Helse og frihet I: Fugelli P. 0-visjonen. Essays om helse og frihet. Oslo: Universitetsforlaget, 2003:11-18. Det aller helligste for meg er menneskets kropp, helse, intelligens, begavelse, inspirasjon, kjærlighet og den mest absolutte frihet. Anton Tsjekov Samfunnet forvitrer, mennesket består. Gud dør, sjelen eksiterer, men alene. Naturen lider, kroppen lever, men som et fremmedlegeme. De sosiale båndene brytes. De religiøse lenkene sprenges. De økologiske broene brennes. Tilbake står mennesket som en Skapning i seg selv. Jorden og himmelen har flyttet inn i individet. Derfor er det hin enkelte som nå er maktenes kamparena, ikke politikken. Mennesket har gjort seg selv til den høyeste gjenstand for dyrking. Egen helse er Den høyeste lov. Derfor er nå medisinen verdienes brennpunkt, ikke Kirken. De evige spørsmål stilles nå med størst kraft og aktualitet i medisinen: - Hva er et menneske? - Hva er Det gode liv? - Har mennesket fri vilje? - Hvem og hva former menneskets samvittighet? - Hvor er likevekten mellom Vi og Jeg? I mange år har jeg holdt fram at helse først og fremst handler om valg av verdier. Valg av eksistensielle verdier bestemmer individets helse. Valg av politiske verdier former samfunnets helse. Fra biokjemien kjenner vi de essensielle aminosyrer. Det er molekyler som mennesket må ha for å leve. I sosialmedisinen bør vi lansere begrepet: Essensielle verdier. Det er egenskaper livet og samfunnet må inneholde for at mennesket skal overleve. Essensielle verdier er fellesskap, rettferdighet og trygghet. Jeg har skrevet mange sosialmedisinske resepter på disse verdiene: - Det medisinske klassesamfunn (1) - Helse og rettferdighet (2) - Pasienten Norge. Studier i politisk patologi (3) - Rød resept. Essays som perfeksjon, prestasjon og helse (4) Jeg er stolt av disse bøkene og bekjenner meg fortsatt til de essensielle verdiene: Fellesskap, rettferdighet og trygghet. Men plutselig oppdager jeg et underslag i
min egen mentalitetshistorie: Jeg har gjemt og glemt den mest livgivende blant de essensielle verdiene: Frihet. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg har alltid vært glad i friheten. Jeg har verdsatt den som en avgjørende verdi i mitt eget liv (5). Men i mitt sosialmedisinske forfatterskap er den skummelt fraværende. Hvorfor? Kanskje fordi jeg har sett på friheten som luft og vann i Norge, selvfølgelige ressurser som bare er der. Kanskje fordi friheten har hatt så mange talsmenn blant de sterke at det ikke har vært naturlig for en sosialmedisiner å forlate de svake til fordel for frihetskamp? Kanskje fordi deler av den rådende frihetskampen har dreid seg om friheter jeg ikke har sans for: - Frihet til å skade andre mennesker i pakt med loven om Den sterkestes rett. - Frihet til å berike seg på bekostning av vår felles økonomiske, sosiale og økologiske kapital. Kanskje er dette bare tomhet og jag etter tilgivelse. Kanskje er forklaringen at jeg i bunnen av min grunne sjel er en ortodoks sosialist som sier at han har glemt friheten, mens han egentlig aldri har erkjent den som viktig nok. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg oppdaget dette blanke arket på reseptblokken og tar fram ubrukte fargeskrifter for å skrive om: Helse og frihet. Før vi går videre, bør begrepene helse og frihet defineres. Jeg vil ikke definere helse fordi det vil være å øve vold mot to av helsens kjennetegn (6): - Helsens mysterium. Helse er langt på vei Det gode liv. Livet skal ikke defineres. Det skal leves med ydmykhet og undring. - Helsens individualitet. Det finnes ikke én helse i Norge eller verden, men henholdsvis 4,5 millioner og 6,4 milliarder helser. Epidemiologene, som er så flinke med tall, må forstå at det vil føre for langt i en bok på 150 sider å definere alle disse helsene. Frihet vil jeg heller ikke definere fordi det vil ta frihet fra friheten. Det er nok når Paul Éluard sier: På hvert pust av morgengry På havet på båtene På det avsindige fjellet Skriver jeg ditt navn 2
