SAMLA PLAN FOR VASSDRAG SOGN OG FJORDANE FYLKE VASSDRAGSRAPPORT 313 SOGNDALSELVI

SAMLA PLAN FOR VASSDRAG SOGN OG FJORDANE FYLKE VASSDRAGSRAPPORT 313 SOGNDALSELVI 02 TVERRLI SAMLA TVERRLI OG STIGEN APRIL 1984 ISBN 82-7243-352-4

FØREORD, Denne vassdragsrapporten er laga til som ein del av "Samla Plan"_ arbeidet i fylket. Rapporten gjer greie for aktuelle vasskraftplanar i vassdraget, omtalar brukar interessene i området og vurderer konsekvensane ved ei eventuell utbygging av prosjektet. KAP. 5 inneheld ei kort oppsummering med eit skjema der visse brukarinteresser sin verdi/bruk før ei eventuell utbyggi~g er klassifisert. - Vidare er det i tabellform gjort ei vurdering av konsekvensane ved utbygging. Det må strekas~ under at desse konsekvensvurderingane er førebels og har skjedd ut frå ei vurdering av prosjektet sett isolert. Sær leg når det gjeld interessene naturvern, friluftsliv og vilt er det r.audsynt å sjå prosjektet i samanheng med. andre "Samla. Plan" -prosjekt, eventuelt også verna vassdrag i området. Dei førebe'ls konsekvensvurderingane kan verte endra når ein. føretek regionale vu-raeringar der alle prosjekt/vassdrag i eit. område vert samanlikna~. Ei rekkje fagmedarbeidarar har vore med på ulike fagområd~, jfr. liste bak i rapporten. Bidraga er skrivne på det målføre som høver' vedk. medarbeidar best. "Samla Plan" -medarbeidarane i fylket har hatt ansvaret for å sette saman og redigere vassdragsrapporten ~.'1... Rapporten vert sendt ut til høyring i dei aktuelle kornmunar, lokale interessegrupper : m~m. Rapporten vil saman med høyringsfråsegner vere grunnlaget for vurdering av prosjekte~ i "Samla Plan"

INNHALD: Side: 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1. 1. N a tur gr unn l a g... 1-1 1.2. Samfunn og samfunnsutvikling... 1-4 Z. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2. O Is. Vasstemperatur..... 2-1 2.1 Naturvern...-...-..."... 2--1 2.2 Friluftsliv..... ~... 2-4 2.3. Vilt...-..._ 2-6 2.4 Fisk...'....-... _... 2-7 2.5 Vassforsyning...... ~... w 2-9 2.6 Vern mot ureining........... 2-9 2. 7 Kulturminnevern...-... 2-1 O 2.8 Jordbruk og skogbruk......... 2-11 2.9 Reindrift 2-12 2.10- Flaum- og erosjonssikrl.-;i... _... 2-12 2.11 Transport 2-12 3. VASSKRAFTPROSJEKTA. 3.0. -, Utbyggingsplanar i Sogndalselvi... 3-1 3.1. Kraftverkprosjekt... ~... 3-1 3.2. Hydrologi og magasin... -L. :3-2 3.3. Vassvegar... 3-3 3.4. KraEts tas j onar....... 3-3 3.5. Anleggsvegar, anleggskraft, tippar m.m... }~5 3.6. " Kompenserande tiltak...... 3-7, 3.7. Innpassing i prod.syst. Linjetilkn.. ~._ 3-7 3.8. Kostnader... 3-8 3.9. Anleggsperioden... 3-9.. "':""":'"':-:-.:- -"":.:. ~C.- - --,,"-,;~' ::~:.f.- ::---:,~~..,.-:...-.-~--~.".. -,

4. VERKNADER AV UTBYGGINGA Side: 4.0 Verknader på naturmiljøet... 4-1 4.1 Naturvern... 4-2 4.2 Friluftsliv... 4-3 4.3 Vilt... 4-6 4.4 Fisk... 4-6 4.5 Vassforsyning... 4-8 4.6 Vern mot ureining... 4-8 4.7 Kul turminnevern.... 4-9 4.8 Jordbruk og skogbruk... 4-1 O 4.9 Reindrift... '4-11 4.10 Flaum- og erosjonssikring... 4-11 4.11 Transport...... 4-11 4.12 Regionaløkonomi...... 4-11 5. OPPSU~~ERING 5.0 Generelt... 5-1 5.1 Tverrli Kraftverk......... 5-4 5.2 Samla utbygging. Tverrli og Stigen... 5-8 OVERSIKT OVER FAGRAPPORTAR

KAA'l'VEDLEGG TEMA KAATVEDLEGG NR. SIDE utbyggingsplanar 3-13 auset~ing /kommunegrenser, Na~urvern 2 Friluf~sliv 3 Vil~ 4 Fisk 5 Vassforsyning/grunnvatn 6 Vern mot urein ing 7 Kult.urminnevern 8 Landbruk/ reindrift 9 Sikring mot. flaum og erosjon Transport. Is/vasstemperat.ur/klima 'O... For denne/desse int.eressane er det ikkje laga ce~akart. Alle kart.vedlegg er samla bak i vassdragsrapporten, med unntak.av kart.vedlegg for ut;byggingsplanar.. og anleggsvegar,. l1nj@r m.m.,. som st.år i kapitel J. ',.,,... ~ ~... :.. ~;:'i";~:..

1-1 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN. 1.1 Naturgrunnlag. Sogndalsvassdraget ligg nordvest for Sogndalsfjorden, ein sidearm til Sognefjorden, i Sogndal Kommune. Berggrunnsgeologi. Berggrunnen i nedbørfeltet til Sogndalselvi kan ein dele i tre einingar: grunnfjell, ei skifersone og jotundekket. Nord i området høyrer berggrunnen til grunnfjellet, og bergartane er-for det mest gneisgranitt med soner av augegneis, pegmatitt og amfibolitt.. I Sogndalsdalen ved Lereim-Hausa, på austsida av Dalavatnet og rundt Reppanipa finn ein yngre bergartar i.form av fyllitt, glimmerskifer og glimrnerhaldig kvartsitt. Bergartane er svært deformerte. Sør i området høyrer bergartane ti.l jotundekket, og er for det meste ulike gneisvariantar. Bergartane i fyllittområdet vitrar lett og gjev godt jordsmonn, medan bergartane i grunnfjellet og jotundekket har lite gunstig verknad på næringsinnhald og bufferevne i vatn og jordsmonn. Berggrunnen i området er representativ for den nordvestlege overgangen mellom den kaledonske fje~lkjeda og grunnfjellet. Området omfattar eit snitt gjennom overgangen frå grunnfjell til dekkebergartar. Geomorfologi - Storformer. Dalmønsteret i nedbørfeltet tyder på eit tidlegare elvesystem som er iserodert i kvartær tid. Høgfjellsområda et prega av isbrear og botnar, men har ikkje typisk alpin karakter. Dalane er slake og har u-forma tverrprofil, og sidedalane er fleire stader hengande i høve til hovuddalane. I skiferområdet er dalsidene prega av bratte skrentar, mens det er meir jamt og avrunda i gneisområda. Nedst vidar dalen seg ut og har eit ope preg. Sogndalsdalen er hengande i høve til Sogndalsfjorden grunna meir konsentrert iserosjon i fjorden.

