GT2013 GENERASJONSTINGET / 26. NOVEMBER 2013 / HELL gammel gubbe? Bortskjemt drittunge? UNG VS GAMMEL Er norske ungdommer krevende og selvopptatte? Er gamle folk fordomsfulle og utdaterte? Kanskje er vi alle sammen bare folk uavhengig av alder. Og kanskje har vi mer til felles enn vi tror. 12 GAMLINGENE KOMMER 14 ENSOMHET PÅ TVERS 18 FRIVILLIG INNSATS Alle snakker om eldrebølgen. Men hva betyr den for deg som er ung? Ungdom og eldre kan være like ensomme. Møt 19-åringen og 91- åringen som begge føler seg alene. Lisa (18) fikk nok av prat. Hun ville gjøre noe for andre og begynte som frivillig.
02 / LEDER GENERASJONSTINGET \ 03 GENERASJONSTINGET Ansvarlig utgiver: Pensjonistforbundet www.pensjonistforbundet.no I redaksjonen: Tale Jordbakke, Ragnhild Nestaas, Ingunn Solli, Christin Engelstad Forsidefoto: Glenn Røkeberg Design, konsept og produksjon: REDINK www.redink.no Opplag: 1000 eks. Trykk: RK Granjsk Foto: VG/NTB Scanpix UNGDOMMEN NÅ TIL DAGS! «Ungdommen nå for tiden foretrekker luksus. De har dårlige manerer, har ingen respekt for eldre mennesker og prater når de egentlig burde arbeide. De reiser seg ikke for eldre, de motsier foreldrene, sluker søtsaker og tyranniserer lærerne sine.» BLI EN BROBYGGER! D et du holder i hånda nå, er en avis om noen temaer som kanskje ikke alltid nevnes i samme setning. Unge og eldre. Kids og gamliser. Treige typer og støyende ungdom. Men ikke desto mindre er både gamle og unge en del av samme samfunn og driver med sitt side om side. Faktisk mer side om side enn før, da storfamilien bodde under samme tak og folk i alle aldre var en mer naturlig del av hverandres liv. Nå er vi mer adskilt, og det er litt dumt. For det er nemlig sånn at unge og eldre har ganske mye til felles. Vi vet nemlig at unge og eldre for eksempel er de som rammes hardest av ensomhet. Dessuten er vi dem som ofte blir bestemt over av de i midten de voksne som styrer samfunnet. Dette til tross for at 25 prosent av befolkningen er under 20 og 13 prosent er over 67. Det vil si at vi sammen utgjør godt over en tredjedel. Har du tenkt på det noen gang? Vi i Pensjonistforbundet tar deres meninger på alvor, og vi har tro på at det å forene krefter vil gjøre oss til et superteam. Derfor har vi laget et Generasjonsting der bare ungdom og pensjonister har tilgang. Der vi kan komme med våre egne forslag til utfordringer som angår oss selv. For hvem kjenner vel ungdom og eldre bedre enn oss selv? Det første vi må gjøre er å lære om hverandre og hverandres liv. Det har vi prøvd å hjelpe til med i den avisa dere nå har fått. I tillegg har vi funnet fram til noen skikkelige hverdagshelter som tør å mene tøffe ting og bry seg om andre. Målet er at du etter å ha lest dette kanskje tenker litt annerledes neste gang du ser en gammel krok på gata, og at du kanskje også vil være med og komme med løsninger vi kan drøfte på vårt eget Storting Generasjonstinget. Lykke til! Sitatet er ikke nytt, selv om du synes du har hørt noe lignende før. Utsagnet er nesten 2500 år gammelt, og tilhører den berømte njorvrihq 6RNUDWHV.DQVNMH XQJGRP UHWW RJ VOHWW KDU Y UW XQJGRP JMHQQRP DOOH WLGHU" 2J NDQVNMH XQJH RJ HOGUH EºU EOL OLWW EHGUH NMHQW PHG KYHUDQGUH" 'H JDPOH L GDJ KDU WURVV DOW Y UW XQJH RJ GX skal faktisk en dag bli gammel. 2012 Beliebers har samlet seg på Operataket for å se tenåringsidolet Justin Bieber. 1959 Roald Stensby var en av pionerene innenfor rock i Norge, og skapte hysteriske tilstander på sine konserter. «Målet er at du etter å ha lest dette kanskje tenker litt annerledes neste gang du ser en gammel krok på gata» Foto: Ukjent fotograf/oslo Museum Ragnhild Nestaas Rådgiver i Pensjonistforbundet
04 / UNG VS GAMMEL GENERASJONSTINGET \ 05 Foto: Glenn Røkeberg TO GENERASJONER MYE TIL FELLES Mellom Hans Ekornholmen (68) og Line Lückmann (18) er det en generasjonskløft på 50 år. Hans vokste opp uten tv, Line klarer seg ikke uten mobiltelefon. Har de to noe å snakke om? «Da faren min fylte 50 var han gammal. Jeg blir snart 70 og føler meg fremdeles ung.» HANS EKORNHOLMEN (68)
06 / UNG VS GAMMEL GENERASJONSTINGET \ 07 GENERASJONER Er bestefar stille og smart, mor arbeidsom og du avhengig av Facebook? Finn ut hvilken generasjon dere tilhører. Foto: Glenn Røkeberg 1928 1945 1965 1980 1996 Barn av de harde trettiårene og annen verdenskrig. Beskrives som smartere enn andre generasjoner. Oppvokst i velstand og kjennetegnes av høy arbeidsmoral POST BOOMERS Beskrives som liberale, kyniske og arbeidsomme. FØDT 1 Var barn og unge rundt årtusenskiftet. Beskrives som de mest bortskjemte i historien. «De este drømmene mine handler om meg selv. Jeg tror vi som er unge nå har litt selvopptatte drømmer.» LINE LÜCKMAN (18) Når jeg sier at jeg er født noen uker før krigen sluttet, forstår ikke alle unge hvilken krig jeg snakker om, ler Hans, som ble født i april 1945. At han tilhører «den stille generasjonen», som var unge på 50- og 60-tallet, kjenner han seg ikke igjen i. Men siden vi også kalles de smarte, er det helt greit, sier den pensjonerte kommunikasjonssjefen. Lines generasjon blir kalt de bortskjemte drittungene. Hun liker ikke å bli kalt