LOKALITENE 08410 A-H: MULEN-JEKTAGJUVET

LOKALITENE 08410 A-H: MULEN-JEKTAGJUVET 5 POENG Referansedata 08410 Prosjekt Bekkekløftprosjektet naturfaglige registreringer i Rogaland 2008 Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning. Kommune Forsand Vegetasjonssone Mellomboreal Vegetasjonsseksjon Sterkt oseanisk seksjon, humid underseksjon (O3h)) Vegetasjonstype Blåbær- (A4) og røsslyng-blokkebærfuruskoger (A3). Småbregne- (A5), lavurt- (B1), storbregne- (C1) og høystaudeskoger (C2) som fragmenter. UTM WGS Flere, se under hver naturtype Høyde over havet Flere, se under hver naturtype Areal A=5 B=11 C=5 D=35 E=17 F=23 G=106 & H=70 daa Inventert Hans H. Blom og Kurt Urdal, 9. september 2008 Sammendrag Forvaltningsområdet Mulen Jektajuvet (8410) består av 8 nordvendte bekkekløfter som alle ligger på sørsiden av Lysefjorden i Forsand kommune, mellom Mulavig ved Mulen i vest og Kallalia i øst. Alle bekkekløftene er jevnt over dype og med store vertikale gjel mellom 5 til 40 m høye, oftest på begge sider av dalbunnen. Dalbunnen domineres av store og delvis ustabile steiner i et bratt terreng og det må presiseres at det er et meget risikabelt område å bevege seg i. Bekkekløftene er avgrenset fra havnivå og opp til varierende høyder. Alle bekkekløftene har mer eller mindre tydelige bekker som alle renner forholdsvis bratt og som oftest renner under steinene i bakgrunnen ved normal vannføring. Det ble observert enkelte småfosser, men ingen er avgrenset som egne fossesprøytsoner. Berggrunnen i hele området består av gneis og granitt, og løsmassedekket består kun av skredmateriale med en del bart fjell innimellom. Klimaet er preget av mye nedbør og mange nedbørsdager per år. Sommertemperaturen er relativt kjølig og vintertemperaturen er relativt høy. Middeltemperaturen i løpet av et år ligger mellom 6-8 C. Årsnedbøren ligger rundt 3000 mm. Det er i snitt 25-50 dager snødybde >5 cm hver vinter. Forvaltningsområdet Mullen Jektajuvet skiller seg fra de andre lokalitetene i prosjektet ved at de ligger på rekke på sørsiden av Lysefjorden. Siden det bare var mulig å bevege seg i de nedre delene av bekkekløftene, er avgrensningen hovedsakelig gjort topografisk fra kart. Listet fra vest mot øst er bekkekløftene delt og delvis navnsatt slik: 8410A (Mulen), 8410B (Mulavig), 8410C, 8410D, 8410E (Giskasetet), 8410F (Kjærlighetsgjuvet), 8410G (Jektajuvet) og 8410H (Kvernaneset). Bekkekløftene er alle velavgrenset fordi den har en tydelig nordlig eksposisjon og fordi det er en jevn og til tider meget bratt avstand mellom dalbunn og topp. Det er ingen tydelige inngrep i forvaltningsområdet eller i bekkekløftene. Arronderingen er derfor meget god og alle bekkekløftene er økologisk velfungerende. Bekkekløftene har en middels variert vegetasjonssammensetning. Vegetasjonstypene varierer en del og består meste av røsslyng-blokkebærfuruskog (A3) og blåbærskoger (A4), samt en del fragmenter av småbregneskog (A5), lavurtskog (B1), storbregneskog (C1) og høystaudeskoger (C2) i mosaikk i de fleste bekkekløftene. Alle har tresjikt av enten furu eller ulike boreale løvtrær. Inne i mellom finnes det også en del edelløvskogsarter. Ellers er trevegetasjonen omtrent fraværende i dalbunnen på alle lokalitetene. Ikke noe av vegetasjonen kan regnes som truete vegetasjonstyper (Fremstad & Moen 2001). Som nevnt ovenfor, er det ikke noe sammenhengende skogsdekke nede i selve bekkekløftene. I sidene og i nedre deler av bekkekløftene er skogsdekket noe mer sammenhengende. Hogstinngrep finnes naturligvis ikke. Skogene i bekkekløftene er for det meste uproduktive (på impediment) og bare noen har høy bonitet. Samlet sett er det lite død ved i bekkekløftene. Sett i forhold til det begrensede arealet som ble undersøkt, er det et rikt biologisk mangfold av moser i forvaltningsområdet. Dette kan forklares med nordvendt eksposisjon og nærhet til varmen fra havet. Med unntak av 8410H, inneholder alle lokalitetene rødlistede arter: alm (NT), pigghinnemose (Plagiochila spinulosa, VU), kløftegrimemose (Herbertus aduncus, NT), horngrimemose (Herbertus dicranus, EN), kystfloke (Heterocladium wulfsbergii, EN) og Platyhypnidium lusitanicum (CR). I tillegg ble det gjort flere biogeografisk interessante funn (se nedenfor). Epifyttfloraen er derimot fattig. Rådgivende Biologer AS 19

