Ny uførepensjon i privat tjenestepensjon fra 2015

Unios notatserie nr. 6/2013 Ny uførepensjon i privat tjenestepensjon fra 2015 om Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjonsordning Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 18. oktober 2013 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon: 22 70 88 50 www.unio.no

Innhold Side Ny uføretrygd i folketrygden...3 Kort om ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon...8 Nye rammer for uførepensjon i privat tjenestepensjon...9 Ren forsikringsordning, spareordning eller begge deler... 16 Unios notatserie på www.unio.no (utdrag) Nr 1 2006 Pensjonsopptjening for studier Nr 1 2007 Tjenestedirektivet en oversikt Nr 7 2007 Uføreutvalget en kort presentasjon og noen foreløpige vurderinger Nr 8 2007 Arbeidsmiljø, sykefravær og inkludering Nr 1 2008 Unios innspill til Likelønnskommisjonen januar 2008 Nr 2 2008 AFP-utvalget, en kort presentasjon og noen kritiske merknader Nr 4 2008 Skift/turnus og deltid Nr 5 2008 Kan ny AFP i privat sektor overføres til offentlig sektor? Nr 1 2009 Makt og innflytelse i EU fagbevegelsens rolle Nr 5 2009 Offentlig tjenestepensjon om meklingsresultatet 2009 Nr 2 2010 Ny pensjonistbeskatning - kommentarer til regjeringens forslag Nr 3 2010 Skattlegging av pensjonsinntekt - Unios høringssvar Nr 6 2010 Kombinasjon arbeid og pensjon Nr 1 2011 Brutto er best Nr 5 2011 Uførepensjon og skatt Nr 7 2011 Kunnskapskommunen Nr 1 2012 På arbeidsgivers nåde - privat tjenestepensjon Nr 2 2012 Er forskning arbeid? Nr 5 2012 Hybriden tjenestepensjon à la carte Nr 6 2012 Frontfagsmodellen modell under press Nr 7 2012 Hybriden Unios høringssvar Nr 8 2012 Unios kommentarer til forslaget til statsbudsjett for 2013 Nr 9 2012 Unios innspill til regjeringen Stoltenberg i forkant av 2014-budsjettet Nr 1 2013 Yngre årskull og offentlig tjenestepensjon Nr 2 2013 Trygdedrøftingene 2013 Nr 3 2013 Unios kommentarer til Revidert budsjett 2013 og Kommuneproposisjonen 2014 Nr 4 2013 Unios hovedkrav og forventninger til en ny regjering Nr 5 2013 Ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon fra 2015 Nr 6 2013 Ny uførepensjon i privat tjenestepensjon fra 2015 Unios notatserie gir bakgrunn og kommentarer til aktuelle faglige og politiske spørsmål. Her trykker vi også Unios syn i viktige høringssaker og våre innspill i forbindelse med statsbudsjett mv. Unios notatserie nr. 6/2013 2

18. oktober 2013 Ny uførepensjonsordning i privat tjenestepensjon fra 2015 En uførepensjon fra en privat tjenestepensjonsordning må minst gi 5 pst av sluttlønn for at summen av ny uføretrygd fra folketrygden og ny uførepensjon fra privat tjenestepensjon etter skatt skal være like god som en ordning som i dag sikter mot 66 pst av sluttlønn før skatt. Den beste måten å ivareta de lavere inntektene er å kombinere en prosentsats med et fastbeløp. I tillegg må det kompenseres fullt ut for inntekter over 6 G der den nye uføretrygden i folketrygden ikke gir dekning. Banklovkommisjonen 1 foreslår at uførepensjonen i privat sektor blir en nettoordning som kommer i tillegg til uføretrygden fra folketrygden. Uførepensjonen legges om i hele arbeidslivet. Ny uføretrygd i folketrygden er allerede vedtatt av Stortinget. Fra 2015 vil folketrygden yte 66 pst av «sluttlønn» for inntekter opp til 6 G 2 som tilsvarer gjennomsnittslønna for heltid i 2013. Ytelsene til uføre skal imidlertid heretter skattlegges som lønn. Uføreordningene i offentlige- og private tjenestepensjoner foreslås som nettoordninger som kommer på toppen av uføretrygden fra folketrygden. Også her er planene at de nye reglene skal gjelde fra 2015. Uføreordningen i privat sektor er en rammelov eller «kan-lov», det er arbeidsgiver som bestemmer om og hvor god uføreordningen eventuelt skal være. Banklovkommisjonen har ikke hatt mandat til å utrede obligatorisk uføredekning i private tjenestepensjonsordninger. Notatet gir først en oversikt over de vedtatte endringene i folketrygdens uføretrygd. Deretter ser vi kort på forslagene fra regjeringen til tilpasninger i uførepensjonen fra de offentlige tjenestepensjonsordningene 3. Til slutt ser vi på Banklovkommisjonens forslag til tilpasning av uførepensjonen i tjenestepensjonsordningene i privat sektor. Ny uføretrygd i folketrygden Stortinget har vedtatt å kutte dagens bånd mellom uførepensjonen og alderspensjonen i folketrygden. Ny uføretrygd i folketrygden skal beregnes som en andel av lønna du har før uføretidspunktet (inntektserstatningsmodellen) etter samme modell som arbeidsavklaringspengene, og den skal skattlegges som lønn i stedet for som pensjonsinntekt som dagens uførepensjon. Det nye systemet vil gjelde for nye uføretilfeller fra 2015. For ikke å snuble i starten: Fra 2015 vil uførepensjonen i folketrygden bytte navn til uføretrygd, mens uførepensjonen i de offentlige- og private tjenestepensjonsordningene fortsatt vil hete uførepensjon. 1 Erik Orskaug er Unios medlem i Banklovkommisjonen mens denne jobber med tilpasning av private tjenestepensjoner til ny folketrygd 2 Det brukes en gjennomsnittlig G for 2013 på 84.204 kroner i hele notatet. G per 1. mai 2013 er 85.245 kroner. 3 Se Unios notatserie nr 5/2013 Ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon fra 2015 Unios notatserie nr. 6/2013 3

