TRONDHEIM SYMFONIORKESTER BORGSTRØM + SJOSTAKOVITSJ OLAVSHALLEN TORSDAG 28. FEBRUAR 2019 KL. 19.30 Dirigent Solist Konsertmester Okko Kamu Eldbjørg Hemsing, fiolin Lesley Hatfield Foto: Nkolaj Lund
PROGRAM Jean Sibelius En saga, op 9 (1865-1957) Hjalmar Borgstrøm Konsert for fiolin og orkester, G-dur, op 25 (1864-1925) Allegro moderato Adagio Allegro con spirito Pause Dmitri Sjostakovitsj Symfoni nr. 9, Ess-dur, op 70 (1906-1975) Allegro Moderato Presto - Largo - Allegretto - Allegro OKKO KAMU Okko Kamu er en av Finlands mest kjente dirigenter i moderne tid. Med sitt brede repertoar har han dirigert så godt som alle de store symfoniorkestrene i verden. I årene 1975-79 var han sjefdirigent for Oslofilharmonien, og han er for tiden første gjestedirigent for Singapore Symfoniorkester. Okko Kamu var konsertmester i Den finske nasjonaloperaen 1966 68. I 1969 vant han den første internasjonale Karajankonkurransen for unge dirigenter i Berlin, og dette ble en døråpner. Han fikk gjeste Berliner Philharmoniker med symfonier av Sibelius som han også gjorde på plate med dem. Han var første gjestedirigent ved Kgl. Operan i Stockholm, og sjefdirigent for Finland Radios Symfoniorkester fra 1971. Tiden som sjefdirigent for Oslo-filharmonien ble et vellykket samarbeid, hvor han blant annet ledet orkesteret på turnéer til USA. I 1979 sto han for den første fremførelsen i Norge av Mahlers 8. symfoni, de tusensers symfoni. Han var i årene 1985 88 første gjestedirigent for City of Birmingham Symphony Orchestra, senere for Sjællands Symfoniorkester i København og fra 1996 til 2000 ved Den finske nasjonaloperaen og for Lahti Symfoniorkester 2011 16. OLAVSHALLEN TORSDAG 28. FEBRUAR 2019 KL. 19.30 ELDBJØRG HEMSING Hun debuterte som orkestersolist i 2001 med Bergen filharmoniske orkester. I 2005 vant hun førstepris i Sparre Olsen-konkurransen. Hun studerte med Boris Kuschnir i Wien, og har etter den tid gjort seg sterkt bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Eldbjørg har et repertoar som spenner fra Beethoven og Dvořák til Grieg og den kinesiske komponisten Tan Dun, som hun har samarbeidet med både i Europa og i Asia. Hun var solist i hans fiolinkonsert med TSO på orkesterets turné til Kina i 2010. I mars 2018 ga Eldbjørg ut sin debut-cd med fiolinkonserter av Hjalmar Borgstrøm og Dmitrij Sjostakovitsj sammen med Wiener Symphoniker. Allerede høsten Foto: Nkolaj Lund
2018 kom hennes oppfølger, som er en innspilling av Dvořáks fiolinkonsert og Josef Suks Fantasy med Antwerpen Symphony Orchestra. I 2018 var hun Artist in Residence i Stormen Konserthus i Bodø, Eldbjørg spiller på en G.B. Guadagninifiolin fra 1754 som er utlånt av Dextra Musica Foundation. Til langsiktig kunstnerisk utvikling har hun fått støtte fra Göhde Foundation. SIBELIUS Sibelius skrev tonediktet En saga sommeren og høsten 1892. Han var blitt oppmuntret av vennen og dirigenten Robert Kajanus til å skrive et mindre orkesterverk for et stort publikum. Det gjorde han uten å renonsere på sine høye kunstneriske krav. Verket kan betraktes som en forløper for Sibelius hovedinteresse mange år senere: utfordringer og muligheter innenfor den formen vi kaller symfonisk fantasi. Sibelius offentliggjorde imidlertid aldri noe program. Ikke en gang privat viste han til noe innhold. Først på 1940-tallet påsto komponisten at En saga er uttrykk for en sjelelig tilstand. Da jeg skrev dette tonediktet, hadde jeg mange rystende opplevelser. Ikke i noe verk har jeg blottet meg slik som her. Bare av denne grunn er alle litterære hentydninger helt fremmed for meg. Da man senere forsøkte seg på en folkloristisk referanse, mente Sibelius at stemningen lå nærmere Edda enn Kalevala. Melodiene i En saga bygges langsomt opp med små gjentatte motiv som blomstrer og forvandles på nytt. Her er også det typiske nordiske grubleriet i rikt monn. BORGSTRØM Fiolinkonserten er komponert i 1914, og hører til Hjalmar Borgstrøms senere verk. Den ble urfremført i Kristiania i juni samme år under Den norske musikkfest med Leif Halvorsen som solist og Borgstrøm selv som dirigent. På et NRK-opptak fra september 1964 med Musikselskabet Harmoniens orkester og solist Håkon Guldbrandsen opplyses det feilaktig at lydopptaket er en urfremføring, så konserten har ikke vært mye spilt i årene etter 1914. Før den nå er tatt opp igjen, først av Jonas Båtstrand i 2008, som også gjorde en innspilling av den på Simax med Norrlandsoperans Orkester og Terje Boye Hansen som dirigent. Og nå Eldbjørg Hemsing, som også har spilt inn konserten på BIS. Uansett er det dirigent Terje Boye Hansen som skal ha æren for at konserten ble hentet fram fra glemselen. Hjalmar Borgstrøm var inspirert av blant andre Wagner. Han studerte med Johan Svendsen ved konservatoriet i Leipzig og oppholdt seg i mange år i Tyskland. Borgstrøm påstod at han lærte mer av konsertene han hørte med dirigentene Gustav