HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså
INNHOLD Hvordan lese kvartærgeologiske kart -innhold i kartene -kartenes muligheter og begrensninger Hvordan kartlegger vi -metoder -prosessen fra felt til database til karttjeneste
Tre typer hovedelementer i de kvartærgeologiske løsmassekartene Polygoner Linjer Punkter Georefererte foto, skisser, beskrivelser o.l. lagres i database ved NGU Relaterte forskningsresultater kan publiseres
Mye informasjon i et kvartærgeologisk kart Farge indikerer dannelse/ genese Myr Morene Rasgrop (avgrensete polygoner) Symboler: eks. kornstørrelse, mektighet, små avsetninger Landformer/geomorfologi (skredgroper, raviner osv.) Representerer kun overflata og gir ingen informasjon om egenskapene til løsmassene i dypet Elveavsetning Fjell Breelvavsetning Hav- og fjordavsetning Marin strandavsetning
Bruk av kvartærgeologiske kart Oversikt over løsmassetyper (dannelsesmåte og karakteristiske egenskaper), deres utbredelse i kartbildet og overflateformer. Offentlig datagrunnlag: kan anvendes innen arealplanlegging, naturforvaltning, miljøplanlegging, turisme, nasjonalparker, ressursvurdering, vurdering av geofarer, potensielle grunnvannskilder, infiltrasjon, undervisning, formidling, forskning m.m. Hvordan kartene brukes og kan brukes vil avhenge av kvalitet/målestokk
Kvartærgeologiske kart og avledete kartprodukter http://geo.ngu.no/kart/losmasse/
Eksempel Marin grense og løsmasser http://geo.ngu.no/kart/losmasse/
NGU sin rolle innen skredkartlegging i løsmasser NGU framskaffer geologiske og geofysiske data som kan anvendes av det offentlige (offentlig tilgjengelige data) (http://www.ngu.no/kart-og-data) NVE har det offisielle statlige ansvar for fare- og risikovurdering (http://atlas.nve.no/) Konsulenter (bl.a. NGI) utfører fare- og eventuell risikovurderinger etter prioriteringer gjort av NVE.
Arbeidsflyt ved digital kartlegging Tolke flyfoto, LiDAR-data, relevant litteratur og kart Korrigeringer og integrering av feltobservasjoner FELTARBEID MED FELT-GIS Tekniske korrigeringer og kvalitetskontroll (geomatikk og kartkomitè) NGU Løsmassedatabase tilgjengelig på www.ngu.no (mulig papirkart og beskrivelser)
Tolkning av flyfoto og høydedata Tolkning før feltarbeid (og under feltarbeid) Høyoppløselige IR-bilde og flyfoto Høyoppløselig topografi (laser-skanning/ LiDAR-data)
Kartleggingsprosessen i felt Flere geologer i felt Felt-PC (Toughbook) Spade Stikkstang Kamera Notatbok Kompass etc. 2-8 km 2 pr.dag pr. geolog Toughbook: Felt-GIS Integrert GPS Flyfoto LiDAR-data Høydemodeller Kart
Kartblad Lyngdal etter første feltsesong
Endringer/Korrigeringer fra gamle kartdata
Kvalitetsforskjell mellom1:50 000 og 1:250 000!
LiDAR-data NGU har benyttet LiDAR data i kartlegging de siste 2 år All vegetasjon fjernes overflaten kan studeres i detalj Finnes ikke full LiDAR dekning i hele landet
Hva er flybåren LiDAR? first returning sample & start of sampling 1 bir d OUTGOING start of sampling 0 optical origin of pulse RETURNING RETURNING start of sampling 2 pulse direction vector (dx/dy/dz) Illustration: www.rapidlasso.com last returning sample
Resultat: punktsky av data Klassifisering av punkter/ fjerne vegetasjon Står igjen med bakkenivå
45 Solinnstråling Ulik solinnstrålingsvinkler vil framheve ulike former i landskapet 45 315 315 1:30.000
Bedre presisjon på polygonene (arealutbredelsen av de enkelte løsmassetypene)
Flyfoto og LiDAR
LiDAR data Gir indikasjon på formelementer vi ikke fanger opp i samme grad ved flyfoto og feltarbeid
LiDAR data Øker presisjon
Nytt NGU prosjekt starter i 2015: Kvartærgeologisk kartlegging i kystsonen øst for Vest-Agder + rekonstruksjon av strandforskyvning (arkeologiske utgravninger E18) kartlagt kartlagt kartlagt Marin grense
TAKK