Hovedpunkter i regjeringens forslag til ny uføretrygd i folketrygden Uføretrygden skal utgjøre 66 prosent av "sluttlønn" opp til et tak på 6 G (505.224 kr.), men skattlegges som lønn. "Sluttlønn" eller tidligere inntekt beregnes som gjennomsnittet av de 3 beste av de 5 siste årene før uførhet. For mange gir dette en bedre ytelse enn om sluttlønn i betydningen siste lønn legges til grunn fordi mange uføre går ned i inntekt og arbeidstid før de blir uføre. Brutto minsteytelse øker til 2,48 G slik at ytelsen etter skatt blir 2 G for enslig (168.408 kr. tilsvarer minstepensjon for enslig pensjonist i 2013). Minsteytelse for gift: 2,28 G. Dagens behovsprøvde barnetillegg (0,4 G) endres ikke, men regjeringen vil se på innretningen av barnetillegget på nytt i forbindelse med oppfølgingen av Brochmannutvalget og Fordelingsutvalget. Uføretrygden skal ikke graderes etter sivilstand (unntatt minsteytelsene fordi disse ikke er basert på egen opptjening) Fortsatt krav til 40 års trygdetid (summen av år i arbeid og år fra uførhet fram til 67 år). Kravet til uføregrad opprettholdes på 50 prosent som hovedregel, men kravet reduseres til 40 prosent for de som kommer fra arbeidsavklaringspenger og har klart å øke arbeidsinnsatsen til 60 prosent. For uførhet som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom skal det fortsatt kunne gis uføretrygd gradert ned til 30 prosent. Det gis ikke forsørgingstillegg for ektefelle, overgangsregler for de som har i dag Løpende uføretrygd reguleres med lønnsveksten (følger resultatet av trygdedrøftingene) Proporsjonal avkorting av trygd mot arbeidsinntekt etter et fribeløp på 0,4 G (33.682 kr.). Kravet om ett års ventetid før en kan ta arbeid faller bort. Ingen "terskelproblemer" eller ny vurdering av uføregrad ved "for høy arbeidsinntekt" ved siden av trygden. Dagens uførepensjonister får et høyere fribeløp på 60.000 kroner fram til 2019. Overgang fra uføretrygd til alderspensjon skal fortsatt skje ved 67 år, opptjening av alderspensjon som om du hadde stått i jobb til 62 år, opptjening på bakgrunn av "sluttlønn", og regulering av opptjente alderspensjonsrettigheter med lønnsveksten. Halv levealderjustering fra 2011. Skjermingsregelen gjelder årskullene 1944 1951. I samråd med partene er det lagt opp til ny vurdering av spørsmålet om levealderjustering i 2018. Hvis de som er i arbeid ikke kompenserer for levealderjusteringen ved å stå lenger i arbeid, vil de uføre kunne få en levealderjustering som de arbeidsføre (men det skal gjøres en "samlet vurdering" av spørsmålet i 2018). Den nye regjeringen varsler full levealderjustering. Uklart om dette vil gjelde med en gang eller for de født etter 1951. Kompensasjonsgrad etter skatt Den nye uføretrygden i folketrygden skal skattlegges som lønn. I dag skattlegges den som pensjonsinntekt etter det gamle skattebegrensningsregimet (uførepensjonistene ble ikke omfattet av den nye pensjonistbeskatningen fra 2011). Progressiviteten i skattesystemet gjør at kompensasjonsgradene etter skatt er betydelig høyere enn kompensasjonsgraden før skatt (66 pst opp til 6 G). Når både inntektsgrunnlaget, beregningsreglene og skattesystemet endres blir de fordelingsmessige utslagene betydelige (se også figur 1 og 2 neste side): Unios notatserie nr. 6/2013 4

Figur 1 og 2: Kompensasjonsgrader etter skatt 4 for uførepensjon i dagens folketrygd (pensjonistbeskatning) sammenliknet med ny uføretrygd i folketrygden fra 2015 (lønnsbeskatning). Skatteregler for 2013. Prosent (y-aksen) og brutto lønn før skatt (xaksen), 1000 kroner. Enslig. 85 75 65 55 45 35 253 337 421 505 589 674 758 842 926 1 010 Uførepensjon dagens FT m/pensjonistskatt Ny uføretrygd FT m/lønnsskatt 85 75 65 55 45 35 253 274 295 316 337 358 379 400 421 442 Uførepensjon dagens FT m/pensjonistskatt Ny uføretrygd FT m/lønnsskatt 4 Uførepensjon etter skatt i prosent av lønn etter skatt. Unios notatserie nr. 6/2013 5

