Presentasjon av. Onsdag 23. september Sondre KåfjordK President

Transkript

1 Presentasjon av Onsdag 23. september 2009 Sondre KåfjordK President

2 Profesjonell fotball i Norge 1990 profesjonell fotball innført påp NFFs forbundsting 1991 UEFA innfører krav til stadionanlegg 1990/91 Norsk Tipping og NFF starter samarbeidet om Tippeligaen 1992 NFF innfører profflisens (økonomikrav( til toppklubbene, menn) 1999 NFF innfører krav til stadionanlegg (relatert til sitteplasser, undervarme og flomlys) 2004 NFF innfører klubblisens for Tippeligaen og Adeccoligaen 2004/05 UEFA innfører klubblisens for lag som skal delta i UEFA 2005 NFF innfører klubblisens for Toppserien

3 UEFAs klubblisens UEFA innførte sin klubblisens i 2003, gjeldende fra og med sesongen 2004/05, for UEFAs klubbkonkurranser påp herresiden. UEFAs mål m l med innføring av klubblisens er å sikre et sett like minimumsvilkår r for alle klubber som deltar i UEFAs konkurranser. UEFA har videreutviklet og revidert sin klubblisens fra og med sesongen 2008, da med ytterligere forsterket fokus påp økonomi, sport, lov og reglement, personell og infrastruktur. Siste revisjon ble gjort av UEFA i september 2008, gjeldende for sesongen 2009/10, med fokus påp strukturell basis. Styreleder i Norsk Toppfotball, Ernst Ravnaas, sitter i UEFAs klubblisenskomité på vegne av NFF.

4 Arbeidsprosess Klubbene i Tippeligaen, Adeccoligaen og Toppserien har i flere år uttrykt ønske om en mer effektiv søknadsprosess s vedr. klubblisens. NFF har utvekslet erfaringer med mange nasjonale fotballforbund. I 2008 bestemte NFF seg for å studere den nederlandske modellen for klubblisens nærmere. n På et økonomiseminar med Tippeligaen og Adeccoligaen (november 2008) ble hovedprinsippene i den nederlandske modellen presentert. t. Forbundsstyret besluttet prinsippene for nye prosedyrebestemmelser er på sitt møte m i mars Saken ble drøftet med Norsk Toppfotball i mai/juni måned, m samt med Serieforeningen for kvinnefotball i august. Presentert for klubbene i Tippeligaen, Adeccoligaen og Toppserien n påp ulike møter m i løpet l av august måned. m Forbundsstyret vedtok nye prosedyrebestemmelser 16. september. Forbundsstyret mener denne saken har hatt en god arbeidsprosess.

5 Klubblisensregelverket Klubblisensregelverket er betegnelsen som skal brukes om hele pakken av bestemmelser. Klubblisensregelverket består r av: 1. Prosedyrebestemmelser for klubblisens (vedtatt av FS ) (trer i kraft ) 2. Lisenskriterier (ingen endringer + FOS) 3. Utfyllende retningslinjer (vedtas fortløpende)

6 1. Prosedyrebestemmelser Forbundsstyret har vedtatt nye prosedyrebestemmelser som erstatter kapittel 1, 2, 3 og 4 i klubblisensmanualen 2.0. Lisensen som innvilges høsten h 2009 er kontinuerlig, dvs. at en klubb får f r klubblisens uten angitt sluttdato. Klubblisensen er gjeldende til den blir trukket tilbake eller dersom klubben rykker ned fra Adeccoligaen eller Toppserien. Prinsippet om at klubben plikter å informere NFF skriftlig om endringer og forhold som er eller kan være v relevante for å bedømme om et lisenskriterium fortsatt er oppfylt, forsterkes.

7 2. Lisenskriterier Det er altså kun én n endring i lisenskriteriene (Ø04( FOS). Klubbene skal innen 1. oktober 2009 søke s om klubblisens i henhold til lisenskriteriene i klubblisensmanualen 2.0 : Sportsrelaterte kriterier (kap. 5) Infrastrukturkriterier (kap. 6) Personrelaterte og administrative kriterier (kap. 7) Lov og reglementskriterier (kap. 8) Økonomiske kriterier (kap. 9)

8 3. Utfyllende retningslinjer Forbundsstyret vil i løpet l av høsten h 2009 vedta utfyllende retningslinjer til prosedyrebestemmelsene. Retningslinjene skal være v til hjelp for klubbene til bedre å kunne forstå innholdet og dermed oppfylle de ulike lisenskriteriene. Retningslinjene vil også være Forbundsstyrets mulighet til å kunne gi føringer f til Klubblisensnemnda, bl.a. i forhold til utforming av handlingsplan og reaksjoner påp brudd av handlingsplanen.