det, men hun forstår godt hvorfor det har blitt sånn. Jeg tror de unge måtte klare seg mer selv før. Foreldrene våre har så høye forventninger, og stiller så store krav til oss at de legger alt til rette for at vi skal være vellykkede. Vi må være best på skolen, lykkes i idrett og bidra til at familien holder fasaden. Det er ikke vår skyld at vi blir bortskjemte drittunger. Hans og Line er helt enige om at verden har forandret seg mye på 50 år. Men de tror ikke det vi ønsker oss og drømmer om har blitt så annerledes. Jeg tror vi mennesker alltid har drømt, og alltid vil, drømme om kjærlighet, å bety noe for andre og bli sett. Vi ønsker oss et godt liv med en jobb vi trives i og en familie å være glad i, sier Hans. De fleste drømmene mine handler om meg selv. Jeg tror vi som er unge nå har litt selvopptatte drømmer. Jeg vil ha en jobb hvor jeg kan skape forandring og være til nytte. Jeg skal bli fengselspsykolog, sier Line. Hans heier på Line som har et ønske om å bli noe som samfunnet har behov for, og hvor hun vil få brukt seg selv. Jeg syns media gir et helt galt bilde av «ungdommen nå til dags». Som gammel journalist syns jeg det er altfor lettvint å fremstille dem som late og uengasjerte. De er målbevisste og gjennomfører det de begynner på, sier Hans. Det eneste Hans vil gi journalistene som skriver om ungdom rett i, er at de er kjendisfik- HANS EKORNHOLMEN Født i 1945, det året andre verdens krig sluttet Vokst opp på småbruk i Feiring i Eidsvoll Gift, to døtre, fem barnebarn Yrke: kommunikasjonssjef, journalist Pensjonist, men jobber på si Fritid: Bestefar og amatørteater 360 venner på Facebook LINE LÜCKMAN Født i 1995 Bor i Oslo Skilte foreldre, en halvsøster 2. klasse på videregående Drømmejobben: Fengselspsykolog Fritid: Lekser, jobb og kor 1306 venner på Facebook serte. Selv om han var ung da rock n roll kom til Norge på slutten av 50-tallet, drømte han aldri om å bli rockestjerne. For første gang under intervjuet syns Line at Hans er gammel. Ikke alle norske jenter elsker Justin Bieber. Jeg har aldri vært på hekta kjendiser. Og jeg kan ikke navn på filmstjerner eller sangtekster. Det eneste jeg følger litt med på er Paradise. Det er så drøyt at det blir underholdning. Det verste man kan si til noen er at de passer inn på Paradise. De færreste kommer seg gjennom ungdomstiden uten drikkepress og kjærlighetssorg. Forelskelse har alltid vært en del av det å være ung. Det kommer aldri til å forandre seg. Når det gjelder sex og alkohol tror jeg vi begynte like tidlig, eller tidligere, enn i dag, men vi var kanskje mer forsiktige enn ungdommen i dag, sier Hans. Kjæreste er helt uviktig. Jeg vil ikke være sammen med en jeg møter på fest. Jeg vil finne ut mer om hvem jeg er før jeg blir sammen med noen. Vennene mine betyr alt! Venner gjør at man kommer seg gjennom hverdagen. De er familien man velger selv, sier Line. De to er enige om at ungdomstiden kan være den beste og den verste perioden i livet. Jeg husker ungdomstiden med mye usikkerhet og følelsen av å ikke strekke til, at jeg ikke var bra nok, sier Hans. Jeg prøver å nyte ungdomstiden, men gleder meg til å bli ferdig med den. Jeg ønsker meg mer frihet. Til å kunne gjøre det jeg vil uten at bryr seg eller bestemmer over meg. Jeg vil velge videre utdanning, om jeg skal tatovere min egen kropp, når jeg vil sove og hva jeg skal spise, sier Line. Etter ha jobbet i over 40 år har Hans blitt pensjonist med full frihet. Jeg kan bestemme tempo og hva jeg skal gjøre selv. Men det er rart å føle på at det ikke er noen som har bruk for deg utenfor huset lenger. Det viktigste i livet er at noen trenger deg. Jeg er veldig glad jeg har barn og barnebarn som bor rett i nærheten. NETT OG NYHETER. Line har over 1300 venner på Facebook, Hans har omtrent 350. Men det er bare antall venner som skiller dem på Facebook. Begge er aktive hver dag, men mest for å følge med, sier de. Line «liker» poster for å si «jeg ser deg» til venner. Hans holder kontakten med venner og gamle kolleger. Ingen av dem deler eller sjekker inn. Hans er storforbruker av nyheter og abonnerer på to papiraviser daglig og to til i helgen. I tillegg er han inne på flere nettaviser i løpet av dagen. Line får avisen servert til frokost. Først titter jeg på forsiden for å få med meg det viktigste, så leser jeg tegneseriene og Si;D. I tillegg er jeg innom vg.no noen ganger i løpet av dagen. Det var et mye større politisk engasjement blant de unge i 70-åra, og jeg liker å tro at mitt engasjement var sterkere enn det kanskje var. Likestillingssaken revolusjonerte landet. Om de unge er engasjerte i en enkeltsak i dag, er jeg usikker på, sier Hans. Line tror ungdommen i dag er mer opptatt av verdier enn av konkrete saker. Jeg syns vi er mer tolerante og inkluderende enn de eldre. Vi vet at vi er heldige som vokser opp i et velferdssamfunn med et fellesskap som har plass til alle og deler likt. Når Hans og Line skal gi råd om hvordan generasjonene skal respektere og forstå hverandre, sier de at det viktigste er å være raus, tolerant og ta vare på de nærmeste. Det spiller ingen rolle om du er ung eller gammel.