For gifte og samboende som blir uføre vil nesten alle komme bedre ut etter skatt med den nye uføretrygden i folketrygden fordi denne ikke lenger skal graderes etter sivilstand. I dag får en gift ufør 85 pst av grunnpensjonen. Forskjellen på 15 pst utgjør nesten 13.000 kroner som mer enn kompenserer tapet av omleggingen for lavere og midlere inntekter. For enslige med tidligere lønnsinntekter under 358.000 kroner blir kompensasjonen etter skatt lavere enn i dagens system, men 70 pst eller høyere. Størst blir tapet for en person med 320.000 kroner (3,8 G), her blir uføretrygden 7.000 kr. lavere etter skatt. For enslige med lønnsinntekter mellom 358.000 og 505.000 kroner (6 G) blir kompensasjon etter skatt høyere enn i dagens system, og kompensasjonsgraden vil ligge på om lag 70 pst i hele inntektsintervallet. Størst blir økningen for en person med 505.000 kroner (6 G), her blir uføretrygden 25.400 kroner høyere etter skatt. For enslige med inntekter over 6 G (505.000 kroner) faller kompensasjonsgraden raskt, men den holder seg høyere enn i dagens uførepensjon i folketrygden for inntekter opp til om lag 840.000 kroner. Avkorting i uføretrygden når denne kombineres med arbeid Dagens regler for avkorting i uførepensjon fra folketrygden er i korthet: En som er 100 pst ufør kan tjene 1 G (84.000 kroner) uten avkorting. Tjener du mer enn det får du full avkorting krone for krone i og med at uføregraden endres. En som har lavere uføregrad enn 100 pst kan først arbeid uten avkorting «opp til 100 prosent». I tillegg kan denne personen tjene 1 G uten avkorting. Inntekt ut over det gir full avkorting og endret uføregrad. Fra 2015 endres reglene. Fribeløpet reduseres til 0,4 G (34.000 kr), tjener du mer enn dette blir det ingen endring av uføregraden, men «overskytende» inntekt avkortes med kompensasjonsgraden, eller som det står i den nye Folketrygdloven 12-14: «Reduksjonen skal svare til den overskytende inntekten multiplisert med en brøk der vedkommendes uføretrygd ved 100 prosent uføregrad er teller og inntekten før uførhet er nevner.» For at uføre med lav tidligere inntekt ikke skal få urimelig stor avkorting settes nedre inntekt før uførhet til 3,5 G for enslige (3,3 G for gifte) 5. To personer med tidligere inntekt på 6 G og 12 G vil begge få 3,96 G i uføretrygd fra folketrygden. Hvis begge har 1 G i arbeidsinntekt ved siden av full uføretrygd fra folketrygden, blir avkortingen: Tidligere inntekt 6 G (1 G-0,4 G) * 3,96 G/6 G = 0,4 G som utgjør 66 pst av «overskytende inntekt» Tidligere inntekt 12 G (1 G-0,4 G) * 3,96 G/12 G = 0,2 G som utgjør 33 pst av «overskytende inntekt» 5 Unio fikk i oktober 2011 gjennomslag i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget for en mildere avkorting for de med lave inntekter. Regjeringen foreslo i Prop. 130 L (2010-2011) en avkorting som ville gjort at de med den laveste uførepensjonen ville sitte igjen med 11 øre per krone tjent ut over fribeløpet. Unios notatserie nr. 6/2013 6

Folketrygden gir med andre ord halvparten så stor avkorting i kroner for den som har 12 G i tidligere inntekt sammenliknet med den som har 6 G i tidligere inntekt. Dette følger av at Stortinget har sluttet seg til at avkortingen skal stå i forhold til kompensasjonsgraden. For den nye uføretrygden i folketrygden blir resultatet at den med høy inntekt får beholde mer av arbeidsinntekten som tjenes opp ved siden av uføretrygden, se tabell 1 som viser hvordan avkortingen synker med stigende inntekt: Tabell 1: Avkorting i ny uføretrygd i folketrygden med arbeidsinntekt på 1 G Tidligere inntekt i G 6,00 7,00 8,00 10,00 12,00 Avkorting i FT i G 0,40 0,34 0,30 0,24 0,20 - i pst av "overskytende" arbeidsinntekt 66,00 56,57 49,50 39,60 33,00 Avkortingen for «overskytende» inntekt blir stor for lave og middels inntekter fra uføretrygden, dette kommer av at kompensasjonen i folketrygden er relativ høy for disse inntektene: Tidligere lønnsinntekter på 3 G (253.000 kr) vil få en avkorting på 75 pst. Personen vil sitte igjen med 25 øre per krone ut over fribeløpet, etter skatt utgjør dette 16 øre. Tidligere lønnsinntekter mellom 3,8 og 6 G (320.000-505.000 kr) vil få en avkorting på 66 pst. Personen sitter m.a.o. igjen med 34 øre per krone ut over fribeløpet, etter skatt utgjør dette 22 øre. Tidligere lønnsinntekter mellom 6 og 12 G (505.000-1.010.000 kr) vil få en avkorting fra 66 pst og ned til 33 pst. Personen med 12 G i lønnsinntekt vil sitte igjen med 67 øre per krone ut over fribeløpet, etter skatt utgjør dette 43 øre. Det nye avkortingssystemet i forbindelse med at uføre kombinerer trygd og arbeid er enkelt i den forstand at du ikke møter terskler som gir endret uføregrad og full avkorting. På den annen side er avkortingen meget kraftig for de aller fleste. Det gjenstår å se hvor mange som vil jobbe ut over fribeløpet når du kun sitter igjen med mellom 16 og 22 øre per krone tjent etter skatt. Sånn sett er det antakelig innstramningen i fribeløpet fra 1 G i dag til 0,4 G i den nye uføretrygden som først og fremst avgjør hvor mye de uføre vil prøve å jobbe. De som har lavere uføregrad enn 100 prosent vil selvsagt også i den nye ordningen i tillegg kunne ha lønnsinntekt som «fyller opp til 100 pst» uten at denne inntekten gir avkorting. Unios notatserie nr. 6/2013 7

