Møteinnkalling for Kommunestyre. Saksliste

Møteinnkalling for Kommunestyre Møtedato: 27.11.2014 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 17:00 NB! Møtet starter med Informasjon om Østre linjes forbindelse mot Oslo. Representanter fra Jernbaneverket og Asplan Viak deltar. Forfall meldes til administrasjonen tlf. 69 68 20 54 eller politikk@spydeberg.kommune.no Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksnr Tittel Saksliste 67/2014 Godkjenning av møteprotokoll 68/2014 Delegering av fullmakt til rådmannen for å kunne fatte vedta i søknader om dispensasjon fra krav om områderegulering på Myrer skog/løvestad 69/2014 Fritak fra politiske verv og suppleringsvalg kontrollutvalget 70/2014 Klagebehandling - Detaljreguleringsplan - Vestlia - gnr. 5 bnr. 1 m. fl 71/2014 Skjenkebevilling 2014 72/2014 Skjærsaker massedeponi - gnr. 40 bnr. 1 - fastsetting av planprogram 73/2014 Økonomi- og strategi plan 2015-2018 (revidering) med budsjett for 2015

SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Godkjenning av møteprotokoll Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kirsten Langehaug FE 033 14/3013 Saksnr Utvalg Type Dato 67/2014 Kommunestyre PS 27.11.2014 Saken gjelder: Godkjenning av protokoll fra forrige møte, 22.10.2014 godkjennes. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: Protokoll godkjennes slik den foreligger. Vedlegg: Møteprotokoll Kommunestyre 22.10.2014

SPYDEBERG KOMMUNE Møteprotokoll for Kommunestyre Møtedato: 22.10.2014 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 21:30 Til stede Forfall Administrasjonen Medlemmer: Andreas Kulvik, Anne Sofie Hoff, Arve Martinius Bekkevard, Birgitta Grimeland, Gro Pettersen, Gunnar Espelid, Gunnar Harstad, Jahan Binai Faal, Jeanette Bach Mikkelsen, John Dokken, Knut Espeland, Kyrre Havelin, Morten Strande, Nina Haaland, Ole Andreas Kvilesjø, Sigmund Lereim, Sølve Egeland, Torstein Skjolden, Tron Kallum, Truls Lindmo Varamedlemmer: Yngve Brænd Jan Vidar Moen Heidi Vildskog og Hans Moesgaard Saksliste Saksnr Tittel 60/2014 Godkjenning av møteprotokoll 61/2014 Klagebehandling Detaljreguleringsplan Griniskogen NV gnr. 11 bnr. 2 m. fl. 62/2014 Plan for forvaltningsrevisjon 63/2014 Planprogram for kommuneplan 2015 2027. 64/2014 Tertialrapport pr 31.08.14 65/2014 Kommunereformarbeidet Spydeberg kommune 66/2014 Orienteringer

60/2014: Godkjenning av møteprotokoll Behandling: Enstemmig som foreslått av rådmannen Vedtak: Protokoll godkjennes slik den foreligger. 61/2014: Klagebehandling Detaljreguleringsplan Griniskogen NV gnr. 11 bnr. 2 m. fl. Behandling: Følgende hadde ordet til saken: Yngve Brænd, Knut Espeland, Sigmund Lereim, Nina Haaland, Arve Bekkevard, Gunnar Harstad, Gunnar Espelid, Birgitta Grimeland, Sølve Egeland, Kyrre Havelin. Etter vedtak i sak 37/2014 er representantene Nina Haaland, Sigmund Lereim og Yngve Brænd inhabile i denne saken. Yngve Brænd ba om å få habiliteten behandlet på nytt. Kommunestyret tok til dette opp til behandling. Yngve Brænd ba om å få fratre møtet mens dette ble besluttet. VOTERING: Enstemmig som forespurt av Yngve Brænd som da fratrådte møtet og Arne Bjerke tiltrådte. Det ble deretter stemt over om Nina Haaland, Sigmund Lereim og Yngve Brænd skulle få sin habilitet vurdert på nytt. VOTERING: 11 stemmer for at de tre representantene skal få sin habilitet vurdert på nytt og 10 stemmer mot. Etter dette ble habiliteten til Yngve Brænd, Nina Haaland og Sigmund Lereim vurdert på nytt. VOTERING: Sigmund Lereim: (Sigmund Lereim fratrådte og Jan Erik Fredriksen tiltrådte) Sigmund Lereim erklæres inhabil mot en stemme. Nina Haaland: (Jan Erik Fredriksen fratrådte og Sigmund Lereim tiltrådte møtet, Nina Haaland fratrådte og Arne Bjerke tiltrådte)nina Haaland erklæres inhabil mot en stemme. Yngve Brænd: (Arne Bjerke fratrådte og Nina Haaland tiltrådte møtet, Yngve Brænd fratrådte og Arne Bjerke tiltrådte møtet) Yngve Brænd erklæres inhabil mot 10 stemmer. Ved realitetsbehandlingen av saken fratrådte Nina Haaland, Sigmund Lereim og Yngve Brænd. Jan Erik Fredriksen og Arne Bjerke tiltrådte møtet.

VOTERING: Enstemmig (20 stemmer) som foreslått av KMPT ENDELIG VEDTAK I SAKEN BLIR DA: 1. Kommunestyret i Spydeberg kommune har vurdert klagen på vedtaket om detaljreguleringsplan for Griniskogen NV med atkomst via Helge Ingstads vei. Kommunen finner ikke at klagen innehar nye momenter som ikke tidligere er vurdert. 2. Kommunestyret avslår klagen, og opprettholder vedtaket. 62/2014: Plan for forvaltningsrevisjon Behandling: Følgende hadde ordet til saken: Heidi Vildskog VOTERING: Enstemmig som foreslått av kontrollutvalget ENDELIG VEDTAK I SAKEN: 1. Plan for forvaltningsrevisjon vedtas. 2. Dersom det skulle være behov for å endre planen, delegeres denne beslutningen til kontrollutvalget. 63/2014: Planprogram for kommuneplan 2015 2027. Behandling: Følgende hadde ordet til saken: Birgitta Grimeland, Tron Kallum, Knut Espeland, Heidi Vildskog og Yngve Brænd VOTERING: Enstemmig som foreslått av formannskapet ENDELIG VEDTAK I SAKEN: 1. Kommunestyret i Spydeberg egengodkjenner revidert planprogram for kommuneplan 2015 2027, jf. plan og bygningsloven 11 13.

64/2014: Tertialrapport pr 31.08.14 Behandling: Følgende hadde ordet til saken: Knut Espeland, Sigmund Lereim, Morten Strande, Tron Kallum, Heidi Vildskog, John Dokken og Torstein Skjolden. Forslag fra Tron Kallum, SP til nytt punkt 4: En oppsummeringsrapport fra ressursgjennomgangen legges frem for kommunestyret i løpet av 2014. VOTERING: Punkt 1 3: Enstemmig som foreslått av formannskapet Punkt 4: Enstemmig som foreslått av Tron Kallum ENDELIG VEDTAK I SAKEN: 1. Tertialrapport pr. 31.08.2014 med følgende forslag til budsjettjusteringer godkjennes: Netto økte driftsrammer kr 7 025 000, dekkes med netto inntektsøkning fra finanskapittelet med kr 179 000,. Restbeløpet som ikke dekkes innenfor drift gir et økt negativt netto driftsresultat med kr 6 846 000, som foreslås dekket ved å inndra bundne driftsfond med kr 3 161 688,, "øremerkede» disposisjonsfond med kr 962 133, og det resterende kr 2 722 179, fra disposisjonsfond. 2. Prosjektrapport vedr. investeringer tas til orientering. 3. Det foretas budsjettjusteringer i investering i.h.h.t. vedlegg. Netto inndragelse av investeringsmidler kr 19 122 000,. Av dette vil kr 16 880 000, bli søkt overført til 2015. 4. En oppsummeringsrapport fra ressursgjennomgangen legges frem for kommunestyret i løpet av 2014. 65/2014: Kommunereformarbeidet Spydeberg kommune Behandling: Følgende hadde ordet til saken: Knut Espeland, Morten Strande, Sigmund Lereim, Tron Kallum og John Dokken

VOTERING: Enstemmig som foreslått av formannskapet ENDELIG VEDTAK I SAKEN: 1. Temaer drøftinger for ny kommunestruktur a. Kommuneutvikling vi bygger en kommune hvor Spydeberg kommer godt ut Hovedtemaet favner en rekke sentrale deltema i helhetlig samfunnsplanlegging, som attraksjonskraft, steds og sentrumsutvikling, kultur, identitet og tilhørighet, infrastruktur, samferdsel, verdiskaping og næringsutvikling. Viktige deltema kan også være knutepunktutvikling, sentral og spredt boligbygging og offentlige rom/tilstedeværelse/satsning. b. Livskvalitet, tjenestekvalitet og nærmiljø lage bra dager for alle Gode oppvekstsvilkår og trygge nærmiljø tilrettelagt for fysisk aktivitet bidrar til livskvalitet og styrker folkehelsen. Det samme gjør deltakelse i aktiviteter innen kultur og idrett. Gode barnehager og skoler står sentralt i samfunnsutviklingen, det samme gjør institusjoner og virksomheter som ivaretar helseog omsorgstilbud. Det settes særlig fokus påutviklingen av det flerkulturelle Spydeberg. Viktige deltema: oppvekst i Spydeberg, tilrettelegging for friluftsliv og fysisk aktivitet, styrket folkehelse og fremtidsrettet og helse og omsorgstilbud. Tjenestekvaliteten skal være god, men samtidig mer fremtidsrettet/ambisiøs enn repeterende (fra gammel struktur). Tjenestene skal være likeverdige for kommunens innbyggere men også sammenlignet med landets tjenestekvalitet for øvrig. c. Klima og miljø grønt samfunn Ny kommune skal sikre godt og innovativt klima og energiarbeid. Det skal sikres god kompetanse for å ivareta drikkevannskilder, vassdrag, flom og rasrisiko. Ny kommune må på en god måte ivareta jordvern og kulturlandskap, biologisk mangfold, grønnstruktur, kulturminner samt klimavennlig trafikk og transportavvikling. d. Kommunen som organisasjon, ressursforvalter og arbeidsgiver Utvikling av ny kommune som organisasjon skal preges av rett kompetanse, rett arbeidsmetodikk i tjenesteområdene (Inn house/spesialist/innleie/interkomm.) samt god arbeidsgiverpolitikk. Rekruttering og kompetanseutvikling skal være satsningsområder, samt at kommunen ivaretar ansatte gjennom livsløp og karriereutvikling samt legger til rette for inkludering og utprøving i arbeidslivet. Organisasjonen skal ha en riktig dimensjonert og fleksibel ressursbruk, som gjenspeiler organisasjonens behov for å være nyskapende og i endring. Kommunen skal ha god økonomistyring og ha en størrelse og økonomisk modell* som sikrer handlingsrom og utvikling for innbyggerne. e. Lokaldemokrati et engasjert samfunn som påvirker utviklingen Ny kommune skal sikre en god struktur på innbygger og brukerdialog og deltakelse, for åskape eierskap i egen kommunes utvikling og prioritering. Kommunen skal ha en politisk organisering som ivaretar faglige og geografiske interesseområder som oppleves som viktig for innbyggere i både by, tettsteder og grender. * Modell i betydning kommunal struktur og størrelse som gir tilstrekkelig muligheter gjennom inntektssystemet

2. Fremdriftsplan prosessbeskrivelse Fase 1 lokal forberedelse høsten 2014 Kommunen forbereder kommunestrukturarbeidet ved å beslutte sentrale og viktige drøftingstemaer samt organiseringen av sonderinger (referansegruppe). Administrasjonen bistår med saksforberedelser og sekretariat. Temaene som velges som sonderingsområder er et grunnlag (ikke uttømmende) og gjenspeiler hvilke forhold som det er i Spydebergs interesse å drøfte og ivareta godt i en ny struktur. Administrasjonen bistår med utfyllende faglig bistand der hvor det er behov. Fase 2 sondering, plattformsarbeid i ulike grupper høsten 2014 til medio 2015 Referansegruppen skal bidra til god progresjon i arbeidet med å gjennomføre sonderinger og plattformsarbeidmed de aktuelle geografiske alternativene. Temaene fra fase 1 er sentrale i dette arbeidet. Adm. bistår med å fremskaffe faglige avklaring på det som sonderingene behøver svar på (konsekvenser for økonomi, tjenester og kvalitet, juridiske forhold, forskningsrapporter, osv). Bistand fra fylkesmannen og evt KS trekkes inn ved behov. Kommunestyret og innbyggere i Spydeberg skal holdes orientert om hvilke sonderinger Spydeberg deltar i. Sonderingene resulterer i et eller flere plattformdokumenter som fortellerhva som er mål, ønsker og muligheter (felles) i de ulike geografiske strukturene. Innbyggere skal gis anledning til å se disse/denne plattformen(e) og komme med sine kommentarer til disse/denne. Referansegruppen skal bidra til at alternativene og utkast til plattform(er) skal være kjent innen første halvår 2015, slik at Spydeberg kommune kan ta stilling til videre fremdrift, samt tidspunkt som egner seg ift vedtak av ny struktur. Dette vedtaket synkroniseres med aktuelle kommuner i samarbeidet. Fase 3 bygge den nye kommunen Ny kommune skal dannes ved å bygge og dimensjonere organisasjonen og tjenestene «fra bunnen». Det skal organiseres både administrativ og politisk modell samt gjøres nødvendige investeringer og målavklaringer. Ny kommuneplan (samfunns og arealdel) vedtas som felles styringsverktøy straks etter konstituering av ny kommune.

66/2014: Orienteringer Høring: Regional plan for vannforvaltning med tilhørende tiltaksprogram, vannregion Glomma Øvrige orienteringer: Rådmannen orienterte om skriv fra FAU ved Hovin skole i forhold til sak 61/2014 Ordføreren orienterte om status og videreutvikling i saken om brannsamarbeid i Indre Østfold. Ordføreren orienterte om status for stasjonsutbygging i forhold til plassering av billettautomater og universell utforming. Ordføreren orienterte om status i utviklingen i forhold til intensjonsavtale med Rom Eiendom. Sak kommer senere til behandling. Ordføreren orienterte om KVU prosessen for jernbane. Ordføreren orienterte om status for finansiering av overskridelsene knyttet til Ravineveien i Askim. Ordføreren orienterte situasjonen knyttet til nedbør og Hyllibekken. Rådmannen orienterte om leirskred i kommunen før helgen og kommunens håndtering av dette. Ordføreren orientert om Oktober Festivalen og oppfordret til deltakelse. John Dokken oppfordrer Småbyen Spydeberg om å sette opp et partytelt ved TEBO da det er meldt dårlig vær. Rådmannen orienterte om status for områdereguleringen ved Myra/Tebo.

SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Delegering av fullmakt til rådmannen for å kunne fatte vedta i søknader om dispensasjon fra krav om områderegulering på Myrer skog/løvestad Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jon Gunnar Weng FE L12 14/2840 Saksnr Utvalg Type Dato 50/2014 Komite for miljø. plan og teknikk PS 04.11.2014 68/2014 Kommunestyre PS 27.11.2014 Saken gjelder: For å få en rask behandling og vedtak i dispensasjonssaker på næringsområdene Myrer skog og Løvestad er det behov for å gi rådmannen mulighet til å dispensere fra kravet om områderegulering. Politisk saksordfører: Andreas Kulvik Denne saken skal sluttbehandles av kommunestyre. Saksopplysninger Kommunen blir mer effekt ved at rådmannen gis fullmakt til å fatte vedtak i dispensasjonssaker på Myrer skog / Løvestad. Dette vil være en fordel for næringslivet. Konkret gjelder saken søknader om dispensasjon fra planbestemmelse i arealdelen i kommunedelplan for sentrum 2012 2024: «4.1 Hensynssoner bestemmelser og formål H810_10. Gjennomføringssone Krav om felles planlegging Hensynssonen skal ivareta en samlet og helhetlig utvikling i næringsområdene Løvestad og Myrer Skog. Fortetting samt hensyn til arkitektonisk utforming og visuelle kvaliteter skal særlig vektlegges. Det stilles krav om områderegulering, jf. pbl. 12 2.» For å kunne gjennomføre dette må rådmannen gis delegert myndighet til å fatte vedtak for søknader om dispensasjon etter plan og bygningsloven kapittel 19 i området H810_10. I kommunens delegasjonsbestemmelser vedtatt av kommunestyret 30.4.2013 er Komité for miljø,

SPYDEBERG KOMMUNE plan og teknikk, KMPT, delegert myndighet til å behandle og gjøre vedtak i dispensasjonssaker etter plan og bygningsloven. KMPT fikk i 2011 fullmakt til å delegere tidsavgrenset myndighet til rådmannen for å fatte vedtak i søknader om dispensasjon etter plan og bygningsloven kapittel 19. Dette benyttes for sommerfullmakter. Rådmannen mener likevel at denne saken bør avgjøres av kommunestyret. Det foreligger reguleringsplaner for både Myrer skog og Løvestad. Reguleringsplan for Myrer skog er relativt ny, mens reguleringer på Løvestad er av eldre dato. Det er noe uryddig infrastrukturforhold i områdene, spesielt på Løvestad. For Myrer skog er forholdene relativ avklart. Det er i kommunedelplan for sentrum stilt krav om områderegulering for de nevnte næringsområdene, men behovet er sterkes for Løvestad. Hjemmelsgrunnlag Vedtaket hjemles i kommuneloven 23 nr. 4. Vurdering Kommunen erfarer at næringslivet har behov for og ønsker og gjennomfører utbygginger på de nevnte næringsområdene. De siste dispensasjonene som er behandlet av KMPT har vært kurante saker der rådmannens innstilling har blitt vedtatt. I noen saker har allerede Teknisk forvaltning gitt dispensasjon for igangsetting av tiltak der overordna myndigheter ikke har hatt innvendinger. Kommunen har selv behov for å kunne gjøre vedtak om deling for salg av tomter til næringslivet. Det refererte krever alle dispensasjoner. Det er behov for å forenkle behandlingen av søknader om dispensasjon fra områderegulering i næringsområdene Myrer skog og Løvestad. Det foreligger reguleringsplaner vi forholder oss til, og eventuelle dispensasjoner gis etter en vurdering av om tiltaket er til hinder for utarbeiding av plan for områderegulering. Rådmannen vil alltid vurdere om saker bør løftes opp til politisk behandling. Der dispensasjon berører overordna myndigheters interesser vil de på vanlig måte bes om å uttale seg. Ved å gi rådmannen fullmakt vil dette kunne gi noe innsparing knyttet til økonomi. Fag, miljø og folkehelseaspektet endres ikke. Konklusjon Administrasjonen anbefaler at rådmannen gis fullmakt til å gjøre vedtak i søknader om dispensasjon fra krav om områderegulering på næringsområdene Myrer skog / Løvestad. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 1. Rådmannen gis fullmakt til å avgjøre søknader om dispensasjon fra kommunedelplan for sentrums planbestemmelse 4.1 Hensynssoner bestemmelser og formål, H810_10 Gjennomføringssone Krav om felles planlegging. Rådmannen gis fullmakt til å fatte vedtak

SPYDEBERG KOMMUNE i søknader om dispensasjon etter plan og bygningsloven kapittel 19 i hensynssonen H810_10. 2. Vedtaket gjelder til områderegulering for H810_10 er vedtatt. 3. KMPT har fortsatt delegert myndighet til å fatte dispensasjonsvedtak ved politisk behandling av saker som omfattes av punkt 1. 4. Vedtaket hjemles i kommuneloven 23 nr. 4. Komite for miljø. plan og teknikk 50/2014 KMPT behandling: Politisk saksordfører: Andreas Kulvik Votering: Enstemmig som foreslått av rådmannen KMPT vedtak: Innstilling til kommunestyret: 1. Rådmannen gis fullmakt til å avgjøre søknader om dispensasjon fra kommunedelplan for sentrums planbestemmelse 4.1 Hensynssoner bestemmelser og formål, H810_10 Gjennomføringssone Krav om felles planlegging. Rådmannen gis fullmakt til å fatte vedtak i søknader om dispensasjon etter plan og bygningsloven kapittel 19 i hensynssonen H810_10. 2. Vedtaket gjelder til områderegulering for H810_10 er vedtatt. 3. KMPT har fortsatt delegert myndighet til å fatte dispensasjonsvedtak ved politisk behandling av saker som omfattes av punkt 1. 4. Vedtaket hjemles i kommuneloven 23 nr. 4. Vedlegg: Planbestemmelser for KDP sentrum 2012 2024

Kommunedelplan for sentrum 2012 2024 Arealdelen planid 20120001 Planbestemmelser Vedtatt 18.09.2012 1 Generelle bestemmelser 1.1. Planstatus Der det er konflikt mellom gjeldende planer per 18.09.2012 og kommunedelplanens arealdel, går kommunedelplanens arealdel foran. Der det er konflikt mellom kommunedelplanens arealdel og kommunale vedtekter for Spydeberg kommune, gjelder kommunedelplanens arealdel foran. Søknader om tillatelse til offentlige tiltak og større private tiltak i områder regulert før 1998 skal oversendes regionale kulturminnemyndigheter til uttalelse, også når tiltak er i samsvar med plan. For øvrige oversendelser til uttalelse, se planveileder for Østfold, vedlegg 1. 1.2. Rekkefølgebestemmelser 1.2.1 Krav om reguleringsplan I områder avsatt til nåværende og framtidig bebyggelse og anlegg kan tiltak etter pbl 20-1, 20-2, 20-3 og 20-4 ikke finne sted før reguleringsplan for området er vedtatt. 1.2.2. Mindre utbyggingstiltak i nåværende områder for bebyggelse og anlegg krever ikke ytterligere plan, men må følge bestemmelsene i 2. 1.2.3 Byggeforbud langs vassdrag i LNF-områder. I områder inntil 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand langs Glomma er det forbud mot å iverksette bygge- og anleggstiltak etter pbl 20-1, 20-2, 20-3 og 20-4. For Smalelva gjelder bestemmelsen tilsvarende i områder inntil 50 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand. For resterende vann og åpne bekker gjelder bestemmelsen tilsvarende i områder inntil 30 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand. 1.2.3 Krav til tekniske anlegg og samfunnstjenester Utbygging etter pbl 20-1 og 20-2 kan ikke finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester er tilfredsstillende etablert. Eksempler på slike anlegg og tjenester er veier, gang- og sykkelveier, vann- og avløp, elektrisitetsforsyning, leke- og oppholdsarealer for barn og unge, skoler, barnehager og helse- og sosialtjenester. 1

1.2.4 Forutsetninger for bruk av utbyggingsavtaler etter pbl 11-9 pkt. 2 og 17-2 Utbyggingsavtale kan forhandles og inngås når partene ser felles nytte av en slik avtale med henblikk til forutsigbar og hensiktsmessig utbygging av et område, som har grunnlag i kommunens planmyndighet og gjelder gjennomføring av kommunal arealplan. Utbyggingsavtalen kan omhandle tiltak og forhold som er nødvendig for gjennomføring av planvedtak. Dette kan omfatte tiltak og forhold både innenfor og utenfor planområdets begrensning. Utbyggingsavtalene skal sikre opprusting, etablering og drift/vedlikehold av nødvendig teknisk og grønn infrastruktur, herunder felles parkeringsanlegg, friområder og offentlige idrettsanlegg. Utbyggingsavtalene kan også omhandle antall boliger, type og utforming av boliger, eventuelt fortrinnsrett til kjøp av boliger, utbyggingstakt og andre tiltak som er nødvendige for at området skal fungere hensiktsmessig. 1.3 Støy og beredskap, Pbl 11-9 pkt. 6 1.3.1. Der boliger blandes med andre bruksformål, skal disse være forenlige med boligformålet. 1.3.2 I framtidige utbyggingsområder på Løvestad nordvest, Sagtomta og Lundsjordet skal det ved utarbeidelse av reguleringsplan gjennomføres geoteknisk utredning av kvikkleireskredfare. Dersom det påvises kvikkleire i planområdet må områdestabiliteten for faresonen dokumenteres i henhold til NVEs gjeldende retningslinjer. Vurderingen må også inkludere den delen av kvikkleiresonen som eventuelt ligger utenfor planområdet. 1.3.3 Ved utarbeidelse av reguleringsplaner i hensynssone H820_1 Sentrumskjernen skal det redegjøres for håndtering av overvann og begrensning av økt risiko for flom ved utbygging. Tilsvarende krav gjelder for alle arealer langs Hyllibekken. 1.4 Tilgjengelighet 1.4.1. Ved all planlegging, bygging og opparbeiding skal prinsippet om universell utforming legges til grunn. 1.5 Estetikk Ved all utbygging og forvaltning av de fysiske omgivelser, herunder landskap, skal estetikk og visuelle kvaliteter vektlegges og ivaretas. Dette skal i særlig grad påaktes i tettstedsbebyggelsen og i næringsområdene. Estetikkveileder for Østfold skal følges så langt denne passer. 2

2 Byggeområder Bebyggelse og anlegg 2.1 Byggeområde boligbebyggelse 2.1.1 Utbyggingsrekkefølge a. Fortetting skal skje innenfor målet om en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,5 % i planperioden. b. Utbygging av regulerte områder for boliger utenfor H820_1 (sentrumskjernen) skal skje i følgende rekkefølge: 1. Fordeling mellom Grååsen, Lund, Løvestad og Vollene boligfelt de første 4 år. 2. Fordeling mellom Lund, Løvestad, Vollene og Tronstad boligfelt de resterende år. 2.1.2 Areal- og funksjonskrav til friområder/ utearealer. a. I områder uten egnet og sikret areal for lek og uteopphold, skal det i nye reguleringsplaner, og før det tillates oppretting av eiendom eller videre utbygging i områder uten reguleringsplan, avsettes og sikres nødvendig areal til dette formål. b. Før tillatelse gis for oppføring av boliger skal nødvendig areal for lek og uteopphold være sikret. Før boligene tas i bruk må areal for lek og uteopphold være ferdigstilt med godkjent utstyr og terrengopparbeiding. c. Det skal avsettes plass til 100 m² nærlekeplass for hver 25. boenhet og 1500 m² ballekeplass for hver 200. boenhet. Gangavstand fra boliger må ikke overskride 100 m til nærlekeplass og 400 meter til ballekeplass. d. Areal brattere enn 1:3 skal ikke medregnes som del av lekeareal eller uteoppholdsareal. e. Leke- og uteoppholdsareal skal ha skjermet plassering, ikke være nordvendt og ha sol på minst 50 % av arealet kl 15.00 ved jevndøgn. f. Kommunen kan kreve at det settes opp gjerde mot friområder. g. Drift og vedlikehold av fellesareal skal sikres gjennom reguleringsplan. 2.1.3 Krav til utforming a. Det tillates inntil 2 boenheter per eiendom. b. Det kreves 2 parkeringsplasser per boenhet med bruksareal (BRA) større enn 60 m² og 1 parkeringsplass for boenhet med bruksareal (BRA) under eller lik 60 m². Det beregnes 18 m² per parkeringsplass ved overflateparkering og 25 m² per parkeringsplass i parkeringshus. c. Ved søknad om tillatelse til oppføring av enebolig og tomannsbolig, skal plass for dobbelgarasje være vist på situasjonsplanen som følger søknaden. d. Grad av utnytting ved én (1) boenhet: %- BYA = 25 %. Grad av utnytting ved to (2) boenheter: %-BYA = 35 %. e. Samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) skal ikke være over 50 m² for uthus/garasje. Garasjen skal være enetasjes uten ark/takopplett. f. Gesimshøyde for småhus: 6,0 m. Mønehøyde for småhus: 8,0 m. Gesimshøyde for pulttak/flatt tak: 7,0 m g. Gesimshøyde for garasje/uthus: 3,0 m. Mønehøyde for garasje/uthus: 5,0 m. Gesimshøyde for pulttak/flatt tak: 4,0 m. h. Garasje med parallell avkjørsel kan kommunen tillate plassert inntil 2 m fra eiendomsgrense mot vei. (Gjelder ikke riksvei og fylkesvei.) i. Minimum uteoppholdsareal: MUA = 50 m². Ikke overbygd del av terrasser og takterrasser medregnes ikke. 3

For tiltak innenfor hensynssone H820_1 kan det i reguleringsplan fastsettes andre krav til utforming etter de føringer gitt i planens beskrivelse. 2.2 Byggeområde næringsbebyggelse 2.2.1 Det kan ikke etableres kjøpesenter med bruksareal over 3000 m². Innenfor hensynssone H820_1 (sentrumskjernen) tillates en netto økning i bruksareal knyttet til varehandel på inntil 50% i forhold til 2012-nivå. 2.2.2 Nye virksomheter knyttet til forretningsdrift skal fortrinnsvis legges innenfor sentrumskjernen. I de tilfeller hvor forretningsvirksomheter ønsker å etablere seg utenfor sentrumskjernen, skal det dokumenteres at plassering innenfor sentrumskjernen er utredet. 2.3 Byggeområde fritidsbebyggelse 2.3.1 Generelt a. Ingen bygge- og anleggstiltak i byggeområder for fritidsbebyggelse er unntatt søknadsplikt. b. Bygge- og anleggstiltak tillates ikke nærmere strandlinjen enn 30 meter. Unntatt fra dette er anlegg for kloakkløsninger, gjenoppføring av fritidsboliger og enkle båtbrygger (for inntil 2 båter). c. Eksisterende bebyggelse innenfor de avstander som er nevnt i punkt c og d kan vedlikeholdes. 2.3.2 Krav til utforming ved mindre vesentlige utvidelser a. Det tillates ikke mer enn 1 fritidsboligenhet og 1 frittliggende uthus/bod per eiendom. b. Grad av utnytting: BYA = 90 m², hvorav uthus/bod kan utgjøre maksimalt 10 m². c. Gesimshøyde: 4,0 m. Mønehøyde: 5,0 m. Gesimshøyde for uthus/bod: 2,0 m. Mønehøyde for uthus/bod: 3,0 m. Gesimshøyde for pulttak/flatt tak: 4,5 m/2,5 m. 2.4 Byggeområde Sentrumsformål a. For felt S1 (Stasjonsgata 45 og 49) omfatter sentrumsformål boliger, kontor samt offentlig eller privat tjenesteyting. b. For felt S2 (øvrige) omfatter sentrumsformål boliger, kontor, forretninger samt offentlig eller privat tjenesteyting. c. For eiendommer langs Stasjonsgata skal næringsvirksomhet orienteres mot gateløpet og fortrinnsvis i første etasje. 3 Landbruks-, Natur- og Friluftsområder (LNF) I LNF-områder er det kun tillatt med bygge- og anleggstiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens eget ressursgrunnlag. 4

4 Hensynssoner 4.1 Hensynssoner bestemmelser og formål Det er i planen fastsatt 10 hensynssoner. H820_1 H810_2 H810_3 Gjennomføringssone omforming Hensynssonen skal ivareta omformingsprosesser i sentrum, særlig med tanke på økt fortetting og utvikling av sentrumsfunksjoner som forretninger og tjenesteyting. Det skal tilstrebes en balansert utvikling av sentrumsfunksjoner langs hele Stasjonsgata, som er det sentrale byrom i hele sonen. Gjennomføringssone - Krav om felles planlegging Hensynssonen skal ivareta en samlet og helhetlig utvikling av eiendommene i Myra/TEBO-området. Det stilles krav om områderegulering, jf pbl 12-2. Parkering i området skal fortrinnsvis skje som kjellerparkering. Gjennomføringssone - Krav om felles planlegging Hensynssonen skal ivareta en samlet og helhetlig utvikling av eiendommene Stasjonsgata 13-21. Det stilles krav om detaljregulering, jf pbl 12-3. Parkering i området skal fortrinnsvis skje som kjellerparkering. H570_4, Sone med særlig hensyn til bevaring av kulturmiljø _5 og _6 Hensynssonen skal ivareta Stasjonsgatas karakteristiske bygningsmiljø og de arkitektoniske og bygningsmessige kvaliteter som underbygger dette. Sentrale element er bygningers orientering og plassering mot gateløp samt bygningsvolum og -proporsjoner. Søknad om oppføring av nye bygninger, riving av bygninger samt oppretting av ny eiendom i hensynssonen skal oversendes regional kulturminnemyndighet til uttalelse. Søknad om bygningsmessige endringer skal vurderes oversendes regional kulturminnemyndighet til uttalelse, særlig med tanke på konsekvenser for Stasjonsgatas karakter. H570_7 Sone med særlig hensyn til bevaring av kulturmiljø. Hensynssonen skal ivareta strøkskarakteren i Langlis vei og de arkitektoniske og bygningsmessige kvaliteter som underbygger denne. Sentrale element er bygningers orientering og plassering mot gateløp samt bygningsvolum og - proporsjoner. Søknad om oppføring av nye bygninger, riving av bygninger samt oppretting av ny eiendom i hensynssonen skal oversendes regional kulturminnemyndighet til uttalelse. Søknad om bygningsmessige endringer skal vurderes oversendes regional kulturminnemyndighet til uttalelse, særlig med tanke på konsekvenser for Stasjonsgatas karakter. H500_8 Sone med særlig hensyn til vilttrekk 5