1-2 Kvartærgeologi. I fjellstrøka er det stort sett li te lausmassar. Fjellet ligg ofte i dagen eller ~~der elt tynt l~q med torv eller vitringsjord. I bratte parti er det skredmateriale og ur. I dalsidene sør til Dalavatnetdominerer skredmateriale. Dalbotnane har stort sett skredpåverka botnmorene. Sør for Anestøisvatnet ligg ein svært stor randmorene som tidlegare har demt vatnet 18-20 m. Avsetninga er opp til 70 m mektig over fjell. Sør for Dalavatnet er det mektige blokkrike moreneavsetningar på vestsida av dalen. på austsida og i høgare område er morenedekk~t tynnaxe. I fyllittomr5det er det ein del vitringsmateriale~ Fr~ Skjeldestad og nedover ligg restar etter eit breelvdelta med toppflate 130 m o.h., som er marin grense- i området. 1.1.3 Klima, hydrologiske og limnologiske tilhøve. Vassdraget ligger i en overgangssone mellom maritimt og kontinentalt klima. Fortun i Luster skulle være noenlunde representativ som temperaturstasjon, dog er vintertemperaturen trolig noe høyere langs Sogndalselvi oid-vinteren. Normal månedsmiddeltemperatur kan her antas til -3 0 e i januar og +14 0 e i juli. ArsnedbØrsnormal er ca 1000 mm i nedre strøk og 1400 mm i Øvre dalstrøk. I Øvre fjellområder er nedbørsnormalen oppe i 3000 mm. Hoveddalen har ein slak og relativt jamn lengdeprofil heilt opp til AnestØIsvatnet på 440 m.o.h. Vida re oppover går det brattare opp mot dalender med til dels isbrear. Fleire botnar har eit vatn. Elles er Dalavatnet på knapt 400 m.o.h. midt i dalen det som dominerer. Avrenningskurven over månadsnormalen har ein markert topp under snøsmeltinga om sommaren. Avrenninga held seg bra oppe om ~~usten p.g.a. nedbør. Meir om hydrologi under kap. 3.2. Berggrunnen i nord høyrer til grunnfjellet med for det meste harde gneisar. Eit stykke sør for Dalevatnet eit fyllittbelte som vitrar lett. I sør høyrer bergartane til Jotundekket, og er for det meste ulike gneisvariantar.

1-3 I Øvre del av vassdraget vil bergartane gje frå seg lite næringssalt til vassdraget. I nedre del vil elva få tilført meir både frå bergartane og frå jordbruk og busetnad. I samband med fiskegranskingar syner vassanalyser i storvatna i hoveddalen ph 6,0-6,2 med total hardhet 2,3-2,7 mg eao/i. Småvatna i sidedalane har ph 5,5-5,8 og total hardhet 1,3-1,5 mg eao/l. Dalevatnet er relativt næringsrikt der fjørmygglarvar og muslingar dominerer. Sogndalsdalen er hovudsakleg ein lauvskogsdal med bjørk og gråor som dei viktigaste treslaga. Furuskog dominerer likevel i midtre del av dalen. Store areal er skoglause p.g.a. kulturpåverknad. Dyrka mark og slåtte- og beitemark set såleis sitt preg på dalen. Dei dyrka areala ligg of tast litt oppe i dalsidene. Nede ved ~lva er kulturpåverknaden mindre i nedre halvdel av dalen, men i midtre og Øvre del er det ofte beitemark her. Blåbær-, furu-/bjørkeskog går gjerne ned til dalbotnen, men ikkje sjeldan finn ein gråor-, heggeskog nederst ved elva. Nord for Dalavatnet er dalbotnen relativt flat. på dette moreneområdet utgjer myr og beitemark det meste av vegetasjonen. Dalsidene her er for ein stor del skoglause som følgje av beite- og snøraspåverknad. Grøne bregneenger pregar dalsidene langs AnestØIsvatnet og vidare nordover Tverrdalen og Langedalen. HØgare oppe vert desse dalane meir og meir snøleieprega. Heilt i nord dekkjer brear og fleirårige snøfonner store areal. Området kring Tverrdalsvatnet gjev inntrykk av eit.aude, vegetasjonslaust landskap. 1~1~~_~f ~!f2f9!~~9 Sogndalsel vi sitt nedslas'sfel t. er på 169 km 2. Bruken av arealet går fram av tabell I og kartbilag nr. 9

1-4 Tabell l. Arealbruk i Sogndalsvassdraget. (Etter landbruksteljinga 1979). Tettstad 0,5 km 2 Jordbruksareal 9,3 km 2 Dyrkbar jord 3,2 km 2 Barskog 7,5 km 2 Lauvskog 15,5 km 2 Vatn 4,2 km 2 Bre 13,5 km 2 Fjell 09: anna areal 115,3 km 2 l alt 169,0 km 2 l vassdraget er 5,5% jordbruksareal som ligg meir og mindre samanhengande frå fjorden til og med Dalavatnet. DalfØret er elles stort sett dekka med skog. DalfØret er kransa av fjell og i indre delar også fleire mindre brear. Dei høgste toppane går opp mot 1600 m. HØ9:defordelin9:: <300 m 300-600 m 600-900 m >900 m. Sogndal 5% 23% 30% 42% 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling. Anleggsverksemda vil gå føre seg i Sogndal kommune. Dagpendlingsomlandet vil omfatte Lærdal kommune på sørsida- av Sognefjorden, og kommunane Balestrand, Leikanger og Luster på nordsida av fjorden. lnnan dagpendlingsomlandet vil ein vere avhengig av ferje frå Lærdal (ferjetid 15 min.) og Balestrand (ferjetid 1 O min.). Som fellesnemning på Sogndal kommune og dei nemnde kommunane i dagpendlingsomlandet vil vi i det følgjande nytte "regionen".

1-5 l T~bell 1.1 Utvikling i foitetallet fr~ 1900 fram til 1982~ utgangen av iret -----------------------------------------------------------~----I Bale Leikanger Sogndal Lærdal Luster Reglonen~ At- strand ----------------------------------------------------------------l 1900 2381 2552 3479 ' 2917 6819 18148 1946 2268 2601 3661 2530 6806 17866 1970 1865 2698 4452 2135 5130 16280 1980 1855 2831 5506 2223 5102 17517 1982 1895 2790 5609 2240 5120 17654 Kilde: Statistisk sentralbyr~ J Tabell 1.1 viser at "utbyggingskommunen" Sogndal har opplevd kraftig vekst i folketalet i heile etterkrigstida. I dei Øvrige kommunane har utviklinga vore meir moderat. Berre Luster kommune har i dag lågare folketal enn dei hadde i 1970, og berre Leikanger kommune har hatt nedgang i folketalet i tida etter 1980. Naturlig tilvekst -0.1 Netto fl~tting 0.9 Samla -O.1-0.4 0.6 0.6 0.3-0.2 0.4 0.4 0.4-0.1 tilvekst 0.9-0.4 1.1 0.6 0.3 0.3 ------------------------------------------------------------------_. Kilde: Statistisk sentralbyri Av tabell 1.2, som avgrensar seg til tida etter 1980, ser vi at den positive utviklinga i Sogndal har si forklåring både i høg naturleg tilvekst og i høg nettotilflytting. Av dei andre kommunane er det berre Leikanger som har hatt nettoutflytting i denne perioden.

