Norges Fotballforbund The Football Association of Norway NO-0840 Oslo, Norway Telefon: 04420, Fax: +47 21 02 93 01 International calls: +47 21 02 93 00 www.fotball.no RUNDSKRIV NR. 08/08 Til klubbene i: Tippeligaen Adeccoligaen 2. divisjon menn Toppserien for kvinner 1. divisjon kvinner Til fotballkretsene: Ved daglig leder Ved kretsleder Til NFFs komiteer og utvalg: Utviklingskomiteer/utvalg Juridiske komiteer/utvalg Klubblisensnemd/Klagenemd Valgkomité/Kontrollkomité Andre komiteer/utvalg Til interesseorganisasjonene: Norsk Toppfotball (NTF) Serieforeningen for Kvinnefotball (SKF) Divisjonsforeningen av 2002 (DF-02) Norsk Fotballdommerforeningen (NFDF) Norsk Fotballtrenerforening (NFT) Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (NISO) For oppfølging Til orientering Deres ref: Vår ref: 200519v1 13. februar 2008 Informasjon vedrørende Webster-saken The Court of Arbitration for Sport (CAS) fattet den 30. januar 2008 beslutning i den såkalte Webster-saken. NFF har etter dette mottatt en rekke henvendelser knyttet til saken, og vi vil i dette rundskrivet kort redegjøre for innholdet i CAS sin beslutning. Besøksadresse/Visiting Address: Norges Fotballforbund/The Football Association of Norway Sognsveien 75J, Ullevaal Stadion GENERALSPONSOR
NFF har vært i kontakt med både FIFA og UEFA for å få ytterligere informasjon om sakens bakgrunn og mulige konsekvenser av dommen. FIFA og UEFA gir uttrykk for at det er for tidlig å si noe om konsekvensene, og NFF har ikke mottatt noe skriftlig i saken. NFF har også diskutert saken med Norsk Toppfotball. Kjernen i den aktuelle saken er spørsmålet om hvilken kompensasjon en spiller skal betale når vedkommende bryter sin arbeidsavtale med klubben utenfor beskyttelsesperioden og uten saklig grunn. Det rettslige utgangspunktet for Webster-saken er FIFAs Regulations on the Status and Transfer of Players 17. For ordens skyld opplyses at det samme forholdet er regulert i NFFs Overgangsreglement 14-3.1. I korte trekk regulerer disse bestemmelsene konsekvensene av at en av avtalepartene (spiller eller klubb) bryter spillerkontrakten før dens utløp. Både FIFA og NFF sine bestemmelser opererer med et skille i de tilfeller hvor det er gått minst tre (to) år av kontraktsperioden ( beskyttelsesperiode ). For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at den aktuelle bestemmelsen ble innført da FIFA vedtok nye overgangsregler i 2001. Bakgrunnen for disse reglene var en avtale mellom EU, FIFA og FIFpro i kjølvannet av Bosman-saken. FIFA påla samtidig de nasjonale forbundene å utarbeide nye nasjonale overgangsregler som fulgte prinsippene i avtalen med EU. Forbundsstyret la prinsippene for et nytt nasjonalt overgangssystem i Norge fram for Forbundstinget i 2002 og fikk tingets fullmakt til å fullføre arbeidet med å lage et komplett overgangsreglement for Norges Fotballforbund som trådte i kraft 15.11.2002. FIFA gjennomførte i 2004 og 2005 en evaluering av de internasjonale overgangsreglene, uten at det førte til noen endringer i de aktuelle bestemmelsene. NFF vil følge opp denne saken i 2008, blant annet ved at det etter Forbundstinget vil bli nedsatt et eget Overgangsutvalg som skal gjøre en evaluering av NFFs overgangsbestemmelser. Vi vil derfor sørge for å komme med mer informasjon, så snart det er mer å berette. Med vennlig hilsen NORGES FOTBALLFORBUND Karen Espelund Generalsekretær Roger Ness Leder Forvaltnings- og jusseksjonen Vedlegg: - Kort oppsummering av og noen merknader knyttet til Webster-saken 200519v1 Side 2 av 5
