ORMEN LANGE 2015 Sedimentovervåking. Shell. Rapport Nr.: , Rev. 01 Dokumentnr.: 1MBBN7K-19 Dato:

ORMEN LANGE 2015 Sedimentovervåking Shell Rapport Nr.: 2015-0136, Rev. 01 Dokumentnr.: 1MBBN7K-19 Dato: 2016-09-13

Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ... 1 1.1 Resymé 1 1.2 Resumé 3 2 INNLEDNING... 5 3 MATERIALE OG METODER... 8 3.1 Feltarbeid 8 3.2 Biologiske analyser 9 3.3 Kjemiske analyser og sedimentkarakterisering 12 3.4 Avvik fra program/retningslinjer 18 4 RESULTATER... 19 4.1 Prøvetaking 19 4.2 Sedimentkarakterisering 20 4.3 Kjemiske analyser 22 4.4 Biologiske analyser 28 4.5 Konklusjoner 36 4.6 Anbefalinger 36 5 REFERANSER... 38 Utbrettskart med stasjonsplassering Appendiksrapport på CD Appendiks A - Toktrapport Appendiks B Prøvingsrapport og kvalitetssikring - biologi Appendiks C Analyserapport (kjemi) inkl. resultater fra kvalitetssikring Appendiks D Undersøkelsesprogram Appendiks E Indekser og taksonomi DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side ii

Forord Undersøkelsen er utført i fellesskap av DNV GL (tidligere Det Norske Veritas) og SINTEF MOLAB, og koordinert av Statoil v/ Rolf Chr. Sundt. Kontaktperson hos Shell har vært Katrine Torvik. Rapporten beskriver resultatene av de kjemiske/fysiske analysene av sjøbunnsedimentene samt analyser av bløtbunnssamfunnet. Følgende personell deltok i undersøkelsen: Tokt: Sam Arne Nøland (DNV GL), toktleder Øyvind Fjukmoen (DNV GL), skiftleder Jon Kristian Haugland (DNV GL), skiftleder Rozemarijn Keuning (DNV GL) Anders Ommundsen (DNV GL) Lex Pearce (Lexecology) Thomas Trulsen (SINTEF Molab) Til å operere prøvetakingsutstyret deltok følgende personell: Bjørn Serigstad (Havforskningsinstituttet) Kenneth Loven (Argus) Dag Rune Nedrevåge (Argus) Marius Nilsen (Argus) Espen Aren (Argus) John Roddy (Argus) Halvor Mohn (Nearshore) Personellet fra Argus berømmes for iherdig innsats for å få både VAMS og ROV til å fungere. Vi vil også takke mannskapet om bord på Christina E. for et positivt og knirkefritt tokt. Kjemiske analyser/sedimentkarakterisering: Kornstørrelsesfordeling: Terje Kolberg, Eli Ellingsen Totalt organisk materiale: Karl Olav Bratland, Terje Pedersen Metaller: Terje Pedersen, Hanne Skog Lillevik, Gunn Mari Michaelsen, Lene Sivertsen, Maja L. Olsen, Anne Berdal, Pål Torgersen, Amela Liajic THC: Harald Borud, Anita Wolff Kalstad, Amela Liajic, Helene Tvete PAH/NPD: Elena Petrovich, Helene Tvete DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side iii

De kjemiske analysene er utført hos SINTEF MOLAB AS, avdeling i Oslo, Mo i Rana og i Porsgrunn. Kornstørrelsesfordelingen er bestemt hos SINTEF MOLAB AS, avdeling Glomfjord. Totalt organisk karbon er bestemt hos SINTEF MOLAB AS, avdeling Mo i Rana. Biologiske analyser: Krepsdyr: Jon Kristian Haugland Pigghuder: Amund Ulfsnes Bløtdyr: Per-Bie Wikander (Molltax) Børstemark og varia: Fredrik Melsom Sortering er utført på DNV GLs Biolaboratorium på Høvik. Ludvig Søgnen Jensen, Kasper Nøland, Jørgen Nordstrøm, Tuva Østby, Jacob Jensen og Ingeborg Weråker har vært ansvarlig for sortering av biologiske prøver. Univariate analyser: Multivariate analyser: Lucy Brooks Fredrik Melsom, Sam Arne Nøland Utarbeidelse av rapport: Kjemi: Biologi: Hovedrapport: Verifikasjon: Helene Tvete, Hege Karlsen Lucy Brooks, Fredrik Melsom, Sam-Arne Nøland Sam-Arne Nøland Jon Kristian Haugland Prosjektleder: Sam-Arne Nøland DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side iv

1 RESYMÉ / RESUMÉ 1.1 Resymé Miljøundersøkelsen i 2015 inkluderte 25 stasjoner samt 3 regionale stasjoner. Resultatene viser: Sedimentene er i hovedsak karakterisert som silt og leire. Ved to stasjoner (OL13 og OL14) sørøst for C-templatet og nord for B-templatet er innholdet av silt og leire på samme nivå som i 2012, dvs. betydelig lavere enn i 2009 og 2004. I 2012 ble det registrert en tydelig endring på OL13 og OL14 som bestod i at sedimentet var grovere og inneholdt mindre organisk materiale enn tidligere. Resultatene fra 2015 bekrefter resultatene fra 2012, og viser en endring i området (sør)øst for templat C. Disse stasjonene har lavere innhold av hydrokarboner (THC) og barium enn resten av feltstasjonene, og faunaen her har endret seg betydelig fra 2009. Årsaken til endringene i sedimentkarakteristikken på de to stasjonene er ikke kjent. Bunnfaunaen på Ormen Lange betraktes som sunn og uforstyrret. Endringene i faunasamfunnet på OL13 og OL14 kan ikke kobles til høye eller økte nivåer av hydrokarboner eller metaller. Innholdet av TOC varierer fra 0,78 2,17 %; de fleste stasjoner inneholder 2 % TOC. Konsentrasjonene av THC varierer fra 2 12 mg/kg. De høyeste er funnet ved templat A og D. Det er ikke påvist THC over grenseverdien for signifikant kontaminering (LSC) ved Ormen Lange. Konsentrasjonene av THC er redusert sammenliknet med tidligere undersøkelser. Det er ikke påvist PAH over grenseverdien for signifikant kontaminering (LSC). Konsentrasjonene tilsvarer konsentrasjonene ved de regionale stasjonene, og anses som naturlige for området. Konsentrasjonene av barium varierer fra 97 til 355 mg/kg. Det er påvist barium over grenseverdien for signifikant kontaminering (LSC) ved 15 av 25 stasjoner, høyest 850m nordøst for templat D (stasjon OL17), hvor konsentrasjonen har økt siden forrige undersøkelse i 2012. Det er påvist forhøyede konsentrasjoner av kadmium (Cd > LSC) ved flere stasjoner. De viktigste parameterne og variasjonen på Ormen Lange: Ormen Lange Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 2 12 Det er ikke påvist THC > LSC, og konsentrasjonene er noe redusert sammenliknet med tidligere undersøkelser. Ba (mg/kg) 97 355 Det er påvist Ba > LSC ved femten av 25 stasjoner. H ES 100 3,1 5,0 18-39 Bunnfaunaen på Ormen Lange betraktes som sunn og uforstyrret. Endringene i faunasamfunnet på OL13 og OL14 kan ikke kobles til høye eller økte nivåer av hydrokarboner eller metaller. DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 1

Miljøundersøkelsen 2015 viser følgende: Slik leses boxplottene intervall med minimum- og maksimumverdi (eksklusiv uteliggere og ekstremverdier) medianverdi Statistiske uteliggere 50% - intervall Statistisk ekstremverdi dvs. at 50 % av alle stasjonene har middelverdier i dette intervallet Kornstørrelse og totalt organisk karbon (TOC) n=25 Sedimentene er i hovedsak karakterisert som silt og leire. Ved OL13 og OL14 er innholdet av silt og leire på samme nivå som i 2012, dvs. betydelig lavere enn i 2009 og 2004. Ved de andre stasjonene var innholdet av silt og leire betydelig lavere i 2012 enn ved tidligere undersøkelser, men i undersøkelsen i 2015 er innholdet av silt og leire på samme nivå som i 2004 og 2009. Innholdet av TOC varierer fra 0,78 2,17 %; de fleste stasjoner inneholder 2 % TOC. Totalmengde hydrokarboner (THC) n=25 Konsentrasjonene av THC varierer fra 2 12 mg/kg, og det er ikke påvist THC > LSC ved Ormen Lange. Konsentrasjonen av THC er redusert sammenliknet med tidligere undersøkelser. Konsentrasjonene er jevnt fordelt over hele konsentrasjonsintervallet. Barium - Ba n=25 Konsentrasjonene av Ba varierer fra 97 355 mg/kg. Det er påvist Ba > LSC ved femten av 25 stasjoner. Konsentrasjonen av Ba har økt ved OL17. Det er påvist Cd > LSC ved flere stasjoner ved Ormen Lange. DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 2

1.2 Resumé The 2015 survey included 25 stations as well as 3 regional stations. The results show: The sediments are mainly characterized as silt and clay. At two stations (OL13 and OL14) south-east of the C-template and north of the B-template the content of silt and clay is at the same level as in 2012, i.e. significant lower than in 2009 and 2004. In 2012 it was registered a significant change at OL13 and OL14. The change consisted of a shift to coarser and less organic sediment than earlier. The results from 2015 confirm the results from 2012, and shows a change in the area south-east of template C. These stations have lower content of hydrocarbons (THC) and barium than the rest of the stations, and the benthic fauna have changed considerably since 2009. The cause of the changes in the sediment characteristics at the two stations is not known. The benthic fauna at Omen Lange is considered to be healthy and undisturbed. The changes in the fauna community at OL13 and OL14 cannot be correlated to high or increased levels of hydrocarbons or metals. The contents of TOC vary from 0.78 2.17 %; most of the stations contain 2 % TOC. The THC concentrations vary from 2 12 mg/kg. The highest concentrations are found at template A and D. It is not found THC higher than the threshold value for significant contamination (LSC) at Ormen Lange. The THC concentrations have decreased compared to previous surveys. It is not found PAH above the threshold value for significant contamination (LSC). The concentrations are similar to the concentrations at the regional stations, and are regarded as natural levels in this area. The concentrations of Ba vary from 97 355 mg/kg. It is found barium above the threshold value for significant contamination (LSC) at 15 of 25 stations, highest 850m north-east of template D (station OL17), where the concentration has increased since previous survey in 2012. It is found Cd above the threshold value for significant contamination (LSC) at several stations at Ormen Lange. The most important parameters and the variations of each field: Ormen Lange Variation Description THC (mg/kg) 2 12 It is not found THC > LSC, and the concentrations have decreased slightly compared to previous survey. Ba (mg/kg) 97 355 It is found Ba > LSC at 15 out of 25 stations. The concentration has H ES 100 3.1 5.0 18-39 The benthic fauna at Ormen Lange is regarded as healthy and undisturbed. The changes in the benthic community at OL 13 and OL14 are not related to high or increased levels of hydrocarbons or metals. DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 3

