LØ N N S STATI STI K K 1966

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 198 LØ N N S STATI STI K K 1966 WAGE STATISTICS 1966 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1967

Tidligere utkommet Arbeidere: ArbeidslOnninger 1875, 1880 og 1885 NOS III 61, 1900 IV 60, 1905 V 60, 1910 V 212, 1915 VI 9 Socialstatistikk III. Arbeids- og lønningsforhold ved træsliberier og cellulosefabrikker 1892 og 1893 III 258. Socialstatistikk IV. Arbeids- og lonningsforhold for syersker i Kristiania tillike med opplysninger angaaende lønninger i andre kvindelige erhvery i Norge V 8. Socialstatistikk VII. Arbeids- og lønningsforhold ved sagbruk og høvlerier V 42. Fabrikktellingen i Norge 1909. Andet hefte. ArbeidslOnninger i industrien V 202. Haandverkstellingen 1910. Fjerde hefte. Arbeidslønninger VI 7. Lønninger og levevilkår i Norge under verdenskrigen VI 141. Lonninger 1919 NOS VI 157, 1920 VII 8, 1922 VII 82, 1923 VII 119, 1924 VII 155, 1925-1926 VIII 12, 1927 VIII 51, 1928 VIII 87, 1929 VIII 118, 1930 VIII 147. ArbeidslOnninger i industrien 1940 og 1941 NOS X 62, 1942 X 79, 1943 og 1944 X 103, 1945 X 128. ArbeidslOnninger 1946 NOS X 159, 1947 X 185, 1948 XI 6, 1949 XI 54. LOnnstellingen 1948 NOS XI 10, 1949 XI 26. LOnnsstatistikk 1950 NOS XI 92, 1951 XI 126, 1952 XI 163, 1953 XI 189, 1954 XI 243, 1955 og 1956 XI 288, 1957 XI 339, 1958 XII 2, 1959 XII 66, 1960 XII 80, 1961 XII 93, 1962 XII 110, 1963 XII 155, 1964 XII 174, 1965 XII 207. Funksjonærer: Handelsfunksjonærenes lonningsforhold m.v. 1909 V 157. Private funksjonærers lønninger 1914-19, i Lønninger 1919 VI 157. Private funksjonærers lønningsforhold i mars 1927, Statistiske Meddelelser 1927, nr. 5 og 6. Private funksjonærers lønningsforhold i januar 1928, Statistiske Meddelelser 1928, nr. 7 og 8 Private funksjonærers lonningsforhold i oktober 1934 IX 54. Private funksjonærers lonningsforhold i juli 1946 X 136. LOnns- og personaltelling for statsfunksjonærer for året 1951, Statistiske meldinger nr. 5, 195 Arsfortjenesten 1952 og månedsfortjenesten september 1953 for utvalgte funksjonær- og arbeiderstillinger, Statistiske meldinger nr. 7, 1954. Publikasjoner med nyere oppgaver utkommet i 1965, 1966 og 1967 Norges offisielle statistikk, rekke A 1965 Nr. 121 LOnnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart november 1964-124 LOnnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet kvartal 1964 1966 Nr. 144 Lønnsstatistikk for kommunale arbeidstakere pr. 1. mai 1965-146 Lønnsstatistikk for funksjonærer i bankvirksomhet pr. 1. september 1965 - - 147 LOnnsstatistikk for funksjonærer i forsikringsvirksomhet pr.l.september 1965 149 Lønnsstatistikk for sjofolk på skip i innenriks rutefart november 1965-155 Lønnstelling 2. kvartal'1965, hefte I - 160 Lønnstelling kvartal 1965, hefte II - 161 Lønnstelling kvartal 1965, hefte III - 173 Lønnsstatistikk for sjofolk på skip i utenriksfart mars 1966-178 LOnnsstatistikk for ansatte i varehandel pr. 1. mars 1966 1967 Nr. 185 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart november 1966-192 LOnnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet kvartal 1966

Forord LOnn44tatistikk 1966 inneholder en oversikt over all lønnsstatistikk utarbeidd av Statistisk Sentralbyrå for 1966. Den gir også en oversikt over viktige deler av Norsk _ A0eidsgiverforenings lonnsstatistikk. For flere av de større lønnstakergrupper foreligger mer detaljerte tabeller i egne publikasjoner. Publikasjonen har vært redigert av førstesekretær Grethe Hoel. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, juni 1967 Petter Jakob Bjerve Petra Vestbye

Preface The publication Wage Statistics 1966 contains all wage statistics compiled by the Central Bureau of Statistics for the year 1966. It also contains extracts from some of the more important wage statistics prepared by the Norwegian Employers' Confederation. For SOUE large groups of wage earners, more detailed statistics have been published in separate publications. Mts. Grethe Hoel has been responsible for the editing of this publication. Central Bureau of Statistics, Oslo, 3 June 1967 Petter Jakob Bjerve Petra Vestbye

Innhold Oversikt 1. Tariff- og 1Onnsutvik1ingen i 1966 Arbeidere i jordbruk og skogbruk.. Arbeidere i bergverk og industri 1 1 00.00. 1. Kvartalsstatistikken 11 2. Arbeidstiden for industriarbeidere 14 JamfOring av gjennomsnittlig timefortjeneste i Norge, Danmark Finland og Sverige 16 IV. Arbeidere i bygge- og anleggsvirksomhet 17 1. Privat bygge- og anleggsvirksomhet 2. Offentlig anleggsvirksomhet V. Arbeidere i samferdsel 1. Sjøfolk i utenriksfart 21 2. SjOfolk i innenriks rutefart 23 Losse- og lastearbeidere 25 4. Privat landtransport 26 VI. Arbeidere i personlig tjenesteyting. 27 1. Arbeidere ved hoteller og restauranter 27 VII. Funksjonærer i privat og offentlig virksomhet 29 1. Bedrifter tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening 30 2. Varehandel.. 31 Sammendrag på engelsk 33 Side 7 10 18 20 21 Tabeller I. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken 1966 II. III. IV. Gjennomsnittlig timefortjeneste for industriarbeidere i Norge, Danmark, Finland og Sverige 43 Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i privat bygge - og anleggsvirksomhet. 1966 Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet. 1966 46 V. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for sjofolk på skip i utenriksfart. Mars 1966 48 VI. VII. VIII. IX. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for sjofolk på skip i innenriks rutefart. November 1966 49 Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for losse- og lastearbeidere 1966... Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter yrkesgruppe, alder og bedriftens beliggenhet. 1. september 1966 Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter stilling og bedriftsstørrelse. 1.september 1966 X. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i varehandel etter stillingsgruppe. 1. mars 1966 36 45 50 51 53 56 Vedlegg Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden forrige utgave av Lønnsstatistikk 57 Standardtegn - Null Oppgave mangler --- Tall kan ikke gis

Contents General survey I. Development in rates and wages in 1966 Workers in agriculture and forestry III. Workers in mining and manufacturing. 1. The quarterly statistics AP 2. Working hours in manufacturing Comparison of hourly earnings in Norway, Denmark, Finland and Sweden IV. Construction workers 1. Workers in private construction 2. Workers in public construction V. Transport workers 1. Seamen in ocean transport 2. Seamen in scheduled coasting trade Longshoremen 4. Private inland transport VI. Workers in service industries I. Workers in hotels and restaurants VII. Salaried employees in private and government services 1. Establishments in the Norwegian Employers' Confederation... 00000. 2. Wholesale and retail trade English summary Page 7 10 11 11 14 16 17 18 20 21 21 23 25 26 27 27 29 30 31 33 Tables I. Average hourly earnings for workers in mining and manufacturing. Quarterly statistics. 1966... II. Average hourly earnings for workers in mining and manufacturing in Norway, Denmark, Finland and Sweden IX. Average hourly earnings for workers in private construction. 1966....... Average hourly earnings for workers in public construction. 1966... Average monthly earnings for seamen in ocean transport. March 1966 Average monthly earnings for seamen in scheduled coasting trade. November 1966 Average hourly earnings and hours worked for longshoremen. 1966 Average monthly salaries for ation by occupational group, 1966 employees in the Norwegian Employers' Conf ederage and location of establishment. 1 September Average monthly salaries for employees in the Norwegian Employers' Conf ederation by occupation and size of establishment. 1 September 1966 X. Average monthly salaries for employees in wholesale and retail trade by occupational group. 1 March 1966 36 43 45 46 48 49 50 51 53 56 Appendix Publications issued by the Cefttral Bureau of Statistics since the previous edition of Wage Statistics 57 Explanation of Symbols Nil Data not available Not for publication

