1 Innledning Lier kommune skriver i reguleringsbestemmelsene for tomtene, Plan ID 504-905-05-02, i paragraf 2-2-1 b at det skal dokumenteres at det for områdene BB1 og BB2 er tilfredsstillende geotekniske forhold i området, og paragraf 2.10 Geoteknikk, at tiltak i geoteknisk rapport gjennomføres og følges opp i byggesaken. Pt. foreligger det ikke noen konkret byggeprosjekt på tomtene, men i forslaget til reguleringsplan er det vist planlagt blokkbebyggelse på tomtene. Usnitt av forslag til reguleringsplan er vist i figur 1. Multiconsult har utført foreliggende vurderinger kun etter innhenting av offentlige kart og data. Figur 1. Utsnitt av forslag til reguleringsplan. I områdene BB1 og BB2 som er vist i gul farge, er det planlagt blokkbebyggelse. 814120-RIG-NOT-001 15. mai 2014 / Revisjon 01 Side 2 av 6
Figur 2. Kartutsnitt med de aktuelle tomtene vist på Lier kommunes web.kart. Tidligere bygg på eiendommen 172/36 er i følge oppdragsgiver revet etter brann. 2 Grunnforhold Lier kommune har koblet sine web.kart til NGUs databaser med kvartærgeologiske kart og bergrunnsgeologiske kart, slik at det er enkelt å få en oversikt over grunnforholdene. 814120-RIG-NOT-001 15. mai 2014 / Revisjon 01 Side 3 av 6
Figur 3. Kartgrunnlag fra Lier kommunes web.kart, med laget løsmassetype aktivert. Grønn farge indikerer morene, mens rosa farge angir fjell i dagen eller grunt til fjell. Morene er en samlebetegnelse på masser som er transportert av isen under siste isttid. Moreneavsetningen her i sørenden av Holsfjorden er en endemorene etter at isen har dels skjøvet løsmasser foran seg, og dels lagt igjen løsmasser som har vært transportert inne i eller på isen etter hvert som den har smeltet. Typisk for sammensetning av morenemasser er at det er velgraderte masser med alle fraksjoner fra leire og opp til store steinblokker. Morene har så stort innhold av grove fraksjoner at den oppfører seg som et friksjonsmateriale med høy skjærstyrke. Det er derfor ingen fare for større og dype utglidninger i morene. Tomtene ligger på nordsiden av vannskillet mellom Lierdalen og Holsfjorden, altså mot trykkretningen fra bretungen. Dette gir normalt svært fast lagret morene, men med forholdsvis liten del steinblokker. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det finnes lokale lommer og linser med silt og finsand inne i ellers faste masser. Gravearbeider i morene kan av og til kreve tungt graveutstyr, eller bruk av ripperklo for å løsgjøre massene. Råd vedrørende fundamentering kan vi ikke gi uten å kjenne til planlagte bygg, utgravningsnivå og belastning på fundamentene, men fundamentering på fast grunn kan som oftest utføres som sålefundamentering med relativt høyt tillatt grunntrykk. For å kunne gi et råd om maksimalt tillat grunntrykk, må det foretas en grunnundersøkelse på stedet. Dersom det ikke planlegges for tunge (høye) bygg, bør det være tilstrekkelig å verifisere grunnforholdene ved hjelp av prøvegraving med gravemaskin. Dersom nybyggene må dimensjoneres for jordskjelvkrefter, bør det foretas boringer for å kartlegge dybder til fjell, se også punkt 2.2. 814120-RIG-NOT-001 15. mai 2014 / Revisjon 01 Side 4 av 6
Siltig morene er normalt svært telefarlig materiale, og alle grunne fundamenter må frostisoleres. 2.1 Geoteknisk kategori og tiltaksklasse i hht Plan- og bygningsloven Geoteknisk prosjektering av tiltaket må gjennomføres, når det foreligger et konkret prosjekt. Utbygging av mindre boligblokker på stedet vil trolig bli satt til geoteknisk kategori 2 og konsekvensklasse /pålitelighetsklasse RC/CC = 2 i henhold til Eurokode 7. Trolig vil da tiltaksklasse 2 være tilstrekkelig for geoteknisk prosjektering 2.2 HMS Selv om morenen er fast ved utgraving og tilsynelatende står stabilt, kan teleløsning i midlertidige graveskråninger med morene, kan gi utglidninger av tint morenelag over teleskorpe, gi alvorlige skader på mennesker og byggverk. 2.3 Forurenset grunn etter brann gnr/bnr 172/36. Multiconsult har fått opplyst at et bygg på gnr/bnr 172/36 er revet etter brann. Før bygging på tomten anbefaler vi at det foretas en prøvegraving på stedet for å kartlegge mulig forurenset grunn. Det er risiko både for tjære og sotforbindelser som inneholder PAH og tungmetaller. Det er liten grunn til å tro at evt forurensninger har spredd seg langt, siden morene er svært tett materiale med høy grunnvannstand. 3 Kvikkleire Figur 4 Kartutsnitt fra www.lier.kommune.no med laget kvikkleire aktivert. Det er ca 2 km avstand til nærmeste kvikkleiresone, sone 296 Hvam med lav faregrad. Det er ingen mulighet for at skredaktivitet i dette feltet kan bre seg nordover til Sylling. 814120-RIG-NOT-001 15. mai 2014 / Revisjon 01 Side 5 av 6
Figur 5. Utsnitt av faregradskart over kvikkleiresoner i Lier kommune. Fra NGIs rapport nr 20001008-2, tegning 02, hentet på nettsidene til www.nve.no. 814120-RIG-NOT-001 15. mai 2014 / Revisjon 01 Side 6 av 6