The environmental survey in 2015 shows: How to read the box plots Interval with minimum-and maximum value (exclusive outliers and extrema) medianverdi Statistical outliers 50% - intervall Statistical extreme i.e. 50 % of all stations have medians in this interval Grainsize distribution and total organic carbon (TOC) n=25 The sediments are mainly characterized as silt and clay. At OL13 and OL14, the contents of silt and clay are at the same level as in 2012. In 2012 the contents of silt and clay at these two stations had decreased compared to 2004 and 2009 surveys. At the other stations, the content of silt and clay were also reduced in 2012. The 2015 survey shows levels of silt and clay at the same levels as in 2004 and 2009. The contents of TOC vary from 0.78 2.17 %; most of the stations contain 2 % TOC. Totalmengde hydrokarboner (THC) n=25 The THC concentrations vary from 2 12 mg/kg. It is not found THC > LSC at Ormen Lange. The THC concentrations have decreased compared to previous surveys. The concentrations are low and are at the same level as the regional stations. The concentrations are evenly distributed over the concentration interval. Barium - Ba n=25 The concentrations of Ba vary from 97 355 mg/kg. It is found Ba > LSC at 15 out of 25 stations. The Ba concentration has increased at OL17. It is found Cd > LSC at several stations at Ormen Lange. DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 4

2 INNLEDNING Ormen Lange ligger på 800 900 m dyp i Norskehavet i Region 5 omtrent 100 km nordvest av Kristiansund. Hovedstrømretningen i området er mot nord, av og til mot nordøst. Feltet er bygd ut med fire brønnrammer (A, B, C og D) og 24 brønner. Ramme A og B ble installert først, mens ramme D ble installert i 2009. I løpet av våren og sommeren 2009 ble også rørledninger lagt til ramme D. Rørledning til ramme C ble lagt ned vår og sommer 2012 og selve ramme C tidlig vår 2012. Rørledningene ble i perioden 2009-2012 dekket til med steinmasser. Boring på feltet startet i 2005 og gassproduksjonen i 2007. Boring på ramme D startet i slutten av 2009. Gassen fra feltet føres i rørledninger til landanlegget på Nyhamna. Figur 1.2-1 Oversiktskart Ormen Lange. Tidligere undersøkelser Det ble utført en grunnlagsundersøkelse på Ormen Lange i 2004 (DNV, 2005) og en overvåkingsundersøkelse i 2009 (Mannvik et al., 2010). I sistnevnte undersøkelse ble det også utført grunnlagsundersøkelse rundt templat D (stasjon OL-15 til OL-19). Mengden av THC var da lavere enn DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 5

LSC (Limit of Significant Contamination) på alle stasjonene, mens Ba var litt høyere enn LSC på noen stasjoner. Både THC og Ba viste en økning ved templat A og B fra 2004 til 2009. Faunaen ble vurdert som uforstyrret på alle stasjoner. Siste undersøkelse i 2012 (Mannvik et al., 2013) viste at: Sedimentet ble klassifisert hovedsakelig som silt med stor variasjon i innhold av pelitt og TOM. Sammenlignet med resultatene fra 2009 ble det registrert stor nedgang i pelitt og TOM. Hva som var årsak til denne endringen i sedimentsammensetning er uvisst. Siden undersøkelsen i 2009 ble rørledningene på feltet dekket med steinmasse, men om denne aktiviteten hadde innvirkning på sedimentsammensetningen på de undersøkte stasjonene er usikkert. Sedimentene på OL-02 og OL-17 ble ansett å være kontaminert med THC. Gasskromatogrammene av sedimentekstrakt fra disse stasjonene viste fersk input av hydrokarboner. Maksimumsarealet kontaminert med THC utgjorde ~17 km 2. På sytten av stasjonene var bariumkonsentrasjonen over LSC-verdien, og sedimentene ble ansett å være kontaminert med barium. Maksimumsarealet kontaminert med barium utgjorde ~64 km 2. For de øvrige metallene var konsentrasjonene generelt under de respektive LSC-verdiene, med unntak av krom som hadde forhøyede verdier på tolv stasjoner. Faunaen på Ormen Lange ble ansett som uforstyrret av petroleumsaktiviteten i området. Det ble anbefalt å etablere regionale stasjoner i Region 5. Utslipp og boring siden forrige undersøkelse Tabell 1.2-1 viser utslipp fra Ormen Lange siden forrige undersøkelse. Tabell 1.2-1 Utslipps og borehistorikk på Ormen Lange siden forrige undersøkelse. Aktivitet/utslipp 2012 2013 2014 2015 Merknader Antall brønner boret 2 2 2 1 2012 6305/5-C-6 H, 6305/5-C-7 H 2013 6305/5-C-2 AH, 6305/5-C-5 H 2014 6305/7-D-5H, 6305/8-2 2015 6305/7-D-5H Utslipp (tonn) Baritt 558 1461 1267 162 Borekaks 682 1319 2036 1089 Vannbasert borevæske 11382 10955 7133 1872 Borekjemikalier 5059 3518 1025 1488 Olje i produsert vann/forurenset vann 0,001 0,002 0,011 0,056 Borefartøy Uhellsutslipp (m 3 ) Vannbasert borevæske 0 0 0 0 Oljebasert borevæske 0 0 0 78 Av dette er 21 tonn vann Andre oljeutslipp/ lekkasjer 0,004 0,0043 0 0,0005 Diesel Program Stasjonsnettet i 2015 bestod av de samme stasjonene som i 2012. Det ble planlagt å benytte VAMS i all prøvetaking. 2012-rapporten anbefalte at det burde etableres regional(e) stasjon(er) i området. DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 6

En av de nyetablerte stasjonene er stasjon V6 (nå betegnet som R5-1) fra Vøringundersøkelsen i 1998 (DNV). I Vøringundersøkelsen ble det samlet inn sedimentprøver i et øst-vest transekt fra V7 (591m dyp) til V4 (1224m dyp). V6/R5-1 ligger på 913 m vest for OL-3 (som er 878m dyp). Stasjonen ligger forholdsvis nær øvrige stasjoner/templater; 2764 m fra templat A, se Figur 1.2-2. I programmet var det foreslått å benytte også V05-4 fra 2005 (DNV 2006). Denne stasjonen ligger på 1105 m havdyp nordvest for Ormen Lange-feltet, ca. 26 000 m fra templat A. På grunn av denne lange avstanden fra feltet ble det i stedet etablert en ny stasjon, R5-2, i samme retning og dyp, men i 6000 m avstand. I tillegg til det planlagte programmet ble det lagt til en stasjon (OL25) ca. 550 m nordøst for templat D. Programmet inkluderte også en ny, ikke koordinatfestet, stasjon i sør (R5-3). Denne ble lagt mellom bunnramme A og D på 783 m dyp. Til sammen ble det samlet inn prøver fra 25 stasjonr samt 3 regionale stasjoner. Stasjon ED50 UTM, sone 32 Dyp E N (m) Templat A OL1 618023 7041581 855 OL2 620464 7042797 830 OL3 617944 7043347 868 OL4 618314 7044767 865 OL5 619684 7044127 832 Templat B OL6 617894 7045927 876 OL7 619594 7046127 848 OL8 618394 7047527 866 OL9 619574 7047367 857 OL10 621274 7046837 811 OL11 620654 7049027 838 OL12 617664 7049447 875 OL13 619034 7050127 865 OL14 620794 7050577 817 Templat D OL15 616481 7032495 838 OL16 614544 7031837 902 OL17 616089 7031609 864 OL18 616467 7029806 807 OL19 614402 7030246 870 OL25 616021 7031286 841 Templat C OL20 617479 7053520 963 OL21 617485 7052191 902 OL22 617901 7050972 908 OL23 615992 7050352 928 OL24 615703 7052590 974 R5-1 616157 7043583 908 R5-2 612214 7055814 1108 R5-3 620740 7035991 783 Figur 1.2-2 Stasjonsnett Ormen Lange 2015. R5-1, R5-2 og R5-3 er nyetablerte regionale stasjoner. DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 7

3 MATERIALE OG METODER 3.1 Feltarbeid Feltarbeidet ble utført av DNV GL og Sintef Molab som en del av et større tokt som omfattet innsamling av sedimenter og visuelle undersøkelser i Norskehavet. Sedimentprøvene ble samlet inn med en type utstyr som ikke er benyttet i Norge tidligere - VAMS (Video Assisted Multi Sampler). Feltarbeidet ble gjennomført i henhold til Miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (Miljødirektoratet M300/2015) og DNV GLs akkrediterte metoder for denne type arbeid (Test 083). Undersøkelsen omfattet innsamling av sedimenter for kjemiske og biologiske analyser, samt karakterisering av sedimentene. Innsamlingen foregikk fra det kombinerte fiske- og forskningsfartøyet «Christina E.» (Figur 3.1-1). Toktet som helhet foregikk i perioden 13. til 29. april, undersøkelsen på Ormen Lange ble utført 27-29. april. Navigasjon ble besørget skipets faste Kongsberg Seatex DPS200/122 GPS/GLONASS-mottakere som er tilkoblet skipets DP-anlegg og HiPAP. Disse mottok «Fugro Seastar» korreksjonssignaler og ga posisjonsnøyaktighet på desimeternivå. I tillegg ble det montert en frittstående Trimble BX982 GNSS mottaker som benyttet SBAS-korreksjoner for nøyaktighet innenfor 0,5-0,85 m (95 %). For detaljer, se Appendiks C i vedlagte toktrapport. For posisjonsbestemmelse av ROV og VAMS i forhold til båten ble det benyttet fastmontert Kongsberg HiPAP-500 USBL undervannsnavigasjonssystem. Dette består av en kontrollpult på bro som via et svingerhode under båten beregner posisjonen til transponder montert på undervannsfarkosten(e). Systemet mottar data fra Kongsberg Seatex DP-120 (GPS1), Anschütz gyrokompass og Kongsberg MRU bevegelsessensor. Teoretisk relativ nøyaktighet for HiPAP-500 er spesifisert til +/- 4,7m på 1000 m vanndyp. For detaljer vedrørende navigasjon og posisjonering, se Appendiks C i vedlagte toktrapport. VAMSen er avbildet i Figur 3.1-1. Den er utviklet av Havforskningsinstituttet og Argus, og består av én enhet der 5 kombigrabber tar havbunnsprøver i ett «hugg», noe som innebærer at man sparer mye tid, spesielt på dypt vann hvor det tar lang tid å senke/heve prøvetakingsutstyr. Operasjonen observeres med en ROV som er plassert på samme enhet, noe som gjør det mulig å se an bunntypen på lokaliteten samt overvåke selve prøvetakingen (der hver grabb opereres fra fartøyet ved hjelp av hydraulikk). Fire av grabbene på VAMSen var standard kombigrabber (modifisert van Veen, 0,15 m 2 overflateareal, tar kjemi- og biologiprøver i samme hugg) og den siste grabben er en standard van Veen (0,10 m 2 overflateareal) som kun ble benyttet til faunaprøver. DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 8