Foruten Paul Éluard har Isaiah Berlin forstått frihetens vesen (7). Berlin skiller mellom negativ og positiv frihet. Helsen trenger begge. Negativ frihet er fravær av hindringer for eksempel lover, påbud, sensur og skremsler. Positiv frihet er evnen til å forme eget liv, egen identitet, egen helse. Til alle tider har mennesket lengtet etter frihet som av en drift sterkere enn livet selv. Også i dag lar mennesker seg sperre inne, går i krig, dør for friheten. Det ser ut til at friheten er den høyeste livsverdi. Hvis helse er Det gode liv, må det bety at frihet er helsebetingelse nummer en. Frihet er det politiske vitamin som styrker muligheten til å virkeliggjøre seg selv. Helse er et dypt individuelt prosjekt. Gitt sine gener, evner, lyster, laster og livssituasjon må mennesket få frihet til å skape helse på sin måte. Helsefrihet er en grunnleggende betingelse for god helse. Frihet er det mentale vitamin som styrker byggingen av ekte identitet. Betingelse nummer en for trivsel, trygghet, helse og en anelse lykke i livet, er å få være seg selv. Du må være trygg på din egenart og bli godtatt som den du er, ikke den andre vil du skal være. Frihet er det åndelige vitamin som styrker lekelysten og oppdagelsestrangen. Frihet stimulerer nysgjerrigheten, forandringslysten og mestringsevnen. Frihet gjør deg til en levende sjel på vandring. Frihet gir sjelen trening. Det har helsen godt av. Frihet er det moralske vitamin som styrker ansvar og samvittighet. Dermed skaper frihet verdighet som også er en essensiell helseverdi. Menneskets verdighet bygges og rives av følelsene stolthet og skam. For å oppleve stolthet eller skam, må mennesket i noen grad ha fri vilje og frie valg. Frihet er et smittsomt vitamin. Den som er fri ser at egen frihet blir til av andres klokskap og romslighet. Det gjør friheten til en gjensidig ytelse. Opplevelser i det egne frihetsrommet stimulerer til å respektere andres frihetsrom. Slik skaper frihet et raust samfunn som ikke bare tolererer, men gleder seg over et mangfold av livsstiler, legninger, væremåter og kropper. Frihet er det sosiale vitamin som styrker motet til å møte Den andre. Frihet gir oss lyst til å gå på besøk i andre mennesker og andre guder. Frihet skaper fellesskap, det andre grunnstoffet helse blir til av. 3
Frihet er helsens kilde. Men hvorfor mase om det i Norge nå? Vi har jo frihet, quantum satis. Har vi det, - vil jeg etterspørre i denne boken og antyde: Nei, blant annet fordi helsetjenesten selv truer helsefriheten. Medisinen er i ferd med å gjøre Norge om til Det forhelsede land. Helsetjenesten vil oss altfor vel. Derfor tar den synd og fett og røyk og lyst og sykdom og pine, det vil si frihet, fra oss. Medisinen fører oss inn i livsstilismen, et tvangspreget liv, styrt mot ett mål: Sen død. Det moderne, vestlige menneske har på mange måter mer frihet enn på lenge. Og det vil ha mer. Det norske folk roper, så det gjaller i valgurnene på mer frihet og mindre stat. Det blir vanskeligere og vanskeligere for makthaverne å disiplinere og formynde, åpenlyst. Folk verdsetter friheten så høyt at de ikke vil bytte den med noe - annet enn trygghet og helse? Alle samfunn trenger et ordnende prinsipp. Det kan være religion med sine bud. Det kan være ideologi med sine dogmer. Det kan være militærmakt med sine våpen. I det avkristnede, avideologiserte og avmilitariserte Norge kan mye tyde på at helse, livsstil og sikkerhet har overtatt som ordensmakt. Foucault (8) har lansert begrepet bio-power. Biomakt utøves av mennesket og maktene, ofte med medisinen som medium. Biomakt brukes til å kontrollere den individuelle kroppen såvel som folkekroppen. Det er mulig at mer og mer maktutøvelse kanaliseres gjennom bio-power. Vi må være våkne for at de herskende klasser nå utøver sitt herredømme mer fordekt, dels ubevisst, ved å gjøre sine kropper og livsstiler og funksjonsdyktigheter til alle livs mål og til kriterium for samfunnets rangordning (9). Helsen og kroppen er lure gjemmesteder for den disiplinerende makten. For det første er det ikke så lett å gjennomskue formyndermentaliteten når den kamuflerer seg bak det edle motiv: Din helse. Vi mister kritisk sans når noen bryr seg om oss og vil oss vel. Vi ser ikke en fiende som er forkledd i hvit frakk med rødt kors. For det andre anvender forskerne, legene og helsemyndighetene seg av en fremmedgjøringstaktikk i form av komplisert terminologi og avansert statistikk. De bygger sitt Babelske tårn mot Himmelen og Det evige liv, med forvirret tungemål. Det er ikke lett å oppdage tyrannen høyt oppe i et tårn bygget av fremmede ord og underlige tall. For det tredje er det sannsynlig at mange mennesker er villige til å velge frivillig trelldom på helsens område. Helse er så høyt ønsket at vi kan være villige til å ofre frihet på helsens alter. I sitt klassiske verk Om den frivillige trelldom, hevder Etienne de La Boétie (10): Friheten er altså naturlig og vi fødes ikke bare i besittelse av vår frihet, efter min mening, men også med tilbøyelighet til å forsvare den. Hvis vi tilfeldigvis tviler på dette og er så 4
