MASSEUTAK LANGSRUDÅSEN



Like dokumenter
Askania AS Vestre Spone i Modum kommune

Driftsplan for Balhald steinbrudd

Søknad om driftskonsesjon i henhold til mineralloven 43

P L A N B E S K R I V E L S E SIRDAL KOMMUNE PLAN-ID DETALJREGULERINGPLAN AV SKARET MASSEUTTAK GNR. 1, BNR. 8 DRIFTSPLAN

Driftsplan for Masseuttak Kjeldal

a. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist som planavgrensning.

Askania AS Kløftefoss i Modum kommune

Driftsplan for Lofthus masseuttak og steinbrudd i Rollag kommune

Vedlegg 8 Driftsplan Steinuttak Hals. Glømmen Entreprenør as STEINUTTAK HALS DRIFTSPLAN Rev.11.april 2008.

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA

D RIFTSPLAN Rokkberget masseuttak

Driftsplan Stokkjølen steinbrudd

DRIFTSPLAN. For UTVIDET NARSÆTRA MASSETAK UTARBEIDET AV SIV.ARK. TERJE EEK FOR LØITEN ALMENNINING

Driftsplan Hammerdalen Steinbrudd. Januar 2016

REGULERINGSPLAN FOR KLODEBORG PUKKVERK

Driftsplan. Driftsplan for steinbrudd ved Pæskanasen i Alta kommune. Plandato: Saksnr.: Revidert: Kommune: Alta NVE Region Nord

Tegnforklaring. Under behandling. Konsesjonsområde Nesset i Lierne kommune 50 DAA 1:2 500

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/3132 Sakstittel: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV REGULERINGSPLAN ARMOEN PUKKVERK K-kode: U24 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye

Rådshammaren massetak på Mele i Sunndal

Reguleringsplan for Støversetra. Innholdsfortegnelse

TMN PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd

TEGNFORKLARING. Forseth grustak, gnr 38/2 REGULERINGSPLAN SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Lund Kommune


Botnberget Steinuttak. Driftsplan

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16

Driftsplan for "Steintak/deponi Gullvika"

Driftsplan for Bostrak masseuttak

Hokksund pukkverk i Øvre Eiker kommune

Tegnforklaring. Øverhagen massetak/ Hjelset i Molde kommune. Konsesjonsområde. KonsesjonsBase. GeocacheBasis. Kart produsert ved DMF

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16

Til: Arkitektene Astrup og Hellern AS Fra: Rieber Prosjekt AS, v/ Dag Rieber Dato: 2. mai 2015 Emne: Ringerike skytterlag - Ombygging og støydemping

Søknad om driftskonsesjon i henhold til mineralloven 43

Meråker Kommune DRIFTSPLAN

OMREGULERING AV VAMNES MASSEDEPONI SKIPTVEDT KOMMUNE PLANINITIATIV OG FORESPØRSEL OM OPPSTARTSMØTE. Planområdet

Driftsplan for Nesmoen masseuttak

NOTAT. Oppdrag Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann

For nye uttak, eller tidligere uttak med nytt driftsselskap: - Driftsbudsjett for det omsøkte uttaket for de 3 første driftsår

Arealplanlegging i 100 års perspektiv

Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune

GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift

Sneiåsen i Meråker kommune

Oversiktskart som viser lokalisering av Kippen steinbrudd, Høimyr, Flesberg kommune FIGUR 1 STEINBRUDD KH M = 1: (A4)

Tegnforklaring. Søndre Risteigen i Rollag kommune. Konsesjonsområde. KonsesjonsBase. GeocacheBasis. 0 0,05 0,1 0,2 Kilometer

DRIFTSPLAN. Storholen - midlertidig massetak. Andøy kommune. Region nord

Kleppstad i Vågan kommune

Søknad om driftskonsesjon i henhold til mineralloven 43

Rødberg : Arkiv : G9 Saksmappe : 2006/1348 Avd. : Næring, miljø og

Krav til innhold og utforming av driftsplaner ved uttak av mineralske råstoffer fra fast fjell og løsmasser

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Bjørgegrend 86, 88 og 90

Støyberegninger. Tanfetten-Nord grustak i Stor-Elvdal kommune. Rapport utarbeidet av Feste NordØst as for K.F. Stor-Elvdal Kommuneskoger.

