4 3. Å R G A N G 2 : 2010 4 : bare smil på vidda 16 : en nese for kadaver 40 : landsmøte NRL
sisdoallu : innhold oaive álus : leder Bare smil på vidda / Govda mojit Guovdageainnus..................... 4 Reinpolitiet mot nye oppgaver i utmarka? / Boazopolitiijaide oππa bargodoaimmat?........ 10 En nese for kadaver / Rábbebeatnagat............. 16 Klimautfordringer for reindrifta / Dálkkádathástalusat boazodoalu guovdu........... 12 Reindriften på Kolahalvøya....................... 22 Er det bruk for kvinnene i reindriftsnæringen?....... 23 Nytt markedsutvalg.............................. 27 Større utfordringer på Fosen...................... 28 Her er reindrifta velkommen! / Bures boahtin boazodoallu!....................... 32 Fryselagrene sprengfulle av reinkjøtt............... 37 Landsmøtet Norske Reindriftssamers landsforbund 2010 / Norgga Boazosápmela aid Riikkasearvvi riikka oahkkin 2010 Reindriften står ovenfor store utfordringer / Stuora hástalusat boazodoalus................. 40 Bruksreglene er avgjørende / Doaibmanjuolggadusat leat deaºala at....... 42 Virksomhetsplanen ble utvidet / Doaibmaplána viiddiduvvui.................... 44 Plan og bygninglov er et å være eller ikke være / Plána- ja huksenláhka lea boahtteáiggi dorvun... 46 Klimaendringer reduserer villreinbestandene....... 48 Nytt fra reindriftskontorene....................... 52 Finsk matkultur med ild og stål.................... 54 Ovddit Boazodoallooππasiin állen dan stuora deattu birra mii lea boazodoalu eatnamiidda. Mun dovddahin balu daid oallut huksemiid ja huksenplánaid geažil mat dál uhcet boazodoalu eatnamiidda miehtá Norgga. Mun geardduhan fas ahte dát lea boazodoalu stuorámus hástalus dál. Stuora huksehusaid sisabahkkemat boazodoalu areálaide sáhttet buktit hirbmat stuora váikkuhusaid boazodoalu viidáset ovdáneapmái. Buot ealáhusdoallit han háliidiv e ovdánahttit iežaset ealáhusa, ja nu dieπusge maiddái boazodoallit. Lassáneaddji huksenleahttu ja deaddu mii das uovvu boazodoalu eatnamiidda, bágge boazodoalu árvvoštallagoahtit eanet strategiijaid dasa movt sihkkarastit areálaid ja nu hukset buori ovdáneami vuoπu. Diekkár deaºalaš strategiija sáhtášii leat huksegoahtit ovttasbargosoahpamušaid. Dát máksá ahte boazodoallit ja sin beroštusorganisašuvnnat ásahit iešguπet lágan fierpmádagaid deaºalaš beliiguin, geat sáhtáše boazodoalu beali uollat. Areáladeaddu boazodoalu guovdu dahká deaºaleabbon go goassege ovdal ahte huksejuvvojit diekkár fierpmádagat ja oktavuoπat buriid ja fámolaš guimmiiguin. Dat illuda mu go Návuona suohkan lea ásahan buori ovttasbarggu boazodoaluin. Dat lea hui buorre. Návuona suohkan lea dán bokte mieπihan ahte boazodoallit geat leat doppe geasset leat suohkanii deaºalaš riggodahkan. Muhto maiddái boazodoallit ánssášit rámi iežaset dáhtu ovddas duddjot buori ovttasbargovuoi a. Návuonas leat boazodoallit ieža leamaš guovddážis hukseme buriid oktavuoπaid suohkana ássiid ja boazodoalu gaskka. Eará ovdamearka lea orgašis Nuorta-Finnmárkkus. Doppe lea Davvisiidda sátnejoπiheaddji álggahan jahkásaš doaluid, gos boazodoallit ja suohkana ássit gávnnadit ja oahpásnuvvat guhtet guimmiideasetguin. Doppe sii ráhkadit borramuša ja suohtastallat ovttas. Ulbmilin lea eahpeformála doaluin gávnnadit ja oahpásnuvvat, vai lea álkit gulahallat ja ságastallat maiddái formála oktavuoπain. Dán ovttasbargui lea maiddái Gá gaviika gielda háliidan searvat. orgaša geasseorohat lea ge guovtti gieldda siskkobealde. Dát ovdamearkkat ájehit Reindriftsnytt utgis fire ganger i året. Magasinet har et opplag på 2000 og henvender seg til utøvere og forvaltning i og rundt reindriftsnæringen. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2.2010 Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Besøksadr.: Markvein 14, Alta Postadr.: Postboks 1104, 9504 Alta Tlf. 78 45 70 20 / Faks 78 45 70 49 e-post: alta@reindrift.no www.reindrift.no Redaksjon: Journalist og fotograf: Rune Muladal e-post: rune@barentsbio.com Journalist og fotograf: Tor Schulstad e-post: tor@finnmark.net Annonser: Reindriftsforvaltningen Telefon 78 48 43 03 e-post: nettredaksjon@reindrift.no Sámegillii jorgalan/ Oversetting Inger-marie Oskal i-moskal@online.no Grafisk produksjon: Fagtrykk Idé as, Telefon 78 44 68 00 Telefaks 78 44 68 01 e-post: post@fagtrykkide.no 2 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2.2010
Ellen Inga O. Hætta boazodoallohoavda : reindriftssjef ahte lea vejolaš systemáhtalaš barggu bokte hukset buriid oktavuoπaid. Kvænangen kommune har tatt initiativ til et bedre samarbeid med reindriften. Slikt er positivt. Seamma oaidnit maiddái má gga eará sajis Norgga boazodoalus, mii mu mielas lea hui movttiidahtti. Dáinna lágiin beassá boazodoallu ájehit iežas buriid beliid positiiva vuogi mielde. Gielddaid ássiide sáhttá dat dahkat ahte eai šat ane boazodoalu ja boazodolliid nu vierisin ja amasin. Dat fas eastada unohis ovdagáttuid leavvama. Iešalddis leat boazodoalu eatnamat gáhttejuvvon stuora areálasisabahkkemiid vuostá, sihke Vuoππolága 110 a ja má gga riikkaidgaskasaš soahpamuša olis. Muhto vuoigatvuoπat gal ožžot leat báhpira alde, nubbi eará lea oažžut daid doahttaluvvot. Dalle liv e ge buorit ovttasbargoguoimmit mávssola at. Danne lea ge deaºalaš bargat strategala at ja hukset buriid oktavuoπaid dan servodahkii masa boazodoallit maiddái gullet. Lea maiddái deaºalaš ahte NBR organisašuvdnan ovdamearkka dihte atná Sámedikki buorren ovttasbargoguoibmin ja ávkkástallá daid vejolašvuoπaid mat dakkár oktavuoπas leat. Mun maiddái geavahan liibba sávvat Nils Henrik Sarai, gii dál fas lea válljejuvvon NBR ovdaolmmožin, lihku bargguin ja daid hástalusaiguin mat leat vuordimis. Dasto sávan vel buot min lohkkiide hui buori geasi! Idet forrige Reindriftsnytt tok jeg opp i lederen det omfattende presset som reindriftens arealer utsettes for. Jeg uttrykte bekymring over de mange store utbygginger eller utbyggingsplaner som nå rammer reindriftsområder i Norge. Jeg gjentar gjerne at dette fremstår som den største utfordringen reindriften står overfor i dag. Arealinngrep bestående av større utbygginger kan få omfattende konsekvenser for videreutviklingen av reindriftsnæringen. Alle næringsutøvere ønsker å utvikle sine næringer, og dette gjelder selvsagt også for de som er med i reindriften. Det økende utbyggingstempoet og det tilsvarende presset på reindriftens