Kort om ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon Offentlig ansatte har i dag en uførepensjon som er en del av bruttoordningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Regjeringen la 4. oktober 2013 fram Prop. 202 L (2012-2013) om tilpasning av uførepensjon i Lov om Statens pensjonskasse til den nye uføretrygden i folketrygden. Kompensasjonen etter skatt er i dag høy grunnet samordningsfordelene, dette gjelder særlig for de deltidsansatte 6. Regjeringens forslag for SPK vil legge føringer på de offentlige tjenestepensjonsordningene som er tariffestet. Offentlig tjenestepensjon blir dermed tema i 2014-oppgjøret. Hovedpunkter i den rødgrønne regjeringens forslag til nye regler for uførepensjon i Statens pensjonskasse Uførepensjonen fra tjenestepensjonen kommer som et netto tillegg til uføretrygden fra folketrygden som gir 66 pst av sluttlønn opp til 6 G. 3 pst i uførepensjon fra OfTP for inntekter opp til 6 G 69 pst for inntekter 6-12 G 0,25 G (21.000 kr) i fastbeløp uavhengig av inntekt, men dette kronebeløpet skal ikke kunne utgjøre mer enn 6 pst av pensjonsgrunnlaget (lønna). Dette innebærer at en lav lønn på f.eks. 3 G vil få en kompensasjon på 9 pst i tillegg til 66 pst fra folketrygden, mens en lønn på f.eks. 8 G vil få en kompensasjon på 6,1 pst. i tillegg til 66 pst fra hhv. folketrygden og tjenestepensjonen for inntekt under og over 6 G. Alt målt før skatt. Full uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen forutsetter at summen av medlemstid i tjenestepensjonsordningen fram til uførhet og antall år fra uførhet til 67 år er minst 30 år. Er tjenestetiden mindre enn 30 år avkortes pensjonen tilsvarende. Løpende uførepensjon reguleres med lønnsveksten (følger resultatet av trygdedrøftingene) Fribeløp på 0,4 G for arbeidsinntekt ved siden av uførepensjonen som i ny uføretrygd i folketrygden. Ellers samme avkortingsregler som i folketrygden, dvs. avkorting med kompensasjonsgraden. Er arbeidsinntekten mer enn 80 pst av tidligere inntekt utbetales det ikke pensjon. Aldersgrensen for overgang til alderspensjon senkes fra 70 til 67 år. Dette vil ramme alle som har kortere tjenestetid enn 30 år. KLP har beregnet at en slik endring vil ramme snaut 10 pst i deres «bestand». De fleste som rammes er kvinner. Forslaget om en nedre grense for uføregrad på 20 pst. er en kraftig innstramming i forhold til dagens regler og tariffbestemmelser, og helt unødvendig for en «tilpasning» til ny folketrygd. Innstrammingen vil særlig ramme kvinner. KLP har i dag vel 1.200 uføre med lavere uføregrad enn 20 pst. Barnetillegget strammes inn. I forslaget reduseres barnetillegget fra 6,6 til 4 pst av pensjonsgrunnlaget for inntekter opp til 6 G, videre skal det maks kunne gis barnetillegg for 3 barn slik at tillegget maksimalt kan utgjøre 12 pst. I tillegg reduseres kjøpekraften av barnetillegget av skatteomleggingen. Barnetillegget avkortes mot arbeidsinntekt etter samme forhold som tjenestepensjonen er redusert pga. arbeidsinntekt. 6 For en nærmere vurdering av regjeringens forslag, se Unios notatserie nr. 5 Ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon fra 2015. Unios notatserie nr. 6/2013 8

Nye rammer for uførepensjon i privat tjenestepensjon I privat sektor er bildet i dag sammensatt: 40,5 pst av de 1.080.000 arbeidstakerne som har alderspensjon gjennom innskuddspensjonsordninger hadde i 2012 i tillegg uførepensjonsdekning, nesten alle av disse (38,6 pst) var uten fripoliseopptjening. De fleste arbeidstakerne med ytelsespensjoner etter Foretakspensjonsloven (om lag 400.000) har uføredekning tilsvarende 60-70 pst av sluttlønn beregnet på samme måte som alderspensjonen i tjenestepensjonsordningen. Her har noen arbeidsgivere gått bort fra ordning med fripoliseopptjening og tilbyr kun risikoprodukt for sine ansatte. Private tjenestepensjoner innenfor Skatteloven innebærer at bedriften får skattefradrag for premien, til gjengjeld må bedriften tilby samme tjenestepensjonsordning for alle ansatt. Alle pensjonsordninger innenfor skatteloven har en øvre grense på 12 G. Vil bedriftens eiere gi direktørene pensjon for inntekter over 1 million kroner får de ikke skattefradrag for disse utgiftene. Hovedpunkter i Banklovkommisjonens forslag til rammelov for privat tjenestepensjon Det er få tariffavtaler som har bestemmelser om pensjon i privat sektor. Uførepensjon i privat tjenestepensjon vil etter Banklovkommisjonens forslag (BLK III) fortsatt være noe arbeidsgiver avgjør. Kommisjonen har ikke hatt noe mandat til å legge uføredekning inn i Lov om obligatorisk tjenestepensjon. Den nye loven bygges opp som en «kan-lov» eller rammelov med maksimale ytelsesrammer mv. som i dag. Arbeidsgiver bestemmer om arbeidstakerne skal ha uførepensjonsdekning i tjenestepensjonen og eventuelt hvor god uføreordningen skal være innenfor de maksimale rammene. Flere arbeidsgivere i private virksomheter dropper sparedelen i uføreordningen, dvs. at de ansatte får en forsikringsordning som gir uføredekning så lenge de jobber for arbeidsgiver, men de får ikke en fripolise hvis de slutter i virksomheten. Ny lov bygges opp med forsikringsordning i bunn og sparedel som evt. supplement. Det er stor usikkerhet om hvor mange virksomheter som vil velge dette sparealternativet i tillegg. Forsikringsordningen er utformet på samme måte som i den nye folketrygden. Blir du ufør får du en rett til en viss uførepensjon (størrelsen er definert i bedriftens pensjonsordning). Det er ikke avkorting etter tjenestetid eller etter trygdetid. At det ikke er avkorting etter tjenestetid vil være en betydelig forbedring for mange. At det ikke er avkorting etter trygdetid vil også være en forbedring for mange. Er du tysk eller rumensk arbeidsinnvandrer får du samme rettigheter som de andre i bedriften. Uførepensjonen kan gis som en prosent av lønn, som et fast kronebeløp eller som en kombinasjon av prosent og kronebeløp 7. Prosentsatsen medregnet et eventuelt kronebeløp kan ikke settes høyere enn 10 pst av lønnsgrunnlaget 0-12 G. I tillegg kan det gis inntil 66 pst av pensjonsgrunnlaget 6-12 G for å kunne fylle opp der folketrygden ikke gir dekning. 7 Lovteksten nevner bare prosent av lønn, men forarbeidene åpner for kronebeløp eller kombinasjon av prosent og kronebeløp. Unios notatserie nr. 6/2013 9

