X Postboks 3021. N-744 I Irondheim

1 1VBergvesenet X Postboks 3021. N-744 I Irondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 5590 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Næringsdept Fortrolig fra dato: Tittel Utkast til deler av St.melding om Kobberfondet: Markeds/prisutviklingen (I listoriske data og perspektiver). Forfatter, Bedrift (Oppdragsgiver og/el ler oppdragstaker) Dato År, I Næringsdept. 1i 30.11 i r 1977 Kommune Fylke I 50 000 kartblad I I: 250 000 kartblad a MW/BleN> 01. Ma.P. YOGNO,1" Fagområde økonomisk Dokument type Forekomster (forekomst, gruvefelt, undersokelsesfelt) Råstoffgruppe Råstofftype Malm/metall Cu Sammendrag, innholdsfortegnelse eller innholdsbeskrivelse Utkastet er et innlegg til St.prop. nr. 140 1978-79 om økning av garantirammen for Kobberfondet. Beskriver den internasjonale situasjonen for kobbermarkedet generelt ( m/priskurver for perioden 1971-77) og for norske kobberprodusenter spesielt. Framtidsutsiktene for kopper vurderes. -.>.- /0/0,./10..11 07. la

1,1 )-..)1 _^r") ' 22 I) ciud I:!_itt ct.;l:(j2 CCslt,):.( tj..2;,), - (.J;AT2::lads d jt ul.up

1 MARKEDS- OG PRISUTVIKLINGENFOR KOBBER (HISTORISKEDATA OG PERSPEKTIVER) Det er nedenfor gitt en kort redegjørelsefor følgende punkter: Det internasjonalekobbermarked generelt Utviklingen i det internasjonalekobbermarked Markedsutviklingenfor de norske kobberprodusenter Framtidsutsiktenei kobbermarkedet

2 a Det internas'onalekobbermarked,enerelt Det internasjonalekobbermarked er i verdi et av de aller største råvaremarkederi verden. Kobberet gjennomgår i hovedsaken 3 produksjonsledd før det kan forbrukes som renkobber. Vi skiller mellom ruve roduks'on som første ]edd i prosessen, roduks'on ved smelteverk som er annet ledd og roduks'on ved raffinerinfsverksom siste hovedledd i foredlingen. Verdens-produksjonpå hvert av disse ledd ligger idag på rundt 7-8 mill.tonn pr. år. I tillegg kommer sekunda3r-kobber(resirkulert kobberskrap), slik at totaltilsforsel herved kommer på rundt 10-12 mill, tonn pr. år. Av de siste 14;år har man kun i 1973 hatt større forbruk enn produksjon av raffinert kobber. Foruten USA, Canada og Sovjet finner vi de største produsenter av kobberkonsentrat (gruveproduksjon) i den tredje verden, nemlig Chile, Zambia, Zaire og Peru. Disse land er de største medlemmer av CIPEC (CoppQr Industri Producing and Exporting Countries). (Se diagram A. Tallene bak diagrammet refererer seg til 1974, men illustrerer godt hovedtranden i verdens kobberomsetning). Når det gjelder produksjon av blisterkobber(produksjor ved smelteverk) ser vi av diagrammet at de største gruveområdeneogså står for det meste av smelteproduksjonen selv. Vi ser også at Asia og Vest-Europa importererkobberkonsentratfor smelting. Raffineringsprosessenutføres imidlertid i mindre grad i CIPEC-landene (Latin-;Amerika,AfrikajNadtøsten), og forbruket har sine klare hovedsentra i USA, Canada, Vest-Duropa,Sovjet, Japan og Australia.

2,5 2mik. tomt Ies 3-12 2 23 1-1 tonsw 2 3 5 Vest- Etutpa. Z-Rdropa.wstcai -caskvid Grtieutp Dca.4.4-kado" styntstiw-k. z : Pripotwto-å.ion, wat : Procushhit veåt rnift: vtati:k. : Farts-ta ao rd4i42"244,. Rsca/ 9 enic te n,

