Slamavskillere og utslippsledninger til sjø Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Anders Yri, Asplan Viak AS, avdeling Ås
- Eksempler på utslipp av urenset avløp fra enkelthus
Om slamavskillere Ved slamavskilling holdes faste partikler og flyteslam tilbake fra avløpsvannet. Slamavskillere er konstruert slik at vannet får lengst mulig vei gjennom systemet, og slik at bunnslam og flyteslam holdes tilbake
Bruk av slamavskillere: 1. Slamavskiller med direkte utslipp til sjø 2. Slamavskilling benyttes som forbehandling før hovedrensetrinnet i de fleste typer avløpsrenseanlegg
Tradisjonell slamavskiller ( septiktank ) Dykker Slamlager
Tradisjonell slamavskiller 2. kammer 3. kammer INNLØP 1. kammer Vannforsyningsdagene Bergen 2005
BAGA- ny type slamavskilling Eksempel: VPI-BG slamavskiller er godkjent iht til NS-EN 12566-1
Slamavskilling med direkte uslipp Renseeffekter: Fosfor: 5-10% Organisk stoff (BOF5): 20-30 % Koliforme bakterier: Lav
Soner/områder med kun slamavskiller : Tabell 1 i lokal forskrift, med soneinndeling og krav til renseeffekt. 20.04.2012
Norsk standard for slamavskillere: NS-EN 12566-1 Krav som settes i standarden: Mekanisk stabilitet (bæreevne i beregnet levetid, evne til å motstå last og spenninger) Bestandighet (krav til materialer som tåler avløpsmiljø) Vanntetthet og korrosjonsbestandighet (vanntett minimum opp til toppen av tanken) Hydraulisk kapasitet (kapasitet i liter pr døgn) og rensegrad (suspendert stoff)
Krav til slamavskillere i Tromsø Adkomst: Slamavskiller må plasseres ved kjørbar helårsveg for tunge kjøretøyer og maksimalavstand til kjørbar veg er 50 meter - Men helst ikke mer enn 25 meter til kjørbar vei. Løftehøyde: Maksimal løftehøyde mellom vei og bunnen av tank skal være 6 meter. Fallsikring: I mannhull på alle slamavskillere skal det påmonteres fallsikring. Krav til lokket: Tanker skal ha låsbart eller betonglokk, og lokkene skal være synlige i terrenget. Spylestuss på større tanker: På slamavskiller med våtvolum 7 m 3, og utslipp direkte til sjøresipient, skal det monteres utvendig spylestuss på utslippsledningen for tømming av rejektvann. Spylestussen skal ha minimumdimensjon på DN 100 mm.
Montering av slamavskillere Fundamentet komprimeres og avrettes skikkelig. Slamavskiller settes på et minst 0,2 meter tykt lag av friksjonsmasser (sand, singel, pukk e.l.). Kornstørrelsen i disse massene må ikke være større enn 32 mm. Det fylles friksjonsmasser til over inn- og utløpsrørene. Byggegropa må dreneres slik at grunnvannstanden senkes, eventuelt må tanken forankres mot oppdrift. Tanken må ligge frostfritt. Nødvendig isolasjon vurderes av ansvarlig utførende. Produsentens leggeanvisning må følges. Lokket på slamavskilleren skal alltid være tilgjengelig for inspeksjon og tømming.
Oppfølging av slamavskillere Slamtømming: Hvert 2. år for boliger og hvert 4. år for hytter. Årlig tømming av slamavskillere større enn 7 m3 I forbindelse med slamtømming bør følgende kontrolleres Sjekk utløpsdykker Sjekk om det er innlekking/utlekking av slamavskiller Sjekk av skillevegger Vannnivå i slamavskiller Innlekkasje av fremmedvann fører til kort oppholdstid i slamavskilleren, noe som kan resultere i slamflukt. Det forekommer at utløpet fra slamavskilleren ikke er dykket (utløpsdykker har falt av), noe som fører til at flyteslam renner ut av slamavskiller(slamflukt).
Utslippsledning i sjø(vann) Utslipp til sjø skal normalt etableres minimum 2 meter under laveste vannstand. I Tromsø tilsvarer dette omtrent 4 m under middelvannstanden (basert på tidevannstabell og bruk av NN1954). Bruk www.vannstand.no for å sjekke vannstand under legging av utløpsrøret
Utslippsledning i områder med langfjære Mulig dispensasjon for kravet til I sone 2 jf. 5 i lokal forskrift: I sjøområder med langfjære, vil det være aktuelt å kunne gi dispensasjoner for utslipp som etableres mindre enn 2 meter under laveste vannstand.
Et område med langfjære Krevende å få utslippsledning 2 meter under LLV
Utslippsledning i sjø(vann) Krav til utløpsledning: En utløpsledning som legges under vann må ha tilstrekkelig hydraulisk kapasitet og styrke. Bruk PE (polyetylen) 110 mm, SDR 17. Lodd: Utslippsledninger må ha vektbelastning for å sikre ledningens stabilitet mht oppdrift, bølger, erosjon og strøm Belastningslodd av betong er mest brukt. Dimensjonering av loddbelastning på utslippsledninger etter tabell:
Fortsettelse: Utslippsledning i sjø(vann) Ende av utslippsledningen må legges slik at partikler fra avløpsvannet ikke tetter i området rundt utløpet. Undervannsledninger må graves ned i landtakene (fjæresonen) der påkjenning fra bølger, strøm og is er størst. Legges på frostfri dybde. Nødvendige frosttiltak, også for laveste vannstand og ekstreme isforhold. I utsatte områder grave ledning ned til dyp hvor bølgene ikke bryter. Bilde hentet fra: www.23hq.com/tromso/photo/5365080/original