Bransjeveileder lakselus Tema: Versjon: 0.1.2 Luseprosjektet Side: Side 1 av 8 Formål: Veilederen skal bidra til å sikre en optimal og effektiv bruk av rognkjeks som rensefisk til lusebekjempelse i havbruk, og samtidig ivareta rognkjeksens velferd og helse i alle ledd. Spesielle forhold: En har kort erfaring med bruk og hold av rognkjeks som lusespiser i akvakultur i Norge. Veilederen er basert på den erfaring en har så langt, kunnskapen om arten er begrenset, og det må tas høyde for at innholdet i denne veilederen må endres i takt med ny viten og mer erfaring. 1. Forberedelser: Generelt: Bruk av rognkjeks bør planlegges i god tid, kontrakter tegnes, personell motiveres og læres opp. Besøk til yngelprodusenten anbefales siden det kan sikre grunnleggende forståelse for denne artens behov og tiltak i laksemerd for å få et godt resultat. Måleutstyr og andre redskaper rognkjeksen kan feste seg på må tildekkes for å unngå målefeil og/eller skade på fisk. Dette gjelder for eksempel Vaki/Storvik biomassemålere, kamera, oksygenmålere osv. Sørge for at riktig utstyr er tilgjengelig før mottak av fisken. Oksygen, salinitet, temperaturmåler Håv med fin not og uten knuter). Våthov egner seg ikke siden rognkjeksen fester seg. Slange med tilførsel av saltvann (se punkt 2). Hvis rognkjeksen skal transporteres i kar ut til lakseanlegg må man enten ha oksygeneringsanlegg i karene eller apparat for å kunne skifte ut vann i karene. (minemum kapasitet: 200 l/min pr 1000 l kar). Eks på kontrakt mellom selger og kjøper Not Formen på rognkjeksen gjør at den vil ha vanskelig for å rømme ut av noten. Kroppsformen på rognkjeks varier og bredde/høyde er mer avgjørende enn lengde. Høyden på rognkjeksen er den begrensende størrelsen for om den klarer å rømme eller ikke.
Versjon: 0.1.2 Luseprosjektet Side: Side 2 av 8 Rognkjeksstørrelsen tilpasses nota og størrelsen på laksen. Rognkjeksen bør være så stor at den ikke kan rømme, men så liten at den ikke klarer å spise laksepelletene. Minstemål MÅ følges for å unngå svinn i form av rømming. Størrelsen på åpningene i notlinet vil variere iforhold til ulike leverandører, om den har knuter, om den er impregnert, spyling eller krymping. Ved usikkerhet bør man sende en notprøve til yngelleverandør som undersøker om rognkjeksen har tilstrekkelig størrelse til at den ikke kan rømme. Tabellen nedenfor er derfor bare veiledende. Foto: Kvarøy Fiskeoppdrett Omfar Halvmaske Helmaske Minemums høyde på rognkjeksen for å unngå rømming 40 15,5 mm 27,5 mm 21,9 mm + 38 16,5 mm 33 mm 23,3 mm + 35 18 mm 36 mm 25,5 mm + 32 20 mm 40 mm 27,6 mm+ 30 21 mm 42 mm 29,7 mm + 28 1/2 22 mm 44 mm 31,1 mm+ 25 25,5 mm 50 mm 35,4 mm + 22 29 mm 58 mm 41 mm + Skjul Skjul er avgjørende for at rognkjeksen skal trives og være en effektiv lusespiser. Rognkjeksen lever den første tiden av livet i tareskogen, for siden å leve pelagisk. Rognkjeksen har ikke svømmeblære og er derfor avhengig av å være i bevegelse eller ha muligheter for å feste seg. Rognkjeksen liker skygge, og glatte stive flater å suge seg fast på. Vi vet lite om hvilke skjul som