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse

Driftsplan for Franzefoss Pukk AS avdeling Lierskogen

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm

Notat om endringer i planmateriell for plannr

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

DRIFTSPLAN Sommerbrekka grustak Rendalen kommune

DRIFTSPLAN SVAHØA, TROLLHEIMEN OPPDAL KOMMUNE

Utslippstillatelse for Renningsåsen pukkverk i Øvre Eiker kommune

Masseuttak på Østenstad

Reguleringsbestemmelser

REGULERINGSPLAN. for. Berg steinbrudd. Øvre Ogndal. Steinkjer kommune. Side 1 av 6. Dato Oppdatert

Ravneberget pukkverk, Risør

Følling kalkbrudd i Steinkjer kommune

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/ Kommunestyret 15/

FORPROJEKT FOR ETABLERING OG DRIFT AV PUKKVERK PÅ RAUDSAND

PLANBESKRIVELSE RUSTDALEN MASSETAK NORD

152/16 Utval for tekniske saker og næring /16 Kommunestyret

Driftsplan for Skålheim steinbrot i Tolomarka

AS har på støy fra. Akustikk-konsult. Tlf Prosj.nr Besøksadr. Torvet 1A

Koren Sprengningsservice AS Firmapresentasjon

«Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012» har anbefalte grenseverdier for støy fra ulike støykilder.

Tegn: Planområde. Siv. ing. Jan Lian AS Rådgivende ingeniør

Hensikten med ekstra utdyping er å oppnå dybde -10,0 NGO langs hele kaien nå når vi nå allikevel må mudre for granatsøking.

Prosjekt Rjukan Oppgradering Hydro Energi

Driftsplan (uttaksplan) for steinuttak E6 Olsborg Heia

REGULERINGSPLAN H E A G R U S T A K Å M O T K O M M U N E DEL I PLANBESKRIVELSE. arkitektbua a/s dato side 1 av 6

Veiledning søknad om driftskonsesjon

Frisvoll grustak- Nesset kommune. Driftsplan

Områdereguleringsplan for Mjåvann III Mjåvann Næringspark

Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / / Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr.

REGULERINGSBESTEMMELSER

D RI FTSPLAN Rokkberget masseuttak

Saksnr Utvalg Møtedato 15/30 Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift /58 Kommunestyret

PROSJEKTBESKRIVELSE MASSEDEPONI OG STØYSKJERMING VED RUD SØRUM KOMMUNE, AKERSHUS

Driftsplan for Stokkan steinbrudd

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG

GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift

Innspill til kommuneplanens arealdel

Øver - Lø stein bru dd

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Sluttbehandling reguleringsplan med konsekvensutredning for Deponi i Jensvolldalen.

DRIFTSPLAN ØYA GRUSTAK FERAGEN MASKIN AS. Eiendommen Øya gnr 50 bnr 1 RØROS KOMMUNE. NGU forekomstnr: Planforslag

REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune

13 Trafikksikkerhet Metode Følsomhet for usikre forutsetninger Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

BØMOEN 27 JANUAR 2015

Skjefstad Vestre og Benberg ved Ringvålvegen, detaljregulering Reguleringsbestemmelser

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

Saksfremlegg. KLAGE PÅ VEDTAK OM IGANGSETTING MASSETRANSPORT TIL STEINBRUDD GNR 84 BNR 1, 2 og 32


Transkript:

Trifolia Landskapsarkitekter DA Torggaten 23 post@trifolia.no Tlf.: 21 98 70 24 Faks: 21 98 70 25 Mob.: 911 95 355 PUKKPRODUKSJON AS MASSEUTAK LANGSRUDÅSEN DRIFTSPLAN. 2011-2015, 5 ÅR

INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse 2 A. Innledning 3 B. Redegjørelse for lokalisering Dagens situasjon for uttaksområdet 4 C. Fremdriftsplan 5 Regulering og grunneieravtaler 5 Drift for neste periode 5 Fremtidig drift 6 Sikringstiltak 6 D. Ferdigstillings prinsipp 7 E. Vedlegg 7 A3 Driftsplan A3 Snitt AA -BB 2