Mahler og Arthur Nikisch enn undervisningen på konservatoriet. Borgstrøm var kjent både som komponist og musikkritiker, og som en sterk talsmann for programmusikken, altså musikk som søker å skildre fenomener utenfor musikken, som en sjelstilstand eller handling. Hans opusliste inkluderer operaene Thora på Rimol og Fiskeren, to symfonier og de symfoniske diktene Hamlet, Jesus i Getsemane, Tanken, John Gabriel Borkman og Die Nacht der Toten samt en klaverkvintett. Borgstrøms gave som melodiker kjenner vi godt fra operaen Thora på Rimol som hadde scenisk urpremiere på Melhus i oktober 2002. Fiolinkonserten har en romantisk karakter, men da den ble komponert var senromantikken på hell, nye komponister sto med ett ben i modernismen og mente det ikke kunne presses mere ut av orkesterformatet. Borgstrøm lå nok stilmessig etter sin tid. Han representerte et forgangent musikksyn, skjønt det hadde han til felles med Rakhmaninov, Sibelius og mange flere. - Fiolinkonserten er veldig virtuos musikk, krevende å spille, og med utrolig flotte melodier, som man kanskje kan kalle en norsk tonalitet, samtidig som det er mange internasjonale referanser. Konserten er veldig godt komponert, med en god orkestrering. Hjalmar Borgstrøm har en tydelig forståelse av hva som føles naturlig for instrumentet. Han bruker et stort spenn, fra det veldig mørke registeret til det lyse. Selv om konserten er virtuos og vanskelig å spille, er det mye rom til å tolke musikken som man vil, skal vi tro kveldens solist Eldbjørg Hemsing. SJOSTAKOVITSJ Symfoni nr. 9. Hvilken symfoni ventet ikke publikum seg av Sjostakovitsj i fredsåret 1945, i dette brygget av patriotisme, av seiersrus og sorg over de falne. Og nr.9 da; det talte for at det måtte bli noe storslagent ekstra, med patos og stort kor i fonden. Freden var kjøpt med ubegripelige lidelser, og Sjostakovitsj hadde overfor venner antydet at han ville feire seieren med sangsolister, orkester og kor, hvis han bare kunne finne en passende tekst: Men jeg er redd for at folk vil mistenke meg for overmodige sammenligninger, sa komponisten. Andre tenkte også i monumentale baner. Makteliten tok det som en selvfølge at den feirede og forfulgte komponisten ville skrive en seierssymfoni. Sjokket må ha vært enormt, særlig for Stalin som hadde antydet at noe i stil med Beethovens niende måtte være passende. Foto: Deutsche Fotothek
Men fra de sovjetiske komponistenes kunstnerbolig i Ivanovo utenfor Moskva, der han arbeidet og spilte firhendig klaver med kollegaen Dmitrij Kabalevskij, kom Sjostakovitsj mest avvikende symfoni; lett parodisk, bister, med glimt i øyet og i et klassisistisk tonespråk. Prokofjev kjennes svært nærværende. Formen er nesten i Haydns ånd med en duft av sirkus, italiensk opera og torget utenfor. Symfonien har fem satser, de tre siste spilles attacca, altså uten opphold mellom satsene. NESTE KONSERTER Det er et muntert lite stykke. Musikerne vil elske å spille det, og kritikerne vil fryde seg over å rakke ned på det, erkjente Sjostakovitsj. Ved premieren den 3. november 1945 fikk han bekreftet sin formodning. Men i stedet for å tie hadde Sjostakovitsj tross alt valgt å tale. Dessuten var han en betydelig person på den internasjonale musikkscenen, så han slapp derfor å bli bragt til musikalsk taushet. Som Sjostakovitsj sa til sin biograf, Solomon Volkov: Alle skulle hylle Stalin. Vi gikk seirende ut av krigen, uansett hva den hadde kostet oss. Man krevde firedoblet blåsebesetning, kor og solister for å hylle seieren. Jeg følte vemmelse og klarte det rett og slett ikke. Den tilsynelatende frivole stemningen i symfonien stikker ikke dypt. Verket gjennomsyres av en nervøs stemning, som bare delvis skjules av vittige og lekende melodier, rytmer og harmonier. Flere av orkesterets musikere får briljere med ulike solistoppgaver. Og den langsomme satsen er en sørgesang med mye ensomhet. Modig var han, Sjostakovitsj. Han våget å parodiere seg selv når man minst ventet det, og snøt øvrigheten for den høystemte retorikken. Thomas Ramstad OLAVSHALLEN 7. MARS KL. 19.O0 FILMKONSERT: AMADEUS LIVE Regi Musikk MiloŠ Forman Wolfgang Amadeus Mozart Med TSO og Nidaros domkor I samarbeid med Kosmorama Trondheim Internasjonale Filmfestival
Foto: Agnese Zeltina / Latvian National Opera and Ballet Faust OPERA I FEM AKTER AV CHARLES GOUNOD PREMIERE OLAVSHALLEN 23. MARS 2019 KL. 19.00 ØVRIGE SPILLEDAGER: 25.,27. & 29. MARS Faust, den yngre Bror Magnus Tødenes (23. 25., & 27. mars) / Raimonds Bramanis (29. mars) Marguerite Hege Gustava Tjønn Mephistophélès Runi Brattaberg Valentin Yngve Søberg Siébel Ingeborg Gillebo Marthe Siv Oda Hagerupsen Faust, den eldre Olegs Orlovs Wagner Jørgen Backer Trondheim Vokalensemble & TSO-koret Forestillingen er opprinnelig produsert av Latvias nasjonale opera Billetter: Olavshallens billettluke, Trondheim Torg, eventim.no & tso.no Samarbeidspartnere