KORT OPPSUMMERING AV OG NOEN MERKNADER KNYTTET TIL WEBSTER WEBSTER-SAKEN SAKEN 1. Innledning Kjernen i saken er spørsmålet om hvilken kompensasjon en spiller skal betale når han bryter sin arbeidsavtale med klubben uten saklig grunn før kontraktens utløp. Forholdet i er regulert i Artikkel 17 i FIFAs Regulations on the Status and Transfer of Players, heretter kalt RS. I NFFs Overgangsreglement er det samme forholdet regulert i 14-3.1. 2. Kort om bakgrunnen for saken Saken gjelder en spiller, Andrew Webster, som først signerte en fireårskontrakt med den skotske klubben Hearts i 2001 (til 2005), og deretter en ny 4-årskontrakt i 2003 (til 2007). Denne kontrakten hadde utløpsdato 30. juni 2007. I 2005-2006 ble spilleren tilbudt å forlenge kontrakten, men partene ble ikke enig om en slik forlengelse. Spilleren valgte den 26. mai 2006 å si opp kontrakten uten angivelse av grunn. Tvisten mellom partene gjaldt Hearts rett til erstatning fra spilleren, og fra den engelske klubben Wigan, som spilleren senere undertegnet kontrakt med. Saken ble først behandlet i FIFA Dispute Resolution Chamber (DRC) i april 2007. DRC besluttet at Webster skulle betale Hearts 625.000 og gjorde spillerens nye klubb medansvarlig for at beløpet ble betalt innen 30 dager. I tillegg ble spilleren ilagt 2 ukers karantene, for å ha sagt opp kontrakten utenfor oppsigelsesfristen i FIFAs RS artikkel 17. Denne avgjørelsen ble anket av spilleren og begge klubbene til CAS (Court of arbitration for sport i Sveits), som traff sin avgjørelse 30. januar 2008. 3. Behandlingen i CAS CAS kom til at DRC sin beslutning var ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil, og CAS konkluderte med at DRCs avgjørelse av den grunn måtte settes til side. CAS la til grunn at de hadde myndighet til å fatte ny beslutning i spørsmålet om erstatning til klubben, blant annet under henvisning til at alle partene i saken var enige om at CAS kunne fastsette erstatningen. 4. Hvilke erstatningsprinsipper la CAS til grunn? CAS la innledningsvis til grunn at det måtte tas utgangspunkt i FIFAs RS når erstatningen til Hearts for kontraktsbrudd ble vurdert, og at FIFAs RS Artikkel 17 kom til anvendelse ved utmåling av erstatning. Denne bestemmelsen er vedtatt med tanke på å finne spesialløsninger for klubber og fotballspillere som ensidig og uten grunn, avslutter kontrakter før kontraktsperioden er utløpt. CAS slo videre fast at avtalen mellom spilleren og Hearts ikke inneholdt spesielle holdepunkter for fastleggelse av erstatningssummen. 200519v1 Side 3 av 5
Det fremgår det av artikkel 17 at det ved utmålingen av erstatning skal tas hensyn til the specificity of sport, and any other objective criteria. Som eksempler på relevante momenter i artikkel 17 vises det i dommen til: lønnen og andre fordelen spilleren har i kontrakten og i en eventuell ny kontrakt den gjenstående kontraktstid (innenfor en grense på 5 år) godtgjørelser og utgifter som er betalt av eller påført den tidligere klubben (CAS mener disse må anses avskrevet i løpet av kontraktsperioden) om kontraktsbruddet skjer i beskyttet periode CAS viste imidlertid til at bestemmelsen regulerte erstatning i ulike situasjoner, blant annet både i og etter beskyttelsesperioden (henholdsvis 3 og 2 år avhengig av om spilleren er over 28 år), og uavhengig av hvem som sa opp kontrakten. Hvordan utmålingen av erstatning skulle skje i et enkelttilfelle, kan i følge CAS derfor ikke leses direkte ut av ordlyden i bestemmelsen. Som et grunnleggende synspunkt i erstatningsvurderingen pekte CAS på at man måtte finne en passende balanse mellom spillernes og klubbenes interesser. CAS uttalte videre at man ved fastleggingen av den ovennevnte balanse, måtte ta utgangspunkt i den beskyttelse av kontrakter som klubben har i beskyttelsesperioden. Det ble lagt til grunn at Webster sa opp sin kontrakt ved utløp av beskyttelsesperioden. I et slikt tilfelle mente CAS at erstatningsutmålingen