Skatteloven setter såkalte krav til «forholdsmessighet» i pensjonsordninger. I praksis betyr det at pensjonsordningen ikke kan utformes slik at den bare gir noe til de høytlønnede. Banklovkommisjonen konkretiserer i denne sammenheng forholdsmessighetsprinsippet slik: Vil arbeidsgiver at tjenestepensjonen skal kompensere med 66 pst for inntekter 6-12 G der folketrygden ikke gir uføretrygd, må satsen for hele inntektsspennet 0-12 G minst være 3 pst eller et tilsvarende kronebeløp. Barnetillegget er i dag begrenset oppad til 10 pst av uførepensjonen fra tjenestepensjonen (som tilsvarer 6,6 pst av pensjonsgrunnlaget), det er ingen grense for antall barn. De fleste som har barnetillegg bruker 10-prosentsatsen. Banklovkommisjonen foreslår barnetillegget utformes som et kronetillegg tilsvarende 0,1 G (8.400 kroner per år) for ett barn og maks 0,2 G for flere barn. Dette er en kraftig innstramming i barnetillegget. Arbeidstakerorganisasjonene har en særmerknad med forslag om et barnetillegg på 4 pst av pensjonsgrunnlaget, og maks 12 pst for flere barn (det samme som den rødgrønne regjeringen foreslo for offentlig tjenestepensjon). Løpende uførepensjon fra tjenestepensjonen reguleres tilsvarende avkastningen av pensjonsbeholdningen, men ikke høyere enn den årlige endringen i grunnbeløpet. Samme fribeløp og avkortingsregime for arbeidsinntekt ved siden av uførepensjonen som i ny uføretrygd i FT og forslaget til ny uføreordning i OfTP. Nedre grense for uføregrad videreføres på 20 pst. Grunnlovsvernet av opptjente fripoliserettigheter knyttet til uføredelen i de private tjenestepensjonsordningene sikres. Det foreslås avkorting i ny forsikret uførepensjon i de tilfeller summen av fripoliser, oppsatte rettigheter fra offentlig tjenestepensjon og ny forsikringsordning gir mer enn maksgrensene i den nye tjenestepensjonsloven. Særmerknader NHO og de andre arbeidsgiverorganisasjonene har en rekke særmerknader som alle kritiserer at kompensasjonsnivåene er for høye. Dette gjelder både kompensasjonsnivåene i uførepensjonen og størrelsen på barnetillegget. Videre ønsker NHO tøffere avkorting der arbeidstaker har fripoliser/oppsatte rettigheter fra tidligere arbeidsforhold. NHO ønsker også å heve den nedre grensen for uføregrad fra 20 pst til folketrygden grenser på 50 pst som hovedregel og 40 pst hvis du kommer fra arbeidsavklaringspenger og har klart å heve arbeidsinnsatsen til 60 pst. Arbeidstakerorganisasjonene LO, Unio, YS og Akademikerne har kun en særmerknad. Denne er om barnetillegget. Organisasjonene mener at barnetillegget i uførepensjonen i de private tjenestepensjonsordningene skal kunne settes like høyt som det siste forslaget for uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene fra regjeringen Stoltenberg (Prop. 202 L), dvs. 4 pst av pensjonsgrunnlaget for inntekter opp til 6 G, og maks 12 pst for flere barn: «Disse medlemmene mener at maksimalrammene for barnetillegget i uførepensjonen i private tjenestepensjonsordninger skal utformes på samme måte [som i OfTP]. Det vil ivareta hensynet til et rimelig nivå på barnetillegget samt at tillegget vil ivareta viktige fordelingshensyn». Unios notatserie nr. 6/2013 10

Kompensasjonsgrader etter skatt Vi skal her sammenlikne uføreytelsen fra dagens folketrygd og en privat tjenestepensjon som i dag samlet gir 66 pst av sluttlønn med summen av uføreytelsen i den nye folketrygden og forslaget til ny netto uføreordning i privat tjenestepensjon. En slik sammenlikning påvirkes av en rekke forhold: Kompensasjonen før skatt fra ny uføretrygd i folketrygden vil slå forskjellig ut avhengig av inntektsnivå mv, men for mange vil ytelsen bli bedre. Skatten legges om fra pensjonistbeskatning til lønnsbeskatning. Uførepensjon skattlegges i dag som pensjonsinntekt, dvs. etter skattebegrensingsregelen for inntekter opp til om lag 296.000 kroner og etter de ordinære skattereglene for uførepensjonister over dette. Omlegging til lønnsbeskatning krever kompensasjon. Videre vil pensjonsgrunnlaget i ny uføretrygd for mange være bedre enn pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonen, f.eks. fordi overtid ikke regnes inn i grunnlaget for tjenestepensjonen. Det fanges ikke opp i beregningene under. Først ser vi på tre forskjellige kompensasjonsnivåer før skatt på hhv. 3, 5 og 10 pst av sluttlønn i hele inntektsområdet 0-12 G. Til slutt ser vi på en kombinasjon av prosent og kronetillegg. I alle eksemplene gis det 66 pst kompensasjon for inntekter 6-12 G for å «fylle opp» der den nye folketrygden ikke gir noe. Figur 3: Kompensasjonsgrader etter skatt i privat tjenestepensjon. En 66 pst-ordning i dagens foretakspensjonsordning sammenliknet med summen av ny uføretrygd i folketrygden og 3 pst uførepensjon i tjenestepensjonsordningen for all inntekt 0-12 G og 66 pst for inntekt 6-12 G. Endret skatt fra pensjonistbeskatning til lønnsbeskatning. Skatteregler for 2013. Pst og 1000 kr. Enslig. 90 85 80 75 70 65 253 337 421 505 589 674 758 842 926 1 010 Samlet uførepensjon m/dagens pensjonistskatt Samlet uførepensjon m/lønnsskatt kompensert Samlet uførepensjon m/lønnsskatt Unios notatserie nr. 6/2013 11

