HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL ANALYSE AV FELLING OG KONTROLLKORT 8 Fellingsresultat... s. 2 Kvoter og fordeling av felte dyr... s. 3 Kommunevis felling fordelt på dato... s. 6 Overføring av kort...... s. 8 Innlevering / utfylling av kontrollkort... s. 9 Fewlling av bukk i brunst...... s. Kalve- og strukturtellinger 1989-8...... s. 11 Utarbeidet for Hardangervidda villreinutval av Svein Erik Lund
FELLING HARDANGERVIDDA 8 Kommune Tildelt/kalv /s&u/fritt dyr Kalv hann Kalv hunn 1 ½ bukk 1 ½ simle Bukk Simle TOTALT Vinje 287/87/128/72 18 27 8 42 48 163 Nore og Uvdal 273/82/126/65 12 7 4 2 3 42 97 Ullensvang 192/57/86/49 8 8 12 17 32 87 Eidfjord 221/67/97/57 5 3 4 2 12 26 52 Tinn 214/64/96/54 11 13 5 32 37 8 Ulvik 56/17/25/14 4 6 2 3 12 27 Odda 179/53/8/46 11 5 12 2 37 87 Hol 7/22/32/16 5 2 7 3 7 34 Aurland 4//3/1 1 1 Rollag 4/1/2/1 2 2 Totalt 15 45/675/375 78 53 81 36 163 247 658 Hardangervidda villreinutval 2
%-fordeling felte dyr KVOTER OG FORDELING AV FELTE DYR Tabell 1: Prosentvis fordeling av felte dyr årene 1999-8 Type dyr 8 7 6 5 2 1 1999 Kalv 19,9,9 15,4 13,6 22,6 22,6,5 21,4 Ungdyr 17,8 12,7 15,4 13,3 15,9 16,3 15, 19,7 Simle 37,5 29,2 28,6 22,8 35,6 35,4 36,2 38,8 Bukk 24,8 37,3 4,6 5,3 25,9 25,7 28,3,1 Kvote 1.5 1.8 3.5 2.5 2.5 5. 11.5 11.5 % fridyrkort 25% 35% 35% 4% 3% 25% % 15% Fordelingen av felte dyr (tab. 1 og fig. 1) holdt seg relativt stabil i perioden 1998-2. Dette på tross av forskjeller i kvotestørrelse, korttyper, jaktforløp og kalvetilvekst. I 5-7 ble det en vesentlig forandring i fordelingen av de forskjellige kategoriene dyr. Andel bukk i uttaket fikk en kraftig økning, mens andel simler og kalv ble redusert sammenliknet med tidligere år. Denne endringen var ventet som følge av økt andel fridyrkort i kvoten (4% i 5, 35% i 6 og 7), samt at det f.o.m. 5 ble innført egne kalvekort slik at antall simlekort ble kraftig redusert. For eksempel ble det både i 2 og 5 utstedt 2.5 kontrollkort. Den reelle kvoten var imidlertid vesentlig forskjellig da det i 2 var kalvekort inkludert i alle simlekortene. I 5 var det 875 s/u-kort (35%), mens det i 2 var hele 1.75 s/u-kort (7%) og tilsvarende antall kalvelapper på disse kortene. Reduksjonen i andel frie dyr i kvoten høsten 8 (25%) resulterte en mindre andel voksen bukk i uttaket, noe som var tilsiktet. 5 45 4 35 Kalv Simle Bukk 3 25 15 1998 1999 1 2 5 6 7 8 Figur 1: Prosentvis fordeling av felte dyr årene 1998-8 Hardangervidda villreinutval 3
Avskyting av bukk Andel fridyrkort i kvoten var i perioden 1994 1999 på 15%, med unntak i 1997 hvor andelen var nede på %. Årene, 1 og 2 ble andel fridyrkort i kvoten økt til hhv. %, 25% og 3%. Avskytingen disse årene viser at fordelingen av felte dyr har vært stabil, på tross av relativt store variasjoner i total kvote, andel simlekort og kalvekort. Det synes å være en klar sammenheng mellom andel fridyrkort i kvoten og fordeling av felte dyr. Fordeling av felte dyr kan i stor grad styres gjennom andel fridyrkort i tildelingen. Med 15% fridyrkort i kvoten har andel voksen bukk blant felte dyr ligget stabilt rundt %. Økningen av andel fridyrkort i perioden 5 7 førte til en økning i bukkeandelen blant felte dyr, med tilsvarende reduksjon i simleandelen. I 5 og 6/7 ga en kvotetildeling på h.h.v. 4% og 35% fridyrkort h.h.v. 5% og 41%/37% voksen bukk i uttaket. En reduksjon av andel frie dyr i kvoten til 25% i 8 ga et redusert