arealer, tvinger etter min oppfatning reindriftsnæringen til å måtte vurdere flere alternative strategier for å sikre arealene og således skape plattformer for en positiv utvikling. Kvænangen kommune har således bidratt ved å erkjenne at reindriftsutøvere som er der om sommeren er en viktig ressurs for kommunen. Men også reineiere skal roses for sin vilje til å skape et godt samarbeidsklima. I Kvænangen har reineiere selv vært meget aktive for å skape et godt klima mellom kommunens innbyggere og reindriften. Et annet eksempel er det som skjer i orgaš i Øst-Finnmark. Her har ordfører i Lebesby kommune vært initiativtaker til et årlig treff med reindrifta, der man lager mat i felleskap og har sosialt samvær. Målet er å bli kjent med folk på en uformell arena, for at det skal være lettere å ha kontakt og dialog også i formelle sammenhenger. Det er også viktig å nevne at også Gamvik kommune har ønsket å være med i dette samarbeidet. Reinbeitedistrikt orgaš har to kommuner å forholde seg til om sommeren. Disse to eksemplene viser at det er mulig å arbeide systematisk for å skape gode relasjoner. Det samme kan man nå se en rekke andre steder i reindrifts-norge, noe jeg anser som svært positivt. På denne måten får reindriften en unik mulighet til å profilere næringen på en positiv måte. For kommunens fastboende kan dette bidra til å gjøre både reindriften og dens utøvere mindre fremmedartet. Dette vil i sin tur minske faren for at uheldige fordommer får vokse seg frem. Det er ingen tvil om at reindriftens arealer er vernet mot omfattende arealinngrep, både med hjemmel i Grunnloven 110 a og en rekke internasjonale konvensjoner. Men en ting er å ha rett, en ganske annen er å få rett. I så måte vil gode allianser utvilsomt kunne bidra. Det er derfor viktig at det jobbes strategisk for å bygge opp gode relasjoner til det samfunnet som reindriftsutøverne er en del av. Det er også viktig at NRL som organisasjon f.eks ser på Sametinget som en god alliansepartner og utnytter det potensialet som vil ligge i en slik allianse. Jeg vil også benytte anledningen til å gratulere Nils Henrik Sara med gjenvalget og ønske han lykke til med de utfordringer han har foran seg som NRL leder. Til slutt vil jeg ønske våre lesere en fin sommer! En slik viktig strategi kan være å rette et økt fokus inn mot alliansebygging. I dette ligger at reindriftsutøvere og deres interesseorganisasjoner etablerer ulike nettverk med viktige aktører som kan spille på lag med reindriften. Arealpresset mot reindriften har sånn sett gjort det viktigere enn noen sinne å ha et slikt nettverk av gode og sterke alliansepartnere. Jeg har med glede sett at boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2.2010 3
Bare smil på vidda En tøff vinter og slaktesesong er tilbakelagt for MT- Slakt i Kautokeino. Reineierne som slaktet i høst er nå betalt, fryselageret av reinkjøtt nesten tømt. Prøveproduksjonen av pølse og snacks har gått på skinner. En utenlandssatsing er lovende. Det ser rimelig håpefullt ut til høstslaktet. Er det rart at slakterileder Mikkel Triumf smiler..? Guovda Det er igjen optimisme og pågangsmot hos reinslakteriet MT- Slakt i Kautokeino. Sesongen er forbi, slakteriet vasket ned og gjort klar til kommende storinnrykk av reinslakt til høsten. Det store usolgte lagret med tonnevis av frossent reinkjøtt fra i vinter er langt på vei omsatt, og ikke minst de siste reineierne som inngikk betalingsavtale i høst for å få slaktet sine dyr har fått sine penger. - Vi er en liten bedrift, og har slitt en del siste sesong. Omsetningen av reinkjøttprodukter i vinter har variert sterkt. Det har til tider vært vanskelig å få til omsetningen av kjøttet, grossistene har meldt fra om fulle lagre der også og en heller lunken etterspørsel. Det hevdes det har vært etterdønninger etter finanskrisen. Dermed ble det stopp i verdikjeden, vårt kapitalbehov vokste raskt i takt med slaktet rein vi måtte legge på fryselager. Vi ble derfor nødt til å være forsiktig, begrense inntaket av slaktedyr, sier Mikkel Triumf som er både daglig leder og eier av reinslakteriet midt i det samiske kjerneområdet for reindriften i Kautokeino. Tøff vinter Reinslakteriet i Kautokeino er en hjørnesteinsbedrift i landets største og viktigste reindriftskommune. Slakteriet er moderne, tidsmessig og med stor kapasitet for å få ut i markedet viddas verdifulle kjøttproduksjon. Her er en full produksjonslinje fra slakting, nedskjæring og videreforedling helt ned til porsjonsstørrelse. Totalkapasiteten er omkring 20.000 dyr fra september til mars. Siden 2001 har det vært MT- slakt som har holdt hjulene i gang og knivene skarpe på slakteriet. Det har vært en tøff vinter, sier daglig leder i MT- slakt Mikkel Salomon Triumf som opplevde et stormløp av reinflokker på slakteporten allerede tidlig i fjor høst. Mye mer enn det markedet var villig til å handle inn. - Staten med sine virkemidler gjennom Reindriftsavtalen fikk utløst stor vilje til å slakte fra reineierne. Beklageligvis var 4 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2.2010
Govda mojit eainnus Guovdageainnu MT-njuovahat lea garra dálvvi vásihan ja njuovvamiiguin geargan. Boazoeaiggádat geat mannan av a njuovadedje, leat mávssu ožžon, bohccobiergovuorká lea meastta guoros. Biergomárffiid ja biergoherskuid buvttadeapmi lea bures lihkostuvvan. Olgoriikkagávpi orru maid nammasuvvame. ak anjuovvamiidda lea buot gárvvis. Ii dáidde leat imaš ahte njuovahateaiggát Mikkel Salomon Triumf moddjá...? Fas lea Guovdageainnu MT-boazonjuovahagas buorre mokta ja doaivva. Njuovademiiguin ja dasa gullii doaimmaiguin leat geargan, njuovahat lea bassojuvvon ja gárvvistuvvon boahtte av a stuora njuovvamiidda. Mannan dálvvi stuora bohccobiergovuorká lea goasii visot vuvdojuvvon, ja buot boazoeaiggádat geat ak at dahke máksošiehtadusa, leat dál ožžon ruπaideaset. Mii leat unna fitnodagaš, ja ma emus jagi leat mii rah an. Mannan dálvvi biergojohtu lea sakka rievddadan. Muhtin áiggiid lea leamaš hui váttis joπihit bohccobierggu, grossisttain leat maid leamaš vuorkkát dievva ja oalle heajos johtu. Lea uo uhuvvon ahte finánsaroassu dan lea dagahan. Danne boatkanii árvoráidu, ja min kapitáladárbu lassánii daπi mielde go gorudat lassánedje vuorkái. Danne fertiimet leat hui várrogasat, ja unnidit njuovvamiid, muitala Mikkel Triumf, guhte sihke joπiha ja eaiggáduššá MT-njuovahaga, mii lea Guovdageainnu boazodoalu guovddážis. Garra dálvi Guovdageainnu-njuovahat lea hui deaºalaš fitnodat riikka stuorámus ja deaºaleamos boazodoallosuohkanis. Njuovahat lea oππaáigásaš, heivvolaš ja das lea stuora kapasitehta márkanii háhkat duoddara allaárvosaš biergoprodukšuvnna. Doppe lea ollis buvttadanráidu njuovadeami rájes, uohppamii ja reidemii gitta borrannáre sturrodahkii. Olles kapasitehta lea njuovvat 20.000 bohcco ak amánus njuk amánnui. 2001 rájes lea MTnjuovahat doaimmahan ja joπihan dán njuovahaga. Lea leamaš garra dálvi, lohká MTnjuovahaga beaivválaš joπiheaddji Mikkel Triumf, gii juo árrat mannan av a oa ui ollu njuovvan orragiid fállun. Mihá eanet go maid márkan dáhtui oastit. Stáhta attii oallugiidda stuora njuovvanmovtta váikkuhandoaimmaid bokte boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2.2010 5
