OPPLEGG FOR REGISTRERING,

STATENS VEGVESEN OPPLEGG FOR REGISTRERING, LAGRING OG AJOURHOLD AV TILSTANDSDATA FOR VEGNETTET 2013-12-13 1

Oppsummering Opplegg for registrering, lagring og ajourhold av tilstandsdata for vegnettet er utredet av en arbeidsgruppe med representanter fra regionene samt seksjonene Vegforvaltning og utvikling, NVDB og Geodata og Byggherreseksjonen i Vegdirektoratet. Hensikten med arbeidet er å klarlegge hva som skal registreres og hvordan dette skal organiseres. Hvem skal stå for den fysiske registrering, hvilke systemer skal benyttes i dette arbeidet og hvor skal data lagres og ajourholdes? Forholdet til andre systemer skal ivaretas slik at en ikke utvikler parallelle løsninger med fare for dobbeltarbeid. Arbeidsgruppen har gjennomgått dagens retningslinjer og rutiner samt eksisterende verktøy. Dette omfatter rundskriv og retningslinjer håndbøker rutiner knyttet til driftskontrakter, tunneler, vegdekker og bruer inkludert ferjekaier og andre bærende konstruksjoner verktøy (VegReg, NVDB123, Rosita, Vegdekke-PMS, FunkRa, Plania og Brutus) Framtidig praksis for tilstandsregistrering er drøftet og gruppen har fremmet følgende forslag: 1 Vegobjekter Følgende 18 typer vegobjekter prioriteres når det gjelder tilstandsregistrering: Belysningspunkt Bergsikring Ferister Gjerde Grøft, åpen Kantstein Kum Støttemur Pumpe Rekkverk Renovasjon Signalpunkt Skap, teknisk Skiltplate Skiltportal Skiltpunkt Skjerm Stikkrenne og kulverter Listen over vil ikke være avgrensende for fremtiden. Andre objekter kan inkluderes på grunnlag av erfaring med nye rutiner for tilstandsregistrering og framtidige behov. Flere av disse objektene har underobjekter. Det er ikke vurdert om alle underobjekter skal underlegges tilstandsregistrering. Omfang og frekvens for tilstandsregistrering er heller ikke vurdert. Prioritering mellom underobjekter samt fastlegging av omfang og frekvenser gjøres som en del av arbeidet med å etablere opplegg for tilstandsregistrering for hver enkelt vegobjekttype. Vegdekker, tunneler og bruer/bærende konstruksjoner anses ivaretatt med eksisterende systemer og verktøy. Driftstilstand som skal utbedres av løpende driftstiltak, inngår ikke i tilstandsregistreringen for disse objektene. Tilstand som skal registreres, er tilstand som oftest krever konstruksjonsmessige tiltak. 2

2 Metode Metode for tilstandsregistrering skal bygge på NS 3424:2012 Tilstandsanalyse av byggverk. Tilstandsregistrering skal omfatte hele prosessen fra planlegging av tilstandsregistrering, via registrering, analyse av tilstand og vurdering av tiltak, inkludert dokumentasjon og lagring av tilstandsdata. Tilstandsdata lagres i NVDB etter objektspesifikk vurdering. 3 Utfører For å sikre fleksibilitet og ressurser for tilstandsregistrering legges det opp til at flere aktører kan gjennomføre tilstandsregistrering: Geodata/NVDB-miljøet Ressursavdelinga Byggherrepersonell Annet personell på vegavdelingene Entreprenør Alle disse fem miljøene kan i tillegg engasjere spesialistselskaper (konsulenter, mm) eller andre for tilstandsregistrering.med f. eks. spesielle fagkontrakter for tilstandsregistrering. Det må utvikles krav til kompetanse for personell som skal utføre tilstandsregistrering. I tilknytning til dette må det sørges for opplæringstilbud åpent for alle, i regi av Statens vegvesen eller andre opplæringsinstitusjoner. 4 Verktøy Fordi det legges opp til gjennomføring av tilstandsregistrering med ulike aktører, bør det ikke legges absolutte føringer på bruk av definert verktøy i registreringsarbeidet. Krav må settes til registreringskvalitet og dataformat samt dataoverføring og gjennom dette sikre riktig leveranse av registreringsdata (dataprotokoller og grensesnitt). Bransjen, dvs entreprenører og spesialselskaper må stå fritt til å velge eller utvikle registreringsverktøy. Statens vegvesen har selv behov for et registreringsverktøy som tilfredsstiller de kravene som stilles til tilstandsregistrering. Statens vegvesen har et eget verktøy som brukes i dag, VegReg, Videreutvikling av Vegreg er et aktuelt alternativ for å sikre Statens vegvesen et tilfredsstillende verktøy i framtida. 5 Tiltak Objekt Etablere felles metodegrunnlag for tilstandsregistrering for de prioriterte vegobjektene: Definere objekt/underobjekt Tilstandsparametre/skadetyper Måleregler (iht krav i hb 111) inkludert målefrekvens Referansenivåer og kriterier for tilstandsgrader Registreringsopplegg Analyseopplegg Tilstandsdata som skal lagres/lagring Dokumentasjon inkl. arkivering Kompetanse NVDB Etablere kompetansekrav for tilstandsregistrering Etablere opplæringstilbud Gjennomføre nødvendige tilpasninger i datakatalog og NVDB Grensesnitt mot registreringsverktøy 3