fordervet at vi verken kan forstå hva som er godt for oss eller våre medfødte tilbøyeligheter, må jeg gjøre dere den ære dere fortjener, og så og si sette de umælende dyr opp på kateteret for at de skal undervise dere om deres natur og vilkårene dere lever under. Dyrene (måtte Gud hjelpe meg!) skriker til menneskene, hvis de vil høre på dem: Leve friheten!. Den desperate kritikken i La Boéties utrop kommer av at han ser menneskenes store anlegg for frivillig trelldom. Av lydighet, bekvemhet, feighet eller egen fordel føyer mennesket seg inn i, ja bidrar begeistret eller ubevisst til å styrke tyranniets orden. For La Boétie var tyranniet Europas fyrstedømmer på 1500-tallet, men hans beskrivelse av den frivillige trelldom har vist seg gyldig i forhold til mange disiplinerende regimer, kanskje også The Tyranny of Health (11). At mennesket er et dobbeltmenneske i forhold til frihet har diktere og tenkere bokført til alle tider. Det er oftere tryggere å være i lenker, enn å være fri, sier Kafka. Angst er åndens oppvåkning når den ser seg selv i frihetens mulighet, sier Kierkegaard. Den mest presise diagnose av menneskets frihetsfrykt har Dostojevskij skrevet i Brødrene Karamasov (12). Storinkvisitoren anklager Kristus fordi han har vært så ubetenksom å gi menneskene frihet: Du vil gå ut i verden og går med tomme hender, med et slags løfte om frihet, som de i sitt enfold og sin medfødte ustyrlighet ikke en gang kan gjøre seg klart, som de er redde for, for intet har noensinne vært uutholdeligere for mennesket og det menneskelige samfunn enn friheten! Friheten hevder Storinkvisitoren gang på gang, er en medfødt forbannelse som mennesket prøver å kvitte seg med: Mennesket har ingen uavlateligere og pinligere bekymring enn den, når det er fritt, snarest mulig å finne den det kan bøye kne for, det er noe uimotsigelig, så uimotsigelig, at alle mennesker med én gang kunne enes om sammen å bøye kne for det. For disse usle skapningers bekymring ligger ikke bare i å søke frem noe som jeg eller en annen kan bøye kne for, men å finne noe som alle skulle tro på og bøye seg for, absolutt alle i samdrektighet. Kanskje er dette noe i dag Helsen? Hvis mennesket nå ikke kan eller vil være fritt, kanskje er det Helsen vi i dag velger å bøye kne for? Storinkvisitoren fortsetter: Jeg sier Deg at mennesket har ingen pinligere bekymring enn den, å finne noen som det snarest mulig han overgi frihetens gave til, som dette ulykkelige vesen fødes til verden med. Kanskje er det medisinen vi overgir frihetens gave? Disse spørsmålene vil jeg granske i denne boken. 5
Først setter jeg helse og frihet på prøve i folkesjelen, i 0-visjonens lys. Så må helse og frihet stå sin prøve på kloden, i 11. september lys. Deretter gjennomlyses helse og frihet i Det medisinske hus. Til slutt får jeg et tilbakefall og skriver om Helse, frihet og fellesskap. Litteratur 1. Fugelli P. Det medisinske klassesamfunn. Oslo: Universitetsforlaget, 1982. 2. Fugelli P. Helse og rettferdighet. Bergen: Alma Mater, 1990. 3. Fugelli P. Pasienten Norge. Studier i politisk patologi. Oslo: Cappelen, 1994. 4. Fugelli P. Rød resept. Essays om perfeksjon, prestasjon og helse. Oslo: Tano Aschehoug, 1999. 5. Fugelli A, Fugelli P. Fribrev. Oslo: Cappelen, 1992. 6. Fugelli P, Ingstad H. Helse slik folk ser det en utfordring for samfunnsmedisinen? I: Larsen Ø, Alvik A, Hagestad K, Nylenna M, red. Helse for de mange. Samfunnsmedisin i Norge. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2003: 164-174. 7. Berlin I. Four essays on liberty. Oxford: Oxford University Press, 1969. 8. Foucault M. Ethics, subjectivity and truth. Essential works of Foucault 1954-84. Volume I. New York: The New Press, 1994. 9. Gulbrandsen P. Skjult medisinsk makt i samfunnet. I: Fugelli P, Stang G, Wilmar B, red. Makt og medisin. Rapport nr. 57. Oslo: Makt- og demokratiutredningen, 2003: 118-132. 10. de La Boétie E. Om den frivillige trelldom. Oslo: Aschehoug, 1984. 11. Fitzpatrick M. The tyranny of health. London: Routledge, 2001. 12. Dostojevskij F. Brødrene Karamasov I. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1976: 278-80. 6