Versjon: 0.1.2 Luseprosjektet Side: Side 3 av 8 er best, men foreløpig anbefales følgende: Det er viktig at skjulene har et så stort areal at all rognkjeksen har mulighet til å oppholde seg komfortabelt i skjulene. Dette vil redusere en eventuell risiko for halenapping/aggressivitet. Skjulene må være rene ved utsett, og må holdes rene gjennom produksjonen. Skjulene skal være på plass før rognkjeksen settes ut. Skjulene bør være utformet på en måte som gjør at rognkjeksen lett kan suge seg fast til underlaget. Falsk tareskog er foreløpig hyppigst brukt, men rørskjul kan sikkert også vurderes. Mengde skjul til leppefisk er 10 15 stk. pr meter. Rognkjeks på 4 cm er betydelig mindre, og en kan derfor regne 50 stk. pr meter kinatare. Etter hvert som rognkjeksen vokser, vil det være avgjørende at mengden skjul økes. I merden bruker rognkjeksen i hele vannsøylen, og skjulene bør derfor ha en viss lengde; optimalt nesten til bunnen i merden. Følg med i kamera hvor rognkjeksen trives best og gjennomfør tilpasninger. Ta hensyn til strømretning og plasser skjulene der hvor rognkjeksen tilsynelatende trives best. Plassering av skjulene: Skjulene virker sannsynligvis som en avlusingsstasjon, og plassering og antall vil kunne være viktig. Det kan være smart med to (muligens tre?) stasjoner i større merder, men utover dette vil flere skjul muligens føre til dårligere effekt. Skjulet bør ikke plasseres i midten av merden eller i forbindelse med utfôringsområdet til laksen. Dette for å unngå at rognkjeksen spiser laksefôr. Unngå også plassering nærnotveggen. Dette vil både spare rognkjeksen for stresset ved at skjulet blir flyttet, og samtidig gjøre spyleprosessen lettere. Det er ulike erfaringer med plassering bruk derfor kamera, dykker og tidligere erfaringer når skjul settes ut. Innblandingsprosent: Det er veldig lite erfaring med bruk av rognkjeks i merd, og derfor vanskelig å si noe om innblandingsprosent. Denne vil dessuten være avhengig av lokaliteten med tanke på lusepress osv. Det er gjort forsøk med forskjellige innblandingsprosenter (4,5 % og og helt opp i 20%) flere forsøk må gjennomføres før konkrete tall kan anbefales, men minemum 5 % ser ut til å være nødvendig. Skulle det være aktuelt å ha merder uten rognkjeks, bør disse plasseres litt adskilt fra de med rognkjeks. Dette for at eventuelt lusemiddel ved behandling av merder uten rognkjeks ikke skal påvirke lusenivåene i merdene med rognkjeks. Kontakt rognkjeksoppdretteren for tips og de siste erfaringene fra felt. Det vil i utgangspunktet være tilgjengelig rognkjeks hele året, og etterfylling vil derfor
Versjon: 0.1.2 Luseprosjektet Side: Side 4 av 8 kunne gjøres f.eks. ved for lav innblanding, høyt lusepress eller dødelighet. 2. Gjennomføring: Transport: Henviser til veilederen om transport av leppefisk Spesielle hensyn ved transport av rognkjeks: Rognkjeksen fester seg på alle overflater. Oksygenmåler og annet utsatt utstyr må plasseres/dekkes på en måte som gjør det umulig for rognkjeksen å feste seg og forstyrre målingene. Som for annen transport av marin fisk er det kritisk å overvåke ph og CO2, og at temperatur er forholdsvis lik fra avsender, på transport og i laksemerd. Det skal også logges ved båttransport fra bil og ut til laksemerd. Lossing: Det vil være variasjon mellom bilene som frakter rognkjeks. Mottak og lossing må derfor tilpasses bilene. Generelt bør vannet senkes sakte slik at rognkjeksen slipper og blir med vannstrømmen. Det bør være saltvann tilgjengelig ved lossing slik at gjenværende rognkjeks forsiktig kan spyles løs fra overflater. En grundig manuell kontroll av alle lasterom skal gjøres etter lossing for å sikre at all fisk er kommet ut. I biler med fellesutløp fra samtlige tanker bør manuell