6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner
Phd- prosjektet gjelder En undersøkelse av eldre menneskers valg av boform og deres refleksjoner omkring fenomenet å bo. Ulike tilnærminger - Kvantitativ metode - Kvalitative intervjuer - Institusjonell etnografi (Dorothy Smith)
Utgangspunkt i en spørreskjemaundersøkelse Kartlegging av eldre innbyggeres valg av boform Boformer ble operasjonalisert som aldershjem, omsorgsbolig, bofellesskap Sykehjem ble ikke inkludert Kontekst: politisk debatt om boformer for eldre innbyggere etter nedleggelse av aldershjem. Aldershjem sentralt tema også ved siste valg.
Svar på spørreskjema fra 66 % av innbyggerne som var 70 år + og som ikke bodde på institusjon. Representativt på aldersgrupper Datainnsamling: 416 telefonintervju Kvalitative data ble innsamlet gjennom å notere utfyllende kommentarer og åpne spørsmål 44 intervjuer ansikt til ansikt (blant de eldste)
Resultat: En dag om gangen Prioritering av boform hvis de en gang skal flytte hjemmefra Aldershjem: 45 % Omsorgsbolig: 26 % Bofellesskap: 9 % Privat leilighet: 4 % Vet ikke: 16 % N = 460 De fleste foretrekker aldershjem når de må velge boform. De fleste foretrekker å bo hjemme så lenge som mulig.
Resultatet avviker fra det som er offentlig politikk og fra andre undersøkelser om valg av boform, for eksempel en landsomfattende kvantitativ undersøkelse om boligpreferanser. Oppdrag fra Husbanken og lagt til grunn for nasjonal eldreboligpolitikk. Se Nei, det vet jeg ikke ennå, TFV nr. 1/2009.
Usikkerhet skyldes ikke for lite antall respondenter, men Problemstillingene er komplekse og omfatter forhold som ikke er lett målbare. Vi spør etter prioriteringer i framtida, som er en ukjent situasjon. Vi får mest opplyste valg blant de eldste. Kvalitative data var nødvendig for å få innsikt i hva vi målte, hvordan respondentene resonnerte.
Eksempel på funn: Større andeler av de eldste (90 år +) enn de yngste (70-79 år) oppgir at de ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Kan tolkes som at mange av de eldste som står overfor det reelle valget, vil velge å bo hjemme eller som uttrykk for at yngre ønsker at det skal finnes et tilbud den dagen de kan få behov for det Lokalisering har betydning, særlig i den bygda der det finnes et aldershjem
Grunner for å bo hjemme: Håp om å bevare frihet og selvstendighet Tilknytningen til heimen, nabolaget, bygda. Mangel på et passende tilbud i kommunen De vet at det er plassmangel De oppfatter omsorgsboliger som dyre Noen viktige grunner til å vurdere flytting: Behovet for hjelp og omsorg Nåværende bosituasjon Ensomhet og utrygghet Manglende mobilitet
Aldershjem Begrepet aldershjem representerer i stor grad trygghet. Kun et lite fåtall knytter negative assosiasjoner til aldershjem som institusjon. Ønsket om døgnvakt er av overordnet betydning. Det sosiale fellesskapet, særlig for de som blir alene eller er lite mobile Behovet for å kunne gå til gå til dekket bord uttrykkes av mange. Vi trenger en mellomting mellom omsorgsbolig og sykehjem.
Omsorgsbolig Ektepar, bor hjemme, ønsker omsorgsbolig for å få det enklere: Vi innser at vi ikke greier å holde hus og hage i stand ( ) Omsorgsbolig er best for oss fordi vi vil bo for oss sjøl. Kvinne i omsorgsbolig, har blitt alene: Jeg ønsker aldersheim. Der får jeg ferdig mat, kan ete maten sammen med andre og har et sosialt fellesskap. Kantina er fin, den, men det blir noe annet. Svært mange variabler spiller sammen: (alder, sivil stand, helse, nåværende bolig, beliggenhet, mobilitet, sosialt nettverk, )
Logic of appropriateness Spørsmålet om gjenkjennelse: Hvilken type situasjon står jeg overfor? Spørsmålet om identitet: Hva slags person er jeg? Spørsmålet om normer og regler : Hva gjør en person som meg i denne situasjonen? Valg antas å være bestemt av normer, tradisjoner, identiteter. Kvalitative data viste denne modellens relevans F. eks. normer om rettferdighet, lokal tilhørighet.
Fokus i nåværende fase av studien: Eldre menneskers vurderinger og refleksjoner omkring å bo, - med utgangspunkt i deres hverdagsliv. En kvalitativ studie der formålet ikke er å registrere valg, men å utforske refleksjoner omkring valg og valgsituasjon.
Institutional Ethnography som metode To-trinns prosess 1. Tar utgangspunkt i det kvalitative intervjuet. Starter fra et lokalt ståsted. Open ended 2. Tar sikte på å spore relasjoner mellom individers hverdagsliv og omgivelsene.
Innhenter nå kunnskap blant en gruppe innbyggere som er 80 år eller eldre. Det antas at eventuelle behov for tilrettelagte boliger tydeliggjøres med økende alder, og skaper grunnlag for mer gjennomtenkte vurderinger Utvalg på grunnlag av maks. variasjon: kjønn, sivil stand, bosted, bolig, helse,
Å bo ses som en innfallsvinkel til refleksjoner omkring det gode liv i alderdommen og omkring forventinger i forhold til kommunen Lokal tilhørighet har blitt tydeligere gjennom de siste dybdeintervjuene. Stedsidentitet kan være mindre bevisstgjort fordi omgivelsene oppleves som bakgrunn for andre hendelser (Hauge 2007).
Identitet Personlig identitet: Jeg tenker ikke så mye på alder, men vi vet jo at vi blir skrøpeligere etter hvert. Da er det tanken på at det er hjelp å få, som gir trygghet. Jeg vil bo her som jeg har alt mitt rundt meg. Dette er hjemme for meg (flyttet tidlig til omsorgsbolig). Sosial identitet: Jeg vil helst bo her, så jeg kan treffe de jeg kjenner fra før. Stedsidentitet: Jeg har så lyst til å se ut på denne samme utsikten fra vinduet mitt.
Relasjoner Svake relasjoner til kommunen: Ofte hjemmetjeneste ca. en gang pr. uke, samt alarmer. Dagsentra viktige møteplasser for de som kjenner tilhørighet dit Noen deltar i frivillige organisasjoner. Deltakelse er mye avhengig av mobilitet. Praktiske funksjonshindringer som kan overkommes: Jeg går i vinteropplag som alle gamle skuter. (Informanten er besøksvenn, men bor hos familie om vinteren) Sterke bånd til sosiale grupper som venner, familie og nabolag og til hjemsted. Samtidig et behov for ikke å føle seg til byrde. Flere finner glede ved internett, Facebook, Skype. Generelt: Et behov for å bevare identitet og relasjoner, - å unngå endring?
Politikk Kritisk mot enkeltsaker som nedleggelse av aldershjem. Tillit til lokalpolitikerne generelt: De gjør så godt de kan, men det er vanskelig å være lokalpolitiker i dag Uttrykker håp om å få hjelp ved framtidige behov Opptatt av miljø og natur: Framtid for barn og barnebarn, og å utnytte ressursene. Ressurssterke eldre bør benyttes mer. De kan gjerne betale dem litt, så er det lettere å spør.
Hensyn til lokal identitet: Er det viktig?