uttak av voksen bukk blant felte dyr, noe som var forventet. En økning av fridyrandelen synes å gi en sikker respons gjennom økt andel voksne bukker blant felte dyr. Hvor stor økningen blir variere imidlertid. Dette er trolig avhengig av hvordan avskytingen fordeles over villreinområdet. Det synes å være en tendens til at desto dårligere jakta er i en kommune, desto større overvekt av voksne bukk blant felte dyr, selv om dette ikke alltid er tilfelle. Kommuner med relativt dårlig jakt og høy andel felte bukk drar normalt opp snittet for vidda totalt. Ved en gitt andel fridyrkort i kvoten synes andelen voksne bukk blant felte dyr å øke ved dårlig jakt og minke ved god jakt. Bukk 25 % Kalv % Ungdyr 18 % Simle 37 % Figur 2: Fordeling av felte dyr høsten 8. Hardangervidda villreinutval 4
1995 1997 1999 1 5 7 199 1992 1994 1996 1998 2 6 8 Strukturutvikling Som en del av strategien med å redusere stammen og begrense tilveksten ble avskytingen i perioden 1994-1999 dreid mot simler og det var en overvekt av hunndyr blant felte dyr. Dette endret seg i perioden - 2 hvor kjønnsfordelingen i uttaket var 5 : 5 (tab. 2, fig. 4). I 5 ble det gjort et valg ved kvotefastsettingen om å øke avskytingen av bukk i forhold til simler. Dette resulterte i hele 65% hanndyr i uttaket. For å redusere uttaket av hanndyr ble andel bukk i kvoten redusert noe i 6 og 7. Disse to årane ble det felt h.h.v. 6% og 59% hanndyr (fig. 3). I årene 5-7 ble det for første gang siden 1978 felt flere voksne bukker enn simler. Den økte avskytingen av hanndyr i forhold til hunndyr var forventet å gi noe utslag i stammens struktur. Strukturtellingene viser også en reduksjon i andel voksen bukk og en økning i andel simler. At det store uttaket av hanndyr og voksne bukker ikke har gitt større utslag i strukturen enn det tellingene viser skyldes nok det forhold at bestandsveksten demper virkningene og at det trolig er noe flere hannkalver enn hunnkalver ved jaktstart (fig. 5). Uten at dette er tallfestet synes det som om andelen av virkelig stor bukk (iht. gevirstørrelse) som observeres under strukturtellingen er redusert de siste årene. Ved kvotefastsettingen i 8 var det et mål om å få et jevnere kjønnsuttak og ikke ytterligere redusere bukkeandelen. Andel frie dyr i kvoten ble redusert og avskytingen viser at jevn kjønnsfordeling ble oppnådd. Dessverre ble det ikke gjennomførts strukturtelling i 8. Hunn 51 % Hann 49 % Figur 3: Kjønnsfordeling felte dyr 8. Tabell 2: Kjønnsfordeling hos felte dyr i perioden 1994 8. 8 7 6 5 2 1 1999 1998 1994-97 Hanndyr 49 59 6 65 52 49 49 45 43 44 Hunndyr 51 41 4 35 48 51 51 55 57 56 65 6 55 Hunn Hann 65 6 5 45 4 35 55 5 45 Figur 4: Kjønnsfordeling felte dyr. Figur 5: Kjønnsfordeling blant felte kalver. Viser %-andel hannkalv. Hardangervidda villreinutval 5
.aug 22.aug 26.aug 3.aug 3.sept 7.sept 1 1 1 2 23.sept 2 27.sept 2 Felte dyr KOMMUNEVIS FELLING FORDELT PÅ DATO 5 4 3 Felling fordelt på den enkelte dag, samlet for hele villreinområdet. Radiomerkede simler sin områdebruk i perioden. august 3. september 8. Hardangervidda villreinutval 6