Reinslakteriet i Kautokeino har ansatt egen polsk pølsemaker. tidsrammen for slaktetilskottet svært stramt og kun frem mot jul, og selv om vi har normalkapasitet på 300 dyr om dagen, så klarte vi ikke å få unna alt sammen innen tidsfristen. Når så i tillegg omsetningen delvis stoppet opp, ble det problemer. Vi kan ikke som privat bedrift stå inne for et enormt fryselager med reinkjøtt, og tilsvarende kapitalbehov, forklarer Mikkel Triumf som sammen med reineierne kom frem til en avtale som sikret betaling når kjøttet var solgt. Situasjonen siste slaktesesong var spesiell, og avtalerammen for oss og reineierne var fornuftige. Det løste noe av den trege omsetningstakten ut i markedet, men det er neppe noe vi skal forsøke igjen. Det ga for mye merarbeid, stor usikkerhet for alle parter. Vi vil ha ryddige linjer, kjøpe inn det vi har rammer og bestilling på gjennom våre grossistledd og samarbeidspartnere, sier Mikkel Triumf som nylig kunne glede seg over at fryselageret med reinkjøtt har krympet betraktelig i vinter. De 10.000 dyrene som ble slaktet i 2009 er langt på vei ut til middagsbord landet over. Det er ventet at frem mot kommende slaktesesong i september så vil fryselageret på reinslakteriet ha nådd det normale nivået med noen tonn kjøtt. Pølser og snacks Siden januar har MT- Slakt hatt egen polsk pølsemaker på slakteriet. Det har medført en ny stor satsing og prøveproduksjon av snacks, pølser og kjøttkaker. Vi er naturlig nok opptatt av å skape ytterligere videreforedling og nye salgbare produkter av reinkjøtt fra eget lager. Pølseprodukter og rene snacksprodukt laget av landets reneste og mest naturlige kjøtt vil være en nisjesatsing for oss. Det vil bety mer sysselsetting og større gevinst til lokalsamfunnet her i Kautokeino. Mer arbeid spredt utover hele året. Vi har stor tro på dette, sier Mikkel Triumf som med største glede viser kjølelager bugnende av ferdiglagde pølser, syltynn snacks, alt sammen av reinkjøtt fra Finnmarksvidda. 6 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2.2010
Boazodoallošiehtadusa olis. Daπi bahábut lei doarjagiid áigemearri nu garas ja dušše juovllaid rádjái, ja vaikko mii dábála at nagodit njuovvat 300 bohcco beaivvis, de eat nagodan buot njuovvat áigemeari sisa. Go biergojohtu dasto vel muhtin muddui bisánii, de boπiimet váttisvuoπaide. Priváhta fitnodahkan eat sáhte mii atnit hui stuora biergovuorkká, go dat gáibida eatnat kapitála, ilge Mikkel Triumf, gii ovttas boazoeaiggádiiguin hutkkai soahpamuša man bokte sihkkarasttii sidjiide mávssu go biergu lei vuvdojuvvon. Mannan njuovvanáigodaga dilálašvuohta lei erenomáš, ja mii dagaimet ovttas boazoeaiggádiiguin jierbmás šiehtadusa. Dat ovddii oasi dan njoazes biergojoπu uolmmain, muhto mii eat dáidde diekkár soahpamuša šat nuppes dahkat. Dat mielddisbuvttii hirbmat ollu lassibarggu, ja stuora eahpesihkarvuoπa goappaš beliide. Mis fertejit leat orgadis dilálašvuoπat, oastit sisa dan maid nagodit máksit ja maid diehtit mii joπihit grossisttaide ja ovttasbargoguimmiide, lohká Mikkel Triumf, gii dál sáhttá illudit dainna go biergovuorkkát leat sakka unnon dálvvi mielde. 10.000 bohcco maid njuvve 2009:s lea juo buori muddui olbmuid málesbevddiin miehtá riikka. Lea vurdojuvvon ahte galmmihuvvon bohccobiergu boahtte njuovvanáigodaga álgui ak amánus dáidá leat dábálaš dásis, goas lea dušše moadde tonna biergu vel báhcán. Biergomárffit ja biergoherskot Oππajagemánu rájes lea MT-njuovahagas leamaš polándalaš márferáhkadeaddji barggus. Dát lea oππa stuora á giruššan ja boaπusin lea biergomárffiid, biergogáhkuid ja biergoherskuid geah alanbuvttadeapmi. Mii dieπusge geah alit hutkat oππa biergoreidema ja oππa joπánis biergogálvvuid iežamet njuovvan bierggus. Biergobuktagat ja ielga hersko-buktagat ráhkaduvvon ráidnaseamos ja lunddoleamos bierggus šaddá midjiide erenoamáš gálvun. Dat buvttášii eanet bargosajiid ja stuorát dietnasa Guovdageainnu báikkálaš servodahkii. Bargu bisttášii birra jagi. Mis lea stuora jáhkku dása, lohká Mikkel Triumf, gii mielas ájeha galbmalanja gos leat valjit gárvves biergomárffit, asehis biergosneaiddat, mat leat ráhkaduvvon Finnmárkku bohccuid bierggus. Polándalaš márferáhkadeaddji lea buktán fitnodahkii oππa máhtu, ja lea vurdojuvvon ahte gálvvut fargga sáhttet johtigoahtit sihke báikkálaš márkanis ja mearkagávppiin njálgga biergosneaiddat mat heivejit lávvordateahkeda herskobeavdái, ja bohccobiergomárffit ja biergogáhkut málesbeavdái. Mii leat vuos geah aladdame, muhto leat hui buriid árvosániid ožžon dássožii, boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2.2010 7