Figur 3 viser at 3 pst uføreytelse i tjenestepensjonen ikke er nok for å gi samme samlede ytelse etter skatt. For de høyere inntektsnivåene reduseres uføretrygden etter skatt med i underkant av 2 prosentpoeng. For lavere inntekter langt mer. En inntekt på 4 G vil kunne få over 16.000 kroner lavere uførepensjon etter skatt, mens en inntekt på 5 G vil kunne få om lag 10.000 kroner lavere uførepensjon etter skatt. Figur 4 viser at 5 pst uføreytelse i tjenestepensjonen gir like god kompensasjon for inntekter over 6 G (505 000 kroner) som er gjennomsnittlig lønn for heltidsansatte i 2013. For inntekter under 6 G kan tapet fremdeles bli betydelig. En inntekt på 4 G vil kunne få over 12.000 kroner lavere uførepensjon etter skatt, mens en inntekt på 5 G vil kunne få om lag 4.500 kroner lavere uførepensjon etter skatt. Figur 5 viser at 10 pst uføreytelse gir like god kompensasjon for de laveste inntektene, men at midlere og høye inntekter får langt høyere kompensasjon etter skatt enn i dagens ordning. Figur 6 og 7 viser at en kombinasjon av prosent og kronetillegg eller et rent kronetillegg kan være vel så treffsikkert med tanke på å gi en kompensasjon etter skatt som ligger nærmere opp til dagens ordning. Figur 4: Kompensasjonsgrader etter skatt i privat tjenestepensjon. En 66 pst-ordning i dagens foretakspensjonsordning sammenliknet med summen av ny uføretrygd i folketrygden og 5 pst uførepensjon i tjenestepensjonsordningen for all inntekt 0-12 G og 66 pst for inntekt 6-12 G. Endret skatt fra pensjonistbeskatning til lønnsbeskatning. Skatteregler for 2013. Pst og 1000 kr. Enslig. 90 85 80 75 70 65 253 337 421 505 589 674 758 842 926 1 010 Samlet uførepensjon m/dagens pensjonistskatt Samlet uførepensjon m/lønnsskatt kompensert Samlet uførepensjon m/lønnsskatt Unios notatserie nr. 6/2013 12

Figur 5: Kompensasjonsgrader etter skatt i privat tjenestepensjon. En 66 pst-ordning i dagens foretakspensjonsordning sammenliknet med summen av ny uføretrygd i folketrygden og 10 pst uførepensjon i tjenestepensjonsordningen for all inntekt 0-12 G og 66 pst for inntekt 6-12 G. Endret skatt fra pensjonistbeskatning til lønnsbeskatning. Skatteregler for 2013. Pst og 1000 kr. Enslig. 90 85 80 75 70 65 253 337 421 505 589 674 758 842 926 1 010 Samlet uførepensjon m/dagens pensjonistskatt Samlet uførepensjon m/lønnsskatt kompensert Samlet uførepensjon m/lønnsskatt Figur 6: Kompensasjonsgrader etter skatt i privat tjenestepensjon. En 66 pst-ordning i dagens foretakspensjonsordning sammenliknet med summen av ny uføretrygd i folketrygden og 3 pst av sluttlønn fra tjenestepensjonen for all inntekt 0-12 G pluss et fastbeløp på 0,15 G (12.600 kr) og 66 pst for inntekt 6-12 G. Endret skatt fra pensjonistbeskatning til lønnsbeskatning. Skatteregler for 2013. Pst og 1000 kr. Enslig. 90 85 80 75 70 65 253 337 421 505 589 674 758 842 926 1 010 Samlet uførepensjon m/dagens pensjonistskatt Samlet uførepensjon m/lønnsskatt kompensert Samlet uførepensjon m/lønnsskatt Unios notatserie nr. 6/2013 13

Figur 7: Kompensasjonsgrader etter skatt i privat tjenestepensjon. En 66 pst-ordning i dagens foretakspensjonsordning sammenliknet med summen av ny uføretrygd i folketrygden og et fastbeløp på 0,35 G (29.500 kr) i tjenestepensjonen og 66 pst for inntekt 6-12 G. Endret skatt fra pensjonistbeskatning til lønnsbeskatning. Skatteregler for 2013. Pst og 1000 kr. Enslig. 90 85 80 75 70 65 253 337 421 505 589 674 758 842 926 1 010 0 Samlet uførepensjon m/dagens pensjonistskatt Samlet uførepensjon m/lønnsskatt kompensert Samlet uførepensjon m/lønnsskatt I vurderingen av de skattemessige rammene for den nye uføreordningen i private tjenestepensjonsordninger bør en ta hensyn til at de bør være like vide som i dagens ordning og at lave inntekter i dag har relativt sett bedre kompensasjon etter skatt enn høyere inntekter. Videre bør en ta høyde for at dagens uførepensjonsordninger kan gi til dels betydelig høyere kompensasjon enn 66 pst av lønn før skatt. Banklovkommisjonen forslag til maksimale rammer synes å ha tatt hensyn til disse vurderingene. Avkorting i uførepensjonen fra privat tjenestepensjon når denne kombineres med arbeid Banklovkommisjonen foreslår at uførepensjonen fra privat tjenestepensjon skal avkortes hvis den uføre har arbeidsinntekt ved siden av. Det foreslås samme avkortingsregler som i den nye uføretrygden i folketrygden og den foreslåtte avkortingen i offentlig tjenestepensjon 8, dvs. at fribeløpet settes til 0,4 G og at arbeidsinntekt ut over dette avkortes med kompensasjonsgraden (se omtale foran). Siden kompensasjonen i folketrygden og tjenestepensjonen varierer med inntektens størrelse, vil avkortingen også variere med inntekten. Men ser vi avkortingen i folketrygden og tjenestepensjonen i sammenheng blir nå avkortingsregimet samlet likt for høy og lav inntekt. 8 Prop. 202 L (2012-2013) om tilpasning av uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene til den nye uføretrygden i folketrygden Unios notatserie nr. 6/2013 14