Karplantefloraen er generelt lite variert og består hovedsakeig av arter typisk for de nevnte vegetasjonstypene. I tillegg var det enkelte forekomster av mer varmekjære arter som for eksempel eik, alm (NT), hassel, lind, storfrytle, skogsvingel og trollbær. Hinnebregne opptrer rikelig i bekkekløftene. Samlet sett vurderes Mulen Jektajuvet som nasjonal verdifull (A i naturtype-sammenheng) verdi 5. Feltarbeid Området ble undersøkt av Hans H. Blom og Kurt Urdal den 9. september 2008. I tillegg var David Rycroft, Gordon Rothero og David Long, som alle er forskere fra England og Skottland, med for å samle inn moser til evolusjonsbiologisk forskning. Resultatene av de registreringene har vi fått tilgang til. Det var oppholdsvær med tynt skydekke og bra lysforhold. Tidspunktet var bra for de aktuelle organismegruppene som skulle undersøkes (moser, lav, poresopp og karplanter). Utvelgelse av undersøkelsesområde Det utvalgte området inngår i Bekkekløftprosjektet naturfaglige registreringer i Rogaland 2008. Oppdragsgiver er Direktoratet for naturforvaltning (DN). Hensikten med prosjektet er å undersøke prioriterte og biologisk viktige naturtyper i Norge. Lokalitetene er utvalgt av Fylkesmannen i Rogaland i samarbeid med DN. Rådgivende Biologer AS har kartfestet et forvaltningsområde (Mulen- Jektagjuvet) som inkluderer flere avgrensede bekkekløfter. Lokalitet 8410 skiller seg fra de andre lokalitetene i prosjektet fordi forvaltningsområdet her inneholder flere bekkekløfter langs Lysefjorden. Alle lokalitetene er meget bratte, består av ustabil vippestein og er vanskelig tilgjengelige. Derfor ble bare nedre deler undersøkt. Vi tok oss inn hit med båt. Det må også presiseres at det er uforsvarlig og sterkt frarådes å ta seg fram videre oppover i bekkekløftene her. Lokalitetene ble middels godt dekket. Tidligere undersøkelser Forsand kommune har foretatt naturtypekartlegging som er tilgjengelig i Naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning 2009), men resultatene er ikke sammenfattet i egen rapport. Ingen av bekkekløftene på sørsiden av Lysefjorden er avgrenset i Naturbasen. Områdene her består både av skog med høy bonitet og av fjell i dagen og uproduktiv mark. Dette, samt beliggenheten, gjør at områdene ikke er interessante for Mis-registreringer. John Inge Johnsen, ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Rogaland, registrerte følgende arter i Giskeviki: alm, blåknapp, junkerbregne, hinnebregne, knerot, kystraggtelg, myskegras, nikkevintergrønn, rabbesiv, skjørlok, skogsvingel og vestlandsraggtelg, samt kryptogamene kløftegrimemose rund porelav, vanlig blåfiltlav og småfiltlav. Alle er registrert i Artsdatabankens Artskart. Lokalitetene 8410G og 8410H ligger innenfor Frafjordheiane landskapsvernområde og de resterende ligger rett vest for dette området. Det er ingen foreslåtte verneområder i nærheten. Beliggenhet Forvaltningsområdet Mulen Jektajuvet (8410) består av 8 bekkekløfter som alle ligger på sørsiden av Lysefjorden i Forsand kommune, mellom Mulavig ved Mulen i vest og Kallalia i øst. Naturgrunnlag Topografisk variasjon Alle bekkekløftene er nordvendte og tydelig markerte i landskapet, spesielt fra motsatt side av Lysefjorden. Landskapet ellers består av meget bratte fjellsider som stuper med en meget bratt helning rett ned i Lysefjorden. Alle bekkekløftene, med unntak av 8410A, er jevnt over dype og med store vertikale gjel mellom 5 til 40 m høye, oftest på begge sider av dalbunnen. Dalbunnen domineres av store og delvis ustabile steiner i et bratt terreng og det må presiseres at det er et meget risikabelt område å bevege seg i. Bekkekløftene er avgrenset fra havnivå og opp til varierende høyder. Alle Rådgivende Biologer AS 20