08 / FORSKEREN GENERASJONSTINGET \ 09 Illustrasjon: Vectorstock MØTEPLASSENE FORSVINNER Dagens barn har faktisk flere besteforeldre enn søsken. Hva gjør det med oss at det blir flere gamle mennesker og færre barn? Forskerne mener det kan skade oss som samfunn at vi ikke er mer sammen på tvers av generasjonene. Vi får stadig færre barn, og vi lever lengre. Derfor blir det flere gamle mennesker både i Norge og i verden ellers. Professor og senior forsker ved NOVA, Gunhild Hagestad, mener balansen mellom generasjonene er i ferd med å endre seg. Barn i dag har færre søsken og søskenbarn, og flere besteforeldre enn tidligere. Forskere sier at nåtidens familier kjennetegnes av lange familiekjeder, sier Hagestad. Den lange levealderen gjør at vi har foreldre og besteforeldre lenger i livet enn tidligere. I aldersgruppen 30 50 år er det svært vanlig å være både forelder og barn. Noen er til og med selv besteforeldre og samtidig barnebarn. Du hadde kanskje ikke tenkt på at de fleste barn er voksne, sier forskeren. MANGEL PÅ MØTEPLASSER. Livet i det moderne samfunnet er tredelt man bruker én del som forberedelse til voksenlivet, én del til arbeid og familie og en siste del som pensjonist. Dette fører til det forskere ofte kaller alderssegregering. Det er blitt mindre naturlig å møte hverandre på tvers av aldersgrupper. Allerede fra vi er små er vi ofte i rom med mennesker som er omtrent like gamle som oss selv. Tenk bare på hvordan det er i barnehagen, på skolen og når du er på fritidsaktiviteter. Forskning viser at veldig få har venner utenfor familien som er mye yngre eller eldre enn dem selv. Mange moderne samfunn er alderssegregerte. Dersom skillene blir for store, kan det bli skadelig for samfunnet. Vi risikerer at unge og eldre ikke forstår hverandre og ikke lærer av hverandre. Lite kontakt og kjennskap på tvers av grupper kan lede til fordommer og diskriminering- en «oss mot dem»-holdning, mener Hagestad. Hun har for eksempel møtt flere eldre som sier de redd for tenåringer. Måten å bekjempe slike holdninger på, er nettopp ved å øke kontakten mellom gruppene slik at de får se mennesket bak gåstolen eller tatoveringen, sier forskeren. Hun er opptatt av at også lærdom mellom generasjoner kan gå tapt om kontakten forsvinner. Vi må få en større innsats for å bygge broer mellom unge og eldre. Vi må forsøke å skape arenaer der man kan møtes, bli kjent og lære av hverandre på tvers av ald er, mener Hagestad. Hun påpeker at endringene i dag ens samfunn går så raskt at de eldre er avhengige av å lære av de unge. Samtidig må de eldre overføre erfaring, kunnskap og ferdigheter til de yngre, sier Hagestad. «Barn i dag har færre søsken og søskenbarn, og ere besteforeldre enn tidligere. Forskere sier at nåtidens familier kjennetegnes av lange familiekjeder» VIKTIGE BESTEFORELDRE. En naturlig møteplass for generasjonen, er familien. For eksempel har kontakten mellom barnebarn og besteforeldre kanskje større innflytelse på familielivet enn mange vil tro. Besteforeldre er svært viktige for foreldres og barns livskvalitet. Besteforeldre representerer en form for heimevern. De støtter barna både følelsesmessig og materielt, og de stiller opp ved sykdom og kriser i familien. Undersøkelsen viste også at læringen, støtten og hjelpen er gjensidig. Barna hjelper for eksempel besteforeldrene med ulike praktiske gjøremål og gir besteforeldrene omsorg, sier Hagestad. Men alle har ikke velfungerende besteforeldre, og ikke alle eldre har barnebarn. Derfor kan ikke familien alene ta ansvar for kontakt mellom aldersgruppene, legger hun til. En rapport fra USA viser at tiltak for å øke generasjonskontakt utenfor familien, gir gode resultater. I videregående skoler der de unge fikk personlig oppfølging av pensjonister, gikk karakterene opp og fraværet ned. Forskning viser også at generasjonskontakt er minst like viktig for de gamle som de unge. Det er klare helsegevinster, og ikke sjelden sier eldre frivillige at de lærer mye nytt om dagens samfunn og kommunikasjonsformer. LYTTEVENNER ENGASJERER. Også i Norge forsøker man å øke kontakten mellom eldre og unge. Tolv kommuner i Agder har for eksempel engasjert mer enn 150 pensjonister som blir lest for av barn mellom sju og ni år. Prosjektet Lyttevenner har hatt stor suksess. Pensjonistene og elevene diskuterer innholdet sammen, og lærerne rapporterer om mer ro i skolene og elevene sier de har fått økt leselyst og blitt flinkere til å lese. I enkelte kommuner har elever i ungdomsskolen også holdt IT-kurs for eldre. Ofte holder ungdommene og de eldre kontakt etter at kurset er ferdig. Både unge og eldre ønsker å føle at de kan bety noe for hverandre, understreker Hagestad. Hun mener vi i Norge generelt ligger bak både dansker, briter og nederlendere når det kommer til å tilrettelegge for kontakt mellom generasjonene. Det er en stor nasjonal utfordring å planlegge lokalsamfunn slik at det faller naturlig for generasjoner å møtes. I København for eksempel, har en stiftelse oppført 110 seniorboliger like ved barnehage, skole og brukthandel. Disse seniorboligene har vist seg å være svært ettertraktede, sier Hagestad. Hun mener det er en idé å bygge skoler og eldresentre i samme miljø slik at aldersgruppene naturlig møter på hverandre. Kunne ikke eldresentre også fungere som generasjonssentre? spør forskeren. «Vi må få en større innsats for å bygge broer mellom unge og eldre. Vi må forsøke å skape arenaer der man kan møtes, bli kjent og lære av hverandre på tvers av alder»
