ÅRSPLAN FOR 10. TRINN 2015-2016 Klasse:10a og 10b Fag: Samfunnsfag Faglærar: Torild Herstad og Tor Erik Skulstad Kjelder: Undervegs 10 (geografi, historie og samfunnskunnskap) Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Tid Hovudområde Kompetansemål frå L06 Delmål Innhald Arbeidsmåtar + Elevmedverknad 34 35 Geografi del.1: Verda s.9-24 - lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar Læra om : Hav og øyar Sjøar Elvar Fjellkjedar Kap.1 Innleiing (Hav og øyar Sjøar Elvar Fjellkjedar ) s.9-26 Fellesstoff Oppgåveløysing Vurderingsform Munnleg aktivitet 36 37 Samfunnskunnskap -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn -gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og deira rollefordeling og samanlikne dei med institusjonar i andre land Kva ein kommune er Korleis eit kommuneval forgår Kva parti som stiller til val i Lindås og nokre av sakene deira Kap.6 Kva ein kommune er Kvifor inndeling i kommunar Oppgåver kommunane har Kommunevalet Nettsider Avis i skolen Fellesstoff Gruppearbeid Vurdering av munnleg framføring i grupper Liten test 38 39 Geografi del 1: Verdsdelane s.27-112 - lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne Bli kjent med Verdsdelane: Asia, Afrika Verdsdelane: (Asia, Afrika Gruppe og individuelt arbeid om verdsdelane Elevane får evaluering med karakter.
40 44 Samfunnskunnskap Kap. 13 og 14 s.219-259 ulike land og regionar - lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn - undersøkje korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda og drøfte premissar for berekraftig utvikling - kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling - beskrive korleis forbruksmønsteret har utvikla seg i Noreg, og gjere greie for rettane til forbrukarane - beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis han heng saman med den globale økonomien Oseania Sør-Amerika Nord- Amerika - Kva forbrukarlære er og utviklinga av forbrukarsamfunnet - korleis forbruket heng saman med livsstil og verdival - rettane og pliktane vi har som forbrukarar. - Næringsvegane i Noreg - ulike samfunnsøkonomiske modellar og kva system vi har i Noreg - handel og produksjon over landegrensene - investeringar i andre land - Institusjonar i verdsøkonomi Oseania Sør-Amerika Nord- Amerika) s.27-112 Kap13 Norsk Økonomi s.219-233 Kap.14 Norsk økonomi i verdssamanheng s.237-258 Elevane skal: - Lese om ein verdsdel, løyse oppgåver som høyrer til. - Munnleg framføring om verdsdelen. Landet det står om i boka skal vera med i denne framføringa. - Kvar elev skal i tillegg presentere eit anna land frå verdsdelen. Eige arbeid med å svara på oppgåver Velja å skriva ei kort oppgåve om ein av verds-institusjonane i kapitla. Skriftleg vurdering av arbeidet med oppgåvene og artikkelen/
41 Haustferie 42 Jotunfjell Leirskule 43 45 46 47 48 49 50 51 Historie del 1, kap.1-4: Den kalde krigen s.11-64 Hospitering: veke 46-47 Heildagsprøvar: veke 48-49 - lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart - kartleggje variasjonar i levekår - utforske, beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet - drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet - skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar - gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen - gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og - globalisering Lære og bli kjent med: - korleis forholdet mellom USA og Sovjetunionen utvikla seg - at Sovjet tek kontroll over Aust-Europa - FN, Nato, Warszawapakta - fare for ny krig - den kalde krigen etter Stalin - opprør i dei europeiske kommunistlanda - kommunistane sigra i Kina - krig i Korea og Vietnam - Cuba krisa - tilhøva i Sovjet og austblokklanda før den Kap.1 Frå fredsjubel til krigsfrykt s.11-28 Kap.2 Konfliktar som prega verda s.29-48 Kap.3 Utviklinga i Aust- Europa og avslutninga på den kalde krigen s.49-58 Kap.4 Dei tidlegare kommuniststatane etter den kalde krigen Tverrfagleg samarbeid, der elevane bur seg til turen til Jotunfjell og arbeider med oppgåver for å gjera seg kjent med området. Pllanleggje reiseruta, bruke atlas og kart digitalt og verta kjent med kultur og tradisjonar i Lom. Leggje oppgåvene inn som hyperlenker i ein individuell tekst frå turen. Eige arbeid i perioder med hospitering. Forelesing, samtale i klassen. Diskusjon Ulike læringsstrategiar. Munnleg og individuell vurdering av oppgåvene bak hyperlenkene i geografi. Innlevering av ein fag artikkel (oppg.2 s.27 Den kalde krigen, oppg.3. s.57 Bakgrunnen for at kommunismen braut saman, oppg.2 s.69 Russland 1945 fram til i dag) Prøve