Figur 3.1-1 T.v.: Fiske- og surveyfartøyet Christina E. T.h.: VAMS fra Havforskningsinstituttet/ Argus Opparbeiding av prøvene ble utført som vanlig for denne type undersøkelser, dvs. i henhold til M300/2015, ISO 16665 og DNV GLs akkrediterte metoder. De biologiske prøvene ble tilsatt formalinløsning (bufret med hexamin) med fargestoff (bengalrosa). Prøvene ble oppbevart på plastspann, og lagret i finérkasser. Sedimentprøver til kjemiske analyser ble oppbevart i rilsanposer eller i plastbegre. Dypfrysere ble benyttet for lagring av kjemiske prøver. 3.2 Biologiske analyser 3.2.1 Makrobenthos en introduksjon Bunnfauna er dyr som lever på og i sediment (sand, silt eller leire) og inkluderer følgende taksonomiske dyregrupper: børstemark (Polychaeta), krepsdyr (Crustacea), bløtdyr (Mollusca), pigghuder (Echinodermata) og Varia (samlegruppe for øvrige grupper). Kun dyr større enn 1 mm (makrobenthos) ble tatt med i undersøkelsen. Metodene som er benyttet er i overensstemmelse med Miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M300 2015) og prosedyrene er beskrevet i DNVs Biolab Management System. Et flytdiagram som viser de forskjellige trinn i opparbeidelsen av makrofauna er vist i Figur 3.2-1. Sammensetningen av bunndyrsamfunn gir informasjon om effekt av utslipp rundt oljeinstallasjoner. Grunnen til at bunndyr foretrekkes i denne typen undersøkelse er at de fleste artene er relativt stasjonære (de kan ikke flykte fra utslipp), noe som gjør at forandringer i artssammensetning og tetthet relativt lett kan påvises. De forekommer også i relativt høyt antall, noe som er gunstig ved statistisk behandling. Sammensetningen av faunaen kan relateres til naturlig variasjon av miljøparametere som dyp og sedimenttype, samtidig som den kan relateres til forurensningsparametere som f.eks. metall- og hydrokarboninnhold i sedimentet. Bunnfauna nær olje- og gassinstallasjoner påvirkes av en rekke faktorer som kan spores tilbake til installasjonenes utslipp (borekaks, borevæske, olje og andre kjemikalier) samt fysiske forstyrrelser. Med utslipp menes både planlagte og ikke-planlagte utslipp. DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 9

3.2.2 Sortering og artsbestemmelse Under feltarbeidet ble prøvene vasket og siktet på 1 mm sikter. På laboratoriet ble prøvene vasket i 1 mm sikter for å fjerne formalin og rester av sedimentet. Sikteresten ble overført til en bakk. Deretter ble individene plukket ut for hånd under lupe. Dyrene ble delt inn i taksonomiske hovedgrupper og oppbevart i 70 % sprit før artsbestemmelse. Med unntak av dyregruppene som er nevnt under, ble alle individer bestemt til lavest mulig taksonomisk nivå (fortrinnsvis til artsnivå). Nematoda, Foraminafera og kolonidannende dyr (f.eks. Porifera og Bryozoa) er ikke inkludert i analysene. Noen grupper (f.eks. Platyhelminthes, Nemertini, Tunicata, Tanaidacea) ble kvantifisert, men ikke bestemt videre til art. Små individer som ikke lot seg artsbestemme fordi karaktertegn manglet, ble registrert som juvenile. Det er utarbeidet en egen referansesamling for undersøkelsen. F E L T A R B E I D Siktet på 1 mm (runde hull) Mindre dyr (børstemark, Mindre dyr (børstemark, krepsdyr, pigghuder og små krepsdyr, pigghuder og små mollusker) mollusker) Prøvetaking Prøvetaking Sikting i felt Sikting i felt (under vann) (under vann) Fiksering og farging Fiksering og farging (formalin og rosa bengal ) (formalin og rosa bengal ) Siktet på 5 mm (runde hull) Færre, men store Færre, men store eksemplarer (børstemark, eksemplarer (børstemark, mollusker eller pigghuder) mollusker eller pigghuder) L A B O R A T O R I E A R B E I D Langtidslagring Langtidslagring Mellomlagring Mellomlagring Utvasking av formalin og saltvann Utvasking av formalin og saltvann (med ferskvann) (med ferskvann) Sortering av dyr til Sortering av dyr til hovedgrupper hovedgrupper Konservering Konservering (sprit) (sprit) Identifikasjon Identifikasjon Referansesamling Referansesamling Innlegging av data Innlegging av data Figur 3.2-1 Flytdiagram fra prøvetaking til innlegging av artsdata i programvare. DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 10

3.2.3 Statistiske metoder Følgende matematiske og statistiske metoder er brukt som verktøy til å tolke resultatene: Antall arter pr. arealenhet. Antall individer pr. art. Shannon-Wieners diversitetsindeks, H` (Shannon & Weaver 1963). Indeks for artsmagfold. Forventet antall arter i per 100 individer (ES100) (Sanders rarefaction 1968). Indeks for artsmangfold. Nytt av året er at Pielous jevnhetsindeks (J) er utelatt, og enkelte standarder fra vannrammedirektivet er inkludert: o NSI og ISI: Sensitivitetsindekser som er tilpasset norsk fauna (Rygg og Norling 2013), beskriver i hvilken grad faunasamfunnet består av tolerante eller følsomme arter. o NQI1: Gir et samlet mål for artsmangfold og førsomhet, basert på AMBI-indeksen for faunaforstyrrelse (Borja et al. 2000) og antall arter og individer i en prøve. De nye indeksene er oppgitt sammen med eksisterende indekser, men er ikke normalisert for bruk i vannrammedirektivets klassifiseringssystem for tilstandsklasser ettersom dette ikke relevant for offshoreundersøkelser. Alle analysene er basert vedlagte artslister (på CD). Det er i tillegg benyttet ulike multivariate analyseteknikker (se nedenfor). Faunalikhet mellom stasjonene ved hjelp av Bray-Curtis likhets indeks jk (Bray & Curtis 1957). Likhetsmatrisen ble benyttet i multivariate analyser for å se på gradienter og grupperinger stasjonene i mellom. Metodene som ble brukt var hierarkisk grupperingsteknikk som grupperer stasjoner etter gjennomsnittlig likhet (hierarchical agglomerative classification) (Lance & Williams 1967), og ordinasjon med non-metric Multi-Dimensjonal Scaling (MDS), (Kruskal and Wish 1978). Klassifikasjon, MDS- og PCA-ordinasjon samt BIOENV og SIMPER ble gjennomført med programpakken PRIMER (Plymouth Routines In Multivariate Ecological Research). Tabell over de 10 tallmessig dominerende arter ved hver stasjon. Rådata er lagret i miljøovervåkingsdatabasen (MOD) og finnes i appendiks B på vedlagte CD. 3.2.4 Kvalitetssikring Kvalitetssikringen av resultater og rapport er basert på egensjekk og intern verifikasjon. Prosedyrer inkl. rutiner for kvalitetskontroll i forbindelse med opparbeiding, artsbestemmelse og registrering av bløtbunnsprøver, er gitt i Biolaboratory Management System (for metoden Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser ). I korte trekk ble følgende gjennomført: DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 11

I felt ble stasjonsposisjoner sjekket ved hjelp av to ulike systemer, alle grabbhugg journalført og prøvene dobbeltmerket. Prøvene ble fraktet i spesialkasser, og i laboratoriet ble all sortering loggført (hvem som sorterte når, tidsforbruk for hver prøve, antall glass til oppbevaring, spesielle observasjoner). Hver prøve ble kontrollert av en på forhånd godkjent kontrollør. Hver artsbestemmer har utarbeidet en egen referansesamling som ved tvil ble sammenlignet med DNV GLs referansesamling. Ved tvil i artsbestemmelsen er dette påpekt i artslisten. For å oppnå sporbarhet har hver artsbestemmer signert ut hvilke grabber og dyregrupper vedkommende har bestemt. Referansesamlingen er lagret hos DNV GL. Alle registrerte artsnavn blir sjekket i WoRMS (World Register of Marine Species) for å oppdatere artssystematikken som er i kontinuerlig endring. Alle artsnavn på listene i rapportens vedlegg er WoRMS-validerte artsnavn (der parenteser i artsnavnene forekommer, er disse slik de er registrert i WoRMS), med tre unntak: Til tre arter blir suffiksen complex brukt: i) Chaetozone setosa complex- Grunnet flere arter som er vanskelige å skille fra hverandre under stereomikroskopet, blir disse sett på som en vanskelig gruppe. For å kunne identifisere artene riktig trengs chaetae å eksamineres under et mikroskop. Definisjonen som blir brukt for denne gruppen er: «Bakre segmenter med en nesten komplett ring av modifiserte chaetae/kroker». ii) Lumbrineris scopa complex og iii.) Lumbrineris aniara complex. Etter ekskludering av andre arter som har lett gjenkjennelige morfologiske trekk under stereomikroskopet, som Augenaria, Abyssoninoe m.m., blir de øvrige registrert under complex gruppen. Scopa complex: spiss prostomium. Aniara complex: rund prostomium. Endelsen juv. står for juvenile individer. Cf indikerer usikkerhet i artsbestemmelsen, brukt for arter som likner en kjent art men har noen forskjellige morfologiske trekk. Eksempelvis indikerer Byblis c.f. gaimardii at det trolig er denne arten men at det er usikkert på artsnivå (ikke slektsnivå). Detaljer om kvalitetssikringsrutiner og -resultater er omtalt i Appendiks B. 3.3 Kjemiske analyser og sedimentkarakterisering Analyse Sedimentkarakterisering Kornstørrelsefordeling: Totalt organisk karbon: Kjemiske analyser Hydrokarboner Metaller Parameter - Fordeling av silt og leire (< 63µm) og sand (>63µm) - Kumulativ vekt% fordeling fra 63-2000µm - Median partikkeldiameter (Md), standard avvik (SD), skjevhet (Sk) og kurtosis (K) - % TOC i sedimentet -THC, sum C12-C35 -NPD, naftalener, fenantrener og dibenzotiofener, sum og enkeltforbindelser -PAH, 16 EPA forbindelser, sum og enkeltforbindelser - Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Ti, Zn DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 12