OVERSIKT I.!Tariff- og lønnsutviklingen i 1966 I 1966 var det tariffoppgjor for de fleste lonnstakergrupper. På nyåret ble det innledet forhandlinger mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Landsorganisasjonen i Norge om de overenskomstene som lop ut for 1, juli 1966. Partene kom imidlertid ikke til enighet, og i april foretok LO plassoppsigelser. Riksmeklingsmannen nedla forbud mot arbeidsstans og begynte mekling. I slutten av april satte Riksmeklingsmannen fram forslag til nye overenskomster. De viktigste punktene i meklingsforslaget var: 1) Med virkning fra 1, mai 1966 gis et generelt tillegg på 18 Ore pr. time og fra 1.april 1967 et nytt generelt tillegg på 10 Ore pr. time. 2) Fra 1. mai 1966 betales det også et spesielt lavtlonnstillegg i bransjer, grupper eller bedrifter ned forholdsvis lavt lonnsnivå. Tillegget varierer fra 1 til 24 Ore pr time, avhengig av fortjenestenivået innenfor vedkommende overenskomstområde og er disponert ved forbundsvise avtaler mellom partene. Fra 1. april 1967 gis et nytt lavtlonnstillegg som alt utgjor 2/3 av lavtlonnstilleggene i 1966. 3) Hovedorganisasjonene gjennomfører en gradvis bedring av sykelonnsordningen fram til 1.april 1969. Utgiftene finansieres ved en Øking i arbeidsgivernes premie. 4) Det betales sluttvederlag tit arbeidstakere som uten egen skyld blir sagt opp etter fylte 50 år og som har 10 års sammenhengene tjeneste i sanne bedrift. Utgiftene dekkes ved at arbeidsgiverne betaler en ukentlig premie på kr. 0,35 pr. arbeidstaker. 5) De nye avtaler skal gjelde i 2 år med automatisk indeksregulering. Dersom konsumprisindeksen pr. 15. september 1966 eller senere i tariffperioden viser stigning eller fall med minst 5 poeng i forhold til indekstallet 125,0, skal lønningene reguleres med 4,94 Ore pr. poeng. Dette svarer til en gjennomsnittlig kompensasjon for prisstigningen på ca. 70 prosent. Meklingsforslaget ble sendt ut til uraystemning og ble forkastet av arbeiderne. slutten av mai vedtok Stortinget lov om lonnsnemnd, og saken ble brakt inn for Rikslonnsnemnda. RikslOnnsnemndas kjennelse innebar at det 10 Ores-tillegget, som etter meklingsforslaget skulle vært utbetalt fra 1. april 1967, fikk virkning fra 1, mai 1966. Ellers ble det ingen endringer i forhold til meklingsforslaget. De direkte lønnstillegg som ble gitt med virkning fra 1. mai 1966, belop seg til gjennomsnitt 41,2 Ore. Av dette var 28 Ore generelt tillegg, 9 Ore forbundsvise tillegg og 4,2 Øre. lavtlønnstillegg. Avtalen mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Norges Handels- og Kontorfunksjonærers forbund gikk inn under fellesoppgjøret, men det var tilleggsprosedyre i lønnsnemnda om denne overenskomsten. Etter den nye avtalen ble minstelonnssatsene Okt med fra 9,4 prosent til 16,5 prosent. Alle personlige 10nringer ble Okt med 6 prosent, men ikke med mindre enn kr. 90,- pr. mnd. For innenriks'sjofart ble partene enige om ny avtale ved forhandlinger. Den nye avtalen, som gjaldt fra 1. april 1966, gav et tillegg til hyrene på om lag 8 prosent. Et nytt tillegg på 5 prosent skal utbetales fra 1. april 1967. Avtalen er toårig og har samme indeksreguleringsbestemmeise somt vårfagene. Etter at RikslOnnsnemndas kjennelse for vårfagene var falt, ble det ved forhandlinger mellom partene bestemt at det avtalte tillegg fra 1. april 1967 skulle skyves fram til 1, januar 1967.

8 For ansatte i kommunene og for statstjenestemenn foregikk forhandlingene parallelt med forhandlingene for vårfagene. For ansatte i Oslo kommune ble forhandlingsforslaget vedtatt. Den nye avtalen gav et tillegg på 10-13,9 prosent på regulativlønnen. Alle fagarbeidere ble flyttet opp en lønnsklasse, og det ble foretatt en del omjusteringer av alderstilleggene. Alle lønnstillegg ble gitt fra 1. mai 1966. Avtalen fikk 2 års varighet, indeksreguleringsbestemmelse med utgangspunkt i 125,0 poeng og "rød strek" på 130,0 poeng. Lønningene for voksne arbeidstakere skal reguleres med 0,56 prosent pr. poeng, og minst med kr. 116,- pr. poeng pr. år. Dette betyr som for vårfagene en kompensasjon på ca. 70 prosent. Også meklingsforslaget for ansatte i kommuner utenom Oslo ble vedtatt. Det ble gitt tillegg fra 10 til 14,7 prosent til regulativets satser, og som for Oslo ble tilleggene gjort gjeldende fra 1. mai 1966. Avtalen er toårig og har samne indeksreguleringsbestemmelse som avtalen for Oslo kommune. Meklingsforslaget for statens tjenestemenn ble ved uraystemning forkastet av Statstjenestemannskartellet, men vedtatt av de andre organisasjonene. Etter at Rikslønnsnemndas kjennelse var falt for vårfagene, satte Riksmeklingsmannen fram et nytt forslag for statstjenestemennene. Dette forslaget ble vedtatt. Det nye regulativet gav - som for kommunene utenom Oslo - en lønnsøking på fra 10-14,7 prosent på regulativsatsene gjeldende fra 1.mai 1966. Avtalen er toårig og har samme indeksklausul som avtalen for kommunene. I jordbruket ble partene etter forhandlinger enige om en ny avtale. Timelønnen for arbeidere over 18 år ble forhøyet med 61 Ore fra 1. juli 1966 og med ytterligere 20 Ore fra 1. april 1967. For roktere med månedslønn ble det gitt et tillegg på kr. 127,- pr. måned fra 1. juli 1966 og'kr. 60,- pr. måned fra 1. april 1967. Arbeidstiden for røktere ble satt ned fra 48 timer til 46 timer pr. uke i gjennomsnitt for året. Avtalen er toårig og har sanne indeksreguleringsbestemmelse som vårfagene. Overenskomstene for landtransporten og for losse- og lastearbeiderne løp ut høsten 1966, men partene ble enige om antesiperte oppgjør og kom fram til et forhandlingsforslag som ble vedtatt med virkning fra 15. mai. I den nye overenskomsten for landtransporten ble det tatt hensyn til at det neppe kan nyttes akkordarbeid i like stor utstrekning som i industrien, og som kompensasjon for dette ble det innført såkalte "glidningstillegg". De nye avtalene gav fra 15. mai 1966 et generelt tillegg til time -(uke-)lønnssatsene på 37 Ore pr. time (kr. 16,65 pr. uke). Dessuten ble det gitt et lavtlønnstillegg på 21 Ore pr. time og et "glidningstillegg" til akkordavsavnsgodtgjørelsen på 10 Ore pr.time. Fra 1. april 1967 gis ytterligere et lavtlønnstillegg på 12 Ore og et "glidningstillegg" til akkordavsavnsgodtgjørelsen på 7 Ore pr.time. Overenskomstene løper ut 31. mars 1968, slik at landtransporten og losse- og lastearbeid nå kommer inn under vårfagene. Overenskomstene har samme indeksreguleringsbestemnelse som avtalene for vårfagene. For hvalfangsten ble Riksmeklingsmannens forslag til ny avtale vedtatt av partene. Månedshyrer og beregnet part ble forhøyet med 8 prosent for sesongen 1966-67 og med ytterligere 4 prosent for sesongen 1967-68. Overtidssatser og hvalbåttillegg ble forhøyet med 10 prosent nå og med ytterligere 5 prosent neste sesong. Avtalen er toårig og har samme indeksreguleringsbestemmelse som de øvrige avtaler. For ansatte i forsikringsvirksomhet ble ny avtale vedtatt etter forhandlinger mellom partene. Det ble gitt et tillegg på om lag 6 prosent med virkning fra 1. mai 1966 og ytterligere et tillegg på 21 prosent fra 1. januar 1967. Avtalen fikk 2 års varighet med halvautomatisk indeksreguleringsbestemmelse. Dersom konsumprisindeksen pr. 15. september 1966 eller senere viser stigning eller fall på minst 5 poeng i forhold til indekstallet 125,0, kan det kreves opptatt forhandlinger. Reguleringskravet er maksimalt begrenset til en regulering som svarer til den prosentvise endring i konsumprisindeksen.