52 Juleferie 1 2 3 4 5 6 7 8 9 14 15 Samfunnskunnskap Samliv og seksualitet Tverrfagleg samarbeid med KRLE og naturfag Historie Del 2. Vesten s.73-130 kap.5-8 Del 3. Asia, Afrika, sentrale FN-konvensjonar - gje døme på korleis oppfatningar om forholdet mellom kjærleik og seksualitet kan variere i og mellom kulturar -analysere kjønnsroller i skildringar av seksualitet og forklare skilnaden på ønskt seksuell kontakt og seksuelle overgrep - gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonisering - drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet - drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar - formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og kalde krigen slutta - korleis den kalde krigen slutta - tilhøva i dei tidlegare kommuniststatane Etter at kommunismen fall - oppløysinga av Jugoslavia førte til fleire krigar - kjærleik og seksualitet - ulike samlivsformar - lovgjeving om seksualitet og samliv Lære om - tilhøva i Vest-Europa i åra etter krigen - ungdomsopprør - kvinnene og likestilling - produksjonen vert automatisert og nye arbeidsplassar vert skapt - korleis Storbritannia utvikla seg etter krigen - Nord-Irland - Charles de Gaulle og Frankrike - demokratiet i vest- Tyskland og dei tidlegare diktaturstatane - arbeidarpartiet i s.59-64. kap.3: Elskar, elskar ikkje - samliv og seksualitet s.41-62 + aktuelt fagstoff frå KRLE og Naturfag kap. 5 Frå ruinbyar til velferdsstatar s.73-88 Kap.6 Demokratiske land i Europa s.95-106 Kap.7 EU-samarbeid og samling i Europa s.109-116 Kap.8 USA- det mektigaste landet i verda s.119-132 kap. 9 Asia, ein verdsdel i Tverrfagleg individuelt arbeid: Å leva saman Arbeidet skal enda i ein presentasjon for resten av klassen. Eige arbeid Forelesing, Samtale i klassen og diskusjon Læringsstrategiar Munnleg tilbakemelding med karakter på føredraget i klassen og arbeidsinnsatsen - innlevering av manus Liten prøve. Skriva ein fagartikkel (Oppg.4 s.173 Staten Israel vert danna, Oppg.3 s.117 Bakgrunnen for at EU vart danna og utviklinga fram til i dag. Oppg.3 s.93 Oppbygginga av Vest-Europa etter krigen)
16 Latin-Amerika s.135-198 kap. 9-12 gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg - gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag - drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar etterkrigstida - EU og samarbeid mellom statane - USA si nye og dominerande rolle i verda kriser og motsetningar og tilhøva i dag - svarte får nye rettar - Utviklinga i Japan, India, Pakistan og Kina - mange land i Asia har stor økonomisk framgong - Israel og Palestina og konflikten mellom arabarar og jødar - Irak og USA - Krig i Afghanistan - situasjonen i Afrika etter kolonitida - Sør-Afrika og rasestyret - Afrika og framtida framgang s.137-153 Kap.10 Midtausten, Iran og Afghanistan, s.155-172 Kap.11 Afrika- frå koloniar til sjølvstendige land s. 175-187 Kap.12: Latin Amerika der generalane Kort fortalt. Side 198 10 11 12 13 Heildagsprøver Påskeferie Vinterferie
17 18 19 Geografi Kort fortalt frå Del 2 5: Befolkning, Busetjing, Flytting og flukt, Ei verd; Kap.2-10 s.115-231 Historie: Klimaendringar den største trugselen mot menneska - undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt - samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyare tid - identifisere samfunnsfaglege argument, fakta og påstandar i samfunnsdebattar og diskusjonar på Internett, vurdere dei kritisk og vurdere rettar og konsekvensar når ein offentleggjer noko på Internett -Utvikling av folketal på jorda. - Kva vi meiner med befolkningseksplosjon -Den geografiske fordelinga av befolkninga på jorda. -Folkeauke i rike land og fattige utviklingsland. -Demografi -Demografisk krise. -Befolkningsutvikling i Noreg dei siste 200 åra, i u-land og i-land -Befolkningspyramider og aldersfordeling i ulike samfunn. Kjønnsfordeling, bekolkning og befolkningspolitikk. -Busetjingsmønster i Noreg og i verda. -Urbanisering og utvikling av byar. -Kvifor folk flyttar og flyttesraumar i Europa. -Arbeidsinnvandring. -Flukt og flyktningar - Korleis utsleppa av klimagassar kan føra til store miljøøydeleggingar og forverra levekår. - Korleis det internasjonale samfunnet prøver å få bukt med problemet. kap.2 Befolkninga i verda Side 128 Kap.3 Befolkningsutviklin g Side 140 Kap.4 Befolkningsstruktur Side 150 kap.5 Kvar bur menneska? Side 162 Kap.6: Halve befolkninga på jorda bur i byar Side 176 kap.7 Flytting Side 194. kap.8: Flyktningar Side 202 Kapittel 9: Rike og fattige land. Side 216 Kapittel 10: Mot ein global økonomi. Side 232 Kapittel 14 Klimaendringar den største trugselen mot menneska. Side 217 224. Individuelt arbeid, par/gruppearbeid og framføring i klassen. Samtale i klassen Diskusjon Munnleg presentasjon Lekseprøver og skriftlege prøver.
20 21 Samfunnskunn skap: kap.4: Det fleirkulturelle samfunnet s.67-81 - gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme - dei ulike ansikta til rasismen - kvifor mange menneske er på flukt i dag - ulike måtar å leve saman på i eit fleirkulturelt samfunn Kap.4 Det fleirkulturelle samfunnet s.67-81 Diskusjon og samtale Munnleg vurdering av aktivitet i diskusjon og samtale i timen - gje døme på og diskutere kulturelle variasjonar og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn 22 Repetisjon før ev. munnleg eksamen 23 Eksamen Elevane skal få trening til munnleg eksamen, og få repetert noko frå årets pensum. http://www.udir.no/lareplaner/