Legger vi til grunn Banklovkommisjonens forslag til uførepensjon i de private tjenestepensjonsordningene og ser på to personer med tidligere inntekt på 6 G og 12 G, vil begge få 3,96 G i uføretrygd fra folketrygden. Hvis tjenestepensjonen gir 5 pst av inntekt 6-12 G og i tillegg 66 pst av inntekt 6-12 G, vil arbeidstakeren med 6 G i tidligere inntekt i tillegg få 0,3 G fra tjenestepensjonsordningen og arbeidstakeren med 12 G vil få et tillegg på 4,56 G (0,6 G + 3,96 G) fra tjenestepensjonsordningen. Hvis begge har 1 G i arbeidsinntekt ved siden av, blir avkortingen: Tidligere inntekt 6 G Folketrygden: (1 G-0,4 G) * 3,96 G/6 G = 0,396 G Privat tj.p.: (1 G-0,4 G) * 0,30 G/6 G = 0,030 G som samlet utgjør 71 pst av «overskytende inntekt» Tidligere inntekt 12 G Folketrygd: (1 G-0,4 G) * 3,96 G/12 G = 0,198 G Privat tj.p.: (1 G-0,4 G) * 4,56 G/12 G = 0,228 G som samlet utgjør 71 pst av «overskytende inntekt» Når tjenestepensjonen kompenserer der folketrygden ikke gir dekning ser vi at den samlede avkortingen blir lik. Ses avkortingen i folketrygden og offentlig tjenestepensjon i sammenheng får de med høy og lav inntekt beholde like mye av arbeidsinntekten som tjenes opp ved siden av de samlede uføreytelsene. Med en uføresats i tjenestepensjonen på 5 pst for inntekt 0-12 G og full kompensasjon der folketrygden ikke gir dekning (6-12 G), blir avkortingen 71 pst av overskytende inntekt. Det betyr at den uføre for hver arbeidskrone ut over fribeløpet sitter igjen med 29 øre før skatt og om lag 22 øre etter skatt, se tabell 2: Tabell 2: Avkorting i samlet uføreytelse med arbeidsinntekt på 1 G. Privat tjenestepensjon gir 5 pst av inntekt 0-12 G og 66 pst av inntekt 6-12 G Tidligere inntekt i G 6,00 7,00 8,00 10,00 12,00 Avkorting i FT i G 0,40 0,34 0,30 0,24 0,20 - i pst av "overskytende" arbeidsinntekt 66,00 56,57 49,50 39,60 33,00 Avkorting i TP i G 0,03 0,09 0,13 0,19 0,23 - i pst av "overskytende" arbeidsinntekt 5,00 14,43 21,50 31,40 38,00 Samlet avkorting FT og TP 0,43 0,43 0,43 0,43 0,43 - i pst av "overskytende" arbeidsinntekt 71,00 71,00 71,00 71,00 71,00 I tabell 3 vises avkortingen i det tilfellet tjenestepensjonen ikke kompenserer tidligere inntekter over 6 G. Her blir avkortingen dermed svakere og den uføre vil sitte igjen med mer for hver arbeidskrone over fribeløpet: Tabell 3: Avkorting i samlet uføreytelse med arbeidsinntekt på 1 G. Privat tjenestepensjon gir 5 pst av inntekt 0-12 G og 0 pst av inntekt 6-12 G Tidligere inntekt i G 6,00 7,00 8,00 10,00 12,00 Avkorting i FT i G 0,40 0,34 0,30 0,24 0,20 - i pst av "overskytende" arbeidsinntekt 66,00 56,57 49,50 39,60 33,00 Avkorting i TP i G 0,03 0,03 0,03 0,03 0,03 - i pst av "overskytende" arbeidsinntekt 5,00 5,00 5,00 5,00 5,00 Samlet avkorting FT og TP 0,43 0,37 0,33 0,27 0,23 - i pst av "overskytende" arbeidsinntekt 71,00 61,57 54,50 44,60 38,00 Unios notatserie nr. 6/2013 15

