Teknisk notat Arkitektgruppen Drammen AS Torgeir Vraas Plass 6 3044 Drammen Structor Geomiljø AS Besøksadresse: Engebrets vei 5, Skøyen Postadresse: Engebrets vei 5 N-0275 Oslo Org.nr. 915 079 318 www.structor.no Att: Torhild Aakvåg Vår ref.: Patrich Holmstrøm Dato: 15.06.2018 Prosjekt nr.: 417061 Dokument nr.:417061-tn-01 Rev. nr./rev. dato: n/a Vurdering av flomfare og grunnforhold Schjøttelvik, Hurum kommune Innhold 1. Bakgrunn og hensikt... 2 2. Områdebeskrivelse... 3 2.1 Beliggenhet og terrengforhold... 3 2.2 Løsmasser basert på geologisk kart... 4 3. Resultat fra feltbefaring... 4 3.1 Bekk og nedbørsfelt... 4 3.2 Løsmasser - Prøvegroper... 5 4. Konklusjoner... 7 5. Kontrollskjema... 7 Vedlegg Vedlegg A Flomfarevurdering Skred AS Vedlegg B Løsmasseprofiler Vedlegg C NGI Korngraderingsanalyse Structor Geomiljø AS
Structor Geomiljø AS 2 Sammendrag Grunnforhold Basert på NGUs løsmassekart var det forventet å finne tykk strandavsetning, med gode magasineringsegenskaper. Prøvegropene som ble gravd avdekket i midlertid at mektigheten på strandavsetningen er svært begrenset og at det er marinavsetning under bestående av siltrik leire. Mektigheten på strandavsetningen øker i midlertid når en beveger seg nordover i planområdet. I prøvegrop 4 og 5 ble det avdekket et grovt lag med steinblokker som har svært gode dreneringsevner, og det er lite trolig at det bygger seg opp et vannspeil i disse massene. Lokalbefolkningen påpekte at bekken ofte går tørr på sommerstid, noe som tyder på at den primære kilden for bekken er knyttet til overflatevann og at grunnvannstanden ligger dypere, der leiren fungerer som en barriere. Grunnforholdene og topografien for nedbørsfeltet gjør at flomhendelser forventes sammen med kraftig nedbør, og gjerne i kombinasjon med snøsmelting på våren. Dybden til fjell ble ikke undersøkt under feltarbeid. Det er derfor vanskelig å si noe om mektigheten og stabiliteten på leiren i området. Med utgangspunkt i «Plan og bygningslovens 28-1. Byggegrunn, miljøforhold mv.» anbefaler Structor Geomiljø oppdragsgiver om å kontakte et firma som utfører geotekniske grunnundersøkelser for å avdekke eventuelle stabilitetsproblemer. Flomvurdering (hentet ut fra Vedlegg A Flomvurdering av Skred AS) En mindre bekk renner gjennom området omfattet av Detaljregulering Schjøttelvik i Hurum kommune. Nedbørsfeltet til bekken er estimert til 0,53 km 2. Basert på flomberegninger er dimensjonerende 200-års vannmengde satt til 3,0 m 3 /s. Bekkeløpene bør sikres et tverrsnittsareal på minimum 2,0 m 2 for å oppnå kapasitet for dimensjonerende flom. I tillegg anbefales det å benytte en ekstra sikkerhetsmargin på minimum 0,2 meter. Tverrsnittet til dagens bekkeløp vurderes som tilstrekkelig, og må sikres opprettholdt i forbindelse med utbyggingen. Dimensjonerende stormflonivå (sikkerhetsklasse F2) i tilknytning til planområdet er inklusive klimapåslag på 2,42 moh. (NN2000). Stikkrennene som ligger langs bekken innenfor planområdet, savner i dag kapasitet for de beregnede vannmengdene (Sikkerhetsklasse F1 og F2). Det anbefales å benytte sirkulære stikkrenne med dimensjon på minimum 1000 mm for hele planområdet. I tillegg bør veiene som krysser bekkene legges med lavbrekk over stikkrennene slik at vannet umiddelbart renner tilbake til bekken hvis kapasiteten til stikkrennen overstiges. Stikkrenner og overløp må ha en samlet kapasitet på minimum dimensjonerende vannmengde. Beregninger av vannhastighet og registrering ved befaring tilser at bekken har erosjonspotensiale. Spesielt den nedre delen av bekken har spor av erosjon og undergraving i sidekanter. Det anbefales en sikkerhetssone på 10 meter fra bekken. Dersom ny bebyggelse legges nærmere bekkekanten enn 10 meter bør den vurderes erosjonssikret. Det er tegnet faresone basert på sikkerhetssone ved bekken og høy vannstand i sjø. Dersom ny bebyggelse vurderes bygget innenfor faresonen må avbøtende tiltak prosjekteres. 1. Bakgrunn og hensikt Arkitektgruppen Drammen AS arbeider med regulering av et nytt hyttefelt, bestående av 24 fritidsboliger, i Schjøttelvik, Hurum kommune. I den forbindelse ble Structor Geomiljø AS sammen med hydrolog fra Skred AS spurt om å gjøre en vurdering av grunnforholdene, vannbalanse og flomfaren for bekken som går gjennom planområdet. Skred AS har utfører flomfarevurderingen (beskrevet i Vedlegg A), mens Structor Geomiljø AS har vurdere grunnforholdene og vannbalansen med tanke på overvannsproblematikk og stabiliteten av løsmassene. 417061 - TN-01 - Flomfarevurdering Schjøttelvik AgD