".aug 2 2 2.aug 2 2 2.aug 2 2 2.aug 2 2 2.aug 2 2 2.aug 2 2 2 Ved jaktstart var dyra samlet i de sentrale/nordre områdene av Vinje og nordvest i Tinn. Etter en uke skjedde det en forflytning mot nordvest og en del dyr kom inn i de sørvestre områdene av Nore og Uvdal, samt østre deler av Ullensvang og Eidfjord. I begynnelsen av september dro dyra igjen sørøst og mye dyr trakk inn i Tinn og østre deler av Vinje. Mot slutten av jakta trakk dyra vestover og rundt 25. september kom noe dyr inn i Odda og Ullensvang. 18 16 14 12 8 6 4 2 VINJE 35 3 25 15 5 ODDA TINN 25 ULLENSVANG 15 15 5 5 35 NORE OG UVDAL EIDFJORD 3 25 14 12 15 8 6 4 5 2 Som figurene viser felles det relativt mange dyr på få dager i Hordaland og Buskerud. Hardangervidda villreinutval 7
OVERFØRING AV KORT Da ikke alle jegere påfører fellingssted på kontrollkortets bakside er det ikke mulig eksakt å fastslå hvor mange dyr som er felt ved overføring til annet vald. Det er imidlertid mulig å anslå minimums- og maksimumsandel av dyr som er felt ved overføring til annet vald. (tab. 3). Tabell 3: Kommunevis oversikt over samjakt høsten 8. Fremstilt som %-andel kort som var felt på samjakt av alle innleverte kort og %-andel av kort felt på samjakt av kort hvor fellingssted var angitt. Tilsvarende tall for 7, 6, 5, 2 og 1999 i parentes. Andel kort m/ samjakt av kort med påført fellingssted Kommune Andel kort m/ samjakt av alle kort Nore og Uvdal 3% (58 49 3 36) 58% (89 38 57 37 89) Tinn 1? (28 14 19 11 )? ( 49 64 36 54) Vinje 1% (9 14 7 9) 19% (21 25 17 12 19) Odda 29% (21 13 24) 71% (35 35 19 27 78) Ullensvang % (18 28 25 6 23) 53% (42 53 38 12 56) Eidfjord 22% (22 19 23 6 16) 69% (45 4 39 15 78) Hele vidda 29% (26 17 17 13 23) 57% (5 34 3 23 51) Min. andel dyr felt på annet vald Maks. andel dyr felt på annet vald 1 Tinn kommune er ett vald og det er her benyttet jaktfelt, dvs. utmarkslaga som enhet. I 8 var få kort påført fellingssted samt veldig varierende påføring av hvilket jaktfelt kortet utstedt/overført til gjorde det umulig å vurdere omfanget av eventuell overføring mellom jakfelt / vald. Av 257 kort med påført fellingssted var 147 dyr felt etter overføring til annet vald. Av disse var 88 dyr felt etter overføring til vald i annen kommune. Av de 29 dyra som ble felt på kort fra vald i Hol kommune var 27 kort påført fellingssted / overføring. 9 dyr ble felt i Tinn, 13 i Vinje og 5 i Nore og Uvdal kommune. To kort var ikke påført fellingssted eller overføring, men disse er trolig ikke felt i Hol kommune. Av de 27 dyra som ble felt på kort fra vald i Ulvik kommune var 21 dyr var felt på Ullensvang statsallmenning og 4 dyr på Øvre Numedal statsallmenning. To av korta var ikke påført fellingssted eller overføring så disse kan være felt i Ulvik. For hele vidda er mellom 29% og 57% av alle felte dyr felt etter overføring til annet vald. Trolig er den reelle andelen dyr felt på annet vald nærmere 29% enn 57%. Hardangervidda villreinutval 8
INNLEVERING / UTFYLLING AV KONTROLLKORT For at villreinutvalet skal ha mulighet til å innhente mye av de opplysningene som fremkommer av denne rapporten er det helt avgjørende at alle kontrollkort som det er felt dyr på blir levert inn. Hvert år tar det lang tid å få inn kortene, men stort sett blir innleveringen god. Det varierer imidlertid mye hvor strukturerte de enkelte valda er når det gjelder innsamling og systematisering av egne kort/fellingsresultat, noe som medfører ekstra arbeid for villreinnemnda. Tabell 4: Kommunevis oversikt over andel av brukte kontrollkort som er levert inn. Andel av brukte kontrollkort innlevert Kommune 8 7 6 5 2 1 Nore og Uvdal 96 % 91 % 92 % 95 % 91 % 96 % Tinn 99 % 96 % % 97 % 85 % 97 % Vinje 99 % 98 % % 96 % % 99 % Odda 99 % 96 % 98 % % % % Ullensvang 