Hensynssonen skal sikre at etablerte vilttrekk bevares. Tiltak og aktiviteter som kan virke hindre vilttrekk i området, skal unngås. H540_9 H810_10 Sone med særlig hensyn til grønnstruktur Hensynssonen skal ivareta landskapshensyn knyttet til grøntbelte langs innfartsåren vestfra på fv 128. I dette området skal eksisterende vegetasjon ivaretas, også med tanke på å opprettholde en vegetasjonsskjerm mellom vei og bebyggelse. Behov for reetablering av vegetasjon vil bli vurdert i de enkelte tiltak. Gjennomføringssone - Krav om felles planlegging Hensynssonen skal ivareta en samlet og helhetlig utvikling i næringsområdene Løvestad og Myrer Skog. Fortetting samt hensyn til arkitektonisk utforming og visuelle kvaliteter skal særlig vektlegges. Det stilles krav om områderegulering, jf pbl 12-2. 6

SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Fritak fra politiske verv og suppleringsvalg kontrollutvalget Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kirsten Langehaug FE 033, HIST 13/37 14/602 Saksnr Utvalg Type Dato 66/2014 Formannskap PS 06.11.2014 69/2014 Kommunestyre PS 27.11.2014 Saken gjelder: Søknad fra Ole Harald Bråten om fritak fra politiske verv og valg av nytt kontrollutvalg. Politisk saksordfører: Morten Strande Denne saken skal sluttbehandles av kommunestyret. Saksopplysninger Ole Harald Bråten søker om fritak fra sitt verv i kontrollutvalget fra 1. januar 2015 da han flytter til en annen kommune. Lovgrunnlaget: Kommuneloven 15, kap. 1 «Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer.» Etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner kapittel 2, paragraf 3, skal ved utskifting av medlemmer hele utvalget velges på nytt. Kontrollutvalgets sammensetning skal bestå av minst et medlem som er fast medlem i kommunestyret. Kontrollutvalget medlemmer i dag er: Medlemmer: Turid Fluge Svenneby, Sp, leder Tove Evensen, Ap Gunnar Harstad, H Andreas Myr, FrP, nestleder Ole Harald Bråten, SV Personlige varamedlemmer: Ole Kraggerud, Sp Anne Beth Thonerud, Ap Tore Wettergreen Steen, H Grethe Unnestad, FrP Britt E. Gulbrandsen, KrF

SPYDEBERG KOMMUNE Vurdering Ut fra søknaden vurderer rådmannen forholdet slik at søker tilfredsstiller kravene i kommuneloven 15 nr. 2, da søker flytter permanent til en annen kommune. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 1. Ole Harald Bråten gis fritak fra verv som medlem i kontrollutvalget ut valgperioden. 2. Som medlemmer og varamedlemmer til kontrollutvalget velges: Medlemmer: Personlige varamedlemmer: Formannskap 66/2014 FS behandling: Politisk saksordfører: Morten Strande Votering: enstemmig (6 stemmer) som foreslått av valgkomiteen. FS vedtak: Innstilling til kommunestyret: 1. Ole Harald Bråten gis fritak fra verv som medlem i kontrollutvalget ut valgperioden. 2. Som medlemmer og varamedlemmer til kontrollutvalget velges: Medlemmer: Turid Fluge Svenneby, Sp, leder Tove Evensen, Ap Gunnar Harstad, H Andreas Myr, FrP, nestleder Britt E. Gulbrandsen, KrF Personlige varamedlemmer: Ole Kraggerud, Sp Anne Beth Thonerud, Ap Tore Wettergreen Steen, H Grethe Unnestad, FrP Trond Solberg, KrF Vedlegg: Søknad om fritak fra politiske verv fra Ole Harald Bråten

Fra: Ole Harald Bråten <ole.har.bra@gmail.com> Sendt: 10. oktober 2014 14:55 Til: Kirsten Langehaug Emne: Fritak for politisk verv. Oppfølgingsflagg: Status for flagg: Følg opp Flagget På grunn av flytting til Kongsberg 01.01.15. søker jeg om fritak av mitt verv som medlem av kontrollutvalget, ut perioden. Så vil jeg takke for interessante år i forskjellig verv i kommunen, for samarbeide med administrasjon og politikere. Mvh. Ole Harald Bråten

SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Klagebehandling Detaljreguleringsplan Vestlia gnr. 5 bnr. 1 m. fl Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Marius Sandli Ødegaard FA L13, GBNR 5/1, HIST 12/1043 14/656 Saksnr Utvalg Type Dato 52/2014 Komite for miljø. plan og teknikk PS 04.11.2014 70/2014 Kommunestyre PS 27.11.2014 Saken gjelder: Forslag til detaljreguleringsplan for Vestlia del av gnr. 5 bnr. 1 m. fl. ble vedtatt av kommunestyret den 17.06.2014. Vedtaket ble kunngjort og klagefrist satt til 5.9.2014. Det er mottatt en 1 klage på vedtaket fra Ingunn og Ådne Hansen datert 02.07.2014, klagen er innsendt i rett tid. Politisk saksordfører: Anne Sofie Hoff Denne saken skal sluttbehandles av kommunestyret. Saksopplysninger Mottatt klage er innkommet rettidig og skal behandles av kommunestryet før eventuell videre klagebhendling hos Fylkesmannen i Østfold. Klager er nabo til planområdet og har fått regulert deler av atkomstvei til nye boliger over sin eiendom. Klager er part i saken og har klagerett. Sammendrag av klagen Klager er nabo til de foreslåtte nye boligtomtene. De nye boligene har i vedtatt reguleringsplan regulert kjøreatkomst over klagers eiendom. Klager anfører at det saken er basert på faktafeil. Feilen ligger i at det i saksfremlegget ved vedtaksbehandling står at to av tre foreslåtte tomter står uten veirett. Klager mener at det burde stått at tre av tre boligtomter står uten veirett. Gjeldende veirett gjelder for «en kårbolig under gnr. 5 bnr. 1», videre står det i den tinglyste

SPYDEBERG KOMMUNE veiretten at «eier/bruker av gnr. 5 bnr. 1 ikke har rett til å bruke atkomstveien som vei til eventuelt senere utskilte tomter fra gnr. 5 bnr. 1». Ved utskilling av tomter fra gnr. 5 bnr. 1 i henhold til vedtatt plan, vil disse tomtene få egne bruksnr. Under gnr. 5, og disse tomtene har således ikke veirett etter gjeldene avtale. Det påpekes at administrasjonen i Spydeberg kommune har vært i kontakt med Fylkesmannen i Østfold for å sjekke gyldigheten av et vedtak der tomter ikke har veirett over annen manns grunn. Når tre av tre tomter ikke har veirett har Fylkesmanne vurdert saken på feil grunnlag. Vurdering Administrasjonen i Spydeberg kommune har forsåelse for at klager motsetter seg kjøring over deres eiendom for 3 nye boligtomter da dette vil bety økt trafikk. Det er en svært begrenset mengde trafikk det i dette tilfellet er snakk om, men da det ikke har vært fremmed trafikk på stedet tidligere vil økningen bli merkbar. Det er sjelden ønskelig med økt trafikk. Gyldighet av vedtak fattet 17.6.2014 Klager mener vedtaket er basert på faktafeil og at vedtaket som ble fattet den 17.6.2014 dermed er ugyldig, administrasjonen mener at vedtaket er gyldig da det ikke betyr noe for reguleringssaken hvorvidt det foreligger veirett eller ikke. Vedr. veirett Veirett over annen manns grunn er i utgangspunktet et privat anliggende som ikke reguleres i en reguleringsplan. Så hvorvidt tinglyst avtale åpner for at det kan bygges på det regulerte arealet eller ikke avgjøres ikke alene av en reguleringsplan. Atkomstveien til de tre boligtomtene som er vedtatt lagt over klagers eiendom er regulert til en felles atkomstvei (privat), dette fordrer at brukerne av den felles atkomstveien må komme til enighet seg imellom. Dersom man ikke kommer til enighet om bruken av veien kan det fremmes privat ekspropriasjonssak. Kommunen har i Kommunedelplan for sentrum 2012 24 vedtatt at det regulerte området kan utvikles til nye boligtomter. Og den vedtatte detaljreguleringsplanen for Vestlia er i tråd med dette vedtaket. Hvorvidt planfremmer har veirett over klagernes eiendom er i utgangspunktet kommunen uvedkommende. Dette er er privatretslig forhold som partene selv må løse. Og hvorvidt det er tinglyst veirett for en kårbolig eller en annen form for bolig vil da være et tolkningsspørsmål som ev. må løses privatrettslig. Veiretten må og skal være løst før det kan skilles ut eget bnr. for ny boligtomt. Med andre ord kan det ikke gis byggetillatelse før atkomst til ny tomt er løst. Dette må også dokumenteres i en søknad om fradeling av tomt fra gnr. 5 bnr. 1. Administrasjonen mener vedtaket om detaljreguleringsplan for Vestlia er fattet på tilstrekkelig godt grunnlag og således er gyldig. De privatrettslige forholdene i en reguleringsplan er plan og bygningsloven uvedkommende. Dermed spiller det liten/ingen rolle for gyldigheten til et vedtak i henhold til plan og bygningsloven om arealbruk hvorvidt det er privat veirett frem til regulert

SPYDEBERG KOMMUNE boligtomt eller ikke. På denne bakgrunnen mener administrasjonen at det ikke er avgjørende for reguleringssaken at veiretten nå ikke er løst, og administrasjonen mener at klagen da ikke bør føre frem. Det blir opp til partene i saken å komme til enighet i forkant av en fradeling og byggesøknadsprosess. Konklusjon Etter administasjonens vurderinger er det ingen private avtaler eller andre forhold som tilsier at vedtatt reguleringsplan ikke er et gyldig fattet vedtak. De privatrettslige forholdene på stedet har ikke kommunen mulighet til å regulere i en reguleringsplan, atkomst over annen manns grunn må løses av partene. Kommunen har forståelse for at en endring i mengde trafikk over gnr. 5 bnr. 3 (Hansen) ikke er ønskelig. Vedtatt reguleringsplan for Vestlia del av gnr. 5 bnr. 1 m. fl. er i tråd med overordnet plan, slik at atkomstforholdet har vært kjent siden vedtatt Kommunedelplan for sentrum 2012 24 av 18.09.2012. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 1. Kommunestyret i Spydeberg kommune har vurdert klagen på vedtaket om reguleringsplan for Vestlia, del av gnr. 5 bnr. 1 m. fl med hensyn til gyldig vedtak og gyldig veirett. Kommunestyret finner ikke at vedtatt plan kan kjennes ugyldig samt at veirett over gnr. 5 bnr. 3 er et privatrettslig forhold. 2. Kommunestyret avslår klagen, og opprettholder vedtaket. Komite for miljø. plan og teknikk 52/2014 KMPT behandling: Politisk saksordfører: Anne Sofie Hoff Votering: Enstemmig som foreslått av rådmannen KMPT vedtak: Innstilling til kommunestyret: 1. Kommunestyret i Spydeberg kommune har vurdert klagen på vedtaket om reguleringsplan for Vestlia, del av gnr. 5 bnr. 1 m. fl med hensyn til gyldig vedtak og gyldig veirett. Kommunestyret finner ikke at vedtatt plan kan kjennes ugyldig samt at veirett over gnr. 5 bnr. 3 er et privatrettslig forhold. 2. Kommunestyret avslår klagen, og opprettholder vedtaket. Vedlegg: Klage på vedtaket Kommentarer til klage

Ref, klage fra Hansen på vedtak i kommunestyret 17.06.14 - detaljregulering Vestlia Når det gjelder klage fra Ingunn og Ådne Hansen på vedtak i kommunestyret 17.06.14 i sak nr. 36/2014 - detaljregulering Vestlia, del av gnr. 5 bnr. 1 m.fl. så er vi ikke enig i at vedtaket inneholder fakta feil. Som tidligere vedlagt til saksdokumentene så finnes det tinglyst veirett over gnr.5 / brn.3 for en bolig. Denne veiretten er tenkt benytte til den ene tomten hvor det er planer om å bygge en bolig. Når det gjelder de 2 andre tomtene så vil det ikke bli bygget bolig før veiretten til disse er avklart. Det er fra starten av gjort klart at det ikke finnes veirett til 2 av tomtene og at dette må avklares først før en eventuell byggesøknad kan lages. Som tidligere nevnt, så mener vi basert på dette at det som Hansen refererer til som fakta feil ikke medfører riktighet. Mvh Hans Øyvind Kvilesjø

SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Skjenkebevilling 2014 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Mona Volden FA U63, HIST 13/1113 14/660 Saksnr Utvalg Type Dato 29/2014 Komite for oppvekst, omsorg og kultur PS 04.11.2014 71/2014 Kommunestyre PS 27.11.2014 Politisk saksordfører: Gro Pettersen Saken gjelder: Søknad om alminnelig bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk for Dawodi InvestAS, Harlem Restaurant og Bar 1. I medhold av alkohollovens 1 4a b, 1 7a, 1 7b, 1 7c, 4 2, 4 3 og 4 4 søkes det om skjenkebevilling med følgende spesifikasjon: Tidsrom Fra vedtak i kommunestyret til 31.03.2016 Bevillingshaver/eier Dawodi Invest AS. Orgnr. 914217318 Hawzhin Dawodi f, 23.06.85 Styrer Didar Naeshbandi f, 10.03.86 Stedfortreder Karwan Akri 08.02.77 Skjenkested Harlem Type virksomhet Restaurant og Bar. Omfang Skjenkebevilling i gruppe 1, 2 og 3 inne. Skjenketid I henhold til kommunens forskrift om åpnings, luknings og skjenketider for serverings og skjenkesteder Denne saken skal sluttbehandles av Kommunestyret. Saksopplysninger Det foreligger søknad fra Dawodi Invest AS om skjenke og serveringsbevilling for alle grupper alkoholholdig drikk for Harlem Restaurant og Bar tidligere Muddys pub. Stedet har tidligere hatt skjenke og serveringsbevilling ved andre eiere, men er nå solgt til søker. Skjenke og serveringsbevilling søknaden viser at det er en organisasjon registrert i

SPYDEBERG KOMMUNE Enhetsregisteret. Søkerne overtok stedet 01.10.2014. Beskrivelse av konseptet: Legger vekt på at det skal være en familierestaurant og pub på kveldene. Med innslag av innleide band. I helgene vil det være 20 års aldersgrense. Leier inn vakt/ vektere etter behov. Bardisk langs den ene siden, 20 bord med plass til fire, scene i ene enden av lokalet og kjøkkenet har inngang ved bardisken. Toalettene har samme plassering som det var fra før. De har levert inn branntekniske tegninger, og kontaktet brannvesenet for branntilsyn av lokalet. Skjenkeområdet inne er på ca 240 m2 og har 80 gjesteplasser innendørs. Søker opplyser at de har tenkt å holde åpent: Man Tors 08.00 23.00 og Fred 13.00 Lør 02.00 og Søn 13.00 23.00. Og ellers følge kommunens forskrift om skjenke/åpningstider. Det er et krav i alkoholloven om at skjenkestyrer og stedfortreder må ha bestått kunnskapsprøve ift til alkoholloven og etablererprøven ift serveringsloven dens forskrifter. Et skjenkested må ha serveringsbevilling for å kunne utøve sin skjenkebevilling og det er krav om at styrer må ha bestått etablerprøve ift serveringsloven. Styrer og stedfortreder har bestått etablerprøve ift til serveringsloven og har bestått kunnskapsprøven ift alkoholloven. Bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte og avgifts og regnskapslovgivningen. Vandelskravet skiller seg fra de hensyn bevillingsmyndigheten kan legge vekt på etter 1 7a, ved at bevillingsmyndigheten plikter å ta hensyn til vandelskravet. Dersom de ansvarlige etter 1 7b ikke tilfredsstiller vandelskravet, skal det ikke gis bevilling. I og med at bevillingshaver til enhver tid skal oppfylle vilkårene for å inneha en bevilling, kan bevillingsmyndigheten når som helst i løpet av bevillingsperioden foreta ny vandelsvurdering av bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten. Søknaden har vært forelagt politiet og de har uttalt at de ikke har noen merknader til vandel hos styrer og stedfortreder. NAV er blitt forelagt søknaden, og har ingen kommentarer til denne. Skatt Øst har ikke kommet med noen tilbakemeldinger ennå. Når det foreligger attest uten bemerkninger vil saken komme opp for kommunestyret.

SPYDEBERG KOMMUNE Kontroll med utøvelse av bevilling tilligger kommunen. Spydeberg kommune har engasjert Securitas til dette. Forskrift til alkoholloven 9 7 sier at hvert sted skal kontrolleres så ofte behovet tilsier, men minst en gang årlig. Det skal gjennomføres minst tre ganger så mange kontroller som det er salgs og skjenkesteder. Vurdering En ny eier må søke om bevilling og skal vurderes på vanlig måte. Kommunen står fritt til å innvilge eller avslå søknader om skjenkebevilling. Kommunen har ikke satt tak på hvor mange skjenkebevillinger kommunen kan gi. Harlem Restaurant og Bar vil ikke bli et nytt skjenkested i kommunen i.o.m at stedet har hatt bevilling tidligere ved andre eiere. Etter innhenting av uttalelser fra nødvendige instanser, venter på uttalelsen fra Skatt Øst har det ikke kommet innsigelser om at søker ikke bør gis skjenkebevilling. Søker og stedfortreder har oppfylt alle krav som kreves ifm ny søknad om skjenkebevilling. Konklusjon Kommunen har vurdert søknaden og rådmannen vil etter en totalvurdering anbefale at søker innvilges alminnelig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 1.I medhold av alkohollovens 1 4a b, 1 7a, 1 7b, 1 7c, 4 2, 4 3 og 4 4 gis det skjenkebevilling med følgende spesifikasjon: Tidsrom Fra vedtak i kommunestyret til 31.03.2016 Bevillingshaver/eier Dawodi Invest AS. Orgnr. 914217318 Hawzhin Dawodi f, 23.06.85 Styrer Didar Naeshbandi f, 10.03.86 Stedfortreder Karwan Akri 08.02.77 Skjenkested Harlem Type virksomhet Restaurant og Bar. Omfang Skjenkebevilling i gruppe 1, 2 og 3 inne. Skjenketid I henhold til kommunens forskrift om åpnings, luknings og skjenketider for serverings og skjenkesteder

SPYDEBERG KOMMUNE Komite for oppvekst, omsorg og kultur 29/2014 KOOK behandling: POLITISK SAKSORDFØRER: Gro Pettersen VOTERING: Enstemmig som foreslått av rådmannen. KOOK vedtak: INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: 1.I medhold av alkohollovens 1 4a b, 1 7a, 1 7b, 1 7c, 4 2, 4 3 og 4 4 gis det skjenkebevilling med følgende spesifikasjon: Tidsrom Fra vedtak i kommunestyret til 31.03.2016 Bevillingshaver/eier Dawodi Invest AS. Orgnr. 914217318 Hawzhin Dawodi f, 23.06.85 Styrer Didar Naeshbandi f, 10.03.86 Stedfortreder Karwan Akri 08.02.77 Skjenkested Harlem Type virksomhet Restaurant og Bar. Omfang Skjenkebevilling i gruppe 1, 2 og 3 inne. Skjenketid I henhold til kommunens forskrift om åpnings, luknings og skjenketider for serverings og skjenkesteder Vedlegg: Skjenkebevilling søknad

SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Skjærsaker massedeponi gnr. 40 bnr. 1 fastsetting av planprogram Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Marius Sandli Ødegaard GBNR 40/1, Hist 13/100 14/931 Saksnr Utvalg Type Dato 48/2014 Komite for miljø. plan og teknikk PS 04.11.2014 72/2014 Kommunestyre PS 27.11.2014 Saken gjelder: Forslag til planprogram for detaljreguleringsplanen Skjærsaker massedeponi, del av gnr. 40 bnr. 1, fremmes for behandling og for fastsettelse av planprogram etter offentlig høring og ettersyn. Politisk saksordfører: Truls Lindmo Denne saken skal sluttbehandles av kommunestryret. Saksopplysninger KMPT vedtok i sak nr. 051/13 at planarbeidet skulle oversendes som et innspill til arbeidet med ny kommuneplan. Da saken var oppe i kommunestyret, sak nr. 072/13 vedtok kommunestyret at det på visse vilkår kunne varsels oppstart av planarbeid for planprogrammet for Skjærsaker massedeponi og at dette kunne sendes på høring. Planprogrammet har vært på offentlig høring og ettersyn i tiden 03.03.2014 til 16.04.2014. Gjennom varslingsperioden har det kommet flere merknader, både fra naboer, organisasjoner og myndigheter, som uttrykker skepsis til et massedeponi som foreslått. Vurdering Området der Skjærsaker massedeponi ønskes lokalisert er i kommuneplanens arealdel avsatt til landbruks, natur og friluftsområde. Massedeponiet er dermed ikke nedfelt i kommuneplanens arealdel og det skal derfor utarbeides en konsekvensutredning. Når deponiområdet ikke lenger er i bruk skal området tilbakestilles som et LNF område for skogbruk.

SPYDEBERG KOMMUNE Tilbakemeldingene fra høringsperioden varierer i tilfredshet med hensyn til etablering eller ikke. De spenner fra stor skepsis til tiltaket til å be om at planprogrammet justeres med supplering av enkelte temaer og utredninger. Flere av innspillene uttrykker ønsker om en grundigere argumentasjon som taler for etablering av et deponi med foreslått lokalitet. Fra innspillene savnes en alternativvurdering og egnethetsvurdering for plasseringen av deponiet. Enkelte av innspillene uttrykker også skepsis til tiltaket da landskapet i planområdet er en ravinedal og at det kan være fare for forurensing til vassdrag og konsekvenser for naturmangfold og økologi. Med utgangspunkt i merknadene som er kommet inn til offentlig ettersyn og høring av forslaget til planprogram forslår administrasjonen følgende tillegg til planprogrammet: Alternativvurdering og egnethetsvurdering. Eksisterende og planlagte massedeponier i Spydeberg, Hobøl, Askim og Skiptvet skal kartfestes. Det skal fremstilles et kart som skal illustrere og beskrive hvor det er tilrettelagt for fremtidige massedeponier i kommunene. Deponiene skal vises i areal og potensial for håndtering av masser i m³. Videre skal det gjennomføres en egnethetsanalyse for plasseringen av Skjærsaker massedeponi. Denne egnethetsanalysen kan gis som en konklusjon etter at alle temaene i planprogrammet er vurdert med konsekvenser og ev. avbøtende tiltak. Estetikk Fjernvirkningen av massedeponiet og definering av influensområder skal vurderes fra flere punkter. For de influensområdene som får endringer skal dette vises ved bruk av gode visualiseringer. Estetiske konsekvenser belyses både i anleggsfasen, driftsfasen og permanent fase (LNF område). Friluftsliv Alle eksisterende etablerte traktor /ferdselsveier og turstier i planområdet skal kartfestes og vises. Dette gjelder både tråkk, turstier og traktorveier nær og gjennom planområdet. Konsekvenser og eventuelle avbøtende tiltak vurderes. Videre foreslås det noen presiseringer i eksisterende kapitler: Natur, biologisk mangfold, miljø og landskap I tillegg til foreslåtte vurderingene skal tiltaket vurderes etter Naturmangfoldloven 8 12. Kapittelet skal inndeles på en slik måte at alle paragrafene 8 12 svares ut. Ravinedalen som landskapsform er under press og det skal tas opp som eget konsekvensutredningstema at denne ravinedalen blir borte. Det skal diskuteres betydningen av at akkurat denne ravinedalen skal bli borte i et lokalt perspektiv og et områdeperspektiv.. Det skal også vises hvordan tiltaket har forholdt seg til vannressursloven.

SPYDEBERG KOMMUNE Utslipp til luft, vann/sjø og grunn, støv Det skal i planforslaget fremkomme hvordan tiltaket forholder seg til forurensingsforskriftens kap. 2 og avfallsforskriftens kap. 9. Planbeskrivelsen skal svare ut søknadskravene i avfallsforskriften. Dreneringsplan og overvannsproblematikk skal vises hvordan blir løst. Støy Temaet støy foreslås inndelt i trafikkstøy og anleggsstøy, både innenfor og utenfor planområdet. Det skal utarbeides støyanalyser iht. T 1442/12 med tilhørende støysonekart, konsekvenser og eventuelle avbøtende tiltak både for trafikkstøy og anleggsstøy. Jf. planprogrammet vil temaene som er listet opp under «Utredningstema» og «Tema som belyses særskilt i planbeskrivelsen» vurderes. I tillegg vil det bli utarbeidet både ROS analyse og trafikkanalyse. Det vil også gis en vurdering av hvordan planforslaget samsvarer med overordnede planer og retningslinjer. Alle vurderinger som gjøres skal vurderes ut i fra de to utviklingsscenariene og 0 alternativet. Det vurderes både konsekvenser og avbøtende tiltak (MOP). Trafikkforhold Trafikk er alltid et viktig tema. Det skal gjennomføres konsekvensutredning for trafikkforhold og trafikksikkerhet. Dette er spesielt viktig at strekningen opp til fv. 128 blir vurdert. Veistandardvurderinger for veier til og fra deponiet skal gjennomføres. Økonomiske forhold Etableringen av et deponi ved Skjærsaker vil ikke resultere i økonomiske bidrag fra Spydeberg kommune. Medvirkning Etter at planprogrammet er fastsatt skal planfremmer utarbeide et planforslag. Offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner og naboer vil få god anledning til å legge inn ytterligere merknader og innspill når reguleringsplanforslaget ev. legges ut til offentlig ettersyn og høring. Særskilt informasjonsmøte skal avholdes. Konklusjon Med de endringene som er forslått mener administrasjonen at planprogram for detaljreguleringsplan for Skjærsaker massedeponi kan fastsettes.

SPYDEBERG KOMMUNE Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 1. Komité for miljø, plan og teknikk, KMPT, har vurdert forslaget til planprogram for Skjærsaker deponi, og anbefaler at planprogrammet fastsettes som foreslått på følgende vilkår: a. Det skal i planforslaget kartfestes eksisterende deponier i Spydeberg, Hobøl, Askim og Skiptvedt kommuner, ut fra denne kartfestelsen skal det gjennomføres en egnethetsvurdering og behovsvurdering av foreslått deponi i forhold til de eksisterende deponiene. b. Trafikkforhold og trafikksikkerhet fra deponiet og nord til fv. 128 skal vurders spesielt med tanke på veistandard, støyproblematikk og trygg ferdsel på og langs Helilveien. c. Estetiske vurderinger skal gjennomføres for anleggsfasen, driftsfasene og for permanent (avsluttet) fase. Dette skal vises som 3D illustrasjoner. d. Friluftsliv alle stier, traktorveier og tråkk skal kartfestes og ivaretas, avbøtende tiltak ivaretakelse av ferdselsmulighetene i området skal beskrives. e. Følgende lover og forskrifter skal svares ut i planbeskrivelsen: naturmangfoldsloven 8 12, avfallsforskriftens kap. 9, forurensingsforskriften kap. 2, vannressursloven og vannforskriften. f. Trafikkstøy og støy fra deponiet (både anleggsfase og driftsfase) skal utredes i tråd med Miljøverndepartementets veileder T 1442/2012. g. Det skal utarbeides et MiljøOppfølgingsProgram (MOP) for tiltaket. h. Det skal arrangeres et informasjonsmøte/medvirkningsmøte som skal annonseres i avis. Komite for miljø. plan og teknikk 48/2014 KMPT behandling: Politisk saksordfører: Truls Lindmo Alternativt forslag til vedtak fra Sp og A: Saken oversendes som innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel. Avstemming: Rådmannens forslag: 3 stemmer (Nina Haaland, Yngve Brænd, Andreas Kulvik) Alternativt forslag fra Sp og A: 4 stemmer (Anne S Hoff, Sølve Egeland, Trond Kallum, Truls Lindmo) KMPT vedtak: Innstilling til kommunestyret: Saken oversendes som innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel. Vedlegg: Forslag til Planprogram Skjærsaker massedeponi revidert 16 10 2014 merknader etter offentlig ettersyn

Plan ID: 0123-2013-0003 Forslag til PLANPROGRAM for Detaljreguleringsplan for del av gnr.40/bnr.1 Skjærsaker massedeponi 16.10.2014 Spydeberg Miljødeponi AS PML, p. 12079

Forord Planinitiativ ble tatt av grunneier på Skjærsaker Gård, gnr. 40/bnr. 1, Thomas Oraug i samarbeid med Spydeberg Miljødeponi AS i desember 2012. Innledende avklaringer, preliminær forhåndskonferanse mellom grunneier, Spydeberg kommune og tiltakshaver ble holdt den 15.01.2013 med eget notat fra møtet av 16.01.2013. Kommunestyret behandlet den 10.12.2013 spørsmålet om detaljreguleringsplan og anbefalte oppstart på visse vilkår i 4 punkt i sak nr.: 072/13. Den 09.01.2014 ble planarbeidene gjennomgått av kommunens administrasjon og forslagsstiller mht. justeringer i samsvar med saksframlegg. Den 03.03.2104 ble planprogrammet sendt på høring, samtidig som varsel om planoppstart ble kunngjort med brev og annonse i lokalavisa. Det er også innledet et samarbeid mellom Indre Østfold Renovasjon KS, (IØR) og Spydeberg Miljødeponi AS, (SM). Den 14.02.2013 ble det gjennomført en befaring i området med representanter fra IØR, tiltakshaver og grunneier. Intensjonsavtale er inngått mellom IØR og SM. Planprogrammet vil bli behandlet 2. gang og fastsatt i Spydeberg kommune høsten 2014. Det vil være nødvendig med vedtak og fastsetting av planprogram før planprosessen og plansaken kan fortsette. Saken vil videre bli behandlet iht. Plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven 8-12, skogloven, forurensningsloven, kulturminneloven, konsesjonsloven og deponiforskriften. Planprogrammet er utarbeidet for tiltakshaver Spydeberg Miljødeponi AS med initiativ fra Thomas Oraug, i samråd med Indre Østfold Renovasjon. Planarbeidene utføres av Areal+ AS v/ Petter Mogens Lund, arealplanlegger i Areal+ AS. Areal+ AS, PML, 16. 10. 2014. Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 2

Innhold: 1 Bakgrunn... 4 2 Revidert forslag til planprogram... 4 3 Områdebeskrivelse og rammer for planarbeidet... 5 3.1 Beliggenhet... 5 3.2 Naturgrunnlag... 7 3.3 Plangrunnlaget... 9 4 Tiltaket... 10 4.1 Innhold og avgrensning... 10 4.2 Alternative massedeponianlegg... 10 5 Plan- og utredningsarbeidet videre,... 12 5.1 Konsekvensutredningstema... 12 5.2 Planbeskrivelsen; problemstillinger og krav til innhold... 17 6 Medvirkning... 19 6.1 Sammendrag av/ kommentarer til mottatte merknader etter oppstart og høring av planprogram... 19 7 Forslag til framdriftsplan... 29 Særskilte vedlegg: Wergeland Krog Naturkart, rapport 2014:3 av12 06 2014. Stokkebø Competanse AS, Rapport 01 av 20 05 2014, rev. 12 06 2014. Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 3

1 Bakgrunn Bakgrunnen for planarbeidet er behovet for å utvikle og legge til rette for nytt miljødeponi som et permanent massedeponi i denne regionen og i dette området. Spydeberg kommune har stilt krav om at slik utvikling bare kan skje i samsvar med godkjent planprogram, detaljreguleringsplan med planbeskrivelse, reguleringsbestemmelser, ROS-analyse, snitt og beregninger. Området der massedeponiet er planlagt er et skogsområde tilhørende Skjærsaker Gård. Et fjelltak kan være aktuelt i det øvre området. Rundt hele deponiet er det planlagte en vegetasjonsskjerm/naturformål på 10 15 meters bredde, dog med hele 50 meter mot syd og utgjør 47 dekar. Etterbruk skal være skogbruk. Planområdet vil ligge inntil fylkesvei FV. 122 i øst, hvor eksisterende skogsveiadkomst vil bli oppgradert og benyttet. Området er i godkjent kommuneplanens arealdel disponert og avsatt til LNF, sone med utfyllende bestemmelser. Detaljplanen skal vise omfang og lokalisering av nytt miljødeponi, inkl. midlertidig vegetasjonsmassedeponi, atkomstveg, landbruk/skogbruk og naturlig vegetasjonsskjerm/ naturformål rundt planområdet. Detaljreguleringplanen vil omfatte plankart, bestemmelser, beskrivelse med konsekvensvurderinger eller utredes for de temaene som fremkommer i dette forslaget til planprogram. Videre blir det utarbeidet volumberegninger, snitt, landskapsanalyse, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) og illustrasjoner. 2 Revidert forslag til planprogram Plan- og bygningsloven 4-1 sier følgende om bruk av planprogram ved varsel om oppstart: For alle reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Etter offentlig ettersyn er forslag til planprogram nå revidert og det sendes til kommunen for fastsetting. Tiltaket vil deretter kreve en detaljreguleringsplan med konsekvensutredning, med vedtak i kommunen før deponiet kan tas i bruk. Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 4

