MATEMATIKK Lærarar: Atle Barsnes, Edmund Lande, Bjørg Marit Notland, Margit Olava Tveito, Marit Nøkling og Jens Thoresen

Like dokumenter
Matematikk, ungdomstrinn 8-10

Fag: MATEMATIKK Årstrinn: 10.klasse Skoleår: 18/19

Fag: Matematikk. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. emner

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016

Fag: Matematikk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Matematikk

Årsplan i matematikk 9.klasse

MATEMATIKK

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. Matematikk. 10a & 10b. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. 40 elevar. Lye ungdomsskule

FARNES SKULE ÅRSPLAN

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Farnes skule, årsplan

Farnes skule, årsplan

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærere: Siri Trygsland Solås, Trond Ivar Unsgaard og Unni Grindland

Årsplan i matematikk for 9. trinn

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Årsplan i matematikk for 10. trinn

MATEMATIKK

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærer: Tove Mørkesdal og Tore Neerland. Tidsr om (Dato er/ ukenr, perio der.

Årsplan matematikk 10. trinn

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Matte. Klasse: 9 Klasse 2017/2018. Rand Dyrseth, Geir Bø, Frode Småmo. Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Heidi Sandvik, Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn: 9. trinn

Årsplan matematikk 10. trinn

Faktor 2 Kapittel 1 Tall og tallforståelse. Tidsbruk: 4 uker. Kikora. Faktor 2 Kapittel 2 Algebra. Diverse konkreter.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2014 / 2015

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Tallsystemer. Problemløsning. Proporsjoner. Regning med variabler. Pytagoras-setningen

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2017 / Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2015 / Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering

Årsplan matte 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Tallsystemer. Problemløsning. Proporsjoner. Regning med variabler. Pytagoras-setningen. Spesielle trekanter

Skoleåret 2016/17 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Potenser. Kvadrattall. Forhold. Figurtall og tallrekker. Bokstavuttrykk Tall og algebra, punkt: 5

Årsplan matematikk 10. trinn

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013

UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning. Negative tall.

FAG: Matematikk TRINN: 10

ØRSTA UNGDOMSSKULE MATEMATIKK

Årsplan matematikk 10. trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Matematikk for 9 trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Matematikk KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

ØRSTA UNGDOMSSKULE MATEMATIKK

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

Årsplan i matematikk, 8. klasse,

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn: 8. trinn

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

REVIDERT Årsplan i matematikk, 8. klasse,

Farnes skule Læreverk: FAKTOR 1 Årsplan i MATEMATIKK. Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 8. trinn 2017/18

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn:

Års- og vurderingsplan Matematikk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Årsplan i matematikk 10. klasse 2015/2016

ÅRSPLAN I MATEMATIKK KLASSE:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK KLASSE:

Tal og algebra. 8.trinn Læringsmål 9.trinn Læringsmål 10.trinn Læringsmål Kompetansemål etter 10.trinn

Matematisk modellering og IKT, LMM

ÅRSPLAN I MATEMATIKK KLASSE: 10a og 10b FAGLÆRAR: Yngve Hopen og Hanne Vatshelle. Kjelde: DELMÅL ARBEIDSMÅTAR/ VURDERING KJELDER

12. september Års- og vurderingsplan Matematikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan i matematikk, 8. klasse,

Årsplan i matematikk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Års- og vurderingsplan Matematikk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

ØRSTA UNGDOMSSKULE MATEMATIKK

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Årsplan matematikk 8. trinn

Årsplan matematikk 8. trinn

Års- og vurderingsplan Matematikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Halvårsplan høst trinn

Årsplan Matematikkfag 9. trinn og 2017/18 Forbehold om endringer Periode - uke 06) Geometri

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Årsplan matematikk 8. trinn

FAG - OG VURDERINGSRAPPORT

12. september Års- og vurderingsplan Matematikk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

Årsplan Matematikk 8. trinn

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Lokal læreplan i Matematikk Trinn 9

Årsplan Matematikk

ÅRSPLAN FOR 9. TRINN

Fagplan i matematikk 10 kl 2018/19

Årsplan Matematikkfag 9. trinn og 2018/19 Forbehold om endringer Periode - uke

Årsplan Matematikk Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Rolf Eide (8A og 8B) og Halldis Furnes ( 8C) Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Revidert hausten 2018 Side 1

