Fylkesmannen i Vestfold sin tilrådning til Miljødirektoratet Verneplan for skog Verneforslag for Lynne naturreservat i Larvik kommune Juli 2015
1 Verneforslag Fylkesmannen i Vestfold legger med dette fram forslag om vern av arealer på privat grunn i Larvik kommune. En skogeier har tilbudt areal til frivillig vern som naturreservat. Området som foreslås vernet er: Lynne naturreservat, ca. 276 dekar Berørte eiendommer: Larvik kommune, gbnr. 2025/1, 3 og 7 2 Lovgrunnlag Området foreslås vernet som naturreservat i medhold av lov av 19. juni nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). I loven er det gitt hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier. Generelle mål for områdevern følger av naturmangfoldlovens 33. Formålet med det enkelte verneområdet må beskrives konkret og knyttes opp mot vilkårene som gjelder for den aktuelle vernekategori. Naturreservat er det strengeste vernet etter naturmangfoldloven. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd etter naturmangfoldlovens 37, som lyder slik: «Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt naturtype, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for bevaring av det biologiske mangfoldet, skal det samtidig med vernevedtaket legges fram et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk kompensasjon til private som bidrar til områdets skjøtsel.» 3 Vurdering i forhold til naturmangfoldlovens kapittel II De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet. Fylkesmannen har gjort følgende vurderinger; Kunnskapsgrunnlaget 8 Det foreligger god dokumentasjon av naturtyper og verneverdier i området, gjennom Biofokus rapport 2014-28. Det er i tillegg gjort skogregistreringer som grunnlag for avtale med skogeier. Direktoratet for mineralforvaltning uttaler til kunngjøringen at det er viktig at man ikke legger vernebestemmelser som er til hinder for utnyttelse av steinressurser. Dette er kommentert i punkt 10 nedenfor. 2
Føre- var- prinsippet 9 Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig i denne saken, slik at det er liten fare for at vernet vil ha ukjente konsekvenser for naturverdiene. Det er normalt lite behov for skjøtsel for å opprettholde verneverdiene i denne typen verneområder, men dette må vurderes fortløpende. Restriksjonene som innføres med vernevedtaket vil bidra til å bevare naturverdiene. Den bruken som tillates vil etter Fylkesmannens mening ha liten negativ innvirkning på disse. Økosystemtilnærming og samlet belastning 10 Vernevedtak kan i enkelte tilfeller føre til økt bruk av området til naturopplevelse og undervisning, men vi mener at dette ikke vil ha vesentlig betydning dersom vernet følges opp med nødvendig oppsyn og informasjon. Gjennom verneforskriften reguleres aktivitet i området slik at det ikke skal iverksettes tiltak som kan forringe verneformålet. Forskriften åpner kun for tiltak vi anser at normalt ikke vil gi negativ påvirkning på reservatet. Dette vil også følges opp med oppsyn og informasjon, samt vilkår i eventuelle dispensasjonsvedtak. Vi mener derfor at vernevedtaket ikke vil påvirke økosystemet og verneverdiene negativt. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 11 Prinsippet vil bl.a. være relevant ved planlegging og gjennomføring av tiltak som vil kreve en dispensasjon fra forskriften, og vil da bli konkretisert som vilkår e.l. i Fylkesmannens vedtak. Nødvendige kostnader til forvaltning, oppsyn, informasjon og eventuell skjøtsel må bæres av staten. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12 Dette prinsippet omfatter også lokalisering og avgrensing av tiltak. Verneforslaget omfatter de verneverdiene som bør inkluderes på grunneiers eiendom og har en naturlig avgrensning mot dyrket mark og naboeiendom. 4 Verneverdier og verneformål Verneverdier Området har nasjonal verneverdi (***) og er derfor kvalifisert til vern etter naturmangfoldloven. Det oppfyller flere av manglene påpekt i «Evaluering av skogvernet i Norge» (Framstad m.fl. 2002, 2003) bl.a.: Intakt, lavereliggende skog i boreonemoral sone Forekomst av rik edelløvskog og sumpskog Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et særlig variert gammelskogsområde i lavlandet med tilhørende biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser. Området består bl.a. av et sjeldent stort og velutviklet sumpskogsområde, rik edelløvskog og rik blandingsskog. Området har også sjelden stor tetthet av død ved, spesielt av gran. Det er flere sjeldne og trua naturtyper og arter i området. Trusler mot verneverdiene Skogsdrift vil være en trussel mot verneverdiene i området i dag. 3
