3. Klassijisering av datagrunnlag: Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A. Meget godt B. Godt C: Middels D: Mindre tilfredsstillende 37
6 KILDER Denne vassdragsrapporten bygger på faglige bidrag fra følgende fagpersoner og lokalkjente i området. Det er tidligere utgitt 2 vassdragsrapporter for Svorka som samlet sett inneholder faglige undersøkelser og utredninger for hele nedbørfeltet. Vassdragsrapport 493.21 SvorkaJTrivja ble utarbeidet i 1984. Videreføringsprosjektet for alternativ 3.1 Stavelia kraftverk ble utarbeidet i 1986. Generell del/sammenstilling: Jan Habberstad Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 73949252 Vannkraftprosjektet - kapittel 3: Magne Skog Grøner Trondheim AS 73990200 Is og vanntemperatur: Anund S. Kvambekk Norges Vassdrags- og Energiverk 22959312 Klima: Bjørn Aune DNMI 22963000 Naturvern: Tore Reinsborg Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 73929260 Friluftsliv: Tore Reinsborg Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 73929260 Vilt og jakt: Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 73949245 Fisk og fiske: Ingvar Korsen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 73949243 Vannforsyning: Jan Habberstad Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 73949252 Vern mot forurensing: Tore Haugen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 73949236 Kulturminnevern: Erik Skjølberg 7330 Svorkmo Jordbruk og skogbruk: Ola Storhaugen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 73949108 Reindrift: Flom og erosjonsvirkning: Mads Johnsen NVE Region Midt-Norge 72895000 39
Noen vanlig brukte faguttrykk Biotop Levested. Relativt vel avgrenset område med forhold som passer visse planter og dyr. Bonitet Kvaliteten et jordareal har som voksested (i jordog skogbruk). Diversitet, mangfold Variasjonsrikdom i oppbygning og funksjon i et økosystem. Fornminner Kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder (før 1537). Geomorfologi Læren om formene på jordoverflaten, deres opprinnelse og utvikling. Hydrologi Læren om vannets kretsløp (sirkulasjon og fordeling) og dets kjemiske og fysiske egenskaper m.m. Isgang Bunnis/sarr/oppbrukket is som føres nedover vassdraget. Kjøving Isdanneise i underkjølt, strømmende vann. Kvartærgeologi Læren om avsetninger på og utforming av jordas overflate under og etter de siste istidene. Limnologi Læren om fysiske, kjemiske og biologiske forhold i innsjøer, elver og brakkvannsområder. Naturgeografisk region En inndeling av landet i regioner og under regioner ut fra naturforholdene, hovedsaklig bygd på vegetasjon, men også på geologi, klima, jordsmonn og dyreliv. Referanseom råde Naturområde som er lite påvirka av inngrep og derfor kan brukes som sammen liknings grunnlag når en vil studere hva som skjer i tilsvarende områder som utsettes for inngrep. Resipient Mottaker av utslipp fra husholdning, jordbruk, industri m.m. Resipienten kan være mer eller mindre avgrenset, f.eks. en innsjø, ei elv eller et landområde. Sarr Iskrystaller eller ispartikler dannet i underkjølt, strømmende vann. SEFRAK-registering En registrering av kulturminner fra nyere tid, hittil for det meste hus. Typeområde, representativt område Område som er typisk (representativt) for en natur-/kultur-geografisk region, landsdel e.l. ØK-registrering Registrering (ennå ikke fullstendig) av kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder i forbindelse med det økonomiske kartverket. Økosystem Samlingen av p/ante- og dyresamfunn og det uorganiske miljøet de lever i - innen et avgrenset område. Kraftuttrykk HRV, LRVog NV Høyeste regulerte vannstand (HRV), laveste regulerte vannstand (LRV) og naturlig vannstand (NV). Magasinprosent Magasinets volum i % av midlere årlig tilløp. Midlere bruttofall Midlere fallhøyde fra magasin til turbin regnet fra HRV. Midlere nettofall Midlere bruttofall redusert med totalt midlere falltap. Midlere energiekvivalent Midlere spesifikk produksjon (kwh/m 3 ) bestemt av midlere nettofall og kraftstasjonens virkningsgrad. Midlere års-, vinter- og sommerproduksjon Midlere årsproduksjon er produksjonen et kraftverk vil ha i ett år med normal nedbør. Er inndelt i midlere vinterproduksjon (111 0-3014) og midlere sommerproduksjon (1/5-30/9). Brukstid Midlere årsproduksjon (kwh) dividert med kraftstasjonens maksimale effekt (kw). Enheter Effekt: 1 MW 1000 kw Energi: 1 Gwh = 1 million kwh Økonomiklasser Viser kostnadene ved å bygge ut kraftverk i øre pr. kwh midlere årsproduksjon, og fordelingen på sommer og vinterproduksjon. Prosjektene i Samlet plan deles inn i seks økonomiklasser. 0konomiklasse 1 gir lavest utbyggingskostnad.