Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Marit Torsvik, 75 53 15 56 05.11.2008 2008/5672 461.3 mat@fmno.no Deres dato Deres referanse RAPPORT FRA TILSYN ved NEXANS NORWAY AS ROGNAN I SALTDAL KOMMUNE Selskapets adresse: 8250 Rognan Telefonnr. 75 69 22 00 Konsesjon av: 20.05.1999 Tidsrom for tilsynet: 24.09.2008 kl 09:30 13:00 Deltager bedrift: Knut Ness Knut Bjerkeng (deler av tilsynet) Deltager Fylkesmannen: Marit Torsvik Inger Katharina Gregersen Rapportens innhold Denne rapporten beskriver de avvik og anmerkninger som ble avdekket innen de kontrollerte områdene, dvs. kabelfabrikken på Rognan, relatert til forurensningsloven med forskrifter og tillatelse. Hovedkonklusjon Det ble ikke registrert noen avvik. Det ble registrert 2 anmerkninger som omhandler kjølevannssystemet og 3 anmerkninger som omhandler rutiner ved håndtering av farlig avfall. Statens hus Miljøvernavdelingen Elektronisk postadresse Postadresse: 8002 Bodø Postadresse: som Statens hus postmottak@fm-no.stat.no Kontoradresse: Moloveien 10 Kontoradresse: som Statens hus Telefon: 75 53 15 00 Telefon: 75 53 15 80 Telefaks: 75 52 09 77 Telefaks: 75 53 16 80
1. Bakgrunn Tilsynet hadde som formål å kontrollere om virksomheten drives i henhold til bestemmelser i gjeldende tillatelse og aktuelt regelverk som er gitt i medhold av forurensningslovens bestemmelser. Denne rapporten beskriver eventuelle avvik og anmerkninger som ble avdekket under kontrollen. Avvik betegnes som overtredelse av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Anmerkning er andre forhold som tilsynsetaten mener det er nødvendig å påpeke for å ivareta helse-, miljø- og sikkerhet. Dokumentgrunnlaget for kontrollen var tillatelse av 20.05.1999 og forurensningsloven med tilhørende forskrifter, samt internkontrollforskriften. 2. Gjennomføring Tilsynet ble varslet med tilhørende brev av 01.09.2008 fra Fylkesmannen. Hele kontrollen ble gjennomført med en varighet på ca. 3,5 time. Fra virksomheten deltok Knut Ness (HMSkoordinator) og Knut Bjerkeng (verksted/vedlikehold). Fra Fylkesmannen deltok Marit Torsvik og Inger Katharina Gregersen. Fylkesmannen orienterte først om bakgrunnen for kontrollen. Deretter ble representantene fra selskapet bedt om å besvare en del spørsmål innenfor følgende utvalgte tema: Utslipp til vann og luft Håndtering av avfall/farlig avfall, inkludert PCB (kondensatorer/vinduer) Kjemikaliebruk/substitusjon av kjemikalier Internkontroll Støy Det ble også foretatt en befaring av fabrikkområdet, før registrerte funn ble oppsummert. 3. Avvik og anmerkninger Det ble ikke registrert noen avvik. Følgende anmerkninger ble registrert: Anmerkning 1: Bedriften har ikke en oppdatert vurdering av mulig innhold av miljøfarlige stoffer i kjølevann/slam. Referanse: Internkontrollforskriftens 5 andre ledd punkt 6. Fylkesmannen i Nordland 2/5
I henhold til internkontrollforskriften 5 skal virksomheten kartlegge farer og problemer, og på denne bakgrunn vurdere risiko (punkt 6). Nexans Norway AS foretar årlig prøvetaking av kjølevann, som analyseres i forhold til innhold av sulfat, olje, kadmium, krom, kobber, sink og bly. I utslippstillatelsen er det satt grenseverdi for innehold av olje og kobber. Analyseresultatene viser at disse grensene overholdes med god margin. Om vi går nærmere inn på prosessene i kabelproduksjonen, ser vi at kjølevannet også er i kontakt med andre materialer enn de som kan inneholde tungmetaller. Vi tenker her spesielt på plastmaterialer og bitumen. I begge tilfeller skjer bruken av disse materialene i forbindelse med varmebehandling (opp til 200 C). De stoffene som kjølevannet analyseres på, skal sist ha vært vurdert i 2002. Vi er ikke kjent med om mulig innhold av organiske miljøgifter den gang ble tatt i betraktning. Uansett mener vi nå at tiden er inne for å gjøre ei ny vurdering av innholdet i kjølevann/slam, der det også tas hensyn til organiske miljøgifter (f eks PAH og