9 Også for bankfunksjonærene ble ny avtale vedtatt etter forhandlinger. Det ble gitt et generelt tillegg på 6 prosent fra 1. mai 1966 og ytterligere et tillegg på 4 prosent fra 1. mai 1967. Avtalen er toårig og har samme indeksreguleringsbestemmelse som for vårfagene. I skogbruket ble partene etter forhandlinger enige om ny avtale. TimelOnnen for arbeid i skogen ble forhøyet med 80 Ore, fra kr. 6,80 til kr. 7,60 pr. time med virkning fra 1. september 1966. Fra 1. mai 1967 forhøyes timelonnssatsene med ytterligere 16 Ore pr. time Avtalen er toårig med bestemmelse om halvautomatisk indeksregulering; dersom Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks viser en stigning eller et fall på 5 poeng fra 130,0 (som er et valgt utgangspunkt), kan det kreves opptatt forhandlinger om ny indeksregulering. Eventuell regulering kan tidligst tre i kraft fra 1. mai 1967. For utenriks sjofart hadde avtalene indeksbestemmelse med utgangspunkt i konsumprisindeksen pr. 15. september 1964 (119,6) og "rød strek" 124,6. Konsumprisindeksen pr. 15. mars 1966 var 125,0, og det ble opptatt forhandlinger om indekstillegg. Det ble gitt et tillegg på om lag 5,5 prosent på hyresatsene med virkning fra 1. mai 1966. Avtalene løp ut 31. oktober 1966, og ved foihandlinger ble nye avtaler mellom Skibsfartens Arbeidsgiverforening, Norsk Sjømannsforbund og Det norske maskinistforbund vedtatt. Forhandlingene mellom Norsk Styrmandsforening og SAP ble brutt, og tvisten ble henvist til avgjørelse ved tvungen voldgift. Lønnsnemndas kjennelse falt den 17. januar 1967. Det ble her gitt de samme retning6linjer som ved revisjonen av maskinistoverenskomsten. De nye avtalene gav bl.a. et tillegg til grunnhyresatsene på 15 prosent. Overtidssatsene gikk opp med 20 prosent for nesten alle stillinger. Avtalene har helautomatisk indeksreguleringsbestemmelse med utgangspunkt i konsumprisindeksen pr. 15. oktober 1966 128,1 og med "rød strek" 133,1. Avtalene løper ut 31. oktober 1968. For de overenskomster som løp ut hosten 1966, ble den "rode streken" nådd pr. 15. juli med konsumprisindeks 127,6. Indeksreguleringsforhandlinger ble kombinert med de ordinære tariffrevisjoner. Den nye overenskomsten i hotell- og restaurantvirksomhet, som er det langt største tariffområde innen hostfagene, ble vedtatt med virkning fra 1. november 1966. Det ble gitt et tillegg på ca. 15 prosent på minstelønnssatsene og på 12-15 prosent på de individuelle lønninger. FastlOnte arbeidere fikk et spesielt søndagstillegg på kr. 1,- pr time på søndager som ikke faller på andre helgedager eller på høytidsdager. For 1. påskedag, 1. pinsedag og nyttårsaften etter kl. 17 skal betaling gis som for de helgedager som i tariffavtalene er kalt "bevegelige". Den nye indeksreguleringsbestemmeise i overenskomsten er automatisk med utgangspunkt i indekstallet 127,6 (pr. 15. september 1966) og med ny "rod strek" på 132,6 poeng. Som i avtalene for vårfagene skal eventuell regulering skje automatisk med 4,94 Ore pr. poeng pr. time. Overenskomsten løper ut 31. oktober 1968. Den gjeldende avtale mellom Handelens Arbeidsgiverforening og Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund løper ut 30. september 1967. Etter avtalens indeksreguleringsbestemmelse var den "rode streken" 128,0. Konsumprisindeksen pr. 15. oktober 1966 var 128,1, og ved forhandlinger ble det enighet om et indekstillegg på om lag 3 prosent til de tarifferte satser og personlige lønninger. Tillegget, som ble gjort gjeldende fra 16. oktober 1966, svarer til 3/4 kompensasjon for prisstigningen. Hovedtendensen i lønnsutviklingen for en del viktige lønnstakergrupper går fram av tabell 1. Omfanget og kvaliteten av de statistiske opplysninger om fortjenesten varierer fra næring til næring. Statistikken egner seg derfor ikke særlig bra for sammenlikning av lønnsnivået gruppene imellom.

. 10 Tabell 1. Lønnsutviklingen for en del lønnstakergrupper Gjennomsnittsfortjeneste Endring Lønnstakergruppe 1963-1964- 1965-1963 1964 1965 1966 1964 1965 1966 Kr. Kr. Kr. Kr. Pst. Pst. Pst. Menn Jordbruk, gårdsarbeidere,sommer» pr.mnd. 668 721 798 864 7,9 10,7 8,3 Skogsarbeidere, egen kost,vinter pr.dag 50,84 55,75 58,98 64,85 9,7 5,8 10,0 Industriarbeidere, gjennomsnitt for året pr.time 7,96 8,41 9,17 9,84 5,7 9,0 7,3 Arbeidere i privat bygge- og anleggsvirksomhet, gjennomsnitt for året 2 ) pr.time 10,60 11,19 12,19 13,27 5,6 8,9 8,9 Arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet, kvartal pr.tine 8,02 8,65.. 10,11 7,9.... Sjøfart matroser i utenriksfart'), mars Sjøfart, matroser i innenriksfart pr.mnd.1.. 559.. 1 708.... 00 1 ), november. pr.mnd. 1 208 1 271 1 389 1 509 5,2 9,3 8,6 Laste- og lossearbeidere, gjennomsnitt for året pr.time 9,68 10,11 11,25 11,67 4,4 11,3 1,7 Privat landtransport 2 ), sjåforer, lagerarbeidere m.v., gjennomsnitt for året pr.time 7,33 7,60 8,28 8,79 3,7 8,9 6,2 Industrifunksjonarer pr.l.september 2 ): Tekniske funksjonærer i alt pr.mnd. 2 228 2 375 2 566 2 757 6,6 8,0 7,4 Kontorfunksjonærer i alt pr.mnd. 1 986 2 107 2 268 2 449 6,1 7,6 8,0 Kontorfunksjonærer i ledende stilling O... pr.mnd. 3 028 3 302 3 539 3 842 9,0 7,2 8,6 Varehandel, funksjonærer, mars: 00 Kontorfunksjonærer... pr.mnd. 1 978.. 2 258 00 00 Butikkfunksjonærer pr.mnd... 1 400.. 1 550 00 00 00 Lagerfunksjonærer pr.mnd... 1 442.. 1 640...... Kvinner Jordbruk, denestejenter,sommeri.0 pr.mnd. 373 408 447 475 9,4 9,6 7,8 Industriarbeidere, gjennomsnitt for året pr.time 5,53 5,95 6,58 7,16 7,6 10,6 8,8 Industrifunksjonærer pr.l.september 2) : Kontorfunksjonærer i alt pr.mnd. 1 172 1 249 1 333 1 448 6,6 6,7 8,6 Varehandel, funksjonærer, mars: Kontorfunksjonærer.. pr.mnd... 1 171.. 1 360 Butikkfunksjonærer pr.mnd... 956 1 119 00 00 00 1) Til dette kommer kost og losji. 2) Bedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening. II. Arbeidere i jordbruk og skogbruk Byrået henter hvert år inn oppgaver over lønnsforholdene i jordbruk og skogbruk. Skjema sendes i januar til fire gårdbrukere i hvert herred med spørsmål om hva som har vært vanlig arbeidslonn for jordbruksarbeidere og skogsarbeidere i driftsåret. For driftsåret 1.april 1966-30.mars 1967 bygger statistikken på oppgaver fra om lag 700 gårdbrukere. For jordbruksarbeidere gjelder oppgavene månedslønn eller daglønn for menn og kvinner i forskjellig slags arbeid på arbeidsgiverens kost og på egen kost. For skogsarbeidere gjelder oppgavene dagsfortjeneste og stykklonn på akkordarbeid. Fra driftsåret 1965-66 til 1966-67 var lønnsstigningen for mannlige jordbruksarbeidere mellom 6,8 og 13,2 prosent og for mannlige skogsarbeidere mellom 3;5 og 10,0 prosent (se tabell 2). For kvinnelige jordbruksarbeidere var stigningen fra 6,3 til 11,0 prosent.