10 / FRA UNGDOMMEN GENERASJONSTINGET \ 11 PÅ GATA Er det greit at yngre mennesker betaler skatt slik at eldre får pensjon og omsorgstjenester? Hjelper du og besteforeldrene dine hverandre i hverdagen? Har du en venn over 60 utenom familien din? VI TRENGER HVERANDRE Av finansminister Sigbjørn Johnsen MATHILDE HOLT (17) FRA GRUE Ja, det synes jeg. Vi blir jo gamle vi også, så da får vi jo nytte av det selv. Ja, begge veier, egentlig. Bestemor lager ofte middag til meg hvis pappa ikke er hjemme, og jeg malte gjerdet deres for en uke siden, for eksempel. Nei, egentlig ikke. SIMEN KJØRSVIK REINÅS (19) FRA LEVANGER Ja, absolutt. Jeg synes mye av pengene skal gå til det. Jeg jobber og kunne egentlig ha brukt frikort, men jeg vil betale skatt fordi det føles litt godt, egentlig. Besteforeldrene mine klarer seg godt selv, men vi hjelper hverandre. De kan for eksempel gi meg skyss, og før hadde de et gartneri der jeg pleide å hjelpe til. Nei, det har jeg ikke. MONTAHA AL-SULTAN (17) FRA GRUE Ja, det synes jeg er bra. For en dag blir jo vi gamle også, og da trenger vi det samme. Nei, jeg har ingen besteforeldre som lever i dag. Ja, vet du hva, det har jeg. Jeg har en nabo som jeg klipper plenen hos som jeg prater med ganske ofte. Det er veldig koselig. KAROLINE GUNDERSEN (15) FRA ULSTEINVIK Ja, de har jo jobbet før for meg, så. Ja. Jeg har tre besteforeldre og jeg pleier å vaske litt for dem, også pleier de å passe på lillebroren min, og før passet de på meg. Nei, jeg kjenner noen, men har ikke noen venner, akkurat. DENNIS MYHRE (19) FRA LEVANGER Eldre er ikke noe mindre verdige, så det synes jeg absolutt er greit, ja. Jeg har ikke noen besteforeldre som lever i dag. Det har jeg. Jeg jobber på et sykehus med folk over 60 som jeg ser på som venner. «Jeg jobber på et sykehus med folk over 60 som jeg ser på som venner.» Norge er i dag et av verdens mest velstående land, og samtidig er inntektene jevnt fordelt i befolkningen. Det skyldes i stor grad at vi er mange i arbeid, samtidig som vi jobber effektivt. Vi har vært heldige, blant annet med at vi fant olje. De siste årene har prisene på varene norske bedrifter selger til utlandet økt mer enn prisene på det vi kjøper inn fra andre land. Likevel er slik at store naturressurser ikke er en garanti for å lykkes i økonomien. Det viktigste er evnen og viljen til styring og god forvaltning av de mulighetene dette gir oss. Det er også slik at det er arbeidskraften og menneskene som bor i landet vårt, som er vår viktigste ressurs. Vi har gjort mange riktige valg i Norge. Handlingsregelen for bruk av oljeinntektene bidrar til en stabil og god økonomisk utvikling, nå og i framtiden. I tillegg bidrar regelen til at også framtidige generasjoner får glede av inntektene fra olje og gass. Vi har også gjort viktige valg i hvordan vi har organisert samfunnet. Alle i Norge har tilgang til gode offentlig finansierte tjenester og stønader når de trenger det. Samtidig må alle betale skatter og avgifter for å være med på å finansiere disse ordningene. Barn, ungdom og eldre mottar i gjennomsnitt mer fra fellesskapet enn de betaler inn. Det er motsatt for voksne mellom 20 og drøyt 60 år. Det at vi gjennom livet bytter mellom å være «Hvis vi vil unngå å kutte i velferdsordningene, må vi øke inntektene. Det beste er om vi samlet sett jobber mer.» forsørgere og forsørgede kaller jeg generasjonskontrakten. Hos oss gjelder dette for hele samfunnet, ikke bare innen hver enkelt familie. Vi er gjensidig avhengige av hverandre gjennom livsløpet. Siden utgifter og inntekter varierer så sterkt med alder, betyr alderssammensetningen i befolkningen mye for de offentlige budsjettene. Levealderen har økt og vil fortsette å øke i Norge. Det er et tegn på et godt samfunn, men gir samtidig utfordringer ettersom de offentlige utgiftene øker mer enn inntektene. Hvis vi vil unngå å kutte i velferdsordningene, må vi øke inntektene. Det beste er om vi samlet sett jobber mer. Det vil gi mer verdiskaping og flere skattepenger inn til å bruke på velferd. At vi bruker flere år av livet på arbeid, er en naturlig løs ning når vi lever lenger. Pensjonsreformen var et viktig skritt i riktig retning. I tillegg må vi legge til rette for at flere av de som i dag er på trygd, kommer i arbeid. Dere skal prege samfunnsutviklingen i tiår framover og føre generasjonskontrakten videre. Som finansminister har jeg har fått mange verdifulle innspill fra ungdom. Samtidig er de eldres erfaringer gull verdt å ta med seg. Ideen om å møtes, for sammen å diskutere de utfordringene vi står ovenfor, er meget god. Jeg ønsker dere alle et godt Generasjonsting i det blide Nord- Trøndelag! PS: Vil du vite mer om disse spørsmålene? Gå inn på regjeringen.no/ perspektiv2013 og ungøkonomi.no. Der finner du videoer, lesestoff og et undervisningsopplegg for videregående skole.