Registreringsverktøy Kontrakter Tilpasse og videreutvikle verktøy for tilstandsregistrering Etablere beskrivelse av prosesser for tilstandsregistrering for konkurransegrunnlag og kontrakter (fagkontrakter, driftskontrakter, o.a.) 4

Innhold Oppsummering... 2 Bakgrunn... 7 1 Arbeidet i arbeidsgruppa... 8 1.1 Mandat... 8 1.2 Leveranse fra arbeidsgruppen... 9 1.3 Organisering av arbeidet... 9 2 Dagens retningslinjer, rutiner og verktøy... 10 2.1 Rundskriv og retningslinjer... 10 2.2 Håndbøker... 11 2.2.1 Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger... 11 2.2.2 Håndbok 066 Retningslinjer for utarbeidelse av konkurransegrunnlag. Mal for driftsprosjekter... 12 2.2.3 Håndbok 147 Forvaltning, drift og vedlikehold av bruer... 12 2.2.4 Håndbok 136 Inspeksjonshåndbok for bruer... 13 2.3 NVDB og Datakatalogen... 13 2.4 Dagens rutiner... 16 2.4.1 Driftskontrakter... 16 2.4.2 Tunneler... 16 2.4.3 Vegdekke... 18 2.4.4 Bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner... 21 2.5 Verktøy... 23 2.5.1 VegReg... 23 2.5.2 NVDB123... 23 2.5.3 Rosita - System for overføring av måledata (vegdekker) til NVDB... 24 2.5.4 Dekkevedlikeholdssystem PMS... 25 2.5.5 FunkRa... 26 2.5.6 Brutus... 26 3 Forslag til fremtidig praksis for tilstandsregistrering... 29 3.1 Vegobjekter som bør omfattes av tilstandsregistrering... 29 3.2 Tilstandsvurdering og registrering av tilstandsdata... 30 3.3 Type tilstandsvurderinger... 33 3.4 Nødvendig tilpasning av systemer... 35 5

3.5 Ansvarsfordeling... 37 3.6 Øvrige implementeringstiltak... 37 4 Konklusjon... 39 4.1 Tilstandsregistrering - objekter... 39 4.2 Tilstandsregistrering - metode... 39 4.3 Tilstandsregistrering utfører... 40 4.4 Tilstandsregistrering verktøy... 40 4.5 Implementeringstiltak... 41 Vedlegg... 42 6

Bakgrunn Vegnettets tilstand forringes over tid som følge av slitasje, værforhold, trafikkbelastning og naturskader fra skred og flom o.l. Informasjon om tilstanden på vegnettet er svært viktig i flere sammenhenger i Statens vegvesen sitt arbeid: - Sikkerhetsstyring og forvaltning. - Planlegging, gjennomføring og rapportering for drifts- og vedlikeholdskontrakter. - Utarbeidelse av strategiske planer som NTP, handlingsprogrammer, regionale planer og fylkesplaner. Disse bruksområdene stiller ulike krav til omfang, detaljering og kompleksitet av tilstandsvurdering og -registrering. På overordnet nivå, for eksempel NTP, trenger man data om tilstand på et aggregert nivå i forhold til funksjons- og ytelsesmål, mens man for planlegging og oppfølging av konkrete tiltak og tilstandsutvikling har behov for data om tilstand på detaljert nivå. For å sikre tilstrekkelig tilstandsinformasjon med god kvalitet, er det viktig med gode retningslinjer for: - Tilstandsundersøkelser metodikk - Tilstandsvurdering metodikk - Tilstandsklassifisering - Tilstandsregistrering Det er også viktig at det finnes gode IKT-støtteverktøy for planlegging og gjennomføring av tilstandsvurderinger. Tilstanden til vegnettet omfatter både vegnettets standard og drift- og vedlikeholdstilstand som vist i Figur 1. Vegnettes standard omfatter parametere som for eksempel kurvatur, antall kjørefelt, bæreevne, fri høyde, vegbredde og stigning. Drift- og vedlikeholdstilstand omfatter den fysiske tilstanden som følge av slitasje, klima, vekst, bruk, alder og trafikkbelastning osv. Dersom drift og vedlikehold ikke gjennomføres til rett tid eller på rett måte oppstår det et etterslep/forfall. Summen av alt forsømt drift og vedlikehold utgjør det samlede forfallet. Arbeidsgruppen som har utarbeidet denne rapporten har hatt fokus på vedlikeholdstilstand. Arbeidsgruppen har hatt som oppgave å foreslå opplegg for registrering, lagring og ajourhold av tilstandsdata, og har i tillegg vurdert hvordan tilstanden kan registreres, vurderes og klassifiseres. 7