Ren forsikringsordning, spareordning eller begge deler I privat sektor er det to typer av uføredekning i tjenestepensjonsordningene: Et rent risikoprodukt, dvs. en forsikringsordning som gir arbeidstaker rett til uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen så lenge uførheten inntreffer mens du er i arbeidsforholdet. Av de om lag 40 pst som har uføredekning ved siden av innskuddspensjon har de aller fleste et rent forsikringsprodukt som uføredekning. En uførepensjon som avhenger av tjenestetid, dvs. at arbeidstakere som ikke har full tjenestetid får redusert uførepensjon etter lengden han har vært medlem i pensjonsordningen. En slik type uførepensjon, som er mest vanlig der alderspensjonen er en ytelsesordning, har et spareelement som i alderspensjonen, og arbeidstaker får med seg en fripoliserett hvis han slutter i jobben. Dersom arbeidstakeren senere får uførepensjon fra folketrygden utløser fripolisen rett til uførepensjon fra den private tjenestepensjonen. Uførepensjonen i tjenestepensjonene for ansatte i offentlig sektor er også utformet på denne måten. Spørsmålet om å fjerne sparedelen på uføre i tjenestepensjonsordningene diskuteres i både privat og offentlig sektor. Arbeidsgiverne tenker som så at de ikke vil ha kostnader knyttet til en eventuell uførhet som oppstår etter at arbeidstaker har sluttet og eventuelt begynt hos en ny arbeidsgiver. Hovedregel ren forsikringsordning Banklovkommisjonen foreslår at den nye tjenestepensjonsloven skal ha en hovedregel om at uføredekningen i privat tjenestepensjon, hvis arbeidsgiver velger å ha slik dekning for sine ansatte, skal være en ren forsikringsordning uten avkorting for tjenestetid eller trygdetid. Blir du ufør har du krav på en viss uførepensjon som følger bedriftens tjenestepensjonsordning. Denne kommer i tillegg til uføretrygden fra folketrygden. At det ikke er avkorting etter tjenestetid vil være en betydelig forbedring for mange. En ren forsikringsordning vil som den nye uføredekningen i folketrygden tilsvare en viss andel av sluttlønna, uavhengig av hvor lenge du har vært medlem i pensjonsordningen. At det ikke er avkorting etter trygdetid vil i tillegg være en forbedring for mange arbeidsinnvandrere. Er du tysk eller rumensk arbeidsinnvandrer får du samme rettigheter som de andre i bedriften (men i folketrygden vil det fortsatt være avkorting for trygdetid). Sparedel med fripoliserett som eventuelt supplement Banklovkommisjonen foreslår i tillegg at bedriftene kan supplere den rene forsikringsordningen med en sparedel som gir en fripoliserett hvis arbeidstakeren slutter i bedriften. Vi vet ikke om mange bedrifter vil velge en forsikringsordning i bunn kombinert med en sparedel som supplement. Arbeidstakerne i disse virksomhetene vil i tilfelle få både i «pose og sekk» vil arbeidsgiverne hevde. Regjeringen venter på Banklovkommisjonen Regjeringen Stoltenberg drøfter i Prop. 202 L (2012-13) muligheten til å endre uføreordningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene til en ren forsikringsordning. De Unios notatserie nr. 6/2013 16

konkluderer med at mye kan tale for det, men som flere høringsinstanser har påpekt vil dette kreve ytterligere utredning. Departementet foreslår på denne bakgrunn «at uførepensjonsordningene i de offentlige tjenestepensjonsordningene ikke utformes som en ren forsikringsordning nå. Arbeidsdepartementet tar sikte på å arbeide videre med spørsmålet, blant annet i lys av løsningen som velges for privat sektor» (side 19). Banklovkommisjonen venter på regjeringen Banklovkommisjonen på sin side er avventende til hva som skjer med uførepensjonen i de offentlige tjenestepensjonsordningene: «Banklovkommisjonen legger til grunn at spørsmålet om det skal gis en adgang for foretaket til å velge opptjening av rett til uførepensjon innenfor en skattegunstig tjenestepensjonsordning, bør ses i sammenheng og vurderes i lys av om det ved utformingen av uførepensjon i offentlige tjenestepensjonsordninger velges en ren risikoordning uten opptjening eller om man viderefører dagens system med oppsatte rettigheter. Dersom det skulle velges en ren risikobasert uførepensjon i offentlig sektor vil dette kunne være et moment som tilsier at muligheten for opptjening også droppes i privat sektor» (kap. 11.1). Arbeidstakerorganisasjonene venter også Arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor har avvist en omlegging til ren forsikringsordning så lenge det ikke innføres en lovfestet, obligatorisk og like god uføredekning som den vi har i offentlig sektor i dag. En obligatorisk ordning med dårlig dekning er ikke et alternativ all den tid jobbskifter og konkurranseutsetting lett fører arbeidstakere over i bedrifter med minimumsordninger. I brev av 12. mars 2013 til arbeidsminister Huitfeldt skriver LO-kommune, LO-Stat, Unio, YS og Akademikerne i et felles brev: «Dagens uførepensjon i tjenestepensjonsordningene har både en forsikringsdel og en sparedel. Denne siste delen gir en tariffestet rett til en oppsatt uførepensjon. Vi er ikke innstilt på å gi fra oss de tariffestede rettighetene til en oppsatt uførepensjon. Hvis staten ved lov innfører en obligatorisk uførepensjon i alle tjenestepensjonsordninger både i privat og offentlig sektor som er like god som den ordningen vi har i de offentlige tjenestepensjonsordningene, kan vi være villige til å diskutere spørsmålet. Tapene ved å fjerne retten til oppsatt uførepensjon i tjenestepensjonsordningene for offentlig ansatte kan være betydelige. Dette gjelder ikke bare hvis en offentlig ansatt skulle bytte jobb til privat arbeidsgiver uten uføredekning, men også for de stadig flere som blir fratatt sine pensjonsrettigheter når sykehjem og andre offentlige tjenester konkurranseutsettes og tas over av private selskap med dårlige pensjonsordninger». Forkjemperne for ren forsikringsordning må med andre ord smake på ordene «obligatorisk» og «god». Hele inntektsspekteret må få uttelling, og det må gis full kompensasjon der den nye uføretrygden i folketrygden ikke gir dekning. Unios notatserie nr. 6/2013 17

Unios notatserie Unio har over 320.000 medlemmer : lærere, lektorer, førskolelærere, sykepleiere, forskere, politi, prester, fysioterapeuter, ergoterapeuter, diakoner, skatterevisorer, konsulenter, ledere, radiografer og maskinister Unio vil sikre og videreutvikle velferdsstaten og samfunnets fellesverdier : sikre full sysselsetting : øke forskningen : kjempe mot offentlig fattigdom og privatisering av sentrale offentlige tjenester : øke verdsettingen av utdanningsgrupper i offentlig sektor : sikre gode trygde- og pensjonsordninger Skatterevisorenes Forening Unios notatserie nr. 6/2013 18