12 / GAMLINGENE KOMMER GENERASJONSTINGET \ 13 NORGE BLIR ELDRE Man forventer at verdens befolkninger blir eldre i fremtiden, spesielt i Europa og Øst-Asia. Sagt med andre ord regner man med at det blir flere eldre mennesker fremover. Politikere snakker om at hvis vi ikke tilpasser oss, vil eldrebølgen koste mye penger. Samtidig er det selvfølgelig positivt at vi blir stadig friskere og lever lengre. 2013 ALDRING I NORGE FN regner med at i 2050 vil det for første gang i menneskets historie være flere eldre enn unge i verden. Eldrebølgen er et utrykk som brukes om at befolkningen blir eldre. kullene blir gamle. Eldrebølgen landet for så å trekke seg tilbake, men en varig økning av andelen gamle. 1970 2012 2060 De som jobber og betaler skatt, er de som først og fremst betaler for ordninger som trygd og velferdstjenester. De som bruker slike ordninger, er først og fremst eldre. Derfor er balansen mellom pensjonister og yrkesaktive viktig for økonomien. Kilde: Perspektivmeldingen 2013 Andelen eldre kan doble seg fra i overkant av 2 per 10 personer i yrkesaktiv alder i dag, til i overkant av 4 per 10 i 2060. 2070 Den norske befolkningen blir stadig eldre. I dag er om lag ti prosent av oss over 70 år. Beregninger viser at antallet over 70 vil doble seg innen 2040, og drøyt 20 prosent vil være over 70 år innen 2070. (Men befolkningsfremskrivninger som disse er alltid usikre.) Befolkningens sammensetning påvirkes av hvor lenge vi lever, hvor mange barn vi føder og hvor mange som ytter inn og ut av landet. Aldringen av den norske befolkningen skyldes en nesten 200 års utvikling der vi lever lengre og føder færre barn. 2012 var EUs år for aktiv aldring og solidaritet mellom generasjonene avholdt. Målet var å rette oppmerksomheten mot hvordan eldre bidrar til samfunnet POLITISKE REFORMER Kilde: SSB ANDEL ELDRE OVER 70 ÅR I ÅR 2050 Finansdepartementet mener at de mange gamle vil bli en utfordring for norsk økonomi og velferdstjenestene. Utgifter til pensjoner samt helse- og omsorgstjenester vil øke kraftig. Det samme vil behovet for sykepleiere, leger og andre ansatte i helse og omsorg. To store politiske reformer som skal ta tak i utfordrningene med eldrebølgen er pensjons reformen og samhandlingsreformen 40 % 30 % JAPAN EUROPA Men det er ingenting i forhold til mange andre land. I følge beregninger fra FN vil omtrent 40 prosent i Japan være over 70 år i 2050. Mange europeiske land vil ha over 30 prosent eldre i 2050. Kilde: SSB 83,6 92,5 79,3 89,5 I dag har en mann en forventet levealder på 79,3 år mens en kvinne har en forventet levealder på 83,6 år. I år 2100 vil en mann antakeligvis ha en forventet leve alder på 89,5 år og en kvinne på 92,5 år. (Men fremskrivninger som dette er alltid usikre.) Kilde: SSB Eldrebølgen har også mange positive sider. Det betyr jo at vi lever lengre og er friskere som gamle. Det betyr også at vi kan bli lengre i jobb, og dessuten har vi våre besteforeldre og foreldre lengre i live. ble innført i 2011. Det nye pensjonssystemet skal blant annet stimulere eldre til å jobbe lengre. ble påbegynt i 2008. Da begynte man å omorganisere helse- og omsorgstjenestene. Nå satses det blant annet på forebygging og ny teknologi. Man ønsker også at ere skal jobbe frivillig.
14 / ENSOMHET GENERASJONSTINGET \ 15 Foto: Glenn Røkeberg USYNLIG ENSOMHET Vi hører ofte om ensomme gamle som ikke kommer seg ut og sjelden får besøk. At nesten like mange unge plages av ensomhet, er det ikke mange som vet. De unge skammer seg og prøver å skjule det. De prøver å bli usynlige i mengden.
16 / ENSOMHET GENERASJONSTINGET \ 17 «Jeg tror mange unge føler seg ensomme fordi de ikke passer inn, og ikke klarer å få nære venner. Når man er ung er det veldig viktig å ikke være annerledes. Mange unge som blir mobbet blir ensomme.» «Jeg tror det er viktig å nne steder der man møter andre mennesker. Jeg har forsøkt eldresenteret, men der skjedde det ikke noe. Vi bare satt der. Og så var det klikkete.» KRISTOFFER (19) EVA (91) FRIVILLIGHET MOT ENSOMHET Følelsen av å ikke være ønsket eller ikke bli valgt, er uendelig vond, og kan gjøre at man føler seg alene i verden. For mange unge er tiden på ungdomsskolen og videregående den verste perioden i livet. Kristoffer (19) vet hva ensomhet er. Foto: Glenn Røkeberg ENSOM OG UTRYGG Noe av det verste med å bli gammel, er at man trenger hjelp til alt mulig og at man blir bekymret og redd. Mange føler seg alene og noen sørger over at livet snart er over. Eva (91) har barn, barnebarn og oldebarn, men de bor langt borte. Foto: Glenn Røkeberg Ensomhetsfølelsen min har alltid vært der, og vil nok aldri bli helt borte. Jeg opplever det som om jeg har et tomrom inni meg. Jeg tror mange unge føler seg ensomme fordi de ikke passer inn, og ikke klarer å få nære venner. Når man er ung er det veldig viktig å ikke være annerledes. Mange unge som blir mobbet blir ensomme. Jeg forsøkte å bli «usynlig» for å slippe unna. På skolen ble jeg mobbet for å være feit og stygg. Jeg var litt rund, men da jeg begynte å bare spise hver andre eller tredje dag, ble jeg tynn. Da ble jeg kalt homo og ingen ville være sammen med meg. En gang fikk jeg juling i skolegården mens 40 60 elever sto rundt og så på. Heldigvis var det en lærer som reddet meg. Moren min sa fra til rektor som ga meg beskjed om å ikke løpe hjem og sladre. Mobbingen var det som skjedde utenfor, ensomhetsfølelsen kom innenfra. Når du er ung, handler det om å være vellykket, ha de riktige vennene, fine klær og fint hus. Begge foreldrene mine er uføretrygdet. Pappa er psykisk syk og mamma har Bekhterevs sykdom. De klarte ikke å gi omsorg, og jeg følte meg fattig som aldri kunne få det alle andre hadde. Jeg ble sykemeldt siste halvår i 9. klasse og byttet skole i 10. På den nye skolen dukket en av de gamle mobberne opp. Han var blitt litt snillere, men begynte å hakke igjen. Jeg gjemte meg. Jeg holdt meg hjemme bak pc-en. På datamaskinen hadde jeg ingen problemer med å kommunisere. Da trengte jeg ikke fortelle hvordan jeg hadde det. På Facebook kunne jeg fremstå som vellykket. Men når folk møtte meg, mistet de interessen. Jeg hadde sosial angst og kunne ikke snakke med noen på min egen alder. Jeg hadde mye på hjertet, men ingen å fortelle det til. Det siste året har mye forandret seg. Rett over nyttår