Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 1-5 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 28.01.2019 Tidspunkt: 09:30 15:00 Følgende medlemmer møtte: Eli Hovd Prestegården Lars Fullu Jon Brun Jorun Skriudalen May-Britt Bølviken Nils Helge Tufto Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Ronny Andersen Følgende varamedlemmer møtte: Morten Sommer Følgende fra administrasjonen møtte: Rådmann Rune Antonsen Merknader: Det ble avholdt møte i administrasjonsutvalget samme dag, se egen protokoll. En sak unntatt offentlighet ble drøftet, se vedlegg fra advokat Inge Hetland. Drøftingen og informasjonen som ble gitt var unntatt offentlighet i henhold til Offentleglova 13 1. ledd. Jorun Skriudalen (Ap) som ansatt i Nore Energi AS, ville ha sin habilitet vurdert i denne drøfingen, men ble ikke ansett som inhabil. Formannskapet hadde ledersamtale med rådmannen. Denne ble også unntatt offentlighet i henhold til Forvaltningslovens 13. 1.ledd. Ordføreren informerte om tidspunkt for landsmøte i Utmarkskommunenes sammenslutning (USS) 27. 29. mars d.å. Protokollen godkjent 28.01.19: Eli Hovd Prestegården ordfører Unni Wetlesen politisk sekretær
Sakskart: PS 01/19 Høringsuttalelse til NOU 2018: 11 Ny fjelllov. PS 02/19 Felles forliksråd i Numedal. PS 03/19 Interkommunalt samarbeid på landbruk i Numedal. PS 04/19 Høring av planprogram regional plan for lokalisering av tømmerhavn. PS 05/19 Anmodning om bosetting av flyktninger i 2019. PS 01/19 Høringsuttalelse til NOU 2018: 11 Ny fjelllov. Rådmannens forslag til innstilling: Nore og Uvdal kommune gir høringsuttalelse til NOU 2018:11 Ny fjellov, sendt på høring av Landbruks- og matdepartementet (ref. 18/875). Nore og Uvdal kommune støtter flertallsforslagene i NOU 2018:11 Ny fjellov. Utover dette har kommunen følgende kommentarer: Generelt Prinsippet om overføring av oppgaver og myndighet fra Statskog SF til fjellstyrene støttes. Forslag som legger til rette for mer lokal verdiskapning med utgangspunkt i de ressursene som finnes på statsallmenningen støttes. Dette vil styrke det lokal selvstyret og gi økt lokal betydning av statsallmenningene til beste for lokalsamfunn og brukere. En videreføring av skillet med Statskog SF som grunneier og fjellstyret som administrativ myndighet knyttet til forvaltning av bruksretter støttes. Dette er imidlertid ikke til hinder for at fjellstyret i lokale saker og saker knyttet til utøvelse av bruksretter kan opptre på vegne av grunneier. En videreføring av prinsippene og bevaring av tradisjoner og rettigheter knyttet til jakt og fiske er viktig og støttes. Det samme gjelder videreføring og styrking av de landbrukstilknyttede bruksrettene der disse tilpasses «tid og tilhøve». Formålsparagrafen Forslaget til formålsparagraf vurderes å forankre og styrke bruksrettene og tydeliggjør at det skal utøves en langsiktig forvaltning av statsallmenningene, dette til beste for bygdene der allmenningene ligger. I tillegg presiseres det at tilgangen til jakt, fiske og friluftsliv for allmennheten skal sikres. Dette er viktige momenter i forslaget til ny fjellov og flertallsforslaget til ny formålsparagraf støttes. Nye bruksretter Det synes både riktig og hensiktsmessig å fastsette nye bruksretter der dette bidrar til å styrke lokalt landbruk. Forslaget til ny fjellov synes å legge opp til en sunn og fornuftig avveining mellom eventuelle nye bruksretter og allmenne interesser. Jakt, fangst, felling og fiske Tilgangen til jakt, fiske og friluftsliv på statsallmenningene er svært viktig for hele befolkningen. For innenbygdsboende har fortrinnet til småviltjakt med hund, villreinjakt og garnfiske vært spesielt viktig og er opparbeidede bruksrettigheter. Dette er av stor betydning for bygdene rundt statsallmenningene. Det er svært viktig at det ikke gjøres endringer i definisjonen av; innenbygdsboende og utenbygdsboende, 5-1.