11 Tabell 2. Lønninger i jordbruk og skogbruk Stilling Jordbruksarbeidere, menn Gjennomsnittsfortjeneste Endring fra året for 1965-66 1966-67 1965-66 1966-67 Kr. Kr. Pst. Pst. Månedslonn på arbeidsgiverens kost: Tjenestefolk, sommerhalvåret 798 864 10,7 8,3 ", vinterhalvåret 754 821 9,3 8,9 Fjøsrøktere, sommerhalvåret 887 1 004 7,0 13,2,,, vinterhalvåret.......... 892 978 6,8 9,6 DaglOnn i slåttonna på arbeidsgiverens kost 44,43 47,43 7,8 6,8 Daglønn i slåttonna på egen kost 51,79 55,83 7,7 7,8 Jordbruksarbeidere, kvinner Månedslønn på arbeidsgiverens kost: Tjenestefolk, sommerhalvåret..... 447 475 9,6 6,3, vinterhalvåret........ 421 454 8,5 7,8 Daglønn i slåttonna på arbeidsgiverens kost Daglønn i slåttonna på egen kost Skogsarbeidere, menn, vinterhalvåret 31,86 33,94 10,4 6,5 37,86 42,02 8,2 11,0 Dagsfortjeneste på egen kost: Skogsarbeid 58,98 64,85 5,8 10,0 Skogskjøring (mann og hest) 84,28 91,25 5,0 8.3 Hogstpris pr, m 3 : Barket. 23,01 23,92 3,2 4,0 Ubarket 15,30 15,84 3,2 3,5 III. Arbeidere i bergverk og industri 1. Kvartalsstatistikken Lønnsutviklingen I 1961, 1962, 1963, 1964 og 1966 ble det ikke holdt lønnstelling for industriarbei-' dtre. Det ble bare innhentet oppgaver til kvartalsstatistikken, som utarbeides på grunnlag av summariske oppgaver fra bedriftene over utbetalt lønn og faktisk arbeidde timer hvert kvartal i året. Fortjenestetall regnes ut særskilt for voksne menn og voksne kvinner. I Publikasjonen Lønnsstatistikk 1953 (NOS XI 189) er det gjort nærmere rede for denne statistikken. Fra 1. kvartal 1967 har Byrået foretatt en omlegging av lønnsstatistikken for arbeidere i bergverksdrift og industri. Resultatene av statistikken for 1966 er gitt i tabell I i tabelldelen. Her er også fort opp tallet for utførte timeverk i de bedrifter som er med i statistikken. Fra 1965 til 1966 steg den gjennomsnittlige timefortjeneste for menn med 7,3 prosent og for kvinner med 8,8 prosent. Fra 1959 til 1966 utgjorde stigningen for menn gjennomsnittlig 59 prosent og for kvinner 71 prosent. Konsumprisindeksen Steg i samme tidsrom med 26 prosent (se tabell 4). Den lønnsøking som finner sted ut over den som umiddelbart folger av tariffendringer, blir kalt lønnsglidning. Lønnsglidningen vil være bestemt av en rekke faktorer, f.eks. personlige tillegg i minstelønnsfagene, fastsetting av akkordarbeid, gjennomforing av premielønnssystemer, endringer i omfanget av overtasarbeid o.a. For voksne mannlige arbeidere i industrien har en beregnet tall som belyser lønnsglidningen i etterkrigsårene. Den form tariffoppgjørene har fått i enkelte år, gjor at beregningene ikke blir nøyaktige, men nærmest bare viser størrelsesordenen av lønnsglidningen jamført med den stigning som skyldes

12 tariffendringer. Siden 1953 har den årlige lønnsglidning utgjort 3-4 prosent (se tabell 6). Etter Norsk Arbeidsgiverforenings lønnsstatistikk for arbeidere utgjorde lønnsglidningen i 1966 om lag 4 prosent. Tabell Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i ulike industrigrupper. Kroner Industrigruppe Voksne menn Voksne kvinner 1959 1964 1965 1966 1959 1964 1965 1966 Industri i alt 6,19 8,41 9,17 9,84 4,18 5,95 6,58 7,16 Bergverksdrift 6,68 9,04 10,13 11,23 000 000 000 000 Næringsmiddelindustri 5,48 7,56 8,21 8,89 3,85 5,53 6,12 6,67 Bryggerier og mineralvannfabrikker. 5,80 7,86 8,56 9,23 4,07 6,14 6,87 7,47 Tobakksindustri 6,01 7,93 8,58 9,21 4,60 6,46 7,09 7,73 Tekstilindustri 5,51 7,47 8,11 8,79 3,99 5,73 6,36 6,95 Skofabrikker Kledningsindustri 5,98 8,07 8,67 9,20 4,12 5,84 6,30 6,83 5,75 7,82 8,46 8,97 4,28 5,94 6,57 7,12 Bygningstrevareindustri 5,72 7,80 8,44 9,20 MObel - og annen trevareindustri 5,81 8,11 8,81 9,51 4,45 6,59 7,68 853 Treforedlingsindustri 6,13 8,29 9,00 9,56 4,51 6,32 7,02 7,57 Papir- og pappvareindustri 6,70 8,90 9,59 10,20 4,35 6,31 6,83 7,43 Grafisk industri 7,29 9,80 10,59 11,22 4,46 6,52 7,11 7,94 Lær- og lærvareindustri 5,81 8,02 8,77 9,36 4,15 6,11 6,56 7,05 Kjemisk og elektrokjemisk industri. 6,18 8,25 9,00 9,53 4,22 5,99 6,59 7,12 Jord- og steinvareindustri 6,22 8,60 9,30 10,01 4,02 5,70 6,33 6,85 Metallindustri 6,52 8,85 9,71 10,38 4,80 6,89 7,69 8,32 Tabell 4. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. 1959 = 100 Industrigruppe Voksne menn Voksne kvinner 1964 1965 1966 1964 1965 1966 Industri i alt 136 148 159 142 157 171 Konsumprisindeks (1959 = 100) 117 122 126 117 122 126 Deflatert timefortjenesteindeksl) for industri i alt 116 121 126 121 129 136 Bergverksdrift 135 152 168......... Næringsmiddelindustri... 138 150 162 144 159 173 Bryggerier og mineralvannfabrikker 136 148 159 151 169 184 Tobakksindustri 132 143 153 140 154 168 Tekstilindustri 136 147 160 144 159 174 Skofabrikker 135 145 154 142 153 166 Kledningsindustri 136 147 156 139 154 166 Bygningstrevareindustri...... 136 148 161.. 00 00 MObel- og annen trevareindustri... 140 152 164 148 173 192 Treforedlingsindustri 135 147 156 140 156 168 Papir- og pappvareindustri Grafisk industri 133 143 152 145 157 171 134 145 154 146 159 178 Lær- og lærvareindustri Kjemisk og elektrokjemisk industri 138 151 161 147 158 170 133 146 154 142 156 169 Jord- og steinvareindustri 138 150 161 142 157 170 Metallindustri 136 149 159 144 160 173 1) Deflatert timefortjenesteindeks er indeks for gjennomsnittlig timefortjeneste dividert med konsumprisindeksen multiplisert med 100. 1) Tabell 5. Beregnet årsfortjeneste industrien 1959 1964 1965 1966 Voksne menn Gjennomsnittlig årsfortjeneste, kr 13 575 18 334 19 917 21 235 Arsfortjenesteindeks 100 135 147 156 Konsumprisindeks 100 117 122 126 Deflatert årsfortjenesteindeks. 100 115 120 124 1) Beregnet på grunnlag av gjennomsnittlig timefortjeneste og utførte timeverk pr. arbeider pr. år etter Norsk Arbeidsgiverforenings statistikk.