3 Områdebeskrivelse og rammer for planarbeidet 3.1 Beliggenhet Planområdet ligger ca. 5 km. sør for Spydeberg sentrum. Oversiktskart (Spydeberg kommune) Deponiområdet på Skjærsaker ligger i en ravinedal/skogsli og er godt skjermet fra bebyggelse. Området har atkomst fra fv.122 og eksisterende avkjørsel er planlagt utbedret med sikring av frisiktssoner. Planområdet er på 198,9 dekar. Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 5

Situasjonskart Gode frisiktforhold på FV.122, Heliveien, mot sør. Gode frisiktforhold på FV.122, Heliveien, mot nord. Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 6

Alternativ adkomst i skogknausen midt i bildet, som er tatt sørover FV.122, Heliveien. 3.2 Naturgrunnlag Planområdet består av for det meste av et sammenhengende skogbruksområde mellom kote 92 og kote 130 moh. To naturtyper finnes i området, en lokalitet med naturtypen gammel granskog og en ravinedal med fjell i dagen i øvre delområde. Skogen har middels og lav bonitet, noe fjell i dagen og impediment, samt noe krattvegetasjon i kanten mot øst. Skogsmarka blir berørt under deponivirksomheten. Planlagt etterbruk vil være skogbruk og ev. jordbruk på noe areal. Skogsbunnen Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 7

Ravinedalen i nedre del. Området har betydelige kulturlandskapsinteresser og landskapsbildeinteresser, som vil bli opprettholdt etter at deponiet er avsluttet og området ført tilbake til skogbruk. Foto fra planområdets nedre del. Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 8

Foto: Kantvegetasjon mot Heliveien og bekken. Området er planlagt til etterbruk skogbruk med naturlig vegetasjonsskjerm rundt, ev. noe med etterbruk som jordbruksarealer. Eiendommen som vil bli berørt er: Gnr. 40/Bnr.1. Grunneier: Thomas Oraug, Skjærsaker gård, Dæliveien 238, 1820 Spydeberg. 3.3 Plangrunnlaget Området er i kommuneplanens arealdel 2007-2020, avsatt til LNF-område. Utsnitt av kommuneplanens arealdel. Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 9

Forslag til miljødeponi er lokalisert sør for steinuttaket, vest for Heli kirke og øst for Skjærsaker gård og Dæhli gård. 4 Tiltaket 4.1 Innhold og avgrensning Planlagt område for deponi er på 137 dekar. To områder med fangdammer utgjør 3,7 dekar i det østre området. Det er planlagt etappevis fylling. Lengdeprofilet med snitt og kart er utarbeidet. Volumberegninger viser at en kan ta imot masser på inntil 1.620.000 m 3 i deponiområdet. Et ev. fjelltak vil kunne planlegges i det øvre området, sør vest i planområdet, - og her kan det deponeres ca. 150.000 m 3. Samlet deponivolum er foreløpig beregnet til 1.770.000 m 3. Deponiet vil ligge tilpasset landskapsrommet og med en naturlig avskjerming mot adkomstvegen og bebyggelsen ved Østli og Heliveien, som ligger 200 meter sør for planområdet. 4.2 Alternative massedeponianlegg Det vil bli utredet 3 alternativer for massedeponi: ALT. 1: Det primære alternativ med et deponi på 135 daa. Tre etapper. Revidert plankart for ALT. 1. Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 10

ALT. 2: Ett redusert alternativ med deponi på 110 daa. Den nedre del av ravinen opprettholdes. To etapper. Adkomstvegen føres gjennom nedre del som i alt. 1, men tilpasset og forskjøvet mot syd. Plankart for ALT. 2. 0-Alternativet: Det vil si intet massedeponi og området blir liggende som nå. Det utredes konsekvenser av dette med hensyn til miljø, næringsliv og samfunn. Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 11

5 Plan- og utredningsarbeidet videre, Det er gjort en vurdering av hvilke tema som skal konsekvensutredes (utredningstema), og hvilke problemstillinger som skal redegjøres for særskilt i planbeskrivelsen. Dette er gjort på bakgrunn av vurderinger etter konsekvensutredningsforskriften samt innkomne merknader ved offentlig ettersyn av planprogrammet. Resultatet av konsekvensvurderingene vil danne grunnlag for utarbeidelse av detaljreguleringsplan. 5.1 Konsekvensutredningstema Bestemmelsene om konsekvensutredninger av juni 2009 innebærer at konsekvensutredning skal integreres i arealplanleggingen for saker som avgjøres gjennom plan. Krav til konsekvensutredning for arealplaner skal fastlegges gjennom innledende behandling av forslag til planprogram. I følge forskriftens 3 bokstav b) skal detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering vurderes etter forskriftens 4. Kriteriene er gjengitt nedenfor og gitt vår vurdering av konfliktgrad. Konsekvensene av planen skal utredes dersom de er i konflikt med følgende tema: 4. Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn Konflikt Ikke konflikt a) er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det 1) finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde. b) er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder eller utgjør en trussel mot truede naturtyper, truede arter eller deres leveområder, mot prioriterte arter eller deres funksjonsområder, mot utvalgte 2) naturtyper, eller mot andre områder som er særlig viktige for naturens mangfold. c) er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder, eller i viktige vassdragsnære områder som ikke er avsatt til utbyggingsformål eller i overordnede grønnstrukturer og viktige friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftslivsinteresser, d) kommer i konflikt med gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 eller statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71, e) kan komme i konflikt med utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter og kan komme i konflikt med reindriftsinteresser, eller på annen måte kan komme i konflikt med reindriftens arealbehov, f) innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for 3) landbruksvirksomhet, g) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter, eller kan føre til vesentlig økning av utslipp av 4) klimagasser, eller kan føre til vesentlig stråling, h) medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom, 5) i) kan få konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen, Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 12

j) kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, k) kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat. Vurdering av konfliktgrad. 1) Tiltaket vil kunne få konsekvenser for kulturlandskapet, ved at skogbruksarealene blir liggende noe høyere, med en jevn helling og 15-20 meter høyere enn i dag. Kulturlandskapet skal vektlegges med hensyn til landskapsbilde. Randsoner er og vil bli vegetert. Arrondering vil bli avklart med landbruksmyndighetene i kommunen og tiltaket kan bli visualisert med 3D-modell. Kulturminneregistrering er avtalt høsten 2014. 2) Naturtyper er kartlagt i ravinedalen konsekvenser vil bli vurdert i konsekvensutredningen. (WKN rapport 2014:3 av 12.06.2014). 3) Arealdisponeringen er ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel (LNF). Under forutsetning av at det reguleres kombinert formål med permanent massedeponi med etterbruk er skogbruk med naturlig kantskjerm/vegetasjonsskjerm vil etterbruken bli LNF-sone skogbruk. Skogbrukshensyn skal prioriteres og etterbruken med etappevis plan for opparbeidelse av skogbruksarealer utføres etter krav fra Spydeberg kommune. Prinsippskisser utarbeides. 4) Støyberegninger vil bli utført og synliggjøre støybelastning for Spydeberg skole og for boligområdene Grååsen og Vollen, som ligger hhv ca. 3,0 kilometer og 3,2 kilometer nord for planområdet. 5) Det er gjennomført en egen geoteknisk vurdering av grunnforhold og stabilitet. Stokkebø Competanse Rapport 01, av 20.05.2014, revidert den 12.06.2014. Tilnærming og metodikk For hvert deltema som behandles særskilt i egen utredning, skal det gis en kort beskrivelse av dagens situasjon, samt en vurdering av tiltakets konsekvenser knyttet til alle 3 alternativer, både i anleggs- og driftsfasen. Det skal også gis en beskrivelse av influensområdet. Det skal legges spesiell vekt på naturtyper, biologisk mangfold, grunnforhold, geoteknikk og stabilitet, samt miljø- og transportanalyse. Det skal utredes en form for før- og etter-situasjon for temaene. Naturmangfoldlovens 8-12 vil bli lagt til grunn i planarbeidene. Det skal gis en omtale av benyttet datagrunnlag og metoder som er brukt for å beskrive konsekvenser, samt eventuelle faglige eller tekniske problemer med innsamling og bruk av dataene og metodene. I tråd med forskriftene skal vurdering av konsekvens så langt som mulig baseres på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Det skal fokuseres på miljøoppfølging, ved at det redegjøres for hva som kan gjøres for å forhindre skade og/eller avbøte eventuelle skader og ulemper med avbøtende tiltak. Et eventuelt miljøoppfølgingsprogram med avbøtende tiltak, skal vurderes. Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 13

Videre gis en vurdering av behovet for, og evt. forslag til nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av tiltaket. Metodikken vil bygge på metode beskrevet i Statens vegvesens Håndbok 140 Konsekvensutredninger (2006). De to alternativer, samt ALT. 0 vil bli konsekvensutredet og vurdert iht. verdi og omfang, mht. fordeler og ulemper etter en 9 deltskala, slik: Meget stor positiv konsekvens (++++) Stor positiv konsekvens(+++) Middels positiv konsekvens(++) Liten positiv konsekvens(+) Ubetydelig(0) Liten negativ konsekvens(-) Middels negativ konsekvens(--) Stor negativ konsekvens(---) Meget negativ konsekvens(----) Konsekvensvifta: Kilde Statens vegvesen. Håndbok 140 (2006): Det utarbeides en sammenstilling i tabellform med konsekvensvurdering basert på verdier og omfang iht. vifta over. Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 14

Utredningstema I henhold til forskriftene skal problemstillingene være relevante i forhold til beslutninger som skal tas i plansaken. I tabellen under foreslås hvilke temaer som skal vurderes i forbindelse med planarbeidet, og på hvilken måte. Tema Antatte problemstillinger Forslag til vurdering Miljø: Kulturminner Natur, biologisk mangfold, miljø og landskap Utslipp til luft, vann / sjø og grunn, støv: Støy: Uttak av steinmasser, deponi og veitrafikk Foreliggende kunnskap viser et potensiale for funn av automatiske freda kulturminner. Fagenheten i Østfold fylkeskommune har tilrådd befaring av arkeolog. Prosjektet medfører endring av naturmiljø, terreng og landskapsbilde. Ravinedalen er et system med avrenningsmønster i et lite nedbørsfelt. Turstier skal søkes tatt vare på. Det forutsettes at virksomhetene oppfyller gjeldende krav i forurensningsloven. Planlagte miljøundersøkelser, spredningsbasert risikovurdering og tiltaksplan Støv i tørre perioder Planområdets lokalisering tilsier et ensartet støybilde. Området er mest utsatt for uttak av steinmasser og veitrafikkstøy. Planens betydning i forhold til kulturminneverdier skal utredes. Betydningen for kulturmiljø og kulturminner skal vurderes. Det skal gjennomføres arkeologiske registreringer. Betydningen for naturmiljø og landskapsbildet skal vurderes. 3D-visualiseringer skal benyttes. Kriterier for terrengendringer skal nedfelles mht. vurderingen av ravinedalen. Gammel granskog skal vurderes iht. grøntstruktur og turstier. Beskrive mulige tiltak mot spredning av svartelistede arter. Omdisponering av LNFområdet skal belyses i forhold til jordvern. Program for oppfølging av vannkvaliteten. Det skal lages kart over vannveier og gis en beskrivelse av planens betydning i forhold til utslipp til luft, grunn og vann/vassdrag. Klimagassutslipp utredes. Det skal tas hensyn til klimaendringer. Klima- og transportanalysen vil omhandle CO2 (klimaregnskap). Avbøtende tiltak mot støv beskrives. Tiltak mot tilgrising av fv. 122 beskrives. Trafikkstøy vurderes særskilt. Støyforholdene i dagens situasjon (vei) og ved framtidig deponi i området avklares. Trafikkanalyse for etablering og drift og støyutredning utarbeides med støysonekart, langs Heliveien og Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 15

rundt deponiet. Begrunne valg av løsning for avkjørsel. Tema Antatte problemstillinger Forslag til vurdering Samfunnsmessige forhold Grunnforhold Tiltaket baserer seg på en ny oppfylling og grunnforholdene må kartlegges. Det vises til innledende kartlegging av grunnforhold. Geotekniske undersøkelser skal utføres. Det skal gjennomføres undersøkelser som samsvarer med NVE s veileder: Retningslinje 2-2011 «Flaum og skredfare i arealplansaker. Grunnvannsforhold skal belyses og det skal også utredes stabilitet i området og stabilitet i fyllingen. Grunnforhold skal utredes iht. etappevis drift og avslutning. Anbefaling Basert på en sammenstilling og vurdering av alternativene, anbefales ett alternativ med tilhørende konsekvensutredninger. Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 16

5.2 Planbeskrivelsen; problemstillinger og krav til innhold Beskrivelse av dagens situasjon Planen skal omfatte en beskrivelse av dagens situasjon innenfor planområdet. Beskrivelse av tiltaket Planforslaget skal i tillegg til planbeskrivelsen inneholde: Plankart Bestemmelser ROS-analyse. Sannsynlighet for hendelser og konsekvensens alvorlighetsgrad utredes i ROS-analysen. 200-års flom med 20 % klimapåslag skal utredes. Rapporter til konsekvensutredningens tema. Beskrivelsen skal omfatte: Begrunnelse for tiltaket Beskrivelse av det fysiske tiltaket Tidsplan for gjennomføring, herunder beskrivelse av trinn og etapper. Behov for rekkefølgekrav og utbyggingsavtale skal vurderes. Tiltakets forhold til vannressursloven. Beskrivelse av alternativer Utredningen skal beskrives med 3 alternativer: Alternativ 1 skal beskrive det planlagte anleggsalternativet med massedeponi i hht varslet oppstart med et opprinnelig areal på 153 dekar, redusert til 135 dekar og redusert volum til 1.770.000 m 3, inklusive fjelltak til eget bruk. Alternativ 2 skal beskrive et redusert anleggsalternativ med massedeponi med areal på ca. 110 dekar og volum på 1.300.000 m 3, inklusive fjelltak til eget bruk. 0-Alternativet beskriver dagens situasjon/ingen anleggstiltak og medfører ingen endring fra dagens bruk. Tema som skal belyses særskilt i planbeskrivelsen Tema Antatte problemstillinger Forslag til vurdering Næringsliv og sysselsetting Massedeponier i regionen er ettertraktet. Fylke og nabokommuner arbeider med tilsvarende plansaker. Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel blir gjennomgått. Det vil bli redegjort for det planlagte massedeponiet i lys av kommuneplanen. Indre Østfold Renovasjon har behov for deponiområder og behov for arbeidsplasser i anleggs- og driftsfasen vurderes. Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 17

Kommunal økonomi Trafikale forhold / transport Barn og unges interesser Massedeponiet vil kunne medføre inntekter til kommunen i form av inntekts- og eiendomsskatt. Bruk av fylkesveg fv. 122 Heliveiens og dens egnethet. Disse interessene er til stede nord for området. Kartlegging, utsjekking og dokumentasjon. Bruk av utbyggingsavtale vil bli beskrevet. Trafikksikkerhet vil bli utredet. Utforming av avkjørsel vises. Kjøring langs skolevei skal utredes. Beskrivelse av vegens egnethet. Vurdere felles avkjørsel med pukkverk og begrunne valg av løsning. Evt. behov for avbøtende tiltak. Grøntstruktur vurderes og sikres i plan og bestemmelser. Deponiet sikres mht lek og ferdsel. Kjøring langs skolevei skal utredes. Offentlige og private tilleggstiltak Oversikt over offentlige og private tiltak som er nødvendig for å gjennomføre tiltaket, skal beskrives. Offentlige planer og tillatelser Det skal redegjøres for forholdet til kommunale og fylkeskommunale planer. Det skal også gis en oversikt over tillatelser fra offentlige myndigheter som er nødvendige for å gjennomføre tiltaket. Planbeskrivelsen skal besvare søknadskrav i avfallsforskriften og forklare mottakskontrollen. Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 18

6 Medvirkning Offentlig innsyn i planprosessen sikres gjennom følgende høringer: Forslag til planprogram ble lagt ut på høring i 6 uker, (fra 03.03.2014 16.04.2014). Revidert forslag til planprogram, 2. reviderte utgave sendes til behandling i oktober 2014. Fastsetting i Komite for Miljø, Plan og Teknisk, KMPT i oktober 2014. Reguleringsplan med konsekvensutredning legges ut til offentlig ettersyn i min. 6 uker. I høringsperioden kan det arrangeres et offentlig informasjonsmøte dersom det er ønskelig og behov for det. Gjennom en åpen planprosess, legges det opp til nødvendig medvirkning og informasjon med kontakt med de offentlige planmyndigheter og andre interessenter. For øvrig stiller forslagsstiller seg åpen for dialog med interessenter i samråd med Spydeberg kommune og regionale planmyndigheter, for å sikre en god behandling og en sikker framdrift på arbeidet med planen. 6.1 Sammendrag av/ kommentarer til mottatte merknader etter oppstart og høring av planprogram ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE, FYLKESKONSERVATOREN, e-post av 07.04.2014: Det er tidligere registrert fredede kulturminner. Det er gjort funn av flere steinalderboplasser øst av planområdet langs Glomma. Området vurderes til å ha et potensial for å kunne gjøre funn av ikke tidligere registrerte automatisk fredede kulturminner. Fylkeskonservatoren finner det nødvendig med en arkeologisk registrering i området før endelig uttalelse i saken. Hensikten er å avklare om, og hvordan tiltaket vil virke inn på automatisk fredede kulturminner. Det bes om at kostnadsoverslaget på inntil kr 122.975,- vurderes av tiltakshaver, og eventuell aksept returneres skriftlig. Det forutsettes at tiltakshaver stiller med gravemaskin med fører. Maskinen må være på minimum 15 tonn, ha belter, rotortilt og bred skuff med flatt skjer. Fører bør ha kjennskap til arkeologisk registrering. Dersom det under registreringen treffes på automatisk fredede kulturminner, og tiltakshaver ønsker å fremme en arealdisponering som er i konflikt med disse, vil saken bli oversendt Riksantikvaren. Eventuell godkjenning av planen skjer vanligvis under forutsetning av at det foretas en arkeologisk utgraving før planen realiseres. Utgifter til arkeologisk utgraving bæres av tiltakshaver. Arkeologiske registreringer kan ikke utføres i vintermånedene. Pga. bemanningen bes det om at kontakt opprettes i god tid før registreringen skal utføres. Det gjøres oppmerksom på at registreringene kan måtte gjennomføres innenfor vekstsesongen. Tiltakshavers kommentar: Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 19

Kostnadsoverslaget vil kunne godkjennes under forutsetning at planprogrammet blir fastsatt. Det er avtalt befaring til høsten 2014. STATENS VEGVESEN, (SVV), brev av 03.04.2014: SVV mener at muligheten for å benytte eksisterende avkjørsel til steinuttaket nord for reguleringsområdet må utredes, da for mange avkjørsler på FV122 i utgangspunktet ikke er ønskelig. Eventuell ny adkomst må utformes som kryss iht. SVV håndbok 017 og dimensjoneres for større kjøretøy. Siktsoner må reguleres inn. Siktkravene vil være 10 x 120 m. SVV skal godkjenne byggeplan for krysset og eventuelle andre tiltak på FV122 før gjennomføring. Bestemmelse om dette må tas inn i reguleringsplanen. Rekkefølgekrav ønskes om at krysset skal være etablert før igangsetting av resten av anlegget. Snuplass eller vendehammer i reguleringsområdet må reguleres inn. Adkomstveg må være i så god stand at FV122 ikke vil bli tilgriset. Tiltakshavers kommentar: Den eksisterende avkjøring til steinuttaket er valgt bort fordi den ville kreve store tiltak i åsryggen som ligger mellom deponiet og steinuttaket. Dessuten er det på en annen eiendom. Ny adkomst vil bli i hht håndbok fra SVV og byggeplan vil bli prosjektert. Krav om kryssutforming og rekkefølgekrav tas inn i planbestemmelsene. Det er lagt inn 3 snuplasser / vendehamre i deponiområdet i hht brevet fra SVV. ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE, sentraladministrasjonen, brev av 10.04.2014: Planprogrammet sier at det ikke skal utføres KU, mens følgebrevet sier at det er KU-plikt. Fylkeskommunen mener at tiltaket skal konsekvensutredes og vil oppfordre på det sterkeste å utføre dette i planperioden. Det bør også gjøres rede for om masser av bestemte typer kan gi avrenning til elva og forringe vannkvaliteten. Fylkeskommunen opplyser om at det planlegges å utarbeide en fagrapport om temaet masseforvaltning i fylket for i fremtiden å ha et bedre vurderingsgrunnlag for planer av denne typen. Ved utarbeiding av planen er det særlig viktig å: - Risiko og sårbarhet. Risiko- og sårbarhetsanalyse skal gjennomføres. - Jordvern. Forbruk av dyrket/dyrkbar mark skal være minst mulig. - Trafikkforhold. Trafikksikkerhet må vektlegges. Vurdering med hensyn til økt frekvens av tungtransport, sikker adkomst og trafikksikker skolevei. Utvidelse av planområde må vurderes dersom dette er hensiktsmessig for å oppnå gode og sikre trafikkløsninger. Dette skal inn i planprogrammet. - Støy. Gjeldende vedtekter, forskrifter eller retningslinjer vedrørende støy og forurensing skal følges og sikres gjennom bestemmelser til planen. Støyberegninger må foretas og vedlegges plandokumentene. Andre viktige temaer i planarbeidet, som skal inn i planprogrammet vil måtte være: Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 20

- Estetikk og landskapstrekk. Hensyn må tas til estetiske landskapsverdier og tas inn i bestemmelsene. - Hensyn til natur- og landskapsverdier. Tiltaket må tilpasses landskapet og bebyggelsens fjernvirkning må vurderes og skal tas med i planprogrammet. - Grunnforhold. Stedlige grunnforhold må undersøkes. - Friluftsinteresser i området må kartlegges. - Grønnstruktur. Hensiktsmessig grønnstruktur må tilrettelegges. Bevaring av eksisterende og eventuell innføring av ny vegetasjon vurderes. - Flomfare. Må vurderes, og planen må utformes slik at skade så langt det er mulig unngås. Planfremstilling: Reguleringskart og bestemmelser må utarbeides i samsvar med MD s veiledningsmateriell. Klima og miljø: Arealdisposisjon har stor betydning for arbeidet med reduksjon av CO2 fra transportsektoren. Unødvendig lange transportårer bør unngås. Tiltakshavers kommentar: Planprogrammet er revidert og tar hensyn til merknadene. Tiltaket skal konsekvensutredes i hht deres merknad. Tema som de har nevnt vil bli vektlagt og planframstillingen vil være i samsvar med MD s veiledere og krav. Flomfare tas inn i plankart som hensynssone og omtales i ROS-analysen. Det vil kunne bli et positivt CO2- miljø- og transport-regnskap med større grad av regional transport enn til andre deponier i Oslo og Akershus området. FYLKESMANNEN I ØSTFOLD, brev av 11.04.2014: De mener at mottatt dokumenter ikke gjenspeiler kompleksiteten i tiltaket. De regner med at Direktoratet for Mineralforvaltning varsles om arbeidet. Det er ikke funnet informasjon om hva slags masser som planlegges deponert. En forutsetning at dette belyses i planforslaget og avklares i forhold til forurensing. Hvilken mottakskontroll det vil være må belyses. Tiltakshaver bør kontakte Fylkesmannens miljøvernavdeling for nærmere avklaring rundt avfallsforskriften. Varselbrevet viser til KU-plikt. I planprogrammet argumenteres det i mot KU-plikt. Deponeringen er i strid med kommuneplanens arealdel. Verdier i området og krav til konsekvensutredning: Er skeptisk til gjenfylling av raviner. Planprogrammet skal være konkret og klart for å unngåkrav om nu høring. Planområdet ligger også når Skarnesbekken som er registrert som naturtype i en rapport «Biologisk mangfold i Spydeberg kommune» og gitt verneverdi 3. Bekken er vider registrert i NVEs Vann-Nett. Økologisk tilstand er registrert som moderat. Det er allerede for mye partikler i bekken. Økt partikkeltransport ut i bekken vil være uheldig og kan være i strid med vannforskriften. Nærheten til bekken som en registrert naturtype tilsier at planforslaget må bør konsekvensutredes og planprogrammet bør endres slik at det stilles konkrete utredningskrav for å sikre et godt beslutningsgrunnlag før planforslaget utarbeides og eventuelt vedtas. Et revidert forslag til planprogram bør vurderes sendt på ny høring. Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 21

Forslag til utredningstema: Det må utredes hvordan planforslaget påvirker bekken og dens økologiske tilstand. Kantvegetasjon til bekken er viktig. Det må vises eventuelle bekker, og hvordan grøfter dreneres mot Skarnesbekken. Dokumentasjon på avbøtende tiltak må tas med og fremlegges. Det må vurderes å innlemme eksisterende steinbrudd i planområdet for å revidere denne planen til i større grad å hindre avrenning derfra. Avtale om registrering av biologisk mangfold er inngått og utføres våren 2014. Det bør tydeliggjøres hvilke utredninger som kreves. Når ravinelandskap fylles igjen vil dette medføre endringer i landskapsbildet. Dokumentasjon på hvordan tiltaket vil påvirkelandskapet kreves. Det bør vurderes om det kan legges til rette for gjenbruk av masser i området ved å være mellomlager for brukbare masser. Ber om redegjørelse for denne muligheten. Massedeponier: Deponier bør ideelt sett lokaliseres gjennom planlegging i kommuneplanens arealdel. Det er også behov for et regionalt perspektiv for dette tema. Det må redegjøres for hvorfor den foreslåtte lokaliseringen anslås som spesielt egnet for formålet. Planforslaget er ikke i samsvar med overordnet plan og det burde ideelt sett vært utredet alternative lokaliseringen. Utredninger vil være med å belyse om planen kan aksepteres. Dersom området reguleres til massedeponi må kommunen behandle eventuelt framtidige enkeltsøknader i LNF-områder strengt. Burde vært enighet med nærliggende kommuner om en felles strategi for håndtering av overskuddsmasser. Kommunen må vurdere nøye behovet for særskilte geotekniske stabilitetsundersøkelser. Dette betyr grunnundersøkelser med boremaskin og geoteknisk prosjektering. NVE forutsettes varslet om planen. Uheldig å varsle oppstart med «ferdige» reguleringskart. Det forventes at innspill tas seriøst. Kommunen må sørge for at planforslaget er gjennomarbeidet og tilstrekkelig utredet når det eventuelt sendes på høring. Det skal stilles krav om miljøoppfølgingsprogram (MOP) for å dokumentere at tiltaket følger opp de krav som settes. Det skal lages en MOP. Generelt innspill: Plan må utarbeides med klar henvisning til overordnede kommunale og regionale planer samt nasjonale styringssignaler. Temaer som vurderes viktige: Estetiske utforming. Grønn struktur. Naturmangfold. Samfunnssikkerhet. Støy. Luftkvalitet. Forurensing. Klima og energi. Kartfremstilling. Tiltakshavers kommentar: Merknadene er ivaretatt i revidert planprogram. Både Direktoratet for mineralforvaltning og NVE er varslet i april 2014. De var falt ut av høringslista ved en feiltakelse. Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 22

Konsekvensutredninger vil bli utført i hht krav fra Fylkesmannen nevnt på side 4 i brevet om: estetisk utforming, grønnstruktur, naturmangfold, samfunnssikkerhet, støy, luftkvalitet, forurensning, klima og energi. Til massedeponier: De mener i utgangspunktet at dette tiltaket er et godt initiativ, å se på denne tematikken i en arealplan. Geoteknisk undersøkelse er utført, se over. Ravinedalen er befart av biolog og det vises til egen rapport fra Wergeland Korg Naturkart, WKN Rapport 2014:3 av 12.06.2014. Se eget vedlegg. Det søkes om rene masser. Det tas kontakt med fylkesmannen om deponiforskriften og om at høring nr. 2 kan skje på en forenklet måte. NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT, (NVE) e-post av20.05.2014: NVE omtaler grunnforhold kvikkleire og at geoteknisk undersøkelse er nødvendig. De omtaler inngrep i eller langsmed vassdrag, - og anbefaler å unngå direkte inngrep i vassdrag. Bekker bør i prinsippet være åpne. Grunnvannstanden kan påvirkes og dette må undersøkes. Dette skal inn i planprogrammet. Tiltakshavers kommentar: Geoteknisk undersøkelse er foretatt og det er ikke kvikkleire i planområdet. Inngrep i eller langsmed hovedvassdraget Skorra vil kunne unngås, men sidebekkens øvre del kan være aktuell for å drenere eller legge i rør. Det tas hensyn til 200-års flom + sikkerhetsmargin på 20 %, (klima-påslag). NVE sin retingslinje om flom og skredfare (nr. 2 2011) vil bli benyttet i planarbeidet. Det skal etableres fangdammer for å samle sigevann, og det skal foretas rutinemessige vannprøver. DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING, (DMF), brev av 23.05.2014 og e- post av 06.06.2014: De har ingen merknader til massedeponiet, som ikke berører registrerte mineralforekomster. DMF viser til 3 i mineralloven og sier i e-posten at såfremt ikke massen over 10.000 m3 blir lagt ut på det markedet, ser ikke DMF det som nødvendig med konsesjon i dette tilfellet. Tiltakshavers kommentar: De har fått tilleggsinformasjon både pr. telefon den 08 05 2014.og i e-post om fjelltaket, til bruk i massedeponiet, plastring av fyllingskant, veger og fangdammer, samt til eget bruk på gården. Øverst oppe i deponiområdet er det planlagt et begrenset fjelltak, hvor det kan tas ut ca. 150.000 m3. Steinmassene fra fjelltaket skal ikke ut på det åpne marked. Til oppbygging av 600 meter ny anleggs-veg med 3 vendehamre, snuplasser/møteplasser, fangdammer, lagertomt så går det med ca. 75.000 m3. Til plastring og sikring av deponikanter går det med ca. 50.000 m3. 25.000 m3 er reserve og evt. til bruk på gården og til bruk som midlertidige kompresjonsmasser over deponimassene, til skogsbilveg i etterkant. I hht dette så bør det ikke kreves driftskonsesjon. NATURVERNFORBUNDET I NORDRE ØSTFOLD, brev av 14.04.2014: Generelt: Det bør bli gitt informasjon om stedsavklaringer som er gjort forut for befatningen som nå finner sted med en detaljregulering. Målsettingen for «avfallsdeponiet» (Naturvernforbundets Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 23

ord) bør bli kjent, begrunnelsen for at anlegget plasseres i Spydeberg er viktig, og om alternativer finnes. Informasjon om kvalitet på avfallet er ikke anført. Stedet er ikke utpekt pga objektive kriterier. Flere vesentlige prinsipielle holdepunkter for egnethetsvurdering av lokalitet er ikke i varetatt. Spesielt: - Lokalitet ved bredden av Skorra som har vitale funksjoner for nedbørsfeltets økosystem. Lokaliteten vil skap økologiske feller med konsekvenser for migrasjon og forflytting av organismer. Naturinngrepet er irreversibelt, og vil medføre varig skade på naturen. - «Avfallsdeponiet» (Naturvernforbundets ord) vil føre til en utilsiktet innførsel av stedsfremmede organismer, som innebærer en betydelig økologisk risiko for naturen. - Ravinedaler er blitt spesielt bevaringsverdige naturtyper under de rådende forhold med omseggripende utslettelse av villmark i landet. Behovet for å la de forbli mest mulig urørte som refuger for planter og dyr er blitt en viktig samfunnsoppgave. Kartlegging og stedfesting på kart hvor det er ravinedaler i området i nærheten. Konklusjon: For å unngå et alvorlig feilgrep i forvaltningen av det levende landskapet i Spydeberg, frarådes det innstendig å anlegget et «avfallsdeponi» (Naturvernforbundets ord) i det påtenkte området. Naturvernforbundet i Nordre Østfold, Notat av 14.04.14: Innholdet i planprogrammet er på mange punkter mangelfullt og overfladisk behandlet. Ordet deponi høres så betryggende ut, og «massetipp for rene masser» har uskyldighetens forførende klang. Veileder til Deponiforskriften TA-195/2003 tegner en annen virkelighet. Egentlig dreier dette seg om avfall/søppel. På direkte spørsmål om kvalitative sider ved tilfanget «rene masser», er det formelle svaret: «Det er for tidlig å si noe konkret ennå». Viktig å forstå begrepene mengde og konsentrasjon når det gjelder kjemiske forbindelser i deponiets masser. Opphoping av inert materiale innebærer anrikning og fortetting av stoffene som kan være helsefarlige. Aktuelt: - Ikke informert om hva som er målsetting i en helhetlig sammenheng med deponiet. - Hva er begrunnelsen for at deponiet bør legges til Spydeberg og hva er andre alternativer? Foreligger helhetsplan i Østfold for behov, ekspansjon og arealer til «søppelfyllplasser» (Naturvernforbundets ord)? - Gitt at det er nødvendig å legge deponi i Spydeberg, er det avklart hvor det eventuelt kunne plasseres med minst mulige negative konsekvenser? Dette er vesentlige avklaringer som bør gå forut for å legge arbeid en «detaljregulering» av et nærmest tilfeldig, sporadisk og geografisk område i Spydeberg. Spesielle momenter å respektere: Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 24