Structor Geomiljø AS 3 2. Områdebeskrivelse 2.1 Beliggenhet og terrengforhold Planområdet ligger sørlig vendt helt sørvest i Hurum kommune (Figur 1), og strekker seg fra ca. kote + 35 og ned til havnivå. I midten av planområdet går bekken som det skal gjøres flomfare vurderinger på. Bekken har en helning på ca. 4 %. Nedbørsfeltet for bekken ligger hovedsakelig øst for planområdet, oppover mot Haraldsfjellet naturreservat, og er på 0,53 km 2. Haraldsfjellet naturreservat, som er vernet pga de store arealene med urterik kalkfuruskog og kalkbergvegetasjon langs stranden, med mange sjeldne og hensynskrevende arter. Området øst for bekken og nord for kote +23 i planområdet er ryddet for trær, mens det resterende arealet er tett bevokst. Figur 1. Planområdet er markert med rødt, og befinner seg helt sørvest i Hurum kommune (oversiktskart i venstre hjørne). Utsnitt fra norgeskart.no 417061 - TN-01 - Flomfarevurdering Schjøttelvik AgD
Structor Geomiljø AS 4 2.2 Løsmasser basert på geologisk kart Figur 2 viser løsmassekart fra NGU.no. Kartet viser at området har en overdekning av tykk strandavsetning. Figur 2. Løsmassekart viser at området er overdekt med tykk strandavsetning, utsnitt fra NGU.no. Planområdet er markert med en rød sirkel. 3. Resultat fra feltbefaring Befaring av området og sjakting med gravemaskin ble utført den 15. mai 2018. Til stede på befaringen var Per Wiréhn fra Skred AS, og Pål Lohne fra Structor Geomiljø AS. Oppdragsgiver stilte selv med gravemaskinentreprenør. 3.1 Bekk og nedbørsfelt Området rundt bekken sør for kote +23 er tett skogbevokst, der kvister og grener lå i bekkeløpet. Dette gjorde det vanskeligere å ta seg fra og få et helhetlig bilde av bekkeløpet. Bekken har et definert løp, der de øvre delene bærer tegn av grøfting. Bekkens nedre deler er enkelte steder erosjonsutsatt og dypt nedskåret i løsmassene, bestående av sand og grus med underliggende leire. Fra Mørketomyra, nord for planområdet, heller bakken jevnt nedover mot sjøen. Figur 3 viser at dagens bekk går i midten av dalen, mens gravemaskinsjåføren kunne opplyse om at den var grøftet ut og tidligere hadde gått lengre vest i planområdet. Trolig der man ser forsenkingen på bildet i Figur 3. Lokalbefolkningen opplyste og at bekken ofte gikk tørr på sommerstid. 417061 - TN-01 - Flomfarevurdering Schjøttelvik AgD
Structor Geomiljø AS 5 Figur 3. Bilde er tatt nord i planområdet, og viser bekken som renner gjennom området. Nedbørsfeltet til bekken i planområdet er lite, og består hovedsakelig av relativt bratt fjellside dekket av skog. Dette gjør at nedbørsfeltet responderer rask ved kraftig nedbør og snøsmelting. Mørketomyra (Figur 4) nord for planområdet fremsto under befaring som relativt tørr og gjengrodd. En kunne også se at det var tatt ut flere store trær. At Mørketomyra er såpass bevokst tyder på at den er drenert og har mindre magasineringskapasitet. Figur 4. Mørketomyra nord for planområdet. 3.2 Løsmasser - Prøvegroper NGUs løsmassekartet i Figur 2 viser at løsmassene i planområdet skal bestå av tykke strand avsetninger, altså fraksjon fra sand og grovere. Det var derfor planlagt å sitte ned grunnvannsrør i prøvegrop 1 og 2 (Figur 5) for å skaffe informasjon vedrørende vannføring og grunnvannsstand, som grunnlag for vannbalanse. Som vist i Figur 6, var det kun et tynt lag på 30 cm med grus før en traff på leire. De resterende prøvegropene viste en økning i mektigheten på grovere masser med opp til 120 cm i 417061 - TN-01 - Flomfarevurdering Schjøttelvik AgD
Structor Geomiljø AS 6 prøvegrop 4 (se Vedlegg B for mer detaljerte beskrivelser og bilder). Det ble gravd en ekstra prøvegrop, prøvegrop 5 for å minske avstanden og usikkerheten mellom prøvegrop 2 og 4. Prøvegrop 4 og 5 viste større mektighet på strandavsetningene, og har i tillegg et lag over leiren med større steinblokk i varierende rundingsgrad. Dette laget var meget vannførende, noe som gjorde det vanskelig å grave ned i leiren. Figur 5. Plankart med plasseringen av prøvegropene. Figur 6. Prøvegrop 1. De øverste 30 cm besto av grov grus og organisk materiale. Fra 30 cm og ned til avsluttet dyp på 120 cm var det vannmettet leire. 417061 - TN-01 - Flomfarevurdering Schjøttelvik AgD
Structor Geomiljø AS 7 Mektigheten på strandavsetningene var betraktelig mindre en forventet fra NGUs løsmassekart. Det ble derfor besluttet å ikke sitte ned grunnvannsrør i prøvegropen, da dette ville være litt hensiktsmessig å gjøre i marinavsetning med liten permeabilitet. Det ble utført korngraderingsanalyse på tre referanseprøver fra henholdsvis prøvegrop 2 og 4 (se vedlegg B for prøvedyp). Korngraderingsanalysen viste at leiren fra prøvegrop 2 og 4 er siltig. Prøven tatt i sandlaget i prøvegrop 4 viser fraksjon i grus og sandstørrelse. 