ftalater). Ei slik vurdering forutsettes gjennomført av personell med relevant kjemisk og prosessteknisk kompetanse. Se for øvrig anmerkning 2. Anmerkning 2: Rutiner for drift og tømming av kjølevannsanlegget kan i liten grad dokumenteres. Referanse: Internkontrollforskriftens 5 andre ledd punkt 7. I henhold til internkontrollforskriften 5, skal virksomheten iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav (punkt 7). Slike rutinebeskrivelser forutsettes å være skriftlig dokumentert i den grad dette er relevant. Hos Nexans Norway AS på Rognan finnes det et kjølevannssystem som er i kontinuerlig bruk i forbindelse med kabelproduksjon. Kjølevannet sirkulerer mellom fabrikklokalet og et kjølevannsbasseng. I kjølevannsbassenget sedimenterer partikulært materiale. Innimellom må hele systemet tømmes for vann. Sist dette skjedde var for ca. 7 år siden. Vi oppfattet det slik at det er mengden slam som avgjør hvorvidt det er behov for tømming eller ikke. Kjølevannet slippes ut i Saltdalselva, mens slammet samles opp og leveres som farlig avfall. Det ble lagt fram ei huskeliste for tømming av kjølevannsbassenget, men det virket ikke som om denne listen inngikk i bedriftens internkontrollsystem. Som en oppfølging av risikovurderingen av innholdet i kjølevann/slam, bør bedriften uansett gjennomgå sine rutiner for drift og tømming av kjølevannsanlegget. Anmerkning 3: Brukt Reogel (oljeholdig limstoff) oppbevares utendørs i fatlager. Referanse: Avfallsforskriftens kapittel 11 om farlig avfall 11-5. Fylkesmannen i Nordland 3/5
I henhold til avfallsforskriftens 11-5, skal farlig avfall lagres slik at det unngås fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. I prinsippet betyr det at farlig avfall skal lagres avlåst og med mulighet for oppsamling i tilfelle lekkasje. Under tilsynsbefaringen ble det observert lagring av åtte fat med brukt Reogel. Fatene sto plassert utendørs på asfaltdekke. Reogel er et oljeholdig limstoff med en seig konsistens, slik at faren for lekkasje anses som minimal. De åtte fatene stod også plassert inne på bedriftens avstengte område. Selv om risikoen for lekkasje er liten, så kan det trekkes i tvil hvorvidt dette er ei akseptabel løsning for lagring av farlig avfall. Bedriften hadde også et eget rom for lagring av farlig avfall der det for tiden virket å være god kapasitet. Vi oppfattet det derfor slik at lagring av brukt Reogel utendørs var en svikt i interne rutiner. Se også anmerkning 4. Anmerkning 4: Virksomhetens rutinebeskrivelse for håndtering av farlig avfall mangler opplysninger om lagring og videre levering av avfallet. Referanse: Internkontrollforskriftens 5 andre ledd punkt 7, jf. avfallsforskriftens kapittel 11 om farlig avfall 11-5 og 11-8. I henhold til internkontrollforskriften 5, skal virksomheten iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav (punkt 7). Slike rutinebeskrivelser forutsettes å være skriftlig dokumentert i den grad dette er relevant. Avfallsforskriftens kapittel 11 gir nærmere bestemmelser om håndtering av farlig avfall. Det stilles blant annet krav om årlig levering av alle typer farlig avfall så lenge virksomhetens totale mengde farlig avfall overstiger 1 kg per år. Under gjennomføringen av tilsynet, la Nexans Norway AS fram en prosedyre for håndtering av farlig avfall. Her var aktuelle typer farlig avfall listet opp. Det manglet imidlertid opplysninger om hvor/hvordan avfallet skulle lagres, samt videre levering til godkjent mottak. Bedriften virket heller ikke å være klar over kravet om årlig leveringsplikt for alle typer farlig avfall. Se også anmerkning 5. Anmerkning 5: Virksomhetens rutiner for deklarering av farlig avfall bør gjennomgås slik at det sikres en entydig måte å gjøre dette på. Referanse: Avfallsforskriftens kapittel 11 om farlig avfall 11-12. I henhold til avfallsforskriftens 11-12, skal virksomheter som leverer farlig avfall gi tilstrekkelige opplysninger om avfallets opprinnelse, innhold og egenskaper, slik at den videre håndteringen av avfallet kan skje på en forsvarlig måte. Når avfallet leveres, skal virksomheten fylle ut et deklarasjonsskjema for hver type farlig avfall. Virksomheten er selv ansvarlig for at dette skjemaet blir korrekt utfylt. Det farlige avfallet skal deklareres både i forhold til EAL-kode og avfallsstoffnr. Fylkesmannen i Nordland 4/5