Kvalitets- og standardkrav KVALITET Tilstandsutvikling Ordinært drift og vedlikehold Oppgradering, fornyings-/investeringstiltak Utløsende tilstand jf. drifts- og vedlikeholdsstandard TID Drifts- og vedlikeholdsetterslep/forfall Vegstandardtilstand Drifts- og vedlikeholdstilstand Figur 1 Drift og vedlikeholdstilstand og vegstandard tilstand 1 Arbeidet i arbeidsgruppa 1.1 Mandat Torgeir Leland og Hilde Øfsti ble den 18. januar 2012 meddelt følgende mandat for arbeidsgruppas arbeid: Bakgrunn Det er behov for et system for registrering, lagring og ajourhold av tilstandsdata for vegnettet av mange årsaker. Dette er blant annet nødvendig for å unngå usikkerheter i forbindelse med inngåelse og gjennomføring av driftskontrakter og andre kontrakter som for eksempel elektrokontrakter. De registreringer som utføres i dag, reguleres av et rundskriv fra 2005 (12/2005) som trenger revisjon. Hensikt Hensikten med arbeidet er å klarlegge hva som skal registreres og hvordan dette skal organiseres. Hvem skal stå for den fysiske registrering, hvilke systemer skal benyttes i dette arbeidet og hvor skal data lagres og ajourholdes? Forholdet til andre systemer skal ivaretas slik at en ikke utvikler parallelle løsninger med fare for dobbeltarbeid. Mandat Utfra overnevnte beskrivelse av hensikten med arbeidet, forutsettes det at det opprettes en arbeidsgruppe med representanter fra regionene, Vegforvaltning og utvikling, NVDB og Geodata og Byggherreseksjonen. Det kan opprettes undergrupper hvis det er behov for det. Byggherreseksjonen har ansvaret for å kartlegge hvilke veg objekter det skal registreres tilstandsdata på, og foreslå hvordan et system klassifisering av tilstanden. Byggherreseksjonen har videre ansvaret for å komme med forslag til hvem som kan/bør gjennomføre registreringene ute på vegnettet. NVDB og Geodataseksjonen har ansvaret for å foreslå hvor data skal lagres og utarbeide rutiner for ajourhold. 8