13 Tabell 6. LOnnsOking pr. år for voksne mannlige arbeidere i industri I alt Stigning i Ore Tariff- LOnnsbestemt glidning lonnsoking Stigning i prosent Tariffbestemt LOnnslonnsoking I alt glidning 1.kv. 1954-1.kv. 1955 1.kv. 1955-1.kv. 1956 1.kv. 1956-1.kv. 1957 00,000 1.kv. 1957-1.kv. 1958 1.kv. 1958-1.kv. 1959 0... 0 0 1.kv. 1959-1.kv. 1960 1.kv. 1960-1.kv. 1961 1.kv. 1961-1.kv. 1962 1.kv. 1962-1.kv. 1963 1.kv. 1963-1.kv. 1964 0.0000 1.kv. 1964-1.kv. 1965 1.kv. 1965-1.kv. 1966 0.0000 28 13 15 6,5 3,0 3,5 21 1 20 4,6 0,2 4,4 43 22 21 8,9 4,5 4,4 22 2 20 4,2 0,4 3,8 55 38 17 10,1 7,0 3,1 27 8 19 4,5 1,3 3,2 25 1 24 4,0 0,2 3,8 68 48 20 10,4 7,4 3,0 43 24 19 6,0 3,3 2,7 56 32 24 7,3 4,2 3,1 53 25 28 6,5 3,1 3,4 49 21 28 5,6 2,4 3,2 I 1966 var fortjenesten for voksne menn hoyest i bergverksdrift, grafisk industri, metallindustri og papir- og pappvareindustri (se tabell 7). Fortjenesten var lavest i tekstilindustri og næringsmiddelindustri. For kvinner la fortjenesten hoyest i mobel- og annen trevareindustri og metallindustri. Ved vurdering av tallene i tabell 7 ma det tas hensyn til at grunnlaget for forholdstallene er gjennomsnittlig timefortjeneste. Da antall arbeidstimer pr. år er forskjellig i de ulike industrigrupper, vil årsfortjenesten kunne gi andre forholdstall og vise en annen utvikling enn timefortjenesten. Tabell 7. Gjennomsnittlig timefortjeneste i ulike industrigrupper. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industri i alt = 100 Industrigruppe Voksne menn Voksne kvinner 1963 1964 1965 1966 1963 1964 1965 1966 Industri i alt 100 100 100 100 100 100 100 100 Bergverksdrift 108 107 110 114............ Næringsmiddelindustri 91 90 90 90 93 93 93 93 Bryggerier og mineralvannfabrikker 95 93 93 94 101 103 104 104 Tobakksindustri 96 94 94 94 110 109 108 108 Tekstilindustri 89 89 88 89 96 96 97 97 Skofabrikker 96 96 95 93 98 98 96 95 Kledningsindustri 93 93 92 91 100 100 100 99 Bygningstrevareindustri 93 93 92 93.... MObel- og annen trevareindustri. 95 96 96 97 108 111 117 119 Treforedlingsindustri 98 99 98 97 107 106 107 106 Papir- og pappvareindustri 105 106 105 104 108 106 104 104 Grafisk industri 118 117 115 114 Ill 110 108 111 Lær- og lærvareindustri 96 95 96 95 102 103 100 98 Kjemisk og elektrokjemisk industri 99 98 98 97 103 101 100 99 Jord- og steinvareindustri 101 102 101 102 94 96 96 96 Metallindustri 105 105 106 105 114 116 117 116 For bedrifter tilsluttet Mekaniske Verksteders Landsforening har en oppgave over fortjenesten særskilt for fag-, spesial- og hjelpearbeidere (se tabell 8).

14 Tabell 8. Gjennomsnittlig timefortjeneste 1) for voksne menn ved bedrifter tilsluttet M.V.L. Ar Fagarbeidere Ikke-faglærte arbeidere Fortjeneste for ikkefaglærte arbeidere Spesial- Hjelpe- i pst. av fortj. I alt arbeidere arbeidere for fagarbeidere Kr. Kr. Kr. Kr. Pst. 1956 5,55 5,08 5,24 4,86 91,5 1958 1960 6,23 5,70 5,85 5,50 91,5 7,09 6,51 6,73 6,21 91,8 1961 1962 7,52 6,90 7,14 6,57 91,8 8,24 7,52 7,79 7,14 91,3 1963 1964 8,67 7,95 8,21 7,56 91,7 9,24 8,48 8,76 8,05 91,8 1965.... 1966 10,22 9,33 9,61 8,87 91,3 10,93 9,91 10,20 9,42 90,7 1) Inkl. overtids- og skifttillegg. Akkordarbeid og overtidsarbeid Kvartalsstatistikken gir opplysninger om arbeidde timer på akkord og arbeidde timer på overtid (se tabell 9). Tabell 9. Omfanget av akkordarbeid og overtidsarbeid 1). industri Ar Voksne menn Voksne kvinner Akkordtimer 2)Overtidstimer Akkordtimer2) Overtidstimer i prosent av alle i prosent av alle i prosent av alle i prosent av alle arbeidde timer arbeidde timer arbeidde timer arbeidde timer 1960 51,4 3,3 51,5 1,4 1961 51,6 3,3 52,0 1,4 1962 49-,8 3,2 52,1 1,3 1963 50,7 3,2 52,9 1,3 1964 1965 50,5 3,1 52,5 1,1 50,9 3,0 51,7 1,2 1966 50,7 3,4 51,4 1,4 1) Eksklusive bedrifter tilsluttet Mekaniske Verksteders Landsforening. Inklusive timer på premielont arbeid. 2. Arbeidstiden for industriarbeidere Fra 1. kvartal 1957 har Byrået beregnet løpende kvartalstall for faktisk arbeidstid på grunnlag av oppgaver som Norsk Arbeidsgiverforening henter inn fra sine medlemsbedrifter over timeverk i alt og arbeidertall i forbindelse med den kvartalsvise lønnsstatistikk. Tallene omfatter voksne arbeidere, arbeidende formenn, unge arbeidere, deltidsarbeidere og arbeidere som har hatt permisjon (også på grunn av driftsstans). Faktisk arbeidstid pr. kalenderuke får en ved å dividere det faktiske timetall pr. arbeider som er registrert i kvartalet med antall uker i kvartalet. Den faktiske arbeidstid pr. kalenderuke vil variere sterkt fra kvartal til kvartal på grunn av ferie, høytidsdager og bevegelige helgedager. Faktisk arbeidstid pr. full uke (på årsbasis) får en ved å dividere det årlige timeverkstall pr. arbeider med tallet på fulle uker i året (uker uten ferie og bevegelige helge- og høytidsdager). I 1966 var det 32 ferie- og fridager (24 feriedager, 7 helgedager og 17. mai). Ferie og fridager utgjør altså 5 1/3 uke pr. år, og en får 46 2/3 fulle arbeidsuker i året (mot 52 kalenderuker).