1-6 T~bell 1.3 Folket~llet i kommunene pr 31.12.1982 og fr~mskriving av folketallet i kommunene, fordelt pi aldersklasser. Alt, Kl 82 - Naturlig tilvekst pluss flytting ut fra flyttetendensen siste 3 ir. -----------------------------------~------------------~---------~~- 1982 -------5:-16:-- 1990 -------5:-16:-- 2000 -------5:-16:-- Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+- ------------------------------------------------------------------- C" C" Balestrand 1895 21... 10_' 24 1739 19 59 '-'- 1667 20 ""="~. -'- 1'-',='..,..-. Leikanger 2790 60 17 284/=- 21 62 17 2875 21 64 11:' '-~...' SClgndal 5609 27 60 12 6152 24 64 12 6622 23 66 11 ~"":- Lærd'al 2240 ZZ 61 18 2400 21 61 17 2506 '-'- 64 14 Luster 5120 20 57 "' '-~... 4831 18 58 24 4563 18 63 19 17654 23 59 18 17968 21 61 18 18233 21 64 15 Fylket 106140 24 60 15 110539 2Z 62 16 114765 23 63 15 RTlde"i-~1a11s1sk-Ser.tralb~r1----------------------------------~~<~-- "''''. Tabell 1.3 viser folketalet i kommunane framskrive til år 2000. For Sogn og Fjordane bør ein generelt sett merke seg at dette framskrivingsalternativet byggjer på ein føresetnad om at dei positive flyttetendensane vi opplevde i perioden 1977-80 skal vere gyldige også etter 1980. Fram til no (desember -83) har framskrivingane synt seg å vere for optimistiske. Dersom flyttetala-i tabell 1.2 hadde blitt lagt til grunn for framskrivingane, ville desse venteleg ha gjeve vekst i folketalet for alle kommunane med unnatak for Leikanger. Framskrivingane har såleis i dette tilfelle gjeve noko tilfeldige utslag. Når det gjeld "utbyggingskommunen" Sogndal, er det neppe grunn tio å tru at den sterke veksten i folketalet vil halde fram. Nyare tal (første halvår -83) syner at inn- og utflyttinga no er omlag like store. J ~ ~ -~~f~!!g 1~y_Q~;L Y ~1 ~~~~!!9: Tabell 1.4 Yrkesaktive, 16 'r o~ over, etter nærin~ og kjønn,, 1970 li pi;yenhs) op 1980. Over 500 timer. Prosent i næringsgrupder Kommune Menn Kvinner ----PrTmær-Ber~v:-By~g7--varer.:Transp:O~f7pr Totalt næring indust.anleg9 m.m. tjene! -Balestrar,d 406( 524) _ 2':-7 ( 321 ) 663( 845) 29(45) 8( 8) 8( 9) 8( 7) 8( 8) 39 (2, Leikulger 737( 7i"fl 413( 357> 1150( 1136) 18(36) 15( 13) 15 ( 9) 8( 7 ) b( 6) 38(2; Sogndal 1364( 1249) 843( 692) 2207( 1941) 17(32) 12 ( 15) 10(11) 16 ( 11 ) Il< 8) 34(2) Lærdal 541 ( 580) 412( 348) 953( 928) 22(38) 6( 6) 13 ( 14) 81 8) 11(11) 40(2: Luster 11841 1372) 604( 765) 1788( 2137) 28(54) 10 ( 6) 16 ( 12) 7( 5) 7( 5) 30(l( Re~Ioner.------4232<--4554)--2529<--z483)--6761<--6987)-22(42)-11<10)-12<11)-10<-8)--91-])-35(2: -----~-----------------------------------------------------------------------------------~~.~-_. Fylket 26561 ( 28630) 14594( 13553) 41155( 42183) 20(36) 22(19) 11(11) 9( 7) 8( 8) 29(L KTid;I-Foik;:-oQ-bolipt;IIInp;r.;-I970-Qg-I985~-ssB--------------------------------------------.

1-7 I tabell 1.4 er dei absolutte tala for 1970 og 1980 ikkje samanliknbare. I 1970 fekk ein svar frå omtrent alle personar som vart spurde (personlege intervjuar). I 1980 var det 3696 personar av dei yrkesaktive i vårt fylke som ikkje gav opp arbeidstid (post-intervjuar). Av desse er det grun~ til å tru at omlag 75 % arbeidde rneir enn 500 timar. Dei. absoiutte 1980-tala i tab. 1.4 vert dermed for låge. I fylkesplan for Sogn og Fjordane 1984-87 er tal yrkesaktive med ein årleg arbeidsinnsats på over 500 tirnar i 1980 vurdert til 44243 personar. Det er likevel grunn til å tru at dei relative tala i tabell 1.4 er nokonlunde samanliknbare. FØlgjande nøkkel tal kan gjevast for landbruket i regionen (1979): Totalt Jordbruksareal er 8S083daa. Au dette er ca. 77. prosent fulldyrket. Gjennomsnittlig bruksstørrelse er ca. 46. daa. 9. prosent av brukene har mer enn 100 daa Jordbruksareal. 69. prosent av eiendommene har mindre en~ 250 daa. produktivt skogareal, mens 9. prosant har mer enn 1000 daa sko~areal. ---------------~-------------------------------------- ------- Antall bruk Andel av familiens nettointekt som kommer fra bruket prosent ----------------------------------------------------- (lo 10-49 50-89 90+ ----------------------------------------------------~ Kilde: Landbrukstellin~a 1979 Tabell 1.5 Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980 Tilbud arb.kraft - Arbeidsløshet Sysselsa.tte bosatt i kc.mmunen - Utpendling + Innpendling Bale strand 66'';,....;, Leikanger Sogndal Lærdal Luster 1155 2225 960 1801 5 18 7 1,....;, 663 1150 2207 953 178:3 4 'J r. 159 173 55 262 34 181 292 40 32 Ettersp. a.rb.kraft 649 1172 2:326 938 1558 -----------------------------~----------------------~--------------- Kilde: Folke- og boligtellinga 1980. SSB Tabell 1.5 gjev e~t arbeidskraftrekneskap for kommunane for året 198 O. Nyare tal syner å.''t arbeidsløysa i Sogndal i dag (31.10.83) er på 52 personar, og at tilsvarande tal for heile regionen er 167 personar - eller nesten 4 gonger så mange som i 1980. Elles manglar vi sikre tal for utviklinga etter 1980.

1-8 1.2.3 Kommunale ressursar ------------------- T~bell 1.6 Kommuneregnsk~per 1981 Bale s tr Cind LeikCinger Sogndal LiI!rd~1 Luster F~lket Folket~ll '~'~'-IC" 31.12.1981 1855 2793 5610 '-I.."'.. J 5100 106185 (Kr. pr. innbygger) Sk~tter op a.lm. avgift. 3146 3915 3798 6061 4502 4080 Skatteut.j~mn. 1240 895 894 O 86:3 783 Overf. til undervisn. 1796 1216 1198 928 1229 1264 rw I C''-, Driftsinnt.* 11395 9711 8509 12347 0'':' _'';) 8965 7r::..., ~, Driftsutg.** 10786 9041 8113 11096. JL.~ 8171 utga nybygg! nye Cinlegg** 302 1822 4626 1133 2617 16 31 Lå.neg.ield 6155 10434 13277 12323 7799 ---------------------------------------------------------------------- Renter!al.ldr. i i. a.v sk~tter,..., (". -,...-;:. og sk~tteut.j. 24 34 ~7..;tt.. i. tilskudd Undervisn. 85 75 75 55 Kilde: St~tistisk sentr~lbvrå. * Inkl. sk~tter. o~erføri~qer. ekskl. kommunens forretningsdrift ** Ekskl. kommun~ns forretning~drift 16 (",r:: ':-...) Tabell 1.6 viser at "utbyggingskommunen" Sogndal ligg omlag på nivå med fylkesmedelen både når det gj eld ska tteutjamningsmidiar og når det gjeld overføringar til undervisningssektoren (kr. pr. innbyggjar). Nyare tal (1982) viser at dei samla nettoinntektene for Sogndal ligg omlag på fylkesmedelen.

2-1 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET. 2.0 Is. Vasstemperatur. Tverrdalsvatn må en regne med er stabilt islagt hele vinteren og våren, og det vil ligge is en god del av sommeren også. Dalavatnet er observert siden 1962. I median for perioden 1962-83 ble vatnet helt islagt 3. desember og ble isfritt igjen 22. mai. Det er som oftest god is på Dalavatnet og Anestølsvatn om vinteren. Sogndalselvi går gjerne åpen et stykke nedenfor Dalavatnet, men islegger seg gradvis mer nedover dalen. Den nederste delen er islagt de fleste vintre. Det er ikke uvanlig med isganger i Sogndalselvi, disse har forårsaket problemer for drikkevannsinntaket. Sogndals fjorden er normalt islagt innenfor Barsnesbrua, mens det er mer sjeldent med islegging utenfor denne brua. Isforholdene i fjorden undersøkes i forbindelse med Arøy-utbyggingen. 2. 1. NATURVERN (kartvedlegg 2.) Eigenarten til området. Sogndalselvi ligg i naturgeografisk region 37 e. Vestlandets lauv- og furuskogsregion. Indre fjordstrok i Sogn. Landskapet i vassdraget er i hovudsak typisk for regionen. Dalane har eit iserodert. U-forma tverrsnitt. Hovuddalføret har ein slak og relativt jamn lengdeprofil. medan sidedalane er markert brattare. Fjellformene har eit avrunda preg. I vassdraget er det særleg dei to vatna i hovuddalføret, Dalavatnet og Anestølsvatnet, som merkjer seg ut som framtredande landskapselement. Kulturpåverknaden i området er stor. Det er gardsbruk og busetnad i heile hovuddalføret. Inn til dyrka marka ligg det hage- og beitemarker som set særpreg på dalføret. Det er utført få tekniske inngrep i sjølve vassdraget. Geologien i området er samansett av grunnfjell, ei skifersone og eit skyvedekke. I området med grunnfjell og skyvdekkebergartar er næringsinnhaldet i jordsmonnet jamnt over lågt, medan det er langt meir næringsrike tilhøve i skifer-området.

