Mellomskarvens utbredelse og utvikling i Norge. Oddgeir Andersen og Svein H. Lorentsen NJFF-Småviltseminar, Flå 5. april 2019

Innhold Hvordan skille mellom- og storskarv? Utbredelse (globalt, Europa, Norge) Bestandsstørrelser / -utvikling Næringsvalg Trekk data fra ringmerkesentralen og Aarhus universitet

Forskjeller carbo / sinensis Newson et al. Ardea 2004

Hekkehabitat - carbo

Hekkehabitat - sinensis Rova, Rogaland Rauna, Vest-Agder Øra, Fredrikstad Katy Rybackie, Polen

Utbredelse globalt / Europa Johnsgard 1993, Carss et al. 2002

Utbredelse Norge Nasjonale bestander (2014) Carbo ~ 20 000 par Sinensis ~ 2500 par Lorentsen et al. In press

Mellomskarv bestandsutvikling Norge 3000 2500 Antall hekkende par 2000 1500 1000 500 0 1995 2000 2005 2010 2015 2020 År Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl

Mellomskarv kolonistørrelser 8 6 Antall kolonier 4 2 0 1-100 101-250 251-500 501-1000 Kolonistørrelse (antall reir) Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl

Bestandsutvikling Skandinavia - mellomskarv 50000 Antall hekkende par 40000 30000 20000 10000 Danmark Sverige Norge 0 1920 1940 1960 1980 2000 2020 Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl, Bregnballe pers medd., Bregnballe & Sterup 2018, Naturvårdsverket 2003 År

Skarv i Mjøsområdet, antall observasjoner www.artsobservasjoner.no

Skarv Lågendeltaet Juni August Oktober Andersen et al. NINA Rapport 1542

Konsum og beitehabitater Matbehov hekking sinensis (snitt 428 g/d)* Rugeperioden (3u): 240g/dag Små unger (2u): 320 g/dag Store unger (2u): 590 g/dag Matbehov vinter sinensis (snitt 466 g/d)** Carbo marin tilknytning (i alle fall i Norge) Sinensis mer kontinental Marine- og brakkvannsområder Elver Innsjøer Størst Konflikt- Potensiale! * Grémillet et al. 1995, ** modifisert fra Grémillet et al. 2003

Antall Effekten av jakt - skarvedøgn 18000 16000 14000 32 % av hva bestanden hadde vært uten jakt Jaktuttak Bestand 5124 12000 10000 2562 kg fisk 8000 10969 6000 4000 5500 kg fisk 2000 0 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 Uke nr.

Næringsvalg

Næringsvalg Øra, I Skarprud 2003 Skarprud 2003, Sørensen 2012

Næringsvalg, Øra II Kommersiell interesse Konsum hekketiden (2008, 1097 par) ~ 90 t Viktig Middels viktig Ikke viktig ~ 59 t ikke viktig ~ 30 t viktig (torsk, ål, flyndrefisk) ~ 2 t middels viktig Skarprud 2003

Næringsvalg Mjøsa I Andersen et al. 2018 (NINA Rapport 1542)

Næringsvalg Mjøsa II Ujustert estimat Korrigert for artenes gjennomsnittsvekt Art % Kg Snittsvekt (gram) Biomasse (kg) Sik 33,3 1827 150 2454 Lagesild 25,7 1410 50 629 Abbor 22,7 1245 100 1115 Harr 6,2 340 200 604 Ørret 3,8 208 150 281 Mort 3,0 165 100 146 Krøkle 1,6 82 5 4 Lake 0,6 33 300 94 Ukjent 3,2 176 100 156 Andersen et al. 2018 (NINA Rapport 1542)

Antall ringmerkinger/år mellomskarv

Funn av storskarv merket i Norge

Alder ved gjennfunn - storskarv

Dødsårsaker - storskarv

Trekkveier storskarv

AARHUS UNIVERSITET INSTITUT FOR BIOSCIENCE Skarv i ferskvann, Lillehammer 10. oktober 2018 Gjenfunn av danske storskarver i Norge 14,0% 12,0% Gjenfunn i Sverige og Norge over tid 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% 2,0% 0,0% Norge Sverige

Konklusjon Rask bestandsøkning i Norge, muligens pga betydelig innvandring 1997-2006 Bestandsveksten har nå flatet ut Hekkekolonier hovedsakelig i marine- og brakkvannsområder Konflikter med fiskerier i Østfold, Telemark, Mjøsområdet og Storsjøen i Østerdalen

Konklusjon Konfliktpotensialet øker betydelig ved etablering i innlandet / ferskvannssystemer Behov for mer kunnskap om hvordan skarvene påvirker fiskebestander Forvaltningsstrategier bør etableres!

Takk for oppmerksomheten! Bilder: Tycho Anker-Nilssen, Rune Bergstrøm, Åge Sten Fredriksen, David Grémillet, Svein-Håkon Lorentsen, Knut S. Olsen, Nils Røv, Karl-Birger Strann