A. INNLEDNING Generelt Pukkproduksjonen startet sin drift på Langsrud året 1971. Det har gjennom tiden hvert en jevn økning pr år i forbindelse med uttaket. Oppstartsåret hadde et uttak på ca 2.000 m3 fast fjell, mens dagens sitasjon ligger på 15.000-25.000 m3 fast fjell. Fjellet er av typen den metamorfe bergarten gneis, med en svært høy tetthet. Gneis inneholder i all hovedsak kvarts, biotitt, granat og plagioklas. I utvinningsområdet er det også en stor del amfibolitt, her er det da mye mindre mengder av kvarts, epioditt og biotitt. Dette er en svært hard bergart med en tetthet på ca 2,87 g/cm3. Bergarten er av en spesielt slitesterk kvalitet og gir en svært god bindingseffekt. B. REDEGJØRELSE FOR LOKALISERING. Før etableringen i 1971 ble det gjort en del undersøkelser, først og fremst med tanke på bergartskvalitet, men også selvfølgelig med tanke på infrastruktur, logestikk og hensyn til nærområdet i forhold til støy og visuell skjerming for gjenboere. Bildet til venstre: overordnet kart avmerket beliggenhet med blått. Bildet over: detalj bilde for område med eiendomsgrenser 3

Bergartskvaliteten har vist seg og være ensartet for hele området under hele perioden, og man kan nå si med sikkerhet at hele området som man ser for seg utnyttet til masseuttak har lik kvalitet. Dette gjør at det vil være aktuelt og opprettholde driften, og man ser at det vil kunne være muligheter for drift i svært mange år fremover. Lokaliseringen har ikke blitt mindre viktig med tiden med hensyn til de klimatiske forhold man står overfor. Det er en svært hensiktsmessig plassering i forhold til transportkostnader. Pukkverket ligger høyt i forhold til områder massene transporteres til, og medfører at transportfirmaene bruker betraktelig mye mindre drivstoff. Det er svært viktig at man utnytter slike forhold som enkel transport. I dag vektlegges det i stor grad at det skal foreligge et CO 2 regnskap tilknyttet det offentlige og større entreprenør forretninger. Pukkverket ligger svært godt skjermet med tanke på naboer og gjenboere og gir ingen sjenerende utsikt for nærområdet eller fjernutsikt. Lyd som genereres tilknyttet produksjonen er svært begrenset for nærområdet. Det har også i det senere blitt tatt i bruk mobile knuseverk. Resultatet er at hele produksjonen for et år gjennomføres i løpet av en kortere periode. Bildet er ikke i målestokk: henviser til vedlagt driftplan Bildet over viser dagens situasjon og retning for utvidelse for perioden 2011-2015 4

C. FREMDRIFTSPLAN Regulering og grunneieravtaler I forbindelse med revidering av kommuneplan har det blitt krevd av Pukkproduksjon AS at det skal fremlegges en fremdriftsplan for driften av masseuttaket på Langsrud. Det etterspørres en redegjørelse for om det ønskes videre drift, hvilke områder som planlegges utvunnet for de neste 5 år, samt sikring og ferdigstillingsprinsipp etter endt drift. Det har frem til nå ikke foreligget noen konkrete planer for masseuttakets arealutvikling. For driften av masseuttak med faste masser, vil det være behov for å kunne velge trasé fortløpende ettersom man ser hvordan fjellet beveger seg i de store bergartslinjene. Slike hensyn er viktig å ta med tanke på en effektiv drift og hensiktsmessige utvinning i forhold til deponi. Iht. kommuneplanen er området som det i dag driftes på, avsatt til råstoffutvinning/ masseuttak. Dagens registrerte tiltaksgrense for masseuttaket er noe mindre enn realiteten. Det er ønskelig at området som skisseres i dette dokumentet reguleres til masseuttak og pukkverksdrifte, med et endelig resultat at området ferdigstilles med tanke på at det mest hensiktsmessige for området på sikt er industri /lager. Forslag til reguleringsplan for masseuttaket er utarbeidet samtidig, og i samsvar med denne driftsplanen. Grunneieravtaler. De avtaler som frem til i dag har vært relevante for driften er gjort med eiendommene med G/br. Nr 111/10, 111/1 og 111/49. Pukkproduksjon er nå i gang med å inngå nye avtaler med grunneiere og ønsker derfor og avvente med å gå nærmere inn på disse frem til det foreligger konkrete avtaler. Drift for neste periode 2011-2015 Som innledningen sier, startet den permanente driften i 1971. Uttaket har vært relativt beskjedent til sammenligning med tilsvarende pukkverk med tilsvarende kapasitet. Pukkverket baserer seg på levering primært til nærområdet, og det er derfor vanskelig å forutsi noe om fremtidig levering. Byggesituasjonen i Modum og omegn for utvikling av privatenheter og industri er ikke stabil, men det har i de senere år vært en positiv utvikling og man kan nå si at et gjennomsnittelig uttak vil være på ca 15.000m3 tilsvarende ca 38.000 tonn. Frem til i de senere år har mye av produksjonen foregått med eget utstyr. Nå blir mye av produksjonen for større fraksjoner foretatt av transportable knuseverk, mens man i stor grad egenproduserer finfraksjoner (tilknyttet denne produksjonsformen er det svært lite støy og liten mengde støvflukt. Støvflukt forhindres ved at det tilføres vann til produksjonen). Primærvarene som selges ut fra Pukkproduksjon i dag er knuste steinmasser, men det har i de senere år også vært en betydelig andel av salget som har vært stablestein av sprengstein. Pukkproduksjon er også et grossist og detaljist ledd i salg av granitt og skifer. Man ser for seg at det varesortiment man baserer seg på i dag vil være gjeldene fremover. 5