Kopi av deklarasjonsskjema fra Nexans Norway AS, tyder på at det samme avfallet i noen tilfeller er deklarert på forskjellige måter for forskjellige leveranser. Et eksempel er brukt Reogel som i 2007 er deklarert både som olje- og fettavfall (avfallsstoffnr. 7021) og som oljeforurenset masse (avfallsstoffnr. 7022). Dette har neppe noen alvorlig konsekvens sett i forhold til den videre håndteringen av dette avfallet, men det gir uoversiktlige forhold når man skal gjøre en nærmere vurdering av hvilke typer farlig avfall som faktisk oppstår i virksomheten, for eksempel i løpet av et år. Vi anbefaler derfor at dere foretar en gjennomgang av hvordan ulike typer farlig avfall faktisk skal deklareres. En slik vurdering kan gjerne gjøres i samråd med operatør for innsamling av farlig avfall. 4. Andre forhold Nexans Norway AS (tidligere Alcatel Kabel Norge AS) er konsesjonsbehandlet av Statens forurensningstilsyn i 1972. Ny tillatelse er gitt i 1999. Forurensningsmyndigheten er i ettertid delegert til Fylkesmannen. Fylkesmannen har ikke tidligere vært på noe tilsynsbesøk, men har hatt kontakt via krav om årlig egenrapportering. Bedriften er plassert i risikoklasse 4, det vil si lav risiko. Bedriften har i dag ca. 190 ansatte og har i løpet av de siste årene vært i en betydelig utvikling med stadige utvidelser i produksjonen. Bedriften er sertifisert både i forhold til kvalitet og miljø (ISO 9001 og ISO 14001). Prosedyrer/dokumentasjon finnes i et digitalt format og ble under tilsynet hentet fram når dette var relevant i forhold til de spørsmålene som ble stilt. I 2007 er det foretatt ei vurdering av mulig risiko for forurenset grunn. Rapport fra dette arbeidet, som er utført av bedriftens egne ansatte, konkluderer med at det ikke finnes noen kjent risiko for forurensninger i grunnen. I følge bedriften selv, finnes det heller ingen aktive eller nedlagte deponi. Det kan her nevnes at det nedstrøms virksomheten til Nexans Norway AS, finnes et nedlagt kommunalt avfallsdeponi (Osøyra). I forbindelse med miljøtiltak i Saltdalselva, er det gjennomført prøvetaking av elvesedimenter. Resultatene viser forhøyede verdier av miljøgifter like utenfor det kommunale deponiet, men ikke lengre opp i elva. Det er dermed ingenting som tyder på at miljøgiftene kommer fra området til Nexans Norway AS. Samtidig kan det ikke utelukkes at forurensningen blant annet kan skyldes kabelfabrikkens leveranser av avfall til det kommunale deponiet. Det kommunale deponiet på Osøyra var i drift fra 1960 til 1991, mens kabelfabrikken har vært i drift siden 1972. Sannsynligheten er dermed liten for at kabelfabrikken har sett behov for å ha et eget deponi. Dette stemmer også overens med bedriftens egne vurderinger. Det er ikke foretatt noen målinger eller beregninger av støy i omkringliggende områder. Støyproblematikken oppgis å være begrenset til trafikkstøy. Virksomheten er underlagt bestemmelsene i EUs kjemikalieregelverk (REACH) og virker å være inneforstått med hva dette innebærer (blant annet preregistrering av kjemikalier innen 1. desember 2008). For øvrig kunne det vises fram lister over de kjemikaliene som er i bruk, også med tilhørende vurdering av risikoforhold. Systemet for HMS-datablader virket å være oppdatert. Bedriften har i 2007 bekreftet ovenfor Fylkesmannen at PCB-holdige kondensatorer i lysarmatur er skiftet ut. Det finnes ca. 30 PCB-holdige isolerglassruter i bygninger hos Nexans Norway AS. Disse er, i følge bedriften selv, merket med etikett. Fylkesmannen i Nordland 5/5