Objektive kriterier: Egnethetsvurdering v/ stedet for den tiltenkte bruk er fraværende. Viktig at aktørene har forståelse for hvordan foretaket kan medføre forverring av menneskelig belastning for sårbare, stedegne økosystemer. Rike natur- og kulturforekomster: Omgivelsene rommer noen av Spydebergs rikeste forekomster knyttet til bygdas natur og kultur. Et deponi lagt innenfor denne totaliteten er et malplassert objekt. Kunnskapsbasert grunnlag i forvaltningen: Dette avdekker et påtrengende behov for å fremskaffe et kunnskapsbasert grunnlag i bygda til å realisere en framtidsrettet, helhetlig utvikling og forvaltning av ressurser og minnesjord. Viktig natursystem: Deponiet er tenkt ved sentralt elveløp, Skorra. Vassdraget strekker seg fra høydedraget med Trollruåsplatået (215 moh) og fører til Glomma i Glåmvika (55 moh). Nedbørsfeltet omfatter et viktig natur- og kulturlandskap. Deponiet vil splitte leveområder. Konsekvenser for viktige biologiske utviklingsforløp. Ømfintlige arter kan bli tiltrukket av uvanlige habitater. Irreversibelt naturinngrep: Vil medføre vedvarende skade på landskap og natur i dette kjerneområde t i bygda. I ettertid vil det kamuflerte avfallet bli liggende i nedbrytende prosesser gjennom dekader av år. Kjemikaliebelastet sigevann finner vei til markvann, grunnvann og elvevann. Problem fremmede arter: Fremmede arter som evner å etablere seg i et kan område, kan resultere i at stedegne organismer fortrenges. Innvandring av fremmede arter gir også fare for utvanning og gentilpasninger i lokal flora og fauna. Oppretting av deponi vil føre til vilkårlig tilførsel av fremmede organismer, og øke muligheter for ugunstig utvikling. Virksomhet som kan føre til slik risiko må hindres. Refuge for «vill natur»: Ravinedaler er preget av urørthet, med et artsmangfold som biologiske oaser i kultursteppenes ensformighet. Disse naturtyper blir stadig sjeldnere. Bevaringen av slike lokaliteter trenger også å bli prioritert av Spydebergs landskapsforvaltere. Tiltakshavers kommentar: Vi vil poengtere at det dreier seg om mottak av rene masser, og ikke «avfallsdeponi» eller «søppelfyllplass». Det tas opp flere gode og viktige spørsmål, som både er vurdert og vil bli vurdert i det videre planarbeid. Fylkesplanen vil kunne vurdere slike deponier i regionalt perspektiv. Kommuneplanperspektivet er viktig og planprogrammet kan også tas som innspill til denne langsiktige planen. Ravinedalen er befart av biolog og det vises til egen rapport fra Wergeland Korg Naturkart, WKN Rapport 2014:3 av 12.06.2014. Se eget vedlegg. Alternativ 2 tar utgangspunkt i en mindre fylling. Det søkes om rene masser. Alternativ 2 tar hensyn til bevaring av ravinedalens nedre parti. FORUM FOR FRILUFTSLIV, brev av 11.03.2014: Det stilles spørsmål om plasseringen svarer til regional behov, målt i forhold til trafikale og miljømessig belastning. Massedeponiet legges i umiddelbar nærhet av grustaket som i utgangspunktet er ugunstig plassert, og er allerede er et stort sår i landskapet. Arealet for massedeponering er et ravinelandskap hvor dalsøkkene har blitt til ved erosjon/utgliding av leirmasser. Det har i senere tid vært fokusert på å bevare raviner. Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 25

Ingen konkrete registreringer av friluftsinteresser i området, men tapet for miljø, natur og friluftsliv bør veie tung. I turkart for Østfold er det registrert en litt utydelig sti nord og vest (delvis innenfor) for planområdet. Det er miljømessig usikkerhet om tilstanden på de massene som skal deponeres. Det ser ikke ut som at planprogrammet stiller krav til om det kun er rene masser som skal deponeres. Det må settes krav til prøvetaking av vann i bekkedraget, både oppstrøms og nedstrøms for damanlegget, for å hindre avrenning fra deponiet. Det spørres om behovet for å etablere drivverdig skogbruksmark er tungtveiende. Hvilken kartlegging skal gjøres av geotekniske forhold. Raviner er i utgangspunktet ustabile masser, noe som må klargjøres i en ROS-analyse. Tåler Skiptvedt-veien trafikk med tungtransport av masser? Det reageres på at eventuelle konflikter er avkrevet siden det er haket av for «ikke konflikt» på alle punkter før konsekvensutredning er utarbeidet. Er plasseringen gjennomtenkt og vurdert ut fra et kommuneplan-perspektiv? Bakgrunn for plassering av synes svært dårlig begrunnet, annet enn den økonomiske vinningen dette vil ha for grunneier/etablerer. Dette må belyses grundig i planforslaget og nevnes som et tema i planprogrammet. Tiltakshavers kommentar: Flere gode og viktige spørsmål, som både er vurdert og vil bli vurdert i det videre planarbeid. Østfold fylkeskommune arbeider også (på samme måte som Akershus) med en regional plan for massetak og massedeponier. (Se merknad under fra ØFK). Fylkesplanen vil kunne vurdere slike deponier i regionalt perspektiv. Kommuneplanperspektivet er viktig og planprogrammet kan også tas som innspill til denne langsiktige planen. Ravinedalen er befart av biolog og det vises til egen rapport fra Wergeland Korg Naturkart, WKN Rapport 2014:3 av 12.06.2014. Se eget vedlegg. Alternativ 2 tar utgangspunkt i en mindre fylling. Det søkes om rene masser. Mht bekkedraget, så er det satt i gang vannprøvetaking både oppstrøms og nedstrøms, samt i området ved de planlagte fangdammene. Friluftsinteressene vil bli ivaretatt. Det er rettet opp i forhold til avhakningen for konsekvensutredninger «ikke konflikt» / «konflikt. Tiltaket skal konsekvensutredes. Tiltakshaver vil i samarbeid med Indre Østfold Renovasjon, (IØR), begrunne anlegg av deponiet bedre i planforslagets beskrivelse. Lokaliseringen vil bli belyst og beskrevet grundig. ADVOKATENE ANDERS SCHJØLLERT FREHEIM (på vegne av Marit Heiestad gnr/bnr 41/1/7), brev av 10.04.2014: I tråd med forskrift om konsekvensutredninger 5 skal ansvarlig myndighet i forkant av varsel om oppstart gjøre nærmere vurderinger: 5 Vurdering etter kriteriene i 4 for planer og tiltak som omfattes av 3. Etter det de erfarer er kommunens vurderinger så langt ikke gjort. Tiltakshaver synes å mene at tiltaket er i tråde med overordnet plan. Det anføres fra denne side at massedeponi ikke er i samsvar med overordna plan, til tross for at området en gang i fremtiden er planlagt tilbakeført til LNF. Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 26

Det registreres at tiltakshaver fastslår at tiltaket ikke medfører risiko for ras eller skred, jf. Pkt. 7 i planprogrammet. Etter det vi erfarer fra det tilgjengelige materialet, er påstanden ubegrunnet. Slik saken forstås, er en deponering av så vidt store masser, en fare for ras eller skred. Standpunktet underbygges også av den senere tidens utglidninger fra deponier, som riksvei 120 i Hobøl. Sentralt at et så vidt massivet inngrep utredes, og at reglene i pbl 4-2 følges. Det bes uansett om overordnet myndighets skriftlige tilbakemelding på anførsel om at tiltaket omfattes av forskriftens 3 og 4. Tiltakshavers kommentar: Tiltaket faller inn under forskriftens bestemmelser og skal konsekvensutredes, j. fr. punkt over og krav i PBL 4-2.. Fare for ras er undersøkt ved en geoteknisk undersøkelse vurdering av grunnforhold og stabilitet. Området er stabilt og vil tåle en fylling. Se egen vedlagt rapport fra Stokkebø Competanse AS fra 20.05.2014, revidert 12.06.2014. GRÅÅSEN VELFORENING, brev av 07.04.2014: Konsekvenser for Grååsen boområde: 1. Trafikk langs Grååsen boområde til og fra deponiet på FV122/Heliveien. 2. Økt støybelastning, med økt helse- og trivselsbelastning. 3. Økt trafikkrisiko/fare for kjørende trafikk i forhold til trafikken ut og inn Grååsveien ved Buertoppen. 4. Økt trafikkrisiko for gang- og sykkeltrafikken mellom Grååsen boområde i retningbåde Spydeberg skole og sentrum. 5. Veilegemet er ikke av god kvalitet, og bør av den grunn ikke gis økt belastning. Konklusjon: 1 Grååsen Velforening vil sterkt fraråde den foreslåtte lokalisering av massedeponi. 2 Hvis det likevel etableres, må det stilles sterke krav til støyreduserende tiltak og trafikksikring. 3 Aktuelle tiltak kan være planskilte kryssinger og ny g/s-vei, langs boområdets østside, i retning sentrum. Tiltakshavers kommentar: Trafikk på Heliveien vil øke med ca. 3 % mht. andel tungtrafikk. Det vil bli utført nærmere trafikkanalyser etter krav fra kommunen. Skiltet hastighet på fylkesvegen er nå 40 km/t og det det er anlagt to fartsdumper. Støyskjerming og trafikksikring vil kunne anlegges om kommunen har planer for dette og det kan gis et anleggsbidrag / forskuttering fra tiltaket på rundt 3 % som representerer et rimelig nivå mht. trafikkøkning og belasting. Dette avtales i en utbyggingsavtale med avregning mht. tidsperiode for massedeponiet. Tiltaket er omsøkt på gitt lokalisering. Det planlegges informasjonsmøte med velforeningen. Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 27

JERNBANEVERKET, brev av 02.04.2014: Varselet berører ikke Jernbaneverkets interesser. Tiltakshavers kommentar: Ikke relevant. (Ingen fremtidige interesser) Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 28

7 Forslag til framdriftsplan Første møte mellom kommunen, tiltakshaver, grunneier og konsulent ble holdt den 15.01.2013 med notat fra møte den 16.01.2013. God plandialog med kommunen fram til kommunestyrebehandlingen i desember 2013 og avklaringsmøte med administrasjonen den 09.01.2014, samt arbeidsmøte med saksbehandler i kommunen den 11.06.2014. Forslag til revidert framdrift: Planprogram behandlet i Spydeberg kommunestyre, prinsippsak Desember 2013 Varsel om planoppstart og høring av planprogrammet, frist 6 uker Mars - april 2014 Innkomne merknader til planprogram og til planoppstart Mai 2014 Fastsetting av planprogram i Planutvalget KMPT og kommunestyret Ila. 2014 Fremming av planforslag Jan 2015 Planbehandling i Spydeberg kommune Mars april 2015 Offentlig ettersyn i 6 uker April mai 2015 Plangodkjenning Juli 2015 Alternativt, hvis planprogrammet ikke fastsettes så vil dette planarbeidet være å betrakte som et innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel, hvor revisjonen er startet. Tiltakshaver i planlagt område for adkomstvei. Heliveien i front. Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 29

Drenering av bekk under FV.122, Heliveien, 3 rør av 800 mm. Areal+ AS, PML, 16. 10. 2014. Planprogram, Detaljreguleringsplan for del av gnr. 40/bnr. 1 - Skjærsaker massedeponi i Spydeberg kommune Side 30

PML, p. 12079

SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg ØKONOMI OG STRATEGI PLAN 2015 2018 (REVIDERING) MED BUDSJETT FOR 2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Hans Moesgaard FE 100 14/2759 Saksnr Utvalg Type Dato 23/2014 Eldreråd PS 03.11.2014 28/2014 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne PS 10.11.2014 53/2014 Komite for miljø. plan og teknikk PS 04.11.2014 28/2014 Komite for oppvekst, omsorg og kultur PS 04.11.2014 68/2014 Formannskap PS 06.11.2014 64/2014 Formannskap PS 14.11.2014 73/2014 Kommunestyre PS 27.11.2014 Saken gjelder: I sak 45/2014 fattet kommunestyret følgende vedtak: «Økonomi og strategiplan for 2015 2018 vedtas som styrende for kommende arbeid med mål, investeringer og budsjett for 2015.» Nå fremmes forslag til revidert økonomi og strategiplan for 2015 2018 med budsjett for 2015 til politisk behandling. Politisk saksordfører: Knut Espeland Denne saken skal behandles av KOOK, KMPT, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Eldrerådet, Ungdommens kommunestyre og formannskapet før den sluttbehandles av kommunestyret. Saksopplysninger Som tidligere år velger rådmannen å dele årsbudsjett og økonomi og strategiplan i to dokumenter. Årsbudsjettet forsøkes stilt opp på en oversiktlig måte. Tekstdelen av økonomi og strategiplanen er som nevnt ovenfor en revidering av det dokument som før sommeren ble vedtatt som styrende for rådmannens arbeid med disse dokumentene. Dette dokumentet er på mer overordnet nivå, samtidig som det er lagt vekt på å se utviklingstendensene i hele fireårsperioden. Økonomi og strategiplan 2015 2018 med budsjett for 2015 fremmes med hjemmel i Kommuneloven

SPYDEBERG KOMMUNE 44 47 og kommunestyrevedtak i sakene 071/13 punkt 22 og 45/2014. Ved fremleggelsen av forslag til økonomi og strategiplan 2015 2018 og årsbudsjett for 2015 er forslaget til statsbudsjett kjent. Da det er mindretallsregjering i Norge er det noe usikkerhet knyttet til hvordan det endelige statsbudsjett vil se ut etter vedtak i Stortinget. I det samlede rammetilskuddet for 2015 blir det, som i tidligere år, gjort korrigeringer på grunn av endringer i oppgavefordeling, regelendringer og nye oppgaver. Som eksempler nevnes: En styrkning av helsestasjons og skolehelsetjenesten Utdanning av deltids brannpersonell Økning av makssats for foreldrebetaling og Inntektsgradert betaling for barnehageplass fra august 2014. Medfinansiering av sykehusinnleggelser avskaffes fra 1.1.2014. Kommunens frie inntekter (skatt, inntektsutjevning og rammetilskudd) har økt med 4,8 % fra 2014 til 2015. Det er i økonomiplanperioden lagt inn en forventet økning i frie inntekter med 3 % hvert år. Eiendomsskatt er lagt inn med en forventet økning på 3 % hvert år for kraftverkene. For øvrige objekter med vedtak om eiendomsskatt økes dette ikke. I forslaget til økonomi og strategiplan ligger det inne forslag om store investeringer som gir kommunen stor økning i kapitalutgiftene. Det er derfor lagt inn et forslag om eiendomsskatt på hytter og boliger med to promille i 2016 og tre promille fra 2018. Konsesjonskraften er redusert fra 2015 til 2016 og deretter uendret i perioden. Når det gjelder kompensasjonstilskudd for særlig ressurskrevende tjenester er det ikke gjort endringer i statsbudsjettet hva angår regelen om opphør av refusjon ved fylte 67 år. Ikke heller i år er det noen økning i skjønnsmidler knyttet til dette, det er tvert imot en nedgang i tildeling av skjønnsmidler til vår kommune. Den kommunale egenandelen for 2015 er økt med vanlig lønns og prisvekst og i tillegg kr 37 000, til kr 1 080.000,. Av utgifter ut over dette refunderer staten 80 %, noe som er en økning med 2,5 % fra inneværende år. Da staten følger kontantprinsippet mens kommunene skal benytte anordningsprinsippet blir konsekvensen av denne endringen gjeldende allerede for refusjonen for tjenester som ytes i 2014. Det har vært en del endringer i denne ordningen de siste år, noe som gjør økonomiplanleggingen vanskelig, men det er lagt inn en økning også her med 3 % hvert år Dette skal kompensere for en forventet lønnsvekst til personer som jobber innen disse tjenestene. Investeringstilskudd er tilskudd fra Husbanken for kompensasjonsberettigede investeringer som er gjort i kommunen innenfor skole og pleie og omsorg. Tilskudd til mottak av flyktninger er beregnet ut fra de personer som for tiden bor i Spydeberg kommune og som er tilskuddsberettigede (kun fem år). Det er ikke lagt inn økning i integreringstilskudd i planperioden da det ikke er fattet politisk vedtak om ytterligere mottak av flyktninger etter 2014. Pensjon/Aktuarberegning: Kommunestyret i Spydeberg vedtok ved behandlingen av regnskapet for 2013 å føre pensjon etter 8 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning «forsiktighetsprinsippet». Det betyr at vi fører

SPYDEBERG KOMMUNE fortløpende pensjonsutgifter i driftsregnskapet og i balanseregnskapet blir pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler justert i.h.h.t. oppgaver fra KLP/SPK. Avgifter byggesak: Spydeberg kommune har de siste årene lagt opp til en avgiftsendring på byggesak for å nå målet om at byggesak skal være basert på selvkostprinsippet. Dette har medført forslag om innføring av nye gebyrer og en økning av gebyrer (se budsjettdokumentet side 30, avgifter og gebyrer). Vurdering Det foreslås i 2015 som for inneværende år og avsette forventet lønnsøkning på en reservertpost i finanskapitlet med kr 3 620 000, som tilsvarer en lønnsøkning på 3,5 % på årsbasis. Lønnsoppgjøret i 2015 er et mellomoppgjør, noe som tilsier en lavere lønnsvekst enn inneværende år. Anslag for lønnsøkning er som vedtatt i ksak 071/13 punkt 3 et gjennomsnitt av prognosene fra Norges Bank og SSB. Rådmannen vil, med hjemmel i vedtak i denne saken, etter at forhandlinger er avsluttet foreta budsjettjusteringer slik at virksomhetene blir kompensert for den reelle lønnsveksten. Endringen i konsumprisindeksen forventes å bli på 2,2 %. Det er ikke gitt kompensasjon for generell prisvekst til virksomhetene ved tildeling av foreløpige rammer. Det er kun gitt kompensasjon for økte utgifter til kjøp av tjenester fra andre, for å dekke lønnsvekst som blir fakturert oss. Som oppfølging av boligsosial handlingsplan og skolebruksplan ligger det forslag om store investeringer i perioden. Disse store investeringer med derav følgende kapitalkostnader belaster budsjettet sterkt ut over i perioden. Rådmannen anbefaler derfor en styrkning av planens inntektsside ved innføring av eiendomsskatt på boliger og hytter med to promille i 2016 og 2017 samt tre promille i 2018. I vedtak i kommunestyret i sak 071/13 punkt 22 er det vedtatt at budsjett og økonomiplanen for perioden skal legges frem med en fondsavsetning på to prosent av netto driftsutgifter. Rådmannen legger frem et budsjett for 2015 med et positivt netto driftsresultat på kr 6 374 000, og en økonomiplan for perioden 2015 2018 hvor netto driftsresultat er positivt med et beløp minimum tilsvarende det, som er vedtatt. Budsjettet som legges frem er stramt og inneholder ingen reserver ut over netto driftsresultat dersom behov for nye store ressurskrevende tjenester skulle oppstå. Rådmannen peker derfor på at, dersom det positive netto driftsresultatet er avsatt til fond, vil eventuelle overskridelser gi et negativt utslag på netto driftsresultat i regnskapet for 2015. I henhold til vedtak i sak 071/13 punkt 2 er kommunen i gang med en ressursgjennomgang i alle virksomheter. Kartleggingen er gjennomført og noen små tiltak er allerede gjennomført. Ved inngangen til 2015 er planleggingen av tiltak godt i gang. Etter rådmannens vurdering vil det være nødvendig med ekstern bistand også i gjennomføringsfasen. Det ligger derfor i budsjettet et beløp på k 1 000 000, til dette formålet. Når det gjelder tiltak som skal gjennomføres i 2015 vil dette fremkomme senere i saken når den enkelte virksomhet kommenteres. Strategiplanen/overordnet målekart er noe endret også i 2015. I forslaget som legges frem foreslår rådmannen, som i vedtaket før ferien, følgende fokusområder: Brukere og kommunale tjenester Medarbeidere og arbeidsmiljø Interne prosesser

SPYDEBERG KOMMUNE Samfunnsutvikling Etter rådmannens vurdering viser overordnet målekart på en god måte kommunens fokusområder med kritiske suksesskriterier og hvilke resultater som forventes oppnådd til hvilken tid. Rådmannen har oppmerksomhet på utviklingen og innsatsen i forhold til sykefravær i kommunen. Dette er samtidig et fokusområde inn i de forestående endringsprosessene som krever ekstra mye av ansatte. Ihht til foreslått målekart skal en plan for sykefraværsarbeidet foreligge innen første kvartal. Det er foreslått en del endringer i det investeringsbudsjett som ble behandlet i økonomi og strategiplanen før ferien. Disse endringene skylles flere forhold som for eksempel stort arbeidspress, økte behov for rask gjennomføring av enkelte tiltak eller at ressursgjennomgangens resultat gjør det naturlig å utsette investeringen. For detaljer rundt dette vises til budsjettdokumentet side 7 og her pekes spesielt på at investeringen på Grinitun i perioden er foreslått redusert fra 75 millioner kroner til 2,875 millioner kroner. Forslaget til årsbudsjett, økonomi og strategiplan angir hvilke forhold som er hensyntatt og hvilke prioriteringer som er vektlagt. Her gis en kortfattet beskrivelse av tiltak og konsekvenser for virksomhetene Folkevalgte: Budsjettrammen er økt med kr 300 000, til gjennomføring av neste års kommunevalg. Dette beløpet er større enn tidligere, noe som skylles at personer som står på valg ikke lenger kan være tilstede i valglokalet. Reservert post foreslås til kr 100 000, på linje med inneværende år. Møte godtgjøringen til Eldrerådet, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Råd for flyktninger og integrering foreslås også i fortsettelsen belastet samme post som annen møtegodtgjøring. Ut over møtegodtgjøring foreslås det et budsjett på kr 5 000, til hvert av rådene til utgifter som kurs, bevertning og forbruksmateriell. Dette er samme nivå som i 2014. Kirken: I sak 071/13 i punkt 7 fattet kommunestyret følgende vedtak: «Arbeidsbelastningen for ansatte i kirken i Spydeberg er langt høyere enn kommuner det er naturlig å sammenligne seg med (Hobøl, Skiptvet og Våler). Dersom kirken i Spydeberg får en ekstra stilling, vil dekning pr medlem bli på nivå med Hobøl (som ligger betydelig lavere enn Skiptvet og Våler). Spydeberg kommune forskutterer en halv stilling med inntil kr 300 000, til ansettelse av menighetspedagog/diakon i et år i påvente av Bispedømmets behandling for 2014/2015». Bispedømmet har innvilget en halv ny prestestilling til Spydeberg. Det har tidligere vært benyttet vikarprest i 20 % stilling. Denne muligheten forsvinner med denne økningen, og kirkevergen gjør oppmerksom på at den reelle økningen da ikke er på mer enn 30 % stilling. Som grunnlag for en politisk vurdering av saken vedlegger rådmannen skriftlig dokumentasjon (vedlegg 8) fra kirkevergen. I tillegg har rådmannen innhentet en oversikt over kommunale tilskudd til Kirkelig fellesråd i våre nabokommuner. Dette er deretter omregnet til pris pr innbygger. Rådmannen gjør oppmerksom på at det kan være forskjeller i forhold til hvor stor andel av befolkningen som er medlem av folkekirken i den enkelte kommune. Resultatet fremkommer av nedenstående skjema:

SPYDEBERG KOMMUNE Kommune Driftstilskudd 2014 Antall innbyggere Kr. pr innbygger Investeringer Spydeberg 3 710 000 5 693 652 13 200 000 Askim 6 966 000 15 511 449 Eidsberg 5 585 000 11 322 493 645 000 Trøgstad 3 580 000 5 351 669 Skiptvet 2 601 600 3 746 695 Hobøl 3 228 000 5 303 609 300 000 Det har vært avholdt dialogmøte med kirken. Her pekes det på utfordringer knyttet til antallet kirkebygg og kirkegårder som skal holdes i orden. Det pekes i tillegg på at Spydeberg er en av de siste menighetene som har fått midler til trosopplæring. Det er innvilget midler fra staten som tilsvarer ca. 0,4 årsverk. Får å få til en hel stilling til dette formålet har kirken fremmet ønske om kr. 353 000,. Rådmannen har med utgangspunkt i dette valgt å foreslå en videreføring av den midlertidige bevilgningen i 2014 på 300 000,. Stab, servicetorg og kultur: I budsjettet foreslås følgende for 2015: I henhold til kommunestyrevedtak skal kommunen til enhver tid ha 10 lærlinger. Budsjettrammen er økt med kr 600 000, for å gjennomføre dette. 18 % av biblioteksjefstillingen har i 2014 vært prosjektfinansiert. Denne må inn i rammen med kr 120 000,. Kr 1 500 000 fra fond til ressursgjennomgangen og lederutvikling er tatt ut av budsjettrammen. Rådmannen vurderer det som viktig med noe ekstern bistand i gjennomføringsfasen. Det legges derfor inn kr 1 000 000, til dette. Beløpet dekkes innenfor den totale driftsrammen. Det er lagt inn midler til velkomstpakke og Spydeberg Nytt med kr 40 000,. Midler som i 2014 har ligget i rammen med kr 50 000, og 300 000, fra fond til grunnlovsjubileet er tatt ut av budsjettet. Stillingen som kommuneoverlege er flyttet fra Familierelaterte tjenester til denne virksomheten. I forbindelse med ressursgjennomgangen og ledighet i stilling er stillingsinnsatsen på servicetorget redusert med en halv stilling. Dette gir en innsparing på kr 287 000,. En halv rådgiverstilling er leid ut til Kvalitetslosen AS for et halvt år. Innsparingen er kr 200 000,. Dette vil medføre at færre oppgaver kan løses i dette halvåret. Budsjett for voksenopplæring er gjennomgått og det finnes forsvarlig å redusere rammen til dette med kr 350 000,. I forbindelse med ressursgjennomgangen foreslås en sentralisering og en styrkning av ressurser knyttet til tildeling av tjenester. Her må en prosess til med vurdering og planlegging. Det er lagt inn kr 300 000, til en ny stilling med halvårseffekt. I ressursgjennomgangen er det også pekt på nødvendigheten av en ytterligere fokusering på tidlig innsats i skole og barnehage. Dette vil i noen år føre til økte utgifter da innsatsen må økes på tidlig innsats mens de som ikke mottok innsatsen tidlig nok fortsatt vil ha bruk for ekstrainnsats. Dette må også nøye planlegges. Det er i budsjettrammen til denne virksomheten satt av kr 500 000, som en reserve til dette. Kompetanse blir stadig viktigere. Økt innsats med kr 300 000, ligger inne i budsjettrammen. Rammen til Indre Østfold Data IKS er økt med kr 870 000,.

SPYDEBERG KOMMUNE Skole: Det er mottatt søknad fra Spydeberg Rock Festival (vedlegg 9) om økonomisk støtte til årets arrangement på kr 150 000,. Hvis dette budsjettforslaget vedtas vil arrangementet bli tildelt et kommunalt tilskudd på kr 50 000,. Det har kommet en søknad (vedlegg 10) fra Stiftelsen Spydeberg Prestegård om et økonomisk tilskudd på kr 125 000, til videreutvikling av prestegården. Hvis dette budsjettforslaget vedtas vil Stiftelsen Spydeberg Prestegård få en melding om at deres søknad er delvis imøtekommet med kr 75 000,. Denne støtten er da på linje med det bygdemuseet får hvert år. Vedtak i representantskapene for IKS i Indre Østfold ga muligheter for noe reduksjon i forventede utgifter til disse selskapene. Det er i dette budsjettforslaget redusert med en mill. kroner, som er ført i finanskapitlet. Det er i rammen til denne virksomhet forutsatt en økning i utbetalingen til Spydeberg Frivilligsentral med kr 10 000, til dekning av lønns og prisvekst. For virksomhet skole er rammene økt med kr 360 000, til å oppfylle lovkrav i forhold til leksehjelp og kjøp av tjenester innen området spesialpedagogiske tiltak fra høsten 2015. Rammen er i tillegg redusert med kr 100 000, til reduksjon av skoleskyss samt kr 100 000, i driftsutgifter utenom lønn. Dette budsjettet gir da ingen endringer i lærertettheten i skolen i Spydeberg. Skolen har ønsket midler til nye pulter og stoler til Hovin skole. Dette er ikke prioritert i dette budsjettforslaget. Barnehage: Rammen for virksomheten er økt med netto kroner 1 177 000,. Dette dreier seg om økte utgifter knyttet til kontantstøtte, økte utfordringer innen spesialpedagogiske tiltak, ny avdeling ved Blomsterenga barnehage og likeverdig behandling av private barnehager. Som en del av ressursgjennomgangen foreslås det en reduksjon av den administrative ressursen i barnehagen med en halv stilling. I tillegg er rammen redusert med kr 100 000, da det forventes reduserte vikarutgifter som følge av økt lærlingeinntak. I forslaget til statsbudsjett ligger det inne en økning i maksprisen for barnehageplass. Dette forventes å gi en økt inntekt på ca. kr 150 000,. Det foreslås også en reduksjon i maksprisen for de familier med lavest inntekt med virkning fra høsten 2015. Nettoresultatet av dette er ukjent og rådmannen foreslår ikke å redusere rammen som økt makspris gir mulighet for. Det foretas en ny vurdering når de endelige vedtak ligger klart, og eventuelle budsjettjusteringer som følge av dette foretas i forbindelse med tertialrapportering. Familierelaterte tjenester: Knyttet til enkeltvedtaksfestede tjenester innen barnevern, tjenester til mennesker med psykiske lidelser, tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne og NAV er budsjettet økt med til sammen kr 4 310 000,. I tillegg er det lagt inn kr 150 000, til folkehelsetiltak. Disse midlene gir mulighet for å søke Fylkeskommunen om tilskudd til gjennomføring av prosjekter. Det er også lagt inn kr 300 000, til en halv stilling som frisklivskoordinator. Det er inngått avtale med legene om vakttillegg for ivaretakelse av utrykningsplikt. Dette koster kommunen kr 125 000, som er lagt inn i rammen. Midler knyttet til avlønning av kommuneoverlege er overført til rammen for stab, servicetorg og kultur.

SPYDEBERG KOMMUNE Etter ressursgjennomgangen er det avdekket effektiviseringsmuligheter knyttet til tjenester for mennesker med nedsattfunksjonsevne og psykisk helse. Rammen er derfor redusert med kr 1 120 000,. Skolehelsetjenesten: Kommunestyret vedtok i sak 006/2014 punkt 2 at «rådmannen utreder muligheten for å øke tilstedeværelsen av helsepersonell i skoletiden. Utredningen bør si noe om status og kapasitet på tilbudet i dag og stipulere et anbefalt omfang av tilbudet». Rådmannen velger å gi tilbakemelding på dette vedtakspunktet og fremme forslag til endringer i denne saken. I følge Helsedirektoratets hjemmeside skal skolehelsetjenesten arbeide helsefremmende og forebyggende, både med psykisk og fysisk helse og sosiale forhold. Alle grunn og videregående skoler som omfattes av opplæringsloven eller er godkjent etter privatskoleloven skal ha tilbud om skolehelsetjeneste. Tjenesten har et «friskfokus» og ser like mye etter sterke sider hos elevene som etter risikofaktorer, problemer og sykdom. Det er et hovedpoeng at denne tjenesten er gratis og befinner seg der barn og unge er som en lett tilgjengelig tjeneste uten timebestilling på skolen. Skolehelsetjenesten spiller en sentral rolle i kommunens folkehelsearbeid. Arbeidet innebærer veiledning, helseundersøkelser, vaksinering, oppfølging og henvisning videre ved behov Skolehelsetjenesten (utenom helsestasjonen) i Spydeberg består av til sammen 1, 6 stilling for helsesøstre og sosionom. Helsesøstrene er en dag pr skole/ uke (til sammen 60 %) og sosialarbeidere arbeider i 90 % til sammen på skolene. I tillegg er en 10 % stilling avsatt til arbeid med barn og unge med utgangspunkt i avdeling psykisk helse, rus og flyktninger. Det har vært et bevisst valg å sikre tverrfaglighet i skolehelsetjenesten i kommunen. I opptrappingsplanen for psykisk helse fikk kommunene øremerkede midler bla til barn og unge. Disse midlene ble benyttet til å ansette personer med sosialfaglig bakgrunn i tillegg til helsesøstrene i skolehelsetjenesten. Spydeberg kommune har en ressursinnsats lik nivå når opptrappingsplanen ble avsluttet. Helsesøstrenes oppgaver er i stor grad definert i Iov, forskrift og faglige retningslinjer. Sentrale oppgaver er helseundersøkelser, vaksinering, opplysningsvirksomhet, rådgivning, veiledning og tiltak for å styrke barn og unges egen mestring og foreldrenes mestring av foreldrerollen. Alle barn og unge på skolene får tjenestene. Sosialarbeider i skolen har arbeidsoppgaver knytta til individuell oppfølging, samtaler, samarbeid med foreldre/ foresatte, henvisning til spesialisthelsetjenesten, samarbeid med øvrige instanser osv. I løpet av inneværende år har 77 barn mottatt et tilbud, ca. 30 familier har fått oppfølging i varierende grad og ca. 10 barn, unge er henvist videre til spesialisthelsetjenesten. Psykiske plager og lidelser er et stort helseproblem hos barn og unge i Norge i dag. Ifg folkehelseinstituttets hjemmeside regnes det med at det til enhver tid er 15 20 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år som har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Omtrent åtte prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse (Heiervang, 2007, Wichstrøm, 2012, Mykletun, 2009.