Kotenivå for arealet som er utvunnet frem til i dag ligger på kote 170-175 moh. Det er mest hensiktmessig og fortsette med dette nivået inntil det eventuelt er mer driftshensiktsmessig å skape repos som forenkler driften eller skaper en bedre topografi for ferdigstillelse. Driftsplanen er delt inn i følgende delområder: - Dagens uttaksområde - Maks uttaksområde - Uttak for perioden fra 2011 til 2015 Uttak de neste fem årene skal primært foregå nordøst i uttaket. Snitt AA og BB, viser hvordan topografien endrer seg i forhold til dagens situasjon. Massene som tas ut vil bli deponert hensiktsmessig i forhold til den interne infrastruktur som kreves. Avdekkingsmassene lagres øst i uttaket. Driften vil fortsett som vanlig med produksjonstid mellom 07:00 og 16:00. Helgene holdes anlegget stengt. Selve produksjonen av grovknusing vil i fremtiden være begrenset til få uker i året og produksjonen vil da gå sammenhengende innenfor normal arbeidstid. Fremtidig drift Når man skal se på det potensielle uttaket for området vil dette dreie seg om svært store arealer, om man ser bort i fra begrensninger som eiendomsgrener og regulering. Plasseringen for pukkverket er også svært hensiktsmessig med tanke på at man gjør små terrenginngrep i areal pga. høyden på fjellet for området. Det vil ikke være noen begrensninger for når uttaket skal måtte opphøre i forhold til tilgang på råstoffet. Det man ser nå, er som nevnt, at bergartskvaliteten er svært god, denne kan selvfølgelig opphøre for mindre områder, men da vil det være viktig å ha tilgang på å gå rundt for å sikre en videre drift med tilsvarende kvalitet som leveres i dag. Det er viktig for Pukkproduksjonen AS at hensyn til nærområdet opprettholdes, og at godt naboskap ivaretas. Det er derfor viktig i forhold til den begrensede støyen, som er et resultat av produksjonen, at produksjonsområde ligger så lavt i terreng som mulig. Om kotehøyden opprettholdes for videre drift vil støyen låses til område ved at fjellsider og omkringliggende vegetasjon reflekterer dette innad i området. Sikringstiltak I dag er området innhegnet med normalt flettverksgjerde/sauenetting innfestet til større trær og gjerdestolper. Dette har til hensikt og sikre området mot fallskader for melkedyr og sauer og personer i området tilknyttet arbeidsplass eller folk i utmark. Disse gjerdene skal ettersees regelmessig. 6

D. FERDIGSTILLINGSPLAN Dette er en situasjon som ved antagelse ligger langt frem i tid. Først og fremst er det viktig at den avsluttende randsonen tilknyttet uttaket fremstår som så naturlig som mulig i forhold til eksisterende terreng. Det er også viktig at man legger til rette for at området skal ha en videre bruksverdi. Det finnes svært mange muligheter for et slikt område. Det er først og fremst tenkt på som ett industriområde for lager og produksjon, men det er også vurdert om det kan brukes til avfallsdeponi for deretter og kunne utvinne naturgasser som produseres i forbindelse med avfalsdeponier. Det bør stedvis legges tilbake løsmasser som gir gode muligheter for revegetering. Masser som fjernes i forbindelse med rensk før sprengning bør deponeres for å være en del av de masser som gjenbrukes til reetableringen av området. Prinsippsnittet nedenfor for en ferdigstilling viser at området vil ha mange gode kvaliteter ved bruk til for eksempel industri/lager. Forsenkningen i terrenget gjør at nybygg vil lett integreres og bli en del av omgivelsene ved at man benytter fjellskjæringene. De naturlige kollene som vil være tilbake etter utvinningen vil bli gode rom dannende elementer for området. E VEDLEGG: A3 Driftsplan A3 Snitt AA -BB 7