3.3.1 Sedimentkarakterisering 3.3.1.1 Kornstørrelsesfordeling Metoden for bestemmelse av kornstørrelsesfordeling i sedimentprøver er beskrevet i Buchanan (1984). Metoden består av en hurtig, mekanisk separasjon av sandfraksjonen (> 63 m) fra silt og leire. Denne sandfraksjonen tørkes og siktes gjennom et sett med graderte sikter. De tre grabbprøvene fra 0-5 cm sjiktet på hver stasjon ble blandet og homogenisert, og en homogenisert prøve ble analysert. Ca. 10 g ble veid ut til nærmeste 0,01 g før våtsikting på en 63 µm sikt. En egen prøve ble innveid, tørket og tørrvekten ble bestemt. Prosent silt og leire (< 63 µm) i tørr prøve ble så beregnet. Den gjenværende sandfraksjonen (> 63 m) ble tørket ved 105 C, og siktet på nytt i tørr tilstand. En serie Retsch graderte sikter (Endecott Test Sieves, London) med mesh størrelser fra 2000 til 63 m ble brukt. Prøven ble ristet på en Retsch KG testing sieve shaker i ti minutter. Vekten av hver fraksjon ble bestemt til nærmeste 0,01 g. En kumulativ vekt % fordeling ble beregnet, og beregningene ble videre brukt til å bestemme median partikkel diameter og avvik, skjevhet og kurtosis for partikkelstørrelsesfordelingen. Fordi partikkelstørrelsesfordelingen for fraksjonen < 63 µm ikke ble bestemt, ble -verdien for denne samlefraksjonen satt lik 8 (beskrevet i Faksness 1998). Verdiene for Md, SD, Sk og K må derfor betraktes som ekstrapolerte resultater. Formler brukt for beregninger av Md, SD, Sk og K: Md (median partikkel diameter): Md = verdien til midtpunktet (dvs. 50 %) til den kumulative % vektkurven. SD (standard avvik): SD estimeres ved: 84-16 SD 4 95 5 6.6 SD gir et mål for spredning i partikkelstørrelse rundt Md, og således et mål for sorteringsgraden. Sk (skjevhet): Sk estimeres ved: 16 84 2Md 5 95 2Md Sk 2 84 16 2 95 5 Sk beskriver symmetrien av spredningen i fordelingen rundt Md. En fullstendig symmetrisk fordeling vil ha Sk = 0, negative verdier indikerer forskyvning av fordelingskurven mot grovere sediment, og positiv Sk verdier indikerer forskyvning mot finere sediment. Kurtosis, K: K estimeres ved: 95-5 K 2.44 75 25 DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 13

K beskriver toppetheten til fordelingen, dvs. hvor tung halene er (uttrykt ved 5 og 95 fraksjonene) sammenlignet med den sentrale delen av fordelingen. For en normal fordeling vil K verdien være 1,00. Oversikt over meshverdier og kornstørrelsesparametere er gitt i Tabell 3.3-1 og Tabell 3.3-2. Tabell 3.3-1 Kornstørrelsefordeling. Mesh størrelser og Wentworth klassifisering (Buchanan, 1984) Mesh diameter (m) Beskrivelse 4000-2 Grus 2000-1 1000 0 Grov sand 500 1,0 355 1,5 Medium sand 250 2,0 180 2,5 Fin sand 125 3,0 90 3,5 Veldig fin sand 63 4,0 <63 >4,5 Silt og leire (pelitt) -verdien for silt og leire fraksjonen blir satt lik 8. Tabell 3.3-2 Tolkning av beskrivende størrelser. Indeksverdi Tolkning Standardavvik (SD) <0,35 svært godt sortert 0,35-0,50 godt sortert 0,50-0,71 moderat godt sortert 0,71-1,00 moderat sortert 1,00-2,00 dårlig sortert 2,00-4,00 svært dårlig sortert >4,00 ekstremt dårlig sortert Skjevhet (Sk) +1,00 til +0,30 meget skjev mot finkornig +0,30 til +0,10 skjev mot finkornig +0,10 til -0,10 symmetrisk -0,10 til -0,30 skjev mot grovkornig -0,30 til -1,00 meget skjev mot grovkornig Kurtosis (K) <0,67 meget platykuritisk 0,67-0,90 platykuritisk (flat-toppet) 0,90-1,11 mesokuritisk (nærmest normal) 1,11-1,50 leptokuritisk (overdreven toppet) 1,50-3,00 meget leptokuritisk DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 14

3.3.1.2 Totalt organisk karbon De tre grabbprøvene fra 0-5 cm sjiktet på hver stasjon ble blandet og homogenisert, og en homogenisert prøve ble analysert. TOC er bestemt etter NS-EN 13137 metode A ved at total karbon bestemmes i induksjonsovn, og uorganisk karbon bestemmes ved å løse prøven i fortynnet fosforsyre. TOC beregnes da som differansen mellom total karbon og total uorganisk karbon. Analysen av totalt organisk karbon er ikke akkreditert i 2015, men det er gjort sammenliknende tester (SLP) med andre laboratorier med tilfredsstillende resultat. En husstandard, basert på en blandprøve fra ulike sedimenter, er validert internt og utvekslet med akkreditert laboratorium med god overenstemmelse. 3.3.2 Kjemiske analyser 3.3.2.1 Hydrokarboner Prøveopparbeidelse: Sedimentprøvene til analyse av THC (n-c12 n-c35) PAH og NPD ble opparbeidet med forsåpning med påfølgende ekstraksjon med diklormetan og opprensing på silika-kolonne etter bytte av løsningsmiddel til heksan. De viktigste trinnene i analyseprosedyren er vist i Figur 3.3-2. Kvantifisering: Innholdet av THC ble bestemt ved bruk av GC-FID, mens innholdet av PAH og NPD ble bestemt ved bruk av GC-MSMS. THC ble bestemt med gasskromatografi i kokepunktsområdet n-c12 alkan til n-c35 alkan. Resultatene ble korrigert for bakgrunnsverdier fra blindprøver. Kvantifiseringen ble utført med bruk av en ekstern standardkurve av referanseoljen boreslamsolje HDF 200, som er benyttet ved tidligere overvåkningsprosjekter. Boreslamoljen som er foreslått benyttet i forslag til ny aktivitetsforskrift, EDC95-11, ble sammenliknet med HDF200; begge standardkurver viser en R 2 >0,999 i en 4-punkts kurve (0,1-1 mg/ml) og R 2 >0,998 i en 7-punkts kurve (0,1-10 mg/ml). Demings regresjon viser ingen forskjell mellom de to 7 punkts kurvene (Slope 1,256 [1,098 to 1,413]. Intercept -0,0581 [-0,2362 to 0,1199]). Figur 3.3-1 GC-FID kromatogram; HDF200 er vist øverst og EDC95-11 nederst. I tillegg ble fire tilfeldige prøver i ulike konsentrasjonsområder fra fjorårets sedimentovervåking kjørt og beregnet ut fra begge kurvene: DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 15

Tabell 3.3-3 Resultater fra sammenlikning av prøver beregnet ved bruk av ulike referanseoljer Prøvenummer Beregnet med EDC95-11 Beregnet med HDF200 Forskjell (%) Forskjell (mg/kg ) 1 5,5 4,8-12 0,68 2 4,9 4,2-13 0,65 3 12,8 11,8-7,7 0,99 4 45,9 43,5-5,2 2,40 EDC95-11 gir gjennomgående noe høyere resultater enn HDF200, men det er ikke signifikant da forskjellen er mindre enn metodens usikkerhet, og demings regresjon viser heller ingen forskjell mellom de to resultatene i de fire prøvene (Slope 0,957 [0,956 to 0,958]. Intercept -0,443 [-0,452 to -0,433] ). På bakgrunn av at det ikke er påvist en signifikant forskjell mellom resultater beregnet ut fra de to ulike kurvene, benyttes HDF200 som ekstern standardkurve i årets prosjekt. PAH og NPD ble bestemt ved GC-MSMS med deuturerte forbindelser som internstandarder samt en ekstern standardkurve. Alle resultater er korrigert for bidrag fra løsningsmidlene (blindverdier). Figur 3.3-2 Oversikt over de viktigste trinnene ved bestemmelse av hydrokarboner (THC, PAH, NPD) i sedimenter. 3.3.2.2 Metaller Den kjemiske analysen av metaller inkluderer bestemmelse av Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Ti og Zn med salpetersyreoppslutning (NS 4770). DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 16

Sedimentprøven ble tørket ved 40 C i 2 døgn, homogenisert og siktet gjennom et 0,5 mm nylon nett. 1 g av sedimentfraksjonen < 0,5 mm ble ekstrahert med 20 ml 7 M salpetersyre i en pyrex oppslutningskolbe i en autoklav ved 120 i 30 min. Etter avkjøling ble 80 ml avionisert vann tilsatt. Løsningen ble deretter blandet godt, og etter sedimentering ble den klare løsningen dekantert over i en polyetylenflaske. Det ble ved bestemmelsen av Ba, Cr, Cu, Ti, Pb og Zn benyttet ICP-AES, induktivt koplet plasma optisk emisjonsspektrometer. Cd ble bestemt ved bruk av ICP-MS, induktivt koplet plasma massespektrometer (ICP-MS), mens Hg ble bestemt ved bruk av CV-AAS, atomadsorpsjon kald damp teknikk. Bestemmelsene av Ba, Cr, Cu, Ti, Pb og Zn er utført i hht. NS-EN ISO 11885/ICP-AES. Bestemmelse av Cd er utført i hht. NS-EN 14385. Hg er bestemt etter intern metode i hht. NS-EN 1483. 3.3.2.3 Kvantifiseringsgrenser Deteksjonsgrense og kvantifiseringsgrense Deteksjonsgrensen (limit of detection LOD) og kvantifiseringsgrensen (limit of quantitation LOQ) er beregnet som henholdsvis 3 og 10 standardavvik over gjennomsnittsverdien for blindprøvene. Dette er kriterier gitt av ACS Committee on Environmental Improvements (ACS, 1980). Deteksjonsgrensene (LOD) og kvantifiseringsgrensene(loq) kan finnes i Tabell 3.3-4. Tabell 3.3-4 Deteksjonsgrenser (LOD) og kvantifiseringsgrenser (LOQ), hydrokarboner og metaller Analyseparameter LOD LOQ mg/kg mg/kg THC* 1 3 Sum NPD 0,01 0,03 Sum PAH 0,001 0,02 Ba 1 3 Cd (ICP-MS) 0,01 0,03 Cr 0,1 0,3 Cu 0,5 2 Hg 0,01 0,03 Pb Ti 0,5 1 2 3 Zn 1 3 * anslått ut fra analyse av blindprøver 3.3.3 Kvalitetssikring Sintef Molab as er akkreditert av Norsk Akkreditering for kornstørrelsesfordeling og kjemiske analyser under akkrediteringsnr.: Test 032. Akkrediteringen er i henhold til NS-EN ISO/IEC 17025. Detaljerte resultater finnes i Appendiks C. DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 17