15 Tabell 1. Faktisk arbeidstid i timer pr. uke for industriarbeidere i alt Pr. kalenderuke Menn Kvinner Pr. full uke l) Menn Kvinner 1961 38,5 34,3 42,1 37,5 1962... 38,6 34,2 42,4 37,6 1963 38,4 34,3 42,2 37,7 1964 38,7 34,5 42,4 37,7 1965........ 38,3 34,0 42,8 38,0 1966 11, OOOOOOOOOO, 38,1 33,9 42,4 37,8 1965: lavartal 40,8 36,2 41,3 36,7 2. 36,9 32,8 40,5 36,0 35,3 30,5 35,3 30,5 4. 40,5 36,2 41,0 36,7 1966: 1.kvartal 40,7 36,2 41,2 36,7 2. 35,8 32,7 38,8 35,4 34,7 30,2 34,7 30,2 4. 41,2 36,5 41,7 37,0 I) Pr. uke uten ferie og andre fridager. For industri i alt var den faktiske arbeidstid pr. full uke i 1966 42,4 timer for menn og 37,8 timer for kvinner (se tabell 10). En av årsakene til at den ukentlige arbeidstid for kvinner ligger vesentlig lavere enn for menn er at det er relativt flere deltidsarbeidere blant kvinner. Tabell 11. Faktisk arbeidstid i timer pr. uke etter industrigruppe Pr. kalenderuke Pr. full uke l Industrigruppe Menn Kvinner Menn Kvinner 1965 1966 1965 1966 1965 1966 1965 1966 Industri i alt 38,3 38,1 34,0 33,9 42,8 42,4 38,0 37,8 Bergverksdrift 36,7 36,1...... 41,0 40,2...... Næringsmiddelindustri 39,7 40,0 33,1 33,6 44,4 44,6 37,0 37,4 Slakterier og polsemakerier... 39,8 40,0 34,1 34,7 44,5 44,6 38,1 38,7 Bakerier, konditorier 39,4 40,0 32,9 34,8 44,0 44,6 36,8 38,8 Sjokolade- og dropsfabrikker 38,1 36,3 32,4 30,4 42,6 40,4 36,2 33,9 Bryggerier og mineralvannfabrikker 39,0 39,5 34,9 34,7 43,6 44,0 39,0 38,7 Tobakksfabrikker 37,6 37,5 33,3 32,8 42,0 41,8 37,2 36,5 Tekstilindustri 38,5 38,3 33,4 33,2 43,0 42,7 37,3 37,0 Skofabrikker 38,3 37,5 35,1 34,9 42,8 41,8 39,2 38,9 Kledningsindustri 38,3 38,1 34,3 34,2 42,8 42,4 38,3 38,1 Bygningstrevareindustri 38,5 38,5...... 43,0 42,9...... Sagbruk, høvlerier 38,2 38,0...... 42,7 42,3...... MObel- og annen trevareindustri. 38,6 38,2 34,6 35,4 43,1 42,6 38,7 39,4 Treforedlingsindustri 38,1 38,0 33,7 33,0 42,6 42,3 37,7 36,8 Papir- og pappvareindustri 38,8 37,9 34,8 34,2 43,4 42,2 38,9 38,1 Grafisk industri 39,3 39,0 36,2 36,1 43,9 43,4 40,5 40,2 Lær- og lærvareindustri 38,1 37,9 32,8 33,6 42,6 42,2 36,7 37,4 Kjemisk og elektrokjemisk industri 38,4 38,4 34,2 33,9 42,9 42,8 38,2 37,8 Gumnivarefabrikker 37,5 36,7 33,8 32,3 41,9 40,9 37,8 36,0 Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri 37,8 37,9...... 42,3 42,2...... Olje- og fettraffinerier 39,8 39,0...... 44,5 43,4...... Sape- 9 lys- og kosmetikkfabr.. 39,1 39,2 34,1 35,1 43,7 43,7 38,1 39,1 Måling- og lakkfabrikker 39,1 39,5 34,7 35,6 43,7 44,0 38,8 39,7 Jord- og steinvareindustri.. OOOOO 38,3 38,2 33,0 33,6 42,8 42,6 36,9 37,4 Teglverk 39,3 39,0...... 43,9 43,4...... Porselens-, fajanse- og keramikkfabrikker 39,8 39,6 32,7 33,3 44,5 44,1 36,6 37,1 Sementvarefabrikker 39,8 39,4.... 44,5 43,9...... Mineralindustri 38,5 8,3...... 43,0 42,7...... Metallindustri.... 38,1 37,5 34,6 35,0 42,6 41,8 38,7 39,0 1) uke uten ferie og andre fridager.

16 Jamføring av gjennomsnittlig timefortjeneste i Norge, Danmark, Finland og Sverige I tabell II er gitt en oversikt over den gjennomsnittlige timefortjeneste i industrien i alt og i enkelte industrigrupper i Norge, Danmark, Finland og Sverige i de respektive lands valuta. Den gjennomsnittlige timefortjeneste omfatter all utbetalt lønn, grunnlønn, eventuelle dyrtidstillegg, personlige tillegg, akkordfortjeneste, produksjonsprenie, skift-, smuss- og andre tillegg og overtidsbetaling. Feriepenger, lønn under sykdom og betaling for bevegelige helgedager - for Norge også 1. og 17. mai - er ikke tatt med. I regelen er heller ikke verdien av naturalytelser tatt med. For Norge, Danmark og Finland refererer tallene seg til kvartal. For Sverige er fortjenestetallene gitt i gjennomsnitt for året 1965. Grupperingen av bedriftene i de enkelte land er lagt opp etter FN's internasjonale standard for næringsgruppering (ISIC), men tariffmessige og andre rent praktiske forhold kan gjøre det umulig for det enkelte land å folge denne gruppering helt ut. Tabell 12. Gjennomsnittlig timefortjeneste for industriarbeidere i Norge, Danmark, Finland og Sverigel) Industrigruppe Voksne menn Norge Danmark Finland Sverige Norge = 100 3) Aret 2) kv. 2) kv. kv. Aret 2) Dan- Fin- Sve- 1965 1966 1965 1966 1965 mark land rige Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Industri i alt 8,93 9,86 10,22 9,00 11,69 114 91 131 Bergverksdrift _ 9,86 11,01 9,24 13,76 _ 84 140 Næringsmiddelindustri 7,99 9,03 8,93.. 11,16 111.. 140 Slakterier 8,47 9,66 10,27.. 11,72 119.. 138 Bakerier og konditorier 8,24 9,48 11,57.... 140 Sjokolade- og dropsfabrikker 9,21 9,98 9,01 9,44 11,01 97 95 120 Bryggerier og mineralvannfabr. 8,32 9,21 10,28 8,31 10,86 123 90 131 Tobakksindustri 8,32 9,18 9,24 8,73 12,29 111 95 148 Tekstilindustri 7,89 8,88 8,91 7,88 10,12 113 89 128 Sko- og annen bekledningsindustri 8,35 9,09 9,74 8,04 10,46 116 88 125 Treindustri, ekskl. mobelindustri 8,10 8,96 9,81 8,26 10,73 121 92 132 MObel- og innredningsindustri 8,61 9,67 9,98 7,75 11,05 114 80 128 Treforedlingsindustri 8,81 9,57 9,78 9,13 11,44 110 95 130 Papir- og pappfabrikker 8,75 9,51 8,76 9,49 11,33 100 100 129 Papirvare- og pappvareindustri 9,31 10,14 10,58 11,95 112 128 Grafisk industri 10,30 11,21 12,44 10,33 13,22 120 92 128 Lærvareindustri 8,53 9,35 9,74 11,40 113 134 Gumnivareindustri 9,00 9,80 9,57 8,46 11,73 105 86 130 Kjemisk industri 8,80 9,60 9,03 9,67 11,23 102 101 128 Jord- og steinvareindustri 9,08 10,12 9,35 8,84 11,69 102 87 129 Metallindustri 9,44 10,39 10,38 8,91 11,98 109 86 127 Voksne kvinner Industri i alt 6,38 7,24 7,31 6,15 8,73 114 85 137 Næringsmiddelindustri 5,95 6,73 6,94 8,73 117.. 147 Bryggerier og mineralvannfabr. 6,66 7,54 9,24 6,10 9,62 136 81 144 Tobakksindustri 6,84 7,84 7,40 6,53 8,83 107 83 129 Tekstilindustri 6,16 7,10 6,85 5,66 8,12 110 80 132 Sko- og annen bekledningsindustri 6,33 7,17 7,26 5,83 8,09 114 81 128 Treforedlingsindustri 6,72 7,50 7,37 6,66 8,73 108 89 130 Grafisk industri 6,89 8,10 7,90 6,90 9,16 113 85 133 Gummivareindustri 6,21 7,05 7,03 6,12 8,68 112 87 140 Kjemisk industri 6,51 7,37 6,76 6,37 8,44 105 86 130 Jord- og steinvareindustri 6,15 6,83 7,64 5,97 8,21 122 87 133 Metallindustri 7,43 8,25 7,38 6,17 9,69 98 75 130 1) Omregnet til norske kroner etter offisielle valutakurser. 100 danske kroner = 103,75 norske kroner; 100 svenske kroner = 138,85 norske kroner; 100 finske nymark = 222,70 norske kroner. 2) Eksklusive betaling for bevegelige helgedager. 3) Ved utregningen av de relative tall for Danmark er de norske fortjenestetall i kvartal 1965 satt lik 100, for Finland er de tilsvarende tall for kvartal 1966 satt lik 100. For Sverige er de norske gjennomsnittstall for året 1965 satt lik 100.