2-2 Hovudtrekka i flora og vegetasjon er karakteristiske for regionen. Men stor variasjon i kulturpåverknad og geologiske og klimatiske tilhøve, gjer at ein finn store gradientar frå sterkt kulturpåverka til omlag upåverka vegetasjon, og fiå fattig til rik vegetasjon. Både austlege og vestlege floraelement er representerte. Oet er spesielt interessant at ein finn bregnelier der både smørtelg og tyrihjelm opptrer saman. Det botaniske mangfaldet er relativt høgt. verneverdige område og førekomstar. Moreneryggane sør for AnestøIsvatnet er svært store og tydelege. Dei ha~ pedagogisk verdi, og storforma på avsetninga bør vernast. Framfor Nedre Tverrdalsvatn er det også ein svært fint utforma morenerygg. Det er truleg den mest uforstyrra endemorena i regionen, og bør difor vernast mot inngrep. Ved Anestølen ligg restane etter eit breelvd'elta 18-20 m over noverande vasstand. Lokaliteten er verdifull i geologihistoriskog undervisningssamanheng. Ved sørenden av AnestøIsvatnet er det eit område med finkorna bresjø- eller innsjøsediment. Førekomsten har pedagogisk verdi. Dei høgaste terasseflatene ved Skjeldestad representerer den marine grense i området, og delar av flatene bør vernast. Ved vegen mellom Hundershagen og Gjesthaug ligg ein lokalitet med djupforvitring i glimmerrik gneis. I indre strok er slike førekomstar sjeldne. Denne lokaliteten er lett tilgjengeleg og har pedagogisk verdi. I liene på nordaustsida av Reppanipa og vests~da av Tyldeninger er det rik myr- og skrentvegetasjon. Her veks fleire næringskrevande og sjeldne artar t.d. breimyrull (Eriophorum latifoliuml og småsivaks (scirpus guingueflorusl. Vegetasjonen i området er svært artsrik. Slike vegetasjonstypar er sjeldne i Sogn og bunde til område med kambro-silurske bergarter.

2-3 I nordenden av Dalavatnet er det eit myr- og deltaområde der det hovudsakelege av vassvegetasjon som finst i nedbørområdet er representert. Av sjeldne artar i distriktet som finst på denne lokaliteten er: hybrid mellom stor- og småvassoleie (Ranynculus peltatus x trichophyllus), sylblad (Subularia aguatical, veikveronika (Veronica scutellatal, myrkråkefot (Lycopodium inundatuml og strengstarr (Carex chordorrhizal. Dei to siste veks på myr. I sørenden av AnestøIsvatnet ligg eit stort myrområde på dei store moreneavsetningane der. Myra viser ei fin sonering frå tueparti ut mot ope vatn. Større samanhengande topogene myrar er sjeldne i Sogn, og denne myra representerer ei relativt artsrik utforming. på ei elvebreidd i same området veks kjertelvier (Salix glandulifera), som her har si kjendesør-vestgrense, og elles er sjelden i Sogn. på myra veks også myrkråkefot (Lycopodium inundatuml som er ein sjelden art i distriktet. Referanseområde. Nedbørområdet til Sogndalselvi er sterkt kulturpåverka, så det er ikkje eigna som referanseområde for urørt natur. Sogndalsdalen er eit eigna dokumentasjonsområde for tidlegare tiders utnytting av utmarka, og studieområde for gjengroing av gama It kulturlandskap. Vurdering av vassdraget. Landskapsformene i vassdraget er i hovudsak typiske for regionen. Det er såleis store variasjonar i landskapsbildet. Av landskaps elementa er Dalavatnet og AnestøIsvatnet saman med hegemarkbne (eller beitemarkenel i hovuddalføret mest framtredande. Området er sterkt kulturpåverka. Vegetasjonen er karakteristisk for denne delen av regionen, med sterke innslag av både austlege og vestlege floraelement.

2-4 Det er ein del geologiske og botaniske verneverdiar i området og det vert nytta som studie- og ekskursjons område for Sogn og Fjordane Distriktshøgskule i Sogr.dal. Vassdraget vert vurdert å ha stor yerdi for naturverninteressene. 2.2. FRILUFTSLIV!Kartvedlegg 3) Vilkår for friluftsliy Sogndalsdalen er omlag 25 km lang, og har fleire sidedalar. Dalen. er U-forma og har ein slak lengdeprofil. Fjellpartia som nar opp i godt 1600 m. o. h., er prega av brear og botnar, men dei har likevel ein avrunda karakter. I hovuddalføret ligg Dalavatnet (395 m.o.h.) og AnestøIsvatnet (441 m.o.h.), medan dei fleste andre vatna i nedbørfeltet ligg i botnar i sidedalane. Skoggrensa går i omlag 800-900 m høgde. I vassdraget er hovudsakleg lauvskog, men det er også mange granplantefelt. KUlturlandskapet er 'framtredande langs store delar av vassdraget. Kommunesentret Sogndal ligg ved utlaupet av Sogndalselvi (ca. 4 O O O inn b., c a. 6 O O O i hei lek o mm un en). Det ert ett bu s et n a d i nedre del av vassdraget, medan det er gardsbruk og spreidd busetnad lenger oppe. I området er det omlag 230 hytter og fritidshus. Det går veg i heile hovuddalføret, og fleire kraftliner går i, og kryssar området. I sørvest grensar nedbørfeltet til Sogndalselvi til eit omlag 200 km 2 stort fjellområde som vert mykje nytta til friluftsliv også frå Sogndalsdalen. Både med omsyn til tilkomst og til dei topografiske tilhøva ligg vilkåra godt til rette for friluftsaktivitetar'~sm: Turgåing til fots og på ski, bær- og soppsanking, jakt og fiske, båtbruk, leik, bading, trening osb. Bruk og brukarar Nedbørområdet til Sogndalselvi er myk]e nytta til friluftsliv.

2-5 Det er det mest nytta uttartsområdet for folk i Sogndal, men det vert også nytta av folk frå tilgrensande område. I området er det omlag 230 hytter og fritidshus som vert nytta i ferie og fritid. Området byr på mange og ulike alternativ for turar til fots eller på ski. Hodlekveområdet merkar seg ut som det mest nytta, men det er turruter i dei fleste sidedalane og i fjellområda. Det vert fiska etter laks i dei nedre delane av Sogndalselvi og aure i dei øvre delane og i vatna. Det er organisert sal av fiskekort. Likeeins vert det selt jaktkort for småviltjakt i nokre soner i området. Det vert også jakta på hjort. Dalavatnet er eit mykje nytta utfartsmål, og aktivitetar som båtbruk og bading er sentrale. Slalåmanlegget i Hodlekve er vel det mest nytta friluftstiltaket i området. Dessuten er det ei lysløype på Beitehaugane. vurdering Sogndal kommune har utarbeidd kommuneplan (generalplan) for perioden 1982-91. Planen er vedteken i kommunestyret, og godkjent av Miljøverndepartementet. I samband med generalplanarbeidet er det utarbeidd ein soneplan for Sogndalsdalen. I kommuneplanen er følgjande tiltak for friluftslivet planlagde: Opparbeiding av parkeringsplassar ved ei rekke turutgangspunkt. - Opparbeiding av turvegar. Sikre areal for skiløyperlskiområde i Hodlekve. - Verne areala ved Anestølen, Langedalen, Tverrdalen, Frudalen, Gunvordalen, sørvestsida av Dalavatnet og Hodlekve mot vidare utbygging. Det er også planlagt 129 hytter i Sogndalsdalen i tillegg tilodei omlag 230 eksisterande og 60 godkjende, men ikkje bygde hyttene. Det finst ikkje alternative område i regionen som dekkjer eit så stort spekter av friluftsaktivitetar som Sogndalsdalen gjer. Hovudtrekka i landskapet er normale, men området ved Dalavatnet og