SPYDEBERG KOMMUNE Tjenesten opplever at det er store forventninger fra samarbeidspartnere om behov for oppfølging av komplekse problemstillinger, i tillegg til å skulle gi et lavterskeltilbud til barn og unge som har behov for det. Helsesøstrene opplever at det ikke er tilstrekkelig kapasitet for både de lovpålagte oppgavene og tilgjengelighet for de som ønsker å snakke med en helsesøster. Sosialarbeiderne i skolen opplever også en stor kapasitetsutfordring. I statsbudsjettet for 2014 lå det inne bevilgninger til kommunene beregnet til (ikke øremerket) styrkning av tjenester innen rus, psykisk helse, helsestasjons og skolehelsetjenesten. For Spydeberg kommune innebar det kroner 190 000,. Det ble ikke foretatt noen økning av ressursinnsatsen på dette område i 2014. Denne statlige satsingen er i forslaget til statsbudsjett økt til kr 434 000, for Spydeberg kommune. Målsettingen med styrkingen er blant annet å gjøre skolehelsetjenesten mere tilgjengelig slik at elevene lettere kan nå tjenesten. Det vektlegges videre at helsesøster er en svært viktig aktør, men at kommunene kan ha behov for å styrke tjenestene med annen kompetanse. IS 1798 beskriver en utviklingsstrategi for helsestasjons og skolehelsetjenesten. (http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingsstrategi for helsestasjons ogskolehelsetjenesten/publikasjoner/utviklingsstrategi for helsestasjons og skolehelsetjenesten.pdf) og beskriver bla en nasjonal minstenorm for bemanning, differensiert på barne og ungdomsskole. Det er ca. 680 elever i skolen i Spydeberg, noe som skulle tilsi et behov for en økning til denne tjenesten med ca. et halvt årsverk. Rådmannen foreslår derfor å øke rammen til virksomheten med kr 300 000,. Etter rådmannens vurdering gjennomføres denne økning mest optimalt ved en økning i helsesøsterressursen med 20 % og sosionomressursen med 30 %. Begge faggrupper gir viktige tjenester til elevene og rekrutteringsmulighetene kan bli avgjørende for den endelige stillingsfordelingen. Rammen til virksomheten foreslås økt med kr 300 000, til denne utvidelsen av tjenesteomfanget. Grinitun pleie og omsorg: Rådmannens budsjettforslag innebærer ingen netto endring av driftsrammen for 2015. Rådmannen finner det likevel nødvendig å kommentere noen endringer i forutsetningene. Driftsrammen for Helsehuset økes på grunn av åpning av nye sengeplasser med kr 1 500 000,. Når rammen ikke er justert i forhold til dette skylles dette to forhold. For det første er virksomheten tilført ny lærlinger, noe som gir en forventet innsparingseffekt på kr 500 000,. For det andre peker ressursgjennomgangen på effektiviseringsmuligheter innen hjemmebaserte tjenester og kjøkkendriften. Uttak av disse gevinstene vil kreve en del forberedelser i form av planlegging og gjennomføring av nye arbeidsprosesser. Dette gjør at det ikke kan forventes helårseffekt av tiltakene. Det er lagt inn en forutsetning om reduksjon av nettoutgifter til kjøkkendriften på kr 300 000,, og for hjemmetjenesten er det lagt inn forslag om en reduksjon av nettoutgifter med halvårseffekt på kr 700 000, i 2015. Et av tiltakene som allerede er gjennomført er en nedleggelse av cateringvirksomheten. Teknisk forvaltning: Nettorammen er økt med kr 1 104 000, i dette budsjettforslaget. Den største del av denne økningen skyldes økte utgifter til områderegulering av Løvestad og Myra/Tebo samt kommuneplanarbeid (kr 1 350 000, ). Det er foretatt noen justeringer som gjør at kr 100 000, i mindre lønnsutgifter føres på trykkavløpet. En 20 % stilling er overført til eiendom og teknisk drift og det er lagt inn 98 000, til opplæring av personale i brannvesenet som forutsatt i forslaget til statsbudsjett. Det er foretatt justeringer av gebyrregulativet som forventes å gi kr 300 000, i økte inntekter.

SPYDEBERG KOMMUNE Budsjettet for virksomheten bærer preg av at antall planer under arbeid er meget høyt, og at det derfor ikke er mulig å gi plass til mer enn områderegulering av næringsområdene Løvestad/Myrer skog og detaljregulering Spydeberg sentrum vest som nye planer i 2015. Eiendom og teknisk drift: Rammen til denne virksomheten er redusert med netto kr 286 000,. Det er lagt inn økninger knyttet til stilling overført fra teknisk forvaltning og en justering mellom VAR og andre tjenester. Som en følge av ressursgjennomgangen er det pekt på et mulig innsparingspotensial knyttet til renhold. Det er ganske mye vurderinger og planlegging som må til før dette kan gjennomføres. Rådmannen har derfor lagt inn innsparing for 2015 med halvårseffekt på kr 600 000,. Hovedplan vann og avløp samt saneringsplanen var planlagt fremmet sammen med økonomi og strategiplandokumentet. Administrasjonen har fortsatt ikke fått inn alle prisene på delprosjektene som skal inn i planverket, og revidert plan vil fremmes så snart dette er klart. Rådmannen har fokus på at denne leveransen fullføres før utgangen av 2014. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 1. Forslaget til driftsbudsjett for Spydeberg kommune for 2015 vedtas som vist i budsjettskjema 1A drift. Fordeling på virksomhetene vedtas som vist i budsjettskjema 1B. 2. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å justere rammer i 2015 budsjettet etter at endelig lønnsoppgjør for 2014 og 2015 er avsluttet. 3. Forslag til investeringsbudsjett for Spydeberg kommune 2015 vedtas med bruttoinvesteringer på kr 50 608 000,, hvorav kr 36 820 000, finansieres ved låneopptak (av dette er kr 25 630 000, selvfinansierende) Låneopptaket fordeles slik: * Kr 3 000 000, startlån opptas på gjeldende betingelser for slike lån. * Kr 22 630 000, kommunale investeringer (selvfinansierende) serielån. * Kr 11 190 000, kommunale investeringer serielån. Nedbetalt i henhold til vektet levetid. 4. Avgifter, gebyrer og leier m.m. vedtas slik det fremgår av budsjettdokumentet sidene 30 62. 5. Formannskapet kan foreta tilleggsbevilgninger inntil kr 100 000,. 6. Ordføreren gis fullmakt til å fatte vedtak i saker som ikke er av prinsipiell betydning og innenfor en kostnadsramme på kr 50 000,. Ordførerens avgjørelse sendes formannskapet som melding. 7. For 2015 skal eiendomsskatten for verk og bruk være kr 7 av hver kr 1 000, av takstverdien (7 promille). 8. Netto driftsresultat kr 6 374 000, avsettes til disposisjonsfond. 9. Søknad fra Spydeberg Rock Festival imøtekommes med kr 50 000,. 10. Søknad fra Stiftelsen Spydeberg Prestegård imøtekommes med kr 75 000,. 11. Forslag til økonomi og strategiplan for 2015 2018 for Spydeberg kommune vedtas.

SPYDEBERG KOMMUNE Eldreråd 23/2014 E behandling: Papirer kom altfor sent. Saken er ikke forberedt. Saken utsettes. Neste møte i Eldrerådet fremskyndes og avholdes mandag 10 nov. kl. 08.00. Da skal papirer være utdelt og saken forberedt slik at vi kan uttale oss. E vedtak: Saken utsettes til neste møte Komite for miljø. plan og teknikk 53/2014 KMPT behandling: KMPT vil komme med felles faglig uttalelse til formannskapet. KMPT vedtak: Komite for oppvekst, omsorg og kultur 28/2014 KOOK behandling: KOOK ber formannskapet ta initiativ til at kommunalt underskudd vedrørende tjenester knyttet til mottak for enslige mindreårige asylsøkere søkes dekket fra UDI. VOTERING: Enstemmig som foreslått av Jarl Meland Forslag fra Azra Sudic Suslu, V, Sigrun Egeland, KRF og Frode Melum, H: KOOK ber formannskapet vurdere om lærertettheten kan økes og om det kan bevilges midler til møbler/inventar til Hovin skole. VOTERING: Enstemmig som foreslått av Azra Sudic Suslu, Sigrun Egeland og Frode Melum. Forslag fra Jarl Meland, FRP: KOOK anbefaler formannskapet å vurdere en økt satsing på universell utforming av kommunale bygg, kirkebygg og parkeringsplasser. VOTERING: Enstemmig som foreslått av Jarl Meland Forslag fra Torstein Skjolden, SP og Kari Ørnø, AP: KOOK ber formannskapet etterspørre grunnlaget for effektiviseringsmuligheter i virksomhetene familierelaterte tjenester og Grinitun pleie og omsorg. VOTERING:Enstemmig som foreslått av Torstein Skjolden og Kari Ørnø

SPYDEBERG KOMMUNE KOOK vedtak: ENDELIGE INNSPILL TIL FORMANNSKAPET BLIR DA FØLGENDE: KOOK ber formannskapet ta initiativ til at kommunalt underskudd vedrørende tjenester knyttet til mottak for enslige mindreårige asylsøkere søkes dekket fra UDI. KOOK ber formannskapet vurdere om lærertettheten kan økes og om det kan bevilges midler til møbler/inventar til Hovin skole. KOOK anbefaler formannskapet å vurdere en økt satsing på universell utforming av kommunale bygg, kirkebygg og parkeringsplasser. KOOK ber formannskapet etterspørre grunnlaget for effektiviseringsmuligheter i virksomhetene familierelaterte tjenester og Grinitun pleie og omsorg. PROTOKOLLTILFØRSEL FRA JARL MELAND, FRP: Utsendelse av saksdokumenter til årets mest omfattende sak, kun få dager før behandling fraviker prinsippet om en ukes frist og resulterer i uforsvarlig saksbehandling. Formannskap 68/2014 FS behandling: Forslag fra formannskapet: Saken utsettes. FS vedtak: Enstemmig som foreslått av formannskapet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 28/2014 RF behandling: RF vedtak: Til pkt 32, investeringsbudsjettet: Rådet anmoder om at HC parkering i Spydeberg kommune flyttes tilbake til 2015 da denne saken har vært på dagsorden i mer enn 10 år.

SPYDEBERG KOMMUNE Til pkt 24, investeringsbududsjettet: God veibelysning er viktig for alle innbyggere. Rådet anmoder om at veibelysningen oppgraderes så fort som mulig. Etablering av av /påstiging ved Landsbylegene, Nordmyrveien 3, må gjennomføres i 2015. Rådet anmoder om at det foretas en vurdering av fotgjengeroverganger (antall og plasseringer) i Stasjonsgata og Nordmyrveien for å ivareta trafikksikkerhet og tilgjengelighet. Formannskap 64/2014 FS behandling: Tilleggsinnstilling fra rådmann: a. Sidene 41, 44 52 vedr. VA i budsjettdokumentet for 2015 tas ut, og erstattes med nye ved saksutsendelse til kommunestyret (grunnet feil i ført beløp). b. Investeringstiltaket gravemaskin trekkes. Begrunnelsen for dette er at rådmannen ser det som fornuftig å utarbeide en fullstendig plan/strategi for kommunens maskinpark og drift. Denne vil gi helhetlig svar på hvilket utstyr som bør inngå for å jobbe «inn house» og hva som med fordel kan/bør leies inn og kjøpes av andre. Votering: Enstemmig som foreslått av rådmannen. Forslag fra Senterpartiet: a. Folkehelsemidlene økes med 100.000 kr og stilles til folkehelsekomiteens disposisjon til forebyggende folkehelsetiltak. Inndekningen fremmes i kommunestyret. b. Internasjonalt arbeid posten heves til 100.000 kr. Votering: 4 for (SP, A, KRF) og 3 mot (H, FRP) Forslag fra Arbeiderpartiet: a. Det fremmes en egen sak vedrørende deltilskudd for etablering av WC og dusj i tilknytning til arbeidsbygget til kirkegårdsarbeiderne. Votering: Enstemmig som foreslått av Arbeiderpartiet. Forslag fra H, FRP, KRF, V a. Gebyr for egenmeldte meldinger mindre tiltak på bebygd eiendom settes til 2000, b. Investeringer knyttet HC parkering prioriteres og gjennomføres i 2015 c. Maskinparken gjennomgås iht. forslag fra rådmannen d. Utnyttelsesgrad for privatboliger utrede muligheten for økt utnyttelsesgrad iht. sentrumsplanens vedtak om fortetning. e. Kirken tildeles ytterligere 54.000, til del finansiering av 100% stilling til menighetspedagog/diakon. f. Spydeberg Prestegård tildeles ytterligere 50.000, g. Spydeberg Rock tildeles ytterligere 100.000,

SPYDEBERG KOMMUNE h. Parkeringslomme for på/avstigning ved legekontoret i Nordmyrveien etableres på kommunens regning med dekning fra ubundne kapitalfond trafikksikkerhetsmidler. i. Rådmannen bes innen første kvartal utarbeide tiltaksplan for reduksjon av sykefravær iht måltall. j. NAV bes rapportere til kommunestyret kvartalsvis om status for de ulike tiltaksområdene. k. Forslag til inndekning fremmes til kommunestyret Votering: Enstemmig som foreslått av H, FRP, KRF, V. Forslag fra H, FRP, KRF som erstatning for rådmannens forslags punkt 11: Økonomi og strategiplan 2015 2018 vedtas med følgende presiseringer: 1. Økonomiplan 2016 2019 legges fram til behandling i juni 2015 uten eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer. 2. Finansiering av kapitalutgifter skal ta hensyn til eventuelle endringer i kommuneproposisjonen, mulig salg av eiendommer og videre effekter av ressursgjennomgang i virksomhetene og IKS ene. 3. Gjennomføringstakten for investeringer som planlegge i økonomiplanperioden 2016 2019 tilpasses det økonomiske handlingsrom. 4. Pågående utredninger og forprosjekteringer knyttet til skolebruksplan og boligsosial handlingsplan fremmes til politisk behandling i tråd med tidligere vedtak, med tilhørende plan for fremdrift og finansiering. Votering: 4 stemmer for alternativt forslag (H, Frp, KRF) og 3 stemmer for rådmannens forslag (A, SP) FS vedtak: Endelig innstilling fra formannskapet blir da: Vedtakspunkt 1 10 i rådmannens forslag vedtas med følgende justeringer: a. Folkehelsemidlene økes med 100.000 kr og stilles til folkehelsekomiteens disposisjon til forebyggende folkehelsetiltak. Inndekningen fremmes i kommunestyret. b. Internasjonalt arbeid posten heves til 100.000 kr. c. Sidene 41, 44 52 vedr. VA i budsjettdokumentet for 2015 tas ut, og erstattes med nye ved saksutsendelse til kommunestyret (grunnet feil i ført beløp). d. Investeringstiltaket gravemaskin trekkes. Begrunnelsen for dette er at rådmannen ser det som fornuftig å utarbeide en fullstendig plan/strategi for kommunens maskinpark og drift. Denne vil gi helhetlig svar på hvilket utstyr som bør inngå for å jobbe «inn house» og hva som med fordel kan/bør leies inn og kjøpes av andre. e. Det fremmes en egen sak vedrørende deltilskudd for etablering av WC og dusj i tilknytning til arbeidsbygget til kirkegårdsarbeiderne. f. Gebyr for egenmeldte meldinger mindre tiltak på bebygd eiendom settes til 2000,.

SPYDEBERG KOMMUNE g. Investeringer knyttet HC parkering prioriteres og gjennomføres i 2015 h. Maskinparken gjennomgås iht. forslag fra rådmannen i. Utnyttelsesgrad for privatboliger utrede muligheten for økt utnyttelsesgrad iht. sentrumsplanens vedtak om fortetning. j. Kirken tildeles ytterligere 54.000, til del finansiering av 100% stilling til menighetspedagog/diakon. k. Spydeberg Prestegård tildeles ytterligere 50.000, l. Spydeberg Rock tildeles ytterligere 100.000, m. Parkeringslomme for på/avstigning ved legekontoret i Nordmyrveien etableres på kommunens regning med dekning fra ubundne kapitalfond trafikksikkerhetsmidler. n. Rådmannen bes innen første kvartal utarbeide tiltaksplan for reduksjon av sykefravær iht måltall. o. NAV bes rapportere til kommunestyret kvartalsvis om status for de ulike tiltaksområdene. p. Forslag til inndekning fremmes til kommunestyret. Vedtakspunkt 11: Økonomi og strategiplan 2015 2018 vedtas med følgende presiseringer: 1. Økonomiplan 2016 2019 legges fram til behandling i juni 2015 uten eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer. 2. Finansiering av kapitalutgifter skal ta hensyn til eventuelle endringer i kommuneproposisjonen, mulig salg av eiendommer og videre effekter av ressursgjennomgang i virksomhetene og IKS ene. 3. Gjennomføringstakten for investeringer som planlegge i økonomiplanperioden 2016 2019 tilpasses det økonomiske handlingsrom. 4. Pågående utredninger og forprosjekteringer knyttet til skolebruksplan og boligsosial handlingsplan fremmes til politisk behandling i tråd med tidligere vedtak, med tilhørende plan for fremdrift og finansiering. Vedlegg: 1. Årsbudsjett 2015 rådmannens forslag 2. Økonomi og strategiplan 2015 2018 rådmannens forslag 7. Skriftlige innspill fra Spydeberg fellesråd knyttet til budsjettarbeidet 2015 8. Søknad om økonomisk støtte til Spydeberg Rock Festival 9. Søknad om bidrag til videreutvikling av Spydeberg prestegård 3. Protokoll fra Eldrerådets behandling av saken 4. Protokoll fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling 5. Innspill fra Komite for oppvekst, omsorg og kultur 6. Innspill fra Komite for plan, miljø og teknikk

Budsjett 2015 Rådmannens forslag 30/10-14 Spydeberg kommune 1

Innhold BUDSJETT 2015 - ØKONOMISKE FORUTSETNINGER 3 VEKTING AV LÅN 6 BUDSJETTSKJEMA 1A DRIFT 13 BUDSJETTRAMMER 2015, BUDSJETTSKJEMA 1B 14 BUDSJETTSKJEMA 2A - INVESTERING 15 INVESTERINGER 2015 VEDLEGG 2 B 16 ØKONOMISKE OVERSIKTER 17 NOTE 1 GRUNNLAG FOR SKATTEANSLAG OG ANSLÅTT BELØP FOR INNTEKTSUTJEVNINGEN 19 NOTE 2 ANDRE FORVENTEDE FISKALE INNTEKTER 19 NOTE NR 3 - FORVENTEDE GENERELLE STATSTILSKUDD I 2015 20 NOTE NR 4 - FORVENTET UTBYTTE KOMMUNALT EIDE SELSKAPER 2015 20 NOTE NR 5 FOND 20 BRUK AV BUNDNE FOND 2015 20 FONDSOVERSIKT - UBUNDNE DRIFTSFOND 21 FONDSOVERSIKT - UBUNDNE KAPITALFOND 22 INVESTERINGER 2015 23 KOMMENTARER TIL INVESTERINGER 26 AVGIFTER, GEBYRER, LEIER M.M. - FORSLAG TIL SATSER 2015 30 2

BUDSJETT 2015 - ØKONOMISKE FORUTSETNINGER Budsjettprosessen Budsjettprosessen for 2015 startet første uka i august hvor administrasjonen jobbet med økonomisk oversikt for å danne et grunnlag for hvilke driftsrammer kommunen har for 2015. Utgangspunktet for den økonomiske oversikten er Økonomi- og Strategiplanen 2015 2018 vedtatt i kommunestyret 17. juni 2014. Administrasjonens arbeid har vært som de siste årene. Det tas utgangspunkt i opprinnelig 2014-budsjett, dette justeres for budsjettjusteringer gjennom året som får konsekvenser for 2015. Videre leverer virksomhetene nøkterne, lovpålagte innspill for nye tjenester eller økt volum på de vi allerede har. Tiltak som går ut i 2015 blir tatt ut. Når dette er spilt inn legges det inn i den økonomiske oversikten. Etter dette samles ledergruppa og økonomisjef. Her legger rådmannen fram de føringene hun legger til grunn for rammene sett i forhold til de innspill virksomhetene har levert. Økonomiavdelingen har også klargjort alle lønnsberegningsskjemaene for 2015 for virksomhetene. 4. september presenterte rådmannen foreløpige føringer for budsjettet 2015 for formannskapet, med en frist for formannskapet/partiene med å komme med innspill. Det har ikke kommet noen innspill. 22. og 23. september samlet rådmannens ledergruppe samt økonomisjef og rådgiver seg for å jobbe ferdig overordnet målekart, endringer i investeringer og tildeling av foreløpige arbeidsrammer til virksomhetene. 6. oktober ble virksomhetenes budsjettforslag overlevert rådmannen. 8. oktober ble statsbudsjettet offentliggjort. De eneste endringene i forhold til vår prognose var en reduksjon i rammetilskuddet på kr 287 000. Videre ble det lagt noen føringer, ikke øremerket, på styrking av opplæring av brannkonstabler, samt styrking av helsestasjonstjenesten. Disse føringene er lagt inn i virksomhetenes budsjett. Når det gjelder lønnsoppgjøret for 2015 er dette et mellomoppgjør. Det er avsatt en pott på finanskapittelet som er beregnet ut fra Norges banks prognose (oktober 2014) fra 2014 til 2015 på 3,5 % Dette gir en budsjettvirkning for 2015 på 2,3% da det kun har 2/3 årsvirkning i 2015. Beløpet som er reservert til dette er vel 3,6 mill. kroner. Virksomhetene er da allerede kompensert for lønnsveksten i kjøp av tjenester. Beløpet for 2015 er ikke lagt ut på virksomhetene, men lagt sentralt. Når lønnsoppgjøret er ferdig, justeres budsjettet fra den sentrale posten til virksomhetene slik at de får kompensert for den økte lønnsutgiften den enkelte virksomhet får. Det er for 2015 lagt inn en brutto pensjonsutgift til KLP på ca.20 mill. kroner hvor arbeidstakernes andel utgjør vel 2,2 mill. kroner. Pensjonsutgifter til Statens pensjonskasse endres ikke. Rådmannen har ikke funnet mulighet for å øke rammene med en antatt prisvekst på 2,2 % (Norges Banks anslag på økning i konsumprisindeksen fra 2014 til 2015), men som nevnt over er de kjøpte tjenestene til personer med spesielle behov gitt en økning tilsvarende forventet lønnsvekst. Driftsinntektene er justert i h.h.t konsumprisindeks der det er en forutsetning og for selvkostområdene er de beregnet etter dette prinsippet. VAR-avgiftene er beregnet etter selvkost i h.h.t forskrifter om vann- og kloakkavgifter. Fylkesmannens beregningsmodell er brukt. 3

Statsbudsjettet og inntektssystemet til kommunene. Statsbudsjettet ble offentliggjort 8. oktober. I inntektssystemet er det forventet en vekst i frie inntekter på 4,8 % fra 2014 til 2015. Frie inntekter består av skatt, rammetilskudd og inntektsutjevning. For Spydeberg kommune er det lagt inn en vekst etter bortfall av overføringer til samhandlingsreformen på 4%. Spydeberg kommune får i 2015 et vekstilskudd på kr 1 851 000 som er en del av rammetilskuddet. Kommunen hadde en befolkningsvekst fra 1.7.2013 til 1.7.2014 på 164 personer, som er vekst på 2,96 % Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Det er i Spydeberg kommunes budsjettforslag tatt utgangspunkt i KRD s anslag på frie inntekter til Spydeberg kommune for 2015. Det som er viktig er at vi ser på skatt og inntektsutjevning samlet da det har betydning hvordan skatteinngangen i vår kommune er i forhold til landsgjennomsnittet. Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Pensjon/Aktuarberegning Spydeberg kommune vedtok ved behandlingen av regnskapet for 2013 å føre pensjon etter 8 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning, såkalt «forsiktighetsprinsippet». Det betyr at vi fører fortløpende pensjonsutgifter i driftsregnskapet og i balanseregnskapet blir pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler justert hvert år i.h.h.t oppgaver fra KLP/SPK. Skatt Skatteinntektene for 2015 er beregnet med utgangspunkt i KS prognosemodell justert for forventet skatteinntekt inneværende år. Deretter er det lagt på 3%. Rammetilskudd Rammetilskuddet til Spydeberg kommune er i foreslått statsbudsjett kr 135 287 000, hvorav kr 500 000 er skjønnsmidler fordelt fra Fylkesmannen. I det samlede rammetilskuddet for 2015 er det, som tidligere år, gjort korrigeringer som følge av endringer i oppgavefordeling, regelendringer og nye oppgaver. Som eksempel nevnes: En styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Utdanning av deltids brannpersonell. Økning av makssats for foreldrebetaling og inntektsgradert betaling for barnehageplass fra august 2014. Medfinansiering av sykehusinnleggelse avskaffes fra 1.1.2014. (Beløpet som er trukket ut av rammetilskuddet for 2015 er ca. 5,5 mill. kroner for vår kommune). Eiendomsskatt på verk og bruk Eiendomsskatt på verk og bruk er 7 promille. Grunnlaget er justert med en forventet økning på i underkant av 3 % fra 2014 til 2015 med henvisning til kraftverkene. De andre objektene ble taksert i 2011 med endelig behandling i 2012. Disse blir ikke endret i planperioden. 4

Det er i rådmannens forslag lagt inn eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer fra 2016. Med en sats på 2 promille anslås en inntekt på ca. 12 mill. kroner pr. år. Da det koster mye å taksere alle objektene regner vi med at netto inntekt for 2016 ligger på ca. 6 mill. kroner. I 2017 vil beløpet være 12 mill. kroner med sats på 2 promille. P.g.a. store investeringer derved økte kapitalutgifter foreslås det å øke promillesatsen til 3 i 2018. Kompensasjon for ressurskrevende brukere Når det gjelder kompensasjonstilskudd for særlig ressurskrevende brukere øker det betraktelig fra 2014 til 2015. Dette skyldes nye vedtak og endring i vedtak. Staten legger i 2015- budsjettet en økning i innslagspunktet for kommunene fra kr 1 010 000 til kr 1 080 000. Utgifter over dette vil bli refundert med 80%, dette er en økning med 2,5 %. Da staten følger kontantprinsippet vil disse satsene gjelde allerede fra inneværende år. Kompensasjonen er økt med 3 % hvert av årene i økonomiplanperioden som en konsekvens av økte lønnsøkninger. Investeringstilskudd Investeringstilskudd er tilskudd fra Husbanken for kompensasjonsberettigede investeringer som er gjort i kommunen innenfor skole og pleie- og omsorg. Tilskudd til flyktninger/integreringstilskudd Tilskudd til mottak av flyktninger er beregnet ut fra de flyktningene vi har i dag. For de som har vært her over fem år bortfaller tilskuddet til kommunene. Dette er det justert for. Kommunen har vedtak på mottak av flyktninger t.o.m. 2014. Momsrefusjon Momsrefusjon er beregnet til 5,9 mill kroner og gjelder kun kompensasjon for merverdiavgift i drift. Netto kapitalutgifter Netto kapitalutgifter er for 2015 kr 20 381 000. Dette er ca. kr 1 800 000 høyere enn inneværende år. Utbytte fra Østfold Energi er signalisert at vil bli en god del redusert fra 2014 til 2015. Inneværende år har vi fått kr 1 714 286. For 2015 er det budsjettert med kr 950 000. Netto kapitalutgifter består av følgende: Avdragsutgifter kr 14 658 000 Renteutgifter kr 10 413 000 Sum renter og avdragsutgifter kr 25 071 000 Renteinntekter bank kr 2 800 000 Renteinntekter fakturering kr 120 000 Renteinntekter formidlingslån kr 350 000 Renteinntekter Follo Boligbyggelag kr 470 000 Utbytte fra Østfold Energi kr 950 000 Sum netto kapitalutgifter kr 20 381 000 5

Vekting av lån KRD og kommunerevisorforbundet anbefaler å benytte den forenklede måten og vekte lånene på. Dette gir litt høyere minsteavdrag, men tar hensyn til avskrivninger (kapitalslit) på lånefinansierte anleggsmidler. Formelen er som følger: Sum langsiktig gjeld pr. 31.12.13 * avskrivninger 2013 = Vektet avdrag Sum anleggsmidler pr. 31.12.13 Ved å ta utgangspunkt i verdien på anleggsmidler og restgjeld på lån som gjelder investeringer pr 31.12.13 som er det siste avlagte regnskapet, får en følgende vektet avdrag: 312 694 184 * 17 257 571 = kr 12 650 597 426 568 147 I budsjettforslaget for 2014 ble det lagt opp til å betale kr 16 719 000 i avdrag. Det var ca. 5,5 millioner mer enn det vektingen tilsa. Kommunestyret vedtok at lånene skulle reforhandles slik at avdragene sammenfaller best mulig med KRDs og Kommunerevisorforbundets anbefalinger, som er å komme nærmest mulig vekting. Vi har inneværende år vektet lån for 3 mill. kroner som er det meste som var mulig å få til, bl.a. grunnet bundet rente på lån. Økonomisjefen anbefaler ikke å reforhandle lån ytterligere nå for å minke avdragene. Vi betaler for 2015 2 millioner mer enn vektingen tilsier, men dersom vi reforhandler lånene ytterligere kan vi komme i den situasjonen at vektede avdrag blir høyere enn budsjetterte avdrag. I hht regnskapsforskriften må vi da betale mellomlegget. Dersom kommunestyret ønsker ytterligere vekting ser vi selvfølgelig hva vi kan få til i 2015. Men det avhenger av hvor mye av porteføljen som har bundet rente på lån. Netto driftsresultat Kommunestyret vedtok i budsjettbehandlingen for 2014 et positiv netto driftsresultat på kr 2 026 000 som er 0,66 % av sum driftsinntekter før netto rammetildeling. Fylkesmannens anbefalinger er 2 % etter at moms fra investeringer nå er en del av finansieringen av investeringene. I vedtak i kommunestyret i sak 071/13 pkt 22 er det vedtatt at budsjett og økonomiplan for perioden skal legges fram med en fondsavsetning på 2 % av netto driftsutgifter. Rådmannens budsjettforslag for 2015 er foreslått med et netto driftsresultat på kr 6 374 000 som er 2 % av sum driftsinntekter på kr 323 mill kroner, jfr. Spydeberg kommunes hovedoversikt for Økonomiplan 2015 2018 side 18. Interne finansieringstransaksjoner Netto driftsresultat og netto mer- eller mindreforbruk er to forskjellige begreper. Netto driftsresultat er resultatet av driften i kommunen før bruk eller avsetning til fond. Ved budsjettering av virksomhetenes rammer vil det være øremerkede midler fra tidligere år som er avsatt til bundne driftsfond og som skal brukes inn i driften. Dette vil som regel alltid være tilfellet for selvfinansierende områder som VAR. Derfor er det ført et beløp for bruk av bundne fond på kr 1 378 000 og et beløp for avsetning til bundne fond på kr 173 000. Når vi tar nettoen av disse sammen med netto driftsresultat vil en få et mindreforbruk på kr 7 579 000 som rådmannen foreslår å avsette til fond slik at bunnlinjen blir 0. Dersom en bruker av dette mindreforbruket i driften vil det påvirke netto driftsresultat negativt. 6

