Problematisk spillatferd Problematisk spillatferd i arbeidslivet i arbeidslivet
Innledning 4 Pengespill i Norge 5 Pengespillproblemer 6 Arbeidslivet som arena for tidligintervensjon 7 Utfordring 1: Å synliggjøre det skjulte 7 Utfordring 2: Oppmerksomhet rundt risikofaktorer 8 Utfordring 3: Oppmerksomhet rundt tegn og symptomer 9 Tydelige retningslinjer 11 Hva kan gjøres? 11 Økonomisk rådgivning 12 Behandling 12 Litteratur 14 Dette er en brosjyre fra AKAN kompetansesenter Mer informasjon om oss finner du på www.akan.no Trykket: Digital printservice 2012
3
Innledning AKAN kompetansesenter har de siste årene mottatt en rekke bekymringsmeldinger fra norske bedrifter og virksomheter i forbindelse med arbeidstakere og pengespillproblemer. Dette har handlet om konkrete saker hvor ledere og bedriftshelsepersonell føler usikkerhet rundt ressursbruk og reaksjonsmåter, men hovedsakelig har henvendelsene vist til et ønske om å ligge i forkant av problemene for å være bedre rustet til å håndtere dem dersom de skulle dukke opp. I motsetning til mange andre temaer, som for eksempel problematisk bruk av rusmidler, er pengespillproblemer i større grad et relativt problem og ikke minst et skjult problem. Når pengespillet blir et problem for arbeidsplassen er ikke alltid tydelig, og selv om det utgjør et problem så er det ikke alltid lett å se at pengespillet faktisk er årsaken. Det er derfor ikke uvanlig å møte en del dilemmaer når man står overfor problemstillinger i forbindelse med ansatte og pengespill. I tillegg til å engasjere seg i spesifikke tilfeller der pengespillproblemer har fått konsekvenser for arbeidslivet, har AKAN kompetansesenter siden 2007 deltatt i langsiktige prosjekter og gjennomført egne undersøkelser på et mer overordnet nivå. Dette har gitt grunnlag for generell kunnskapsutvikling om hva pengespillproblemer innebærer, både for person og bedrift. I tillegg er det utviklet forebyggingsstrategier og metodikk som kan gjøre det lettere å ta tak i problemene dersom de melder seg. Med denne brosjyren ønsker vi å imøtekomme arbeidslivets informasjons- og kunnskapsbehov, gjennom gode råd for hvordan pengespillproblemer i arbeidslivet kan møtes og håndteres. Brosjyren er interessant for ledere, mellomledere, bedriftshelsetjenester, tillitsvalgte og andre ansatte som arbeider med helse, miljø og sikkerhet. Informasjonen vil også være nyttig for personer som selv opplever å ha pengespillproblemer, samt pårørende, behandlere eller andre som ønsker kunnskap.
Pengespill i Norge Majoriteten av den norske befolkningen spiller pengespill: 94 prosent har spilt i løpet av livet, mens 71 prosent oppgir å ha spilt om penger det siste året (Øren og Leistad, 2010). For de aller fleste vil dette være helt uproblematisk og kun representere et snev av spenning i hverdagen. Imidlertid vil noen utvikle problematisk spilleatferd. Det er denne gruppen vi fokuserer på. Pengespill kommer i mange former, og markedet er stadig i endring. Viktige endringer (og utfordringer for fremtiden) de siste årene kan sies å være: I 2007 ble tradisjonelle pengespillautomater forbudt, og erstattet med et monopol hvor Norsk tipping introduserte pengespillterminaler som var utviklet med tanke på å være mindre avhengighetsskapende. Disse terminalene kalles for Multix og er tilknyttet Norsk Tippings spillekort, med fastsatte grenser for hvor mye man kan tape per dag og per måned. Bingolokalene med sine bingoautomater ble ikke opprinnelig rammet av automatforbudet, og har i tiden etter utviklet seg vekk fra det vi tradisjonelt forbinder med bingo, til å bli mer kasinoorienterte. I 2010 ble bingoautomatene forbudt. I 2011 ble det opprettet et samarbeid mellom bingoindustrien og Norsk Tipping, hvor Norsk Tippings terminaler, Belago, erstatter bingoautomatene. Pengespill via internett blir stadig mer