2-6 Anestølsvatnet skil seg ut som spesielt for regionen. Dei topografiske tilhøva gjer området godt eigna for friluftslivsaktivitetar. Vassdraget er lite på verka av tekniske inngrep. Området er mykje nytta. og vassdraget vert vurdert å ha svært stor verdi for friluftslivsinteressene. 2.3 Vilt (kartvedlegg nr. 4). Hjort sprer seg ut over området om sommeren, men trekker ut mot fjordstrøkene om vinteren. En har derfor flere viktige trekkveier for hjort i vassdraget. Rådyr forekommer i vassdragets nedre deler, Vassdraget oppgis å ha stor bestand av rødrev, bra bestander av mår og mink, mens oter er i ferd med å forsvinne helt. Gaupe er registrert i vassdraget. Fjellrype og lirype er vanlig, og det er registrert gode områder og mange spillplasser for orrfugl i det berørte område. I tilknyt~ ning til AnestØIsvatnet og Dalavatnet ligger det våtmarksområder > som er viktige i regi,snal E;ammenheng pga rike forekomster av vadere, ender og andre våtmarksfugl. Begge arter lom er registrert hekkende. Rovfugl og spetter er godt representert som hekkefugler, og spurvefugl faunaen blir karakterisert som rik. I alt er vel 130 fuglearter registrert i området, herav flere sårbare og/eller direkte truede arter. Representativitet Vassdraget er ikke av de største, men inneholder et godt utvalg av biotoper. Må sies å ha middels til stor verdi i denne sammenheng. Referanseverdi Vassdraget er tidligere ikke regulert, men de nedre deler er påvirket av mennesker i betydelig grad. Stor verdi som referanseområde.

2-7 Produksjonsverdi Ingen data foreligger som kan gi grunnlag _for vurdering av produksjonsverdien. Bruksverdi Området har relativt stor bruksverdi i vilt- og jaktsammenheng. Anslagsvis 50 jegere deltar i hjortejakta i dalen, men utbyttet I er varierende ettersom hjorten trekker ut av området ved jakttidas begynnelse. Det er oppgitt at det felles 2-10 hjort årlig. Småviltjakt drives av et hundretall personer, og småviltjakta er aven relativt stor Økonomisk betydning. Samlet vurdering Samlet vurdert har området stor verdi for vilt- og jaktinteressene. 2.4. Fisk. (Kartvedlegg 5) Sogndalselva er lakse- og sjøaureførande til Lereim, 4.5 km frå sjøen. Det vert gjennomsnittleg fanga om lag 230 kg laks og sjøaure for året. Laksen som utgjer 947. av dette, har ei gjennomsnittsvekt på 4.4 kg. Gyteforholda er forholdsvis dårlege, men vassdraget vert kultivert med utsetjing av laks. Det er bygd tre laksetrapper i elva, og -det kan ve re tenleg å kultivere elva vidare ved bygging av tersklar og ei laksetrapp til, slik at laksen k~n komme opp i Anestølsvatnet og tillaupa. Dalavatnet og Anestølsvatnet har relativt store bestandar av innlandsaure. Vanlegaste fangststorleiken i Dalavatnet ~r fisk på ca. 250 g, den har godt kvalitet og god tilvekst. Fisken i Anestølsvatnet er mindre (vanleg fangststorleikea. 200 g) og av noko dårlegare kvalitet. Gytetilhøva er svært gode for begge vatna. Tverrdalsvatnet har tynt med aure som er av svært god kvalitet. Gyteforholda er dårlege, men bestanden er sjølvreproduserande. I Store Tverrdalsvatnet vart det sett ut aure i 1981. I vassdraget er det ei rekkje mindre fiskevatn som ikkje vert på verka av utbygginga.

2-8 Representativitet Referanseverdi Vassdraget har dei fiskeartane som naturleg finst i regionen. Biotopkrava for laks og sjøaure er dårleg ivaretekne frå naturen si side. draget. Det er ikkje gjort større naturinngrep i vass- Vassdraget har ein brukbar storleik og er ikkje på verka av større naturinngrep. Biotopkrava for innlandsaure er godt ivaretekne. dårlegare for laks og sjøaure. Distriktshøgskulen i Sogndal hat ferskvassbiologisk linje og kan nytte vassdraget i undervisningssamanheng. Det er med jamne mellomrom gjort fiskeundersøkingar i vatna frå 1965. Dei viktigaste aurebestandane er kvantitativt og kvalitativt gode. prodyksjonsverdi Anestølsvatnet og Dalavatnet har relativt høg produksjon av aure som i det sistnemnde vatnet er av god kvalitet. Begge vatna har svært gode reproduksjonstilhøve for aure. Laksebestanden i Sogndalselva er kultivert mykje og det er planar om å vidareføre dette arbeidet. Bruksverdi Vassdraget har svært stor rekreasjonsverdi. særleg gjeld dette laksefisket i Sogndalselva og aurefisket i Dalavatnet. Dei fleste fiskeområda er lett tilgjengelege. Anestølsvatnet, Dalavatnet og Sogndalselva ligg langs bilveg. Fisket i området er godt organisert og har mykje å seie for lokalsamfunn og reiseliv. Det er gitt store statlege tilskot til kultivering av laksen i Sogndalselva. Det er bygt tre laksetrapper i elva, og årleg vert det sett ut 20-30000 setjefisk av laks i vassdraget. Samla vyrdering Vassdraget har stor verdi i verdfullt som bruksomride. fiskesamanheng, og det er særskilt

2-9 2.5. Vassforsyning. BRUKSVERDI. Sogndalselvi er i dag vasskjelde for kommunalt vassverk som forsyner Sogndal sentrum med ca. 3000 p.e.,og 5 større industriverksemder med eit forbruk på ca. 100 m 3 /t. Sogndalselva og Dalavatnet får tilsig frå mykje spreidt busetnad og jordbruk. Delar av nedslagsfeltet er dessutan mykje nytta som friluftsområde. Elva er såleis lite eigna som drikkevasskjelde, og den bakteriologiske og til dels også den fysisk - kjemiske vasskvaliteten har periodar vore svært dårleg sett ut frå drikkevassomsyn. I sornrnarsesongen vasskjelde for AnestØlen. vert Tverrdalselva/Langedalselv nytta som Hovudvassdraget er elles ikkje nytta som vasskjelde. ALTERNATIVE KJELDER. I løpet av 83/84 ~~al Sogndal sentrum koblast til nytt vassverk, med kjelde i Breisetevatn (Kaupangerelvi). Etter den tid vil det ikkje vere vassforsyningsinteresser i Sogndalselvi. 2.6. Vern mot ureining. BRUKSVERDI. Vassdraget er resipient for spreidd busetnad og jordbruk; totalt vel 700 personar og 120 gardsbruk med ca. 8000 da dyrka mark og 800 storfe. Vidare er det eit kommunalt kloakkutslepp for ca. 200 p.e. ved Stedje bru, ca. 500 m oppstraums utlaupsosen ved sjøen. SjØlv om Sogndalsvassdraget må seiast å vere ureina med omsyn til drikk~va~skvalitet, så er ik~je vassdraget vesentleg belasta som resipient. Vasskvaliteten er hovudsakleg dominert av naturleg tilsig frå skog og impedimenter. ALTERNATIVE KJELDER Det eksisterande kloakkutsleppet ved Stedje bru sanert til sjøresipient. er planlagt

2-10 2.7 Kulturminnevern. Området generelt. Sogndal hører med til de bygdene i Sogn som er rike på funn fra forhistorisk tid og middelalder. Både nede ved fjorden og oppe i Sogndals dalen er det funnet stein- og flintøkser som viser at folk har vært her i eldre og yngre steinalder og i bronsealder.' Gravfunn stammer fra gårdsbosetning i eldre og yngre jernalder, men bosetningen kan ha gått lenger tilbake i tid. Sogndal har vært kirkested siden middelalderen. På gårdene LitlabØ og Svedalen ved Dalavatnet er det funnet sverd og spydspiss, sannsynligvis fra flatmarksgraver, fra yngre jernalder. Gjenstander fra samme tid er også funnet ved Hollekve sørvest for vannp.t. Disse funnene i tillegg til stedsnavn indikerer en gårdsbosetning ved Dalavatnet i yngre jernalder. I samme området er det kjennskap til en mulig Ødegård og et kleberbrudd av ukjent alder. Muligens kan stølene ved Dalavatnet fø~es tilbake til middelalderen. Fra Dalavatnet er det fjelloverganger mot vest til Fjærland i tillegg til to Østover til Veitastrond. Den ene går via Største Tverrdalsvatnet ~g ned Tuftadalen, og. den andre går fra Svedalen over til Yndesdal ved Veitastrond-vatnet. Disse fjellovergangene har sannsynligvis vært brukt så lenge, det har v~rt bos~tning i området. Langs disse veiene kan det finnes kulturminner slik det er kjent fra andre områder. I YndesdaIen er det registrert tufter som kan være fra jernalder/middelalder. Når det gjelder nyere tid, er det ved Dalavatnet også eldre gårdsbruk med fast bosetning. Langs vannet er det et stort antall båtstøer og naust, eventuelt kombinert med utløer. Disse danner et karakteristisk miljø. HØy~:e oppe i vassdraget er det mange minner etter stølsdrift. Ved Tufthaug og muligens flere steder i nærheten er det gamle stølstufter, det samme gjelder ØyestØI. AnestØlen har eldre og