4. Konklusjoner Løsmassene i planområdet har mindre magasineringseffekt enn først antatt, og den største delen av avrenningen vil foregå som overflateavrenning der mektigheten på de grove løsmassene er liten. Det grove laget med steinblokker som var sett i prøvegrop 4 og 5 har svært gode dreneringsevner, og det er lite trolig at det bygger seg opp et vannspeil i disse massene. At bekken ofte går tørr på sommerstid tyder på at den primære kilden for bekken er knyttet til overflatevann og at grunnvannstanden ligger dypere, der leiren fungerer som en barriere. Grunnforholdene og topografien for nedbørsfeltet gjør at flomhendelser forventes sammen med kraftig nedbør, og gjerne i kombinasjon med snøsmelting på våren. Dybden til fjell ble ikke undersøkt under feltarbeid. Det er derfor vanskelig å si noe om mektigheten og stabiliteten på leiren i området. Med utgangspunkt i «Plan og bygningslovens 28-1. Byggegrunn, miljøforhold mv.» anbefaler Structor Geomiljø oppdragsgiver om å kontakte et firma som utfører geotekniske grunnundersøkelser for å avdekke eventuelle stabilitetsproblemer. 5. Kontrollskjema Oppdrag Oppdragsnr. 417061 Oppdragsnavn Flomfarevurdering Schjøttelvik Dokument nr. 417061-TN-01 Filnavn 417061 - TN-01 - Flomfarevurdering Schjøttelvik AgD Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Utarb. Kontr. Godkj. Oppdragsgiver Oppdragsgiver Kontaktperson Kontraktref. For Structor Oppdragsleder Arkitektgruppen Drammen AS Torhild Aakvåg Oppdragsbestilling Patrich Holmström, Structor Geomiljø AS Utarbeidet av Pål Lohne, Structor Geomiljø AS Kontrollert av Patrich Holmström, Structor Geomiljø AS 417061 - TN-01 - Flomfarevurdering Schjøttelvik AgD
Structor Geomiljø AS 8 Vedlegg A Flomfarevurdering Skred AS 417061 - TN-01 - Flomfarevurdering Schjøttelvik AgD
Rapport Oppdragsgiver Navn Structor Geomiljø AS Oppdrag Dokument Nummer og navn 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Nummer 17095-01-1 Utført av Per Wiréhn Kontaktperson Pål Fredrik Lohne Oppdragsleder Petter Reinemo Dato 2018-06-11 Kontrollert av Petter Reinemo 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Sammendrag En mindre bekk renner gjennom området omfattet av Detaljregulering Schjøttelvik i Hurum kommune. Nedbørsfeltet til bekken er estimert til 0,53 km 2 Basert på flomberegninger er dimensjonerende 200-års vannmengde satt til 3,0 m 3 /s. Bekkeløpene bør sikres et tverrsnittsareal på minimum 2,0 m 2 for å oppnå kapasitet for dimensjonerende flom. I tillegg anbefales det å benytte en ekstra sikkerhetsmargin på minimum 0,2 meter. Tverrsnittet til dagens bekkeløp vurderes som tilstrekkelig, og må sikres opprettholdt i forbindelse med utbyggingen. Dimensjonerende stormflonivå (sikkerhetsklasse F2) i tilknytning til planområdet er inklusive klimapåslag på 2,42 moh. (NN2000). Stikkrennene som ligger langs bekken innenfor planområdet, savner i dag kapasitet for de beregnede vannmengdene (Sikkerhetsklasse F1 og F2). Det anbefales å benytte sirkulære stikkrenne med dimensjon på minimum 1000 mm for hele planområdet. I tillegg bør veiene som krysser bekkene legges med lavbrekk over stikkrennene slik at vannet umiddelbart renner tilbake til bekken hvis kapasiteten til stikkrennen overstiges. Stikkrenner og overløp må ha en samlet kapasitet på minimum dimensjonerende vannmengde. Beregninger av vannhastighet og registrering ved befaring tilser at bekken har erosjonspotensiale. Spesielt den nedre delen av bekken har spor av erosjon og undergraving i sidekanter. Det anbefales en sikkerhetssone på 10 meter fra bekken. Dersom ny bebyggelse legges nærmere bekkekanten enn 10 meter bør den vurderes erosjonssikret. Det er tegnet faresone basert på sikkerhetssone ved bekken og høy vannstand i sjø. Dersom ny bebyggelse vurderes bygget innenfor faresonen må avbøtende tiltak prosjekteres. Skred AS Adresse: Baklivegen 27, 3570 Ål Kontorer: Kongsberg, Voss, Ål Foretaksregisteret: NO 914 596 890 MVA Konto nr.: 2320 17 26158 T: 455 11 222 E: post@skred.as W: www.skred.as
Oppdrag: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Rapport: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Dokument nr.: 17095-01-1. Dato: 2018-06-11 Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Forbehold... 5 2 Regelverk og føringer... 6 2.1 Lovverket... 6 2.2 Aktuelle krav for planområdet... 7 3 Befaring... 8 4 Beskrivelse av bekk og planområdet... 9 5 Flomberegninger... 11 5.1 Metode... 11 5.2 Beskrivelse av nedbørfelt... 11 5.3 Den rasjonale formelen... 12 5.4 Flomformelverk... 13 5.5 Dimensjonerende flommer... 14 6 Vurdering av flomfare... 15 6.1 Nødvendig tverrsnittareal... 15 6.2 Høy vannstand i sjø... 15 6.3 Erosjon... 16 6.4 Stikkrenner... 16 6.5 Faresone... 16 7 Konklusjon... 18 8 Referanseliste... 19 Structor Geomiljø AS 2/19