bekkekløftene har mer eller mindre tydelige bekker som alle renner forholdsvis bratt og som oftest renner under steinene i bakgrunnen ved normal vannføring. Det ble observert enkelte småfosser, men ingen er avgrenset som egne fossesprøytsoner. Geologi og løsmasser Berggrunnen i hele området består av gneis og granitt, og løsmassedekket består kun av skredmateriale med en del bart fjell innimellom. Klima Klimaet er preget av mye nedbør og mange nedbørsdager per år. Sommertemperaturen er relativt kjølig, med et gjennomsnitt på rundt 15 C i juli og august. Vintertemperaturen er relativt høy, og februar, som er kaldeste måned, har snittemperaturer på minus 3 til 0 C. Middeltemperaturen i løpet av et år ligger mellom 6-8 C. Årsnedbøren ligger rundt 3000 mm. Det er i snitt 25-50 dager snødybde >5 cm hver vinter. Vegetasjonssoner og -seksjoner Området tilhører mellomboreal vegetasjonssone. Hele området er også innenfor den sterkt oseaniske seksjon, humid underseksjon (O3h; se også Moen 1998). Avgrensing og arrondering Forvaltningsområdet Mulen - Jektajuvet skiller seg fra de andre lokalitetene i prosjektet ved at de ligger på rekke på sørsiden av Lysefjorden (figurene 4, 5 og 6). Siden det bare var mulig å bevege seg i de nedre delene av bekkekløftene, er avgrensningen hovedsakelig gjort topografisk fra kart. Opprinnelig var det også med to ekstra lokaliteter i forvaltningsområdet som det ikke var mulig å komme til. Listet fra vest mot øst er bekkekløftene delt og delvis navnsatt slik: 8410A (Mulen), 8410B (Mulavig), 8410C, 8410D, 8410E (Giskasetet), 8410F (Kjærlighetsgjuvet), 8410G (Jektajuvet) og 8410H (Kvernaneset). Bekkekløftene er alle velavgrenset fordi den har en tydelig nordlig eksposisjon og fordi det er en jevn og til tider meget bratt avstand mellom dalbunn og topp. Det er ingen tydelige inngrep i forvaltningsområdet eller i bekkekløftene. Arronderingen er derfor meget god og alle bekkekløftene er økologisk velfungerende. Vegetasjon Bekkekløftene har stor variasjon i topografi, men bare og en middels variert vegetasjonssammensetning. Vegetasjonstypene varierer en del og består for det meste av røsslyngblokkebærfuruskog (A3) og blåbærskoger med bjørk (A4). I tillegg er det en del små fragmenter av småbregneskog (A5), lavurtskog (B1), storbregneskog (C1) og høystaudeskoger (C2) i mosaikk i de fleste bekkekløftene. Alle har tresjikt av enten furu eller ulike boreale løvtrær. Inne i mellom finnes det også en del edelløvskogsarter, men ingen sammenhengende edelløvskoger. Ellers er trevegetasjonen omtrent fraværende i dalbunnen på alle lokalitetene. Ikke noe av vegetasjonen kan regnes som truete vegetasjonstyper (Fremstad & Moen 2001). Se også figur 7. For artsmangfold, se eget kapittel nedenfor. Skogstruktur og påvirkning Som nevnt ovenfor, er det ikke noe sammenhengende skogsdekke nede i selve bekkekløftene. I sidene og i nedre deler av bekkekløftene er skogsdekket noe mer sammenhengende. Skogene er relativ unge fordi det er veldig ustabile områder med mye utrasninger. Eldre eller nyere hogstinngrep finnes naturligvis ikke. Skogene i bekkekløftene er for det meste uproduktive (på impediment) og bare noen har høy bonitet. Samlet sett er det lite død ved i bekkekløftene og det som finnes er begrenset til bjørk i form av kvister og liggende død ved som er falt ned fra omkringliggende skoger. Stående død ved er det lite av. Den begrensende liggende døde veden som ble observert består mest av tidlige nedbrytningsstadier og kontinuiteten i død ved er derfor ikke god. Det er ingen tekniske inngrep i forvaltningsområdet. Rådgivende Biologer AS 21