vanlig, og representerer et marked i sterk økonomisk vekst. I Norge er det kun Norsk Tipping og Rikstoto som har lov til å tilby pengespill via internett, men en rekke utenlandske aktører profitterer likevel på det norske markedet. Disse tilbyr i hovedsak spill som Norsk Tipping ikke har i sin portefølje, som poker, kasinoautomater o.l. Utfordringer for fremtiden vil i hovedsak være knyttet til hva slags nettspill Norsk Tipping skal tilby og hvordan utenlandske spillselskaper på internett kan reguleres gjennom norsk lovverk. Forskning har vist at der pengespill er forbundet med problemer, handler det om spill med kort tidsforløp mellom innsats og tilbakemelding, spill hvor det er lett å spille mer, spill med høyt tempo, og spill som er lett tilgjengelig. Hvis spilltyper fordeles over en risikoskala, vil f.eks. kasinospill og spilleautomater være mer risikable enn f.eks. Lotto og skrapelodd. Men det er viktig å være oppmerksom på at dette er relativt, og at forskjellige typer mennesker lar seg fenge av ulike typer spill. Spill på internett øker risikoen for problemer. Blant annet fordi spillene blir lettere tilgjengelige, eller fordi spill på internett gir mulighet for å være anonym. Det er ingen som behøver å se at du spiller når du sitter hjemme foran datamaskinen. Disse to faktorene er i stand til å eskalere en problematisk spilleatferd både raskt og dramatisk. I tillegg gjør bruk av kredittkort (gjerne i utenlandsk valuta) det lettere å satse penger, fordi innsatsen oppleves mindre direkte. 5
Pengespillproblemer Pengespillproblemer kan utvikle seg raskt, men utviklingen skjer gjerne gradvis eller i faser. Ofte ser vi at personer med pengespillproblemer har vunnet store gevinster tidlig i spillekarrieren. Hva som regnes som stor gevinst vil imidlertid være relativt. Det finnes også dem som får en følelse av mestring gjennom spillingen. Begge disse faktorene utmerker seg som sentrale, og havner inn under vinnerfasen. Dersom en fortsetter å spille vil en før eller siden tape penger. Når en spiller for å vinne tilbake det tapte, blir tapene som oftest større og større. Personen befinner seg da i tapsfasen. Pengespillet kan da få en gjennomgripende karakter i personens liv, noe som medfører store konsekvenser både økonomisk og sosialt. Ofte leder dette mot en desperasjonsfase. Det er viktig å være oppmerksom på at personer ikke vil være fastlåst i noen fase, men bevege seg mellom dem. Pengespillproblemer avfeies gjerne, feilaktig, som manglende evne til selvkontroll, men spilleavhengighet er tilknyttet en medisinsk diagnose. Kriteriene er skissert i DSM-IV. 312.3 hvor en regnes som spilleavhengig dersom fem eller flere av følgende ti kriterier oppfylles: 1. Er svært opptatt av pengespill, for eksempel opptatt av å gjenoppleve tidligere spilleerfaringer, vurdere odds eller planlegge neste innsats, eller tenker på måter å skaffe penger til å spille for. 2. Har behov for å øke pengeinnsatsen for å oppnå ønsket spenningsnivå. 3. Har gjentatte mislykkede forsøk på å kontrollere, redusere eller slutte med pengespill. 4. Blir rastløs eller irritert ved forsøk på å redusere eller slutte med pengespill. 5. Spiller for å slippe unna problemer eller for å døyve vanskelige følelser som for eksempel hjelpeløshet, skyldfølelse, angst og depresjon. 6. Vender tilbake til spillet for å vinne tilbake det tapte ( jakter på tapet ). 7. Lyver for familiemedlemmer, behandlere, eller andre for å skjule i hvilken grad en er involvert i pengespill. 8. Har begått illegale handlinger som dokumentfalsk, bedrageri, tyveri eller underslag for å finansiere pengespill. 9. Har satt på spill eller mistet viktige relasjoner, jobb, utdanning eller karrieremuligheter på grunn av pengespill. 10. Har brukt andre til å skaffe penger for å unngå en vanskelig økonomisk situasjon forårsaket av pengespill.