grensene for der allmenningen ligger, 5-2. (definisjon av innenbygdsboende iht. kommunegrenser av 1956). retten innenbygdsboende har til småviltjakt med hund og fangst av småvilt ( 5-9) retten innenbygdsboende har til villreinjakt ( 5-11) retten innenbygdsboende har til fiske med annen redskap enn stang og håndsnøre ( 5-14). Det foreslås å videreføre en ordning der prisrammer fastsettes i egen forskrift og at fjellstyret har mulighet til å sette ulik pris på jaktkort for innenbygdsboende og utenbygdsboende (ikke storvilt, unntatt villrein). Flertallsforslaget om å videreføre dagsens regime for jakt og fiske i statsallmenningen støttes. Skogforvaltning Et flertall i utvalget foreslår å overføre forvaltningen av skogen (i allmenninger med virkesrett) til det enkelte fjellstyret. Dette for å styrke den lokale forvaltningen og benytte den kunnskap som finnes lokalt. Dette vurderes over tid å gi en bedre forvaltning og styrke den lokale verdiskapningen. Dette vurderes å være i tråd med prinsippet om overføring av myndighet til lokal nivå og ønsket om å styrke lokal forvaltningen av allmenningene. Flertallsforslaget støttes. Vannkraft Flertallet i lovutvalget mener bruk av vassdrag og fallrettigheter til kraftproduksjon i små kraftverk er en bruksrett. Videre foreslås det at fjellstyret får myndighet til å avgjøre slike spørsmål. Fjellstyret får i bruksreglene for allmenningen mulighet til å fastsette vilkår for slik utnytting. Fjellstyret kan bestemme at bare fjellstyret skal disponere fallrettighetene eller at fallrettigheter for bygging av kraftverk over en viss størrelse skal ligge til fjellstyret. Flertallsforslaget støttes. Ved utbygging av vannkraft må det ikke tillates salg av fallrettigheter. Ved kraftutbygging bør fjellstyret så langt det er mulig etterstrebe å selv delta på eiersiden og ikke bare leie ut fallrettigheter. Kraftutbygging på statsallmenning uten at dette genererer vesentlige økonomiske inntekter til fjellkassa bør ikke tillates. Regulering av aktivitet på allmenningen. Fjellstyret må få hjemmel til å foreta en helhetlig vurdering av all aktivitet på statsallmenningen når det gjelder å ta hensyn til naturmangfold, verneinteresser, landbruksdrift, jakt og fiske. Konkret bør f.eks. fjellstyret kunne regulere en eller flere konkrete aktiviteter (som f.eks. fiske og jakt) i perioder / områder dersom dette er til skade for f.eks. villreintrekk, hekkende rovfugler ol. Med dagens regelverk kan f.eks. regulering av fiske i et geografisk område / en tidsperiode kun reguleres av hensynet til fiskeressursen. Det er da f.eks. ikke mulig å regulere fiske av hensyn til f.eks. villreintrekk eller hekkende rovfugl. Jakta kan på samme vis kun reguleres av hensyn til vilt / jegeren. Reguleringer bør også kunne gjøres med formål å hindre eventuelle brukerinteresser. Fjelloppsynet Det er viktig å forankre og styrke fjelloppsynets rolle da fjelloppsynet svært viktig mht. drift, vedlikehold og opprettholdelse av fellesgodene på statsallmenningene. Finansieringen av fjelloppsynet bør styrkes gjennom økte statlige overføringer. Sammenslåing av fjellstyrer 3-1 og 3-8 I forslag til ny fjellov står det at det skal være fjellstyre i hver kommune der det er statsallmenning. Kommunestyret kan bestemme at det skal være flere fjellstyrer i kommunen dersom det er flere allmenninger i kommunen. Sett i lys av kommunesammenslåinger og ivaretakelse av lokalkunnskap og lokal forvaltning av den enkelte allmenning bør en være forsiktig med tvangssammenslåing av dagens fjellstyrer. Sammenslåing av fjellstyrer bør kun skje dersom det er lokal aksept for dette blant dagens fjellstyrer og bruksrettshavere. Valg av fjellstyre 3-1,2,3 Det foreslås at fjellstyret i hovedregel skal bestå av fem medlemmer. Det er åpnet for flere medlemmer i de tilfeller der fjellstyret administrerer flere allmenninger. I de tilfeller en statsallmenning har bruksrettshavere i flere kommuner kan det velges representanter fra disse kommunene etter en ordning fastsatt av kommunestyret. Det fremgår imidlertid ikke av lovarbeidene at det i dette tilfellet er