99 % 97 % 99 % 99 % 96 % 98 % Eidfjord 94 % 98 % % 93 % 92 % 9 % Hele vidda 97 % 96 % 98 % 97 % 96 % 95 % Når det gjelder utfylling av kontrollkortets bakside (fellingssted osv.) har dette lenge holdt seg rundt 5%. I høst var imidlertid noe færre kort påført fellingssted. Tabell 5 viser andel kort i den enkelte kommune som er påført valdnummer for hvor dyret er felt. Tabell 5: Kommunevis oversikt over hvor stor andel av kontrollkorta hvor fellingssted (vald nr.) var påført kontrollkortets bakside. Andel av innleverte kort hvor fellingssted (vald nr.) er påført Kommune 7 6 5 2 1 Nore og Uvdal 52 % 65 % 53 % 86 % 83 % 82 % Tinn 29 % 28 % 3 % 3 % 22 % 31 % Vinje 5 % 42 % 57 % 61 % 51 % 59 % Odda 41 % 62 % 56 % 51 % 56 % 48 % Ullensvang 35 % 44 % 53 % 65 % 48 % 51 % Eidfjord 33 % 47 % 48 % 6 % 46 % 42 % Hele vidda 42 % 48 % 5 % 58 % 51 % 58 % 1 Tinn kommune er ett vald og det er her benyttet jaktfelt, dvs. utmarkslaga som enhet. Kort som det er felt dyr på er brukt og skulle således vært korrekt utfylt. En ser imidlertid at en del kort mangler jegers underskrift. Av kort det er felt dyr på manglet 27 kort jegers underskrift. Når det gjelder underskrift fra rettighetshaver var det kun 5 av kortene med felling som manglet dette. Enkelte kort som tilsynelatende er underskrevet av grunneier er imidlertid ikke det. Dette skyldes at kort er overført til annet vald enn der det er utstedt og det er mottakende vald som har skrevet under som rettighetshaver. Spesielt der det i forkant av jakta er inngått faste avtaler om overføring av kort ser en at det kan mangler underskrift fra rettighetshaver på det valdet kortene er utstedt på. Kortene er da kun påført underskrift fra det valdet kortene er overført til. Kortene mangler da også underskrift for tillatt utførsel fra opprinnelig vald. Dette kan imidlertid foreligge som egen avtale jegerne har med seg. Høsten 6 var det for første gang egen rubrikk på kontrollkortet hvor rettighetshaver kunne signere og gi fullmakt til å ta kortet ut av valdet. Denne rubrikken ble lite benyttet i 6 men Hardangervidda villreinutval 9
var vesentlig mer benyttet i 7 og 8. Ingen kontrollkort manglet skjæring av type dyr, men 28 kort manglet dato for når dyret ble felt. På oppsummeringsmøtet i 6 etterlyste flere vald et eget område på kontrollkortet for påføring av returadresse slik at jegerne lettere kunne returnere kortet til riktig vald. Dette ble ordnet på kontrollkortet i 7 og 8, men er lite benyttet. Selv ikke av de valda som har etterlyst denne muligheten. FELLING AV BUKK I BRUNST I etterkant av jakt var det avisoppslag og innslag på radio om jegere som i slutten av jakta felte voksne bukker i bruns. Ut fra innleverte kontrollkort ble det i perioden 3/9 felt dyr på 5 fridyrkort (bukkekort). Av disse var 27 dyr voksne bukker, mens de øvrige korta var benyttet til å felle simler/kalv. Dette viser at det er noe ulik vurdering hos jegerne når det gjelder fare for brunst og at enkelte jegere tar sjansen på å felle voksen bukk nærme brunstperioden. Det er imidlertid ikke mulig ut fra kortene å avgjøre om bukkene som ble felt var kommet i brunst. Felling av voksen bukk siste uka i jakta vil imidlertid alltid medføre fare for felling av bukk som pga. brunsten ikke er egnet som mat. Jegerne bør derfor være varsomme med slik felling og de fleste jegere bør trolig avstå fra dette og heller felle simle/kalv. Hardangervidda villreinutval