Diagrammet illusterer fint hovedtrenden i verdenshandelen med kobber, som kort kan karakteriseres ved at en stor del av gruve- og smelteverksproduksjounn foregår i u-land, mend de store konsumentsentra naturlig nok er representertved i-land. Vi ser også at Vest-Europautgjør største importområde av kobber på alle ledd. Prisdannelsen i verdens kobbermarked skjer i store trekk som følge av en fri markedsmekanisme(tilbud- etterspørsel). LME-noteringenerepresentererstort sett denne frie markedspris. I USA og et par andre selvforsynte markedsområderopererer man med et produsentprissystem, men som til syvende og sist er avhengig av L1U-prisen. Med så forskjelligartedeprodusenta-fteda-produsentinteressersom man finner for verdens kobberproduksjonhar det enda ikke wert mulig forhandle seg fram til et prisreguleringssystem på verdensbasis. 3 Pr. år 1900 var verdens kobberforbrukca 1. mill. tonn pr, år og pr. 1974 var forbruket ca. 11. mill. tonn inklusive resirkulert kobberskrap. I år 2000 regnes med et forbruk rundt 20 mill, tonn. b) Utviklin,en i det internas:onalekobbermarkedet Nedenfor er vist tre diagrammer. Diagram D viser prisutviklingenpå kobber hentet fra London Metallbørs (LME) for perioden 1953 til 1970. Kurven bygger på årsgjennomsnittspriser. Diagram C viser LME-noteringenfor kobber fra og med 1971 til oktober 1977. Diagram C bygger på månedsgjennomsnittspriserog er derfor mer detaljert. Alle priser er angitt i Diagram D viser LMElagrene av kobber fra og med 1973.

400 co IR/53 91 55 51757 91 59 W G1 42. 43 4,1 6Ç&h 47 4g 49 To KoSSER: u-te- priser

tv.l( 11..000 15.000 111.000 n.citts ao N.kr. 12.000 11.000 10.600.000 cf,55.000 N tt 000 1471 1c172 1,173 KOBBER : usig priser kair c,.000 5.000 47b 1(47r «;1313sram.C

KO3t3E1:2, LME re tonn Too Gob 5.60 q06 100 lett3 Icutti lc175 1474, 1Q77

Lun en liten del av verdens kobberomsetningskjer via LME og verdens kobberlagre er langt større enn LmE lagrene. Ikke desto mindre er utviklingen på LME et godt bilde av den internasjonalemarkedssituasjonen og spesielt med henblikk på forholdene i Vest-Europa. 4 Verdens totale kobberlagre 1å 2 tonn. høsten 1977 på over Kurvene taler for seg selv. Hedenfor gis en mer detaljert beskrivelse på markedsutviklingenfra og med 1971 og en forklaring av årsakene til denne. (se også tabell I under pkt. d). Med lavkonjunkturog sviktende etterspørsel i 1971 og 1972 var prisene stort sett stabile, svingende rundi 400-450. LMr.,-14dgrene av kobber steg svakt i 1971 fra ca. 50 000 tonn til ca 140 000 tonn og til ca. 180 000 tonn i 1972. For lav etterspørsel i forhold til produksjon kan belyses ved det faktum at forbruket av raffinert kobber i 1972 steg med 3% mens produksjonsøkningenvar 10%. I årsskiftet 1972/73 startet en kraftig "boom" som varte til våren 1974. En generell høykonjonktur som inntraff samtidig i USA, Europa og Japan kombinert med problemer på tilbudssidengjorde utslaget. Prisen steg i 1973 fra ca. f.450 til ca. f 960. Lagrene ble raskt redusert til 20-30.000 tonn. Produksjonsvanskeri Chile, konflikt Zambia/: nhodesia, grubestreikeri Chile og Canada ostr. begrenset et jevnt tilbud og bidro til økte priser. Forventningerog faktorer av psykologisk art presset prisen ytterligere opp mot slutten av 1973. Her kan nevnes faktorer som nyheten om president Allendes fall og krigen i Midt-østen. Alle ovennevnte faktorer oppveide mer enn nok "oljekrisen"som like