Seksjonene skal i felleskap drøfte og foreslå verktøy for registrering (VegReg, ol) og som er tilpasset det som en foreslår med hensyn til hvem som skal utføre registeringer og ajourhold ute på vegnettet. Det skal lages et notat som oppsummerer arbeidsgruppens anbefalinger og forslag til hvordan registrering, lagring og ajourhold av tilstandsdata for vegnettet skal foregå i tiden framover. Arbeidsgruppa skal levere sine forslag innen 1. desember 2012 Lykke til! Samtidig ble Torgeir Leland bedt om å lede arbeidet i gruppa. Senere fikk arbeidsgruppa meddelt en senere frist for levering av sine forslag. Denne ble satt til 1. mars 2013. Arbeidet er blitt ytterligere utsatt, og rapport ble levert i oktober 2013. 1.2 Leveranse fra arbeidsgruppen Arbeidsgruppen har valgt å begrense sitt arbeid til de objektene som inngår i driftskontrakter og elektrokontrakter (drift). Arbeidsgruppen har ikke vurdert behovet til objekter der oppgavegjennomføringen ligger i andre kontraktstyper, dette gjelder objekter innen områdene bru, tunnel og vegdekker. Disse områdene ble ikke omtalt i mandatet, og har i stor grad allerede etablerte rutiner for tilstandsregistrering. Status innen områdene bru, tunnel og vegdekker er likevel beskrevet i kapittel 2.4 for å gi et helhetlig bilde av dagens praksis. Arbeidsgruppen har også vurdert innspill fra entreprenørbransjen og entreprenørenes rolle i å levere tilstandsdata til byggherren i forhold til driftskontrakter. Entreprenørene har tidligere foreslått at kontrakten bør inneholde egne prosesser slik at byggherren bestiller og avregner særskilt at entreprenøren utfører og leverer komplett kvalitetssikring av utleverte grunnlagsdata fra byggherren ved kontraktens oppstart og undervegs i kontraktsperioden. Dessuten foreslår entreprenørene at det opprettes egne prosesser for leveranse av sluttdokumentasjon på de samme objektene i forbindelse med overtagelsesforretningen. Arbeidsgruppen har utarbeidet en liste med oversikt over prioriterte objekter som man anbefaler at det skal registreres tilstand på knyttet til gjennomføring av drifts- og elektrokontrakter. Byggherren skal stille krav til hvilke tilstandsdata som skal registreres for hvert objekt, og beskrive hvordan tilstandsdataene skal leveres elektronisk. Det er entreprenørens ansvar å anskaffe verktøy slik at data kan leveres slik byggherren bestiller. 1.3 Organisering av arbeidet Arbeidsgruppen har bestått av: Torgeir Leland Sahr Maqadis Qasim Ali Hilde Øfsti Liv Inger Duaas Even K. Sund Olav S. Sveen Byggherre, Vegdirektoratet (leder) Byggherre, Vegdirektoratet NVDB og Geodata, Vegdirektoratet Vegforvaltning og utvikling, Vegdirektoratet Vegforvaltning og utvikling, Vegdirektoratet Byggherre, Region sør 9

Torgeir Strand Torgeir Bøyum Åsmund Hansen Anders Sveen Arne Gussiås Arnt Aasen Byggherre, Region vest Geodata, Region vest Geodata, Region midt Drift, Region øst Strategiseksjonen, Region midt Byggherre, Region midt 2 Dagens retningslinjer, rutiner og verktøy 2.1 Rundskriv og retningslinjer I 2005 ble rundskriv 2005/12 Vedlikehold av datagrunnlaget krav til registrering av vegobjekter inkludert tilstand vedtatt. Rundskrivet er vedlagt rapporten i Vedlegg 1. Bakgrunnen for rundskrivet var et stort behov for å kunne dokumentere objekter som inngikk i entreprenørens ansvar og hvilken tilstand de hadde ved oppstart og avslutning av kontraktene. Tilstanden ble delt i to hovedgrupper, funksjon og konstruksjon. Dette viste seg i ettertid å være unødvendig komplisert og vanskelig å forstå, også fordi samme objekt ofte hadde mangler ift både funksjon og konstruksjon. Samtidig har bransjen påpekt at oppgaven med tilstandsregistrering må utføres i et større omfang og med bedre kvalitet, og at byggherren bør bestille slik registrering gjennom driftskontraktene. På denne bakgrunn mottok Vegdirektoratet i 2010 et konkret forslag på hvordan entreprenørene i driftskontraktene kunne medvirke. Forslaget er vedlagt rapporten i Vedlegg 2. Det er to typer tilstand som kan knyttes til objekter. «Driftstilstand» er tilstander som utbedres av løpende driftstiltak, for eksempel renhold. En kantstolpe som er så tildekket med skitt at den ikke er synlig er et eksempel på dette. Denne type informasjon blir ikke registrert, da tilstanden utbedres fortløpende. Den andre type tilstand er det som i mange sammenhenger bare omtales som «tilstand», «etterslep» eller «forfall». Dette er informasjon som er relevant å registrere da det må følges opp gjennom avlevering og overlevering av kontrakter. Oppslamming av stikkrenner og kummer er eksempel på denne type tilstand. For å overlevere informasjon om tilstand må data hentes fra Nasjonal vegdatabank (NVDB), f.eks. gjennom verktøyet FunkRA, som bl.a. genererer konkrete samlerapporter. Forholdet mellom NVDB og andre fagsystemer ble behandlet av etatsledermøte (ELM) i møte 8/2012 den 21. juni 2012. ELM fattet et vedtak som lyder: «For å sikre god og forutsigbar kvalitet på data, skal fagsystemer som hovedregel lese grunnlagsdata fra NVDB. VT vurderer i samarbeid med IKT om det er ytterligere problemstillinger knyttet til denne saken som bør løftes til ELM.» 10

