Damsikkerhet Klassifisering og dambruddsbølgeberegninger Småkraftseminar 10. mars 2008 Grethe Holm Midttømme, senioringeniør NVE seksjon for damsikkerhet
2 Klassifisering - vassdragsanlegg
Klassifisering nye vassdragsanlegg Konsesjonspliktvurdering/-behandling og klassifisering er adskilte prosesser i NVE Klassifisering bør skje samtidig med kons.pliktvurdering eller konsesjonssøknad slik at vedtak om klasse er klart når konsesjonsfritak/ konsesjon blir gitt, FORDI Konsekvensklasse påvirker: Myndighetenes oppfølging av anleggene Krav til bruk av rådgivende ingeniør og annet personell Tekniske krav 3
Forskrift om klassifisering av vassdragsanlegg Formål: å tilpasse sikkerhetskrav til anleggenes bruddkonsekvenser Den ansvarlige/eier av vassdragsanlegg skal vurdere anleggets bruddkonsekvenser ( 4) og foreslå klasse for dam og rør Dersom brudd på dam eller rør kan true sikkerheten til mennesker, miljø eller eiendom skal anleggene plasseres i klasse 1, 2 eller 3 Anlegg med ubetydelige bruddkonsekvenser plasseres i klasse 0 (tidligere benevnt uklassifisert) Eier forelegger forslag til klasse for NVE NVE fatter vedtak om klasse 4
Grunnlag for vurdering av bruddkonsekvenser 5 Beregning av bruddvannføringer og kastevidder (rør) Befaring og vurdering av bruddkonsekvensene på utbyggingsstrekningen og videre nedstrøms frem til samløp med større elv eller innløp i større sjø Den delen av anlegget der et eventuelt brudd vurderes å ha størst skadepotensial som følge av høy vannstand, stor vannføring eller vannstråle er bestemmende for klassen Ved tvil om klasse, kan NVE kreve dambruddsbølgeberegninger eller andre relevante beregninger
Kriterier for plassering i riktig klasse Kriterier er gitt i klassifiseringsforskriften 4 og utdypet i tabell vedlagt klassifiseringsskjema Kriteriene relaterer seg til: 1. Berørte boliger og boenheter (skoler, institusjoner, hotell, campingplasser mv) 2. Infrastruktur (veg, jernbane, energiforsyning mv) 3. Eiendom og miljø (terrengskader, kulturminner mv) Dammer med stor høyde og/eller stort magasin, samt rør med høyt trykk og/eller stor diameter plasseres minst i klasse 1 (jf pkt 3) 6
Forslag til klasse - dokumentasjon Utfylt klassifiseringsskjema Et skjema for hvert vassdragsanlegg (dam og trykkrør) Foto av berørt vassdragsstrekning Vassdragsavsnitt med tilliggende bebyggelse, infrastruktur og terreng som kan skades ved dambrudd eller rørbrudd Kart over berørt vassdragsstrekning med plassering av dam/inntak og trykkrør Målsatte tegninger av dam (plan, lengdeprofil og snitt) Beskrivelse/beregning/vurdering av bruddkonsekvenser 7
8 Dambrudd eksempel fra reguleringsmagasin tilhørende mindre kraftverk/smoltanlegg
9 Dambrudd eksempel fra reguleringsmagasin tilhørende mindre kraftverk/smoltanlegg
10 Rørbrudd eksempel GRP-rør
Vedtak om klasse og konsesjon Anlegg tillates bygd dersom de er vurdert som konsesjonsfrie eller de har fått konsesjon etter LVG 8 NVE vedtar klasse: 0 eller 1,2 eller 3 Hvilke krav gjelder for detaljplan/prosjektering? Og hvordan blir oppfølgingen fra NVE og/eller kommunen? 11
Sakstyper - oppfølging fra NVE Sakstype Konsekvensklasse Miljø- og landskapsplane r Sikkerhet, tekniske planer Hjemmel til oppfølging Konsesjon Klasse 1, 2, 3 Godkjenning Godkjenning Kons.vilkår og sikkerh.forskr. Konsesjon Klasse 0 Godkjenning Godkjenning, basert på enkel kontroll / stikkprøver Konsesjonsvilkår Konsesjonsfritt Klasse 1, 2, 3 Ingen godkjenning* Godkjenning Sikkerhetsforskriften Konsesjonsfritt Klasse 0 Ingen godkjenning* Ingen godkjenning* Tilsyn etter LVG, 53** 12 * Kommunal saksbehandling etter PBL **LVG = lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven)