Artsmangfold De mest interessante artsfunn fra lokaliteten er gjengitt i tabell 4. Sett i forhold til det begrensede arealet som ble undersøkt, er det et rikt biologisk mangfold av moser i forvaltningsområdet. Dette kan forklares med nordvendt eksposisjon og nærhet til varmen fra havet. Med unntak av 8410H, inneholder alle lokalitetene rødlistede arter. De fleste av disse vokser på berg. Følgende rødlistearter ble registrert: alm (NT), pigghinnemose (Plagiochila spinulosa, VU), kløftegrimemose (Herbertus aduncus, NT), horngrimemose (Herbertus dicranus, EN), kystfloke (Heterocladium wulfsbergii, EN) og Platyhypnidium lusitanicum (CR). Tabell 4. Oppsummering av de mest interessante artsfunn fra Mulen Jektajuvet (8410). Organismegruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Lav Degelia plumbea Vanlig blåfiltlav - Lav Fuscopannaria leucophaea Småfiltlav - Lav Sticta fuliginosa Rund porelav - Karplante Hymenophyllum wilsonii Hinnebregne - Karplante Ulmus glabra Alm NT Mose Andreaea rothii Nervesotmose - Mose Anastrepta orcadensis Heimose Mose Anastrophyllum assimile Rugledraugmose - Mose Anastrophyllum saxicola Steindraugmose - Mose Anomobryum julaceum Stråmose - Mose Andreaea obovata Felesotmose - Mose Bazzania trilobata Storstylte - Mose Bazzania tricrenata Småstylte - Mose Breutelia chrysocoma Gullhårmose - Mose Conocephalum salebrosum Bergkrokodillemose - Mose Dicranodontium uncinatum Bergljåmose - Mose Douinia ovata Vengemose - Mose Eurhynchium striatum Kystmoldmose - Mose Harpalejeuna ovata Klovemose - Mose Herbertus aduncus Kløftgrimemose NT Mose Herbertus dicranus Horngrimemose EN Mose Heterocladium wulfsbergii Kystfloke EN Mose Hygrohypnum ochraceum Klobekkemose - Mose Hylocomiastrum umbratum Skyggehusmose - Mose Lejeunea cavifolia Glansperlemose - Mose Lejeunea patens Kystperlemose - Mose Lepidozia pearsonii Grannkrekemose - Mose Loeskobryum brevirostre Kystmose - Mose Lophozia longidens Hornflik - Mose Lophozia sudetica Rødflik - Mose Neckera crispa Krusfellmose - Mose Neckera pumila Vrangfellmose - Mose Paraleucobryum longifolium Sigdnervemose - Mose Platyhypnidium lusitanicum Kystheimose CR Mose Pleurozia purpurea Purpurmose - Mose Riccardia palmata Fingersaftmose - Mose Plagiochila punctata Småhinnemose - Mose Plagiochila spinulosa Pigghinnemose VU Mose Rhabdoweisia crispata kysturnemose - Mose Scapania gracilis Kysttvebladmose - Mose Scapania ornithopodioides Prakttvebladmose - Mose Sphenolobopsis pearsonii Taglmose - Mose Ulota bruchii Oregullhette - Rådgivende Biologer AS 22

I tillegg ble det gjort flere biogeografisk interessante funn (se nedenfor). Epifyttfloraen er derimot fattig. Karplantefloraen er generelt lite variert og består hovedsakeig av arter typisk for de nevnte vanlige vegetasjonstypene beskrevet i kapittelet ovenfor. I tillegg var det enkelte forekomster av mer varmekjære arter som for eksempel eik, alm (NT), hassel, lind, storfrytle, skogsvingel og trollbær. Treslag som selje, furu, osp og rogn finnes også inne i mellom. Av bregner kan nevnes junkerbregne og skogburkne. Det er også rikelig med hinnebregne på berg og steinblokker. Naturtyper (kjerneområder) Innen forvaltningsområdet ble det avgrenset 9 naturtyper (kjerneområder), som alle er Bekkekløft og bergvegg, som beskrives nedenfor. Nummereringen og bokstavkodene av naturtypene er gjengitt på kartet. Naturtype 8410A: Mulen Naturtypeverdi: A moh. 0-80 Sentralpunkt: UTM WGS 32V 