flyttet jeg til en tante. Jeg har begynt å jobbe og tjener egne penger. Jeg fikk ny kjæreste som var med i Røde Kors Ungdom, og jeg var med henne på et par møter. Nå er jeg aktiv i Røde Kors Ungdom, Hjelpekorpset og barnas Røde Kors på Karmøy. Røde Kors-huset er «alltid» åpnet, og mange kommer litt tidlig for å møtes og prate litt. Mitt råd til ensomme unge er å melde seg inn i en organisasjon med forskjellige folk i ulik alder. Det er fint å gjøre noe for andre. Da tenker man ikke så mye på hvordan man selv har det. Egentlig har jeg følt meg ensom siden jeg måtte slutte som sykepleier på grunn av ryggen for over 30 år siden. Da falt jeg ut av venneflokken, og etter hvert opphørte kontakten med kollegaene mine. Jeg ble skilt i 1967, vi gled fra hverandre da barna flyttet hjemmefra. Det var ikke så mange som skilte seg den gangen, så det var ikke så lett å få nye venner. Alle var par. Jeg var den første som flyttet inn i borettslaget her i 1954. I fjor flyttet de siste naboene fra den gang ut. Nå kjenner jeg ingen. Jeg tror mange blir ensomme sånn litt etter hvert. Og når man blir så gammel som meg, er det ikke så rart om man blir sittende mye alene. Mange jeg kjente har gått bort eller flyttet på sykehjem. Og så er det ikke mange som er så klare i hodet som jeg er. Det som irriterer meg mest, er at jeg merker at hukommelsen min svikter. Jeg husker alt helt frem til for seks, syv år siden. Men om jeg har husket å ta medisinen min i dag, er verre. Jeg syns også jeg har mistet litt av personligheten min, før tente jeg som en fyrstikk og var ganske sinna. Alt svekkes med årene. Selv om jeg føler meg ensom, kan jeg ikke si at jeg er alene. Lillesøsteren min, som er 85 år, kommer og hjelper meg med ærend flere ganger i uken. Jeg hadde ikke klart meg uten henne! Og så kommer jo både hjemmehjelp og hjemmesykepleier hver dag. Hver tirsdag kommer Irene, som er besøksvennen min. Det jeg savner mest er familien min. Jeg har to barn, syv barnebarn og et oldebarn. Men de bor langt unna, så jeg ser dem i beste fall en gang i året. Dagene kan bli veldig lange når jeg sitter her alene. Jeg orker ikke se på tv lenger, men jeg leser aviser hver dag. Og så hører jeg på P1, P3 og P2. P2 har best musikk. Det er mye selskap i radio, og jeg sovner til musikk hver kveld. Jeg tror det er viktig å finne steder der man møter andre mennesker. Jeg har forsøkt eldresenteret, men der skjedde det ikke noe. Vi bare satt der. Og så var det klikkete. Jeg prøvde å bli kjent med noen damer, men de var ikke interessert. De ville ikke ha noen andre ved sitt bord. Noen ganger har det streifet meg at det kunne være godt å få plass på sykehjem. Da ville jeg følge meg trygg og få den hjelpen jeg trengte. Mest redd er jeg for å falle og bli liggende til noen finner meg. Men så lenge jeg har søsteren min vil jeg bo hjemme. Helst til jeg dør. Kristoffer (19) fra Karmøy Eva (91) fra Oslo
18 / FRIVILLIGHET GENERASJONSTINGET \ 19 JUST DO IT! Lisa (18) ble lei av at alle bare snakket om å gjøre noe for andre. Så hun bestemte seg for å gjøre noe selv. «v og til blir jeg litt au på vegne av oss ungdom, som liksom har så mange meninger, men som gjør så lite med det» LISA (17) Foto: Mona Ødegård Som medlem av elevrådet, var det mange som kom til Lisa for å snakke om at man måtte gjøre noe for andre, og bry seg mer om de som trengte det. Derfor startet Lisa Trivselsagentene. Sammen med en gjeng venner jobber hun for et godt miljø på skolen, i tillegg til at de drar på jevnlige besøk til et hjem for eldre i nærheten. Vi er veldig heldige, vi som vokser opp nå. Vi har alt vi trenger, mens de som er gamle hadde det mye tøffere da de var unge. Av og til blir jeg litt flau på vegne av oss ungdom, som liksom har så mange meninger, men som gjør så lite med det, forteller Lisa. Trivselsagentene fra Rosenvilde videregående skole i Bærum bruker av sin tid et par timer i måneden hos de gamle. For de som får besøk er det avgjort månedens høydepunkt. VAFFEL MED SYLTETØY. Første gang Lisa inviterte med andre elever til å bli med på besøk til eldreboligene like ved skolen, ble 20 elever med på vaffelbesøk. Selv om Lisa tror at mange unge blir med fordi det gir en god følelse, forteller hun at man fort glemmer seg selv når man møter andre som setter så stor pris på litt selskap og hjelp. Man tenker kanskje at man gjør det for sin egen del, for å føle seg bedre. Men hva jeg selv får igjen for å være der, glemmer jeg helt med en gang jeg kommer dit. Da er det egentlig bare hyggelig og interessant å høre om andres levde liv og hva de har gjort og tenkt ut på veien. Det fineste er kanskje at man merker at de blir så glade for å han noen å snakke med en stund, sier Lisa. Julie er også med i Trivselsagentene. Hun forteller om et besøk der hun ble sittende ved siden av en gammel dame og pusle puslespill og spise vaffel. Den gamle damen hadde ikke så mye stemme, men de hvisket sammen og det gikk fint. Det føles litt rart. Vanligvis tenker man at de eldre skal lære oss noe og at vi ikke har så mye som de er interessert i. Men sånn er det ikke. De hører veldig på oss og hva vi sier. For meg er det viktig at vi beholder respekten for eldre, de har tross alt tonnevis med mer livserfaring enn det jeg har. BESTEFORELDRE ET ANNET STED. Kari Anne (18) er venninne med Lisa og en av de som kjapt hadde lyst til å bli med og jobbe for Trivselsagentene. Jeg hadde lyst til å bli med fordi jeg ikke har mine besteforeldre i nærheten selv. Også tenkte jeg at hvis jeg gjør dette for noens besteforeldre her, så kanskje noen gjør det samme for mine besteforeldre et annet sted. Dessuten håper jeg skikkelig at noen har lyst til å sitte ned og høre på meg når jeg har levd et helt liv, sier Kari Anne. LYST TIL Å GJØRE SOM LISA? Her er noen tips for hvordan du får det til: Ta kontakt med elevrådet på skolen. Start en gruppe med et kult navn. Ta kontakt med frivillighetssentralen i din kommune og hør hvor det er behov for frivillige krefter. Snakk med kontaktlærer på skolen eller en annen dere har god kontakt med. Spør hvordan skolen vil være med å legge til rette for frivillig arbeid. eng opp yers, lag en Facebook-gruppe og inviter alle elever til et informasjonsmøte. Fortell om hva dere skal gjøre og prøv å motivere så mange som mulig til å være med.