17 Omregnet til norske kroner var gjennomsnittsfortjenesten for mannlige industriarbeidere i Sverige 31 prosent høyere enn i Norge og i Danmark 14 prosent høyere, mens den i Finland var 9 prosent lavere (se tabell 12). Gjennomsnittsfortjenesten for voksne mannlige industriarbeidere var i Sverige høyest i bergverksdrift og i de andre landene hoyest i grafisk industri. I Finland var fortjenesten for kvinnelige industriarbeidere hoyest i grafisk industri, i Danmark i bryggerier og mineralvannfabrikker og i Sverige og Norge i metallindustri (se tabell 13). Tabell 1 Timefortjeneste etter industrigruppe i Norge, Danmark, Finland og Sverige. Gjennomsnittlig timefortjeneste i hele industrien = 100 Industrigruppe Norge, kv. Danmark,kv. Finland Sverige, året kv. 1959 1966 1959 1965 1959 1959 1965 1966 Voksne menn Industri i alt 100 100 100 100 100 100 100 100 Bergverksdrift 108 112 107 103 128 118 Næringsmiddelindustri 89 92 91 87.. 91 95 Btyggerier og mineralvannfabrikker 95 93 98 101 100 92 87 93 Tobakksindustri 95 93 96 90 97 97 93 105 Tekstilindustri 89 90 90 87 89 88 83 87 Sko- og annen bekledningsindustri 96 92 101 95 92 89 90 89 Treindustri, ekskl. mobelindustri 90 91 97 96 93 92 89 92 Møbel- og innredningsindustri 94 98 97 98 89 86 91 95 Treforedlingsindustri 100 97 95 96 103 101 100 98 Grafisk industri 118 114 126 122 117 115 112 113 Lærvareindustri 94 95 103 95 80.. 92 98 Gummivareindustri 99 99 97 94 87 94 97 100 Kjemisk industri 100 97 90 88 102 107 98 96 Jord- og steinvareindustri 101 103 92 91 97 98 95 100 Metallindustri 105 105 102 102 103 99 104 102 Voksne kvinner Industri i alt 100 100 100 100 100 100 100 100 Næringsmiddelindustri 93 93 92 95 101 100 Bryggerier og mineralvannfabrikker 98 104 121 126 101 99 101 110 Tobakksindustri 109 108 109 101 107 106 98 101 Tekstilindustri 95 98 97 94 97 92 96 93 Sko- og annen bekledningsindustri.. 102 99 99 99 97 95 96 93 Treforedlingsindustri 106 104 99 101 105 108 104 100 Grafisk industri 106 112 111 108 119 112 111 105 Gummivareindustri 100 97 91 96 98 100 100 99 Kjemisk industri 102 102 93 92 95 104 102 97 Jord- og steinvareindustri 95 94 105 105 97 97 91 94 - Metallindustri 115 114 100 101 104 100 108 111 IV. Arbeidere i bygge- og anleggsvirksomhet Storparten av byggevirksomheten blir utført av private firmaer, mens anleggsvirksomhet drives både av private firmaer og av det offentlige. Bygge-, anleggs- og reparasjonsarbeid som en industribedrift utfører med sine egne arbeidere, blir i lønnsstatistikken regnet med under industrien. Gjennomsnittsfortjenesten for voksne menn i privat anleggsvirksomhet var i kvartal 1966 kr. 16,48 mot kr. 10,11 i offentlig anleggsvirksomhet (se tabell 14).

18 Tabell 14. Gjennomsnittlig timefortjeneste i bygge- og anleggsvirksomhet. kvartal Voksne menn 1963 1964 1965 1966 Timefortjeneste i kroner Privat byggevirksomhet 9,71 10,42 11,40 12,32 Privat anleggsvirksomhet 12,72 13,37 14,89 16,48 Offentlig anleggsvirksomhet 8,02 8,65.. 10,11 1959 = 100 Privat byggevirksomhet 134 143 157 169 Privat anleggsvirksomhet 138 145 161 179 Offentlig anleggsvirksomhet 130 140.. 163 1. Privat bygge- og anleggsvirksomhet For arbeidere ved private bygge- og anleggsbedrifter tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening finnes tilbakegående kvartalsvis lønnsstatistikk utarbeidd på grunnlag av summariske oppgaver på samme måte som for industriarbeidere. For arbeidere ved entreprenorbedrifter tilsluttet NAF gjennom EntreprenOrenes Landssammenslutning og enkelte direkte tilsluttede bedrifter, foreligger fra 1949 opplysninger særskilt for byggevirksomhet og anleggsvirksomhet. Statistikken omfatter om lag tredjedelen av arbeidere i privat byggevirksomhet, mens størsteparten av arbeiderne i privat anleggsvirksomhet er dekket av statistikken. Tabell 15. Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat bygge- og anleggsvirksomhet Stilling Voksne menn Timefortjeneste i alt 1959 = 100 1959 1965 1966 1964 1965 1966 Hjel- Hjel- Hjel- Hjel- Hjel- Hjel- Fag- Fag- Fag- Fag- Fag- Fagpe- pe- pe- pe- pe- pearb. arb. arb. arb. arb. arb. arb. arb. arb. arb. arb. arb. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Bygge- og anleggsvirksomhet i altl). 7,88 12,19 13,27 142 155 168 A. Håndverksbedr. 2) 7,43 6,89 11,34 10,33 12,30 10,99 142 141 153 150 166 160 Tomrere,snekkere 7,04 6,95 10,30 10,56 11,38 11,15 140 142 146 152 162 160 Blikkenslagere 7,73... 10,95... 12,15... 135... 142 157... Rørleggere 6,93 4,65 10,85 6,80 _1,85 7,58 142 128 157 146 171 163 Malere 7,60 11,48... 12,36... 143... 151... 163... Glassmestere.. 6,55... 9,76... 10,43... 143... 149... 159... Murere 8,22 7,66 12,17 11,36 13,27 12,32 138 140 148 148 161 161 Elektromontører 7,92 6,26 12,29 10,05 13,23 10,48 143 148 155 161 167 167 B. Entrepreni5rbedrifter 1)... 8,22 12,75 13,89 142 155 169 1) Fag- og hjelpearbeidere. 2) Inkl. elektrisk installasjon. Oppgaver for de enkelte kvartaler i 1966 er gitt i tabell III. Selv om en ser bort fra betalingen for helgedager, 1. og 17. mai, viser kvartalstallene store variasjoner. Timefortjenesten for de fleste gruppene viser vanligvis sesongstigning fra til 4. kvartal i året og et markert fall fra 4. kvartal til 1. kvartal året etter. Denne sesongbevegelse skyldes først og fremst en tendens til opphoping av oppgjør for lange akkorder i årets siste kvartal. Den gjennomsnittlige timefortjeneste i bygge- og anleggsvirksomhet i alt er beregnet som et veid gjennomsnitt med de faktiske timeverkstall i de to grupper som vekter. Endringer i gjennomsnittsfortjenesten vil derfor være påvirket av endringer i forholdet mellom disse timeverkstall.