Når vi ser i økonomiplanperioden er netto driftsresultat positsivt, men dersom virksomhetene har penger som er reservert til øremerkede tiltak i driften og som står på bundne driftsfond vil dette virke inn på netto driftsresultat. Dette er veldig vanskelig å forutse nå da vi ikke vet hva slags øremerkede midlene som kan komme fra stat, organisasjoner etc. i perioden. Når det gjelder selvfinansierende områder som bl.a. VAR skal overskudd/underskudd justeres hvert år mot bundne fond. Resultatet av dette er også vanskelig å se i forkant da dette avhenger av hvor mye vann kommunen selger. Investeringer. I forbindelse med behandlingen av Økonomi- og Strategiplan for perioden 2015 2018 i kommunestyret 17.6.2014. ble det foreløpig vedtatt at investeringsbudsjett skulle «være styrende for kommende arbeid med mål, investeringer og budsjett for 2015.» Under denne behandlingen og i perioden etter er det gjort noen endringer som følger: Grinitun er i perioden redusert fra 75 mill. kroner til 2,875 mill. kroner. Dette er en foreløpig konsekvens av ressursgjennomgangen kommunen er i. Det er behov for en revurdering av boligsosial handlingsplan for å se om kommunen er «på rett spor». Beløpet for lydisolering er lagt inn i beløpet. Bygging av seks boliger på Løvestad er endret fra 15 mill. kroner i 2015 til 10 mill. kroner i 2015 og 5 mill. kroner i 2016. Det er gjort fordi det er lite sannsynlig at det vil kunne bli ferdigstilt i 2015. Skolebruksplanen forprosjekt ble opprinnelig budsjettert med 1,5 mill. i 2014. Dette ble ved tertialrapporten redusert med 50% da man så at det var behov for å flytte noe av dette til 2015. Det er derfor foreslått å sette inn kr 750 000 til dette i 2015. Videre er forslag til investeringer redusert fra 100 mill. kroner til 75 mill. kroner i 2016 og i 2017 endret fra 100 mill. kroner til 125 mill. kroner. Speakerboden på stadion er flyttet fra 2016 til 2015 da det er et behov for å få gjort noe med alt hærverket som blir gjort på den. Påkobling til vann og avløp er en del av bygging av to WC-bygg på Hallerud og Granodden og er slått sammen til ett prosjekt, hvor tilkoblingen til VAR-anlegget må skje i 2015 og byggingen i 2016. Opprusting av Hovin og Spydeberg skoler ble vedtatt i kommunestyret 17.6.14. med til sammen 3,2 mill, kroner i økonomiplanperioden. Dette er gjort med 2 mill. kroner i 2015 og kr 400 000 hvert av de neste 3 årene. Skifte av veilys med 1 mill. kroner er endret fra 2015 til 2016. Det er et stort press på personalet for å få utført alle investeringene. Derfor flyttes dette til 2016. Avfallshåndtering på kommunehuset anslått til kr 150 000 er utsatt fra 2015 til 2016. Ungdomsskolen varemottak + takoverbygg er også utsatt fra 2015 til 2016. HC-parkering Spydeberg kommune kr 200 000 er også utsatt fra 2015 til 2016. Brannvarsling kommunehuset utskifting er lagt inn med kr 263 000 da dette må gjøres av sikkerhetsmessige hensyn. 7

Det er lagt inn et forprosjekt i 2016 med kr 300 000 til å se på g/s- vei fra Løvestad til Knapstad. Det er foreslått å skifte ut til automatisk ringeanlegg i Spydeberg Kirke da det en har i dag ikke er HMS-godkjent. Beløpet er kr 255 000, som overføres Fellesrådet. Kirkene i Spydeberg har behov for ny gressklipper. Rådmannen har derfor foreslått å legge inn kr 100 000 til dette i 2015-budsjettet. Det er gjort noen endringer i prosjektet Lundsåsen, sanering vann/avløp ved at det er lagt inn kr 300 000 i 2015, 4,5 mill. kroner i 2016 og 1,6 mill. kroner i 2017.Samlet sum er det samme som tidligere. Det er lagt inn 2 mill. kroner til UV-anlegg i 2015. Tiltak vann i.h.h.t. saneringsplan vann og avløp er jfr.pkt. over derfor redusert fra kr 2 800 000 til kr 800 000 i 2016. Det er ellers ingen endringer for dette i perioden. Sum kjøp av gravemaskin i 2015 er reduser med kr 80 000. (Mva) Kapitalutgiftene i perioden er justert i.h.h.t til disse endringene. Det vises ellers til investeringsoversikt på side 23. Kommunens totale lånegjeld vil pr. 31.12.2015 være ca. 416 mill. kroner. Dette er 100,1 % av kommunens estimerte samlede driftsinntekter. Dette forholdstallet vil ikke være klart før det endelige budsjettet foreligger. Et sunt nøkkeltall for forholdet mellom lånegjeld og totale driftsinntekter for en kommune er maksimum 50 %. Fond Kommunens ubundne driftsfond vil slik det ser ut nå etter 2. tertialrapport 2014, forutsatt stopp i bruk av ubundne driftsfond resten av året være ca.7,5 mill. kroner pr. 31.12.14.. Dette er en svært lav reserve. Det skal ikke store endringer i drift eller finans til før dette er brukt opp. Med den foreslåtte avsetningen, vil forventet saldo på ubundne driftsfond være ca 15 mill. kroner. Ubundne kapitalfond vil per 31.12.2015 være vel 18 mill. kroner. Ubundne kapitalfond kan kun disponeres til investeringer. Netto virksomhetsrammer Netto virksomhetsrammer er foreslått til kr 296 502 000,- som fordeler seg i.h.h.t. budsjettskjema 1B. Den enkelte virksomhet kommenteres: Folkevalgte: Budsjettrammen er økt med kr 300 000,- til gjennomføring av neste års kommunevalg. Dette beløpet er større enn tidligere, noe som skyldes at personer som står på valg ikke lenger kan være tilstede i valglokalet. Reservert post foreslås til kr 100 000,- på linje med inneværende år. Møte godtgjøringen til Eldrerådet, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Råd for flyktninger og integrering foreslås også i fortsettelsen belastet samme post som annen møtegodtgjøring. Ut over møtegodtgjøring foreslås det et budsjett på kr 5 000,- til hvert av rådene til utgifter som kurs, bevertning og forbruksmateriell. Dette er samme nivå som i 2014. Kirken: Kirken har fått videreført kr 300 000 som er en halv stilling til menighetspedagog/diakon. I tillegg har de fått kompensert kr 50 000 til lønnsøkning. 8

Stab, servicetorg og kultur: I budsjettet foreslås følgende for 2015: I henhold til kommunestyrevedtak skal kommunen til enhver tid ha 10 lærlinger. Budsjettrammen er økt med kr 600 000,- for å gjennomføre dette. 18 % av biblioteksjefstillingen har i 2014 vært prosjektfinansiert. Denne må inn i rammen med kr 120 000,-. Kr 1 500 000 fra fond til ressursgjennomgangen og lederutvikling er tatt ut av budsjettrammen. Rådmannen vurderer det som viktig med noe ekstern bistand i gjennomføringsfasen. Det legges derfor inn kr 1 000 000,- til dette. Beløpet dekkes innenfor den totale driftsrammen. Det er lagt inn midler til velkomstpakke og Spydeberg Nytt med kr 40 000,-. Midler som i 2014 har ligget i rammen med kr 50 000,- og 300 000,- fra fond til grunnlovsjubileet er tatt ut av budsjettet. Stillingen som kommuneoverlege er flyttet fra Familierelaterte tjenester til denne virksomheten. I forbindelse med ressursgjennomgangen og ledighet i stilling er stillingsinnsatsen på servicetorget redusert med en halv stilling. Dette gir en innsparing på kr 287 000,-. En halv rådgiverstilling er leid ut til Kvalitetslosen AS for et halvt år. Innsparingen er kr 200 000,-. Dette vil medføre at færre oppgaver kan løses i dette halvåret. Budsjett for voksenopplæring er gjennomgått og det finnes forsvarlig å redusere rammen til dette med kr 350 000,-. I forbindelse med ressursgjennomgangen foreslås en sentralisering og en styrkning av ressurser knyttet til tildeling av tjenester. Her må en prosess til med vurdering og planlegging. Det er lagt inn kr 300 000,- til en ny stilling med halvårseffekt. I ressursgjennomgangen er det også pekt på nødvendigheten av en ytterligere fokusering på tidlig innsats i skole og barnehage. Dette vil i noen år føre til økte utgifter da innsatsen må økes på tidlig innsats mens de som ikke mottok innsatsen tidlig nok fortsatt vil ha bruk for ekstrainnsats. Dette må også nøye planlegges. Det er i budsjettrammen til denne virksomheten satt av kr 500 000,- som en reserve til dette. Kompetanse blir stadig viktigere. Økt innsats med kr 300 000,- ligger inne i budsjettrammen. Rammen til Indre Østfold Data IKS er økt med kr 870 000,-. Det er mottatt søknad fra Spydeberg Rock Festival om økonomisk støtte til årets arrangement på kr 150 000,-. Hvis dette budsjettforslaget vedtas vil arrangementet bli tildelt et kommunalt tilskudd på kr 50 000,-. Det har kommet en søknad (se vedlegg) fra Stiftelsen Spydeberg Prestegård om et økonomisk tilskudd på kr 125 000,- til videreutvikling av prestegården. Hvis dette budsjettforslaget vedtas vil Stiftelsen Spydeberg Prestegård få en melding om at deres søknad er delvis imøtekommet med kr 75 000,-. Denne støtten er da på linje med det bygdemuseet får hvert år. Vedtak i representantskapene for IKS i Indre Østfold ga muligheter for noe reduksjon i forventede utgifter til disse selskapene. Det er i dette budsjettforslaget redusert med en mill. kroner. Det er i rammen til denne virksomheten forutsatt en økning i utbetalingen til Spydeberg Frivilligsentral tilsvarende lønns- og prisveksten. Skole: 9

For virksomhet skole er rammene økt med kr 360 000,- til å oppfylle lovkrav i forhold til leksehjelp og en ny elev på Mortenstua fra høsten 2015. Rammen er i tillegg redusert med kr 100 000,- til reduksjon av skoleskyss samt kr 100 000,- i driftsutgifter utenom lønn. Dette budsjettet gir da ingen endringer i lærertettheten i skolen i Spydeberg. Skolen har ønsket midler til nye pulter og stoler til Hovin skole. Det er ikke prioritert i dette budsjettforslaget. Barnehage: Rammen for virksomheten er økt med netto kroner 1 177 000,-. Dette dreier seg om økte utgifter knyttet til kontantstøtte, økte utfordringer innen spesialpedagogiske tiltak, ny avdeling ved Blomsterenga barnehage og likeverdig behandling av private barnehager. Som en del av ressursgjennomgangen foreslås det en reduksjon av den administrative ressursen i barnehagen med en halv stilling. I tillegg er rammen redusert med kr 100 000,- da det forventes reduserte vikarutgifter som følge av økt lærlingeinntak. I forslaget til statsbudsjett ligger det inne en økning i maksprisen for barnehageplass. Dette forventes å gi en økt inntekt på ca. kr 150 000,-. Det foreslås også en reduksjon i maksprisen for de familier med lavest inntekt med virkning fra høsten 2015. Nettoresultatet av dette er ukjent og rådmannen foreslår ikke å redusere rammen som økt makspris gir mulighet for. Det foretas en ny vurdering når de endelige vedtak ligger klart, og eventuelle budsjettjusteringer som følge av dette foretas i forbindelse med tertialrapportering. Familierelaterte tjenester: Knyttet til enkeltvedtaksfestede tjenester innen barnevern, tjenester til mennesker med psykiske lidelser, tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne og NAV er budsjettet økt med til sammen kr 4 310 000,-. I tillegg er det lagt inn kr 150 000,- til folkehelsetiltak. Disse midlene gir mulighet for å søke Fylkeskommunen om tilskudd til gjennomføring av prosjekter. Det er også knyttet til dette lagt inn kr 300 000,- til en halv stilling som frisklivskoordinator. Det er inngått avtale med legene om vakttillegg for rød respons. Dette koster kommunen kr 125 000,- som er lagt inn i rammen. Midler knyttet til avlønning av kommuneoverlege er overført til rammen for stab, servicetorg og kultur. Etter ressursgjennomgangen er det avdekket effektiviseringsmuligheter knyttet til bofellesskapene. Rammen er derfor redusert med kr 1 120 000,-. Skolehelsetjenesten: Kommunestyret vedtok i sak 006/2014 punkt 2 at «rådmannen utreder muligheten for å øke tilstedeværelsen av helsepersonell i skoletiden. Utredningen bør si noe om status og kapasitet på tilbudet i dag og stipulere et anbefalt omfang av tilbudet». Rådmannen velger å gi tilbakemelding på dette vedtakspunktet og fremme forslag til endringer i denne saken. I følge Helsedirektoratets hjemmeside skal skolehelsetjenesten arbeide helsefremmende og forebyggende, både med psykisk og fysisk helse og sosiale forhold. Alle grunn- og videregående skoler som omfattes av opplæringsloven eller er godkjent etter privatskoleloven skal ha tilbud om skolehelsetjeneste. Tjenesten har et «friskfokus» og ser like mye etter sterke sider hos elevene som etter risikofaktorer, problemer og sykdom. Det er et hovedpoeng at denne tjenesten er gratis og befinner seg der barn og unge er som en lett tilgjengelig tjeneste uten timebestilling på skolen. Skolehelsetjenesten spiller en sentral rolle i kommunens folkehelsearbeid. Arbeidet innebærer veiledning, helseundersøkelser, vaksinering, oppfølging og henvisning videre ved behov Skolehelsetjenesten (utenom helsestasjonen) i Spydeberg består av til sammen 1, 6 stilling for helsesøstre og sosionom. Helsesøstrene er en dag pr. skole/ uke (til sammen 60 %) og 10

sosialarbeidere arbeider i 90 % til sammen på skolene. I tillegg er en 10 % stilling avsatt til arbeid med barn og unge med utgangspunkt i avdeling psykisk helse, rus og flyktninger. Grinitun pleie og omsorg: Rådmannens budsjettforslag innebærer ingen netto endring av driftsrammen for 2015. Rådmannen finner det likevel nødvendig å kommentere noen endringer i forutsetningene. Driftsrammen for Helsehuset økes på grunn av åpning av nye sengeplasser med kr 1 500 000,- Når rammen ikke er justert i forhold til dette skylles dette to forhold. For det første er virksomheten tilført nye lærlinger, noe som gir en forventet innsparingseffekt på kr 500 000,-. For det andre peker ressursgjennomgangen på effektiviseringsmuligheter innen hjemmebaserte tjenester og kjøkkendriften. Uttak av disse gevinstene vil kreve en del forberedelser i form av planlegging og gjennomføring av nye arbeidsprosesser. Dette gjør at det ikke kan forventes helårseffekt av tiltakene. Det er lagt inn en forutsetning om reduksjon av nettoutgifter til kjøkkendriften på kr 300 000,-, og for hjemmetjenesten er det lagt inn forslag om en reduksjon av nettoutgifter med halvårseffekt på kr 700 000,- i 2015. Et av tiltakene som allerede er gjennomført er en nedleggelse av cateringvirksomheten. Teknisk forvaltning: Nettorammen er økt med kr 1 104 000,- i dette budsjettforslaget. Den største del av denne økningen skyldes økte utgifter til områderegulering av Løvestad og Myra/Tebo samt kommuneplanarbeid (kr 1 350 000,-). Det er foretatt noen justeringer som gjør at kr 100 000,- i mindre lønnsutgifter føres på trykkavløpet. En 20 % stilling er overført til eiendom og teknisk drift og det er lagt inn 98 000,- til opplæring av personale i brannvesenet som forutsatt i forslaget til statsbudsjett. Det er foretatt justeringer av gebyrregulativet som forventes å gi kr 300 000,- i økte inntekter. Eiendom og teknisk drift: Rammen til denne virksomheten er redusert med netto kr 286 000,-. Det er lagt inn økninger knyttet til stilling overført fra teknisk forvaltning og en justering mellom VAR og andre tjenester. Som en følge av ressursgjennomgangen er det pekt på et mulig innsparingspotensial knyttet til renhold. Det er ganske mye vurderinger og planlegging som må til før dette kan gjennomføres. Rådmannen har derfor lagt inn innsparing for 2015 med halvårseffekt på kr 600 000,-. Avgifter og gebyrer Det vises til side 30, vedlegg vedr. avgifter, gebyrer etc. De forskjellige avgiftene justeres etter forskjellige prinsipper som: Satsene etter gebyrforskrifter etter matrikkelloven. Oppholdsbetaling i barnehage følger maksimalpris vedtatt i statsbudsjettet. Fra 1.8.2015 er det forslag om inntektsbasert betaling. SFO satsene er foreslått til selvfinansierende Husleie i borettslagsleilighetene er satt til leiepris fra borettslaget + kr 500,- Andre husleiesatser er endret i hht konsumprisindeksen Avgifter til byggesak er fra 2015 beregnet i.h.h.t. selkostprinsippet. Avgifter til VAR vann, avløp og enovasjon er beregnet etter selkostprinsippet. Dette gjelder også Rensedistrikt Lyseren. Forutsetninger som er lagt inn ved beregning av avgifter for Rensedistrikt Lyseren er: 11

AVLØP: Ordinære driftsutgifter er lagt inn. Det er vanskelig å vite hva de reelle kostnadene blir, da det ikke er noe å sammenligne med. Det er i 2015 beregnet 100 m3 pr abonnent. Det er dette som er vedtatt dersom det ikke er installert vannmåler. I 2016 er det redusert til 75 m3 og fra 2017 og fremover er det beregnet 50 m3. Årsaken til reduksjonen er at en antar at det vil bli installert vannmålere i større og større grad. Det er lagt opp til innbetalinger av tilskudd i 2015, men det får ikke innvirkning på kapitalkostnadene før i 2016. De blir da redusert fra kr 2 768 000 til kr 935 000. Kapitalkostnadene vil fortsette å løpe, da det etter innbetalinger av tilskudd i 2015 fortsatt er ca.17 mill. kroner som ikke er nedbetalt. Årsaken til at ikke prisen vil stupe tilsvarende, er reduksjonen i antall m3 en antar at vil komme, samt at det forventede underskuddet i 2015 (kr 2 088 000) pga av få tilkoblede abonnenter er fordelt over de neste fem årene. For 2016 utgjør dette kr 463 000. VANN: Ordinære driftsutgifter er lagt inn. Det er vanskelig å vite hva de reelle kostnadene blir, da det ikke er noe å sammenligne med. Det er bl a lagt inn kr 250 000 i kjøp av vann fra vannverket. Det er i 2015 beregnet 100 m3 pr abonnent. Det er dette som er vedtatt dersom det ikke er installert vannmåler. I 2016 er det redusert til 75 m3 og fra 2017 og fremover er det beregnet 50 m3. Årsaken til reduksjonen er at en antar at det vil bli installert vannmålere i større og større grad. Det er lagt inn kr 2 000,- i fastavgift pr år. Det er lagt opp til innbetalinger av tilskudd i 2015, men det får ikke innvirkning på kapitalkostnadene før i 2016. De blir da redusert fra kr 505 000 til kr 219 000. Kapitalkostnadene vil fortsette å løpe, da det etter innbetalinger av tilskudd i 2015 fortsatt er ca. 4 mill. kroner som ikke er nedbetalt. Årsaken til at ikke prisen vil stupe tilsvarende, er reduksjonen i antall m3 en antar at vil komme, samt at det forventede underskuddet i 2015 (kr 756 000) pga av få tilkoblede abonnenter er fordelt over de neste fem årene. For 2016 utgjør dette kr 170 000. Dersom det hadde vært innkrevd et a konto anleggsbidrag når utbygging av anlegget ble igangsatt på anslagsvis kr 100 000, noe som er svært vanlig å gjøre i slike tilfeller, ville de årlige avgiftene vært noe lavere da lånegjelden hadde vært lavere og renteutgiftene på anlegget hadde blitt betydelig lavere. 12

Budsjettskjema 1A drift Regnskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Skatt på inntekt og formue 122 302 355 129 600 000 133 500 000 Ordinært rammetilskudd 135 038 276 141 049 000 142 227 000 Skatt på eiendom 9 400 348 9 300 000 9 600 000 Andre direkte eller indirekte skatter 20 282 20 000 20 000 Andre generelle statstilskudd 24 186 899 22 902 000 25 088 000 Sum frie disponible inntekter 290 948 160 302 871 000 310 435 000 Renteinntekter og utbytte 4 530 207 4 722 000 4 751 000 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 8 728 016 9 474 000 10 415 000 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 Avdrag på lån 15 268 117 16 719 000 14 658 000 Netto finansinnt./utg. -19 465 926-21 471 000-20 322 000 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0 0 0 Til ubundne avsetninger 2 836 752 6 000 000 7 579 000 Til bundne avsetninger 3 513 412 90 000 173 000 Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk 2 836 752 0 0 Bruk av ubundne avsetninger 4 006 752 3 145 000 0 Bruk av bundne avsetninger 463 980 919 000 1 378 000 Netto avsetninger 957 321-2 026 000-6 374 000 Overført til investeringsbudsjettet 2 876 384 0 0 Til fordeling drift 269 563 171 279 374 000 283 739 000 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 268 425 994 279 374 000 283 739 000 Mer/mindreforbruk 1 137 177 0 0 13

Budsjettrammer 2015, budsjettskjema 1B FORDELT PÅ VIRKSOMHETER BUDSJETT 2015 BUDSJETT 2014 REGNSKAP 2013 NETTO NETTO NETTO Folkevalgte 3 907 3 429 3 843 Kirken 3 760 3 410 3 210 KLP / SPK 0-1 450 580 Sentrale fellestjenester 30 495 27 272 24 345 Skolen 59 271 58 797 56 586 Barnehagene 37 120 35 403 35 352 Familierelaterte tjenester 87 652 81 800 84 347 Grinitun pleie og omsorg 50 115 50 061 48 598 Teknisk forvaltning 7 635 6 503 4 957 Eiendom og teknisk drift 16 547 16 749 16 501 Selvkost - VAR og feiing -207 SUM 296 502 281 974 278 112 Avstemming mot hovedoversikt Fordelt på virksomheter 296 502 000 Statstilskudd og renteinntekter innbakt i virksomhetsrammer 889 000 Netto avsetning/bruk av fond innbakt i virksomhetsrammer 1 205 000 Konsesjonskraft, mva komp, reservertposter og interne overfør. på finans -14 857 000 Sum jfr. Hovedoversikt 283 739 000 14

Budsjettskjema 2A - investering Regnskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Investeringer i anleggsmidler 34 095 877 54 682 000 47 108 000 Utlån og forskutteringer 2 038 480 10 500 000 3 500 000 Avdrag på lån 1 537 200 1 500 000 1 500 000 Dekning av tidligere års udekket 876 226 0 0 Avsetninger 1 292 357 0 0 Årets finansieringsbehov 39 840 140 66 682 000 52 108 000 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 25 430 976 35 154 000 38 720 000 Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 0 50 000 Tilskudd til investeringer 5 043 527 26 700 000 6 160 000 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 2 209 250 4 074 000 5 323 000 Andre inntekter 83 613 0 0 Sum ekstern finansiering 32 767 366 65 928 000 50 253 000 Overført fra driftsbudsjettet 2 876 384 0 0 Bruk av tidligere års udisponert 1 000 307 0 0 Bruk av avsetninger 3 196 084 754 000 1 855 000 Sum finansiering 39 840 140 66 682 000 52 108 000 Udekket/udisponert 0 0 0 15

Investeringer 2015 vedlegg 2 B Budsjett Budsjett Regnskap 2015 2014 2013 105 Spydeberg Kirkelige Fellesråd 355.000 6.700.000 0 123 DATATJENESTE 1.900.000 2.750.000 1.906.098 271 Granvinveien bofellesskap 0 0 79.465 311 OMSORG FELLESTJENESTE 0 0 476.987 341 Bogruppe 2 0 100.000 0 342 HUSØKONOM 100.000 0 0 343 KJØKKEN 300.000 400.000 0 411 TEKNIKK FELLESTJENESTER 0 0 673.334 412 KART OG OPPMÅLING 200.000 0 0 424 PARK OG GRØNTANLEGG 0 0 740.847 431 INVESTERINGSPROSJEKTER 0 0 276.154 475 MYRER SKOG - TOMTESALG 0 0 13.110 476 KJØP/SALG FAST EIENDOM 0 0 2.107.703 511 VANN 1.040.000 5.100.000 7.597.281 512 AVLØP 740.000 3.640.000 2.590.499 514 VANNRENSEANLEGG 2.000.000 0 0 516 AVLØP LYSEREN 0 26.250.000 3.052.593 517 Salg til Hobøl vannverk 18.850.000 0 0 612 Bygninger 16.338.000 6.512.000 14.072.004 613 Boliger 1.000.000 0 1.211.621 621 Kommunale veier 2.625.000 2.130.000 501.722 623 Veilys 0 1.000.000 171.900 624 Park og grøntanlegg 660.000 100.000 601.092 625 Biler og maskiner 1.000.000 0 0 823 Utlån 4.500.000 11.500.000 3.204.250 831 AKSJER OG ANDELER 500.000 500.000 563.480 T O T A L T 52.108.000 66.682.000 39.840.140 Budsjetterte investeringer 2015 avviker fra investeringsoversikten med kr 1 500 000,-. Det gjelder betalte avdrag på formidlings lån 16

. Økonomiske oversikter Regnskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Driftsinntekter Brukerbetalinger 14 914 572 14 980 000 14 674 000 Andre salgs- og leieinntekter 33 989 620 34 578 000 37 054 000 Overføringer med krav til motytelse 52 202 968 35 292 000 35 577 000 Rammetilskudd 135 038 276 141 049 000 142 227 000 Andre statlige overføringer 24 186 899 22 902 000 25 088 000 Andre overføringer 4 002 152 2 895 000 5 825 000 Skatt på inntekt og formue 122 302 355 129 600 000 133 500 000 Eiendomsskatt 9 400 348 9 300 000 9 600 000 Andre direkte og indirekte skatter 20 282 20 000 20 000 Sum driftsinntekter 396 057 472 390 616 000 403 565 000 Driftsutgifter Lønnsutgifter 170 724 013 166 209 000 168 614 500 Sosiale utgifter 44 669 594 43 394 000 46 274 000 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 39 617 052 36 429 000 36 652 500 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 98 919 221 99 058 000 103 243 500 Overføringer 19 673 460 24 929 000 21 984 500 Avskrivninger 17 257 571 0 0 Fordelte utgifter 0 0 0 Sum driftsutgifter 390 860 911 370 019 000 376 769 000 Brutto driftsresultat 5 196 561 20 597 000 26 796 000 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 4 530 207 4 722 000 4 751 000 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån 327 027 3 200 000 200 000 Sum eksterne finansinntekter 4 857 234 7 922 000 4 951 000 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 8 728 016 9 474 000 10 415 000 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 Avdrag på lån 15 268 117 16 719 000 14 658 000 Utlån 258 993 300 000 300 000 Sum eksterne finansutgifter 24 255 126 26 493 000 25 373 000 Resultat eksterne finanstransaksjoner -19 397 892-18 571 000-20 422 000 Motpost avskrivninger 17 257 571 0 0 Netto driftsresultat 3 056 239 2 026 000 6 374 000 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 2 836 752 0 0 Bruk av disposisjonsfond 4 006 752 3 145 000 0 Bruk av bundne fond 463 980 919 000 1 378 000 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 Sum bruk av avsetninger 7 307 484 4 064 000 1 378 000 Overført til investeringsregnskapet 2 876 384 0 0 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0 0 0 Avsatt til disposisjonsfond 2 836 752 6 000 000 7 579 000 Avsatt til bundne fond 3 513 412 90 000 173 000 Avsatt til likviditetsreserven 0 0 0 Sum avsetninger 9 226 547 6 090 000 7 752 000 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 1 137 177 0 0 17

Regnskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 0 0 50 000 Andre salgsinntekter 83 613 0 0 Overføringer med krav til motytelse 480 000 2 574 000 3 823 000 Statlige overføringer 2 340 934 450 000 5 850 000 Andre overføringer 2 702 593 26 250 000 310 000 Renteinntekter og utbytte 0 0 0 Sum inntekter 5 607 140 29 274 000 10 033 000 Utgifter Lønnsutgifter 0 0 0 Sosiale utgifter 0 0 0 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 28 972 696 47 408 000 42 930 000 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 1 570 105 0 0 Overføringer 3 553 076 7 274 000 4 178 000 Renteutgifter og omkostninger 0 0 0 Fordelte utgifter 0 0 0 Sum utgifter 34 095 877 54 682 000 47 108 000 Finanstransaksjoner Avdrag på lån 1 537 200 1 500 000 1 500 000 Utlån 1 475 000 10 000 000 3 000 000 Kjøp av aksjer og andeler 563 480 500 000 500 000 Dekning av tidligere års udekket 876 226 0 0 Avsatt til ubundne investeringsfond 1 000 307 0 0 Avsatt til bundne investeringsfond 292 050 0 0 Avsatt til likviditetsreserve 0 0 0 Sum finansieringstransaksjoner 5 744 263 12 000 000 5 000 000 Finansieringsbehov 34 233 000 37 408 000 42 075 000 Dekket slik: Bruk av lån 25 430 976 35 154 000 38 720 000 Salg av aksjer og andeler 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån 1 729 250 1 500 000 1 500 000 Overført fra driftsbudsjettet 2 876 384 0 0 Bruk av tidligere års udisponert 1 000 307 0 0 Bruk av disposisjonsfond 2 439 000 0 0 Bruk av bundne driftsfond 702 381 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond 54 703 754 000 1 855 000 Bruk av bundne investeringsfond 0 0 0 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 Sum finansiering 34 233 000 37 408 000 42 075 000 Udekket/udisponert 0 0 0 18

Note 1 Grunnlag for skatteanslag og anslått beløp for inntektsutjevningen Ved beregning av forventet skatteanslag for 2015 har vi lagt til grunn forventet skatteinngang i vår kommune pr. 31.12. 2014 i h.h.t. budsjettrapporten pr. 31.08.14. Videre er dette lagt inn i KS prognosemodell som da gir oss forventet skatteanslag og forventet netto inntektsutjevning i 2015 budsjettet. Skatteanslaget for 2015 kr 133 500 000 Forventet netto inntektsutjevning for 2015 kr 6 940 000 ------------------------------------------------------------------------------------------------- Note 2 Andre forventede fiskale inntekter Det vises her til oversikt over avgifter, gebyrer, leier m.m. 19

Note nr 3 - Forventede generelle statstilskudd i 2015 161 LÆRLINGER -338.000 220 Fellesutgifter skole -300.000 250 Fellesutgifter barnehage -90.000 321 KURATIVE OG FOREBYGGENDE HELSETJENESTER -100.000 813 RAMMETILSKUDD -17.860.000 814 TILSKUDD FLYKTNINGER -4.900.000 829 BOLIGTILLSKUDD -1.500.000 T O T A L T -25.088.000 Note nr 4 - Forventet utbytte kommunalt eide selskaper 2015 Ansvar: 821 RENTER Funksjon: 3250 TILRETTELEGGING OG BISTAND FOR NÆRINGSLI 190500 AKSJEUTBYTTE -950.000 Sum funksjon: 3250 TILRETTELEGGING OG BISTAND FOR NÆRINGSLI -950.000 Sum ansvar: 821 RENTER -950.000 Note nr 5 Fond Bruk av bundne fond 2015 511 VANN -288.000 515 SLAMTØMMING -50.000 T O T A L T -338.000 20

SPYDEBERG KOMMUNE FONDSOVERSIKT - UBUNDNE DRIFTSFOND Konto Formål Saldo pr Vedtatt avsatt Vedtatt brukt i Forventet Foreslått Forventet 31.12.2013 Ubundne fond ubundne saldo pr avsatt/brukt i saldo pr i 2014 driftsfond 2014 31.12.2014 2015 31.12.2015 2 56 50 00 Kjøpte tjenester Konkurranseutset. 50 000 50 000 0 0 2 56 50 17 Sentrumsplan energi-klima-miljø 375 000 375 000 0 0 2 56 50 20 Vannverksfond (før selvkost 2004) 426 883 426 883 0 0 2 56 50 21 Avløpsfond (for selvkost 2004) 110 250 110 250 0 0 2 56 50 50 Disposisjonsfond 3 802 395 3 547 000 6 785 179 564 216 7 579 000 8 143 216 2 56 50 51 Øremerket fond KLP 2 56 50 52 Dispfond Kjøp / salg 2 007 456 2 007 456 2 007 456 omsorgsboliger 1 892 604 1 892 604 1 892 604 2 56 50 53 Reguleringsfond momskompensasjon 2 161 692 2 161 692 2 161 692 2 56 50 55 Reservert 2 56 50 54 Reservert kunnskapsløftet - skolene 276 000 276 000 276 000 brannteknisk 708 464 708 464 708 464 SUM 11 810 744 3 547 000 7 747 312 7 610 432 7 579 000 15 189 432 21

SPYDEBERG KOMMUNE FONDSOVERSIKT - UBUNDNE KAPITALFOND Konto Formål Saldo pr Vedtatt avsatt Vedtatt brukt i Forventet Foreslått Forventet 31.12.2013 kapital fond kapitalfond saldo pr avsatt/brukt i saldo pr i 2014 2014 31.12.2014 2015 31.12.2015 2 53 50 01 Kapitalfond 6 810 588 780 000 7 590 588-1 855 000 5 735 588 2 53 50 02 Tomtefond 3 288 153 3 288 153 3 288 153 2 53 50 03 Fond utbyggingsbidrag 8 312 916 8 312 916 8 312 916 2 53 50 04 Løvestad Industriområde(nye) 25 251 25 251 25 251 2 53 50 06 Fond Myrer Skog 285 415 285 415 285 415 2 53 50 08 Kapitalfond Omsorgsboliger 427 225 427 225 427 225 2 53 50 09 Trafikksikkerhetsmidler 80 000 80 000 80 000 SUM 19 229 548 0 780 000 20 009 548-1 855 000 18 154 548 22