Arbeidslivet som arena for tidlig intervensjon Befolkningsundersøkelser fra de siste 4 årene (Kavli, 2007; Roggan Pran og Ukkelberg, 2010) viser at over halvparten av dem med større spilleproblemer i Norge er i arbeid. Arbeidsplassen er en arena som gir muligheter for å oppdage og treffe tiltak mot spilleproblemer på et tidlig stadium. De fleste som er i jobb møter daglig kolleger som de har et forhold til, og den sosiale kontrollen på arbeidsplassen kan bidra til at ansatte legger merke til atferdsendringer hos en kollega. I tillegg til humanistiske hensyn og omsorg overfor sine kolleger, er det av økonomiske og sikkerhetsmessige årsaker i bedriftens interesse å minimere omfanget av spilleproblemer. For å kunne gripe inn trengs kunnskap, både for å identifisere symptomer på spilleproblemer og for å håndtere dem. Fordi spilleproblemer er knyttet til en aktivitet som hovedsakelig praktiseres på fritiden, er det normalt vanskelig å se problemene. Det er lett å se forbi tegnene og bagatellisere problemene dersom de oppdages. Det som kreves er først og fremst et blikk, altså kunnskap som gjør en i stand til å bli oppmerksom på symptomer, identifisere eventuelle spilleproblemer og forstå hva det kan innebære for person og omgivelser. I tillegg trengs det mot, å våge å ta tak i ting og sette ord på hvordan personers atferd blir et problem for arbeidsplassen. Til slutt behøves et språk, det vil si fastlagte regler, rutiner og åpenhet som gjør det mulig å sette ord på nøyaktig hva det er ved atferden som er problematisk, og slik fremme dialog med vedkommende (Kvalnes et al, 2009). Samlet vil dette gi oppmerksomhet, handlingsrom og håndteringsmidler. Mer informasjon om dette finnes i AKAN kompetansesenters metodeperm, tilgjengelig på AKAN kompetansesenters internettsider. Utfordring 1: Å synliggjøre det skjulte Som nevnt er spilleproblemer gjerne skjult for omgivelsene. Først og fremst fordi det er få fysiske indikatorer knyttet til å spille for mye, men også fordi det er mye skam forbundet med spillingen. De fleste vegrer seg for å innrømme problemene og åpne seg opp for mennesker rundt seg. Problembæreren er gjerne redd han eller hun vil møte manglende forståelse, at det vil medføre latterliggjøring eller skuffelser for sine nærmeste. Et viktig tiltak for å motvirke dette, er å styrke dialogen rundt pengespill på arbeidsplassen, slik at omgivelsene blir i stand til å ta problemene på alvor og problembæreren derfor ser muligheter for å åpne seg. Når vi snakker sammen oppnår vi ikke bare gjensidig forståelse, men samtidig en felles forståelse som kan bidra til å gjøre rammene for vanskelige temaer mer robuste. Gjennom dialog snakker vi problemer frem i lyset for dem som rammes. Det sentrale vil være å sette fokus på tematikken, gjøre det klart for ansatte hvor de kan henvende seg og synliggjøre hjelpetilbud. 7
Utfordring 2: Oppmerksomhet rundt risikofaktorer Pengespillproblemer rammer bredt, og de fleste bransjer og stillinger i arbeidslivet vil være representert. Pengespillproblemer er ikke konstante personer kan ha problemer i en periode, for så å komme seg ut av situasjonen. Det er vanskelig å si noe konkret om hvem det er som er mest utsatt for å utvikle pengespillproblemer, selv om forskning gjerne viser til unge menn. Som ved misbruk generelt, er det viktig å være oppmerksom på at misbruk av pengespill kan være knyttet til en mestringsstrategi for å overvinne en vanskelig periode i livet. Pengespillet vil slik fylle en funksjon i livet til personen som rammes av problemer noe han eller hun tyr til når livet blir tungt, som tar tankene vekk fra det vanskelige. Den viktigste risikofaktoren er tilgjengelighet at personen som spiller faktisk har mulighet til å spille. I en arbeidslivskontekst vil dette hovedsakelig dreie seg om to forhold: 1. Har de ansatte mulighet til å spille pengespill i arbeidstiden? 