Tekniske/sikkerhetsmessige krav til vassdragsanlegg For alle vassdragsanlegg (klasse 0, 1, 2 og 3): Vannressursloven 5, 37 og 47 Konsesjonsvilkår om solid utførelse og godkjenning av planer Krav om klassifisering For vassdragsanlegg med betydelige bruddkonsekvenser (klasse 1, 2 og 3): Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg (sikkerhetsforskriften) Forskrift om kvalifikasjoner hos den som forestår planlegging, bygging og drift av vassdragsanlegg (kvalifikasjonsforskriften) 13
Tekniske/sikkerhetsmessige krav til vassdragsanlegg Uansett klasse: NVE anbefaler at det benyttes kvalifiserte rådgivere helt fra starten for å få et best mulig teknisk/økonomisk og sikkerhetsmessig prosjekt. Rådgivere må ha kompetanse innen: hydrologi og hydraulikk for beregning av hydrologisk produksjonsgrunnlag, klassifisering, flomberegning for dam mv prosjektering av dam/inntak m/flomløp prosjektering av trykkrør til vannkraftanlegg (regelverk for vassdragsanlegg) 14
Dambruddsbølgeberegninger - småkraft Aktuelt for småkraftverk med reguleringsmagasin og/eller større inntaksmagasin der det fins bebyggelse eller viktig infrastruktur nedstrøms dammen: for å fastsette klasse (dersom tvil) som grunnlag for pålagt beredskapsplan (klasse 2 og 3) Beregninger må gjennomføres av kvalifiserte rådgivere (hydraulikk/hydrologi) Retningslinjer for dambruddsbølgeberegninger (NVE, 2005) utdyper hvilke krav som stilles (forutsetninger, modeller, tolkning og presentasjon av resultater mv) 15
Dambruddsbølgeberegninger - småkraft Retningslinjene er utarbeidet på grunnlag av erfaringer fra lange vassdrag og store dammer => Rådgiver må vurdere behov for tilpasninger til standard forutsetninger FoU-prosjekt (Analyse av dambruddsbølger) vil se på behov for å justere retningslinjene slik at de blir bedre tilpasset mindre dammer/vassdrag 16
FoU-prosjekt (Analyse av dambruddsbølger) Bakgrunn for prosjektet: Flommen 2006 viste at dambruddsbølge-beregninger etter NVEs retningslinjer (2005) ikke gir gode nok resultater for mindre og/eller erosjonsutsatte vassdrag Hittil har de fleste beregninger foregått i de større vassdragene og for de største dammene. Nå er tiden inne for beregning av mindre dammer/vassdrag pga krav til eksisterende dammer + behov for å klassifisere nye dammer i fm småkraft 17
FoU-prosjekt (Analyse av dambruddsbølger) Studie av: 1. Betydningen av nøyaktighet i kartgrunnlaget for resultatene av en dambruddsbølgeberegning. 2. Forbedringer som kan oppnås ved å benytte 2D-modeller (evt. 3D) isteden for 1D modeller. 3. Betydningen av erosjonsprosesser for resultatet i vannlinjeberegninger. Eksempelvassdrag: Lauvsnesvassdraget, Flatanger, N-Tr. 18
Tidligere beregninger i Lauvsnesvassdraget Dam Lauvsnesvatn klasse 2 Flomberegning fra 1993: Qdim=138m3/s Utført DBBB 2003 => Qdim+Qbrudd = 282 m3/s Vinterflom 2006: Q~Qdim 19
20 Lauvsnesvassdraget Flatanger etter flommen
FoU-prosjekt (Analyse av dambruddsbølger) Prosjektperiode: 2007-2008 Budsjett: 700 000 kr Prosjektgruppe: Sweco-Grøner v/wolf Marchand, Hilde-Marie Kjellesvig, Kjetil Vaskinn og Øyvind Lier + NVE v/grethe Holm Midttømme Referansegruppe: Anne-Marit Ruud, Statkraft og Ingebrigt Bævre, NVE 21
Oppsummering Alle vassdragsanlegg skal vurderes mht bruddkonsekvenser Vedtak om klasse må foreligge FØR detaljplanleggingen starter Forskjellige krav til anlegg i klasse 0, og anlegg i klasse 1,2 og 3 Det pågår forskning som skal brukes til å revidere retningslinjer for dambruddsbølgeberegninger slik at de blir bedre tilpasset mindre dammer/vassdrag og erosjonsutsatte vassdrag 22