håving vurderes for å unngå gjenværende rognkjeks i avløpet. Det jobbes med utvikling av en mottakstank som kan tas direkte fra tank til båt for så å slippes i merden. Nellikolje har vært utprøvd som lett bedøving av rognkjeksen, mer erfaring må fremskaffes om dette er hensiktsmessig. Mottakskontroll Før transport skal det foreligge en helse og opprinnelsesattest. Ved mottak skal ansvarlig person be om ph, temperatur og oksygenlogg fra sjåføren. Eventuelle avvik skal gjennomgås. Det må gjøres en mottakskontroll av fisken: Størrelse måles, adferd, helse og tilstanden på halen evalueres. En vurdering av 100 fisk vil gi et bilde av spredning og tilstand, men jo flere individ og flere tanker jo bedre. Avvik noteres og tas opp med leverandør/transportør. Bilde 1: Frisk fisk (legg merke til halen). Bilde 2: Fisk med massiv erosjon på halen., Bilde 3: Størrelses forskjell ved levering. Farge variasjoner vil forekomme og er helt naturlig. Frakt ut til anlegget Det vil være ulike praktiske forhold å ta hensyn til her; som avstand til anlegget, værforhold ol. o Sørg for å bruke en godkjent seilingsrute (hensyn smittesoner)
Versjon: 0.1.2 Luseprosjektet Side: Side 5 av 8 o Planlegg i henhold til flo/fjære ved lossing fra bil og ned i båt. Frakt med 1000 liter transportkar av plast på arbeidsbåt har vist seg å være svært gunstig. Her vil karet kunne senkes direkte i merden, evt. håves fisken forsiktig ut. Alternativt vil det kunne brukes brønnbåt, men dette vil sannsynligvis være mer arbeidskrevende. Utvikling av transportposer vil kunne redusere problemet. Uavhengig av transportmetode er følgende avgjørende: At det er skjul/plass til å feste seg under transporten At det er god vanngjennomstrømning evt. oksygenering, og at oksygennivået måles kontinuerlig. Salinitet må være tilfredsstillende, temperatursprangene fra bil til båt må ikke være for store. At belastningen og håndteringen av rognkjeksen er så liten og skånsom som mulig. Selve utsettet: Det er ønskelig at rognkjeksen settes ut en tid før laksen. Dette vil gi rognkjeksen sjanse til å tilpasse seg det nye miljøet. Der det ikke er mulig å sette rognkjeksen ut først, er det flere ting å ta hensyn til: I karforsøk ser det ikke ut som det er aggressivitet mellom laks og rognkjeks. Det er likevel viktig å unngå stress, eller en situasjon der laks ser på rognkjeks som mat. Laksen bør fôres rikelig før rognkjeksen settes ut. Rognkjeksen bør settes ut langt fra utforingsstedet. Det kan være en idé å trekke skjulet et stykke inn mot merdkanten og siden flytte dette gradvis utover. På denne måten skapes en naturlig barriere mellom rognkjeks og laks, med redusert risiko for stress for begge parter. Røkting av rognkjeks Rognkjeksen er en temmelig robust fisk, men for å sikre optimale forhold for lusespising, er det viktig å følge opp rognkjeksen aktivt. Rognkjeksen vil feste seg på alle egnede overflater. Det er derfor viktig å minimalisere mengden «uønskede» festeplasser i merden. Erfaringer fra leppefisk viser at vi er avhengige av rene nøter og skjul for at leppefisken skal fungere som lusespiser. Leppefisken foretrekker groe som er mindre energikrevende å beite på enn lus. Det er sannsynlig at rognkjeks også har denne preferansen, ettersom det er funnet sjøkreps i mage/tarmsystemet til flere individ. Det er viktig å huske på at selv noen få flekker med groe kan utgjøre hele forskjellen; også på dødfiskhåven, fôringsutstyr, tauverk, kamera mv! Nøter bør vaskes med intervaller på maks 10 14 dager i de verste periodene. Det vil være gunstig å bytte/spyle skjulene i forbindelse med notvask. Rognkjeksen er aktiv selv med svært lave temperaturer. I perioden før våravlusning vil det være gunstig å bytte skjul. Skjulene kan rengjøres ved spyling, henges til tørk eller rengjøres med kjemikalier i