Planstatus Arealet er avsatt til LNF- område i kommuneplanens arealdel. 5 Saksbehandling Tilbud og registreringer Fylkesmannen mottok tilbud om frivillig vern den 13.8.2013, og det ble etter avtale med Miljødirektoratet gjennomført naturfaglige registreringer i feltsesongen 2013. Rapport fra Biofokus forelå i oktober 2014. Det ble i tillegg gjennomført skogregistreringer i feltsesongen 2014, som grunnlag for erstatningen. Avtale mellom skogeier og staten er under inngåelse. Meldingsfasen Fylkesmannen meldte oppstart av planarbeidet 17.3.2015 og det kom inn 6 merknader til kunngjøringen. Uttalelsene til kunngjøringen er oppsummert og kommentert i høringsbrevet, og tas også med i tilrådningen. Høringsfasen Verneforslaget ble sendt på høring den 12.5.2015, med uttalefrist 7.7.2015. Det ble foretatt en felles lokal og sentral høring. Ved fristens utløp var det kommet inn 7 uttalelser, alle til den sentrale høringen. Videre saksgang Ved frivillig vern blir verneavtale normalt inngått med grunneier før oppstart og høring av verneforslag. Slik avtale omfatter erstatningsbeløp, områdeavgrensning og utkast til vernebestemmelser. For å få en raskere gjennomføring av denne vernesaken, er den sendt på høring før avtalen er inngått. Ved at erstatningstilbudet utarbeides parallelt med høring og tilrådning, spares tid. Forslag til vernebestemmelser og vernekart er utarbeidet i samråd med grunneier. Dersom det ikke oppnås enighet om erstatning mv., vil arbeidet med verneforslaget bli stanset. På bakgrunn av høringsforslaget og innkomne uttalelser sender Fylkesmannen sin tilrådning til Miljødirektoratet. Direktoratet vurderer forslaget og sender sin tilrådning til Klima- og miljødepartementet, som deretter forbereder saken og legger forslag om vernevedtak fram for Kongen i statsråd. Etter vedtak ved kongelig resolusjon vil erstatningen bli utbetalt i tråd med avtalen. Fylkesmannen vil bekjentgjøre vedtaket og sørge for at naturreservatet blir merket og skiltet. Grensemerkingen blir normalt utført av jordskifteretten. Statens naturoppsyn har ansvaret for annen merking. 6 Endringer og presisering av verneforslaget etter høringen Etter høringen og befaring i felt sammen med grunneier den 4.6.2015, er det gjort noen mindre justeringer i vernekartet. Det innebærer en mindre endring av ytre vernegrense, endring av avgrensing på sumpskogen i vernekartet, samt en mindre endring av inntegnet traktorvei. I nordøst er grensen flyttet ca. 15 meter inn til grensen for gammelskogen, da det tidligere er hogd en sone mot dyrket mark. Etter endring av vernegrensen har Fylkesmannen beregnet arealet til ca. 276 dekar. I høringsforslaget ble arealet oppgitt til ca. 270 dekar basert på beregning fra Viken Skog. Endringen tas inn i forslaget til verneforskrift. 4
For øvrig følger reservatgrensen i sør eiendomsgrensen som ligger ca. 3 meter inn fra jordekanten, slik at grøfter kan holdes åpne og det kan tas enkelte trær nærmest jordekant. I nord følger vernegrensa grensen for gammelskogen. Ved befaringen viste det seg at sumpskogen var markert med for stort areal i vernekartet. Grensene er derfor endret ved at kun det mest fuktige området er markert i kartet. Innenfor for denne grensen tillates det ikke beiting jf. 4 b. Grensen er noe grovt tegnet inn på kartet, og det vil være nødvendig med befaring ved eventuell søknad om gjerding mot øvrige deler av reservatet. Det tillates beiting i det noe mindre fuktige myrområdet nord for sumpen, da området (trolig) tåler mer tråkk og rent praktisk også vil binde sammen kollene på hver side ved eventuell utsetting av dyr. Miljødirektoratet har mulighet til å endre på beitetrykket og arealet som beites, dersom det viser seg å være i strid med formålet med vernet. Inntegnet traktorvei/slepe på vernekartet er noe endret i sørenden, ved at den svinger ut mot jordekant i sørvest og ikke går videre inn på naboeiendom i sør som vist tidligere. Det er ikke gjort noen endringer i forslaget til verneforskrift, bortsett fra at arealet er endret fra ca. 270 dekar til ca. 276 dekar, samt at det er tilføyd to nye bruksnummer. 