før årsskiftet 1973/74 dog førte til et lite prisfall. \t7 tatibia by-e (Ln Noe overraskendefortsatte kobbernoteringene å stige i 1974 på tross av "oljekrisen". Stort sett psykologiske faktorer lå bak prisstigningenvåren 1974. Her kan nevnes at et urolig valutamarkedmedførte økte investeringeri bl.a. kobberbeholdninger, utsikten til et vanskelig lønnsoppgjøri den amerikanske industrien, det spente forholdet Israel/Syria039. LME-noteringenkom på sitt høyeste opp i nesten 1300. Psykologiskefaktorer sammen med "oljekrisen"satte i like stor grad fart i prisnedgangen i april/mai. Nedgangen flatet endel ut i september/oktoberpa grunn av streiker ved amerikanske gruber. Ved slutten av 1974 var prisen kommet ned i ca. 530, og lagrene tok til å øke jevnt. I 1975 svinget kobberprisen stort sett mellom 500 og 600. Fluktuasjonenskyldes i store trekk mindre internasjonalehendelser, valutauro, indre uro og transportvanskeri produsentland etc. LME-lagrene steg i 1975 fra ca. 130 000 tonn til ca. 500.000 tonn. 1.halvår 1975 var gledelig for kobberprodusentene. Prisen steg fra ca. 570 til 900, mer uten at det gav seg utslag i noen nedgang i LME-lagrene Hovedårsakentil prisoppgangenvar bl.a. spekulasjoner om økning av "US producers price", transportvanskeri Zambia på grunn av borgerkrig i Angola, nedgang i -kursen. 2.halvdel av 1976 sank prisen igjen til rundt 750. 0kt tilbud samt forventninger om synkende priser var utslagsgivende. Fram til mars/april 1977 steg LME-prisen til ca. 900. Av Arsakene var uroligheter i Zaire samt forventninger om streik i den amerikanske kobberindustrien forbindelsemed tariffrevisjonpr. 30.6.77. Dette viste seg å ja få reelle virkninger og priser sank derfor jevnt utover sommeren. Generelle svake konjunkturer er idag fremdeles grunntonen i konjunkturbildetfor kobber. Åpenbart for stor produksjon (tilbud) i forhold

ti konsum (etterspørsel)har flere Arsaker. Det svake forbruket kan for en stor del tilbakeføres til energikrisen i 1973 og dens virkning på veksten i industriproduksjoneni OECDlandene. Dertil kommer økt grad av bruk av stoffer som danner substitutterfor kobber f.eks. aluminium, plast, glassfiber etc. På toppen av det hele holdes produksjonen oppe i CIPEL-landenehvor gruveselskapene i stor utstrekning er gjenstand for statlig kontroll og hvor bedriftsøkonomimå vike for hensyn til valutainntjeningentil et u-land. De svingninger på "grunnbølgen" som de siste 2-3 år har funnet sted kan for det neste tilskrives sporadiske begrensningerpå tilbudssiden (indre uro i produsentland,streiker, krig, valutauro) og psykologiske faktorer som f.eks. forventningerom krig, streiker etc. rkedsutviklin,enfor de norske kobber rodusenten, De norske produsenter av kobberkonsentrater pr. idag: BergverksselskapetNord-Norge A/S Bleikvassli#Gruber Folldal Verk A/S, Tverrfjellet " ReAparfjord Fosdalen Bergverk A/S Grong Gruber A/S A/S Killingdal Grubeselskair 0) Orkla IndustrierA/S 9) A/S Sulitjelma Gruber lo) Elkem Spigerverket A/S, Skorovas Gruber Produksjonenved A/S Bidjovagge gruber har vmrt innstilt siden 1975 og Røros Kobberverk A/S gikk konkurs høsten 1977.

7 Tilsammen produserer ovennevnte gruver ca. 120 000 tonn kobberkonsentrati året, hvilket tilsvarer et renkobberinnhold på ca. 30 000 tonn. Kun 6-8000 smeltes til blisterkobberi Sulitjelma som er vårt eneste smelteverkfor kobber. Ingenting av egen kor,sentrat-produksjonraffineres i Horge, men ek porteres til Sverige og Vest-Tysklandog raffineres der. Morges kobberforbruk ligger også i størrelsesorden25-30 000 tonn, som importeres. Ca. 5000 tonn kommer fra Falconbridge i Kristiansand som bl.a. produserer kobber 14rimportert nikkelmatte. De øvrige 20-25 000 tonn importeres direkte til norske avtagere.. Vi importerer fra bl.a. Finnland, Sverige, USA og Vest-Tyskland. kiag mm e B og vise utviklingen av kobberp:uf pr4se ed tr i Et viktig moment når man ser på norske kobberi gruvers situasjon er. orhold mellom utviklingen i det innenlandskepri costnadsnivåi forhold til utviklingen av den prisen man får for produktet i et internasjonaltmarked. Tenker man seg at man i Norge har hatt en gjennomsnittligprisstigningpå innsatsfaktorenei gruveindustrienpå'107(p.a. fra og med 1973 måtte en LME-pris på f.eks. 500 pr. 1.1.1973,vmre 805 pr. 1.1. 1977, for reelt å være sammenlignbar. LNE-noteringenburde egentlig stige med minst 8-10 hvert år for at situasjonen i det hele tatt ikke skal bli vmrre for de norske produsentere. For å ta et eksempel andre veien (10Y) inflasjon) så tilsvarer LME-pris høsten 1977 på 700 kun en pris på 360 dersom man går tilbake til 1970.