20 / FRIVILLIGHET GENERASJONSTINGET \ 21 HVA ER EGENTLIG FRIVILLIGHET? Du er antakelig omgitt av folk som jobber frivillig. På skolen. På klasseturen. På 17. mai og på fotballtreninga. Men interessen for å jobbe som frivillig synker i Norge. Har vi blitt mer egoistiske? «For unge mennesker kan det å jobbe frivillig være en bra ting å ha på CV-en. For noen kan det også være et arbeid som gjør at man føler at man gjør noe for andre.» Norge har lenge vært på verdenstoppen i frivillighet. Og frivilligheten finnes overalt, kanskje flere steder enn vi vanligvis tenker på når noen snakker om frivillig arbeid. Norske skolekorps og barne- og ungdomsidretten ville neppe overlevd uten alle de som legger ned mange timer ubetalt arbeid. Du finner også frivillige under TV-aksjonen og naturligvis på sykehjem og andre steder hvor mennesker som ikke klarer seg selv har behov for en håndsrekning. Men selv om ingen andre land i den vestlige verden deltar like mye i frivillig arbeid som oss, er det likevel færre som jobber frivillig nå enn før. Forsker Guro Ødegård forteller at frivilligheten er i ferd med å forandre seg i Norge. Før var det gjerne sånn at man fikk et medlemskap i en forening når man ble født eller ble konfirmert, så var man medlem der hele livet. Sånn er det ikke lengre. Flere har mange kortere engasjementer i ulike aktiviteter gjennom livet. Kanskje et år går man som bøssebærer, ett annet år jobber man for et idrettslag, før man kanskje støtter opp i en dugnad mot noe man opplever som urettferdig. Samtidig som stadig færre er med i frivillige organisasjoner, viser forskningen at de frivillige tilbudene i større grad kommersialiseres og blir mer lik bedrifter. Og et naturlig spørsmål å stille seg, er om vi egentlig trenger frivilligheten? Det unike med frivillig arbeid, er nettopp at det er noe man gjør av egen fri vilje. Det betyr enormt for den som mottar hjelpen. Man kan selv tenke seg hvor annerledes det er å få besøk eller hjelp av en som faktisk velger å bruke av tiden sin uten å få betalt for det, forteller Ødegård. Forskeren kan også fortelle at folk har andre grunner for å jobbe som frivillige i dag enn tidligere. De vil gjerne realisere seg selv, lære nye ting eller styrke selvfølelsen gjennom å ha et samfunnsengasjement. For unge mennesker kan det å jobbe frivillig være en bra ting å ha på CV-en. For noen kan det også være et arbeid som gjør at man føler at man gjør noe for andre og bidrar i en hverdag som oppleves veldig materialistisk, sier hun. En ny forskningsrapport peker også på dette med at menneskers grad av lykke ikke bare avhenger av personlige forhold, men også samfunnet man er en del av. Rapporten hevde at det å delta i frivillig arbeid kan øke vår opplevelse av lykke, og særlig gjelder det for eldre og yngre mennesker. Det er spesielt eldre og ungdom som kan få økt livskvalitet når de jobber frivillig, ifølge denne forskningen. Dette henger sammen med at frivillig arbeid forhindrer sosial isolasjon, sier Ødegård. Lisa (i midten) tok initiativet til Trivselsagentene. Med seg har hun blant andre venninnene Julie (t.v.) og Kari-Anne. Alle foto: Mona Ødegård DIN BESTE INVESTERING En ting er helt sikkert med frivillig arbeid du får ikke en krone for jobben. Likevel blir du garantert litt rikere. Av Ildsjel Kirsten Koht Gjennom frivillig arbeid får du nemlig være til nytte og glede for andre. Du får bruke dine interesser, du vil lære masse nytt og møte nye mennesker. All denne erfaringen kan du ta med deg inn i studier, jobb og ellers i livet ditt. Det er for eksempel mange eldre som ønsker kontakt med og hjelp av den yngre generasjon. Det er også mange innvandrere som trenger trening i det norske språk og å lære om sitt nye hjemland. Tenk all den tiden du egentlig har, som du kanskje i dag bare bruker til deg selv! NYE VENNER. Det er ikke bare de du hjelper som får det bedre, du vil også ha enorm nytte av innsatsen. Kanskje har du mange venner, men det er også ungdom som trenger nye venner og ny inspirasjon. Organisasjonen En undersøkelse fra Røde Kors forteller at ungdom er like ensomme som eldre. Hvorfor kan vi ikke finne nye samarbeidsformer mellom generasjonene? Det å få møte eldre mennesker med alle sine erfaringer, kan jo dessuten være ganske så interessant. Pensjonister lever stadig lenger, de holder seg friskere og en 70-åring kan være både oppegående og spennende å bli kjent med. Kanskje får du også lettere en sommerjobb når du kan si at du har arbeidet som frivillig. Det at du har gjort en frivillig innsats viser et sosialt engasjement og at du har overskudd til å gjøre noe for andre. Det vil en fremtidig arbeidsgiver sette pris på, og det kan være dette som gjør at nettopp DU får jobben. Dere unge mennesker har kunnskaper vi trenger. Tenk for eksempel hva dere kan bidra med når det gjelder å forstå og bruke teknologi. Hvorfor ikke sette i gang prosjekter hvor flere ungdommer kan gå sammen og gjøre en innsats, for eksempel lære pensjonister hvordan man kan ha glede av en ipad. Dette kalles ofte sosiale partnerskap hvor også fylket og kommunen kan hjelpe dere i gang. Dere vil både kunne bruke deres egen kunnskap dere vil gjøre noe godt for andre og dere vil på helt verdifull kontakt i møte med andre mennesker og lære om deres liv. I Norge har vi i dag 90 000 lokale lag og foreninger som er engasjert i alle slags temaer, og vi er verdensmestre i frivillig arbeid. Men det er flere eldre enn yngre som melder seg til frivillig tjeneste, og det er viktig at det tilrettelegges slik at dere vil bidra. Min erfaring er at unge mennesker gjerne gjør en innsats hvis oppgaven er interessant, inspirerende og nyttig. Trenger du råd og veiledning og hjelp til å finne nettopp det frivillige arbeidet som passer deg? Ta kontakt med din lokale Frivilligsentral. DERFOR BØR DU BLI FRIVILLIG Det lønner seg på mange måter: Du får være til nytte Du gleder andre Du får bruke dine interesser og evner Du lærer noe nytt Du får nye venner og større nettverk Du får en bedre CV Du får noe å snakke om Du bli mer interessant for andre med mye mer!