7 Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Siden verneformålet er å bevare intakt edelløvskog, gran- og sumpskog under naturlig dynamikk, er det lite trolig behov for skjøtsel i verneområdet. Det vil bli utarbeidet og satt opp informasjonstavle om reservatet. I forskriften åpnes det for å gi dispensasjon for enkelte tiltak etter søknad. Slike saker behandles fortløpende av forvaltningsmyndigheten. Ut over dette kjenner ikke Fylkesmannen til oppgaver eller problemstillinger som vil kreve særlige ressurser økonomisk eller arbeidsmessig. Eventuelt behov for forvaltningsplan og skjøtsel vil bli vurdert, og ved behov vil det bli søkt midler fra Miljødirektoratet og Statens naturoppsyn på vanlig måte. Statens naturoppsyn har oppsynsansvar i alle verneområder, og vil organisere oppsyn i nye naturreservater etter vernevedtak. 8 Lokal og sentral høring Verneforslaget ble sendt på lokal høring til grunneier, Larvik kommune, Vestfold fylkeskommune, samt til følgende berørte brukerorganisasjoner, regionale statlige etater, næringsinteresser og lokale interesseorganisasjoner: Naturvernforbundet i Larvik, Naturvernforbundet i Vestfold, NOF avd. Vestfold, Larvik og Omegns JFL, Norges Jeger- og Fiskerforbund i Vestfold, Larvik og Omegns Turistforening, Norges Vassdrags- og energidirektorat Region Sør, Statens vegvesen- Region sør, Tønsberg soppforening v/per Marstad, Vestfold Bonde- og småbrukarlag og Vestfold Bondelag. Verneforslaget ble sendt på sentral høring til: Arbeids- og sosialdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Luftsportsforbund, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Orkideforening, Norsk Organisasjon for 5
Terrengsykling, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF-Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Orienteringsforbund, Norges Handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Universitets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i Bergen, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU, Vitenskapsmuseet, NTNU, Ringve botaniske have, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norsk organisasjon for terrengsykling, Netcom, TeliaSonera Norge AS, Norsk Industri, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Skagerak energi. 9 Innkomne uttalelser til kunngjøring og høring Jernbaneverket Jernbaneverket har ingen merknader til verneforslaget eller tar det til etterretning. Larvik og Omegns Turistforening: Foreningen viser til at de ikke har løyper som ligger innenfor det foreslåtte verneområdet. WWF Norge: WWF støtter vern av det tilbudte området, men påpeker at det i Biofokus- rapporten vises til at det finnes vernekvaliteter på tilgrensende naboeiendom i sør. Lunde skog er et lite område og WWF mener at det vil styrkes betraktelig med det tilliggende området. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF): DMF gjør oppmerksom på at det foreslåtte området ligger ca. 800 meter nord for en larvikittforekomst, og at den er gitt verdien «nasjonalt viktig» av Norges geologiske undersøkelse (NGU). I ressurskartet for Larviks kommunedelplan er området like vest for planområdet gitt kategorien «Deler av forekomst kan være viktig». Det er imidlertid ikke planer om å ekspandere dagens brudd i denne retningen i et 30-40 års perspektiv. DMF kan ikke se at det foreslåtte verneområdet kommer i direkte konflikt med kjente steinressurser. Det er likevel viktig at dette vurderes videre, og at man ikke legger vernebestemmelser som er til hinder for videre utnyttelse av forekomstene. Språkrådet Språkrådet ved Stedsnavntjenesten har kommet med to uttalelser i saken, da foreslått navn på området ble byttet fra Lunde under kunngjøringen til Lynne under høringen. Etter endring av navn til Lynne viser Språkrådet til at saken har vært hos