Den polske pølsemakeren har tilført bedriften ny ekspertise, og det er ventet raskt å kunne nå ut både i nærmarkedet og i kjedene med helt nye reinkjøttprodukter som gledelig snacks til lørdagskosen, eller reinsdyrpølser og kjøttkaker til middagsbordet. Vi er foreløpig i en prøvefase, men tilbakemeldingene er gode, så dette er noe som kommer raskt. I tillegg planlegger vi å tilrettelegge for en del tradisjonelle produkter som reintunger som pålegg. Videreforedling kan bli vår fremtidige nøkkel for å dempe fallhøyden når det vanlige kjøttmarkedet ute hos grossistene svikter, sier Mikkel Triumf. Utenlandssatsing For MT- Slakt i Kautokeino har det blitt viktig å søke nye marked og muligheter for å omsette de utallige tonn med reinkjøtt som hvert år slaktes i kommunen. Solid og sikker avsetning har vist seg å være like viktig for reinslakteriet, som for reineierne. Her i landet er omsetningen av reinkjøtt blitt kanalisert i stor del gjennom kjøttgrossister som forsyner matkjedene og storhusholdningen. Det gir stor omsetning og volum når markedet fungerer som det skal. Dessverre har vi sett en fallende etterspørsel hos nordmenn siste år. Hva er da mer naturlig enn å søke nye marked, sier Mikkel Triumf som sammen med samarbeidspartner forsøker å komme inn på det Rumenske marked. Vi har holdt på en stund, og det ser veldig lovende ut. Biff, filet og stek av reinkjøtt er attraktivt og spennende mat for hotell og restauranter i Romania. De første viktige steg inn i det markedet er tatt, tilbakemeldingene er lovende, og vi skal i løpet av sommeren ha en større presentasjon for storhusholdningsmarkedet i Romania. Der vil vi servere reinkjøtt fra Kautokeino, med smak av vidde og vilt, sterkt krydret av vår spennende kultur. Lykkes vi så har vi åpnet nye muligheter for omsetning av reinkjøtt, forteller en veldig optimistisk slakterieier på Finnmarksvidda. Skår i gleden Det har skjedd mye positivt innen kjøttmarkedet for rein de senere år. Prisen på kjøtt både til reineier og slakteri har gått opp. Omsetningen har økt betydelig i enkelte distrikt etter at tiltakene gjennom Reindriftsavtalen har kommet. Likevel er omsetningen sårbar. Vi har jo sett at en liten finanskrise lett kan skape turbulens i markedet. Det er for oss alle et alvorlig varsku at responsen fra forbrukerne og markedet siden før jul og frem til mot våren har tilnærmet vært fraværende. Ingen vil handle reinkjøtt i så store mengder som vi alle ønsker og trenger. Det er mulig det er en kombinasjon av høy pris og feilslått markedsføring som er årsaken, uansett så ser vi utsiktene fremover som noe dystre, sier Mikkel Triumf som nå i vår ble kvitt store deler av eget fryselager med reinkjøtt. Men vi frykter at det store fryselageret for reinkjøtt nå bare er flyttet sørover og til grossistene. Dermed kommer den samme gamle historien opp igjen til MT Slakt i Kautokeino satser også på utlandet. Vi har stor tro på markedet i Romania, sier Mikkel. kommende høst og slakting. Det store usolgte kjøttlagret blir omsatt først, og blir en høy barriere mot kommende slaktesesong. Dermed får vi kanskje på nytt samme problem som har preget næringen de senere år, med omsetningssvikt og slaktestopp. Det er en lite ønsket situasjon for hele næringen, fastslår leder i MT Slakt som tross problemene i næringen har manøvrert solid de siste år og kunne skrive seg for et pent overskudd på 500.000 siste år. 8 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2.2010
áigut guossohit Guovdageainnu bohccobierggu, mas lea duoddara ja meahci máhku, ja guovddážis galgá leat min kultuvra. Jus mii lihkostuvvat, de rahpasit oππa vejolašvuoπat joπihit bohccobierggu, muitala njuovahateaiggát Mikkel Triumf stuora á girvuoπain. Ilut sáhttet ránodit Leat ollu buorit dáhpáhuvvan biergojoπu hárrái ma emus jagiid. Haddi sihke boazoeaiggádii ja njuovahahkii lea buorránan. Johtu lea sakka lassánan soames orohagain, doaibmabijuid olis maid leat boahtán Boazodoallošiehtadusa bokte. nu ahte dát gálvvut dáidet fargga boahtit gávpin. Dasa lassin plánet mii ráhkadit soames árbevirolaš buktagiid láibebajožin, nugo bohcconjuok amiid. Viidáseappot reiden sáhttá šaddat boahttevaš oavddus mii duste dilálašvuoπa go biergojohtu grossisttaide hedjona duos dás, lohká Mikkel Triumf. Olgoriikkagávpi Guovdageainnu fitnodahkii MTnjuovahahkii lea šaddan deaºalaš ohcat oππa márkaniid ja vejolašvuoπaid joπihit daid lohkameahttun biergokiloid mat juohke jagi njuvvojuvvojit suohkanis. Njuovahahkii lea sihkkaris ja diehttevaš biergojohtu seamma dárbbašlaš go boazodolliide. Norggas lea biergovuovdaleapmi eanas mannan biergogrossisttaid bokte, mat fállet ja vuvdet bierggu biebmogávppiide ja stuora biebmodoaluide. Doppe jorrá stuora ruhtamearri ja biergohivvodat jus márkkan doaibmá nu go galggašii. Daπi bahábut leat mii oaidnán ahte norgala at leat unnit oastigoahtán. Ja de lea lunddolaš ohcat oππa márkaniid, muitala Mikkel Triumf, guhte ovttasbargoguimmiin geah ala beassat Romania márkaniidda. Mii leat geah aladdan ovtta áiggi, ja vejolašvuoπat orrot leame buorit. Bohccobierggus leat biffa, filèa ja oarbbealli maid Romania hoteallat ja restauránttat liikojit. Vuosttaš deaºalaš lávkkit leat juo lávkejuvvon, ja leat hui buorit dieπut boahtán doppe, ja geasi mielde galgat doallat stuorát ájehemiid Romania stuoragievkkaniidda. Doppe Liikká lea biergojohtu eahpesihkar. Mii han leat dál oaidnán ahte unna finánsarosoš sáhttá márkana nuppástuhttit sakka. Midjiide lea dat duoπalaš várrehus ahte geavaheaddjit ja márkkan ovdal juovllaid juo, ja gitta giππii, ii báljo oastán bohccobierggu. Ii oktage áiggo oastit bohccobierggu nu eatnat go mii buohkat háliidiv iimet ja dárbbahiv iimet joπihit. Soaitá ahte alla haddi ja boasttu márkanfievrredeapmi lea sivvan dasa, muhto mii dál de leažžá, de mii veahá baluin vuordit boahtteáiggi, lohká Mikkel Triumf, gii gal dán giπa joπihii eanas oasi iežas biergovuorkkás. Muhto mii ballat ahte stuora biergovuorkkát dušše leat sirdásan Lulli-Norgii. Dalle šaddá fas seamma dilli ak at. Diimmá stuora biergovuorká vuvdojuvvo ovddemus, ja šaddá stuora hehttehussan boahtte av a varas bierggu joπiheapmái. Nu soaitá seamma dealli go lea leamaš ma emus jagiid, hedjonan johtu ja njuovvamiid bisseheapmi. Dat lea olles ealáhussii hui surgadis dilli, nanne MTnjuovahaga joπiheaddji, gii almmotge lea bures doaimmahan iežas fitnodaga ja olahan 500 000 kr badjebáhcaga ma emus jagi. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2.2010 9