Versjon: 0.1.2 Luseprosjektet Side: Side 6 av 8 bad. Det anbefales å ha doble sett med skjul som rulleres. Dette vil lette vaskingen og sørge for at rognkjeksen alltid har skjul. Det har ikke vært rapportert om noen problemer med fisk i dødfiskhåven. Rognkjeksen har i motsetning til leppefisk og laks ikke svømmeblære. Det bør likevel sørges for at det ikke er noe gunstig sted for rognkjeksen å feste seg i forbindelse med dødfiskhåven, ettersom en rask håndtering av denne vil kunne virke stressende også for rognkjeks. Ved registering av dødfisk bør det tas hensyn til at ikke all fisk nødvendigvis vil havne i håven. Bruk av liftupsystem går fint sammen med hold av rognkjeks. Bruk strømpen i innløpet til liftupen og skap litt bevegelse i denne for å skremme vekk eventuell rongkjeks som befinner seg i innløp. Skadet og død rognkjeks skal i likhet med laksen avlives og ensilerings. Ved behov for bedøving av rognkjeksen, kan det være en fordel å bruke mer enn to ganger så mye bedøvelse som på laks. I perioder med lave lusetall og liten fødetilgang for rognkjeksen kan det være nødvendig med tilleggsforing. Få anbefalinger på hvilket fôr og utfôringsmetode fra din yngelleverandør. Rognkjeks er i mindre grad observert spisende på laksefôr/støv fra laksefôr. Det ser ikke ut som den har en preferanse for dette fôret, men dette bør aktivt overvåkes. Strategisk plassering av skjul vil kunne hindre dette Bruk av rognkjeks der størrelsesforskjell mellom rognkjeks og laks gjør at laksefôret er for stort for rognkjeksen. Eventuelt fôring av rognkjeks i området rundt skjulet. Vurdering av effekt Gjøres på bakgrunn av lusetall på lokaliteten, historiske lusetall, sonetall og overvåkning av mageinnholdet i rognkjeksen. Bruk kamera for å finne ut når på døgnet rognkjeksen spiser, fangst inn rognkjeks for sjekk av mageinnhold rett etter aktiv beiteadferd er sluttet. Mageinnholdet kontrolleres enklest og mest skånsomt ved å fjerne mageinnholdet, løse dette i vann og studere det mot en hvit bakgrunn. Viktig å ta hensyn til: Lave lusetall vil gjøre det vanskelig å oppdage lus i magen på rognkjeksen. Rask nedbrytning av mageinnholdet til rognkjeksen. Lus blir brutt ned i løpet av et par timer tidspunkt for undersøkelse er derfor viktig. Rognkjeksen ser ut til å være dagaktiv, spesielt om morgenen. Undersøkelser i 11 12 tiden har gitt gode resultater. Hvor i merden rognkjeksen fanges: Typisk ser det ut til at det er den svakeste fisken som går langs notsiden (ved rene nøter), mens sterk fisk holder seg i skjul. Det er viktig at det ikke bare er den lett fangstbare fisken langs kanten som undersøkes, ettersom det er mindre sannsynlig at denne spiser lus. Mye mageinnhold bestående av diverse krepsdyr kan være et tegn på at noten må spyles og/eller at skjulene må rengjøres. Rognkjeksen vil sannsynligvis ha en preferanse for store lus, og vil sannsynligvis ikke gå på fastsittende stadier. Vurdering av effekt bør derfor i all hovedsak fokusere på antallet bevegelige, og spesielt kjønnsmodne hunnlus.