Investeringer 2015 Investeringer 2015 med finansiering 2015 2015 2015 2015 2015 2015 2015 Totalt 2015 Investeringer Brutto Tilskudd Salg Mva Fond Lån Ubrukte lån Sum finansiering Barnehage- leskur, solavskjerming osv 100 20 80 100 Grinitun - lydisolering, flere bad og velferdsteknologisk rom. Tidl innvilget kr 750' 2 875 900 575 100 1 300 2 875 Boligsosial handlingsplan: Bygging av 6 boliger på Løvestad (K2) 10 000 4 500 1 100 4 400 10 000 "Gamle" Løvestad - lydisolering av kontorer 150 30 120 150 Skolebruksplan - forprosjekt 750 150 600 750 Stadion - friidrett, speakerbod 150 30 120 150 Tiltak sentrumsplan 100 20 80 100 Gravemaskin til teknisk (50% VAR) 400 80 320 400 Kommunale veier - oppgradering 1 000 200 800 1 000 2 stk WC anlegg, Hallerud og Granodden 310 310 310 Ny bil - Pick-Up byttes ut 200 50 150 200 6-hjuling til brøyting og strøing, 50% VA 200 40 160 200 Ladestasjoner el-biler til sammen 8 hvorav 2 på vegg 200 40 160 200 Trafikksikkerhetsplan 600 450 120 30 600 Oppgradering Hovin og Spydeberg skole i påvante av skolebruksplan 2 000 400 1 600 2 000 Forlengelse av Nordmyrstubben - samarbeid med Geir Moen AS 625 310 125 190 625 IKT-investeringer 1 900 380 1 520 1 900 23

Grøntstrukturplan 100 20 80 100 Lyd, luft og lys kommunale bygg (Tidligere innvilget 900') 200 40 160 200 Oppgradering av veinett 400 80 320 400 Oppmålingsutstyr 200 40 160 200 Grinitun - tak 1 000 200 800 1 000 Grinitun oppgradering av utstyr kjøkken 300 60 240 300 Maskinkjøp - renhold (Grinitun) 100 20 80 100 Egenkapitalinnskudd KLP 500 500 500 Brannvarsling kommunehuset - utskiftning 263 53 210 263 Den Norske Kirke - automatisk ringeanlegg Sp. Kirk 255 255 255 Den Norske Kirke - gressklipper 100 100 100 SUM IKKE selvfinansierende investeringer 24 978 6 160 50 3 823 1 855 11 190 1 900 24 978 24

Investeringer - selvfinansierende 2015 2015 2015 2015 2 015 2 015 2 015 Totalt 2015 Netto Tilskudd Salg Mva Fond Lån Ubrukte lån Sum finansiering Startlån 3 000 3 000 3 000 VAR Vannmiljøplan og avløpsplan 500 500 500 Lundsåsen, sanering vann/avløp 300 300 300 UV anlegg 2 000 2 000 2 000 50 % 6-hjuling 160 160 160 50% Gravemaskin 320 320 320 Kapasitetsutredning VA-anlegg i sentrum - levering av avløpsvann til Askim 500 500 500 Salg til Hobøl vannverk Nytt råvannsinntak ved salg av vann til Hobøl 850 850 850 Ombygging av renseanlegget 10 000 10 000 10 000 Overføringsledning Hobøl 8 000 8 000 8 000 SUM SELVFINANSIERENDE INVESTERINGER 25 630 0 0 0 25 630 0 25 630 TOTALT 50 608 6 160 50 3 823 1 855 36 820 1 900 50 608 25

Kommentarer til investeringer AVGRENSNING AV INVESTERINGER MOT VEDLIKEHOLD Prosjekt INVESTERING Ansvarlig nummer 309001 IKT KR 1 900 000 Hans Moesgaard Nyanskaffelser pga utgått utstyr (Nye krav til kapasitet) Nye politikere distribusjon av papirer elektronisk Rest av investeringer som er igangsatt (Trådløst nett) Nytt elektronisk informasjonsutstyr 309006 EGENKAPITALINNSKUDD KLP KR 500 000 Mette Mysliwski Etter regnskapsforskriften skal dette føres i investeringsregnskapet. 309022 VANNMILJØ- OG AVLØPSPLAN KR 500 000 Erik Flobakk Fornying og oppgradering av ledningsnett, samt investering i nye maskiner og utstyr. Dette er tiltak som ikke kommer inn under tiltak i hovedplan for vann og avløp 312009 LYD, LUFT OG LYS I KOMMUNALE BYGNIGER KR 200 000 Tiltak etter gjennomgang av vernerunder. Dette vil være oppgradering av bygninger som gjør at dette faller inn under investering. 313004 TILTAK I HHT TRAFIKKSIKKERHETSPLAN KR 600 000 Rullering av plan, samt nye tiltak i hht vedtatt plan. 314000 LUNDSÅSEN, SANERING VANN OG AVLØP KR 300 000 Prosjekteringsmidler for sanering VA 314008 PROSJEKTERING I HHT SKOLEBRUKSPLAN KR 750 000 Oppstart av arbeid med planlegging for oppfølging etter vedtatt skolebruksplan. Erik Flobakk Erik Flobakk Erik Flobakk Erik Flobakk 314012 OPPGRADERING AV VEINETT KR 400 000 Erik Flobakk Oppgradering av veinettet i takt med gjennomføring av Hovedplan vann og avløp. 315000 BARNEHAGE LESKUR, LEVEGG MM KR 100 000 Erik Flobakk Behov for skjerming som ikke var med i prosjektet med ny barnehage. 26

315001 STADION SPEAKERBOD KR 150 000 Erik Flobakk Delvis rivning og ombygging av speakerbod. 315002 GRINITUN LYDISOLERING, BAD OG VELFERDSTEKNOLOGISK ROM- KR 2 875 000 Ombygging av kontorvegger. Ombygging av beboerrom. Utbygging av velferdsteknologi. Erik Flobakk 315003 6 NYE BOLIGER PÅ LØVESTAD KR 10 000 000 Erik Flobakk Nybygg. Seks tilpassede boliger med fellesarealer. 315004 LØVESTAD LYDISOLERING KR 150 000 Erik Flobakk Lydisolering av kontorer på dagsenteret i Nordmyrstubben 15 315005 TILTAK SENTRUMSPLAN KR 100 000 Erik Flobakk Tiltak for økt trivsel ihht sentrumsplanen. 315006 GRAVEMASKIN KR 800 000 Erik Flobakk Innkjøp av gravemaskin. 315007 2 stk WC anlegg ved Hallerud og Granodden KR 310 000 Erik Flobakk Det skal bygges nye toalettanlegg på badeplassene. Toalettene ligger i investeringsplanen for 2016, men tilkoblingsavgiften til Lyseren rensedistrikt vil komme i 2015. 315008 PICK UP KR 200 000 Erik Flobakk Kjøp av bil til utedrift. 315009 6 HJULING KR 400 000 Erik Flobakk Innkjøp for å lette arbeidet med lekkasjesøk, og vintervedlikehold av gangveier. 315010 LADESTASJONER FOR EL-BILER kr 200 000 Erik Flobakk Oppsetting og elektrisk tilkobling av ladestasjoner 315011 OPPGRADERING BARNESKOLER- KR 2 000 000 Erik Flobakk Investeringer etter vedtatt «Skolebruksplan» 315012 FORLENGELSE AV NORDMYRSTUBBEN KR 625 000 Erik Flobakk Bygging av ny vei. 27

315013 GRØNTSTRUKTURPLAN KR 100 000 Erik Flobakk Beplantning ihht vedtatt plan 315014 UV- ANLEGG KR 2 000 000 Erik Flobakk Nytt vannbehandlingssystem. 315015 OPPMÅLINGSUTSTYR KR 200 000 Jon Gunnar Weng Innkjøp av nytt oppmålingsutstyr da eksisterende utstyr er gammelt og utrangert. Nytt utstyr vil føre til mer effektiv drift. 315016 TAK PÅ GRINITUN KR 1 000 000 Erik Flobakk Etterisolering og nytt tak. 315017 OPPGRADERING AV UTSTYR PÅ KJØKKEN GRINITUN KR 300 000 Runar Stemme Ny ovn og institusjonspanne til kjøkkenet på Grinitun. Det eksisterende utstyret er gammelt og utrangert. 315018 KAPASITETSUTREDNING VA KR 500 000 Erik Flobakk En vurdering av eksisterende VA anlegg i sentrum pga økt fortetting i sentrum. 315019 MASKINKJØP RENHOLD GRINITUN KR 100 000 Erik Flobakk Innkjøp av nye maskiner til renholdstjenesten i kommunen slik at arbeidet kan gjøres mer effektivt. 315020 RÅVANNSINNTAK KR 850 000 Erik Flobakk Ny råvannledning fra Lyseren. 315021 OMBYGGING RENSEANLEGGET Erik Flobakk Nødvendig ombygging av vannrenseanlegget for vannleveranse til Hobøl. 315022 UTSKIFTING AV BRANNVARSLINGSANLEGG KOMMUNEHUSET KR 263 000 Erik Flobakk Krav om ny brannvarsling på kommunehuset etter ombygginger. 315023 OVERFØRINGSLEDNING TIL HOBØL KR 8 000 000 Erik Flobakk Ny vannledning fra vannrenseanlegget for levering av vann til Hobøl. 28

315024 AUTOMATISK RINGEANLEGG SPYDEBERG KIRKE KR 255 000 Dette er et nytt anlegg, da det i dag er manuell ringing. Det kan også betraktes som et HMS tiltak grunnet bratt og farlig trapp opp i klokketårnet. 315025 GRESSKLIPPER TIL KIRKEGÅRD KR 100 000 Ny gressklipper da den gamle er utrangert. 315026 KOMMUNALE VEIER OPPGRADERING KR 1 000 000 Erik Flobakk Utskifting av bærelag og ny asfalt. STARTLÅN KR 3 000 000 Dette er i henhold til Husbankens regler investeringsmidler 29

Avgifter, gebyrer, leier m.m. - forslag til satser 2015 1. Satser for hjemmehjelp og tilbud ved Grinitun 2. Betalingssatser for Spydeberg kommunes barnehager 3. Betalingssatser for Spydeberg kommunes skolefritidsordinger 4. Takster for utleie av lokaler ved skolene 5. Elevavgift i kulturskolen 6. Utleiepriser for Fjellheim 7. Utleiepriser Vollene 8. Gravfesteavgift 9. Husleier kommunale boliger 10. Kommunale avgifter 11. Gebyrregulativ for plan-, bygge- og delesaker 12. Gebyrforskrifter etter Matrikkelloven 13. Gebyrer saksbehandling og kontroll utslippssaker 14. Gebyrer ved Hobøl, Spydeberg og Askim landbrukskontor 30

SATSER HJEMMEHJELP OG TILBUD VED GRINITUN 2015 Tjeneste Satser 2014 Forslag satser 2015 Hjemmehjelp G pr 1.5. 2014 kr 88.370-0-2 G: kr 180-2-3 G: kr 662-3-4 G: kr 1.461-4-5 G: kr 1.950 - Over 5 G: kr 2.440 Vedtas i Statsbudsjett Kr 900 Kr 1.500 Kr 2.000 Kr 2.600 Timepris selvkost Kr 226 Kr 240 Korttidsopphold, pr døgn Kr 142 Vedtas i Statsbudsjett Dagopphold/ dagsenter pr dag Kr 74 Vedtas i Statsbudsjett Egenbetaling transport til dagsenter Trygghetsalarm Leie pr mnd kr 180 Montering/innstallering kr 250 Vedlikeholdsavgift kr 250 Kr 45 Kr 50 Leie pr mnd kr 220 Montering/innstallering kr 500 Middags abonnement Kr 1.769 Kr 2.400 inkl. dessert Dessert Kr 12 Abonnement alle måltider Kr 3.328 Kr 3.875 Middag Kr 61 Kr 80 inkl. dessert Lørdagsmiddag Kr 37 Kr 45 Søndag og helligdagsmiddag Kr 69 Kr 85 inkl. dessert Frokost og kveldsmat Kr 42 Kr 70 Vask og stell av tøy, for de med innvilget tjeneste Kr 45 pr. kg Kr 50 pr. kg 31

BETALINGSSATSER FOR BLOMSTERENGA BARNEHAGE 2015 1. Oppholdsbetalingen for plass i barnehagen følger den nasjonale maksimalprisen 2. Søskenmoderasjon: 2. barn 30 % reduksjon 3. barn 50 % reduksjon 3. Betalingen for kost i barnehagen reguleres årlig i takt med konsumprisindeksen 4. Gebyr ved for sen henting av barn: 150 kroner pr. påbegynt kvarter. 5. Kjøp av dagplass Dagplass koster 250 kroner pr, dag, - som inkluderer servering av et måltid og servering av frukt 32

BETALINGSSATSER FOR SPYDEBERG KOMMUNES SKOLEFRITIDSORDNINGER 2015 100 % plass før og etter alle skoledager 80 % plass 4 dager før og etter skoletid 60 % plass 3 dager før og etter skoletid 100 % uten moderasjon 30 % søskenmoderasjon 50 % søskenmoderasjon Mat 2987 2090 1493 173 2389 1672 1194 139 1792 1254 896 104 Kun morgentilbud kr. 420,-. Alle summene gjelder for 1 måned. Det betales for 11 måneder i året. Gebyr ved for sen henting: kr. 100,- per påbegynt kvarter. Søskenmoderasjon: Det betales full pris for et barn. For barn nr. 2 gis det 30 % reduksjon. Fra og med 3. barn gis 50 % reduksjon på oppholdsbetaling. DAGPLASSER: (kan kjøpes ved behov og når SFO har kapasitet) 2014 2015 Halvdagsplass 165 170 Heldagsplass: 315 324 Prisene er pr. gang og inkl. kost. 33

UTLEIE AV LOKALER VED SKOLENE 2015 Hovin skole Utleiested: Priser 2014 Priser 2015 Gymnastikksal for turn o.l. med 1 garderobe 475 489 Gymnastikksal for møter, fester o.l. (pr. kveld) Ukedager Lørdag og søndag 538 1030 554 1060 Storklasserom 475 489 Sløydsal 306 315 Skolekjøkken Ukedager Lørdag og søndag 185 344 190 354 Vanlig klasserom 185 190 Grupperom 153 157 Spydeberg skole Utleiested: Priser 2014 Priser 2015 Gymnastikksal for idrettstrening med garderobe 475 489 Gymnastikksal for møter, fester o.l. (pr. kveld) Ukedager Lørdag og søndag Kjøkken m/ utstyr 538 1030 185 554 1060 190 Gymnastikksal for overnatting 575 + kr. 32 pr.pers. for gjesteseng. 592 + kr. 33 pr.pers. for gjesteseng. Ordinært klasserom (pr. kveld) 185 190 Skolekjøkken Ukedag Lørdag og søndag 185 343 190 353 Bibliotek (pr. kveld) 280 288 34

Spydeberg ungdomsskole Utleiested: Priser 2014 Priser 2015 Kantine + hall Ukedager Lørdag og søndag Allrom Ukedager Lørdag og søndag Skolekjøkken Ukedager Lørdag og søndag Kunst og håndverk Tekstilrom Sløydsal 528 1056 317 633 337 507 264 264 543 1087 326 651 347 522 271 271 Musikkrom 264 271 Vanlig klasserom m/kjøkken (realfagbase) 264 271 Svømmehall m/garderobe og dusjer 739 761 Badstue 211 217 Takster for utleie som faller utenom det som er spesifisert ovenfor, fastsettes skjønnsmessig av virksomhetsleder. Ved utleie til kommersiell aktør økes prisene med 100%. ELEVAVGIFT I KULTURSKOLEN Elevavgiften for 2015 settes til kr 1 545,- pr semester, dvs kr 3 090,- pr år. 35

UTLEIEPRISER FOR FJELLHEIM 2015 Forutsetninger: Skolene i kommunen skal ha fortrinnsrett på dagtid i ukedagene (mandag til og med torsdag). Huset er tilgjengelig for bruk mellom 08.00 22.00 alle dager Organisasjoner i Spydeberg som ukentlig leier lokalene til sin ordinære virksomhet, får gratis leie på Fjellheim på lik linje med de som leier skolene. Sporadiske arrangementer omfattes ikke av ordningen. Utleieobjekt 2015 2014 Hallen idrettsformål ( inkl. garderober) Leie av hall utenbygds lag og foreninger til trening 1/3 av hallen 2/3 av hallen 3/3 av hallen 100,- 200,- 300,- kr/t kr/t kr/t 100,- 200,- 300,- kr/t kr/t kr/t Leie av hall m/vrimlerom til kamper/ turneringer etc. (alle aldersgrupper innenbygds og utenbygds lag og foreninger) Max.pris pr. dag kr 3300.-. 350,- kr/t 350,- kr/t Hallen ideelle/kulturelle formål 1/3 av hallen 2/3 av hallen 3/3 av hallen 1 100,- 2 200,- 3 300,- kr/dag kr/dag kr/dag 1 100,- 2 200,- 3 300,- kr/dag kr/dag kr/dag Hallen kommersielle formål 1/3 av hallen 2/3 av hallen 3/3 av hallen 2 500,- 5 000,- 7 500,- kr/dag kr/dag kr/dag 2 500,- 5 000,- 7 500,- Garderober Leie av garderober 500,- 500,- Andre rom (uten tilgang kjøkken) Leie av IT-rom ordinære leietakere Leie av IT-rom kommersielle aktører Møterom (teamrom A og B) 650,- 1 000,- 300,- 600,- kr/kveld kr/kveld kr/kveld kr/dag 650,- 1 000,- 300,- 600,- kr/kveld kr/kveld kr/kveld kr/dag Kommersielle aktører Vrimlerom 800,- 300,- 600,- kr/dag kr/kveld kr/dag 800,- 300,- 600,- kr/dag kr/kveld kr/dag Kommersielle aktører Auditorium 800,- 300,- kr/dag kr/time 800,- 300,- kr/dag kr/ time Kommersielle aktører 400,- kr/time 400,- kr/time Peisestue og kafeteria - møtebruk Ordinære leietakere 537,- kr/kveld 525,- kr/kveld Kommersielle aktører 1 073,- kr/kveld 1 050,- kr/kveld 36

Peisestue og kafeteria øvrige formål Ordinære leietakere 1 610,- kr/døgn 1 575,- kr/døgn Kommersielle aktører Storsalen Ordinære leietakere 2 683,- 1 610,- kr/døgn kr/døgn 2 625,- 1 575,- kr/døgn kr/døgn Kommersielle aktører 4 292,- kr/døgn 4 200,- kr/døgn Kommersielle aktører kursvirksomhet 202,- kr/time 200,- kr/time Trening for voksne 102,- kr/time 100,- kr/time Storsalkjøkken Ordinære leietakere Kommersielle aktører Leie av kjøkken i forbindelse med møterom 511,- 818,- 200,- kr/døgn kr/døgn kr 500,- 800,- 200,- kr/døgn kr/døgn kr Diverse utstyr Taleanlegg m.musikk (2 stk faste mikrofoner) Ordinære leietakere Kommersielle leietakere 800,- 1200,- kr/døgn kr/døgn Trådløs mikrofon (pr.stk) 250,- kr/døgn Lysanlegg 500,- kr/døgn Projektor/lerret 500,- Kr/døgn Utleie av bord pris pr. bord 40,- kr 40,- kr Utleie av stoler pris pr. stol 25,- kr 25,- kr Sceneelementer pris pr. element 120,- kr 120,- kr Flygel 500,- kr/døgn 500,- kr/døgn Selskapslokaler leies ut på døgnbasis. Leietakere som trenger lokaler utover ett døgn (for pynting og rydding ved fester), betaler 50 % av leiepris for døgn nr 2. Ved leie over flere sammenhengende dager, kan det avtales reduksjon av leiepris. Ved gjentagende ukentlig leie i en sammenhengende periode på mer enn 4 uker, gis 15 % rabatt på leiepris. Ved avbestilling av leieforhold senere enn 1mnd før avtalt leiedato, belastes leietaker med 50% av leiebeløpet. Ekstraarbeid for utleier når leier ikke har ryddet tilfredsstillende opp etter seg: kr 200 pr. påbegynt halvtime. Forhåndsavtalt arbeid med tilrigging, opprydding e.l.: kr 175,- pr. påbegynt halvtime. 37

VOLLENE - 2015 Utleiested: Priser 2014 Priser 2015 Hovedhuset, helg Kr 1500 Kr 1500 Hovedhuset, hverdag Kr 500 Kr 500 Låven Kr 1500 Kr 1500 Lavvo Kr 500 Kr 500 Snekkerverksted* (Deltagruppen) Kr 8300 Kr 8300 *Dette er månedsleie Deltagruppen betaler for leie av snekkerverksted i henhold til avtale om 5 ASP-plasser. GRAVFESTEAVGIFT - 2015 Gravfesteavgiften for 2015 settes til kr 157,50 38

HUSLEIE KOMMUNALE BOLIGER 2015 NR ADRESSE HUSLEIE 2014 HUSLEIE 2015 6A GRINIBAKKEN 6314 6453 6B 6314 6453 6C 6314 6453 8A 6314 6453 8B 6314 6453 8C 6314 6453 1A GRANVINVEIEN 6314 6453 1B 6314 6453 3A 6314 6453 3B 6314 6453 5A 6314 6453 5B 6314 6453 7A 6314 6453 7B 6314 6453 7C 6314 6453 2 VINJAVEIEN 6314 6453 3A 6314 6453 3B 6314 6453 3C 6314 6453 3D 6314 6453 4 6314 6453 5A 6314 6453 5B 6314 6453 5C 6314 6453 6 6314 6453 7A 6314 6453 7B 6314 6453 7C 6314 6453 8A 6314 6453 8B 6314 6453 2 BUERVEIEN 7704 7873 4 7704 7873 6 7704 7873 8 7704 7873 10 5418 5537 12 5418 5537 14 5418 5537 16 5418 5537 18 5418 5537 20 9023 9222 22 9023 9222 4A GRANVINVEIEN 7344 7506 4B 7344 7506 4C 7344 7506 4D 7344 7506 39

4E 7344 7506 15B NORDMYRSTUBBEN 6870 7021 15C 6870 7021 15D 6870 7021 15E 6870 7021 15F 6870 7021 15G 6870 7021 2A MELLOMVEIEN 6870 7021 2B 6386 6526 2C 6386 6526 2D 6870 7021 4A 6386 6526 4B 6870 7021 4C 6386 6526 4D 6870 7021 6A 6870 7021 6B 6386 6526 6C 6386 6526 6D 6870 7021 3 SNARVEIEN 5335 5452 Det varierer i løpet av året hvor mange, og hvilke borettslagsleiligheter kommunen eier. Kommunen setter husleien etter borettslaget, + kr 500,-. 13 U0106 WILSESVEI 7700 13 H0107 7700 13 H0202 7700 13 B LEIL 6 7700 3 HYLLI I BRL 5174 81 HYLLI II BRL 4550 87 HYLLI II BRL 5015 3 VOLLEBEKK BRL 4809 13 4809 15 4809 5 H 105 GRINISTUBBEN 7754 5 H106 7754 5 H1011 7754 40

KOMMUNALE AVGIFTER 2015 VANNAVGIFT 2015 Driftsutgifter, vanndistribusjon kr 1 999 000 Driftsutgifter vannproduksjon kr 3 059 000 Indirekte kostnader kr 50 000 Kapitalkostnader kr 3 771 000 Brutto totalkostnader kr 8 879 000 - Tilknyttingsavgift kr (500 000) - Salg til rensedistrikt Lysern kr (250 000) - Andre inntekter, balansefond kr (288 000) - Renter kr (40 000) Sum til fordeling kr 7 801 000 Abonnenter i Spydeberg 300 000 m 3 Hobøl 120 000 m 3 x 80 % 96 000 m 3 Vannmengde til fordeling 396 000 m 3 Pris pr. m 3 i 2015: (kr 7 801 000 / 396 000 m 3 ) 19,70 kr/m 3 ( 2014 kr 19,70). Tilknytningsavgiften 2015: For boligbygg: 64 kr/m 2. (uendret) For andre bygg: 64 kr/m 2. (uendret) KLOAKKAVGIFT 2015 Lønn,sosiale utgifter,drift avløpsnettet kr 3 287 000 Betaling til AHSA, avløpsrensing kr 1 400 000 Indirekte kostnader kr 50 000 Inndekking av tidligere underskudd kr - Kapitalkostnader kr 2 166 000 Brutto totalkostnader kr 6 903 000 - Tilknyttingsavgift kr (650 000) - Andre inntekter, tjenesteinntekter kr (12 000) Sum til fordeling kr 6 241 000 Kloakkmengde til fordeling : 230 000 m 3 Kloakkavgift 2015: (kr6 241 000 / 230 000 m 3 ) 27,13 kr/m 3 ( 2014 kr 30,10) Tilknytningsavgiften 2014: For boligbygg: 99 kr/m 2. (uendret) For andre bygg: 99 kr/m 2. (uendret) 41

RENOVASJONSAVGIFT 2015 Lønn, varer,tjenester kr 562 000 Avgift IØR kr 5 100 000 Inndekning av tidligere års underskudd kr 98 000 Brutto totalkostnader kr 5 760 000 - Andre inntekter kr - - Bruk av bundne fond kr - - Renteinntekter kr - - Salg av sekker kr (15 000) Sum til fordeling kr 5 745 000 Avgift for fastboende 2015: kr 1 918 (2014: kr. 1 918.-) Avgift for hytter 2014: kr 1 266 (2013: kr. 1 266.-) PARKERINGSPLASSER TEBO 2015 Leiepriser 2014: kr 1 541,00 Budsjettert inntekt 2015: kr 225 000,00 Leiepris for 2015 blir da: kr. 225 000.- / 146 plasser kr 1 541,00 Priser for tømming av slam og septik Priser for tømming av slam og septik vil ikke bli kjent for kommunen før i desember og vil bli offentliggjort på kommunens hjemmesider så raskt de er kjent. For 2015 vil det ikke bli tillagt administrasjonsgebyr, da dette vil bli dekket av tidligere opparbeidet overskudd fra slam. 42

FEIE- OG TILSYNSAVGIFT 2015 Antall piper Spydeberg 2 117 Antall piper Hobøl 2 100 Sum piper 4 217 Antall tilsyn Spydeberg 1 876 Antall tilsyn Hobøl 1 833 Sum tilsyn 3 709 Sum driftsutgifter 1 601 000 Lønn og sosiale utgifter 1 046 000 Andre driftsutgifter 480 000 Avsetning fond 0 Inndekning av tidligere underskudd 75 000 150 000 fordeles over 2 år Inntekter 1 601 000 Feieavgifter 1 553 000 Intern overføringer 48 000 bruk av fond 0 Antall piper som feies 4 217 Antall enheter med tilsyn 3 709 Beregning av avgifter 2015 Feieavgift: 67% av samlet årsavgift 247 kr Tilsynsavgift: 33%av samlet årsavgift 138 kr Årsavgift samlet for 2015 385 Beløpene er eks. mva GEBYR FOR UNØDIGE BRANNALARMER Fra 2014 innføres det gebyr for unødige brannalarmer. For 2015 fastsettes gebyret til kr 5 000,-. Det samme som for 2014. 43

Vannforsyningstjenesten - økonomiplan Grunnlag for fastsetting av vanngebyr Alle beløp i 1000 kr Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Planlagte nyinvesteringer 447 1047 17720 2240 3600 1600 Planlagte reinvesteringer 3431 7290 2526 3050 400 400 Sum planlagte investeringer 1) 3878 8337 20246 5290 4000 2000 Kostnader: Driftsutgifter inkl. administrasjon 5210 4953 5108 5108 5108 5108 Sum kapitalkostnader 2356 2773 3771 4042 4165 3774 Brutto årskostnader: 7566 7726 8879 9150 9273 8882 Selvkostberegningen: 2) 5732 6440 6698 6820 6910 6624 Inntekter: Årsgebyrer 5107 5910 5910 6318 6411 6123 Tilknytningsgebyrer 645 500 500 500 500 500 Sum gebyrinntekter 5752 6410 6410 6818 6911 6623 Andre inntekter 1834 1286 2181 2329 2363 2258 Sum inntekter: 7586 7696 8591 9147 9274 8881 Selvkostfond: Avsetning til fond / Bruk av fond (+/-) 3) 20-30 -288-2 1-1 Saldo selvkostfond etter årets endring 1517 1486 1199 1196 1197 1197 Renteberenging selvkostfond 4) 40 39 35 31 31 31 Dekningsgrad V-gebyrer % 101 % 100 % 96 % 100 % 100 % 100 % Årsgebyr - satser: Mengdevariabelt gebyr kr/m3 19,33 19,70 19,70 21,06 21,37 20,41 Fast gebyr boliger, kr/år 0 0 0 0 0 0 Årsgebyr bolig 150 m3/år, kr/år 2900 2955 2955 3159 3206 3062 Merknad: 1) Inngår i kostn.grunnlaget året etter at anleggene er satt i drift. 2) Brutto årskostnader fratrukket "andre inntekter", men ikke korrigert for renter på fond. 3) Positivt tall er avsetning til fond, negativt tall er bruk av selvkostfond 4) Renteberegningsgrunnlaget er gjennomsnittlig saldo for fondet over året multiplisert med rentesats, som hentes fra arkfanen "Kapitalkostnader" 44

45

Avløpsstjenesten - økonomiplan Grunnlag for fastsetting av avløpsgebyr Alle beløp i 1000 kr Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Planlagte nyinvesteringer 0 43 9000 240 0 0 Planlagte reinvesteringer 1675 2547 7779 2750 4100 1700 Sum planlagte investeringer 1) 1675 2590 16779 2990 4100 1700 Kostnader: Driftsutgifter inkl. administrasjon 5064 5243 4737 4737 4737 4737 Sum kapitalkostnader 1335 1339 2166 2302 2463 2511 Brutto årskostnader: 6399 6582 6903 7039 7200 7248 Selvkostberegningen 2) 6402 6512 6891 7027 7188 7236 Inntekter: Årsgebyrer 6111 6923 6240 6376 6541 6590 Tilknytningsgebyrer 877 650 650 650 650 650 Sum gebyrinntekter 6988 7573 6890 7026 7191 7240 Andre inntekter -3 70 12 12 12 12 Sum inntekter: 6984 7643 6902 7038 7203 7252 Selvkostfond: Avsetning til fond / Bruk av fond (+/-) 3) 586 1061-1 -1 3 3 Saldo selvkostfond etter årets endring 455 1523 1560 1619 1684 1751 Renteberenging selvkostfond 4) 7 39 60 62 64 67 Dekningsgrad A-gebyrer 109 % 117 % 101 % 101 % 101 % 101 % Årsgebyr - satser: Mengdevariabelt gebyr kr/m3 26,80 30,10 27,13 27,72 28,44 28,65 Fast gebyr boliger, kr/år 0 0 0 0 0 0 Årsgebyr bolig 150 m3/år, kr/år 4020 4515 4070 4158 4266 4298 Merknad: 1) Inngår i kostn.grunnlaget året etter at anleggene er satt i drift. 2) Brutto årskostnader fratrukket "andre inntekter", men ikke korrigert for renter på fond. 3) Positivt tall er avsetning til fond, negativt tall er bruk av selvkostfond 4) Renteberegningsgrunnlaget er gjennomsnittlig saldo for fondet over året multiplisert med rentesats, som hentes fra arkfanen "Kapitalkostnader" 46

47

RENSEDISTRIKT LYSEREN VANNAVGIFT 2015 Driftsutgifter, vanndistribusjon kr 757 000 Driftsutgifter vannproduksjon - kjøp av vann kr 250 000 Indirekte kostnader kr - Kapitalkostnader kr 505 000 Brutto totalkostnader kr 1 512 000 - Fastavgift kr (350 000) - Andre inntekter, balansefond kr (756 000) Sum til fordeling kr 406 000 100 m 3 x 175 abonnenter 17 500 m 3 Pris pr. m 3 i 2015: (kr 756000 / 17 500 m 3 ) 23,20 kr/m 3 Fastavgiften er satt til kr 2 000,- pr abonnent KLOAKKAVGIFT 2015 Driftsutgifter kr 1 032 000 Betaling til AHSA, avløpsrensing kr 375 000 Kapitalkostnader kr 2 768 000 Brutto totalkostnader kr 4 175 000 - Andre inntekter,balansefond kr (2 087 500) Sum til fordeling kr 2 087 500 100 m 3 x 250 abonnenter 25 000 m 3 Kloakkavgift 2015: (kr 2 087 500 / 25 000 m 3 ) 83,50 kr/m 3 Det er for 2015 beregnet at 50% av de påmeldte tar anlegget i bruk.