: reinpolitiet / boazopolitiija Reinpolitiet mot nye oppgaver i utmarka? Reinpolitiets primære oppgave som et politi særlig for reindriften i Nord- Troms og Finnmark gjennom 60 år er trolig forbi. I 2009 ble kun 15 % av politietatens oppgaver og innsats rettet mot reindriftsnæringen. Reinpolitiet selv sier at tiden snart er moden for å rette innsatsen enda mer mot miljø- og faunakriminalitet, motorferdsel i utmark, jakt og fiske. Gjennom over 60 år har Reinpolitiet i Nord-Troms og Finnmark vært en skreddersydd politienhet som har fulgt reindriften. Siden opprettelsen i 1949 har politietatens primære oppgave vært kontroll å håndheve lover og regler knyttet til nettopp reindriften. Et enormt virkefelt Reinpolitiet har gjennomgått flere omorganiseringer siden opprettelsen. I dag har etaten 15 ansatte med en fast koordinator med kontorsted i Alta. Reinpolitiets patruljeområde omfatter 25 kommuner i Nord-Troms og Finnmark. Bakkearealet som de 7 patruljene i politietaten har et ansvar for utgjør 60.000 kvadratkilometer. Det meste ligger i Finnmark fylke. Reindriften Reindriften gjør krav på og benytter seg av arealet til beiteformål. Ytterst få driver annen utmarksnæring enn reindrift. En meget stor andel av befolkningen benytter utmarka til rekreasjonsformål som jakt, fiske, bærplukking og annet friluftsliv. Ressursbruken rettet mot reindrift ut- Reinpolitiet er på oppsynstur på Finnmarksvidda. Foto/Govva: Oliver Truc. gjorde bare 15 % av reinpolitiets totale driften. Reglene ventes ferdig i løpet av timebruk i 2009. I hovedsak skyldes 2010. Bruksreglene vil danne den dette at reindriftsloven nå legger for forutsigbare rammer inn i næringen. Reinpolitiet har de siste årene mottatt færre henvendelser fra reindrifta hva gjelder interne forhold også fra bønder og andre. Timebruken ligger langt under reinpolitiets mål om å bruke 25 % av tida på reindrifta. nødvendige rammen for hvordan reindrifta skal nå målet om en bærekraftig næring. Med de nye bruksreglene vil en kunne få en større forutsigbarhet i næringen og de politimessige oppgavene bli enklere. Med stadig mindre innsats og behov for politiets tilstedeværelse i reindriftsmiljøet er ressurser frigjort til andre naturoppsynsoppgaver. Nye oppgaver i utmarka Det etableres nå bruksregler for rein- Dette viser årsrapporten fra reinpolitiet 2009. 10 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2.2010
Boazopolitiijaid 60 áiggi áiggi váldo doaibma Davvi-Romssa ja Finnmárkku boazodoalu politiijan dáidá nohkagoahtán. 2009:s ledje dušše 15% sin doaimmain ja bargguin njuolga boazodoalu áššit. Boazopolitiijadoaimmahat lohká ieš ahte áigi lea fargga dievvan návccaid baicca geavahišgoahtit biras- ja faunarihkolašvuoπaide, mohtorjohtolahkii mehciin, bivdui ja guolásteapmái. Boazopolitiijaide oππa bargodoaimmat? 60 jagi lea Davvi-Romssa ja Finnmárkku Boazopolitiija leamaš vásedin politiijadoaimmahat mii lea uvvon boazodoalu. Álggu rájes 1949:s lea politiijadoaimmahaga váldo bargun leamaš dárkkistit ja fuolahit ahte boazodollui guoskevaš lágat ja njuolggadusat dollojuvvojit. Viiddis bargosuorgi Boazopolitiija doaimmahat lea má gga geardde nuppástuvvan dan rájes go álggahuvvui. Odne leat doaimmahagas 15 bargi ja bissovaš koordinahtor Álttás. Boazopolitiijaid doaibmanguovllu viidodahkii gullet 25 suohkana Davvi- Romssas ja Finnmárkkus. Areála man dat 7 politijoavkku fuolahit, lea 60.000 km 2, ja eanas oassi das lea Finnmárkkus. boazodoalu áššiide. Vuosttažettiin lea sivvan dasa ahte boazodoalloláhka dál addá diehttevas rámmaid boazodollui. Ma emus jagiid lea Boazopolitiija ožžon unnit áššiid mat gusket boazodoalu siskkáldas áššiid, ja maiddái boanddat ja earát váldet hárvvet oktavuoπa singuin. Diibmolohku lea sakka vuollelis Boazopolitiija mihttomeari, mii lea ahte geavahit 25 % áiggis boazodollui. Oππa meahccedoaimmat Dál ráhkadit orohagat doaibmanjuolggadusaid, ja dat vurdojuvvojit gárvánit 2010 mielde. Doaibmanjuolggadusat šaddet vuoππun dasa movt boazodoallu galgá olahit guoddevaš ealáhusa mihttomeriid. Oππa doaibmanjuolggadusat bohtet addit buoret vejolašvuoπa ovddosguvlui geah at ja plánet ja politidoaimmat šaddet álkibut. Go boazodoalu doaimmain daπistaga lea unnit dárbu politiijaid bearráigeh ui, de luovvanit návccat eará luonddubearráigeah amii. Dan oaidná Boazopolitiijaid 2009 jahkeraporttas. Boazodoallu Boazodoallu atná areálaid guohtuneanamin. Leat hui unnán eará meahcceealáhusat go boazodoallu. Stuora oassi álbmogis geavaha mehciid astoáiggedoaimmaide, nugo bivdui, murjemii ja eará lustadoaimmade. Jagis 2009 geavahii Boazopolitiija dušše 15 % iežas ollislaš bargodiibmologus Timebruken til reinpolitiet viser at virksomhet knyttet til reindrifta var liten sammenliknet med andre typer oppsyn i 2009. Kilde: Årsmeldingen til reinpolitiet. boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2.2010 11
: reinpolitiet / boazopolitiija : fakta Reinpolitiet Reinpolitiet ble opprettet i 1949. Skal forebygge brudd på, kontrollere og håndheve lover, regler og forskrifter for reindriften og allmennhetens bruk av natur. Fra 1999 vært ansatt egen koordinator og leder med kontorsted Alta. Stabil bemanning og vært kun to ledere siden 1999. Har 14-15 ansatte fordelt 7 patruljer i Nord-Troms og Finnmark. Reinpolitiet har siden 2006 vært underlagt politimesteren i Vest-Finnmark. Laila Anita Øvregård leder siden 2004. Lederen i reinpolitiet Inger Anita Øvregård har ledet reinpolitiet siden 2004. Etter at hun gikk ut av politiskolen i 1993 søkte hun seg tilbake til hjemligere trakter og startet straks å jobbe ved Alta lensmannskontor. Hun er en av de i politiet som har mest kunnskap om reindrift i dag. Nå mister reinpolitiet henne. I august starter hun som lensmann i Alta. Hvorfor er det nødvendig med et eget reinpoliti? For 60 70 år siden var det stadige reintyverier især i området fra treriksgrensa og nordover. Problemet var så omfangsrikt at den norske stat måtte ha et eget politi som kunne ha et bedre oppsyn og håndtere konfliktene. Det toppet seg i 1942 da finske reindriftsutøvere var over grensa på norsk side og stjal om lag 1000 rein. Det var ofte harde konfrontasjoner i dette området mellom norske og finske samer. Politiet måtte ofte bryte inn og prøve å løse disse konfliktene best mulig. Problemet var ofte at kunnskapen om det samiske og reindrift var mangelfull blant politiet. Et eget politi med spisskompetanse på det samiske og reindrift - det såkalte reinpolitiet ble opprettet i 1949, sier Inger Anita Øvregård leder og koordinator for reinpolitiet. Oppsyn med reindriften er en av flere oppgaver for enheten, og innebærer forebygging, mekling og løsing av konflikter ved sammenblanding, skilling, merking, slakting og flytting av rein. I tillegg har reinpolitiet en rekke andre politi- og oppsynsoppgaver innen blant annet jakt og fiske, motorferdsel i utmark, reirplyndring, sjølakseoppsyn, trafikktjeneste, forurensing og redningstjeneste for å nevne noe, sier Øvregård. Bruker reinpolitiet mindre ressurser? Reinpolitiet har gjennom sin drift tilegnet seg spesielt god kompetanse på utmarka i Finnmark. Reinpolititet utøver en rekke oppgaver som ikke nødvendigvis har reindriftsfaglig relevans. I 2009 ble kun 15 % av reinpolitiets totale timeforbruk brukt opp imot reindrifta. Timebruken ligger nå 12 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2.2010