344822-6542849 Areal: 5 daa Avgrensningen gjelder området fra havnivå og opp til høydekote 80 m. Området har middels variasjon i topografi og består av en relativ åpen kløft med en del steinblokker i dalbunnen. Bekkekløften er skogkledd og spor etter hogstinngrep finnes ikke. Sammenhengende naturskog eller elementer av dette mangler i hele bekkekløften. Død ved er begrenset til noe liggende og stående død ved. Kontinuiteten i død ved er derfor liten. Det er ingen tekniske inngrep i bekkekløften og arronderingen er god. Vegetasjonssammensetningen er lite variert og består for det meste av blåbærskog med bjørk og med innslag av rogn og den noe mer varmekjære arten storfrytle på overgrodd ur. Gullhårmose (Breutelia chrysocoma) vokser rikelig på bakken i nedre del av bekkekløften. På østvendte bergvegger ble det gjort flere interessante mosefunn, med arter som kysttvebladmose (Scapania gracilis), småstylte (Bazzania tricrenata) og en stor forekomst av den rødlistede levermosen pigghinnemose (Plagiochila spinulosa), en art som regnes som sårbar (VU) i Norge (Kålås mfl. 2009). Lokaliteten inneholder også en forekomst av horngrimemose (Herbertus dicranus), en art som regnes som sterkt truet (EN) i Norge. På stein ble oregullhette (Ulota bruchii) funnet. Lokaliteten vurderes som nasjonalt viktig (A-verdi). Naturtype 8410B: Mulavig Naturtypeverdi: A moh. 0-130 Sentralpunkt: UTM WGS 32V 345196-6542824 Areal: 11 daa Avgrensningen gjelder området fra havnivå og opp til høydekote 130 m. Området har middels stor variasjon i topografi og består av en dyp og trang kløft med en del steinblokker i dalbunnen samt mange store vertikale gjel. Bekkekløften er skogkledd og spor etter hogstinngrep finnes ikke. Sammenhengende naturskog eller elementer av dette mangler i hele bekkekløften. Død ved er begrenset til noe liggende og stående død ved. Kontinuiteten i død ved er derfor liten. Det er ingen tekniske inngrep i bekkekløften og arronderingen er god. Vegetasjonssammensetningen er middels variert og består av røsslyngblokkebærfuruskog i øvre deler av dalsidene og for det meste av blåbærskog med bjørk og delvis selje nede i bekkekløftens øvre del. I nedre deler av bekkekløften finnes også enkelte edelløvtrær som hassel og alm (NT). I feltsjiktet kan nevnes forekomster av mer varmekjære arter som for eksempel trollbær og skogsvingel. Gullhårmose (Breutelia chrysocoma) og hinnebregne vokser rikelig på bakken i nedre del av bekkekløften. Det mest interessante funnet fra Mulavig var en forekomst av mosen Platyhypnidium lusitanicum, en art som regnes som kritisk truet (CR) i Norge (Kålås mfl. 2006), og som ble observert omtrent 25 m opp fra stranden. Av særlig interesse er nedre deler av en bergveggsrekke på vestsiden av bekkekløften. Her er bergarten litt næringsrik og det finnes mikrolevermosesamfunn med følgende Rådgivende Biologer AS 23

arter: småhinnemose (Plagiochila punctata), taglmose (Sphenolobopsis pearsonii), Harpalejeuna ovata og kystperlemose (Lejeunea patens). Av andre arter fra lokaliteten kan nevnes kysttvebladmose (Scapania gracilis), Conocephalum salebrosum og vrengfellmose (Neckera pumila). På blokker ble edelløvskogsarten kystmose (Loeskobryum brevirostre) observert. Lokaliteten vurderes som nasjonalt viktig (A-verdi). Naturtype 8410C Naturtypeverdi: A moh. 0-150 Sentralpunkt: UTM WGS 32V 345886-6543026 Areal: 5 daa Avgrensningen gjelder området fra havnivå og opp til høydekote 150 m. Området har liten variasjon i topografi og består av en relativ åpen kløft, men med mange bratte gjel og en del steinblokker i dalbunnen. Bekkekløften er skogkledd i øvre del, men er ellers treløs. Spor etter hogstinngrep finnes ikke og mye av skogen er derfor relativ gammel. Død ved er begrenset til noe liggende og stående