Oppdrag: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Rapport: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Dokument nr.: 17095-01-1. Dato: 2018-06-11 Figurer Figur 1: Lokasjon til planområdet.... 4 Figur 2: Bilde som viser del av bekk som er dypt nedskåret i løsmasser... 9 Figur 3: Planområdet og vurdert bekk ved Schøttelvika.... 10 Figur 4: Nedbørsfeltet til vurdert bekk.... 12 Figur 7: Diagram fått fra flomformelverket... 14 Figur 6: Faresone for en 200-årsflom og 200-års stormflo... 17 Tabeller Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i flomfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2017).... 6 Tabell 2: Feltkarakteristika til vurdert bekk... 11 Tabell 3: Beregning av 200-årsflom for bekkene ved bruk av den rasjonale formelen.... 13 Tabell 4: Resultat fra flomformelverket... 13 Tabell 5: Dimensjonerende flommer i vurdert bekk ved planområdet, kulminasjon.... 14 Tabell 6: Resultater fra Mannings formel for en vannføring på 3 m 3 /s og et fall på 4 %.... 15 Tabell 7: Stormflonivåer for Holmsbu.... 16 Structor Geomiljø AS 3/19
Oppdrag: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Rapport: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Dokument nr.: 17095-01-1. Dato: 2018-06-11 1 Innledning 1.1 Bakgrunn En mindre bekk renner gjennom området omfattet av Detaljregulering Schjøttelvik i Hurum kommune. Bekken utgjør en potensiell flomfare. Skred AS er derfor bedt om å gjøre en flomvurdering av bekken. Krav til sikkerhet mot flom gitt i TEK17 7-2 med veileder legges til grunn for vurderingene. Arbeidet innbefatter beregning av dimensjonerende flommer og vurdering av bekkens kapasitet og utsatthet for erosjon. Lokasjonen til planområdet er vist i figur 1. Figur 1: Lokasjon til planområdet. Structor Geomiljø AS 4/19
Oppdrag: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Rapport: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Dokument nr.: 17095-01-1. Dato: 2018-06-11 1.2 Forbehold Vurderingene er gjort med utgangspunkt i dagens forhold og forutsetninger. Ved vesentlige endringer i det benyttede grunnlaget anbefales det nye vurderinger. Det kan innebefatte fysiske endringer i nedbørfeltene eller endring i klimaframskrivninger. Endringer i nedbørfeltene innebefatter forandringer som en konsekvens av erosjon, masseavlagring og menneskelige inngrep. Structor Geomiljø AS 5/19
Oppdrag: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Rapport: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Dokument nr.: 17095-01-1. Dato: 2018-06-11 2 Regelverk og føringer 2.1 Lovverket Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.» Byggteknisk forskrift TEK17 7-2 definerer krav til sikkerhet mot flom og stormflo for nybygg. Paragrafen gjelder for saktevoksende flommer som normalt ikke medfører fare for menneskeliv. Sannsynligheten i tabell 1 angir største årlige sannsynligheten for flom. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres i henhold til aktuell sikkerhetsklasse. I veilederen til TEK17 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for flom (DiBK, 2017). Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i flomfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2017). Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 Liten 1/20 F2 Middels 1/200 F3 Stor 1/1000 Sikkerhetsklasse F1 omfatter byggverk der oversvømmelse har liten konsekvens, både økonomisk og samfunnsmessig. Det innebefatter byggverk med lite personopphold som garasjer og lagerbygninger. Sikkerhetsklasse F2 omfatter tiltak der flom vil føre til middels konsekvenser. Dette innebefatter de fleste byggverk beregnet for personopphold som bolighus, hytter, kontorer, skoler og barnehager. Det kan tillates større økonomiske konsekvenser, men kritiske samfunnsfunksjoner skal ikke påvirkes. Sikkerhetsklasse F3 omfatter tiltak der flom vil føre til store konsekvenser. Sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan påføre omgivelsene stor forurensning ligger innenfor sikkerhetsklassen. Sykehjem, beredskapsfunksjoner, kritisk infrastruktur og avfallsdeponier er nevnt som eksempler. I paragrafens fjerde ledd er det gitt at byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon. Avstanden til erosjonsutsatt elvekant bør være minst like stor som høyden på elvekanten og ikke under 20 meter. Dersom vassdraget sikres mot erosjon kan avstanden være mindre. Structor Geomiljø AS 6/19
Oppdrag: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Rapport: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Dokument nr.: 17095-01-1. Dato: 2018-06-11 2.2 Aktuelle krav for planområdet I retningslinjene til TEK17 er det gitt ulike eksempler, beskrevet på forrige side, på hva slags bebyggelse som ligger innenfor de ulike sikkerhetsklassene mot flom. Sikkerhetsklasse F2 virker mest aktuelt. Det er opp til kommunen å fastsette sikkerhetsklasse for ny bebyggelse. Structor Geomiljø AS 7/19
Oppdrag: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Rapport: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Dokument nr.: 17095-01-1. Dato: 2018-06-11 3 Befaring Det ble gjennomført befaring i planområdet og langs bekken den 15.mai 2018. Per Wiréhn, Skred AS og Pål Fredrik Lohne, Structor Geomiljø, deltok på befaringen Det var klarvær, lite vannføring i bekken og generelt gode befaringsforhold. Structor Geomiljø AS 8/19