Læreplan i matematikk. Kompetansemål etter 10. årstrinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR

Årsplan Matematikk Årstrinn: 8. trinn Marit L. Ramstad, Steffen Håkonsen, Åsmund og Jan Abild

Metoder og læringsressurser Faktor 8 Grunnbok kap. 1 Oppgavebok kap. 1 Alt. Oppg.bok kap. 1

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2017/ 2018

Årsplan matematikk 8. trinn

Lokal læreplan i matematikk (8. trinn, 9. trinn og 10. trinn)

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2015/ 2016

Transkript:

MATEMATIKK 10 2018-2019 Lærarar: Atle Barsnes, Edmund Lande, Bjørg Marit Notland, Margit Olava Tveito, Marit Nøkling og Jens Thoresen LÆREMIDDEL: Diverse faglitteratur ( div kopierte utdrag ), internett, spel av ulike slag og konkretiseringsmiddel MÅL FOR FAGET: I samsvar med Læreplanverket for kunnskapsløftet s. 57-69 METODAR/ARBEIDSM?TAR: Arbeide individuelt, parvis og i grupper Munnlege framføringar, individuelt, parvis og i grupper Individuelle skriftlege arbeid Gruppearbeid med presentasjon, skriftleg og/ eller munnleg Jobba med fokusord LÆREMIDDEL: Kopierte utdrag, hefte, bøker, IKT, bibliotek Læreverket: Faktor PRØVER OG SKRIFTLEG/MUNNLEG ARBEID: Innlevering av skriftleg arbeid Målprøver, temaprøver, heildagsprøvar Munnlege framføringar VURDERING: MUNNLEG - Aktivitet og initiativ i timen Heimearbeid Presentasjon SKRIFTLEG - Temaprøver (målprøver ), skriftlege. innleveringar, VUK-METODER: Munnleg rettleiing / samtale med den einskilde elev undervegs Skriftlege kommentarar

Årsplan Fag:Matematikk Klasse:10 Lærarar: Atle Barsnes, Edmund Lande, Bjørg Marit Notland og Margit Olava Tveito Tal og algebra 33-37 Geometri 38-44 Samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, og uttrykkje slike tal på varierte måtar. Rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk. Bruke faktorar, potensar, kvadratrøter og primtal i berekningar. Utvikle, bruke og gjere greie for metodar i hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning med dei fire rekneartane. Behandle og faktorisere enkle algebrauttrykk, og rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk med eitt ledd i nemnaren Bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design Analysere, også digitalt, eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke dei i samband med konstruksjonar og berekningar Utføre og grunngje geometriske konstruksjonar og avbildingar med passar og linjal og andre hjelpemiddel Bruke formlikskap og Pytagoras setning i berekning av ukjende storleikar. Tolke og lage arbeidsteikningar og Gjennomgang av reglar, For heile året gjeld: rekne oppgåver felles og Måltestar individuelt. Oppgåve Rekneark på data innleveringar Sjølvstendige arbeid Aktivitet i timane, både munnleg og skriftleg Data - Presentasjon av reglar, reknar oppgåver Praktiske oppgåver Tolking av statistikk Prøvar Å uttrykkja seg munnleg. Forklara strategiar t.d. korleis rekna 14*9. Drøfta og argumentera for innhald og oppgåver oppsett av budsjett og rekneskap. Trena på saklege grunngjevingar. Gje elevane høve til å uttrykkja seg munnleg og nytta øvingar som t.d. Finn ein som kan (dvs. la elevar visa kvarandre korleis dei kan løysa ulike oppgåver) og teikna figurar etter munnleg instruksjon frå kvarandre. Forklara geometriske figurar og konstruksjonar. Forklara ulike funksjonsuttrykk (t.d. kva tyder y = x + 2) Analysera og forklara ein graf (t.d. ei grafisk framstilling av ein tur) Presentera og forklara resultat for t.d. lærar og medelevar Å uttrykkja seg skriftleg. Fokus på oppstilling og presentasjon av oppgåveløysingar t.d. margar, strekar under svar, bruk av linjal, bruka rutene. Presentera tal og talmønster (fibonaccital, π, multiplikasjonstabell, trekanttal ) som oppslag i klasserom/ fellesareal.