Det er vedtatt av NVDB skal inneholde de offisielle data dersom de skal presenteres utad. For denne arbeidsgruppa har dette betydning for en anbefaling av hvor tilstandsdata som har betydning ut over oppfølging av konkret kontrakt skal lagres. 2.2 Håndbøker 2.2.1 Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger Statens vegvesen, Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger gir retningslinjer for drift og vedlikehold av riksveger 1. Den ligger normalt også til grunn for drift og vedlikehold av fylkesveger, men alle krav i håndboka er ikke tatt inn i kontraktene, bl.a. pga stramme budsjettprioriteringer. Håndboka angir krav til funksjon og tilstand for objekter og krav til utførelse av drift og vedlikehold. Målet med håndboken er å tilby ensartede forhold med hensyn til trafikksikkerhet og framkommelighet for alle trafikanter for samme type veg. Håndboken ble revidert i 2012, og ny standard for drift og vedlikehold er tatt inn i drifts- og elektrokontraktene som startet opp høsten 2013 som omfatter ca. 20% av vegnettet.kontraktene for den resterende delen av vegnettet driftes fortsatt med grunnlag i 2003-versjonen av håndboken. I løpet en 4-5 års periode vil de fleste kontraktene være rullert og vil da driftes etter ny standard for drift og vedlikehold. I håndbok 111 kap. 1.3 Inspeksjon er det gitt generelle krav til inspeksjoner, som vist i Figur 2. Inspeksjon skal danne grunnlag for drift og vedlikehold som gir et sikkert og effektivt vegsystem med trygghet og god regularitet for trafikantene. Gjennom inspeksjonen skal vegnettet overvåkes for å kunne oppdage avvik fra standard for drift og vedlikehold samt for å: Fastlegge tilstand og sikkerhetsnivå Oppdage skader og fastlegge skadeårsak, skadeutvikling og skadekonsekvens Fastlegge behov for driftstiltak og vedlikeholdstiltak eller behov forutskiftning, ombygging eller modernisering Figur 2 Krav til inspeksjoner, jf. håndbok 111 kap. 1.3 1 Standard for drift og vedlikehold for riksveger er tilrettelagt slik at standarden også kan brukes for fylkeskommunale og kommunale veger etter fylkeskommunens eller kommunens beslutning. Ved slik bruk må man være oppmerksom på at standarden ikke er komplett når det gjelder objekter og situasjoner som er typiske for bymessige strøk og som ikke er særlig utbredt på riksvegnettet 11

Det kreves også at det skal foreligge inspeksjonsplan og inspeksjonsprogram for alle objekt med inspeksjonsfrekvens i henhold til objektenes behov, vegens trafikkmengde og årstid/ værforhold. Inspeksjonsplan/program skal ta hensyn til informasjon om inspeksjon gitt i sluttdokumentasjon fra utbygging, rehabilitering eller ombygging samt i utførte inspeksjoner og ROS-analyser. Inspeksjonsplan/program for objekt skal omfatte de inspeksjonstyper som er relevante for det enkelte objekt. Angitte inspeksjonsintervall angir minimum inspeksjonsfrekvens dersom ikke annet er beskrevet lokalt. For alle inspeksjonstyper skal det foreligge objektspesifikke retningslinjer for dokumentasjon og rapportering samt arkivering. I håndbok 111 kap. 1.3 Inspeksjon er det gitt spesifikke krav til følgende inspeksjonstyper: - Generell inspeksjon - Enkel inspeksjon - Hovedinspeksjon - Spesialinspeksjon Kravene omfatter inspeksjonsintervaller og metoder for tilstandsundersøkelser. Det er også beskrevet spesielle krav til inspeksjon av bruer, tunnel mht. berg og bergsikring, elektriske anlegg og sikt for midtlinjeoppmerking i vegbanen. I håndboken beskrives funksjon avvik og tiltakstid i kap. 1.1 Generelle krav. Her brukes tilstand 0 3 som vist i Tabell 1. Tilstandsgrad Beskrivelse 0 Ingen avvik 1 Andre avvik 2 Redusert funksjon og levetid 3 Farlig avvik Tabell 1 Tilstandsgrader jf. håndbok 111 kap. 1.1 2.2.2 Håndbok 066 Retningslinjer for utarbeidelse av konkurransegrunnlag. Mal for driftsprosjekter I mal for driftskontrakter er de generelle kravene til inspeksjoner i håndbok 111 ivaretatt, for de inspeksjonene som skal inngå i driftskontraktene. Der stilles det krav til plan for gjennomføring av og krav til inspeksjoner og kontroller. 2.2.3 Håndbok 147 Forvaltning, drift og vedlikehold av bruer Håndbok 147 gir grunnlag for forvaltning av bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner på riks- og fylkesveger samt øvrige bruer som krysser riks- og fylkesveger eller ligger langs disse, eller bruer som på annen måte vil kunne ha innvirkning på sikkerheten på riks- og fylkesveger. Håndbok 147 skal ivareta sikkerhet og enhetlig teknisk minstestandard på alle slike konstruksjoner. Videre gir håndboken overordnede retningslinjer for forvaltning, drift, vedlikehold og fornying av bruer. Den stiller også krav til inspeksjoner 12

av bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner på riks- og fylkesveger. Disse kravene følger de generelle kravene som er gitt i håndbok 111. I kap. 8-2.2 lnspeksjonstyper, beskrives ulike inspeksjonstyper som kreves avhengig av brutype og fundamentering: Enkel inspeksjon (Enkel inspeksjon skal generelt utføres hvert år med mulige unntak) Hovedinspeksjon (Hovedinspeksjon skal generelt utføres hvert 5. år for bruer og hvert 3. år for ferjekaier og bevegelige bruer med mulige unntak) Hovedinspeksjon kabler (Hovedinspeksjon kabler skal generelt utføres hvert 5. år) Hovedinspeksjon under vann (Hovedinspeksjon under vann skal generelt utføres hvert 5. år for bruer og hvert 3. år for ferjekaier) Spesialinspeksjoner (Gjennomføres ved spesielle behov) Dette er nærmere beskrevet i kap. 2.4.4. 2.2.4 Håndbok 136 Inspeksjonshåndbok for bruer Hensikten med håndboken er å gi veiledning i inspeksjon av bruer slik at de blir inspisert på en forsvarlig og ensartet måte i hele landet. Håndbok 136 er en faglig veiledning til hvordan inspeksjoner, som er beskrevet i håndbok 147, skal gjennomføres for å følge opp kravene til inspeksjoner som er gitt i håndbok 147. I håndboken er det beskrevet hvordan inspeksjoner skal planlegges, gjennomføres og registreres. For å beskrive tilstanden til bruer benyttes skadegrad 0-4 med beskrivelse av skadekonsekvenser som er bæreevne, trafikksikkerhet, økte vedlikeholdskostnader og miljø/estetikk. Dette er nærmere beskrevet i kap. 2.4.4. 2.3 NVDB og Datakatalogen Tilstandsdata lagres og ajourholdes i NVDB. NVDB er en database som inneholder informasjon om vegnettet og tilhørende fagdata. Andre fagsystem henter i utgangspunktet grunnlagsdata fra NVDB, men det finnes unntak der data overføres fra andre system til NVDB. Skissen under viser en forenklet oversikt over NVDB og tilhørende fagsystem og applikasjoner. For mer informasjon om NVDB se fagsidene på: http://www.vegvesen.no/fag/teknologi/nasjonal+vegdatabank. 13

Figur 3 Figuren viser en forenklet skisse over NVDB og noen av de tilhørende fagsystemene og applikasjoner. En egen database, kalt Datakatalogen 2, definerer hvilken informasjon som kan registreres i NVDB. Datakatalogen oppdateres jevnlig i takt med nye og endrede krav til informasjon. I Datakatalogen er det i dag definert flere vegobjekttyper 3 for å registrere tilstandsdata: - Tilstand/skade FU 4, punkt - Tilstand/skade FU, strekning - Tilstand/skade, punkt - Tilstand/skade, strekning - Tilstand/skade, belysning - Tilstand/skade, dekke - Tilstand/skade, fjellskjæring - Tilstand/skade, grøft - Tilstand/skade, rekkverk - Tilstand/skade, skiltplate - Tilstand/skade, skiltpunkt - Tilstand/skade, skulder/kant Disse tilstandsrelaterte vegobjekttypene er assosiert med andre vegobjekttyper i Datakatalogen. Det vil si at et tilstandsrelatert vegobjekt «hektes på» som et datterobjekt av et annet vegobjekt. 2 Datakatalogen: http://kunder.runit.no/vegvesen/datakatalog/ 3 Datakatalogen beskriver struktur på fagdata i NVDB. Strukturen har følgende oppbygging: Vegobjekttypekategori (eksempel: vegutstyr) Vegobjekttype (eksempel: rekkverk) Egenskapstype (eksempel: rekkverkstype) Tillatt verdi (eksempel: stålskinne med trestolper) 4 FU står for «funksjon» 14