Kvalitetskontroll for kornstørrelsesfordeling Metoden er sjekket med referanseprøver som er siktet ved et annet akkreditert laboratorium. En husstandard blir analysert for hver 10. prøve etter samme prosedyre som de reelle prøvene og resultatene blir plottet inn på kontrollkortet. Kvalitetskontroll for totalt organisk karbon Analysen av totalt organisk karbon er ikke akkreditert i 2015, men det er gjort sammenliknende tester (SLP) med andre laboratorier med tilfredsstillende resultat. En husstandard, basert på en blandprøve fra ulike sedimenter, er validert internt og utvekslet med akkreditert laboratorium med god overenstemmelse. Analyse av TOC vil bli akkreditert i løpet av første kvartal 2016. Kvalitetskontroll for hydrokarboner Analyseprosedyrene blir kontrollert regelmessig ved analyse av kvalitetssikringsprøver og blindprøver. Standardprøver med mineralolje analyseres hver gang det utføres en THC analyse. Husstandarder analyseres regelmessig, og resultatene plottes inn på kontrollkort. Sertifiserte referansematerialer analyseres for kontroll av nøyaktigheten. Laboratoriet deltar regelmessig i sammenlignende laboratorieprøvinger internasjonalt for THC og PAH. For PAH og NPD gjennomføres i tillegg en sammenligning med et annet akkreditert laboratorium. Kvalitetskontroll for metaller Alle reagenser er av graden pro analyse. Et sertifisert referansemateriale, husstandarder og blindprøver blir analysert sammen med prøvene i hver analyserunde. De sertifiserte verdiene gjelder total oppslutning. Sertifiserte verdier for NS 4770 (partiell oppslutning) finnes ikke. På laboratoriet er det imidlertid etablert en referanseverdi for partiell oppslutning ved analyse av det sertifiserte referansematerialet i perioden 1999-2012. Prøvene blir analysert på nytt dersom resultatene for referansematerialet ligger utenfor gitte krav. Nøyaktighet og reproduserbarhet kontrolleres ved analyse av det sertifiserte referansematerialet. 3.4 Avvik fra program/retningslinjer Deteksjonsgrensen for bestemmelse av THC er 1 mg/kg. I henhold til M300 2015 skal kvantifiseringsgrensen være 1 mg/kg. TOC-analysene er ikke akkreditert. DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 18

4 RESULTATER 4.1 Prøvetaking Sedimentprøvetaking startet på den regionale stasjonen R5-2 lengst nord ved hjelp av VAMS, og fortsatte sørover til templat D. Stasjonskart er vist i Figur 4.1-1. I tillegg til det planlagte programmet ble det lagt til en stasjon ca. 550 m nordøst for templat D. Det er svært mykt sediment i området, og enkelte av grabbene var fulle slik at uforstyrret sedimentoverflate var vanskelig å oppnå for alle prøver fra samme stasjon. Prøvene for kjemiske analyser ble prioritert, dvs. tatt fra grabber der overflaten var uforstyrret. I enkelte tilfeller var dette ikke mulig, og dette ble notert i toktloggen som er oppsummert i Appendiks A til toktrapport (Appendiks A). På en stasjon (OL14) lyktes det kun å få tre grabbprøver til biologianalyser. Figur 4.1-1 T. v.: Stasjonsplassering Ormen Lange 2015, t. h.: VAMS DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 19

4.2 Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling og totalt organisk karbon (TOC) Kornstørrelsesfordeling og innhold av totalt organisk karbon er gitt i Tabell 4.2-1 og Figur 4.2-1. Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Sedimentene ved Ormen Lange er klassifisert som silt og leire med unntak av OL13 som er klassifisert som fin sand. Innholdet av silt og leire varierer fra 36,7 95,6 %. Andel silt og leire har økt ved de fleste stasjoner sammenliknet med 2012. Tabell 4.2-1 Ormen Lange 2015, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk karbon (TOC) i % av tørt sediment. Stasjon Dyp TOC Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median (m) (%) % % % (Φ) OL1 855 2,15 Silt og leire 95,6 4,2 0,3 5,91 OL2 830 2,17 Silt og leire 95,5 4,4 0,2 5,91 OL3 868 2,03 Silt og leire 92,7 6,8 0,5 5,84 OL4 865 1,96 Silt og leire 91,1 6,4 2,5 5,80 OL5 832 2,12 Silt og leire 90,2 9,5 0,3 5,78 OL6 876 2,13 Silt og leire 93,0 6,6 0,4 5,85 OL7 848 2,05 Silt og leire 89,5 7,0 3,5 5,76 OL8 866 1,99 Silt og leire 88,8 11,0 0,2 5,75 OL9 857 2,13 Silt og leire 94,6 5,1 0,3 5,89 OL10 811 2,04 Silt og leire 94,9 5,1 0,0 5,89 OL11 838 2,00 Silt og leire 92,1 7,7 0,2 5,83 OL12 875 1,98 Silt og leire 91,3 8,4 0,3 5,81 OL13 865 0,78 Fin sand 36,7 59,8 3,5 2,63 OL14 817 1,12 Silt og leire 52,6 46,0 1,4 4,20 OL15 838 2,11 Silt og leire 92,0 7,9 0,1 5,83 OL16 902 2,00 Silt og leire 91,8 8,2 0,0 5,82 OL17 864 2,12 Silt og leire 88,7 11,1 0,2 5,74 OL18 807 2,00 Silt og leire 89,8 10,2 0,0 5,77 OL19 870 2,01 Silt og leire 88,8 11,2 0,0 5,75 OL20 963 2,06 Silt og leire 93,8 6,2 0,0 5,87 OL21 902 2,12 Silt og leire 85,8 13,9 0,3 5,67 OL22 908 1,84 Silt og leire 87,3 12,7 0,0 5,71 OL23 928 1,74 Silt og leire 93,9 6,1 0,0 5,87 OL24 974 2,14 Silt og leire 93,5 6,5 0,0 5,86 OL25 841 2,06 Silt og leire 83,7 9,7 6,6 5,61 R5-1 908 2,17 Silt og leire 90,6 9,4 0,0 5,79 R5-2 1108 2,15 Silt og leire 95,9 4,1 0,0 5,91 R5-3 783 2,31 Silt og leire 94,1 5,5 0,4 5,87 Min.* 0,78 36,7 4,2 0,0 2,63 Max.* 2,17 95,6 59,8 6,6 5,91 Andel silt og leire er tilsvarende andelen ved de tre regionale stasjonene for alle stasjoner med unntak av OL13 og OL14. Disse stasjonene skilte seg ut under prøvetakingen også: OL13: En av kjemigrabbene fra denne stasjonen ble karakterisert som ujevn, noe som kan ha påvirket resultatet. DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 20

OL14: En av kjemigrabbene var svært liten, og inneholdt stein, noe som kan ha forårsaket at det fineste materialet har rent ut. Ved OL13 og OL14 er også innholdet av TOC lavere enn ved resten av stasjonene og de regionale stasjonene. I 2012 ble det registrert en tydelig endring på OL13 og OL14 som bestod i at sedimentet var grovere og inneholdt mindre organisk materiale enn tidligere. Resultatene fra 2015 bekrefter resultatene fra 2012, og indikerer en endring i området (sør)øst for templat C. Figur 4.2-1 Ormen Lange 2015, sedimentkarakteristikk (TOC og andel silt og leire). Andel silt og leire, sand og grus for 2015 er vist øverst. DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 21

Prøvene ble tatt med VAMS, og det var første gang denne er benyttet til dette formålet i Norge. VAMSen er stor og tung, og kameraet viser at det virvles opp mye sediment når den settes på havbunnen. Dette kan medføre at det «fluffy» topplaget som finnes på mange av lokalitetene ikke kommer med i grabbprøven. På Ormen Lange ble det benyttet box corer i 2004, 2009 og 2012. Andel silt/leire var betydelig høyere i de to første undersøkelsene enn i 2012. Årets undersøkelse, der VAMS er benyttet, har en silt/leire andel som ligger nært opptil 2004 og 2009, og langt over 2012. Resultatene fra 2012 skiller seg altså mest ut, noe som indikerer mer oppvirvling dette året. Resultatene kan tyde på at det er mer avgjørende hvordan utstyret benyttes, dvs. hvor forsiktig det settes ned på bunnen, enn hva slags utstyr det er. En fordel med VAMS er at det innebærer en mer kontrollert prøvetaking ved at man kan inspisere bunnen før grabbene settes ned, evt. flytte til annen lokalitet. Det er ikke benyttet van Veen grabb på Ormen Lange, og sammenligning med denne type utstyr er ikke mulig. 4.3 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell 4.3-1 og Figur 4.3-1. Figur 4.3-1 viser også fordelingen av THC relatert til stasjonsplassering. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Tabell 4.3-1 Ormen Lange 2015, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Stasjon Templat THC PAH NPD snitt SD snitt SD snitt SD OL1 A 10 1,0 OL2 A 10 0,2 OL3 A 10 2,0 OL4 A 10 1,0 OL5 A 10 0,3 0,371 0,014 0,19 0,01 OL6 B 9 2,5 OL7 B 7 3,1 OL8 B 8 2,8 0,342 0,068 0,19 0,01 OL9 B 6 1,5 OL10 B 7 1,8 OL11 B 6 1,3 OL12 B 6 0,5 OL13 B 3 0,6 OL14 B 2 0,6 OL15 D 8 3,3 OL16 D 5 0,7 0,354 0,033 0,20 0,01 OL17 D 11 4,3 OL18 D 8 0,6 OL19 D 8 0,8 0,432 0,038 0,29 0,02 OL20 C 5 1,1 0,338 0,033 0,20 0,02 OL21 C 3 0,8 0,341 0,032 0,17 0,01 OL22 C 10 0,2 0,303 0,031 0,17 0,01 OL23 C 3 0,3 0,421 0,028 0,21 0,01 OL24 C 7 2,7 0,375 0,031 0,20 0,01 OL25 D 12 5,6 0,390 0,067 0,24 0,03 Forts. DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 22

Tabell 4.3-1 forts. R5-1 6 0,2 0,424 0,026 0,22 0,01 R5-2 6 0,4 0,333 0,030 0,19 0,01 R5-3 8 1,6 0,490 0,029 0,27 0,03 Min.* 2 0,303 0,17 Max.* 12 0,432 0,29 LSC Reg5-1998-2015 12 0,555 0,276 *: Reg ikke medregnet Figur 4.3-1 Ormen Lange 2015. Over: THC-innhold (mg/kg) i toppsedimentet (0 1 cm) fra tre parallelle prøver. Under: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Stasjonene er farget etter innhold av THC. DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 23