perspektivteikningar med fleire forsvinningspunkt ved å bruke ulike hjelpemiddel. Bruke koordinatar til å avbilde figurar og finne eigenskapar ved geometriske former. Utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske idear, og gjere greie for geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og arkitektur Gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum og tid, og bruke og endre målestokk. Laga, bruka og forstå skjema for omgjering. Nytta formlar i utrekningar av t.d. areal og volum. Ha fokus på presist fagspråk t.d. i forklaringar til konstruksjonar. Vera nøye med presist fagspråk (t.d. x-akse, kvadrant ) Laga diagramskisser for å visa tankegang. Laga tabellar og teikna diagram. Presentera resultat frå t.d. undersøkingar. Velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling, og drøfte presisjon og måleusikkerheit Haustferie 41 Gjere greie for talet pi og bruke det i berekningar av omkrins, areal og volum Funksjonar 45-49 Lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekst Identifisere og utnytte eigenskapane til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og enkle kvadratiske funksjonar, og gje døme på praktiske situasjonar som kan beskrivast med desse funksjonane Presentasjon av reglar, reknar oppgåver Oppgåver på data Å lesa Å lesa tabellar, t.d. ferje, buss. Kunna lesa og tolka opplysningar frå geometriske former og figurar ut frå eigne føresetnader Lesa og forstå samanhengen mellom funksjonsuttrykk og graf. Lesa opplysningar frå grafen. Tolka og forstå ulike typar statistisk materiale. Lesa framstillingar kritisk (statistikk kan lyga )

Juleferie 52 Likningar og ulikskapar 50-4 Løyse likningar og ulikskapar av første grad og enkle likningssystem med to ukjende Romgeometri og massetettleik 5-8 Analysere, også digitalt, eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke dei i samband med konstruksjonar og berekningar Utføre og grunngje geometriske konstruksjonar og avbildingar med passar og linjal og andre hjelpemiddel Bruke formlikskap og Pytagoras setning i berekning av ukjende storleikar. Tolke og lage arbeidsteikningar og perspektivteikningar med fleire forsvinningspunkt ved å bruke ulike hjelpemiddel. Bruke koordinatar til å avbilde figurar og finne eigenskapar ved geometriske former. Utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske idear, og gjere greie for geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og arkitektur Data - Presentasjon av reglar, reknar oppgåver Praktiske oppgåver Tolking av statistikk Gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum og tid, og bruke og endre målestokk. Velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling, og drøfte presisjon og måleusikkerheit

Gjere greie for talet pi og bruke det i berekningar av omkrins, areal og volum Vinterferie 9 Statistikk, sannsyn og kombinatorikk 10-13 Gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk. Ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, og presentere data med og utan digitale verktøy. Presentasjon av reglar, rekne oppgåver Undersøkingar, analyse, data, Finne sannsyn gjennom eksperimentering, simulering og berekning i daglegdagse samanhengar og spel. Beskrive utfallsrom og uttrykkje sannsyn som brøk, prosent og desimaltal. Vise med døme og finne dei moglege løysingane på enkle kombinatoriske problem Påskeferie 16 Økonomi 14-17 Lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekst Identifisere og utnytte eigenskapane til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og enkle kvadratiske funksjonar, og gje døme på praktiske situasjonar som kan beskrivast med desse Å kunne rekna: Kjenna godt til og meistra rekneoperasjonane Å bruka digitale verkty. Få erfaring i å nytta ymse digitale målereiskapar til vekt og lengdemål Bruka t.d. Geogebra eller andre teikneprogram til å laga vinklar og andre geometriske former og

funksjonane figurar. Laga arbeidsteikningar. Ymse pedagogiske matteprogram og nettstader. Overføra data til rekneark og laga/bruka formlar til omgjering. Bruka digitale program til å laga funksjonar og grafar. Bruka rekneark til å strukturera opplysningar frå rådata via tabell til graf. Få erfaring i å finna og lasta ned data frå digitale databasar (internett). Bruka rekneark til å finna t.d. typetal, median, gjennomsnitt og variasjonsbreidd. Fokus på struktur og orden. Laga diagram. Bruka presentasjons-program t.d PowerPoint til å visa resultatet. Repetisjon 18-24 REPETISJON