2. Har de ansatte mulighet til å ta ut forskudd på lønn eller ta opp lån, slik at de kan finansiere pengespillingen? Når det gjelder mulighet til å spille, er utfordringen i dag hovedsakelig knyttet til datamaskiner med tilgang til internett. AKAN kompetansesenters undersøkelser har vist at når mulighetene for pengespill er til stede i arbeidstiden, så er det også større sjanse for at de ansatte faktisk spiller. Dersom ansatte spiller i arbeidstiden, er sannsynligheten høyere for at det vil utvikles et pengespillproblem (Buvik og Revheim, 2008). Å kartlegge ansattes muligheter til å spille pengespill i arbeidstiden er derfor viktig, som et grunnlag for å vurdere om mulighetene bør reguleres. I dag har mange ansatte med seg privateid utstyr med nettilgang på jobben, f.eks. bærbare datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner. Dette problematiserer reguleringen av nettaktiviteter. Samtidig er det ikke lett å avgjøre hva som skal regnes som pengespill, noe daytrading av aksjer kan være et eksempel på. Dialog er derfor viktig at det snakkes sammen om pengespill, og tydelighet rundt hvilke retningslinjer som gjelder og hvilke konsekvenser brudd på disse vil medføre. Dialogen gjelder også for mulighet til forskudd og lån. Poenget er ikke å begrense ansattes goder, men styrke dialogen slik at årsaken til forskudd eller lån ikke underkommuniseres. I tilfeller av pengespillproblemer som AKAN kompetansesenter har kjennskap til, har muligheten for forskudd stått svært sentralt i problemets utvikling. Klare retningslinjer for en slik ordning, med krav til dialog rundt behovet for forskudd, kan derfor være en viktig faktor i å oppdage et pengespillproblem på et tidlig stadium.
Utfordring 3: Oppmerksomhet rundt tegn og symptomer AKAN kompetansesenters undersøkelser har vist at pengespillproblemer blant ansatte kan ha alvorlige konsekvenser for arbeidsplassen. Dette støttes av kompetansesenterets generelle erfaringer i møte med norsk arbeidsliv. Oppmerksomhet rundt potensielle indikatorer på et spilleproblem vil være viktig for å fange opp problemer før de blir for alvorlige. Slike tegn kan for eksempel være: Arbeidstiden misbrukes ved å komme sent, gå tidlig eller ta lange lunsjpauser. Arbeidstiden benyttes til å spille, eller til misbruk av mobiltelefon og internett. Fraværet øker, virker unormalt eller forutsigbart. En ansatt med pengespillproblemer kan fort bli irritabel og ha humørsvingninger. Dette kan vise seg gjennom nedsatt produktivitet og effektivitet. Personer med pengespillproblemer har gjerne tankene besatt av spill. Dette kan føre til dårlig konsentrasjon i forhold til arbeidsoppgavene. Problemer i samliv og nære relasjoner. Økonomiske problemer. Ansatte med pengespillproblemer vil også ofte be om forskudd på lønn eller feriepenger. En rekke av tegnene vil ikke være spesielt for pengespillproblemer, men vil gjelde flere typer problematisk atferd. Pengespillproblemer er en av mange årsaker til at personer rundt oss endrer atferd. Kunnskap om hva dette skyldes er viktig å ha innsikt i. Det er viktig å vise problemsensitivitet når det interveneres overfor en ansatt som fremviser problematisk atferd. Det viktigste vil ikke være å definere problemet, men forsøke å forstå hva problemet består i. Ofte kan det være viktig å unngå antagelser av hva problemet består i, men i stedet fokusere på hvordan atferden påvirker arbeidsplassen negativt. På grunn av skam, kan ansatte med spilleproblemer være ekstra sårbare for det de opplever som ytterligere stigmatisering. Spillere kan potensielt jobbe enda hardere for å skjule sine problemer dersom en leder konfronterer dem med mistanker om f.eks. et rusmiddelproblem. En problemsensitiv åpen fremgangsmåte kan, på den andre siden, oppleves som en lettelse. 9