Oppdrag: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Rapport: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Dokument nr.: 17095-01-1. Dato: 2018-06-11 4 Beskrivelse av bekk og planområdet Planområdet omfatter et skogbevokst område som reguleres for fritidsbebyggelse. Gjennom planområdet renner det en bekk som utgjør en potensiell flomfare. Bekken har et definert løp der spesielt de øvre delene bærer preg av grøfting. Bekkens nedre deler er delvis erosjonsutsatt og dypt nedskåret i løsmasser i hovedsak bestående av sand og grus i øvre lag. Dette er å se i bilde i Figur 2. Planområdet er vist i Figur 3. Figur 2: Bilde som viser del av bekk som er dypt nedskåret i løsmasser Structor Geomiljø AS 9/19
Oppdrag: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Rapport: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Dokument nr.: 17095-01-1. Dato: 2018-06-11 Figur 3: Planområdet og vurdert bekk ved Schøttelvika. Structor Geomiljø AS 10/19
Oppdrag: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Rapport: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Dokument nr.: 17095-01-1. Dato: 2018-06-11 5 Flomberegninger 5.1 Metode Ved beregning av dimensjonerende flommer i den vurderte bekken er NVE-veilederen «Veileder for flomberegninger i små uregulerte felt» (NVE, 2015a), og NVE-rapporten «Anbefalte metoder for flomberegninger i små uregulerte felt» (NVE, 2015b) lagt til grunn 5.2 Beskrivelse av nedbørfelt Nedbørfeltet til den vurderte bekken domineres i dag av skog med noen eldre hogstflater. De delene av nedbørfeltet som utgjøres av planområdet vil forandres etter bygging med åpne området og infrastruktur med en del tette flater. Størsteparten av resterende feltareal er naturvernområde og forventes uforandret i lang tid fremover. Nedbørfeltet til den vurderte bekken er lite og relativt bratt som vil respondere raskt ved kraftig nedbør og snøsmelting. De største flomhendelsene forventes således i forbindelse med kraftig nedbør, men kombinasjonsflommen (regn/snøsmelting) på våren kan også forekomme. Feltkarateristikk til bekken er vist i Tabell 2 mens feltgrenene er vist i Figur 4. Nedbørfeltet er identifisert basert på terrengmodell etablert på LiDAR-data. Tabell 2: Feltkarakteristika til vurdert bekk Feltareal qn Eff. Sjø Skog Myr Snau-fjel Høydeint. [km2]* [l/s*km2] [%] [%] [%] [%] [moh] Vurdert bekk 0,53 13,4 0 100 0 0 1-144 Structor Geomiljø AS 11/19
Oppdrag: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Rapport: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Dokument nr.: 17095-01-1. Dato: 2018-06-11 Figur 4: Nedbørsfeltet til vurdert bekk. 5.3 Den rasjonale formelen Den rasjonale formelen beregner flomvannmengde basert på nedbørstatistikk, feltareal og antatt avrenningskoeffisient. Dimensjonerende nedbør hentes fra relevant IVF-kurve eller nedbørstatistikk, basert på estimert konsentrasjonstid. Det foreligger ulike anbefalinger til hvor store felt formelen bør benyttes til. Anbefalingene varierer mellom 0,2 og 5 km 2. Generelt bør formelen benyttes forsiktig i naturlige felt og helst benyttes i kombinasjon med andre metoder. Det ligger stor grad av usikkerhet i valget av dimensjonerende nedbørverdier. Det er valgt å bruke IVF-kurven for nedbørstasjonen 19710 Asker og 26890 Drammen, som begge virker geografisk representative og har en kurve og av god kvalitet. Structor Geomiljø AS 12/19
Oppdrag: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Rapport: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Dokument nr.: 17095-01-1. Dato: 2018-06-11 Konsentrasjonstiden til feltene er beregnet ved bruk av formel for naturlig felt gitt i SINTEF (1992). Avrenningskoeffisient (C-verdi) er satt basert på anbefalinger i aktuelle veiledere og erfaringsdata. Tabell 3 gir beregnet 200-års vannmengde ved bruk av den rasjonale formelen. Tabell 3: Beregning av 200-årsflom for bekkene ved bruk av den rasjonale formelen. IVF-kurve Areal Kons. tid I200 Q200 C-verdi [ha] [min] [l/s*ha] [m3/s] Asker 53 60 146 0,3 2,3 Drammen 53 60 70 0,3 1,1 5.4 Flomformelverk I NVE (2015b) presenteres et nasjonalt formelverk for flomberegninger i nedbørfelt der feltareal er mindre enn 50 km 2. Inngangsparameterne til formelen er feltareal, midlere avrenning og effektiv sjøprosent. Den største usikkerheten i formelverket ligger i estimat av middelflom, og resulterende vekstkurve vurderes som robust. Det betyr at et godt estimat av middelflom vil redusere usikkerheten i beregningene betraktelig. Formelverket gir kulminasjonsverdier direkte. Resultatene gitt fra flomformelverket for den vurderte bekken er presentert i Tabell 4 og Figur 5. Det er gitt resultater for middelestimat, samt øvre og nedre konfidensintervall (95 %) Tabell 4: Resultat fra flomformelverket Vurdert bekk Estimat Q M Middelflom q M [l/s*km 2 ] Q 20 / Q M Q 200/ Q M Q 20 [m 3 /s] Q 200 [m 3 /s] [m 3 /s] Lav (95%) 0,1 249 0,2 0,4 Middel 0,3 498 1,78 2,92 0,5 0,8 Høy (95%) 0,5 996 0,9 1,5 Structor Geomiljø AS 13/19