Boazopolitiijaid joπiheaddji Inger Anita Øvregård, leder i reinpolitiet / boazopolitiijaid joπiheaddji. Foto/Govva: Altaposten Inger Anita Øvregård lea joπihan boazopoltiijaid 2004 rájes. Ma el go lei geargan politiskuvllas 1993:s ozai son barggu ruovttuguovllus ja oa ui dakkaviπe barggu Álttá leansmánnekantuvrras, gosa maid álggii. Son lea dál okta dain politiijain geat buoremusat dovdet boazodoalu. Borgemánus massá Boazopolitidoaimmahat su. Dalle álgá son Álttá leansmánnin. Manne dárbbašit sierra boazopolitiijaid? 60 70 jagi áigi ledje ollu boazosuoládeamit, erenoamážit golmmariikkaráji guovllus davás. Váttisvuohta lei nu stuoris ahte Norgga stáhta fertii ásahit sierra politidoaimmahaga, mii buorebut sáhtii doallat bearráigeah u ja hálddašit riidduid. Lei hirbmat stuibmii 1942:s goas Suoma beale boazodoallit bohte riikkaráji rastá Norgii ja suoládedje birrasiid 1000 bohcco. Dan guovllus ledje dávjá garra gi ut Norgga ja Suoma beale boazodolliid gaskka. Politiijat fertejedje dávjá mannat gaskii ja geah alit oavdit riidduid. Váttisvuohtan lei dávjá ahte politiijat dihte ja máhtte unnán boazodoalu birra. Sierra politidoaimmahat mas lei erenoamáš máhttu sámi kultuvrra ja boazodoalu hárrái ásahuvvui 1949:s, muitala boazopolitiijaid joπiheaddji ja koordináhtor, Inger Anita Øvregård. Boazopolitiijaid doaibma lea earret eará bearráigeah at boazodoalu dilálašvuoπaid, mii sisttisdoallá riidduid eastadeami, soabaheami ja riidduid oavdima ovdamearkka dihte masttademiid, rátkkašemiid, merkemiid, njuovademiid ja johtimiid oktavuoπas. Dasa lassin leat politiijain ollu eará politi- ja bearráigeah odoaimmat, earret eará bivddu ja guolásteami ja mohtorjohtolaga hárrái mehciin, moniid rievideami, mearraluossabivddu, johtolatdoaimma, nuoskkideami ja gádjunbálvalusaid oktavuoπas ja nu ain, muitala Inger Anita Øvregård. Geavahit go boazopolitiijat unnit resurssaid? Boazopolitiijat leat iežaset doaimma bokte háhkan erenoamáš buori gelbbolašvuohta Finnmárkku mehciid hárrái. Boazopolitiijat doaimmahit ollu bargguid main i ii leat guoskevašvuohta njuolga boazodollui. 2009:s geavahedje boazodoallopolitiijat dušše 15 % iežaset bargodiimmuin boazodoalu áššiide. Dál geavahit iežaset bargoáiggis mihá unnit boazodollui go dan 25 %, mii lea mihttomearrin. Lea šaddan hui dábálaš ahte mii geavahit daπistaga unnit áiggi ja návccaid boazodoalu áššiide ja riidduide. Dát boahtá vuosttažettiin das go eai šat leat nu ollu riiddut ja gi ut boazodoalu ja eará beroštumiid gaskka. Dasa lassin lea boazodoalloláhka doaibmagoahtán ulbmilis mielde, ja dan geažil leat maiddái unnit uolmmat maid mii fertet oavdit. Dál ferte boazodoallohálddahus fuolahit eanet riidoáššiid. Boahtteáiggis oažžu boazodoallohálddahus eanet dain doaimmain mat ovdal leat leamaš boazopolitiijain, muitala Inger Anita Øvregård. Ii go leat šat atnu boazopolitiijaide? Dan gal in dajaše, muhto soaitá leat áigi rievdadit nama. Geah aluvvui juo 1997:s rievdadit nama. Dalle árvaluvvui goh odit min «Boazodoalu ja luonddubearráigeah u politiijan». Diet namma dáidá buorebut muitalit maid mii duoπai bargat. Soaitá áigi fas digaštallagoahtit nammarievdadeami, lohká Inger Anita Øvregård. Mii oaidnit ahte erenoamážit Sis- Finnmárkui ja deaºaleamos boazodoallosuohkaniidda lea váttis gávdnat politiijaid geain lea doarvái boazodoallomáhttu. Hui unnán oahppan politiijat dovdet boazodoalu ja sámi dilálašvuoπaid. Sáhttit doaibmat luohtehahtti boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2.2010 13
: reinpolitiet / boazopolitiija langt under Reinpolitiets mål som er på 25 % av tida skal brukes på reindrifta. Det har helt tydelig vært en trend at vi bruker mindre ressurser på problemstillinger og konflikter i reindrifta. Dette skyldes i stor grad at det er færre konflikter innad i næringa. Vi opplever stadig mindre konfrontasjoner mellom næringa og andre interesser. I tillegg begynner reindriftsloven å fungere etter hensikten og vi ser av den grunn at vi får færre henvendelser. Konflikter må reindriftsforvaltninga i større grad ta seg av. Reindriftsforvaltninga vil i framtiden få flere oppgaver som vi tidligere har tatt oss av, forteller Øvregård. Har reindriftspolitiet utspilt sin rolle? Nei, det vil jeg ikke si, men det er kanskje på tide å endre navnet til noe annet. Navneendring ble forsøkt i 1997. Da var det forslag å endre navnet til «Politi for reindrift og naturoppsyn». Navnet dekker kanskje bedre det vi faktisk holder på med. Det er kanskje på tide å igjen ta opp diskusjonen om navneendring, sier Øvregård. Det vi ser i politiet i spesielt indre finnmark og i de viktigste reindriftskommunene er at vi ikke får ikke tak i kvalifisert politifolk med kunnskaper om reindrift. Det er veldig få som har politibakgrunn som kjenner til reindriftsnæringa og det samiske. For at vi skal kunne være et troverdig organ er det nødvendig at vi innehar denne kompetansen. Vi ser derfor viktigheten med at det i hvert fall finnes en egen avdeling i politiet hvor kompetanse om reindrift og det samiske blir ivaretatt, sier Øvregård som er opptatt av at inngående kunnskaper og god kulturell forståelse er spesielt viktig i reinpolitiet. Hvordan følger dere med reindrifta? Reindriftsutøvere er den største brukeren av utmarka i Finnmark. Vi har en plikt å følge med at de lover og regler som en hver tid gjelder også blir fulgt av dem. Det rettes også kritiske blikk på deres utøvelse av næring og eksempelvis bruk av motorisert kjøretøy, sier Øvregård. Reindriftsnæringa må også utøve et føre var prinsipp. Enkelte har signalisert at det høye reintallet kan ha konsekvenser på den negative utviklingen av rypebestanden. Jeg er ingen forsker, men gjør meg noen refleksjoner omkring problemet og kanskje er det en sammenheng. At det store antall rein har negativ påvirkning på rypebestanden. Reindrifta har en svært viktig rolle i å ivareta de økologiske aspektene. Det ligger nedfelt i reindriftsloven at det skal være en bærekraftig næring, sier Øvregård. Er tyvslakting fortsatt et problem? Vi i reinpolitiet tror og vet at tyvslakting og stjeling av rein er et problem i enkelte områder. Et problem som har oppstått etter at