dem til vurdering tidligere, da med skrivemåten Lunde. Rådet hadde ingen merknader til skrivemåten Lunde, men ettersom det foreslåtte verneområdet ligger syd for begge Lundegårdene, ble det vist til Søndre Lunde eller Sørlunde som alternative navn på verneområdet. Fylkesmannen endret navneforslaget til Lynne etter grunneiers ønske i høringen og Språkrådet har uttalt seg også til dette; Skrivemåten Lynne er i tråd med uttaleopplysningene i vårt arkiv (/lyn`nǝ/ i herredsregisteret og bustadnavnarkivet, og /ly`nne, lø`nne/ i Norske Gaardsnavne), men ikke i tråd med navnets opphav, som er dativformen av ordet lund `liten skog`. Lunde er også eneste skrivemåte av navnet i Sentralt stedsnavnsregister (SSR). Språkrådet anbefaler derfor at Fylkesmannen går tilbake til navnet Lunde, da skrivemåten Lynne vil tilsløre navnets opphav, jf. stedsnavnsloven (kommentarer til lovteksten, 1 første ledd): Den 6
skriftforma namna får, skal ikkje skyggje for meiningsinnhaldet, og i dei fleste tilfella er stadnamna samansette av vanlege ord sjølv om uttalen varierer. Forsvarsbygg Forsvarsbygg viser til at forslaget inneholder en generell unntaksbestemmelse for militær operativ virksomhet, som anses tilfredsstillende. De anser at også luftoperativ virksomhet dekkes av denne bestemmelsen. Forsvarsbyggs utgangspunkt i saken er at området ikke har særskilte arealbruksinteresser for Forsvaret, og at områder dekket av skog uansett ikke gir mulighet for landing med helikopter. Forskriften nedlegger dermed et forbud mot en virksomhet som ikke kan regnes som en trussel mot verneformålet, men som likevel kan gi en administrativ konsekvens for Forsvaret ved at flykart må oppdateres med nye forbudsområder. Forsvarsbygg mener derfor at det bør være tilrådelig å unnta Forsvarets virksomhet fra forbudet i verneforskriften. Hensikten er ikke å skaffe Forsvaret generell landingstillatelse, men snarere å tilpasse verneforskriften til de forhold som området reelt sett skal skjermes for, samt unngå uhensiktsmessige flykart. Forsvarsbygg anmoder på bakgrunn av dette at det i verneforskriften tas inn følgende nytt underpunkt i 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene: Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: x) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. Kartverket Kartverket viser til at utkast til vernekart ikke er utarbeidet ihht. Miljødirektoratets produktspesifikasjon, og forutsetter at det endelige vernekartet utarbeides i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon som finnes på nettstedet http://register.geonorge.no/register/det-offentlige-kartgrunnlaget. Produktspesifikasjonen er godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, etter innstilling fra Kartverket. Kartverket viser også til at Språkrådet, ved Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, har uttalt seg til endring av skrivemåten av det foreslåtte naturreservatet, og gir sin tilslutning til Stedsnavntjenestens anbefaling om at skrivemåten Lunde naturreservat beholdes. Kartverket minner dessuten om at vernemyndigheten skal melde inn navnet på naturreservatet til Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnregister (SSR). Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet har ingen merknader til forslaget, men viser til at det etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag er tillatt med motorferdsel i forbindelse med nødvendig personog godstransport i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE har foretatt en enkel gjennomgang av høringsdokumentene og kan ikke se at det foreslåtte naturreservatet er i konflikt med vassdragsinteresser eller kjente energiressurser. Det vises til at det foreslåtte verneområdet krysses av eller ligger like ved kraftlinje. NVE noterer at flere paragrafer og underpunkter i forslaget til forskrift om vern stadfester muligheter for nødvendig ferdsel og tiltak i forbindelse med kraftledninger. NVE forutsetter at eventuelle konsekvenser vedrørende nettet vurderes av Statnett og Skagerak energi, som også er høringsinstanser. 7