m3/s Oppdrag: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Rapport: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Dokument nr.: 17095-01-1. Dato: 2018-06-11 2.50 2.00 1.50 1.00 Lav Median Høy 0.50 0.00 QM Q5 Q10 Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 Q1000 Figur 5: Diagram fått fra flomformelverket 5.5 Dimensjonerende flommer Resultatene fått fra den rasjonelle formelen er en større vannmengde enn øvre 95- konfidensintervall fått fra flomformelverket. Dette kan samsvarer med tidligere erfaringer om at formformelverket ofte underestimerer verdien i små og bratte felt med en relativt lav midlere avrenning. Resultatene fra den rasjonale formelen med ulike IVF-kurver gir også sprikende resultater. Ut fra konfidensiellintervallet til flomformelverket virker Asker-kurven å overdimensjonere vannmengden. Som dimensjonerende vannføring er det valgt å benytte resultatet fått av gjennomsnittet fra de to IVF-kurvene. 200-årsflommen blir da ca. tilsvarende øvre 95-konfidensintervall. I henhold til anbefalinger i NVE (2016) og Klimaprofil for Oslo og Akershus (Norsk Klimaservicesenter, 2017) benyttes et klimatillegg på 30 % til beregningene. Dimensjonerende vannføringer for vurdert bekk er vist i Tabell 5. Spesifikk 200-årsflom inkludert klimatillegg estimeres til ca. 4200 l/s*km 2. Tabell 5: Dimensjonerende flommer i vurdert bekk ved planområdet, kulminasjon. Feltareal [km 2 ] Klimatillegg [%] Q20 [m 3 /s] Q200 [m 3 /s] Vurdert bekk 0,53 30 1,4 2,2 Structor Geomiljø AS 14/19
Oppdrag: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Rapport: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Dokument nr.: 17095-01-1. Dato: 2018-06-11 6 Vurdering av flomfare 6.1 Nødvendig tverrsnittareal Nødvendig tverrsnitt er vurdert ved betraktning av normalstrømning og Mannings formel. Nødvendig tverrsnitt vil blant annet være avhengig av helningen til bekken. Bekken har et fall på rundt 4 % gjennom planområdet. Det er vurdert et Manningstall på mellom 15 og 30 i bekkeløpet, en helning på 4 % og bunnbredd på 1 meter. Resultatene fra beregningene utført med Mannings formel fremkommer av tabell 6. Tabell 6: Resultater fra Mannings formel for en vannføring på 3 m 3 /s og et fall på 4 %. Bunnbredde [m] Manningstall [M] Helning [%] Dybde [m] Hastighet [m/s] 1 15 4 1,2 1,6 1,4 1 20 4 1,0 2,0 1,2 1 30 4 0,75 2,8 1,1 Energihøyde [m] Bekkens sidekant bør helst ligge noe over energilinja. Resultatene gir en energihøyde på ca. 1,5 meter. Det anbefales å sikre at bekken får et tverrsnittareal på minimum 2,0 m 2. I tillegg anbefales det å benytte en sikkerhetsmargin på minimum 0,2 meter over anbefalt tverrsnitt. Bekken vurderes å ha tilstrekkelig tverrsnitt i dag, og må sikres opprettholdt i forbindelse med utbyggingen. 6.2 Høy vannstand i sjø Da planområdet går helt ned til kysten er høy vannstand i sjø undersøkt. Statens kartverk har estimert stormflonivåer med ulike gjentaksintervaller for alle kystkommuner i Norge. På nettsiden www.kartverket.no/sehavniva/ finnes de offisielle framskrivningene for havnivå og ekstreme høy- og lavvannsverdier (Kartverket, 2017). DSB (2016) presentert en veileder som beskriver hvordan stormflo og havnivåstigning kan tas hensyn til i kommunal planlegging. Her anbefales det å ta hensyn til estimert havnivåstigning frem mot år 2100. For å dekke opp om usikkerhet, slik at de verdiene som benyttes skal være mest mulig robuste, anbefales det å benytte tall fra RCP8,5 (2081-2100) samt framskrivning for øvre 95-persentilen ved valg av klimapåslag. For Holmsbu på Hurum anbefales det i rapporten å benytte et klimapåslag på 22 cm. Dimensjonerende stormflonivåer for Holmsbu er presentert i tabell 2. Structor Geomiljø AS 15/19
Oppdrag: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Rapport: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Dokument nr.: 17095-01-1. Dato: 2018-06-11 Tabell 7: Stormflonivåer for Holmsbu. År 1-års returperiode 20-års returperiode 200-års returperiode 1000-års returperiode 2017 150 190 220 230 2100 172 212 242 252 Dimensjonerende høy vannstand i sjø (sikkerhetsklasse F2) for planområdet er inklusive klimapåslag 242 cm (NN2000). 6.3 Erosjon Beregninger av vannhastighet og registrering ved befaring tilser at bekken har erosjonspotensiale. Spesielt den nedre delen av bekken har spor av erosjon og undergraving i sidekanter. Dersom ny bebyggelse legges nærmere bekkekanten enn 10 meter bør den vurderes erosjonssikret på byggeplannivå. 6.4 Stikkrenner Stikkrennene som ligger langs bekken innenfor planområdet, savner i dag kapasitet for de beregnede vannmengdene (Sikkerhetsklasse F1 og F2). Det anbefales å bruke sirkulære stikkrenne med dimensjon på minimum 1000 mm for hele planområdet. I tillegg bør veiene som krysser bekkene legges med lavbrekk over stikkrennene slik at vannet umiddelbart renner tilbake til bekken kapasiteten til stikkrennen overstiges. Kapasitet til stikkrenne og overløp/flomvei skal minimum tilsvare dimensjonerende vannmengde. 6.5 Faresone Basert på vurdert flomfare, erosjonsrisiko og undersøkt høy vannstand er det tegnet faresone for sikkerhetsklasse F2. Dersom ny bebyggelse vurderes bygget innenfor faresonen skal avbøtende tiltak prosjekteres. Mulige tiltak ved bygging innenfor faresonen kan være erosjonssikting av bekkeløp og for de kystnære områdene heving av byggegrunn over nivået 200-års stormflo. Faresone er vist i Figur 6. Structor Geomiljø AS 16/19