Tydelige retningslinjer Problemer med pengespill kan oppleves som svært skambelagt. En åpen og bevisst holdning fra bedriftens side kan være en måte å redusere skamfølelsen på, og kan også bidra til at det blir lettere for ansatte å be om hjelp for problemene sine. Dersom bedriften har et uttalt synspunkt i forhold til pengespill - gjerne nedfelt i bedriftens reglement - kan dette virke positivt inn på de ansattes holdninger til pengespill. I bedriftens reglement kan ledelsen formidle sitt syn på pengespill i arbeidstiden. Det er viktig at pengespillpolitikken både er forankret i ledelsen og blant de ansatte. En åpen dialog kombinert med et godt kunnskapsnivå i ledelsen, kan gjøre situasjonen lettere for ansatte som har problemer. Klare prosedyrer for hva som aksepteres vil gjøre det lettere for leder å ta tak i dette og det blir mer forutsigbart for de ansatte. Eksempler på retningslinjer noen bedrifter har valgt: Å totalforby spill i arbeidstiden. Forbud mot å spille i bedriftens uniform/antrekk med bedriftens logo. Forbud mot å bruke bedriftens utstyr til spill. Regler i forhold til spill via internett. En reduksjon av spillemulighetene kan virke forebyggende på spilleproblemer. Kanskje kan det å sette fokus på pengespill og arbeidsliv i en bedrift betraktes som en intervensjon i seg selv. Hva kan gjøres? En tydelig pengespillpolitikk vil gjøre det lettere å vite når retningslinjene brytes. En slik policy bør baseres på dialog mellom ledelse og ansatte, og vil gjøre det enklere for ledere å ta tak i problemene som oppstår. Trygghet er avgjørende for at leder skal våge å ta den nødvendige samtalen både når det gjelder en bekymring knyttet til en arbeidstakers atferd, arbeidsutførelse eller fravær, samt reagere når det eventuelt er brudd på arbeidsreglementet. I slike tilfeller kan en inkludere bruk av AKAN-avtale, hvor ledelsen og ansatte forplikter seg til et samarbeid. Avtalen er et supplement til arbeidsreglementet. Ett av hovedpoengene med avtalen er at ingen skal miste jobben sin uten først å ha fått en mulighet til å løse eller gjøre noe med sitt pengespillproblem. Et slikt individuelt opplegg skal gis en fast struktur, men også tilpasses den det gjelder med konkrete avtaler om oppleggets innhold og ansvarsfordeling. Det kan imidlertid oppstå situasjoner som fører til oppsigelse eller avskjed uten at det tilbys bistand i form av et individuelt AKAN-opplegg, for eksempel i forbindelse med kriminelle forhold, vinningsforbrytelser eller underslag. Bedriftens medarbeidere kan også på eget initiativ be om hjelp ved bekymring for egen pengespillaktivitet, og få opprettet et egeninitiert AKAN-opplegg selv om problemet ikke har gitt utslag i arbeidssammenheng. Hvis bedriften har grunn til å mistenke pengespillproblematikk hos en ansatt, kan de samme prosedyrene som i rusmiddelsaker benyttes (se AKANs metodeperm på www.akan.no). 11
Økonomisk rådgiving Et særtrekk med pengespillproblemer er at det medfører økonomiske problemer. Mange med pengespillproblemer vil derfor i tillegg til annen støtte og behandling, også ha behov for økonomisk rådgivning. Økonomisk rådgivning kan foretas av det lokale NAV-kontoret/sosialkontoret. For noen bedrifter vil det være naturlig å bruke intern kompetanse og ressurser til dette. De økonomiske problemene bør sees i sammenheng med pengespillproblemene. Økonomisk hjelp kan for noen bare bidra til å frigjøre ressurser til å spille mer, samtidig som trykket for å gjøre noe med sine problemer blir redusert. Det er derfor viktig at den ansatte med problemer får hjelp til å se sine økonomiske problemer i sammenheng med hjelp fra behandlingsapparatet. Behandling Det er antagelig bare en liten andel av de som har spilleproblemer som søker behandling. Det er rimelig å anta at en del spilleavhengige klarer å slutte ved egen hjelp, eller at de oppsøker selvhjelpsgrupper (Hansen og Skjerve, 2006). Den mest typiske behandlingsformen for spilleavhengighet har vært korttids-, poliklinisk gruppebehandling. Et gjennomgående trekk ved de fleste behandlingstilbudene er at spilleavhengighet behandles på samme måte som annen avhengighetsproblematikk. Det mest vanlige er å benytte kognitiv behandling. Kognitiv behandling er basert på at det spilleren sier til seg selv før, under og etter spillet bidrar til å opprettholde spilleatferden. Bevisstgjøring av dette, i kombinasjon med individuell tilrettelegging, er sentralt for å få til mestring og endring av spilleproblemene. Økonomiske ordninger med overskuelig og realistisk gjeldsnedbetaling er en viktig del av behandlingen (Hansen og Skjerve, 2006). Henvisning til behandling kan fås ved å kontakte fastlegen.