9 Egenkapital Dersom en klubb leverer regnskap med negativ egenkapital ved lisenssøknad 1. oktober 2009, gjelder følgende overgangsbestemmelse: Klubb som er innvilget lisens for sesongen 2009 skal ha positiv egenkapital pr. 31. desember Dette skal dokumenteres ved rapportering senest 14. januar I motsatt fall skal lisensen trekkes tilbake.

10 Finansielt oppfølgingssystem Forbundsstyret har vedtatt å innføre et nytt kriterium finansielt oppfølgingssystem lgingssystem,, jfr. økonomiske kriterier (kap. 9) Hensikten med dette kriteriet er å kunne ha bedre kontroll med, og tidligere kunne gripe inn, klubbenes økonomi når n r faresignaler synliggjøres. Et finansielt oppfølgingssystem lgingssystem skal i større grad kunne lede klubbene til å være proaktive i sin økonomistyring sett i forhold til de krav som gjelder i dag.

11 Oppsummering Forbundsstyret mener at man gjennom det nye klubblisensregelverket, med nye prosedyrebestemmelser, vil fåf et regelverk som gir en utvidet verktøykasse nasjonalt for Klubblisensnemnda, men som samtidig opprettholder UEFAs krav internasjonalt. Dette betyr at det etableres en mer dynamisk arbeidsprosess mellom klubbene og Klubblisensnemnda Den nye arbeidsprosessen skal påp en bedre måte m enn tidligere gi muligheter for kontinuerlig utvikling i klubb, og at oppfølgingen av klubber fra Klubblisensnemnda kan rettes inn mot de som har behov for hjelp og støtte. tte.

12 Presentasjon av Prosedyrebestemmelser for klubblisens Onsdag 23. september 2009 Eirik Sandsten Leder, Forvaltnings- og jusseksjonen

13 Prosedyrebestemmelsene 1. Søknad om klubblisens 2. Handlingsplaner 3. Reaksjoner 4. Bortfall og tilbaketrekking av lisens 5. Sanksjoner 6. Klage 7. Overgangsbestemmelser

14 1. Søknad S om klubblisens Klubber som rykker opp i divisjon med lisenskrav skal søke, s men spiller første f sesong uten lisens Søke innen 1. september året etter opprykk Klubblisensnemnda avgjør r søknadens Gir lisens dersom klubben fyller alle lisenskriterier Pålegger klubben å lage en handlingsplan dersom ikke alle kriterier er oppfylt Gir lisens dersom handlingsplanen godkjennes Avslår r lisens dersom handlingsplan ikke godkjennes Overgangsbestemmelser: Alle som har lisens i 2009 søker s innen 1. oktober

15 2. Handlingsplan Klubber som ikke fyller alle kriterier måm lage handlingsplan En plan for hvert kriterium Godkjennes av Klubblisensnemnda etter dialog med veiledning Klubblisensnemnda skal avslå handlingsplanen hvis den finner at tiltakene ikke er tilstrekkelige eller at planen er åpenbart urealistisk Sluttdato for planen er siste frist for oppfyllelse, og dersom kriteriet ikke da er oppfylt kan lisens trekkes tilbake Klubblisensnemnda fastsetter frister for måloppnm loppnåelse under planperioden Kan være v krav til at kriteriet skal være v oppfylt, eller at det delvis skal være v oppfylt Kan revideres dersom tungtveiende grunner tilsier det

16 3. Reaksjoner Ilegges for brudd påp frister som er fastsatt i handlingsplan Fastsettes av Klubblisensnemnda ved godkjennelse av handlingsplan, og ilegges av nemnda når n r frist oversittes Kan være: v Irettesettelse Gebyr påp inntil kr per brudd Trekk av inntil 8 poeng per brudd Reaksjonene skal gradvis skjerpes, og det skal normalt trekkes poeng ved gjentakelse

17 4. Bortfall og tilbaketrekking av lisens Klubblisens faller bort: Ved nedrykk til divisjon uten krav om lisens Ved oppløsning Klubblisens kan trekkes tilbake: Når r en klubb ikke har laget handlingsplan eller ikke har fått f planen godkjent Når r en klubb ikke oppfyller et kriterium ved utløp p av handlingsplan Når r det etter gjentatte fristoversittelser er klart at et lisenskriterium iterium ikke vil være v oppfylt ved utløp p av handlingsplan Når r det åpnes konkurs hos klubben eller i et samarbeidende selskap

18 5. Sanksjoner Ilegges for brudd påp prosedyrebestemmelsene (eller annet regelverk) Kan for eksempel ilegges for ikke å gi nødvendig n informasjon eller ikke medvirke til undersøkelser Klubb anmeldes til Doms- og sanksjonsutvalget påp vanlig måtem Sanksjoner etter Sanksjonsreglementet