Oppdrag: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Rapport: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Dokument nr.: 17095-01-1. Dato: 2018-06-11 Figur 6: Faresone for en 200-årsflom og 200-års stormflo Structor Geomiljø AS 17/19
Oppdrag: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Rapport: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Dokument nr.: 17095-01-1. Dato: 2018-06-11 7 Konklusjon Nedbørsfeltet til Øyabekkin estimeres til 0,53 km 2. Basert på flomberegninger er dimensjonerende 200-års vannmengde satt til 2,2 m 3 /s. Bekkeløpene bør ha et tverrsnittsareal på minimum 2,0 m 2 for å sikre kapasitet for dimensjonerende flom. I tillegg anbefales det å benytte en ekstra sikkerhetsmargin på minimum 0,2 meter. Tverrsnittet til dagens bekkeløp vurderes som tilstrekkelig, og må sikres opprettholdt i forbindelse med utbyggingen. Dimensjonerende stormflo (sikkerhetsklasse F2) for planområdet er inklusive klimapåslag satt til 2,42 moh (NN2000). Stikkrennene som ligger langs bekken innenfor planområdet, savner i dag kapasitet for de beregnede vannmengdene (Sikkerhetsklasse F1 og F2). Det anbefales å bruke sirkulære stikkrenne med dimensjon på minimum 1000 mm for hele planområdet. I tillegg bør veiene som krysser bekkene legges med lavbrekk over stikkrennene slik at vannet umiddelbart renner tilbake til bekken hvis kapasiteten til stikkrennen overstiges. Stikkrenner og overløp må ha en samlet kapasitet på minimum dimensjonerende vannmengde. Beregninger av vannhastighet og registrering ved befaring tilser at bekken har erosjonspotensiale. Spesielt den nedre delen av bekken har spor av erosjon og undergraving i sidekanter. Det anbefales en sikkerhetssone på 10 meter fra bekken. Dersom ny bebyggelse legges nærmere bekkekanten enn 10 meter bør den vurderes erosjonssikret. Det er tegnet faresone basert på vurdering av flomfare, erosjon og høy vannstand i sjø. Dersom ny bebyggelse vurderes bygget innenfor faresonen skal avbøtende tiltak prosjekteres. Structor Geomiljø AS 18/19
Oppdrag: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Rapport: 17095 Hurum, Structor - Flomvurdering, underleverandør for Structor Geomiljø AS Dokument nr.: 17095-01-1. Dato: 2018-06-11 8 Referanseliste DiBK, 2017 Bratlie, 2015 Beregning av flomveier med eksempler på bruk i kommunal forvaltning. Kart og plan 1-2015. MET, 2015 Dimensjonerende korttidsnedbør. MET report no. 24/2015. Byggteknisk forskrift med veiledning (TEK17) [WWW Document]. Hjemmeside. URL http://dibk.no/no/byggeregler/gjeldendebyggeregler/veiledning-om-tekniske-krav-til-byggverk/ Norsk Klimaservicesenter, 2017 Klimaprofil Buskerud. Et kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing. Juli 2017 [WWW Document]. URL https://cms.met.no/site/2/klimaservicesenteret/klimaprofiler/klimaprofilbuskerud/_attachment/11417?_ts=15b1ed15b73nve, 2015a Veileder for flomberegninger i små nedbørfelt. NVE veileder 7-2015. NVE, 2015b Anbefalte metoder for flomberegninger i små uregulerte felt. NVE rapport 97-2015. NVE, 2016 Klimaendring og framtidige flommer i Norge. NVE rapport 81-2016. SINTEF, 1992 Flomberegning og kulvertdimensjonering. Vann og avløp September 1992. STF60 A92101 Structor Geomiljø AS 19/19
Structor Geomiljø AS 9 Vedlegg B Løsmasseprofiler 417061 - TN-01 - Flomfarevurdering Schjøttelvik AgD
Structor Geomiljø AS PRØVETAKING AV LØSMASSER SKJAKTING/SKOLVLING Punkt nr: Prøvegrop 1 Prøvetaker: P. Lohne Metode: Sjakting Dato: 15.05.17 Prosjekt nr: 417061 Prosjektnavn: Arkitektgruppen Drammen AS Schjøttelvik flomfarevurdering Dybde Prøve nr. Lagrekke Kommentar (m) 0 0,3 Grov grus, humus 1-10 cm, kantet, organisk materiale. 0,3 1,2 Leire Gråblå, siltig leire, vannmettet. Stopp: 1,2 m leire 417061-Løsmasseprofil Sjakting Schjøttelvik
Structor Geomiljø AS PRØVETAKING AV LØSMASSER SKJAKTING/SKOLVLING Punkt nr: Prøvegrop 2 Prøvetaker: P. Lohne Metode: Sjakting Dato: 15.05.17 Prosjekt nr: 417061 Prosjektnavn: Arkitektgruppen Drammen AS Schjøttelvik flomfarevurdering Dybde Prøve nr. Lagrekke Kommentar (m) 0 0,2 Humus Røtter, organisk materiale 0,2 0,6 Sand Fin til grov sand. 0,6 2,2 S2.2 1,75 m Leire Grå, stedvis rustfarget, siltig leire, fast, punktvis vannføring. Stopp: 2,2 m leire. 417061-Løsmasseprofil Sjakting Schjøttelvik