Vi skiller på to typer tilstandsrelaterte vegobjekter: Tilstand/skade FU og Tilstand/skade Forskjellen på disse er at FU-objektet tar for seg tilstanden på det funksjonelle til objekttypen, mens Tilstand/skade tar for seg konstruksjonen til objektet. Et eksempel er at dersom ei stikkrenne er full av stein og andre ting, får den et Tilstand/skade FU-objekt knyttet til seg. Dersom samme stikkerenne har rast sammen, er det konstruksjonen til stikkrenna det er gått utover og det skal registreres tilstand/skade-objekt. Tilsvarende kan for eksempel «Tilstand/skade, punkt» være datterobjekt av vegobjektene ferist eller skiltportal. Informasjon om tilstanden på feristen eller skiltportalen beskrives således i det tilstandsrelaterte vegobjektet. Datamodellen for det generelle punkt- og strekningsobjektet vises i tabellen under. Tabell 2 Tabellen viser datamodellen for vegobjekttypene «Tilstand/skade, punkt» og «Tilstand/skade, strekning» slik det er definert i Datakatalogen. 15

De resterende tilstandsobjekttypene er definert til et bestemt bruksområde, der egenskaper og tillatte verdier er tilpasset et bestemt behov. Tilstand/skade, grøft er f.eks. tilpasset spesielt til å registrere tilstand på grøft. 2.4 Dagens rutiner 2.4.1 Driftskontrakter Tilstandsregistrering av vegobjekter blir utført i 3 av regionene. Dette skjer med utgangspunkt i NA rundskriv 2005/12, hvor det er beskrevet et minimumsnivå mht. registrering. Region vest samlet byggherre- og geodatamiljøet i 2004 der alle objektene i en driftskontrakt ble gått igjennom og det ble bestemt hva egenskaper som skulle registreres og hva objekttyper som krevde tilstandsregistering. Denne listen blir tatt opp til diskusjon på årlige møter og den ble utvidet ganske mye de første årene, men har i de siste årene ikke blitt gjort endringer på. Tilstandsregistreringen skjer stort sett i forbindelse med oppdatering av datagrunnlaget for driftskontraktene året før ny kontrakt starter opp. En av utfordringene med tilstandsregistrering er at dette er ressurskrevende. Omfang og tidsforbruk er begrensende faktorer som gjør at det noen ganger bare er deler av kontraktsområder og et utvalg av objekter som blir gjennomgått. Det kreves også en viss fagkunnskap for å kunne beskrive den aktuelle tilstanden på en riktig måte. Region midt har forsøkt et eget opplegg for tilstandsregistrering. Her ble objektlister fra NVDB gjennomgått med byggeleder og et utvalg av objekter ble valgt ut. Registreringen av de utvalgte objektene ble utført av 3 innleide team, hvert team bestod av to pensjonerte vegvesenansatte med god kunnskap om områdene. Verktøyet som ble benyttet under registreringen er VegReg, der man kombinerte arbeidet med å oppdatere geometri på eksisterende objekter med GNSS 5 -målinger, slik at objektene også får nye og korrekte koordinater i referansesystemet (N, E og H). Slik det kommer frem av tilbakemeldingen fra Regionene, er det Region midt som har kommet lengst med å ta i bruk gode metoder og rutiner mht. tilstandsregistrering. 2.4.2 Tunneler Plania er verktøyet som Statens vegvesen bruker til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av tunneler med utstyr, samt andre elektriske objekter på og langs veg. I tillegg brukes Plania på noen større bygg som Statens vegvesen har ansvaret for. Plania arbeider på den måten at når forvalter/byggherre har sørget for at: 5 GNNS, Global Navigation Satellite System, er en fellesbetegnelse på satellittbaserte systemer for navigasjon og posisjonering med global dekning. GNSS er ofte i dagligtale omtalt som GPS. 16