Fordi det var vanskelig å få en uforstyrret sedimentoverflate under prøvetakingen, vil usikkerheten i sluttresultatene av de analyserte parameterne kunne ha høyere måleusikkerhet enn normalt. THC-konsentrasjonen ved Ormen Lange varierer fra 2 12 mg/kg. De høyeste konsentrasjonene er funnet rundt templat A (alle 10 mg/kg) og nordøst for templat D (OL25-550m NØ og OL17-850m NØ), og de fleste stasjonene har THC-konsentrasjoner som er noe høyere enn de tre regionale stasjonene (6 8 mg/kg). Grenseverdien LSC (Limit of Significant Contamination) beregnes på bakgrunn av grunnlagsundersøkelser og regionale stasjoner. I 2012 ble LSC-verdien basert på resultatene fra grunnlagsundersøkelsene i 2004 (bunnramme A og B) og 2009 (bunnramme D) benyttet. I 2012 ble bunnramme C undersøkt for første gang, men resultatene herfra ble ikke inkludert i beregningen av LSC fordi det hadde vært aktivitet ved denne bunnrammen før prøvetakingen fant sted. Samme tilnærming er benyttet i årets undersøkelse, men de regionale stasjonene er også inkludert i datagrunnlaget. Dette gjelder R5-1, R5-2 og R5-3 fra 2015 samt R5-1 fra 1998 (da betegnet som V6). I Tabell 4.3-2 er LSC-verdiene fra 2009 (som også ble benyttet i 2012) vist sammen med LSC fra årets undersøkelse. For THC er verdiene relativt ulike, noe som beror på at datagrunnlaget fra 2009 og 2015 var noe forskjellig. LSC-verdi for 2015 har fremkommet i overensstemmelse med Akvaplan-niva som utførte undersøkelsen i 2009 og 2012. For de øvrige parameterne er forskjellene i LSC-verdiene marginale. Tabell 4.3-2 LSC beregnet for Ormen Lange i 2009 og i 2015. THC Ba Cd Cr Cu Hg Pb Ti Zn PAH NPD LSC 04-09 20,6 253 0,162 34 23,8 0,124 41-89,4 0,534 0,263 LSC Reg5-1998-2015 12,9 255 0,171 34 23,8 0,116 41 1440* 88,5 0,555 0,276 *: Titan kun basert på R5-1 (V6), R5-2 og R5-3 i 1998 og 2015. I 2015 er det ikke påvist forhøyede konsentrasjoner, dvs. THC > LSC Reg5-1998-2015. Det er heller ikke påvist PAH > LSC Reg5-1998-2015. For NPD er det en stasjon (OL19) som ligger like over LSC Reg5-1998-2015. PAH og NPD-konsentrasjonene ved feltstasjonene er på tilsvarende nivå som de tre regionale stasjonene. Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell 4.3-3 og Figur 4.3-2. Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. Figur 4.3-3 viser fordelingen av Ba relatert til stasjonsplassering. Fordi det var vanskelig å få en uforstyrret sedimentoverflate, vil usikkerheten ved prøvetaking kunne ha medført at sluttresultatene også for metallene kan ha høyere måleusikkerhet enn normalt. Ba-konsentrasjonen ved Ormen Lange varierer fra 97 355 mg/kg. Konsentrasjonen er lavest ved OL13 og OL14 hvor det var grovest sediment, og høyest ved OL17, 850m NØ for templat D, hvor det har vært en økning siden 2012. Ved de øvrige stasjonene er Ba-innholdet jevnt, fra 217 319 mg/kg. På den nye DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 24

stasjonen OL25, som ligger mellom bunnramme D og OL17, er bariumkonsentrasjonen lavere enn på OL17. Det er påvist konsentrasjoner av Ba > LSC Reg5-1998-2015 ved 15 stasjoner, men på flere stasjoner, i hovedsak ved Templat B, er innholdet redusert. Nivået av de øvrige metallene er generelt lavere på OL13 og OL14, noe som har sammenheng med at det er grovere sediment på disse stasjonene. For de øvrige stasjonene gjelder følgende: Cd-innholdet er jevnt over høyere ved de fleste stasjonene enn ved forrige undersøkelse. Konsentrasjonene er imidlertid beskjedne og økningen tillegges liten vekt selv om de så vidt overskrider LSC Reg5-1998-2015 på enkelte stasjoner. Konsentrasjonene av Cd tilsvarer konsentrasjonene ved de regionale stasjonene. Tabell 4.3-3 Ormen Lange 2015, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Konsentrasjoner > LSC Reg5-1998-2015 er uthevet. Stasjon Templat Ba Cd Cr Cu Hg Pb Ti Zn snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD OL1 A 276 6 0,21 0,10 28,3 0,7 18,5 0,3 0,02 0,00 25,5 0,4 804 6 68 1 OL2 A 282 19 0,17 0,02 27,7 1,6 18,3 0,7 0,02 0,00 26,0 1,3 755 18 68 2 OL3 A 264 14 0,16 0,00 26,7 0,4 19,1 0,9 0,02 0,00 25,6 1,2 808 51 67 1 OL4 A 285 7 0,14 0,01 25,5 0,5 17,5 0,4 0,02 0,00 24,0 0,8 795 2 64 2 OL5 A 264 5 0,16 0,00 27,4 0,3 18,5 0,4 0,02 0,00 26,4 1,2 773 12 68 2 OL6 B 301 4 0,17 0,00 27,4 0,2 18,7 0,1 0,02 0,00 24,9 0,2 826 9 67 1 OL7 B 282 12 0,17 0,00 28,0 0,5 18,4 0,5 0,02 0,00 24,8 0,4 769 19 67 1 OL8 B 263 11 0,13 0,00 25,3 0,2 17,7 0,3 0,02 0,00 24,6 0,6 818 12 63 1 OL9 B 286 9 0,18 0,03 28,4 0,2 19,2 0,4 0,02 0,00 25,7 0,1 810 21 70 0 OL10 B 238 13 0,14 0,02 26,9 0,5 17,7 0,3 0,02 0,00 26,3 0,5 743 10 67 1 OL11 B 249 15 0,15 0,01 26,0 1,2 17,7 0,7 0,02 0,00 24,8 1,6 755 14 64 3 OL12 B 231 23 0,14 0,01 25,1 0,4 18,0 0,5 0,02 0,00 23,6 0,7 856 28 63 1 OL13 B 97 13 0,07 0,01 17,1 0,9 8,6 0,6 0,02 0,00 9,6 1,5 632 10 33 1 OL14 B 152 12 0,10 0,01 22,4 0,8 11,9 0,6 0,03 0,00 15,7 0,8 747 25 46 2 OL15 D 221 35 0,17 0,03 28,8 0,8 17,6 0,8 0,02 0,01 20,8 6,9 857 14 64 4 OL16 D 250 7 0,15 0,01 28,7 0,3 17,8 0,2 0,02 0,00 24,7 0,3 877 11 66 0 OL17 D 355 5 0,15 0,01 31,8 0,2 19,4 0,1 0,02 0,00 25,7 0,4 840 5 71 0 OL18 D 227 9 0,16 0,02 29,1 0,9 18,0 0,1 0,03 0,00 26,1 1,1 809 26 68 1 OL19 D 217 14 0,16 0,01 27,1 0,4 17,9 0,2 0,03 0,00 24,8 0,8 879 26 64 1 OL20 C 311 25 0,17 0,02 28,1 0,2 19,2 0,4 0,03 0,00 24,7 0,0 975 8 67 1 OL21 C 260 14 0,16 0,01 25,7 0,6 16,9 0,3 0,03 0,00 22,1 0,8 892 22 60 2 OL22 C 231 9 0,14 0,01 26,9 1,0 18,4 2,8 0,03 0,00 22,1 1,6 920 32 61 3 OL23 C 319 17 0,15 0,01 28,0 0,1 18,5 0,2 0,02 0,00 24,5 0,3 943 18 67 0 OL24 C 285 9 0,17 0,00 26,6 0,3 18,5 0,4 0,03 0,00 23,7 0,6 974 15 64 1 OL25 D 285 67 0,15 0,01 28,0 0,5 18,4 0,8 0,03 0,00 25,5 2,5 844 61 66 3 R5-1 240 8 0,15 0,00 26,6 0,4 17,6 0,4 0,02 0,00 23,8 0,8 898 26 64 1 R5-2 254 2 0,18 0,02 28,1 0,9 20,2 0,2 0,02 0,01 24,9 0,8 1057 21 68 0 R5-3 245 10 0,17 0,02 29,9 0,7 18,5 0,4 0,01 0,00 28,7 0,1 734 6 71 1 Min. * 97 0,07 17,1 8,6 0,02 9,6 632 33 Max. * 355 0,21 31,8 19,4 0,03 26,4 975 71 LSC Reg5-1998-2015 255 0,17 34,0 23,8 0,12 41,0 n.a. 88,5 DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 25

Cr-konsentrasjonene er redusert ved alle stasjoner sammenliknet med tidligere undersøkelser, og de største reduksjonene sees ved Templat B. Konsentrasjonene tilsvarer nivåene ved de regionale stasjonene, og det er ikke påvist Cr > LSC Reg5-1998-2015. Innholdet av Cu er også noe redusert ved alle stasjoner, og reduksjonen er omtrent like stor (prosentvis) ved alle templatene. Konsentrasjonene av Cu tilsvarer nivåene ved de regionale stasjonene og det er ikke påvist Cu > LSC Reg5-1998-2015. Pb er redusert med omtrent 20 % ved alle stasjoner med unntak av OL22 hvor det har vært en liten økning. Konsentrasjonene av Pb tilsvarer nivåene ved de regionale stasjonene og det er ikke påvist Pb > LSC Reg5-1998-2015. Konsentrasjonene av Ti tilsvarer nivåene ved de regionale stasjonene, og det er ikke påvist Ti > LSC Reg5-1998-2015. Det er ingen nevneverdig endring i Zn-innholdet, og konsentrasjonene tilsvarer de regionale stasjonene. Det er ikke påvist Zn > LSC Reg5-1998-2015. Konsentrasjonene av Hg er lave og tilsvarer konsentrasjonene ved de regionale stasjonene. Det er ikke påvist Hg > LSC Reg5-1998-2015. Konsentrasjonene er noe redusert sammenliknet med undersøkelsen i 2012. Figur 4.3-2 Ormen Lange, metallinnhold (mg/kg) i toppsedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver. Forts. DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 26

Figur 4.3-2 Forts. Figur 4.3-3 Ormen Lange 2015. Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Stasjonene er farget etter innhold av Ba. DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 27

4.4 Biologiske analyser Det ble registrert 81 juvenile individer (hovedsakelig Ophiuroidea) på Ormen Lange. Disse er ikke inkludert i tabeller og figurer. Figur 4.4-1 viser antall individer og arter på de enkelte stasjonene samt gjennomsnitt per grabb per stasjon. På OL14 lyktes det kun å samle inn tre grabbprøver og individtettheten er lav. Sedimentet her ble beskrevet som myk leire med innslag av stein. Også på OL13 var antall individer lavt, og under prøvetakingen ble to av grabbprøvene betegnet som ujevne. Observasjonene stemmer godt overens med resultatene fra sedimentkarakteristikken (grovere og mindre organisk innhold enn de øvrige stasjonene). Også OL19 og -21 har lav individtetthet, men ikke forskjellig fra den regionale stasjonen R5-2. Det var noe mindre organisk innhold på disse stasjonene. For øvrig er individtettheten høy (>1500) på de fleste stasjoner, inklusive de regionale stasjonene R5-1 og -3. Dyp(m) 855 830 868 865 832 876 908 848 866 857 811 838 875 865 817 838 902 864 1108 807 783 870 963 902 908 928 974 841 OL1 OL2 OL3 OL4 OL5 OL6 R5 1 OL7 OL8 OL9 OL10 OL11 OL12 OL13 OL14 OL15 OL16 OL17 R5 2 OL18 R5 3 OL19 OL20 OL21 OL22 OL23 OL24 OL25 Figur 4.4-1 Univariate indekser på Ormen Lange 2015. Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m 2 inkl. snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m 2 ), ES 100 og Shannon-Wieners diversitetsindeks H. Dyp per stasjon. Juvenile ikke inkludert. På OL14 ble det kun samlet inn 3 prøver til biologiske analsyer, dvs.0,3 m 2. DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 28