19 6. Klage Klubblisensnemndas avgjørelser kan påklages p til Klagenemnda for klubblisens Kan påklages p av den klubb det gjelder, samt av NFFs generalsekretær r der Klubblisensnemnda treffer beslutning i strid med dennes innstilling Klagefrist 14 dager, klagegebyr måm betales innen frist

20 7. Overgangsbestemmelser 2010 første f år r for ny lisensordning Også klubber med lisens måm søke i år Nytt lisenskriterium, finansielt oppfølgingssystem, gjøres gjeldende for Tippeligaen og Adeccoligaen, men ikke Toppserien Gjeldende dispensasjoner vil bli inkorporert i handlingsplan Klubbene skal ha positiv egenkapital pr

21 Presentasjon av Nytt lisenskriterium: Finansielt OppfølgingsSystem Onsdag 23. september 2009 Rune Nordhaug Klubblisensansvarlig

22 Finansielt Oppfølgingssystem (FOS) Basert påp modell brukt i Nederland Ideen videreutviklet, og lagt til rette for norske forhold Skal være v et objektivt mål m l for klubbøkonomien konomien (termometer) Påvirke klubber til å etablere en økonomi som er levedyktig over tid Sikre at klubber, som er i fare i henhold til modellen, justerer kursen

23 Systemet Poengskala med ramme fra 54 til poeng 3 kategorier innenfor skalaen: Kategori I: under 65 poeng Kategori II: til og med 130 poeng Kategori III: over 130 poeng 8 separate punkter for å sanke poeng 7 av punktene poengsettes 2 ganger i året

24 1: Totalkapitalrentabilitet Poengsanking Viser klubbens avkastning påp den totale kapitalen som er bundet i klubben. Indikatoren måles m ved både b rapportering av årsregnskap og interimsregnskap. Lisensinnehavers poengscore justeres 2 ganger i året. Faktor for måling m er 0 % til 20 % og over. Mulig poengfangst er 0 til 16 poeng

25 2: Resultat før f r skatt: Poengsanking Forholdet mellom resultat (før r skatt) og omsetning. Dette er et mål m l påp hvor stort resultatet før f r skatt er i forhold til omsetningen Hvor mye klubben får f r igjen for hver omsatte krone (før r skatt). Indikatoren måles m ved både b rapportering av årsregnskap og interimsregnskap. Lisensinnehavers poengscore justeres 2 ganger i året. Faktor for måling m er 0 % til 6 % og over. Mulig poengfangst er 0 til 16 poeng

26 Poengsanking 3: Resultat før f r skatt siste 2 år Forholdet mellom resultat (før r skatt) og omsetning de siste 2 år, kompenserer for klubber som har stor variasjon i resultat over de siste par år. Indikatoren måles m ved både b rapportering av årsregnskap og interimsregnskap. Lisensinnehavers poengscore justeres 2 ganger i året. Faktor for måling m er 0 % til 6 % og over. Mulig poengfangst er 0 til 16 poeng

27 4: Personalkostnader: Poengsanking Personalkostnader (spillere, trenere, medisinsk, administrasjon) i forhold til inntekter ekskludert transferinntekter. Indikatoren måles m ved både b rapportering av årsregnskap og interimsregnskap. Lisensinnehavers poengscore justeres 2 ganger i året. Faktor for måling m er 80 % til 55 % og under. Mulig poengfangst er - 4 til 16 poeng

28 Poengsanking 5: Arbeidskapital i % av omsetning : Beskriver arbeidskapital i forhold til omsetning Indikatoren måles m ved både b rapportering av årsregnskap og interimsregnskap. Lisensinnehavers poengscore justeres 2 ganger i året. Faktor for måling m er - 30 % til 25 % og over. Mulig poengfangst er - 10 til 40 poeng

29 6: Likviditetsgrad 1 Poengsanking Måler klubbens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser etter hvert som disse forfaller. Indikatoren måles m ved både b rapportering av årsregnskap og interimsregnskap. Lisensinnehavers poengscore justeres 2 ganger i året. Faktor for måling m er 0 til 2 og over. Mulig poengfangst er - 10 til 40 poeng

30 Poengsanking 7: Egenkapitalandel (Soliditet) Soliditet er uttrykk for hvor stor del av eiendelene som er finansiert nsiert med egenkapital og dermed hvor mye av eiendelene som kan gåg tapt før f kreditorenes fordringer kommer i fare. Indikatoren måles m ved både b rapportering av årsregnskap og interimsregnskap. Lisensinnehavers poengscore justeres 2 ganger i året. Faktor for måling m er - 30 % til 30 % og over. Mulig poengfangst er -30 til 90 poeng