1. Alle objekter som det skal utføres arbeid og inspeksjoner er registrert i programmet 2. Alle rutiner / planleggbare arbeidsoppgaver som skal utføres er registrert. (Det samme som skal inn i kontrakten med entreprenøren) 3. Lagt inn frekvensen, eventuelt intervallet disse rutinemessige/planleggbare oppgavene skal utføres med og eventuelt innen hvilke frister det skal utføres så sørger Plania for å: 1. Holde styr på hvilke slike oppgaver som skal utføres til hvilke tider 2. Lage arbeidsordre for de valgte periodene 3. Ta imot kvittering for utførte oppgaver og lagre dette i historikkdelen, som ikke kan endres. 4. Vise avvik fra «planlagt utført» ved manglende kvittering 5. Legge i kalenderen neste gang oppgaven skal utføres Når det er behov for korrektive ordre skal det enten legges inn som bestilling fra forvalter byggherre, eller det skrives av utførende entreprenør som har gjort et tiltak eller av egne ansatte som har vært på inspeksjon. Det arbeides med videreutvikling av Plania. En av tilpasningene som er gjennomført er tilpasning til NS3424, med bruk av tilstandsgrader og gradering av konsekvenser. Figur 4 Eksempel på skjermbilder fra Plania 17

2.4.3 Vegdekke Tilstanden til vegdekker med fast dekke måles stort sett hvert år ved bruk av målebiler med påmontert ViaPPS 6 skannelaser for måling av jevnhet på tvers (spor) og punktlaser for måling av jevnhet på langs. Målingene foretas på både riks- og fylkesvegnettet, men ikke på g/sveger, fortau, sideanlegg, lommer o.l. Figur 5 Målebil med lasesutstyr for måling av bl.a. spor og jevnhet på vegdekker Tilstandsparametere som måles er jevnhet på tvers (spor), jevnhet på langs, tekstur og tverrfall. Målingene foregår ved normale trafikkhastigheter. Samtidig med tilstandsmålingene tas det bilde for hver 20. meter langs vegnettet. I tillegg gjøres det av og til andre typer registreringer med annet utstyr, f.eks. av bæreevne, friksjon og lagtykkelser/materialtyper, men disse gjøres ikke på hele vegnettet. Kartlegging av dekkeskader utover det som registreres med målebilene er ikke omfattet av NA-Rundskriv 2005/12 Krav til registrering av vegobjekter inkludert tilstand. Måleutstyret som benyttes til måling av spor (jevnhet på tvers) ViaPPS kan også benyttes til å detektere/registrere sprekker som har en bredde på minst 3-4 mm. Det ble gjennomført forsøk med slik registrering i 2011 i regi av Vegteknologiseksjonen. Eksempel fra testing av sprekkmåling med ViaPPS: 6 ViaPPS er merkenavnet på et målesystem utviklet i samarbeid mellom ViaTech AS og Statens vegvesen 18

Figur 6 Eksempel på grafisk visning av sprekkarealandel. Figur 7 Vegbilder fra sprekkområdet på fv 102 i Østfold For vegdekker med fast dekke benyttes i dag en måleindikator (Utviklingsindikator SU.1.4): Andel av vegnettet med dårlig eller svært dårlig dekketilstand. Denne er basert på en kategorisering i fem tilstandsklasser basert på måleverdier for spor og jevnhet for hver 20. meter (medianverdier). Klassifiseringen gjøres med følgende grenseverdier: 19

Klassegrenser Tilstandsklasse Jevnhet på tvers (spor) (mm) Jevnhet på langs (IRI) (mm/m) svært god 0 6 0 0,9 god 7 11 1,0 2,1 middels 12 17 2,2 3,0 dårlig 18 24 3,1 4,4 svært dårlig 25 4.5 Tabell 3 Tabellen viser tilstandsklasser for jevnhet på tvers og jevnhet på langs med grenseverdier En 20-meters strekning tilhører den tilstandsklassen som er dårligst mht. spordybde og IRI. For grusveger er det i den nye drifts- og vedlikeholdsstandarden (håndbok 111) utarbeidet et system for tilstandsregistrering. Systemet er i sin helhet basert på metodikk som det tidligere svenske Vägverket utarbeidet. Dette systemet er nylig tatt i bruk i Norge, men det er ikke laget noe støtteverktøy for registering eller tilpasning av Datakatalog for evt lagring i NVDB. Tilstandsregistreringen er basert på objektive målinger eller visuelle observasjoner for følgende tilstandsparametere: Tverrfall Vegkanthøyde Hull Vaskebrett Løs grus Støv Tilstanden for grusdekket angis ved tilstandsgrader for hver parameter. Tilstandsgraden baseres på en vurdering av ett eller flere enkeltstående symptomer, eller på en samlet vurdering av et sett av symptomer. Det benyttes 4 tilstandsgrader med følgende hovedbetydning: Tilstandsgrad 0: Ingen symptomer Tilstandsgrad 1: Svake symptomer Tilstandsgrad 2: Middels kraftige symptomer Tilstandsgrad 3: Kraftige symptomer (inkluderer også sammenbrudd/funksjonssvikt) 20