Hvor få mer informasjon? Østnorsk kompetansesenter (ØKS) www.rus-ost.no Siden 2001 har ØKS hatt ansvar for å koordinere og utvikle kompetanse om spilleavhengighet i Norge. Dette innebærer å formidle kunnskap, utvikle kompetansenettverk og bistå i å utvikle nye behandlingstiltak. ØKS er også høringsinstans i spørsmål om endringer i pengespilllovverket. Hjelpelinjen www.hjelpelinjen.no Hjelpelinjen er et tilbud til spilleavhengige, pårørende og andre som har spørsmål i forbindelse med spilleproblemer. Ved å ringe 800 800 40 kan du møte en person som kan støtte mennesker i krise. Ved å ringe Hjelpelinjen får du også informasjon om hva som finnes av behandling for spilleavhengige, i tillegg til informasjon om hvor det finnes selvhjelpsgrupper for spilleavhengige og støttegrupper for pårørende her i landet. Ringer du 800 800 40 fra en fasttelefon, er samtalen gratis. Fra mobiltelefon må du betale vanlig takst. Telefonen er betjent hver dag mellom 0900 og 2100. 13
Behandling Det finnes flere poliklinikker som i tillegg til annen avhengighetsproblematikk tar imot spilleavhengige. En oppdatert liste over behandlingstilbud finnes på www.hjelpelinjen.no Lotteri- og stiftelsestilsynet www.lotteritilsynet.no Lotteritilsynet er pålagt å følge opp negative sider ved pengespill i Norge. Blant annet skal Lotteritilsynet informere om spilleavhengighet, og stimulere til forskning om problemet. Spillavhengighet Norge www.spillavhengighet.no Spillavhengighet Norge er et selvhjelpsforum for pårørende til spilleavhengige i Norge. Gjennom selvhjelpsgrupper tilbys mulighet til å treffe andre som også er i samme situasjon. For de som bor utenfor gruppeområdene tilbyr Spillavhengighet Norge telefonkontakt. De har også oprettet en egen ungdomsgruppe. Andre aktuelle nettsider: www.spillkontroll.no www.pengespillavhengighet.no www.ganorge.no Ring AKAN kompetansesenters veiledningstelefon 22 40 28 00 Telefontjenesten er gratis, Litteratur: Binde, Pär. (2009). Vilka är de mest riskfyllda spelen? En analys av befolkningsstudier av spelproblem. CEFOS-rapport 2009:1. Gøteborg: Universitetet i Gøteborg. Buvik, K og T. Revheim (2008) Anledning gjør tyv - muligheter for pengespill i arbeidstiden. Sosiologi i Dag 1/2008. Hansen, M og R. Skjerve (2006) Game over. Selvhjelpsbok for spilleavhengige. Oslo: Gyldendal Norsk forlag AS. Kavli, H. (2007) Spillevaner og spilleproblemer i den norske befolkningen. Analyserapport 2007. Rapport fra Markeds- og mediainstituttet (MMI). Kvalnes, Øyvind, Anne Rose Røsbak Ferangen og Einar Øverenget. (2009). Mot og tillit. Etikk for finansielle rådgivere. Oslo: Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere. Øren, Anita og Lilian Leistad. (2010). Endringer i den norske befolkningens pengespillvaner og påvirkning av spilleautomatforbudet. SINTEF-rapport, A16020. Oslo: SINTEF Teknologi og samfunn.
Postboks 8822 Youngstorget, 0028 Oslo Tlf: 22 40 28 00 - fax: 22 40 28 28 - E-post : akan@akan.no - www.akan.no