den nye reindriftsloven trådte i kraft er knyttet til ører og skinn fra slaktet rein. Ifra gammel sedvane har det vært vanlig at ørene til reinen alltid har fulgt skinnet på dyr etter slakting. På den måten har det vært enkelt å kontrollere slakt og hvilke eiere slaktene kommer fra. Denne bestemmelsen om at ører skal følge skinnet er tatt ut av den nye reindriftsloven. Det vil i praksis si at de som har urent mel i posen skjærer vekk ørene og da kan ta med skinn uten ører. Dette er ikke i tråd med den samiske reindrifta der øremerket er sentralt for å kunne skille eierforhold. Vi har hatt flere episoder der vi har kontrollert og hatt mistanke om reintyveri, der reindriftsutøver ikke kan dokumentere eierforhold. Så lenge ørene ikke følger skinnet er det en vanskelig oppgave å kunne bevise hvem som faktisk eier den slaktede reinen. Dette er en stor svakhet med den nye reindriftsloven. Nå som dere bruker lite ressurser reindrifta, er det da behov for eget reinpoliti? Sannsynligvis burde det være unødvendig med et eget reinpoliti. Kanskje er det nettopp derfor at det er et eget reinpoliti at næringa også ofte er mistenkeliggjort. Jeg både trur og håper at vi i framtiden ikke trenger en så tett oppfølging mot næringa som vi har i dag, men at vi har et enda mer fokus på utmarksutøvelse generelt. Om vi blir lagt ned vet jeg ikke i dag. Fra politisk hold var det tidligere et stort press på at reinpolitiet skulle bestå. I dag har reinpolitiet spesialkunnskap om reindrift, men det er uten tvil reindriftsforvaltningen selv som er nødt til å bruke de sanksjonsmulighetene som finnes. Hva ser du som den største utfordringa i reindrifta? For at reindrifta skal bestå i Finnmark må reintallet ned. Dette er helt klart den største utfordringa. Næringa selv må ta det ansvaret. Man kan bare glemme å få til en bærekraftig næring hvis staten går inn og bruker de nødvendige sanksjonene. Det har tidligere blitt varslet om tvangsslakting fra statens side. Hvis ikke reintallet reduseres til at vi får en bærekraftig næring så er næringa ferdig. Det er ikke rom for at alle skal ha rein. Storsamfunnet er opptatt av hva som skjer på vidda. Reindrifta kommer til å få mye pepper hvis de ikke er i stand til å gjøre de grepene som er nødvendig for at finnmarksvidda ikke skal bli fullstendig rasert, avslutter Øvregård, som er inne i sin siste måned som leder i reinpolitiet. 14 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2.2010
vuogi mielde, de lea áibbas dárbbašlaš árbevierru, gos bealljemearka muitala gii Dál lea boazopolitiijain erenoamáš ahte mis lea dakkár máhttu. Mii atnit lea bohcco eaiggát. Mis leat leamaš máhttu boazodoalu áššiin, muhto deaºalažžan ahte gávdno juobe okta ge má ga ášši mas leat dárkkistan ja eahpitkeahttá ferte boazodoalloháldda- politiossodat mas lea gelbbolašvuohta várohan suolavuoπa, ja main boazo- hus ieš geavahit daid rá ggáštanvejolaš- boazodoalu ja sámi áššiid birra, oaivvilda doalli ii leat sáhttán duoπaštit eaiggát- vuoπaid mat gávdnojit. Inger Anita Øvregård, gii atná mávs- vuoπa. Jus bealjit eai uovo duolji, de lea solažžan ahte boazopolitiijain lea váttis duoπaštit gii duoπai lea goruda Mii du mielas lea boazodoalu máhttu sámi diliid birra ja buorre eaiggát. Diet lea stuora váili oππa stuorámus hástalus? kulturipmárdus. boazodoallolágas. Jus Finnmárkku boazodoallu galggaš ceavzit, de ferte unnidit boazologu. Dan Movt dii doaibmabehtet Dál go dii unnán resurssaid ovddasvástádusa ferte ealáhus ieš váldit. boazodoalu ektui? atnibehtet boazodollui, vel go lea Ii ábut jurddašit ge bisuhit guoddevaš Boazodoallu lea stuorámus areála- dárbu sierra boazopolitiijaide? ealáhusa jus stáhta geavahišgoahtá geavaheaddji Finnmárkkus. Mis lea Árvvušge ii berreše leat dárbu doalahit vejolaš rá ggáštanvugiid. Lea duo geatnegasvuohta gozihit ahte maiddái sierra boazopolitiijaid. Soaitá juste gullostan ahte stáhta nihttá bággo- boazodoallit uvvot gustovaš lágaid danne go dan váste lea sierra politi- njuovvat. Jus boazolohku ii unniduvvo ja njuolggadusaid. Servodagas lea doaimmahat ahte boazodoallu davjá guoddi dási rádjái, de lea boazodoallu moaitámuš dasa movt sii doaimmahit sivahallojuvvo. Mun sihke doaivvun ja geargan. Eai buohkat sáhte eaiggá- iežaset ealáhusa ja geavahit mohtor- sávan ahte mii boahtteáiggis eat šat duššat bohccuid. fievrruid, lohká Øvregård. dárbbaš nu dárkilit gozihit ealáhusa go uovvu mielde das mii duoddariin dál. Muhto ahte mii baicca bidjat eanet dáhpáhuvvá. Boazodoallu šaddá gierdat Boazodoallu ferte maiddái ájehit návccaid meahccevánd- ollu gullat, jus ieža eai nákce dárbbašlaš várrogasvuoπa ovdalgihtii. Soapmásat dardeapmái. Jus heaittihuvvot. Dan in doaimmaid aπahit ja gádjut Finnmárkku oppalaš Stuoraservodat leat dovddahan ahte stuora boazolohku dieπe vuos. Politihkalaš bealis gal lei eatnamiid oalát ilviluvvamis, loahpaha sáhttá dagahit rievssatloguid ovdii. Mun ovdal ielga gáibádus bisuhit boazo- Øvregård, gii lea ma emus mánu gal in leat dutki, muhto dieπusge politiijaid. bargame boazopolitiijaid joπiheaddjin. jurddašan dien uolmma birra, ahte sáhttá leat oktavuohta namalassii ahte stuora boazolohku dagaha ahte rievssahat vátnot. Boazodoalus lea stuora ovddasvástádus vuhtii váldit ekologalaš beliid. Boazodoallolágas daddjo ahte boazodoallu galgá leat guoddevaš ealáhus, deattuha Øvregård. Lea go suoládeapmi ain váttisvuohtan? Boazopolitiijat dihtet ahte njuovvan ja suoládeapmi ain lea váttisvuohtan soames guovlluin. Oππa váttisvuohta lea uožžilan oππa boazodoallolága olis, duljiid ja beljiid hárrái. Boares árbevieru mielde lei dábálaš ahte bealjit galge báhcit duolljái gitta go njuovvá bohcco. Nu lea leamaš álki gozihit gii lea duljiid ja gorudiid eaiggát. Dál lea láhka nu ahte son gii ii leat rehálaš, sáhttá beljiid uohppat eret duoljis. Dát ii leat sámi boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2.2010 15
Enhver bikkje er i stand til å finne kadaver. Det er bare snakk om litt opplæring og veiledning. Bruk av kadaverhund er noe reindrifta burde være interessert i. I vår har det blitt arrangert kurs i kadaversøk med hund i Finnmark. 16 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2.2010 4.2009
Juohke beana sáhttá gávdnat ráppiid, go fal oahpahuvvo dasa. Boazodollui liv e rábbebeatnagat ávkkála at. Dán giπa leat dollojuvvon kurssat gos oahpahit beatnagiid ohcat ráppiid.