død ved. Kontinuiteten i død ved er derfor liten. Det er ingen tekniske inngrep i bekkekløften og arronderingen er god. Vegetasjonssammensetningen er lite variert og består for det meste av blåbærskog med bjørk og med innslag av rogn. Gullhårmose (Breutelia chrysocoma) og hinnebregne vokser rikelig på bakken i nedre del av bekkekløften. På bergvegger i nedre del ble det gjort flere funn (5 tuer) av horngrimemose (Herbertus dicranus), en art som regnes som sterkt truet (EN) i Norge. Lokaliteten vurderes som nasjonalt viktig (A-verdi). Naturtype 8410D Naturtypeverdi: A moh. 0-380 Sentralpunkt: UTM WGS 32V 345998-6542668 Areal: 35 daa Avgrensningen gjelder området fra havnivå og opp til høydekote 380 m. Området har middels stor variasjon i topografi og er dyp og trang, med vertikale gjel, i nedre del og mer åpen i øvre del. I bunnen av dalbunnen er det en del steinblokker. Bekkekløften er skogkledd og spor etter hogstinngrep finnes ikke. Spor etter hogstinngrep finnes ikke og mye av skogen er derfor relativ gammel. Det er lite død ved og kontinuiteten i død ved er derfor liten. Det er ingen tekniske inngrep i bekkekløften og arronderingen er god. Vegetasjonssammensetningen er middels variert og består for det meste av blåbærskog med bjørk og delvis selje og rogn i øvre del og rikere og noe mer varmekjær vegetasjon med arter som hassel, lind, osp, skogsvingel og junkerbregne i nedre del. Kystmoldmose (Eurhynchium striatum) og hinnebregne vokser rikelig på bakken i nedre del av bekkekløften. Omtrent 10 meter opp fra havnivå, og ved elva, vokser det gode bestand av kystfloke (Heterocladium wulfsbergii) og Platyhypnidium lusitanicum, moser som i følgje Kålås mfl. (2006) regnes som henholdsvis sterkt truet (EN) og kritisk truet (CR). I tillegg vokser klobekkemose (Hygrohypnum ochraceum) her. På avsatser i bergvegger på vestsiden av bekkekløfta vokser det ca 30-40 store tuer med horngrimemose (Herbertus dicranus), som regnes som sterkt truet (EN), sammen med purpurmose (Pleurozia purpurea). På tørrere loddrette bergvegger er det rikelig med vengemose (Douinia ovata), småhinnemose (Plagiochila punctata), steindraugmose (Anastrophyllum saxicola) og rugledraugmose (Anastrophyllum assimile). Elles ble det notert krusfellmose (Neckera crispa), heimose (Anastrepta orcadensis), grannkrekmose (Lepidozia pearsonii) og sigdnervemose (Paraleucobryum longifolium). Lokaliteten vurderes som nasjonalt viktig (A-verdi). Rådgivende Biologer AS 24

Naturtype 8410E: Giskasetet Naturtypeverdi: A moh. 0-420 Sentralpunkt: UTM WGS 32V 346215-6542902 Areal: 17 daa Avgrensningen gjelder området fra havnivå og opp til høydekote 420 m. Området har middels stor variasjon i topografi og er dyp, trang og med rikelig med vertikale gjel. I bunnen av dalbunnen er det en del steinblokker og helt nederst er det et lite fossefall. Bekkekløften er skogkledd, uten hogstinngrep og ser ut til å være relativ gammel. Det er lite død ved og kontinuiteten i død ved er derfor liten. Det er ingen tekniske inngrep i bekkekløften og arronderingen er god. Vegetasjonssammensetningen er middels variert og består for det meste av blåbærskog med bjørk samt noe osp. Gullhårmose (Breutelia chrysocoma) og hinnebregne vokser rikelig på bakken i nedre del av bekkekløften. Rett opp frå havnivå ble det, sammen med purpurmose (Pleurozia purpurea), observert to tuer med horngrimemose (Herbertus dicranus), en art som regnes som sterkt truet (EN) i Norge (Kålås mfl. 2006). Den største forekomsten av horngrimemose (ca 30 tuver) ble imidlertid funnet omtrent 60 m opp i bekkekløften i fine og vestvendte bergvegger nær fossefall. Her vokser mosen sammen med bergljåmose (Dicranodontium uncinatum) og prakttvebladmose (Scapania ornithopodioides) Elles ble det notert