ikke kunne inneholde straffende elementer for spilleren, og at den heller ikke måtte føre til en berikelse for klubben. I lys av disse utgangspunktene gjennomgikk CAS først erstatningsposter som ikke kunne komme i betraktning: A. Dette gjaldt tapt fortjeneste for klubben ved at et eventuelt salg av spilleren til markedsverdi ikke kunne gjennomføres. CAS viste i denne forbindelse blant annet til at: - RS artikkel 17 ikke nevner en spillers markedsverdi - en verdiøkning kan ha mange årsaker, som er uavhengige av klubbens innsats/fortjeneste - man måtte unngå en situasjon som minnet om situasjonen før Bosmandommen B. Det kunne heller ikke kreves erstatning for den kjøpesum Hearts opprinnelig hadde betalt for spilleren. Det ble vist til at denne kjøpesummen måtte avskrives i løpet av den første kontraktsperioden, som var utløpt. C. CAS konstaterte videre at det ikke skulle tas hensyn til et engagement fee, som var utbetalt til spilleren. Det ble vist til at en slik rett til tilbakekreving som et minstekrav måtte ha fremgått av kontrakten med spilleren. D. D. Endelig kunne det heller ikke kreves erstatning basert på den (økte) lønn spilleren fikk i en ny klubb. Det ble vist til at dette ville utgjøre straff for spilleren. CAS slo deretter fast at det kunne kreves en erstatning som tilsvarte verdien av resterende kontraktsforhold. Det ble blant annet vist til at det var dette tapet spilleren ville kunne kreve ved 200519v1 Side 4 av 5
tilsvarende kontraktsbrudd fra klubbens side, og at klubben burde være berettiget til samme beløp om det var spilleren som brøt kontrakten. Klubben fikk heller ikke erstattet tap som følge av tapt inntekt pga av sportslig og kommersielt tap knyttet til spillerens kontraktsbrudd, da klubben ikke hadde sannsynliggjort årsakssammenheng mellom spillerens kontraktsbrudd og dette tapet. Til slutt i avgjørelsen la domstolen til grunn at ikke bare spilleren, men også den nye klubben, var ansvarlig for erstatningssummen. Dette gjaldt selv om domstolen ikke betvilte Wigans anførsel om at klubben ikke hadde hatt noen rolle i forbindelse med spillerens avgjørelse om å avslutte kontrakten med Hearts. Som begrunnelse for resultatet ble det vist til behovet for et objektivt erstatningsansvar, der man unngikk bevisspørsmål knyttet til hvilken rolle den nye klubben hadde hatt i forbindelse med avslutningen av kontrakten med den tidligere klubben. 5. Oppsummering av CAS sin vurdering av erstatningsgrunnlaget Kjernen i voldgiftsdommen er at RS artikkel 17 etter CAS s syn bare åpner for et begrenset erstatningsansvar når en spiller bryter kontrakten uten grunn etter utløpet av beskyttelsesperioden. Avgjørelsen kan tolkes slik at CAS maksimalt anerkjente erstatningsansvar tilsvarende verdien av resterende kontraktsforhold. NFF understreker at avgjørelsen ikke går nærmere inn på hvilke prinsipper som skal gjelde for erstatningsutmålingen ved kontraktsbrudd i beskyttelsesperioden. Det fremgår imidlertid at beskyttelsen for klubbene her vil være klart sterkere. 6. Forholdet til NFFs regler I NFFs lover og reglementer, kapittel IV 14-3.1, fremgår det at en fotballspiller som sier opp kontraktsforholdet i forhold til bestemmelsen kan pålegges å betale en kompensasjon til klubben under hensyntaken til de ulemper oppsigelsen har forårsaket. Bestemmelsen har en noe annen ordlyd enn FIFAs RS Artikkel 17, og det foreligger på nåværende ikke noen praksis som viser anvendelsen av denne bestemmelsen. 7. FIFA/UEFA NFF har vært i kontakt med FIFA og UEFA i anledning den aktuelle saken. Det gis fra FIFA og UEFA uttrykk for at det er for tidlig å si noe sikkert om konsekvensene, og i hvilken grad denne saken vil danne presedens i fremtidige saker. 200519v1 Side 5 av 5