RENSEDISTRIKT LYSEREN Vannforsyningstjenesten - økonomiplan Grunnlag for fastsetting av vanngebyr Alle beløp i 1000 kr Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 Planlagte nyinvesteringer 1336 8650 4480 250 0 Planlagte reinvesteringer 0 0 0 0 0 Sum planlagte investeringer 1) 1336 8650 4480 250 0 Kostnader: Driftsutgifter inkl. administrasjon 0 1007 1177 1173 1169 Sum kapitalkostnader 68 505 219 228 225 Brutto årskostnader: 68 1512 1396 1401 1394 Selvkostberegningen: 2) 68 756 1396 1401 1394 Inntekter: Årsgebyrer 0 756 1396 1402 1394 Tilknytningsgebyrer 0 0 0 0 0 Sum gebyrinntekter 0 756 1396 1402 1394 Andre inntekter 0 756 0 0 0 Sum inntekter: 0 1512 1396 1402 1394 Selvkostfond: Avsetning til fond / Bruk av fond (+/-) 3) -68 0 0 0 0 Saldo selvkostfond etter årets endring -68-67 -68-67 -68 Renteberenging selvkostfond 4) -1-2 -2-2 -2 Dekningsgrad V-gebyrer % 0 % 100 % 100 % 100 % 100 % Årsgebyr - satser: Mengdevariabelt gebyr kr/m3 0,00 23,20 26,50 40,10 39,65 Fast gebyr boliger, kr/år 0 2000 2000 2000 2000 Årsgebyr bolig 150 m3/år, kr/år 0 5480 5975 8015 7948 Merknad: 1) Inngår i kostn.grunnlaget året etter at anleggene er satt i drift. 2) Brutto årskostnader fratrukket "andre inntekter", men ikke korrigert for renter på fond. 3) Positivt tall er avsetning til fond, negativt tall er bruk av selvkostfond 4) Renteberegningsgrunnlaget er gjennomsnittlig saldo for fondet over året multiplisert med rentesats, som hentes fra arkfanen "Kapitalkostnader"

50

RENSEDISTRIKT LYSEREN Avløpsstjenesten - økonomiplan Grunnlag for fastsetting av avløpsgebyr Alle beløp i 1000 kr Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 Planlagte nyinvesteringer 1717 52050 27000 250 0 Planlagte reinvesteringer 0 0 0 0 0 Sum planlagte investeringer 1) 1717 52050 27000 250 0 Kostnader: Driftsutgifter inkl. administrasjon 0 1407 1882 1870 1858 Sum kapitalkostnader 134 2768 935 935 922 Brutto årskostnader: 134 4175 2817 2805 2780 Selvkostberegningen 2) 134 2087 2717 2705 2680 Inntekter: Årsgebyrer 0 2088 2715 2705 2680 Tilknytningsgebyrer 0 0 0 0 0 Sum gebyrinntekter 0 2088 2715 2705 2680 Andre inntekter 0 2088 100 100 100 Sum inntekter: 0 4176 2815 2805 2780 Selvkostfond: Avsetning til fond / Bruk av fond (+/-) 3) -134 0-2 0 0 Saldo selvkostfond etter årets endring -197-202 -212-220 -228 Renteberenging selvkostfond 4) -5-8 -8-8 -9 Dekningsgrad A-gebyrer 0 % 100 % 100 % 100 % 100 % Årsgebyr - satser: Mengdevariabelt gebyr kr/m3 0,00 83,50 72,40 108,20 107,20 Fast gebyr boliger, kr/år 0 0 0 0 0 Årsgebyr bolig 150 m3/år, kr/år 0 12525 10860 16230 16080 Merknad: 1) Inngår i kostn.grunnlaget året etter at anleggene er satt i drift. 2) Brutto årskostnader fratrukket "andre inntekter", men ikke korrigert for renter på fond. 3) Positivt tall er avsetning til fond, negativt tall er bruk av selvkostfond 4) Renteberegningsgrunnlaget er gjennomsnittlig saldo for fondet over året multiplisert med rentesats, som hentes fra arkfanen "Kapitalkostnader" 51

52

GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN, EIERSEKSJONSLOVEN OG FORURENSNINGSLOVEN. KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1-1. BETALINGSPLIKT Alle som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Ved for sen betaling påløper purregebyr 1-2. BEREGNINGSTIDSPUNKT Gebyret beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig planforslag, søknad, endringssøknad, melding eller rekvisisjon foreligger. 1-3. BETALINGSTIDSPUNKT Dersom kommunen har en forfalt fordring overfor en søker/forslagsstiller/rekvirent, kan kommunen kreve at gebyr for den nye saken er betalt før behandling av denne påbegynnes. Gebyret for ulike sakstyper forfaller forøvrig til betaling slik: A. Planforslag: Gebyr for privat reguleringsplan faktureres når planforslag er mottatt i kommunen før første gangs behandling. Beløpet skal være betalt før planen legges ut til offentlig ettersyn. Gebyr for mindre og små endringer i reguleringsplan faktureres når forslag er mottatt og skal være betalt før søknad om endring tas til behandling. B. Bygge- og anleggssaker: Gebyret faktureres når vedtak fattes. Midlertidig brukstillatelse, driftstillatelse eller ferdigattest vil ikke bli gitt før gebyret er betalt. C. Opprettelse og endring av eiendom: Gebyret faktureres når vedtak fattes. D. Seksjoneringssaker: Gebyret skal være betalt før begjæringen tas til behandling. E. Utslippssaker: Gebyret faktureres når vedtak fattes. F. Kontroll av avløpsanlegg: Gebyret faktureres årlig. 1-4 TILSYN Om lag 10 % av byggesaksgebyret innkreves for tilsyn. 1-5 INDEKSREGULERING

Satsene i regulativet er per 1. januar 2015. Satsene vil bli regulert den 1. januar hvert år tilsvarende prosentvis endring i konsumprisindeksen. Grunnlaget for beregning av gebyr er konsumprisindeksen per 15. oktober året før. Ved årlig justering avrundes gebyrsatsene til nærmeste 10-krone. Nye satser kunngjøres på kommunens nettsted. 1-6 URIMELIG GEBYR Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader kommunen har hatt med saken, eller anses åpenbart urimelig av andre grunner, kan kommunen fastsette passende gebyr. Etter søknad om reduksjon av gebyr, kan kommunen fastsette lavere gebyr dersom gebyret anses åpenbart urimelig. Søknad om nedsettelse av gebyr utsetter ikke betalingsfristen. 1-7 KLAGEADGANG Gebyrfastsettelsen i den enkelte sak kan ikke påklages, da dette kun er oppfølging av regulativet. Dette gjelder ikke der det treffes skjønnsmessige avgjørelser. Kommunens avgjørelse av søknad om reduksjon av gebyr kan påklages til fylkesmannen for saker etter plan- og bygningsloven og til Spydeberg kommune v/klagenemnda for saker etter matrikkellova og forurensningsloven. KAP. 2 PLANFORSLAG 2-1 REGULERINGSPLAN plan- og bygningsloven (pbl) kap. 12 Dersom en reguleringsplan har ekstra høy kompleksitet kan kommunen legge til kostnader for merarbeid. Gebyret inkluderer annonsekostnader ved offentlig ettersyn og kunngjøring av vedtatt plan a. Reguleringsplan detaljregulering grunnbeløp, ny/endring 85 000 Tillegg per påbegynt dekar 2 500 b. Mindre og små endringer i reguleringsplan 30 000 Følgende reguleringsformål er fritatt for gebyr etter punkt a, annet ledd (tillegg per påbegynt dekar): Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, LNFR (gjelder kun deler som ikke inngår i utbyggingsområde) Grønnstruktur, herunder friområder (gjelder kun deler som ikke inngår i utbyggingsområde) Areal som unntas fra byggemulighet som følge av regulering til bevaring eller vern 2-2 Behandling av planprogram eller planforespørsel a. Planprogram 20 000 b. Planforespørsel 15 000 KAP. 3 BYGGESAKER pbl Fjerde del: Byggesaksdel 54

Bygge- og anleggstiltak deles i 3 tiltaksklasser, avhengig av oppgavenes vanskelighetsgrad og konsekvens av mangler og feil. Det legges særlig vekt på de følger mangler og feil kan få for helse, miljø og sikkerhet. De fleste eneboliger og mindre garasjer vil ligge i tiltaksklasse 1, som er den laveste klassen. 3-1 Forhåndskonferanse - pbl 21-1 (SAK10 6-1) For 1. forhåndskonferanse betales ikke gebyr. a. Søknad i tiltaksklasse 1 og 2 1.500 b. Søknad i tiltaksklasse 3 2.000 3-2 Tiltak som behandles som søknad og som kan forestås av tiltakshaver - pbl 20-2 a. Mindre tiltak på bebygd eiendom (SAK10 3-1) 5 000 b. Alminnelige driftsbygninger i landbruket (SAK10 3-2) 5 000 c. Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg 5 000 d. Andre til tiltak som etter kommunens skjønn kan forestås av tiltakshaver 5 000 3-3 Tiltak som behandles som søknad pbl 20-1, ettrinns søknad Bygningstype, jf. NS 3457. For flerfunksjonsbygg fastsettes gebyr etter forholdsmessig andel av funksjonene. a. Bolig og fritidsbolig med én boenhet 20 000 b. Bolig og fritidsbolig m/sekundærleilighet og tomannsbolig 30 000 c. Tillegg til b per boenhet for bygning med 3 til 10 boenheter 8 000 d. Tillegg til b per boenhet for bygning med 11 til ~ boenheter 6 000 g. Boliggarasje, uthus og driftsbygninger som ikke omfattes av 3-2 b 10 000 h. Boliggarasje og uthus som følger søknad om tillatelse til oppføring av bolig/fritidsbolig 5 000 i. Næringsbygg for industri, kontor, forretning, lager Tiltaksklasse 1 og 2 40 000 Tiltaksklasse 3 70 000 j. Skole, undervisning, idrettsbygg, barnehage, forsamlingslokale, restaurantbygg Tiltaksklasse 1 og 2 40 000 Tiltaksklasse 3 70 000 k. Bygning for overnatting, hotell, pleiehjem, sykehjem Tiltaksklasse 1 og 2 40 000 Tiltaksklasse 3 70 000 l. Tilbygg, påbygg, underbygg, fasadeendring, vesentlig endring eller vesentlig reparasjon pkt. 3 a, b, c, d, g 6 000 For pkt. 3 e, f, i, j, k betales 50 % av gebyret i pkt. 3 e, f, i, j, k m. Innhegning, levegg/skjermvegg, forstøtningsmur 4 000 n. Skilt og reklameinnretning 4 000 o. Vesentlig terrenginngrep, anlegg av vei, parkeringsplass, brygge, molo Tiltaksklasse 1 og 2 7 000 Tiltaksklasse 3 10 000 p. Øvrige konstruksjoner, anlegg og bygningstekniske installasjoner Tiltaksklasse 1 og 2 7 000 Tiltaksklasse 3 10 000 Ved innsendelse av søknad om utslippstillatelse samtidig med søknad om tiltak (mindre 55

avløpsanlegg) faller dette gebyret bort. q. Bruksendring uten bygningsmessige endringer 5 000 Bruksendring som medfører bygningsmessige endringer 10 000 r. Oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i bolig 5 000 3-4 Tiltak som deles opp i søknad om rammetillatelse og igangsettingstillatelse pbl 21-2 For rammetillatelse betales 80 % av gebyret etter 3-3. For hver igangsettingstillatelse betales 40 % av gebyret etter 3-3. 3-5 Riving For riving betales 50 % av gebyret etter 3-2, 3-3, minst kr 3 000. 3-6 Endring For endring i gitt tillatelse betales 30 % av gebyret etter 3-3, minst kr 4 000. 4 FORETAKSGODKJENNING pbl 22-3 Lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett SAK10 6-8 og 9-2. a. Foretak uten sentral godkjenning og «selvbygger» 4 000 c. Foretak med sentral godkjenning 1 000 5 FERDIGATTEST/MIDLERTIDIG BRUKSTILLATELSE pbl 21-10 SAK10 14-8 a. Midlertidig brukstillatelse, driftstillatelse b. Ferdigattest, der det ikke foreligger midlertidig brukstillatelse, driftstillatelse 3 000 3 000 6 OPPRETTELSE OG ENDRNG AV EIENDOM pbl 20-1 bokstav m Opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som skal gjelde i mer enn 10 år. a. Med grenser i samsvar med vedtatt plan 5 000 b. Ikke vist grenser i vedtatt plan eller i uregulert område 7 000 7 DISPENSASJON pbl kap. 19 a. Tiltak som krever dispensasjon fra lov, forskrift eller plan 16 000 8 AVSLAG Dersom søknaden avslås, skal det betales 50 % av fullt gebyr, med unntak av 2-1, 4, 7. 9 SEKSJONERING eierseksjonsloven kap. II Gebyr for utarbeidelse av målebrevskart og gebyr for tinglysing av seksjoneringsbegjæringen kommer i tillegg. a. For tillatelse der det ikke må holdes befaring rettsgebyret x 3 2.580 b. For tillatelse der det må holdes befaring rettsgebyret x 5 4.300 10 UTSLIPPSSAKER forurensningsforskriften 11-4 56

a. Utslippstillatelse og endring av utslippstillatelse 5 500 11 KONTROLL AV MINDRE AVLØPSANLEGG Ved rehabilitering reduseres gebyret i bokstav a og b med 25 %. a. Bolig 1 000 b. Fritidsbolig 1 000 c. Oppmøte hvor anlegg ikke er tilgjengelig for prøvetaking 500 57

GEBYRFORSKRIFTER ETTER MATRIKKELLOVEN 2015 Gebyrer for arbeider etter lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) 32 og forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) 16, fastsettes som følger: 1. Oppretting av matrikkelenhet 1.1. Oppretting av grunneiendom og festegrunn og matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra 0 300 m 2 kr. 7.770,- areal fra 301 2000 m 2 kr. 18.720,- areal fra 2001 20.000 m 2 pr. påbegynt daa. kr. 1.570,- areal fra 20.001 100.000 m 2 pr. påbegynt daa. kr. 780,- areal over 100.001 m 2 økning pr. påbegynt daa. kr. 530,- Ved samtidig oppmåling av flere tilgrensende tomter som er rekvirert av samme rekvirent, gis følgende reduksjoner i gebyr pr. sak: 6 10 saker: 10% reduksjon. 11 25 saker: 15% reduksjon. 26 og flere: 20% reduksjon. 1.2. Oppretting av uteareal på eierseksjon Gebyr for tilleggsareal pr. eierseksjon areal fra 0 50 m 2 kr. 5.180,- areal fra 51 250 m 2 kr. 7.770,- areal fra 251 2000 m 2 kr. 10.350,- areal fra 2001 m 2 økning pr. påbegynt daa. kr. 770,- 1.3. Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra 0 2000 m 3 kr. 20.710,- volum fra 2001 20.000 m 3 pr. påbegynt 1000 m 3 kr. 2.070,- volum over 20.001 m 3 økning pr. påbegynt 1000 m 3 kr 1.030,- 1.4. Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. Timesats kr. 820,-. 1.5. Innløsing av festegrunn For festegrunn som skal innløses til grunneiendom, skal det gjennomføres en oppmålingsforretning. Festegrunner som har målebrev med koordinatbestemte grensehjørner bestemt i EUREF89 eller NGO48, kan oppmålingsforretningen gjennomføres uten ny merking og måling. Gebyret for dette settes til kr. 4.660,- 58

Festegrunner som ikke oppfyller kravet om tidligere oppmåling, gjennomføres med full oppmålingsforretning og med gebyr etter 1.1. Det åpnes mulighet for at tomter som har målebrev eller noen grensepunkt uten godkjente koordinater, først bestemmes etter gebyrregulativets pkt.6 og så innløses til kr.6180. Overstiger denne gebyrregningen gebyret etter 1.1skal gebyr etter 1.1 brukes. Dersom det samtidig med rekvisisjon av innløsning av festetomt blir rekvirert grensejustering, arealoverføring eller tilleggstomt til tomten som rekvireres innløst, faktureres 50 prosent gebyr for dette tilleggsarealet. 2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til 1.1, 1.3 og 1.4. (Tidligere midlertidig forretning) kr. 4.520,- I tillegg kommer gebyr for å utføre oppmålingsforretning. 2.1. Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering. Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises eller ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1 og 2. Etter ferdig avholdt oppmålingsforretning i marka betales: 60% av totalgebyret Etter ferdig beregnet oppmålingsforretning betales 80% av totalgebyret. 3. Grensejustering 3.1. Grunneiendom Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5% av eiendommens areal (maksimalgrensen er satt til 500 m 2 ). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justering. Verdiendring mellom eiendommene må være mindre enn 1G. Bruttoareal ved gjensidig grensejustering areal fra 0 250 m 2 kr. 7.770,- areal fra 251 500 m 2 kr. 10.350,- 3.2. Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5% av anleggseiendommens volum, men maksimal grense settes til 1000 m 3 og verdi på 1G. volum fra 0 250 m 3 kr. 10.350,- volum fra 251 1.000 m 3 kr. 12.950,- 4. Arealoverføring 4.1. Grunneiendom Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. 59

Når rekvirent leverer alle påkrevde dokumenter og klargjør for tinglysing av arealoverføringen innen fastsatt frist satt av kommunen, beregnes gebyr etter 1.1 areal fra 0 250 m 2 kr. 12.480,- areal fra 251 500 m 2 kr. 15.590,- arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m 2 medfører en økning av gebyret på kr. 3.120,- 4.2. Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, -ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Når rekvirent leverer alle påkrevde dokumenter og klargjør for tinglysing av arealoverføringen innen fastsatt fristsatt av kommunen, beregnes gebyr etter 1.1 volum fra 0 250 m 3 kr. 15.590,- volum fra 251 500 m 3 kr. 18.720,- volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m 3 medfører en økning av gebyret på kr. 940,- 5. Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning, eller kartforretning og med koordinater i EUREF89 eller NGO48. For inntil 2 punkter kr. 4.370,- For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr. 680,- 6. Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt/eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter kr. 7.530,- For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr. 2.480,- Dersom kartlegging av grenser kombineres med innløsing av festegrunn, 1.5 skal samlet gebyr ikke overstige gebyr beregnet etter 1.1. Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Timesats er kr. 820,- 7. Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmannen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 60

8. Fakturering og betaling Fakturering skjer etter de satser som gjelder på det tidspunktet fullstendig søknad er registrert mottatt. Gebyrer etter Matrikkellova skal være forhåndsbetalt. 9. Utstedelse av Matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr. 175,- Matrikkelbrev over 10 sider kr. 350,- Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens Kartverk i takt med årlig kostnadsutvikling. 9. GEBYRFORSKRIFTER FOR ARBEIDER ETTER LOV OM SEKSJONERING 9.1 Begjæring om seksjonering eller reseksjonering av eiendom a. Sak som krever befaring: fem rettsgebyr b. Sak som ikke krever befaring tre rettsgebyr 9.2 Utarbeiding av målebrev for grunnareal som inngår i en seksjon Gebyr fastsettes etter reglene i kapittel 1. 9.3 Ny behandling av avslått søknad Der fornyet søknad om seksjonering eller reseksjonering av et registernummer fører til godkjenning eller nytt avslag skal det betales halvt gebyr dersom søknaden kommer til kommunen innen tre måneder etter dato for første avslag. (Kommer ny søknad på et senere tidspunkt, skal det betales fullt gebyr). ANDRE GEBYRER I FORBINDELSE MED KART OG OPPMÅLING. 10. Salg av kartdata Ved salg av digitale FKB-produkter, vises det til Geovekst sin priskalkulator. Minstebeløp kr 1.220,- 11. Opplysninger om fastmerker faktureres med kr 340,- 12. Utsetting av hjelpepunkter Utsetting av inntil 3 hjelpepunkter faktureres etter medgått tid, minimum 4 timer. Timesats kr. 820,- 13. Situasjonskart og målebrev Utskrift av situasjonskart: kr 220,- Kopi av målebrev: kr 220,- 61

GEBYRER VED HOBØL, SPYDEBERG OG ASKIM LANDBRUKSKONTOR GJØDSLINGSPLANLEGGING: 2014 2015 Grunngebyr Kr 500,- Kr 500,- Pr. skifte Kr 40,- Kr 40,- Maks gebyr pr plan er kr 1 500,-. Teknisk planlegging / driftsplaner Gebyret fastsettes til kr 550,- pr time. Dette er uendret fra 2014. 62

63

64

Økonomi- og strategiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 30.10.2014 Spydeberg kommune 0

Innhold Side Rådmannens forord 2 Årlig syklus for planlegging, budsjettering og rapportering 4 Organisasjonskart Spydeberg kommune 5 Strategi for medvirkning av dialog 6 Planhierarki og målekart 8 Sammenhenger i kommunens plansystem 9 Overordnet målekart 10 Økonomi 13 Økonomiplan 2015-2018 15 Investeringer 2015-2018 16 Investeringer selvfinansierende 18 Interkommunale samarbeid 19 1

Rådmannens forord Økonomi- og strategiplanen for Spydeberg kommune legges frem med forslag til strategier, økonomisk rammeanslag, mål og investeringer for perioden 2015 2018. Spydeberg kommune har hatt godt fokus på bærekraftig økonomi og dette har gjort oss i stand til å levere tjenester av god kvalitet, og i noen tilfeller utover de minstekrav og retningslinjer som stilles til offentlig tjenesteyting. Dette bidrar til at Spydeberg kommune er en god kommune å bo i, for et stadig økende antall innbyggere. Likevel er det flere faktorer i kommende økonomiplanperiode som utfordrer kommunen på flere områder: - Befolkningsvekst og investeringsbehov - Endring av inntekter fra skatt, ramme og lokale inntektsmuligheter - Større ressursutmåling til brukere - Samfunnsutvikling Det er lagt til grunn en befolkningsvekst på nær 2 % i planperioden, basert på undersøkelser om arealtilgjengelighet, attraktivitet og historisk framskrivning. Befolkningsframskrivingen for Spydeberg kommune innebærer en vekst som er ambisiøs for en kommunal forvaltning og tjenesteleveranse men den kan allikevel bli høyere dersom markedet opprettholder etterspørsel, og entreprenør- og byggenæringen har gode vilkår. Parallelt med vekst i befolkning er det behov for investeringer, og for Spydeberg kommune er skoleinvestering en av de største i planperioden 2015-2018. I tillegg til dette kommer tilrettelagte boliger i tråd med boligsosial handlingsplan, samt et økende behov for utbygging av gode gang- og sykkelveiforbindelser. Økonomien i Spydeberg kommune balanserer de siste år, men netto driftsresultater for virksomhetene er stadig svakere. Spydeberg kommune gjennomfører i 2014 en ressursgjennomgang av alle virksomheter for å analysere tjenesteutmåling og organisering av tjenestene. Det vil være særlig viktig å fullføre dette arbeidet, ved å fortsette gevinstrealiseringen også utover i planperioden. Erfaringsmessig vil de mest interessante resultatene få gode effekter både for ressurser, kvalitet og arbeidsmiljø men krever noe tid til realisering. Spydeberg kommunes økonomi vil utover resultat av interne ressursgjennomganger, ha behov for annen kapital ved realisering av større investeringer som eksempelvis en barneskole. Aktiviteten øker utover forventet inntektsvekst. Det kan være ulike måter å finansiere investeringer på som eiendomsomsetning, samarbeid med andre aktører og inntekter fra lokal eiendomsskatt. Det ligger inne i økonomiplanperioden at disse forholdene må utredes videre, før større investeringer foretas. Det er et langsiktig mål å sette kommunens eiendommer og infrastruktur i god teknisk stand. Vedlikeholdsetterslepet reduserer levetiden og anvendeligheten for kommunens verdier og medfører periodisk større økonomiske løft enn det som hadde vært nødvendig. Verdibevaring bør være et strategisk grep for planperioden. Behovet for tjenester endres med befolkningsutviklingen og sosiale og økonomiske forhold. Det er høye forventninger til tjenestene, både når det gjelder kvalitet, volum og individuell tilpasning. Tidlig innsats vil i større grad prege tenkning, prioritering og tiltak for alle aldersgrupper. Spydebergsamfunnet er i rask utvikling, og kommuneproposisjonen for 2015 legger opp til endring i årene fremover. Det er avgjørende for videre økonomisk bærekraft at det skapes handlingsrom for nye investeringer og inntekter til Spydeberg kommune. Dette må skje i kombinasjon med interne omprioriteringer og endringsevne innenfor eksisterende rammer, samt at nye løsninger må skapes for god tjenesteyting. Kjerneoppgavene for Spydeberg 2

kommune må ha klar prioritet og fokus i kommende planperiode hvor den pågående samfunnsutviklingen vil være både spennende og krevende. Spydeberg, 30. oktober 2014 Heidi Vildskog rådmann 3

Årlig syklus for planlegging, budsjettering og rapportering 1.1.1 Kostra-rapportering 1.1.2 Regnskap 1.1.3 Vernerunde 3.11.1 Utforme HMS-mål 3.11.2 Budsjettvedtak Desember Januar 1.2.1 Kostra-rapportering 1.2.2 Regnskap 1.2.3 Årsmelding November Februar 3.10.1 Beredskapsøvelse 3.10.2 Lokal forhandlinger 3.10.3 Budsjettkonferanse Oktober Mars 1.3.1 Årsmelding 1.3.2 Regnskap 3.9.1 Tertialrapport September April 1.4.1 Strategiarbeid 1.4.2 Undersøkelser 2.8.1 Budsjettsamtaler August Juli 2.7.1 Budsjettrundskriv/ Fremdriftsplan budsjett Mai 2.5.1 Kvalitetsrevisjon 2.5.2 Tertialrapport Juni 2.5.3 Strategikonferanse/ Dialogkonferanse 2.6.1 Medarbeidersamtaler Årshjulet gir en oversikt over det systematiske arbeidet med rapportering, evaluering, planlegging og budsjettering, og oppsummerer Spydeberg kommunes styringssystem. Årshjulet er inndelt i tre ulike tema, et i hver tertialperiode. Første tertial har fokus på resultatvurdering. Her innhentes og gjennomgås erfaringer fra foregående år, og nødvendige revisjoner blir gjort. Andre tertial har fokus på dialog og strategi. Her gjennomføres målinger (bruker-, innbyggereller medarbeiderundersøkelser), dialogmøter og analyser. Resultatene av dette legger føringer for budsjettkonferansen i kommende tertial, samt videre budsjettprosesser. Tredje tertial har fokus på økonomi og plan, hvor resultatene fra foregående periode danner grunnlaget for planlegging av mål, budsjett og planprioriteringer for kommende økonomiplan. 4

Organisasjonskart Spydeberg kommune Heidi Vildskog Rådmann Hans Moesgaard (ass rådmann) Stab, servicetorg og kultur (SSK) Hans Moesgaard Kultur Servicetorg, Bibliotek, Økonomi, Personal og utvikling, Arkiv Teknisk forvaltning Jon Weng Skole May Kirsti Heggelund Grinitun, Pleie og omsorg Runar Stemme Familierelaterte tjenester Hilde Dybedahl Eiendom og teknisk drift Erik Flobakk Barnehage Per Jarle Hestnes Kart/oppmåling Byggesak Arealplanlegging Forurensing Brann Landbruk Spydeberg skole Hovin skole Spydeberg ungdomsskole SFO Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Brukerstyrt personlig assistent Dagsenter Sykehjem Spania Sykehjem Vaskeri Kjøkken Funksjonshemmede, psyk. helsetjenester, barnevern, PPT, Vollene, NAV og Helsetjenester Alle kommunale boliger og bygg, vann, avløp, renovasjon og vei. Blomsterenga barnehage 5

Strategi for medvirkning og dialog Arena 1 Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse retter seg mot enhver innbygger med bostedsadresse i kommunen og har generelle spørsmål knyttet til tilfredshet med kommunens tjenester, tilgjengelighet, infrastruktur, tilbud og politikk. Innbyggeren behøver ikke være bruker av noen spesielle tjenester, men blir allikevel bedt om å gi sin oppfatning om kommunen. Innbyggerundersøkelser gir nyttige innspill og spesielt når kommuneplanen skal rulleres. 2 Brukerundersøkelser i ulike tjenesteområder Brukerundersøkelser arrangeres via ulike faglige portaler, herunder Udir og «KS bedre kommune». Undersøkelsene er rettet direkte mot de som bruker våre tjenester, som eksempelvis barnehage, skole, eldreomsorg, byggesak osv. Virksomheter har noe ulik frekvens på undersøkelsene (grunnet krav i særlovgivning), men bør gjennomføres annen hvert år. 3 Dialog-/Strategikonferanse Strategikonferansen har som hovedformål å oppsummere statistikk, innspill, analyser og styringssignaler for videre å kunne strategisk planlegge kommunens satsning kommende 4 år. Konferansen utvikles slik at den har dialog og drøftinger med brukere, tillitsvalgte, leder og politikere. Temaer som innbygger-/brukerundersøkelser, dialogarenaer og andre samarbeidsinnspill holdes sammen med føringer i kommuneproposisjon. 4 Faste råd Spydeberg har faste råd som drøfter og gir innspill på viktige saker som berører en brukergruppes interesser. Kommunens råd er Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Eldrerådet, Flyktningrådet og ungdommens kommunestyre. Rådene er fastsatt i delegeringsreglementet. 5 Brukerråd Kommunene har enkelte særlover som krever brukerråd for noen tjenester. Ordningen er under evaluering, slik at lovenes krav oppfylles, men samtidig ikke overlapper andre organ for medvirkning. Evaluering fullføres innen 2014, og beslutning om brukerrådenes utbredelse tas. 6 Arbeidsgrupper i planutvikling Kommunen utvikler og rullerer en rekke planer for ulike aktiviteter og tjenester, være seg idrett, skole, næring og eldreomsorg. Når planer skal forberedes vil det i hvert tilfelle vurderes referansegrupper eller arbeidsgrupper som i varetar brukeres representasjon i tillegg til medvirkning gjennom høring og offentliggjøring ved politisk behandling. 7 Barnas representasjon i fast komite Barnas representant skal delta i komite for miljø, plan og teknikk for de saker som omhandler planlegging (regulering og utvikling). Barnas representant skal tale barnas sak i planarbeidet, men er ikke stemmeberettiget i komiteen. Rådmannen utpeker representanten og vara (som oftest en ansatt i oppvekstsektoren). 8 Dialog i tråd med særlovgivningens krav Enkelte særlover, eksempelvis opplæringsloven og helse og omsorgstjenesteloven krever dialog og medvirkning som en systematisk aktivitet i tjenesteytingen, også på individnivå. Dette har ulike frekvenser men ofte halvårlig eller oftere. I disse tilfellene organiserer virksomhetene opp denne medvirkningen og dialogen i egen prosedyre. Frekvens Gjennomføres i 2014 og hvert fjerde år Gjennomføres normalt annen hvert år innen tjenesteområdene Mai/Juni hvert år Jevnlige møter gjennom året, som politisk møtekalender Gjennomføres i tråd med krav i særlover Tilpasses den enkelte planprosess I de komitemøtene som har planer til behandling Frekvens i tråd med særlovgivningen 6

9 Medvirkning ansatte Ansatte i Spydeberg kommune har medvirkning på kommunens prosesser i tråd med hovedavtalens bestemmelser. Dette innebærer alt fra informasjon til drøftinger og forhandlinger. Ansatte vil i tillegg få medarbeiderundersøkelser for jevnlig å kartlegge arbeidsmiljø og tilfredshet. 10 Dialogmøter Ordningen med dialogmøter oppleves som noe ulikt hensiktsmessig. Spydeberg kommune har mange parallelle/overlappende arenaer for medvirkning og dialog, samt at det er innført strategi- og økonomiplanbehandling før sommeren hvert år. I denne prosessen, inkludert strategikonferansen, inviteres brukere sammen med kommunens politikere og administrasjon for å se innspill i en langsiktig sammenheng. Det foreslås i 2015 å utvikle strategikonferansen slik at denne oppfyller intensjonen med dialogmøtene. Medarbeiderundersøkelse annen hvert år (mars) Månedlige møter med alle HTV/HVO Foreslås endret fra og med 2015 7

Planhierarki og målekart Nivå 1 Kommuneplan Kommuneplanmål Overordnede mål for hele kommunens samfunnsutvikling som tar opp i seg føringer fra sentrale myndigheter, regionale forhold, kommunens egne satsningsområder og spesifikke utfordringer. Målene er retningsgivende, langsiktige og justeres ved rullering av samfunnsdelen i kommuneplanen Nivå 2 Økonomi- og strategiplan Økonomi- og strategiplanmål Inneholder strategiske mål som er overgripende for hele kommunens virksomhet, og som rulleres og oppdateres årlig i forbindelse med budsjettarbeidet. Inneholder overordnet målekart og prioriterte mål og delmål fra kommuneplanen. Nivå 3 Lokalt målekart Lokalt målekart Spesifikke mål for den enkelte virksomhet. Virksomhetsmål skal ha samsvar med angitte mål og retninger både i kommuneplanen og økonomiog strategiplanen. Nivå 4 Individuelle mål Individuelle mål Gjennom leder- og medarbeidersamtaler avklares mål for den enkelte som bidrar til å oppfylle de overordnede målsetningene. 8