Artsantallet er relativt høyt (>60) på alle stasjoner, og på tilsvarende nivå som på de regionale stasjonene. Til tross for mindre prøvemateriale/færre prøver er antall arter høyest på OL14. Figur 4.4-1 viser også diversitetsindeksene H og ES 100, som er i samme størrelsesorden som de regionale stasjonene. Lavest diversitet er det på OL12 (H =3,1) og høyest på de to stasjonene med færrest individer; OL13 og -14 (hhv. H =4,5 og 5,0). De ti mest tallrike artene på hver stasjon er vist i Tabell 4.4-1, og disse utgjør ca. 80-90 % av totalt individantall per stasjon på alle stasjonene unntatt OL13 og-14 (hvor de utgjør 60-70 %). Som på de regionale stasjonene R5-1, -2, og-3 er de mest dominerende artene på de fleste stasjonene muslingene Thyasira equalis og Mendicula sp. samt børstemarken Paramphinome jeffreysii. Også her skiller OL13 og -14 seg ut, og på disse stasjonene er det Golfingiidae og Paramphinome jeffreysii som mest dominerer. Børstemarken Levinsenia gracilis er også vanlig på alle stasjonene unntatt OL13 og -14. Tabell 4.4-1 De ti mest vanlige artene for hver stasjon (eks. juvenile), Ormen Lange, 2015. OL-01 Antall % Kum% OL-02 Antall % Kum% Thyasira equalis 679 28 28 Thyasira equalis 641 31 31 Mendicula ferruginosa 563 23 50 Mendicula ferruginosa 461 22 53 Paramphinome jeffreysii 198 8 58 Aricidea (Strelzovia) quadrilobata 181 9 62 Aphelochaeta 165 7 65 Paramphinome jeffreysii 166 8 70 Aricidea (Strelzovia) quadrilobata 140 6 71 Levinsenia gracilis 113 5 75 Levinsenia gracilis 131 5 76 Aphelochaeta 66 3 78 Siboglinidae 66 3 79 Cossura longocirrata 63 3 81 Golfingiidae 55 2 81 Yoldiella nana 55 3 84 Cossura longocirrata 36 1 83 Ophelina abranchiata 37 2 86 Scoloplos acutus 33 1 84 Aricidea hartmani 33 2 87 Totalt antall taxa 89 Totalt antall taxa 62 OL-03 Antall % Kum% OL-04 Antall % Kum% Thyasira equalis 670 34 34 Thyasira equalis 731 37 37 Mendicula ferruginosa 316 16 51 Mendicula ferruginosa 450 23 61 Paramphinome jeffreysii 208 11 61 Paramphinome jeffreysii 152 8 68 Levinsenia gracilis 116 6 67 Yoldiella nana 92 5 73 Aricidea (Strelzovia) quadrilobata 113 6 73 Aricidea (Strelzovia) quadrilobata 89 5 78 Aphelochaeta 79 4 77 Levinsenia gracilis 58 3 81 Yoldiella nana 66 3 81 Aphelochaeta 54 3 83 Golfingiidae 48 2 83 Cossura longocirrata 36 2 85 Cossura longocirrata 40 2 85 Aricidea hartmani 33 2 87 Siboglinidae 26 1 86 Harpinia plumosa 19 1 88 Totalt antall taxa 71 Totalt antall taxa 69 OL-05 Antall % Kum% OL-06 Antall % Kum% Thyasira equalis 614 29 29 Thyasira equalis 837 37 37 Mendicula ferruginosa 423 20 50 Mendicula ferruginosa 452 20 57 Paramphinome jeffreysii 273 13 63 Paramphinome jeffreysii 204 9 66 Aricidea (Strelzovia) quadrilobata 104 5 68 Levinsenia gracilis 95 4 71 Aphelochaeta 88 4 72 Aricidea (Strelzovia) quadrilobata 93 4 75 Golfingiidae 64 3 75 Aphelochaeta 91 4 79 Levinsenia gracilis 51 2 77 Siboglinidae 59 3 81 Yoldiella nana 41 2 79 Yoldiella nana 47 2 84 Siboglinidae 32 2 81 Harpinia plumosa 36 2 85 Aricidea hartmani 30 1 82 Cossura longocirrata 31 1 86 Totalt antall taxa 86 Totalt antall taxa 69 Forts. DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 29

Tabell 4.4-1 forts. OL-07 Antall % Kum% OL-08 Antall % Kum% Thyasira equalis 730 29 29 Thyasira equalis 544 30 30 Mendicula ferruginosa 589 23 52 Paramphinome jeffreysii 338 18 48 Paramphinome jeffreysii 246 10 62 Mendicula ferruginosa 284 15 63 Yoldiella nana 143 6 68 Yoldiella nana 112 6 69 Levinsenia gracilis 140 6 73 Aphelochaeta 60 3 73 Aricidea (Strelzovia) quadrilobata 136 5 79 Aricidea (Strelzovia) quadrilobata 55 3 76 Aphelochaeta 73 3 82 Levinsenia gracilis 48 3 78 Cossura longocirrata 68 3 84 Aricidea hartmani 44 2 81 Golfingiidae 39 2 86 Golfingiidae 41 2 83 Aricidea hartmani 37 1 87 Cossura longocirrata 18 1 84 Totalt antall taxa 78 Totalt antall taxa 80 OL-09 Antall % Kum% OL-10 Antall % Kum% Thyasira equalis 838 30 30 Mendicula ferruginosa 796 31 31 Mendicula ferruginosa 635 23 53 Thyasira equalis 554 21 52 Paramphinome jeffreysii 371 13 67 Paramphinome jeffreysii 229 9 61 Aricidea (Strelzovia) quadrilobata 185 7 74 Yoldiella nana 129 5 66 Levinsenia gracilis 133 5 78 Aricidea (Strelzovia) quadrilobata 118 5 71 Aphelochaeta 88 3 82 Aphelochaeta 85 3 74 Yoldiella nana 84 3 85 Levinsenia gracilis 80 3 77 Cossura longocirrata 52 2 87 Aricidea hartmani 58 2 79 Siboglinidae 49 2 88 Golfingiidae 51 2 81 Harpinia plumosa 32 1 90 Cossura longocirrata 49 2 83 Totalt antall taxa 74 Totalt antall taxa 87 OL-11 Antall % Kum% OL-12 Antall % Kum% Paramphinome jeffreysii 403 23 23 Thyasira equalis 831 37 37 Mendicula ferruginosa 282 16 39 Mendicula ferruginosa 546 25 62 Thyasira equalis 127 7 46 Paramphinome jeffreysii 272 12 74 Yoldiella nana 112 6 52 Aricidea (Strelzovia) quadrilobata 64 3 77 Aphelochaeta 96 5 57 Aphelochaeta 59 3 80 Golfingiidae 90 5 63 Yoldiella nana 48 2 82 Aricidea hartmani 79 4 67 Aricidea hartmani 45 2 84 Levinsenia gracilis 67 4 71 Levinsenia gracilis 43 2 86 Aricidea (Strelzovia) quadrilobata 63 4 74 Ophelina abranchiata 36 2 87 Cossura longocirrata 54 3 77 Galathowenia oculata 30 1 89 Totalt antall taxa 89 Totalt antall taxa 66 OL-13 Antall % Kum% OL-14 Antall % Kum% Paramphinome jeffreysii 200 30 30 Golfingiidae 132 20 20 Golfingiidae 60 9 39 Paramphinome jeffreysii 81 12 32 Thyasira equalis 50 7 46 Nothria conchylega 40 6 38 Aphelochaeta 33 5 51 Galathowenia oculata 32 5 42 Galathowenia oculata 31 5 56 Terebellides stroemii 25 4 46 Abyssoninoe 23 3 59 Anobothrus laubieri 23 3 49 Mendicula ferruginosa 16 2 61 Ilyarachna longicornis 19 3 52 Aricidea hartmani 16 2 64 Yoldiella nana 15 2 55 Nemertea 15 2 66 Thyasira equalis 15 2 57 Aricidea abranchiata 12 2 68 Ampharete finmarchica 13 2 59 Totalt antall taxa 71 Totalt antall taxa 92 Forts. DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 30

Tabell 4.4-1 forts. OL-15 Antall % Kum% OL-16 Antall % Kum% Thyasira equalis 432 28 28 Thyasira equalis 636 32 32 Mendicula ferruginosa 209 14 42 Mendicula ferruginosa 218 11 43 Paramphinome jeffreysii 184 12 54 Paramphinome jeffreysii 174 9 52 Aricidea (Strelzovia) quadrilobata 105 7 61 Aphelochaeta 135 7 59 Aphelochaeta 61 4 65 Siboglinidae 128 6 65 Levinsenia gracilis 53 3 68 Levinsenia gracilis 89 5 70 Cossura longocirrata 51 3 71 Aricidea (Strelzovia) quadrilobata 87 4 74 Yoldiella nana 39 3 74 Golfingiidae 51 3 77 Spiophanes kroyeri 34 2 76 Spiophanes kroyeri 42 2 79 Scoloplos acutus 31 2 78 Nemertea 35 2 81 Totalt antall taxa 73 Totalt antall taxa 85 OL-17 Antall % Kum% OL-18 Antall % Kum% Thyasira equalis 699 29 29 Thyasira equalis 447 27 27 Paramphinome jeffreysii 319 13 43 Mendicula ferruginosa 223 14 41 Aricidea (Strelzovia) quadrilobata 252 11 53 Paramphinome jeffreysii 180 11 52 Aphelochaeta 144 6 59 Aricidea (Strelzovia) quadrilobata 178 11 62 Spiophanes kroyeri 120 5 64 Levinsenia gracilis 102 6 69 Cossura longocirrata 112 5 69 Yoldiella nana 77 5 73 Levinsenia gracilis 90 4 73 Cossura longocirrata 59 4 77 Mendicula ferruginosa 90 4 77 Aphelochaeta 59 4 80 Harpinia plumosa 70 3 79 Aricidea hartmani 23 1 82 Scoloplos acutus 62 3 82 Golfingiidae 20 1 83 Totalt antall taxa 80 Totalt antall taxa 70 OL-19 Antall % Kum% OL-20 Antall % Kum% Thyasira equalis 469 40 40 Thyasira equalis 726 40 40 Paramphinome jeffreysii 166 14 54 Mendicula ferruginosa 216 12 52 Aphelochaeta 83 7 61 Paramphinome jeffreysii 188 10 62 Mendicula ferruginosa 64 5 67 Levinsenia gracilis 112 6 68 Golfingiidae 41 4 70 Aricidea (Strelzovia) quadrilobata 76 4 72 Levinsenia gracilis 41 4 74 Aphelochaeta 64 4 76 Aricidea (Strelzovia) quadrilobata 35 3 77 Cossura longocirrata 52 3 79 Aricidea hartmani 18 2 78 Galathowenia oculata 36 2 81 Siboglinidae 15 1 80 Ophelina abranchiata 35 2 83 Maldane arctica 14 1 81 Laonice cirrata 34 2 84 Totalt antall taxa 70 Totalt antall taxa 61 OL-21 Antall % Kum% OL-22 Antall % Kum% Thyasira equalis 302 26 26 Thyasira equalis 743 36 36 Mendicula ferruginosa 204 18 44 Mendicula ferruginosa 393 19 55 Paramphinome jeffreysii 195 17 60 Paramphinome jeffreysii 328 16 70 Aricidea (Strelzovia) quadrilobata 42 4 64 Levinsenia gracilis 97 5 75 Golfingiidae 34 3 67 Aricidea (Strelzovia) quadrilobata 94 5 80 Aricidea hartmani 30 3 69 Aphelochaeta 45 2 82 Levinsenia gracilis 29 2 72 Ophelina abranchiata 30 1 83 Galathowenia oculata 27 2 74 Aricidea hartmani 30 1 85 Aphelochaeta 27 2 77 Yoldiella nana 25 1 86 Ophelina abranchiata 24 2 79 Cossura longocirrata 24 1 87 Totalt antall taxa 62 Totalt antall taxa 73 Forts. DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 31