mulig med flere enn fem medlemmer i fjellstyret, slik det er i dag. Det bør i ny fjellov åpnes for at det i slike tilfeller skal kunne velges flere enn 5 medlemmer til fjellstyret. Økonomi Der er i ny fjellov fremmet flere forslag som vil kunne gi økte inntekter til det enkelte fjellstyre, dvs. fjellkassa. Prinsipielt er dette et riktige og viktig grep for å styrke driften av statsallmenningene og styrke den lokale forvaltningen gjennom fjellstyret. Dette foreslås blant annet følgende: I forslag til ny fjellov foreslås det at alle brutto grunneierinntekter blir delt likt mellom grunneierfondet og vedkommende fjellkasse (fjellstyre). I dag tilfaller inntektene fra mange grunndisponeringer grunneierfondet (Statskog SF). Det foreslås i ny fjellov å la fjellstyret overta som forvalter av skogen i statsallmenninger med virkesrett. Inntekter fra skogsdrift foreslås å gå inn i et allmenningsfond for allmenningen der skogen ligger. Eventuelt overskudd kan overføres til fjellkassa. Inntekter fra kraftproduksjon og fallrettigheter foreslås å tilfalle fjellkassa da dette vurderes som en bruksrett. Foreslåtte endringer støttes. Det må i tillegg på plass en statlig grunnfinansiering av fjellstyrene når det gjelder administrasjon, drift og vedlikehold. Uten nok ressurser til å opprettholde denne aktiviteten på et forsvarlig nivå, vil det ikke være mulig å ivareta verdiene, allmenne interesser eller gi brukere og bruksretthavere den oppfølging og tilbud som er intensjonen i lovverket. Fjellstyrenes viktige rolle i å forvalte de viktige felles samfunnsgodene på statsallmenningene må følges opp med en statlig grunnfinansiering som er tilpasset behovet i den enkelte statsallmenning. Salg av statsallmenning 6-2 Ny fjellov foreslår å videreføre et generelt forbud mot salg av statsallmenningsgrunn. Dagens ordning med åpning for utleie av areal og enkelte unntak for salg foreslås videreført. Statsallmenningene har stor betydning for bl.a. lokalt landbruk og tilgangen til jakt og fiske. Det er viktig å forvalte statsallmenningene i et langsiktig perspektiv der allmenningene beholdes som intakte og store eiendommer. Salg av statsallmenningsgrunn for kortsiktig økonomisk gevinst bør ikke tillates. Inntekter fra festetomter, fallrettigheter ol. som kan gi vedvarende årlige inntekter er viktig for drift av statsallmenningene og eventuelle salg vil svekke denne inntektsmuligheten. Mindretallets forslag om å tillate salg/innløsning av fritidstomter eller grunn til kraftutbygging/salg av fallrettigheter støttes ikke. Kommunes rolle i forvaltning av statsallmenning Kommunen bør ikke ha en direkte rolle i forvaltningen av statsallmenning. Dette tilligger fjellstyret (og Statskog SF). Dette er imidlertid ikke til hinder for at kommunen kan få en rolle mht. å støtte/bistå fjellstyret i sitt arbeid. Kommunen kan bl.a. i areal-, landbruks- og skogforvaltning kunne bistå fjellstyret med faglig kompetanse ut over den vanlige bistand/rådgiving som gis til alle rettighetshavere. Med den særstilling statsallmenningene kan ha for store brukergrupper, samt betydning for lokalt landbruk, er det ikke unaturlig at kommunens rolle mht. å bistå fjellstyret blir forankret i lov. Kommunen bør imidlertid alltid bli orientert om de vedtak fjellstyret/statskog SF fatter. Dette kan gjøres ved å sette et krav om at møtebøker o.l. alltid skal sende kommunen. Kommunen kan bistå statsallmenningene mht. administrasjon/daglig drift Fjellstyrenes ressursgrunnlag varierer mye der noen fjellstyrer har store inntekter, mens andre har små inntekter. Inntektene samsvarer nødvendigvis ikke alltid med betydningen allmenningen har for brukerne og de kostnader fjellstyret har med administrasjon og tilrettelegging av fellesgoder. Kommunen kan tenkes å utgjøre en solid forankring og positiv rolle i drift av fjellstyret gjennom f.eks. å påta seg arbeidsgiveransvaret for fjellstyrets sekretariat og stille kontor o.l. til rådighet for fjellstyret, forutsatt at fjellstyret dekker de reelle kostnader til lønn o.l. En slik organisering vil ikke gå ut over fjellstyrets selvstendighet og en mulighet for organisatorisk kobling mellom kommune og fjellstyre bør utredes. Behandling i formannskapet 28.01.19:
Kommuneområde for næring, miljø og kommunalteknikk ved saksbehandler Svein Erik Lund svarte på spørsmål. Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling 28.01.19: PS 02/19 Felles forliksråd i Numedal. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det igangsettes et arbeid med sikte på etablering av felles forliksråd for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg. 2. Det etableres en arbeidsgruppe bestående av lederne for forliksrådet i hver av kommunene. Arbeidsgruppa skal fremme forslag til hvordan et felles forliksråd kan fungere til beste for innbyggerne samt foreslå tidspunkt for oppstart. Forslaget legges frem for kommunestyret i de tre kommunene innen utgangen av mars 2019. Rådmann i Nore og Uvdal kommune er sekretær for arbeidsgruppa. Behandling i formannskapet 28.01.19: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling 28.01.19: PS 03/19 Interkommunalt samarbeid på landbruk i Numedal. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det igangsettes en prosess for etablering av et interkommunalt samarbeid innenfor landbruk i henhold til kommuneloven 28-1 b (vertskommunesamarbeid). Arbeidet påbegynnes våren 2019 med endelig vedtak i alle tre kommunene innen utgangen av 2019. 2. For å håndtere det umiddelbare rekrutteringsbehovet innenfor jordbruk i Rollag og Flesberg kommuner utlyser Nore og Uvdal kommune 100 % fast stilling som rådgiver jordbruk. Nore og Uvdal kommune inngår avtale om salg av tjenester med Rollag og Flesberg kommuner. Behandling i formannskapet 28.01.19; Det fremkom ønske om informasjon om forpliktende avtaler med de andre kommunene før kommunestyrets behandling 18.02.2019. Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.
Innstilling 28.01.19; PS 04/19 Høring av planprogram regional plan for lokalisering av tømmerhavn. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune avgir følgende høringsuttalelse til forslag til planprogram «Regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens-/Oslofjorden» datert 20.11.18: Nore og Uvdal kommune er positiv til at arbeidet med regional plan for tømmerhavn er påbegynt. Bruk av regional planlegging med hjemmel i plan- og bygningsloven vurderes å være et riktig verktøy for å håndtere de arealmessige utfordringene knyttet til valg av framtidig lokalisering. Det er av stor betydning for skogbruksnæringen i Numedal og Kongsberg at det er en godt fungerende tømmerhavn i Drammensregionen. Det er et utfordrende faktum at kommunene som vil måtte avse areal til tømmerhavn, og som blir sterkest berørt av planarbeidet, ikke er de samme kommunene som har mest nytte av planen. Nore og Uvdal kommune vil bemerke at innlandskommunene med store næringsinteresser innenfor skogbruk i liten grad er representert i styringsgruppe, arbeidsgruppe og referanseforum. Det forventes at regionens innspill tømmerhavn blir tillagt vesentlig vekt i prosessen. Planarbeidet skal avveie skognæringens behov mot øvrige samfunnsmessige behov. Det er viktig at skogbrukets interesser blir tilstrekkelig vektlagt i planprosessen. Skognæringen er en bærekraftig og framtidsrettet næring. En tømmerhavn fungerer som en kanal for eksport av virkeskvaliteter med dårlig avsetning innenlands. Avsetning på alle virkeskvaliteter er viktig for å sikre råstofftilgang til norske sagbruk og annen nasjonal videreforedling. En tømmerhavn kan således være viktig for opprettholde, og eventuelt øke, sysselsetting nasjonalt knyttet til foredling av virke. Med interessekonflikter knyttet til planarbeidet er den største risikoen for skognæringen i innlandskommunene at planarbeidet ikke fører fram. Et slikt senario er bekymringsfullt for innlandskommunene som er avhengig av en velfungerende tømmerhavn i Drammensregionen. Det anmodes om at adkomst med jernbane tillegges stor vekt i arbeidet. Det anmodes også om at det velges et areal med tilstrekkelig størrelse, både for å dekke dagens behov og samtidig ta høyde at behovet kan øke. Nore og Uvdal kommune ønsker å følge planarbeidet tett, og ber derfor om å bli fortløpende orientert om arbeidet. Behandling i formannskapet 28.01.19; Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak 28.01.19; Som rådmannens forslag.
PS 05/19 Anmodning om bosetting av flyktninger i 2019. Rådmannens forslag til innstilling: Nore og Uvdal kommune bosetter 5 nye personer i 2019 i tråd med anmodningen fra IMDi. Behandling i formannskapet 28.01.19; Det fremkom ønske om tilgjengelige boliger til kommunestyrets behandling 18.02.2019. En ønsker også informasjon om situasjonen enslige, mindreårige flyktninger. Innstilling 28.01.19;