19 For bygningsarbeidere ved byggefirmaer eksklusive entreprenorbedrifter regnes det ut fortjenestetall særskilt for Oslo og landet ellers (se tabell 16). Tabell 16. Gjennomsnittlig timefortjeneste i Oslo og landet ellers. Håndverksbedrifter l) 1965 1966 Oslo Oslo Timefortjeneste Timefortjeneste Stilling (Landet (Landet Landet ellers Landet ellers Oslo Oslo ellers = 100) ellers = 100) Kr. Kr. Kr. Kr. Fagarbeidere i alt 13,00 10,42 125 13,93 11,41 122 Av dette: TOmrere, snekkere 13,13 9,93 132 13,54 10,98 123 Malere. 13,11 10,44 126 14,16 11,24 126 Murere... 14,99 10,82 139 15,89 12,06 132 Rørleggere 12,28 10,05 122 13,19 11,01 120 Elektromontører 13,45 11,25 120 14,42 12,23 118 Hjelpearbeidere 1 alt 2) 11,97 9,43 127 12,73 10,22 125 Ay dette:. TOmrerfaget 11,50 9,79 117 12,44 10,26 121 Murerfaget 14,08 10,12 139 14,87 11,28 132 1) Inklusive elektrisk installasjon. 2) Eksklusive elektrisk installasjon. I 1966 lå timefortjenesten for fagarbeidere 22 prosent høyere i Oslo enn i landet ellers. For hjelpearbeidere var det tilsvarende tall 25 prosent. Blant fagarbeidere var forskjellen størst for murere (32 prosent). Minst var forskjellen for elektromontører (18 prosent). Statistikken gir også opplysninger om omfanget av overtidsarbeid og akkordarbeid ved håndverksbedriftene. Det er relativt lite overtidsarbeid i privat byggevirksomhet. I 1966 utgjorde overtidstimene 2,3 prosent av alle arbeidde timer for fagarbeidere og 1,3 prosent for hjelpearbeidere. I 1965 utgjorde overtidstimene henholdsvis 1,6 prosent og 0,9 prosent. Den langt største delen av timene i privat byggevirksomhet arbeides på akkord. For fagarbeidere var 78,7 prosent av alle arbeidde timer i 1966 akkordtimer (se tabell 17). For alle grupper av arbeidere har akkordarbeid større omfang i Oslo enn i landet ellers. Tabell 17. Overtidstimeprosenter og akkordtimeprosenter i Oslo og landet ellers. Håndverksbedrifter Stilling Overtidstimer i prosent av alle arbeidde timer 1965 1966 Hele Hele Oslo landet landet Landet Hele ellers landet Akkordtimer i prosent av alle arbeidde timer 1965 1966 Hele landet Oslo Landet ellers Fagarbeidere i alt ) 1,6 2,3 2,9 2,1 77,8 Av dette: Wurere, snekkere 0,3 0,5 0,3 0,5 81,6 Malere 0,7 1,0 1,2 0,9 90,0 Murere.. 0,1 0,2 0,1 0,2 92,4 Rørleggere.... 1,9 3,4 3,8 3,1 59,6 Elektromontører.... 3,1 4,2 4,3 4,1 83,1 Hjelpearbeidere i alt 0,9 1,3 0,5 2) 0,8 2) 79,1 Av dette: Wurerfaget...... 0,4 0,4 0,3 0,5 80,5 Murerfaget......... 0,3 0,20,2 0,2 91,7 'Elektrisk ins tallasjon...-... 2,9 4,6 - - 80,1 78,7 87,0 80,7 86,4 91,4 95,3 90,8 94,0 60,9 75,2 83,5 92,7 76,6 86,6 2 75,0 88,8 91,7 95,2 1) Inklusive elektrisk installasjon. 2) Eksklusive elektrisk installasjon. 78,7 74,2 79,7 89,0 89,3 52,1 75,7 70,8 2) 65,4 90,2

- 20 2. Offentlig anleggsvirksomhet Statistisk Sentralbyrå har siden 1951 bortsett fra 1965 utarbeidd lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet. Statistikken for 1966 er i hovedtrekkene lagt opp på samme måte som i tidligere år. Det er innhentet lønnsoppgaver for anleggsarbeidere ved Fyr- og merkevesenet, statens havneanlegg, statens jernbaneanlegg, statens kraftanlegg, kommunale og felleskommunale kraftanlegg, de offentlige vei- og gateanlegg og Telegrafverkets anlegg. Statens havnevesen, Fyr- og merkevesenet og Telegrafverket gir oppgave for hver enkelt arbeider. For de andre gruppene får en summariske lønnsoppgaver for de ulike stillingsgrupper av arbeidere. Tellingsperioden er kvartal bortsett fra for havnevesenet, som gir oppgaver for hele arbeidssesongen. Statistikken omfatter hovedsakelig tarifflønte arbeidere. Gjennomsnittlig timefortjeneste i alt inkluderer all arbeidslønn. LOnn under fravær, feriepenger og verktøygodtgjorelse m.v. er ikke inkludert i fortjenestetallene. Resultatene av undersøkelsen for 1966 er tidligere offentliggjort i stensilpublikasjonen LOnnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet kvartal 1966 MS A 192). Den gjennomsnittlige timefortjeneste for voksne mannlige arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet steg fra kvartal 1964 til kvartal 1966 fra kr. 8,65 til kr. 10,11, dvs. med 16,9 prosent. Timefortjenesten var størst ved statens kraftanlegg (se tabell 18). Tabell 18. Gjennomsnittlig timefortjeneste i offentlig anleggsvirksomhet. kvartal Anlegg Voksne menn Timefortjeneste i alt 1959 = 100 1959 1963 1964 1966 1963 1964 1966 Kr. Kr. Kr. Kr. Offentlige anlegg i alt.... 6,19 8,02 8,65 10,11 130 140 163 Fyr- og merkevesenet. 5,15 6,64 7,07 7,74 129 137 150 Statens havneanleggl) 5,60 7,37 8,09 8,86 132 144 158 Statens jernbaneanlegg 8,34 10,48 11,42 13,10 126 137 157 Statens kraftanlegg O... 9,03 12,13 12,19 14,47 134 135 160 Kommunale kraftanlegg Statens veianlegg 6,50 8,30 9,12 11,30 128 140 174 5,80 7,57 8,08 9,29 131 139 160 Fylkenes veianlegg 5,07 6,53 7,39-8,42 129 146 166 Kommunale veianlegg 5,98 7,55 8,52 10,09 126 142 169 Telegrafverkets anlegg 2) 5,16 7,06 7,73 8,92 137 150 173 1) Gjelder arbeidssesongen. 2) TarifflOnte montører Tabell 19. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer i offentlig anleggsvirksomhet. kvartal 1966 Anlegg Voksne menn Timefortjeneste Arbeidde timer På tid- På ak- Overtids- Andre På PA I alt lønnl) kordl) tillegg tillegg I alt akkord overtid Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1000 t. Pst. Pst. Offentligeanlegg i alt.. 10,11 8,04 11,22 0,19 0,24 11 160 51,4 4,2 Fyr- og merkevesenet 7,74 7,13 0,46 0,15 55 13,2 Statens havneanlegg 2 ) 8,86 7,34 9,51 0,30 0,44 915 35,7 8,7 Statens jernbaneanlegg 13,10 8,54 12,84 0,11 0,49 190 92,2 3,0 Statens kraftanlegg 14,47 8,88 14,67 0,21 0,49 1 076 84,4 5,1 Kommunale kraftanlegg 11,30 8,60 13,29 0,28 0,19 1 319 47,7 6,0 Statens veianlegg Fylkenes veianlegg 9,29 7,34 9,86 0,15 0,14 3 870 66,2 3,8 8,42 7,21 9,29 0,05 0,06 993 52,8 1,2 Kommunale veianlegg 10,0g 8,86 11,82 0,20 0,32 2 150 24,0 2,9 Telegrafverkets anlegg 8,92 7,86 11,47 0,19 0,26 592 16,8 3,5 1) Eksklusive overtidstillegg og andre tillegg. 2) Gjelder arbeidssesongen.