22 / FRA GAMLEDAGER GENERASJONSTINGET \ 23 FORBUDT MORO På 50-tallet satt surfere i California rulleskøytehjul på planker. Dette var de første skateboardene. Fra 1978 til 1989 var rulle brett forbudt i Norge! Skatere måtte møtes på hemmelige steder. LITT GODT Trodde du ikke barn kk lør dagsgodt på 50- og 60- tallet? Jo da, hver lørdag var det samling rundt radioen for å høre på Lørdagsbarnetimen, dele en liten Solo og spise litt godteri. Sjokoladene var mye mindre enn i dag, og brus i halvannen liters asker fantes ikke. HA DET HELT PÅ G PJEKKERT dobbeltknappet sjømannsjakke BALLONALT kult JEG BLIR BLÅSUR AV DEG du kjeder meg ORDBOK Treffer du en pensjonist, kan du prøve disse uttrykkene: SOKKEBALL skoleball KLATT litt penger TA DEG EN BOLLE! ro deg ned GAME enig eller helt med FÅ STORDIRREN bli nervøs Da andre verdenskrig var over skulle alle kvinner feire med frisyren som ble kjent som «victory rolls» (seierskrøller). Håret skulle formes som en pølse ned til øret. Håret måtte ikke være nyvasket, da var det umulig å forme det. Hårfint På femtitallet skulle alle gutter ha «sleik». Da var Brylcreem helt uunnværlig. Den holdt håret naturlig på plass hele dagen, sto det i reklamen. Kremen kostet bare tre kroner og var et billig alternativ til vaselin. TIDSREISE Skal du reise tilbake i tid må du:... si «De» ikke du til de eldre før dere blir dus. Du skal ikke ringe til noen mellom 17.00 og 18.00, da hviler far middag mens mor vasker opp!... reise deg for alle eldre på bussen. Husk at barn skal synes, ikke høres OPERASMAK Lohengrin sjokolade, som var fylt med romkrem, ble første gang solgt i Nationaltheatret i 1911 i for bindelse med premieren på Wagners opera Lohengrin. KAMFERDROPS Alle gamle liker kamferdrops. Siden 1920 har de sugd på dropsene som smaker sterk peppermynte og gir god ånde. KONGEN AV DANMARK Da dropsene «Kongen av Danmark» kom til Norge, bommet de som skulle lage dem på oppskriften. Men navnet var så nt at de beholdt det. JAPP EN SIKKER FULLTREFFER I 1949 var Japp den store sjokoladenyheten som kunne nytes etter andre verdenskrig. Siden den gang har Japp blitt veldig mye større. HENDELSER I NORGE GJENNOM 100 ÅR 1913 1923 Norske kvinner får stemmerett. Alkohol er forbudt, men leger kan skrive ut sprit på resept. Det ble skrevet ut 1,8 millioner resepter. 1933 NRK blir grunnlagt. 1943 158 norske jøder blir sendt til tyske konsentrasjonsleirer. 1953 Kronprins Harald, som er konge nå, blir kon rmert. 1963 Den første James Bond- lmen, Dr. No, har premiere i Norge. 1973 På grunn av oljekrise er det ikke lov å kjøre bil i helgene fra 22. november. I februar ble forbudet opphevet. 1983 En pc blir beskrevet som en tv-skjerm med skrivemaskintastatur. 1993 2003 Alene hjemme 2, Forlatt i New York, blir sett av 639 000 nordmenn. Rachel og Ross i Friends blir foreldre til lille Emma. Navnet blir det mest populære i Norge det året. 2013 Over 670 000 av Norges befolkning er over 67 år.
INFO Velkommen til generasjons tinget! VI SKAL BYGGE BRO OVER GENEREASJONSKLØFTEN! INSTAGRAMKONKURRANSE TA DET KULESTE BILDET OG VINN KAMERA! Vi ønsker oss bilder som illustrerer ordet generasjoner! Hva tenker du på når noen sier generasjoner og hvordan kan du vise det gjennom et bilde på Instagram? Det beste bildet kåres og den dyktige vinneren får kompaktkameraet som er kåret til tidenes beste av New York Times et Sony DSC RX100. For å delta, merk bildet ditt med #gt2013 og @pensjonistforbundet og husk å følge oss på @pensjonistforbundet. Vinnerbildet kåres 26. november. Innsendere kan kun delta med bilder de selv har fotografert. Dersom et bilde er manipulert, må innsenderen opplyse om det. Bildene vil også bli publisert på Pensjonistforbundets facebookside.