~ 2-11 yngre hus, tufter og ruiner. Denne stølen er fortsatt i drift, noe som gjør den spesielt verneverdig., - StØlene har vært ledd i et flerstølssystem. Flyttesystemet fra vår til høst var slik: HeimestØl - sommerstøi (AnestØlen) - høyeste sommerstøi (Tuftahaug) - sommerstøi - heimestøl. Vurdering. Kulturminner og funn viser at området har vært utnyttet i et langt tidsrom. Kulturminnene har stor kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi i lokal og regional sammenheng. Det er typisk for en høyereliggende vestlandsbygd i overgangssonen mellom gårdsbruk ~g stølsbruk. Mange av kulturminnene er nær knyttet til elver og vann. Området er lite berørt av moderne tekniske inngrep. 2.8. Jordbruk og skogbruk. Tabell: Tal. Km 2 Daa " " " 3 m Tal " " " " " Daa Tal Daa Data for 313 Sogndalselvi samanlikna med Sogndal kommune. Landbruksteljinga 1979. Krinsar: Dalavatn, Notsete, Lerheim/Stenehjem, Øvre Stedje, Stedje, Fjøra, Leite, Rutlin, Fosshaug (Aberg..) - Sogndalselvi Sogndal kornmo Gardsbruk i drift 159 383 -- -- Hovudinntekt av landbruk 88. 195 Sideinntekt av landbruk 51 226 Anna hovudinntekt 20 72 Areal 169 441 Jordbruksareal 9.275 18.516 Dyrkbar jord 3.240 5.142 Barskog 7.477 76.634 Lauvskog 15.479 55.226 Skogsavvirkning 979 9.317 Hest 59 89 Storfe (mjølkekyr, ungdyr) 938 1. 762 Sau og lam 8.195 13.577 Geit og kje 433 439 HØns 730 3.380 Svin (slaktegris 2 gonger i året 614 944 o Jordbær, bringebær 66 252 Fruktre 11.549 49.779 Vatningsareal 374 1.828

2-12 Tabellen syner at halvparten av jordbruksarealet og 10% av barskogsrealet i kommunen 11gg i nedslagsfeltet til Sogndalselv1. Utanom tettstaden Sogndalsfjøra er busetnaden for det meste knytt til landbruk. Mesteparten er grasproduksjon med husdyrhald og noka bær- og fruktproduksjon i dei nedre delar av området. Utviklingsvilkår jordbruk. Jordbruksarealet kan ved nydyrking auka st med ca. 30%. Dei største dyrkningsornråda ligg over 400 m.o.h. Interesse for fellesstøl for geit ved Anestøisvatnet. Skogbruk. Tabellen syner skogsareal og avvirkning. Skogen finn ein i liene over jordbruksareala. Mesteparten er lauv skog, men mykje barskog midt i dalen. Avvirkninga er heller lita, Meir skogsvegar ville gjere drifta vesentleg lettare. 2.9 R'3indrift. Ingen tamreininter'esser. 2.10 Flaurn- og erosjonssikring. Sogndalselvi har idae en relativt e od selvregulprjng. Det st~rst e vatn, Dalevatn 2,3 km2, ligget gunstig plassert i feldtet. Flommer på årsbasis er under normalt for vpstlandsvassnr~g. Flomplager forekommer særlig' so~ oversvømmelse!=iv flate areal rundt Dalevatn og AnestøIsvatn. Erosjon og masseføring i hovedv?ssdrrl.':et vesentll.g som følge AV eroajonsmasser fr!'! sideelver eller steintlp~in g fra jorddyrking. 2. 11 Transport. Ingen transportinteresser.

3-1 3. KRAFTVERKSPROSJEKTENE. 3.0 Utbyggingsplaner.. 2 Sogndalselva har et nedslagsfelt på 169 km. Det er tre store vatn i vassdraget. - kraftstasjoner i vassdraget. Det er mulig å bygge to Planene omfatter en utbygging av Tverrdalselva med en kraftstasjon i Tverrli, og Sogndalselva med en kraftstasjon ved' Stigen. 3.1 Kraftverksprosjektet. Tverrli Kraftstasjon bygges ut med to fallhøyder og to turbiner. Den ene turbinen utnytter fallet mellom Store Tverrdalsvatnet, k. 1225 og stasjonen på k. 470. Den andre turbinen nytter fallet mellom Tverrdalsvatnet, k. 968 og kraftstasjonen. Det er regnet med magasin i begge vatna. Vannet fra Store Tverrdalsvatnet kan og føres over til Arøy. Stigen Kraftverk utnytter fallet fra inntaket på k. 355 og ned til kraftstasjonen på k. 125. Foruten magasin i ovenforliggende kraftverk, er det regnet med regulering av Dalavatnet. Hoveddata for utbygging i Sogndalselva. Sam~et installasjon Samlet produksjo;f1" Fordeling vinter/sommer i % Kostnad pr. 01.01. 1982 Utbyggingspris 23,6 MW 111,0 GWh 50/50 182,0 mill. kr. 1,64 kr //kwh

3-2 3.2. Hydrologi og magasin. Som hydrologisk grunnlag er benyttet vannmerke nr 1389 Sogndalsvatn. Regulert vatn Arejl N.V. f:lr.v. L.R.V. km Magasinvo~um mill. m Store Tverrdalsvatn 1, O 1225 1225 1208 12,6 Tverrdalsvatn 0,1 968 968 960 0,6 Dalavatn 2,3 395 395,5 393,5 4,6 Store Tverrdalsvatnet reguleres 100% ved å senke vannet 17 m. Tverrdalsvatnet senkes 8 m ved tunnel. 3 Totalt magasin for Tverrli kraftverk blir på 13,2 mill. m, og Øvre del av Tverrdalselvi blir omtrent tørrlagt etter en utbygging. Foruten magasinet i Tverrdalsvatna. får Stigen Kraftverk magasin i Dalavatnet. Vannet er tenkt regulert slik at skadevirkningen vil bli minst mulig, og slik at flomvannstanden i vatnet ikke skal bli høyere enn tidligere. AnestØisvannet er vurdert regulert, men magasinet er kraftverks Økonomisk ulønnsomt. Dalavatnet reguleres 2 m, 0,5 m opp og 1,5 m ned. Seismisk~ undersøkelser viser at det er fra 4 til 7 ro ned til fjell ved utløpet av vannet. Dalavatnet er svært grunt i utløpet. En har valgt en betongdam som fundamenteres på fjell. største damhøyde blir. 10 ro og lengde ca. 100 m. For senking av vannet må det graves en kanal, ca. 300 m lang. Det vil bli vannproblemer ved bygging av dam og graving av kanal.