nervesotmose (Andreaea rothii), skyggehusmose (Hylocomiastrum umbratum), glansperlemose (Lejeunea cavifolia), småstylte (Bazzania tricrenata) og fingersaftmose (Riccardia palmata) fra bekkekløften. Lokaliteten vurderes som nasjonalt viktig (A-verdi). Naturtype 8410F: Kjærlighetsjuvet Naturtypeverdi: A moh. 0-430 Sentralpunkt: UTM WGS 32V 347846-6543223 Areal: 23 daa Avgrensningen gjelder området fra havnivå og opp til høydekote 430 m. Området har middels stor variasjon i topografi og er dyp, trang og med rikelig med vertikale gjel. I bunnen av dalbunnen er det en del steinblokker. Bekkekløften er omtrent ikke skogkledd og død ved er omtrent fraværende. Det er ingen tekniske inngrep i bekkekløften og arronderingen er god. Vegetasjonssammensetningen er middels variert og består for det meste av blåbærskog med bjørk samt noe osp. Gullhårmose (Breutelia chrysocoma) og hinnebregne vokser rikelig på bakken i bekkekløften. Helt nederst i bekkekløften, omtrent 5 moh., ble det observert fem tuer med horngrimemose (Herbertus dicranus), en art som regnes som sterkt truet (EN) i Norge (Kålås mfl. 2006). Ved bekken ble klobekkemose (Hygrohypnum ochraceum) og Anomobryum julaceum observert. Elles ble det notert forekomster av heimose (Anastrepta orcadensis), storstylte (Bazzania trilobata) og rødflik (Lophozia sudetica) i bekkekløften. Lokaliteten vurderes som nasjonalt viktig (Averdi). Naturtype 8410G: Jektajuvet Naturtypeverdi: A moh. 0-780 Sentralpunkt: UTMWGS 32V 348629 6542965 Areal: 106 daa Avgrensningen gjelder området fra havnivå og opp til høydekote 780 m. Området har stor variasjon i topografi og er dyp, trang, lang og med rikelig med vertikale gjel. I bunnen av dalbunnen er det en del steinblokker og inne i mellom er det små fossefall. Bekkekløften er omtrent ikke skogkledd og død ved er omtrent fraværende. Det er ingen tekniske inngrep i bekkekløften og arronderingen er god. Vegetasjonssammensetningen er lite variert og består for det meste av blåbærskog med bjørk og noe furu og osp, men også med mer varmekjære arter som eik, alm (NT) og hassel. Den mest interessante mosen fra Jektajuvet er en forekomst av kløftegrimemose (Herbertus aduncus), som ble funnet av John Ingen Johnsen i 1999. Arten regnes som nær truet (NT) i Norge (Kålås mfl. 2006). På vestvendte bergvegger ble følgende arter registrert: Rådgivende Biologer AS 25

rugledraugmose (Anastrophyllum assimile), steindraugmose (Anastrophyllum saxicola), gullhårmose (Breutelia chrysocoma), bergljåmose (Dicranodontium uncinatum), taglmose (Sphenolobopsis pearsonii) og hinnebregne. På østvendt berg ble heimose (Anastrepta orcadensis), storstylte (Bazzania trilobata) og grannkrekmose (Lepidozia pearsonii) funnet. Ved bekken vokser det rike forekomster av felesotmose (Anreaea obovata). Lokaliteten vurderes som nasjonalt viktig (A-verdi). Naturtype 8410H: Kvernaneset Naturtypeverdi: B moh. 0-480 Sentralpunkt: UTM WGS 32V 349855-6543080 Areal: 70 daa Avgrensningen gjelder området fra havnivå og opp til høydekote 480 m. Området har stor variasjon i topografi og er dyp, trang, lang og med rikelig med vertikale gjel. Lenger oppe er det en del høye, men relativt tørre bergvegger. I bunnen av dalbunnen er det en del til dels store steinblokker og inne i mellom er det små fossefall og elven har stor vannføring. Bekkekløften er omtrent ikke skogkledd og død ved er omtrent fraværende. Det er ingen tekniske inngrep i bekkekløften og arronderingen er god. Vegetasjonssammensetningen er lite variert og består for det meste av fattig blåbærskog med noe bjørk og furu. Fattig bjørk-furuvegetasjon. Østsiden av bekkekløften har relativt triviell kryptogamflora, mens gullhårmose (Breutelia chrysocoma) er vanlig på vestsiden. Ved bekken vokser det rike forekomster av felesotmose (Anreaea obovata). Ellers kan nevnes følgende arter frå bekkekløften: heimose (Anastrepta orcadensis), kysttvebladmose (Scapania gracilis), rugledraugmose (Anastrophyllum assimile), grannkrekmose (Lepidozia pearsonii), hornflik (Lophozia longidens) og kysturnemose (Rhabdoweisia crispata). Lokaliteten vurderes som regionalt viktig (B-verdi). Verdivurdering Alle bekkekløftene er nordvendte og starter ved havnivå på sørsiden av Lysefjorden. Alle bekkekløftene har de egenskapene som karakteriserer denne naturtypen (overhengende bergvegger, gjel, skrenter og blokkmark). I tillegg er de fleste også lange og dype. Videre er det liten variasjon i berggrunn og vegetasjonstyper. Områdene er ikke påvirket av menneskelig aktivitet og arronderingen er gjennomgående god. Vegetasjonstypene er for det meste fattige, men de fleste har også innslag av en del edelløvskogsarter. Videre har skogene liten sjiktning. Partiene med furuskog har preg av gammel naturskog, men ellers er det vanskelig å bedømme når det meste domineres av bjørk. mangler. Samlet sett er artsmangfoldet rikt og seks av de registrerte artene er rødlistet (se Kålås mfl. 2006), mange også med sterke truethetskategorier. Det er middels til lite potensial for funn av ytterligere sjeldne og rødlistede moser og lav. Bekkekløftene ligger innenfor mellomboreal vegetasjonssone. I forhold til listen over prioriterte mangler ved skogvernet i Norge (Framstad mfl. 2002, 2003), inneholder lokalitetene i meget stor grad den prioriterte skogstypen kystbjørkeskog (Framstad mfl. 2003). I skogvernmangelen har også Norge internasjonalt ansvar for bekkekløfter og lokalitetene oppfyller i meget stor grad dette ansvaret. Samlet sett vurderes Mulen-Jektagjuvet i meget stor grad å inneholde skogstyper som mangler i skogvernet. Konklusjon De fleste av bekkekløftene er vurdert som nasjonalt viktige og bare to har blitt vurdert som regionalt viktige. Samlet sett vurderes derfor Mulen-Jektagjuvet som nasjonalt verdifull (A i naturtypesammenheng) verdi 5 (tabell 5). Rådgivende Biologer AS 26

Tabell 5. Kriterier for verdivurdering og samlet poengverdi for Mulen-Jektagjuvet (08410). UR = urørthet/påvirkning, ST = størrelse, TV = topografisk variasjon, VV = Vegetasjonsvariasjon, AR = arrondering, AM = artsmangfold, RV = rike vegetasjonstyper, DVm = død ved, mengde, DVk = død ved kontinuitet, TF = treslagsfordeling, GM = gamle trær (bar-, løv- og edelløvtrær samlet). Stjernesetting: - = kriteriet ikke relevant, 0 = kriteriet omtrent fraværende/uten betydning, * = kriteriet i liten grad tilfredsstilt/er dårlig utviklet/av liten verdi, ** = kriteriet i middels grad tilfredsstilt/er dårlig utviklet/av middels verdi, *** = kriteriet oppfylles godt/er meget godt utviklet/av stor verdi. Naturtype UR ST TV VV AR AM RV DVm DVk TF GM Poeng 8410A *** * * * *** *** * * * * ** 5 (***) 8410B *** * ** ** *** *** ** * * * ** 5 (***) 8410C *** * ** * *** ** 0 * * * * 5 (***) 8410D *** * ** ** *** *** ** * * * ** 5 (***) 8410E *** * ** * *** ** * * * * ** 5 (***) 8410F *** * ** * *** * 0 * * * * 5 (***) 8410G *** * *** * *** * ** * * * ** 3 (**) 8410H *** * *** * *** * 0 * * * * 3 (***) Samlet *** * ** * *** ** * * * * ** 5 (***) A: B: C: D: Figur 4. Mulen - Jektajuvet (08410), parti av bekkekløftene. A: 8410E (Giskasetet), B: 8410F (Kjærlighetsjuvet), C: 8410G (Jektajuvet), D: 8410H (Kvernaneset). Foto: Kurt Urdal. Rådgivende Biologer AS 27

Figur 5 Kart over avgrenset forvaltningsområde og naturtype for Mulen Jektajuvet (8410) A-E. Rådgivende Biologer AS 28

Figur 6 Kart over avgrenset forvaltningsområde og naturtype for Mulen Jektajuvet (8410) F-G. Rådgivende Biologer AS 29

Figur 7 Kart over avgrenset forvaltningsområde og naturtype for Mulen Jektajuvet (8410) H. Rådgivende Biologer AS 30