31 8: Disiplin Poengsanking Denne indikatoren måler m antall ganger lisensinnehavers årsregnskap blir bedre enn prognose inngitt ved interimsregnskapavleggelse. Indikatoren måles m over en fireårs rs periode. Indikatoren nullstilles/tilbakestilles og vil starte påp nytt hver gang et regnskap blir dårligere d enn prognose inngitt. Parameteret justeres kun en gang i året, og da med revidert regnskap per årsslutt mot prognose gitt ved interimsregnskap. Faktor for måling m er 0 til 4 og over. Mulig poengfangst er 0 til 6 poeng

32 Indikatormodellen Maks score Multiplikator Faktor Totalkapitalrentabilitet % 5 % 10 % 20 % 20 % Resultat før skatt % 1 % 3 % 6 % 6 % Resultat før skatt siste 2 år % 1 % 3 % 6 % 6 % Personalkostnader % 75 % 70 % 65 % 60 % 55 % <55% -1-0, Arbeidskapital % -15 % -5 % 5 % 15 % 25 % 25 % -1-0, Likviditetsgrad ,3 0,5 1 1, , Egenkapitalandel (soliditet) % -15 % 0 % 5 % 15 % 30 % 30 % -1,5-0, ,5 Disiplin ,5 1 1,5 2 Indicator < > > > < < < > Oppnåelig Sum 240 kategori I 65 under II 130 opp til III 130 over

33 Struktur Totalkapitalrentabilitet Resultat før f r skatt Resultat før f r skatt 2 år Personalkostnader Arbeidskapital Likviditetsgrad 1 Egenkapitalandel Disiplin Resultat 64 poeng Likviditet 80 poeng Balanse / annet 96 poeng 240 poeng

34 Kategori I Konsekvenser av å bli kategorisert som kategori I-klubb: I Klubben måm utarbeide en konkret handlingsplan som viser hvordan man innen en 3-årsperiode 3 igjen skal etablere seg som kategori II klubb. Planen skal inneholde: Problem- og risikoanalyse Hvilke finansielle effekter gjennomføringen av planen fårf Hvordan planen implementeres i klubben, med delmål Målplan. Det er et overordnet krav for oppfyllelse av kriteriet at klubben minst er plassert i kategori II i løpet l av 3 år. Klubber innenfor Kategori I økonomi vil i de aller fleste tilfeller ha et markant likviditetspress. Oppfølgingsplanen skal derfor inneholde et detaljert likviditetsbudsjett som klart viser at det finnes nok likviditet tilgjengelig for å drifte lisensinnehaver gjennom sesongen. Dette vil si forestående ende sesong ved rapportering av årsregnskap og resterende sesong ved rapportering av interimsregnskap.

35 Kategori I Når r en klubb er kategorisert i kategori I vil det kunne bli etablert handlingsbegrensningsregler i handlingsplanen til klubben. Dette kan bl.a. være: v Restriksjoner mot signering av nye spillere til klubben Begrensninger i forhold til reforhandling av spillerkontrakter Det kan vurderes om lisensinnehaver skal ha restriksjoner i forhold old til personalkostnader målt m mot omsetning (uten transfer) Investeringsstopp Sette begrensninger i antall spillere i stallen Etablering av garantier for f. eks egenkapital, manglende likviditet itet etc.

36 Kategori I: Målet er at økonomien ikke skal kunne forverres, men kun forbedres fra det tidspunkt den befant seg påp da klubben første f gang ble etablert i kategori I. Handlingsplanen skal utarbeides av klubben. Forbundssekretariatet vil være v en rådgiver r når n r det gjelder å strukturere innholdet i planen. Handlingsplanen måm som et minimum inneholde følgende: f Den måm vise at det er nok likviditet til å gjennomføre den konkurransen lisensinnehaver ikke har avsluttet per innsendelse av dokumentasjon. Planen måm klart og tydelig vise hvordan lisensinnehaver skal tilfredsstille alle gjeldende kriterier og være v etablert som en kategori II klubb innen maksimum 3 år r fra handlingsplanen startet. En lisensinnehaver kan være v klassifisert i kategori I i maksimum 36 måneder innenfor en 60 måneders m periode.

37 Brudd Det kan ilegges reaksjon ved brudd påp handlingsplan i henhold til prosedyrebestemmelsene 2-7: 2-77 Reaksjoner ved brudd påp handlingsplan (1) Når N r Klubblisensnemnda godkjenner en handlingsplan skal den i vedtaket angi hvilke reaksjoner manglende etterlevelse av planens frister vil medføre. (2) Mulige reaksjoner er: a) Irettesettelse b) Gebyr påp inntil kr per brudd c) Trekk av inntil 8 poeng per brudd (3) Det skal angis i vedtaket hvor store gebyrer eller hvor mange e poeng som skal trekkes for oversittelse av de enkelte frister, både b for første f fristoversittelse og gjentakelser. For gjentakelser skal reaksjonene skjerpes, og det skal normalt trekkes poeng.