3-3 Felt Spesifikt Midlere avløp Inntak Areal km 2 avløp2 3 kote lis km m /s mill. m 3 /år Store Tverrdalsv. 1225. 3,7 108 0,40 12,6 Tverrdalsvatn 968 4,7 98 0,46 14,5 Tverrli Kraftverk 8,4 102 0,86 27,1 AnestØIsvatn 43,3 75 3,25 102,4 Dalavatn 58,6 67 3,93 123,8 Inntak 355 20,4 47 0.96 30,2 Stigen Kraftverk 130,7 9,00 283,5 Med så liten regulering av Dalavatnet blir Stigen Kraftverk nærmest som et elvekraftverk, selv om hele magasinet i Store Tverrdalsvatnet blir kjørt om vinteren. Det blir bare liten forskyving av vannføringen i nedre del av Sogndalselva, med noe mer vann om vinteren og noe mindre om sommeren. 3.3. Vannveier. Tverrli Kraftverk. Sjakt 45 0 til Store Tverrdalsvatn Sjakt 45 0 til Tverrdalsvatn Driftstunnel RØrgate (delvis i tunnel) 980 650 2800 600 2 m A = 4,0 m 2 m A = 4,0 m 2 m A = 6,0 m m D = 0,7 m Stigen Kraftverk. Sjakt 45 0 Driftstunnel AvlØpstunI'lel - 250 5000 400 2 m A = 4,0 m 2 m A = 6,0 ro 2 ro A = 6,0 m 3.4. Kraftstasjoner. Bilag 3.1. og 3.2. Tverrli Kraftverk. Kraftverket har inntak i Store Tverrdalsvatn, k. 1225, og Tverrdalsvatn, k. 968. Det vil si at kraftverket kjøres vekselvis på

3-4 to nivå, og den store forskjellen i høyde gjør at en må ha to turbiner, en for hver høyde. men kraftstasjonen blir i dagen på k. 470. Tunneler og sjakter blir i fjell, HØyt Lavt Brutto fallhøyde m 750 495 Effektiv fallhøyde m 743 488 Energiekvivalent m 3 /kwh 1,76 1,16 Inatallasjon. Peltonturbin MW 7,4 4,2 Max. slukeevne m 3 /sek 1, O 1, O Brukstid ca. timar 3000 3000 Midlere tilløp mill. m 3 12,6 14,5 Tilløpsenergi Gvlh 22,2 16,8, 1 Produksjon midlere år. Vinter 22,7 GWh Sommer 12,3 Il ~~~~~~=======~~~Q=~~~ Produksjonsberegningene er simulert. Stigen Kraftverk Inntaket til Stigen Kraftverk ligger cc. 2,5 km nedenfor utløpet av Dalavatnet. Derfra fører en 250 m lang sjakt og en 5 km lang tunnel fram til en kraftstasjon plassert ca. 200 m inne i fjellet ved Stigen. Ved en eventuell utbygging bør fullprofilboring aven lang tilløpstunnel vurderes. Fra kraftstasjonen fører en 400 m lang avløpstunnel ut i elva. Fra kraftstasjonen ved Stigen er det ca. 3,5 km før elva renner ut i fiorden ved Sogndal. Brutto fallhøyde 230 m Effektiv fallhøyde 225 m Energiekvivalerit 0,53 Installasjon Francisturbin 12,0 MW Max. slukeevne 3 6,2 m Is Brukstid 6300 timar Midlere tilløp 283,5 mill. Tilløpsenergi 151, O GWh 3 m

3-5 Produksjon midlere år. Vinter Sommer 33,3 GWh 42,7 " Produksjonsberegningene er gjort ut fra simulering. Samlet produksjon i begge kraftverk. Vinter 22,7 + 33,3 = 56,0 GWh Sommer 12,3 + 42,7 = 55,0.. 1~~g1~=======~~b~=~=7:gb~=~=111b~=~11lJ 3.5. Transportanlegg, anleggskraft, tipper. Bilag 3.3. Tverrli Kraftverk. Adkomstveg til kraftstasjonen ca. 500 m Transport tillukehus o.l. i fjellet maskje ved hjelp av helikopter., 20 kv lin;a til AnestØI forlenges fram til kraftstasjonen, ca. 500 m. Tippmassene ved kraftstasjonen, ca. 40.000 terrenget, slik at de ikke virker skjemmende. 3 m, må plasseres i Stigen Kraftverk. Det er kort avstand fra eksisterende veg fram til damsted, inntak og kraftstasjon. - Totalt ca. 300 m veg. 20 kv linja i Sogndalsdalen går forbi både damsted og kraftstasjonsområde.

3-6 " Data for.kraftverk r---------------------r-------------------------------~-- Kraftverk i; 313 SOGNDALSELVI ~--------------------~--------~--------.~~ Tverrli Stigen 1. TILLAUPSDATA Nedbørsfelt (km 2 ) Midlere tillaup (mill.m 3 ) Tillaupsenergi (GWh) 3,7. 12,6 22,2 12,6 4,7 14,5 16,8 0,6 130,7 283,5 151, O 17,8 Magasin (mill.m 3 ) (%), t-------------+-----+-----+--...:------+--~~-... ~~ 2. STASJONSDATA Midlere br. fallh. (m) Energiekvi (kwh/m 3 ) Installasjon (MW) Maks. slukeevne (M 3 /s) Brukstid (timar) 750 1,76 7,4 1, O 3000 495 1, 16 4,2 1, O 3000 230 0,53 12,0 6,2 6300 t----------------------f----------l------~-----+---_.-... '-'.. -~ 3. PRODUKSJON Vinterprod. (C]Wh/årr Sommarprod. (GWh/år) Total prod. (GWh/år) 22,7 12,3 35,0 33,3 42,7 76,0 4. UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostn. inkl. 7% rente i byggetida. Kostn. pr. 1.1.82 (mill. kr.) utbyggingskostn. (kr/kwh Kostnadsklasse Byggetid år,, 82~0 2,34 III 2 100,0. 1,32 Il A 3 5. NEDANFORL. VEæ< Midlere energiekv. (kwh/m 3 ) Auka prod. (GWh/år)

3-7 3 Tippmasser ved stasjonsområdet blir i størrelsesorden 60.000 m Tippmassene bør nyttes til samfunntjenlige formål med kommune og grunneigere. senere bruk. i samarbeid Massene kan legges i depot for 3.6. Kompenserande tiltak. Dersom det er nødvendig må vann som skal senkes sikres mot erosjon. / Tippene må plasseres og pyntes til, slik at de går inn i terrenget og blir lite synlige~ 3.7. Innpasssing i produksjonssystemet. Linjetilknyting. Tverrli Kraftverk kan knyttes til 20 kv linja, dersom linja blir forsterket. Stigen Kraftverk må inn på 60 kv nettet og det må bygges ny linje til Fardal. Samlet vil de to kraftstasjonene gi en jevn produksjon over året.

3-8 3.8. Kostnader. Tverrli Kraftverk. Prisnivå pr. 01.01. 1982 1. Reguleringsanlegg 2. OverfØringsanlegg 3. Driftsvassveg: Tunnel og 2 trykksjakter med inntak Rør 4. Kraftstasjon. Byggningsmessig 5. Kraftstasjon. Maskin og elektro 6. Transportanlegg. Anleggskraft 7. Boliger. Verksted 8. Kompenserende tiltak 9. Uforutsett 10. Investeringsavgift 11. Planlegging. Administrasjon 12~ Erstatninger 13. Finansieringskostnad Mill. kr. o O 29,0 6,5 3,5 18,6 1, O O 0,2 5,9 5,5 5,0 1,4 2..!.! ~~f~=~~~~==~:g Magasinet i Tverrdalsvatna vil komme Stigen Kraftverk til gode, men magasinkostnaden er ikke fordelt. Tverrli Kraftverk kan sees som en separat utbygging. utbyggingspris: Utbyggingskostnad mill. kr. = 82,0 = ~~~i= ~~~~Q Produksjon mill. kwh 35,0 Kostnadsklasse III.