Tabell 4.4-1 forts. OL-23 Antall % Kum% OL-24 Antall % Kum% Thyasira equalis 674 33 33 Thyasira equalis 623 32 32 Mendicula ferruginosa 514 25 58 Mendicula ferruginosa 555 29 61 Paramphinome jeffreysii 225 11 69 Paramphinome jeffreysii 162 8 70 Levinsenia gracilis 92 5 74 Aphelochaeta 62 3 73 Aricidea (Strelzovia) quadrilobata 79 4 78 Levinsenia gracilis 59 3 76 Aphelochaeta 55 3 80 Aricidea hartmani 54 3 79 Yoldiella nana 51 3 83 Aricidea (Strelzovia) quadrilobata 51 3 81 Ophelina abranchiata 45 2 85 Jasmineira schaudinni 41 2 83 Siboglinidae 29 1 86 Galathowenia oculata 39 2 85 Ophiocten affinis 24 1 87 Cossura longocirrata 21 1 87 Totalt antall taxa 64 Totalt antall taxa 72 OL-25 Antall % Kum% R5-01 Antall % Kum% Thyasira equalis 549 31 31 Thyasira equalis 871 33 33 Mendicula ferruginosa 211 12 42 Mendicula ferruginosa 753 28 61 Paramphinome jeffreysii 189 11 53 Paramphinome jeffreysii 243 9 70 Aricidea (Strelzovia) quadrilobata 140 8 61 Levinsenia gracilis 142 5 76 Levinsenia gracilis 104 6 66 Aricidea (Strelzovia) quadrilobata 98 4 80 Aphelochaeta 94 5 72 Aphelochaeta 64 2 82 Siboglinidae 66 4 75 Yoldiella nana 54 2 84 Golfingiidae 44 2 78 Cossura longocirrata 39 1 85 Yoldiella nana 44 2 80 Aricidea hartmani 35 1 87 Cossura longocirrata 40 2 82 Harpinia plumosa 23 1 88 Totalt antall taxa 64 Totalt antall taxa 76 R5-02 Antall % Kum% R5-03 Antall % Kum% Thyasira equalis 458 40 40 Thyasira equalis 531 24 24 Mendicula pygmaea 161 14 54 Mendicula ferruginosa 465 21 44 Paramphinome jeffreysii 110 10 63 Paramphinome jeffreysii 245 11 55 Cossura longocirrata 80 7 70 Aricidea (Strelzovia) quadrilobata 224 10 65 Jasmineira schaudinni 48 4 74 Levinsenia gracilis 114 5 70 Aphelochaeta 36 3 78 Yoldiella nana 105 5 75 Galathowenia oculata 34 3 81 Cossura longocirrata 91 4 79 Levinsenia gracilis 26 2 83 Aphelochaeta 50 2 81 Ophiocten affinis 21 2 85 Golfingiidae 39 2 83 Aricidea abranchiata 17 1 86 Ophelina abranchiata 26 1 84 Totalt antall taxa 60 Totalt antall taxa 82 Figur 4.4-2 viser fordeling av individene i økologiske grupper samt tre ulike sensitivitetsindekser. Dette er indekser som benyttes for tilstandsklassifisering i norske kystnære farvann/fjorder i henhold til vanndirektivet. Det er imidlertid ikke etablert grenseverdier/tilstandsklasser for områder til havs (offshore), og disse indeksene er diskutert på generell basis. Andel arter som i følge AMBI er sensitive eller nøytrale (gr. I og II i Figur 4.4-2) er >20 % på alle stasjonene, og ingen av stasjonene er på nevneverdig lavere nivå en den regionale stasjonen R5-2. Andel opportunistiske arter (gr. IV) er relativt lav på de fleste stasjoner, og er høyest (litt over 10 %) på OL11, -16 og -17, noe som er det samme som på den regionale stasjonen R5-2. Det er <1 % forurensningsindikerende arter (gr. V) på Ormen Lange. I forbindelse med sensitivitetsindekser bør det nevnes at uoverensstemmelser i identifikasjon/ nomenklatur kan endre beregningsverdier i f.eks. AMBI følsomhetsindeks, og således påvirke tilstandsklassifiseringen. På Ormen Lange er dette spesielt aktuelt for molluskfamilien Thyasiridae. Detaljer vedrørende dette er beskrevet i Appendiks E. Sensitivitetsindeksene NQI1, NSI og ISI ligger på samme nivå som de regionale stasjonene, og er i følge Veileder 02:2013 typiske verdier for norske kystområder. DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 32

Figur 4.4-2 Prosentvis fordeling av individer i ulike økologiske AMBI-grupper: Gr. I - sensitive arter; Gr. II - nøytrale arter; Gr.III - tolerante arter; Gr.IV - opportunistiske arter; Gr.V - forurensningsindikerende arter. Sensitivitetsindeksene NQI1, NSI og ISI per stasjon (0,5m 2 ), Ormen Lange 2015. Likhetsanalyser Likhetsanalyser av faunasammensetningen på de ulike stasjoner ble utført basert på similaritetsmatriser utregnet fra forskjeller i mengder av de ulike arter på de enkelte stasjonene (likhetsindekser). Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Analysene er utført etter at juvenile individer er fjernet fra datasettet. Resultatene er vist i Figur 4.4-3. Figur 4.4-3 Dendrogram og MDS-plott for Ormen Lange, med nærliggende regionale stasjoner. OL13, Ol14 og R5-2 er utelatt i MDS-plottet. Dendrogrammet i figuren viser at OL13 og OL14 skiller seg ut fra de øvrige feltstasjonene ved en likhet på 47 %. Hovedårsaken til dette er et mye grovere sediment på disse to stasjonene. De har også færre individer og høyere diversitet enn de øvrige feltstasjonene. De resterende feltstasjonene grupperer seg sammen ved en likhet på 65 %, noe som tilsier et homogent samfunn med små forskjeller. Den regionale stasjonen R5-2, lokalisert nordvest for Ormen Lange området, legger seg ikke sammen med noen av gruppene. I MDS-plottet er OL13, OL14 samt R5-2 utelatt for bedre å synliggjøre fordelingen av stasjonene i hovedgruppen. De regionale stasjonene R5-1 og R5-3 grupperer seg sammen med hoveddelen av feltstasjonene, og viser at disse er godt egnet som regionale stasjoner. BioEnv-analysen ga ingen nevneverdig korrelasjon mellom fauna og noen av miljøvariablene. DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 33

Sammenligning med tidligere undersøkelser Figur 4.4-4 viser antall individer og arter samt diversitetsindeksene på Ormen Lange i perioden 2004-2015, og på den regionale stasjonen R5-1 i 1998 og 2015. Antall individer varierer over tid, og i 2015 er individtettheten sammenlignbar med 2009, noe som representerer en økning på de aller fleste stasjonene siden forrige undersøkelse i 2012. OL13 og -14 skiller seg som nevnt ut med lave antall (og endringer i sedimentkarakteristikken) både i 2012 og 2015. Av de regionale stasjonene er det bare R5-1 som er undersøkt tidligere, da som V6 i 1998. Her har individtettheten økt med en fjerdedel mellom 1998 og 2015 (til 2650). Artsantallet er >60 i alle år unntatt 2012, og er høyest på flere stasjoner i 2015. Diversitetsindeksene var høyest i første undersøkelse i 2004, og på de stasjonene som da var inkludert (OL1-14) har indeksene siden vært betydelig lavere. På de fleste av disse stasjonene er indeksene på vei opp igjen i 2015, og enkelte stasjoner er på samme nivå som i 2004. På resten av stasjonene har det vært en økning siden 2009. Som i 2012 var diversiteten i 2015 høyest på de individfattige, men artsrike stasjonene OL13 og -14. I 2009, som i 2012 og 2015, var de mest dominerende artene muslingen Thyasira sp. og børstemarken Paramphinome jeffreysii. I 2012 gjaldt det for alle de 24 stasjonene, mens i 2015 var artssamfunnet annerledes på de to av stasjonene OL13 og -14, hvor den sensitive arten (Gr. I) Golfingiidae var blant de to mest dominerende artene, og Thyasira sp. var mindre dominerende. En annen art som var blant de ti mest dominante på de fleste stasjonene i 2009, og igjen i 2015, var børstemarken Levinsenia gracilis, som ble ikke funnet på noen av stasjonene i 2012. Figur 4.4-4 Antall individer og arter samt diversitetsindeksene H og ES 100 på Ormen Lange, 2004-2015; og stasjon R5-1 1998-2015. Merk at stasjon OL5 i 2009 kun består av 2 grabbprøver (0,2 m 2 ); OL5 i 2012 består av 0,25 m 2 ; OL14 i 2015 kun 3 grabbprøver =0,3 m 2. Forts. DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 34

Figur 4.4-4 forts. Erfaringsmessig kan de univariate indeksene variere betydelig fra år til år. Resultatene fra 2015 skiller seg ikke nevneverdig ut i forhold til tidligere undersøkelser, og resultatene indikerer ingen tydelig forskjell mellom VAMS og box corer. Klassifikasjon er gjennomført på familienivå for årene 2004 til 2015 inkludert den regionale stasjonen R5-1 fra 1998. Analysen (Figur 4.4-5) viser at feltstasjonene grupperer seg etter år for de fleste stasjoner. Stasjonene fra 2004 og 2015 danner gruppe 1 ved en innbyrdes likhet på 67 %, og stasjonene fra 2009 og 2012 danner gruppe 2 ved en innbyrdes likhet på 69 %. Den regionale stasjonen R5-1 er kun undersøkt i 2015 og 1998, og den legger seg sammen feltstasjonene fra 2015. Både i 2012 og 2015 skiller OL-13 og -14 seg ut fra de øvrige feltstasjonene fra samme år, spesielt gjelder dette OL-14 fra 2015 som skiller seg vesentlig ut. I tidligere år har disse gruppert seg sammen med feltstasjonene. Endringen har sammenheng med et skifte i sedimentkarakteristikk på disse stasjonene fra 2009 til 2012 hvor andelen pelitt ble halvert og sandfraksjonen økte. Årsaken til endringen i sedimentkarakteristikken er ikke kjent. Figur 4.4-5 Dendrogram som viser faunalikheten for årene 2004 til 2015, Ormen Lange. Gruppe 1 og 2 skiller seg fra hverandre hovedsakelig grunnet færre individer av molluskfamilien Thyasiridae og flere av børstemarkfamilien Paranoidae i 2015 og 2004 enn i 2009 og 2012. DNV GL Rapport Nr. 2015-0136, Rev. 01 www.dnvgl.com Side 35