Structor Geomiljø AS PRØVETAKING AV LØSMASSER SKJAKTING/SKOLVLING Punkt nr: Prøvegrop 3 Prøvetaker: P. Lohne Metode: Sjakting Dato: 15.05.17 Prosjekt nr: 417061 Prosjektnavn: Arkitektgruppen Drammen AS Schjøttelvik flomfarevurdering Dybde Prøve nr. Lagrekke Kommentar (m) 0 0,3 Humus Røtter, sandig, organisk materiale. 0,3 2,3 Leire Tørr, enkelte steinblokker Stopp: 2,3 m leire. 417061-Løsmasseprofil Sjakting Schjøttelvik
Structor Geomiljø AS PRØVETAKING AV LØSMASSER SKJAKTING/SKOLVLING Punkt nr: Prøvegrop 4 Prøvetaker: P. Lohne Metode: Sjakting Dato: 15.05.17 Prosjekt nr: 417061 Prosjektnavn: Arkitektgruppen Drammen AS Schjøttelvik flomfarevurdering Dybde Prøve nr. Lagrekke Kommentar (m) 0 0,2 Humus Røtter, organisk materiale 0,2 1,0 S4.4 0,6 m Sandig grus Kantet-rundet, enkelte fragmenter i stein str. 1,0 1,2 Grov grus med steinblokker 1,2 1,7 S4.6 1,5 m Leire Grå, sandig siltig leire. Stopp: 1,7 m leire. Kant-rundet, store fragmenter i steinstr, sandig grus fyll. Veldig vannførende, gjorde graving i leiren under krevende. 417061-Løsmasseprofil Sjakting Schjøttelvik
Structor Geomiljø AS PRØVETAKING AV LØSMASSER SKJAKTING/SKOLVLING Punkt nr: Prøvegrop 5 Prøvetaker: P. Lohne Metode: Sjakting Dato: 15.05.17 Prosjekt nr: 417061 Prosjektnavn: Arkitektgruppen Drammen AS Schjøttelvik flomfarevurdering Dybde Prøve nr. Lagrekke Kommentar (m) 0 0,2 Humus Røtter, organisk materiale 0,2 0,9 P 1-1,5 m Sandig grus Kantet-rundet, enkelte fragmenter i stein str. 0,9 1,1 P 2 m Grov grus med steinblokker 1,1 1,5 Leire Grå, sandig siltig leire. Stopp: 1,5 m leire. Kantrundet-rundet, store fragmenter i steinstr, sandig grus fyll. Veldig vannførende, gjorde graving i leiren under krevende. 417061-Løsmasseprofil Sjakting Schjøttelvik
Structor Geomiljø AS 10 Vedlegg C NGI - Korngraderingsanalyse 417061 - TN-01 - Flomfarevurdering Schjøttelvik AgD
æ m ö ç è m 1 ø % Passert KORNSTØRRELSESFORDELING hht. NS-EN 17892-4:2016 og laboratorieprosedyre LLP008 L E I R Fin SILT Middels Grov Fin SAND Middels Grov Fin GRUS Middels Grov US Standard Sikt 200 100 50 30 16 8 4 3/8'' 3/4'' 1.5'' 3'' ISO Standard Sikt.075.125.25.5 1 2 4 8 16 19 31.5 63 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0.002 0.006 0.02 0.06 0.2 0.6 2 6 20 60 Sikting Jordartsbetegnelse LEIRE Kornstørrelse % Passert Test metode(r) Falling drop mm Antatt korndensitet (Mg/m3) 2.75 63 31.5 19 16 8 4 2 1 Fraksjon Stein og blokk Grus Sand Silt Leire % tørr masse 0.0 0.0 5.5 55.5 39.0 Anmerkning 0.5 100 Graderingsanalyse og telegruppe 0.25 99 D60 (mm) 0.007 0.125 96 D10 (mm) 0.063 95 CU (D60/D10) 0.020 79 Telegruppe T4 0.006 58 0.002 39 Schjøttelvik flomproblematikk Boring: S2.2 Dybde: 1.75 m Dokumentnr. Tube: 1 31.05.2018 Figurnr. XXX Dato Rev. 03/2018-03-23/ Sign. FI Tegnet av JRo/ThV -2146826273 Kornstørrelse, mm
æ m ö ç è m 1 ø % Passert KORNSTØRRELSESFORDELING hht. NS-EN 17892-4:2016 og laboratorieprosedyre LLP008 L E I R Fin SILT Middels Grov Fin SAND Middels Grov Fin GRUS Middels Grov US Standard Sikt 200 100 50 30 16 8 4 3/8'' 3/4'' 1.5'' 3'' ISO Standard Sikt.075.125.25.5 1 2 4 8 16 19 31.5 63 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0.002 0.006 0.02 0.06 0.2 0.6 2 6 20 60 Kornstørrelse % Passert Jordartsbetegnelse mm Antatt korndensitet (Mg/m3) 63 31.5 19 16 89 8 62 4 50 2 39 1 29 0.5 16 Graderingsanalyse og telegruppe 0.25 4 D60 (mm) 0.125 2 D10 (mm) 0.063 2 CU (D60/D10) 0.020 Telegruppe 0.006 0.002 Sikting Schjøttelvik flomproblematikk Test metode(r) GRUS, sandig Fraksjon % tørr masse Anmerkning Stein og blokk 0.0 Frasiktet materiale > 19 mm = 36.26 g = Grus 7.82% Total siktemengde ihh til 60.8 siktekrav er ikke oppnådd. Sand 37.2 Finstoff 2.0 Boring: S4.4 Dybde: 0.60 m Dokumentnr. Tube: 1 31.05.2018 7.079 0.355 19.9 Figurnr. XXX Dato Rev. 03/2018-03-23/ Sign. FI Tegnet av MHu/mas -2146826273 Kornstørrelse, mm
æ m ö ç è m 1 ø % Passert KORNSTØRRELSESFORDELING hht. NS-EN 17892-4:2016 og laboratorieprosedyre LLP008 L E I R Fin SILT Middels Grov Fin SAND Middels Grov Fin GRUS Middels Grov US Standard Sikt 200 100 50 30 16 8 4 3/8'' 3/4'' 1.5'' 3'' ISO Standard Sikt.075.125.25.5 1 2 4 8 16 19 31.5 63 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0.002 0.006 0.02 0.06 0.2 0.6 2 6 20 60 Sikting Jordartsbetegnelse Jordmateriale Sandig, siltig, leirig Kornstørrelse % Passert Test metode(r) Falling drop mm Antatt korndensitet (Mg/m3) 2.75 63 31.5 19 16 8 4 Fraksjon Stein og blokk Grus Sand Silt % tørr masse 0.0 6.8 58.6 25.6 Anmerkning 2 93 Leire 9.0 1 88 0.5 83 Graderingsanalyse og telegruppe 0.25 76 D60 (mm) 0.149 0.125 55 D10 (mm) 0.002 0.063 35 CU (D60/D10) 63.3 0.020 23 Telegruppe T4 0.006 16 0.002 9 Schjøttelvik flomproblematikk Boring: S4.6 Dybde: 1.50 m Dokumentnr. Tube: 1 31.05.2018 Figurnr. XXX Dato Rev. 03/2018-03-23/ Sign. FI Tegnet av JRo/ThV -2146826273 Kornstørrelse, mm