En nese for kadaver Kjell instruerer en av deltakerne i bruk av GPS. Foto/Govva: Erik Sandberg De siste årene har Kjell Smestad reist rundt i Norge for å lære hundeeiere, bønder og reineiere hvordan de skal bruke bikkja si til å spore kadaver. Det er hittil sauenæringa som har vært mest interessert. I Finnmark har det i vår vært arrangert to kurs. Kurset er et av flere tiltak som prosjektet Leve i Naturen står ansvarlige for. I den sammenheng har Smestad og prosjektet fått flere henvendelser fra reindriftsutøvere og næringa selv. Nå ønskes det å prøve ut metoder som kan fungere også på ettersøk av reinsdyrkadaver. Bruk av kadaverhund i reindrifta hadde vært en kjempeutfordring. Dette er noe vi ønsker å prøve ut. Å bruke bikkje for å spore opp alle de uoppdagede kadavrene som forsvinner på vidda hvert år. Det hadde vært et kjempeoppdrag, sier en entusiastisk Kjell Smestad. Hensikten med kurset er å lære seg å bruke hund for lettere å finne igjen kadaver av beitedyr. Økt gjenfinning av kadaver vil øke muligheten for å dokumentere skade og eventuell skadevolder, noe som er av stor interesse både for den enkelte dyreeier, beitenæringene og rovdyrforvaltningen. Rovdyr styrer dagen Kjell Smestad er fra Oppland. Han har jobbet i 5 år med såkalte kadaverhunder hunder som har spesialisert seg å finne kadaver av beitedyr. Smestad har ingen erfaring fra reindrift eller hundene til reindriftsutøvere, han har derimot stor erfaring med bruk av kadaverhunder. De siste somrene har det vært nok å gjøre. Mesteparten av hans sporingsarbeid gjøres sørpå. Der er det kadaver fra ulv og bjørn som i stor grad styrer dagene til ekvipasjen. Nå vil han nordover å hjelpe reindriftsutøverne. Nå som rovviltbestanden ser ut til å øke, øker også behovet for å dokumentere rovdyrtap. Å bruke hunder som er i stand til å finne kadaver er en relativt enkel metode. Det er nødvendig å kunne dokumentere for å få utbetalt rovvilterstatninger, sier Smestad som håper å bidra til å finne årsaker til de store tapene av reinsdyr i Norge. Bare i reindriftsnæringa i Finnmark ble det i 2009 utbetalt hele 28.9 millioner i rovvilterstatninger, men bare 5.9 % av 18 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2.2010
Rábbebeatnagat Ma emus jagiid lea Kjell Smestad mátkkoštan miehtá Norgga ja oahpahan beanaeaiggádiid, boanddaid ja boazodolliid iežaset beatnagiid geavahit ráppiid ohcat. Dán rádjái lea sávzadoallu ájehan eanemus beroštumi dása. Finnmárkkus leat dán giπa dollojuvvon moadde kurssa. Kursa lea okta má gga doaimmas maid prošeakta «Eallit luonddus Leve i naturen» aπaha. Dan oktavuoπas leat sihke boazoeaiggádat ja ealáhus ieš váldán oktavuoπa Smestadain ja prošeavttain. Dál háliidit sii nai geah alit vuogi man bokte buorebut sáhttá gávdnat bohcco ráppiid. Rábbebeatnaga geavaheapmi boazodoalus liv ii oalle suohtas hástalus. Mii gal áinnas geah alit beatnagiid oahpahit gávdnat daid oallut ráppiid mat muπui jávket lundui juohke jagi. Dat gal liv ii duoπai miellagiddevaš, lohká Smestad. Ulbmil kurssain lea oahpahit beatnagiid ohcat ja gávdnat ráppiid. Maπi eanet ráppiid gávdná, daπi buorebut nagoda duoπaštit vahágiid ja dan mii vahága lea dagahan, mii liv ii hui deaºalaš sihke boazoeaiggádiidda, ealáhusaide ja boraspirehálddašeddjiide. Boraspiret barggahit Kjell Smestad lea Opplánddas eret. Son lea 5 jagi bargan nu goh oduvvon rábbebeatnagiiguin beatnagiiguin mat leat erenoamážit oahpahuvvon ohcat šibitráppiid. Smestad gal ii dovdda boazodoalu dahje boazobeatnagiid, muhto lea ollu bargan eará beatnagiiguin. Ma emus gesiid lea leamaš doarvái bargu. Eanas lea son Lulli- Norggas ohcan ráppiid beatnagiid vehkiin. Doppe leat gumppe ja guovžža goddin ráppit maid ma is son ja beatnagat luitet beivviid olggos. Dál áigu son boahtit davás veahkehit boazodolliid. Dál go boraspiret orrot aivve lassáneame, de maid stuorru dárbu duoπaštit boraspirevahágiid. Lea oalle álkis vuohki geavahit beatnagiid mat máhttet gávdnat ráppiid. Go gáibiduvvojit duoπaštusat ovdal go oažžu vahátbuhtadusaid, de sávan ahte sáhtášin veahkehit gávnnahit mii daid ollu boazovahágiid dagaha Norgga bealde, lohká Smestad. Dušše Finnmárkku boazodollui máksojuvvui 2009:s olles 28.9 miljovnna kruvdno boraspirevahágiid ovddas, muhto dušše 5.9 % das mii buhtaduvvui, leat duoπaštuvvon boraspirevahágat. Dás leat hirbmat stuora hástalusat. Lea sáhka stuora ruπain, sihke boazodolliid ja stáhta guovdu. Min máhtuin sáhtášeimmet leat veahkkin ilgeme eahpesihkarvuoπaid. Go moadde rábbebeatnaga sáddet ohcat, de bastit ollu njealjehaskilomehteriid iskat oanehis áiggis, lohká Smestad, gii háliida oktavuoπa boazodolliiguin geat háliidiv e geah alit dán vuogi. Buot beatnagat leat rábbebeatnagat Mu beatnagiidda lea rábbi rábbi leaš dál boazu dahje sávza. Seamma ládje leat eará beatnagat nuorra beatnagat, boares beatnagat, loddebeatnagat ja Kjell Smestad har alltid med kamera for å kunne dokumentere kadaverfunnene. Foto/Govva: Privat Jemthundtispa Euro har nettopp funnet død rein. Foto/Govva: Privat boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2.2010 19
En nese for kadaver det som ble erstattet ble dokumentert tatt av rovdyr. Her ligger det kjempeutfordringer. Det er store verdier både for reineieren og staten. Med vår kunnskap kan vi kanskje bidra til å øke denne oppklaringsprosenten. Med bruk av noen kadaver-hunder kan man søke gjennom mange kvadratkilometer på relativt kort tid, sier Smestad som ønsker kontakt med reineiere som vil prøve ut metoden. Alle hunder er kadaverhunder For mine hunder er et kadaver et kadaver uansett om det er fra sau eller rein. Det samme gjelder for de fleste andre hunder. Unghund og voksehund, setter og lappbikkje. Det ligger nedarvet i hundens natur å finne kadaver. Det var jo dette hundene gjorde lenge før de ble tamme. Det var å finne kadaver som mat for å overleve, sier Smestad. Det er ingen spesielle krav til forkunnskaper hos hund eller eier, men interesse for flerbruk av hund er en fordel for å lykkes. En kadaverhund er en hvilken som helst hund som eieren er i stand til å lese. Med noe erfaring og trening vil du kunne se på hunden din at det er et kadaver den værer. Det er de samme mekanismene der elghunden værer elgen og setteren ei rype som gjelder. Et kadaverkurs innebærer blant annet at jeg tar med meg eieren og bikkja ut i terrenget med kjente kadaverplasser og driver opplæring der, forteller Smestad. Ønsker kontakt med interesserte Kjell Smestad og prosjektet Leve i Naturen ønsker nå kontakt med personer innenfor reindrifta til å kunne delta i et opplegg med hunder for søk etter kadaver. Jeg har gjort meg noen tanker på hvordan dette kan gjennomføres innen reindrifta. Det første er å gjøre et grundig forarbeid. Vi må finne ut hvilke hunder det er i reindriftsnæringa og finne ut hvordan hundene brukes. Det kan jo hende at reineiere har erfaring med dette allerede. I så fall kan det være interessant med å utveksle erfaringer, samt videreutvikle metodene, sier Kjell Smestad. Vi anmoder også de miljøene i Finnmark som driver opplæring innenfor reindrift, eksempelvis reindriftsskolen i Kautokeino, til å ta kontakt. Kan eksempelvis dette legges inn som et kurs i deres eget undervisningsopplegg? Men i størst grad er det næringa selv som bør vise initiativ og interesse. 20 boazodoallo-oππasat : reindriftsnytt 2.2010