Versjon: 0.1.2 Luseprosjektet Side: Side 7 av 8 Bilde 1: viser en åpnet mage og mageinnholdet som en klump., Bilde 2 viser det samme mageinnholdet løst i vann på en hvit bakgrunn. Bilde 3 er et eksempel på lus funnet i magen til rognkjeks (bildet er fra et forsøk). Velferd/helsekontroll Helsekontroll av rognkjeksen er regulert i lovverket, og det er mest gunstig å ta kontroll ved rutinebesøk. Ved økt dødelighet (> 2 % de første 68 ukene, deretter > 1 %) bør fiskehelsetjenesten kontaktes. Rognkjeks er en helt ny art i oppdrett. Sykdom og helsesituasjonen er relativt ukjent. Det er viktig at det tas hyppige prøver ved dødelighet; både histologi og bakterieprøver. I motsetning til leppefisk (enn så lenge), blir rognkjeksen vaksinert, og nye vaksiner vil kunne utvikles. For at dette skal gjøres er vi avhengig av at helsepersonell aktivt følger opp fisken. Haleslitasje har vært et utbredt problem som bør kommenteres ved samtlige helsebesøk. Det vil være gunstig at det måles vekt og lengde ved slike besøk for å se på tilvekst. Rognkjeks som settes ut sammen med smolt vil gjennomgå et notskifte. For å kunne estimere innblandingsprosenten, vil det være avgjørende å vite hvor stor prosentandel som vil kunne forsvinne ved et slikt notskifte. For sykdomsbeskrivelse, metoder for prøveuttak og nødvendig utstyr, henvises til "Fiskehelserapporten 2011" utgitt av Veterinærinstituttet. Avslutning Rognkjeks har ennå ikke gått én generasjon i sjøen, så foreløpig anbefales avslutning på lik linje med leppefisk. Viser derfor til utdrag fra avslutning av leppefisk i veilederen om Bruk og hold av leppefisk: «Avslutning (sortering, flytting, slakting eller andre forhold): Utfisking kan være nødvendig når leppefisken ikke kan brukes videre på samme merd/lokalitet, f.eks. i forkant av sortering, slakting etc. For å unngå evt. smitteoverføring anbefales ikke flytting / videre bruk på andre lokaliteter (førevarprinsippet). Dette må vurderes internt og risikovurderes i den enkelte bedrift. Dersom det står merder igjen på lokaliteten som kan bruke leppefisken videre, kan overføring skje etter utfisking. Sortering: Leppefisk sorteres ut sammen med vrak, og avlives og destrueres. Alternativt sorteres den ut sammen med småsortering og følger denne videre. Ved ev. videre bruk av leppefisken, kan den relativt enkelt samles opp ved hjelp av håv når kulerekka dras». 3. Registrering: Mottakskontroll Dødelighet og innblandingsprosent Effektvurderinger Helsekontroll
Versjon: 0.1.2 Luseprosjektet Side: Side 8 av 8 Avslutning av rensefiskbruk 4. Avvikshåndtering: Rapporter tilbake til leverandør ved dødelighet etter levering, og reklamer evt hvis det er over avtalt aksepterte nivåer. For øvrig vanlig avvikshåndtering når avvik oppstår. Fiskevelferd: Svært mange av punktene nevnt i selve veilederen angår nettopp fiskevelferd, og anbefalingene er i stor grad gitt med tanke på å sikre god velferd og dermed god kvalitet på rensefisken. Dette er også avgjørende for at rensefisken skal kunne fungere etter hensikten i sjøanlegget Rømmingssikring: HMS: Gode rutiner for mottak av rensefisk Forholde seg til minstemål og bruke riktig maskevidde på nota Bruk av skjul som ikke gir risiko for gnag på nota Gode rutiner for utsett og opptak av skjul Redningsvest Øvrige prosedyrer som gjelder på lokaliteten Referanser: Akvakulturdriftsforskriften: http://www.lovdata.no/for/sf/fi/fi200806170822.html Dyrevelferdsloven: http://www.lovdata.no/cgiwift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl 20090619097.html&emne=*dyrevelferdsloven*&& Ulike bestemmelser, regelverk, råd og veiledning hos Fiskeridirektoratet (http://www.fiskeridir.no/) eller Mattilsynet (http://www.mattilsynet.no/) Veterinærinstituttet: Fiskehelserapporten 2011 Vedlegg: Eksempel på kontrakt mellom kjøper og fisker av leppefisk/rensefisk Eksempel på mottaksskjema i Word Eksempel på mottaksskjema i Excel