3-9 Stigen Kraftverk. Prisnivå pr. 01.01. 1982 1. Reguleringsanlegg; Dalavatnet 2. Overføringsanlegg 3. Driftsvassveg 4. Kraftstasjon. Byggningsmessig 5. Kraftstasjon. Maskin og elektro 6. Transportanlegg. Anleggskraft 7. Boliger. Verksted 8. Kompenserande tiltak 9. Uforutsett 10. Investeringsavgift 11. Planlegging. Administrasjon 12. Erstatninger 13. Finansieringskostnad Sum Mill. kr. 5,8 33,3 8,3 20,0 0,8 0,2 6,8 6,4 6,6 2,0 9,8 l~~!:~=m~~~==*t; utbyggingspris: Utbyggingskostnad... ill. kr. = 100,0 = lb~~=~~b*~lj Produksjon mill. kwh 76,0 Kostnadsklasse Il A. Samlet kostnad Tverrli og Stigen Kraftverk: (82,0 mill. kr. + 100,0 mill. kr.) = l~~!:~=m~~~== ~. Samlet produksjon Tverrli og Stigen Kraftverk: = lll!:~=~~lj. utbyggingspris for det totale anlegg: Utbyggingskostnad mill. kr. Produksjon mill. kwh 182,0 = = 111, l!:g~=~~=b~wq Kostnadsklasse Il B. 3.9. Anleggsperioden. De to kraftverkene bør bygges etter hverandre. Det vil ta ca. 2 år å bygge Tverrli Kraftverk, og ca. 3 år å bygge Stigen Kraftverk. Total byggetid 5 år. - Dette vil gi en forholdsvis jevn sysselsetting for 30-40 mann. En del areal vil i anleggstiden bli brukt til rigg-, lager- og brakkeplass.

" VASSDRAG: 3-10.~l.~.. ~Qqf'!Il.l\I,!;f;l, V. 1. :. ' ' Vassmerke nr. JL3i~~.... - NedslagsfeI t: III KM 2 lo,.....'.. ::;!:::::.::'::" :.":::::......:: t:..~~:- >;:::: I ::::~--;: ~ ~:;;;;: ~_~l_?~~~=>_ :=C~]I JE{---~FE;J,..........-.......... -...-... -..., 4tt1t+~,--:~,~1;:~ ~X~ -. ~-, :-- u,u~ O::_::.~~~~~~~~~~~~~~r--+--~~---r~ ".... ':J:\ :-P::-: "M'A:-:~ -10:- -~J ~..:~~;_._i~:::t~:~: :~+L~~~+.:\\i[:':~:::::!?::-::::~:~. ::-=:: '.~. "-,_,,,:_-----'---' -------_ MEDELVASSFØRING OVER ARET Vinteravrenning Somrnaravrenning s o.. _---_._- -----_.. _--_... _----".... '-'.. --..... i.. -~::: :.!

3-11 V,U, SKJEMA 313, S O G N D A L SEL V I BILAG 3,1, Store Tverrdalsvatn 100 Tverrdalsvatn 4 13,2 ~ 1, O 27,1 1,76/1,16 2,29/1,69 Tverrli Kraftverk Dalavatnet 2 Sogndalselva inntak 17,8 283,5 12,0 0,53 6,2 0,53 Stigen Kraftverk

1.0.H. 1600 LEN G DEP R O F I L 313 SOGNDALSELVI 1400 1200 Tverrdalsv. k. 1225 1000 ~_~Tverrdalsv. ~~ k. 968 ~oo 600 400 TVERRLI AnestØlsv. k. 441 Dalavatnet k. 396 ~- Inntak, Ul... N 200 o 27 26 25 24 23 22 21 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 o. Større Urørt Regulert felt vintervassførinc; Regulert_ vatn Mindre sommervassføring 50% av vannet i tunnel Liten påvirkning tø -.. r» G> \..N.t::"

VASSDRAG: 313. S o G N D A L SEL V l KOMMUNE SOGNDAL FYLKE SOGN OG FJORDANE TEMA.umVGGINGSPLAN 3.2. - 3.3. SYMBOL: '. TIDLEGARE REGULERT VATN... REGULERT VATN ---- VASSVEG -._-- IIARTBLAO UREGULERT VATN cf).. ),'RAFJSTASJON, =.;;..:'.= NEOSØRFEl T "'ALESTOKK: l : ~O 000 I... o 1 2 l M 711:.11>1'1, a. \'l11- "-Il ANLEGGSVEG TIPP KRAFTLINJE TAUBANE EKS I STERANOE L I SIgn Itont,r/t.qnmql KQrtgrUllnlaq: Øtlta. Kartgrunnlaq T.U T""Q"(lrt. 21 (W.8] r."'qiiqff' Ih"rSjan: RevuJon: FELLE SSEK RETAR latet FOR PLANLEGGING SOGN OG VASSDRAGS FJORDANE.

4-1 4. VERKNADER AV UTBYGGINGA. 4.0 Verknader på naturmiljøet. 4.0.1 Arealkonsekvensar. ----------------------- Neddemming Dyrka Utmark Forsumpa Tippar, kraftst.. Skog Kraftlinje skog : Dyrka og dyrkbart. ca ca 20 daa 15 daa ca 100-200 daa ca 20-25 daa ca 100 daa Når Store Tverrdalsvatn tappes ned, vil det dannes en strandsone med oppsprukket is. De store snømengdene i området vil imidlertid til en viss grad dekke igjen disse sprekkene. Nedtappingen av Dalavatnet vil neppe skape særlige sprekker i strandsonen, da mesteparten av strandlinja synes å være slak og forholdsvis jevn. Dersom vannstanden i Dalavatnet tillates å stige etter en periode med nedtapping, kan dette igjen føre tiloppvatning og påfølgende vansker med å ferdes til og fra vatnet. Nedenfor Tverrli kraftstasjon vil elva ned til Anestøisvatn ga apen når stasjonen kjøres, det blir også en innløpsråk i vatnet. Elva mellom Anestøisvatn og Dalavatnet vil også stort sett gå åpen eller ha usikre isforhold. Nedenfor Dalavatnet vil elva gå åpen ned til tunnelinntaket. på den tørrlagte strekningen vil det dannes is på de områdene hvor det fortsatt blir noe vassføring, men et sammenghengende isdekke blir det neppe. Nedenfor Stigen kraftstasjon vil elva stort sett gå åpen på hele strekningen ned til fjorden. Bare i spesielle tilfeller, f ek~ ved en kombinasjon av liten driftsvassføring og streng kulde, kan det dannes noe is i form av bunnisdammer i nedre del av elva. Isforholdene på Sogndalsfjorden ventes ikke å bli endret. Når Tverrli kraftstasjon kjøres, vil vintertemperaturen i elva ned til Anestøisvatn og mellom Anestøisvatn og Dalavatnet stige 1-2 0 C sammenliknet med dagens forhold, sommertemperaturen endres neppe særlig. Når det tappes fra Dalavatnet, vil temperaturen ut av vatnet ligge O,S-loC høyere om vinteren og litt lavere om sommeren enn under dagens forhold. Nedenfor utløpet av Stigen kraftstasjoq vil vintertemperaturen ligge O,S-loC høyere om vinteren og 1-3 0 C-lavere <?m sommeren enn i dag.

4-2 EVENTUELLE KLIMAENDRINGER pa GRUNN AV UTBYGGING Over og like ved elvestrekningene Tverrli kraftverk - Dalavatn, Dalavatn - inntak Stigen kraftverk og utslipp Stigen kraftverk - Sogndal ventes noe høyere lufttemperatur og luftfuktighet/noe mer frostrøyk om vinteren. Over og like ved elveleiet mellom inntak og utslipp fra Stigen kraftverk ventes noe høyere lufttem~eratur og lavere luftfuktighet om sommeren og noe lavere lufttemperatur/luftfuktighet ~ mindre frostrøyk om vinteren. FORSLAG OM SPESIELLE UNDERSØKELSER Ingen. 4. 1. NATURVERN (Kartvedlegg 2) Særskilt på verka område. 02 Tverrli. Moreneryggane framfor Nedre Tverrdalsvatn kan bli påverka ved anleggsarbeid i området. Restane etter breelvdeltaet ved Anestølen kan bli påverka av anleggsveg og eventuelt masseuttak i samband med anleggsdrifta. Røyrgata i nedre del av Tverrdalen kan få innverknad på ein vegetasjonstype der smørtelg og tyrihjelm opptrer saman, noko som er sjeldan. 01 Stigen. Dalavatnet skal hevast 0,5 Ol og senka st 1,5 m. Dette vil få direkte følgjer for dei hydrologiske tilhøva på myr og vassvegetasjon på deltaet i nordenden av vatnet. Denne myrtypen er ikkje så vanleg på Vestlandet, og inneheld m.a. strengstarr og myrkråkefot. Inngrepa i samband med ei eventuell utbygging av Sogndalsvassdraget, vil redusere variasjonen av naturlege landskapselement og naturtypar i området.