8 En annen faktor av betydning er utviklingen i f.-kursen. rra 1973 til idag har kursen n.kr.7 sunket fra ca. kr. 15.50 til ca. 9-10 kr. Denne ugunstige utviklingen som har rammet store deler av eksportnmringenhar kommet på toppen av den foran nevnte inflasjonsvirkning. Diagram C viser også prisen omregnet i n.kr. fra og me( 1973. Man ser hvordan utviklingen har ført til en stadig ugunstigere pris i n.kr. d) Framtidsutsiktenei kobbermarkedet Situasjonenfor 1977 er at man i den vestlige verden har en produksjon av raffinert kobber på 6,979 tonn, mens forbruket ligger rundt 6.732 mill tonn. Verdens kobberlager er ved slutten av 1977 beregnet til 3.082 mill.tonn, dvs, ca. års forbruk. (Jfr, tabell I). En generell økt etterspørsel etter industriproduksjoni den industrialiserte del av verden lar vente på seg. Den økonomiske oppgangsperiodesom bl.a. president Carter proklamerte har ikke'inntruffet.

1 211li i 11111111111111mr iwr intlyn 11)711 11;S(1' lin miklil I k ;.1 I k -11 LI 1,11 '121;!': I II 111..1\1; I I 0

10 Tabell I indikerer at man antagelig må et godt stykke ut i 1980 årene før prognostisertetterspørsel etter kobber vil komme opp til nivået for produksjon og at det vil gå enda lenger tid før overskuddslagreneer brukt opp. Tabellen baserer seg på en tenkt utvikling av de generelle konjunkturer,dvs, utviklingen i OT7CD-landenes industriproduksjoni sin alminnelighet. Selvsagt kan det oppstå en rekke ting som kan forandre dette bilde, forhold som det idag er umulig å forutse. For å ta tilbudssiden først kan denne bli begrenset av krigeltog annen politisk, ustabilitet. Her må nevnes situasjonen i det sørlige Afrika som meget vel kan tilspisse. seg og f.eks. sette Zambias og Zaires leveranser ut av funksjon. Selv om CIPEC hittil ikke har lykkes i sine anstrengelser med å gjøre seg selv til en OPEC-lignende organisasjon er det nå meget sterke krefter i sving for å komme fram til en organisert produksjonsnedsettelse i disse landene. Etterspørselener mer stabil forsåvidt angår etterspørselen fra de virkelige brukere. En annen gruppe etterspørrereer investors og spekulanter som vi har utallige eksempler på har skapt store "kunstige" fluktuasjoneri kobberprisutviklingen. Derfor kan denne gruppen teoretisk bidra til -ert-~4~)- erg- annen trend enn det som er antydet av "Copper Trends 1970-80"(TabellI).

11 Det err svært mørkt ut for de norske kobberprodusentere i framtiden. Produksjonskostnadene pr. kg. kobber ligger i Nord-Amerj_kapå ca. 62-65 c/lb eller kr. 7.75. ligger kostnadene helt nede i kr. 5.30 pr. kg. Til samenligning opererer våre egne gruber med kr. 10-12 pr. kg. Dersom kostnadsutviklingenfortsetter som nå, dvs. med en 10-11 økning pr. år, må det skje minst en 100 prisøkning på kobber før man når en tilstand av bedriftsøkonomisk lønnsom drift ved norske gruver. Dernest må den årlige stigning holde tritt med kostnadsutviklingen i Porge. Chn