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) NOTS har uttalt seg både til kunngjøringen og høringen og viser til at det enkelte ganger innføres strengere ferdselsrestriksjoner enn friluftsloven 2 ved vern etter naturmangfoldloven. Avvik fra friluftslovens hovedregel bør bare skje der reelle, faktabaserte og tungtveiende vernehensyn tilsier dette. I forhold til 5 b stiller NOTS spørsmål til om det er nødvendig med en så streng måte å formulere en ferdselsrestriksjon på, som i praksis tilsvarer det samme som friluftsloven 2. NOTS ønsker at vern av skog også fører til at eksisterende stier og gamle ferdselsveier blir kartlagt og således bidrar til kulturminnevern. Deres oppfatning er at dette også ønskes oppfylt gjennom vernet av områdene. Formuleringen «eksisterende traktorvei inntegnet på vernekartet» i 4 f/5b, forutsetter at området er grundig kartlagt for stier. NOTS forslår videre at det lages en formulering som likestiller sykkelbruk vinterstid med annen ikke- motorisert ferdsel (ski, truger, hundekjøring etc.) altså at det kan sykles på «tilfrosset, snødekt mark». 10 Fylkesmannens vurdering av uttalelser til kunngjøring og høring Utvidelse av området Grunneier av området sør for tilbudt område er forespurt om interesse for frivillig vern, men har ikke hatt ønske om dette. Steinressurser Vi tar DMFs merknad om at det ikke er registrert steinressurser innenfor området til etterretning. Vi kan ikke se at verneforslaget er til hinder for utnyttelse av den kjente steinressursen DMF viser til. Vi vil påpeke at verken DMF eller grunneier kan påregne mulighet til å ta ut steinressurser innenfor reservatgrensen i ettertid, da det kun er helt spesielle og tungtveiende samfunnsnyttige tiltak som kan gå på tvers av vernet. Eventuell åpning for tiltak i strid med verneformålet tilligger Miljødirektoratet å vurdere. Navnesak Fylkesmannen hadde en telefonsamtale med Line L. Heinesen i Språkrådet den 10.6.2015 der hun viser til at offentlige instanser er bundet til skrivemåten i sentralt stedsnavnsregister, som her er Lunde. For å kunne bruke navnet Lynne er det behov for å reise formell navnesak. Hun opplyser videre at det er forslag til endring av stedsnavnsloven med første behandling i midten av juni, der en av de foreslåtte endringer er at grunneier selv kan velge skrivemåten på stedsnavn. Fylkesmannen har uavhengig av en eventuell lovendring sendt saken over til Kartverket, slik at det opprettes formell navnesak på navnet Lynne. Dersom navnesaken ikke er avgjort innen et vernevedtak, anbefaler Fylkesmannen at Miljødirektoratet bruker navnet Lunde som reservatnavn og endrer navnet til Lynne i forskriften i etterkant, dersom navnebruken skulle være i tråd med Kartverkets vedtak. Endring av verneforskrift Forsvarsbygg ber om at det gjøres en endring i de generelle ferdselsbestemmelsene under 6, slik at bestemmelsene ikke er til hinder for landing og start med Forsvarets luftfartøy. 8
I og med at dette er en endring som vil kunne legge føringer for flere naturreservat, overlater vi til Miljødirektoratet å vurdere dette. Utforming av vernekart Kartverket forutsetter at kartet utformes og presenteres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Vernekartet er i etterkant av høringen endret og utarbeidet etter malen fra Miljødirektoratet. Om forslag til vernekart ikke er etter en slik standard eller oppsett som Miljødirektoratet ønsker, ber vi om en tilbakemelding på det. Fylkesmannen tar merknaden om at vernemyndighet må melde inn navnet på reservatet til Kartverket til orientering, og legger til grunn at Miljødirektoratet er ansvarlig for dette. Friluftsloven Vi kan ikke se at bestemmelsene i verneforskriften stiller strengere krav til ferdsel enn friluftsloven 2. Det er etter bestemmelsene åpnet opp for sykling på traktorvei/slepe markert i forslaget til vernekart. Det innebærer også mulighet for sykling på samme vei vinterstid. Det er ikke eksisterende stier i området som egner seg til sykling, slik NOTS etterspør. NOTS har vist til at det ligger en sti på Dunås, men den ligger utenfor forslag til vernegrense. Bestemmelsen 5 b gir fersdelsrestriksjon i terrenget og er en standardbestemmelse for reservater. Vår vurdering er derfor at det ikke er behov for å endre forskriftens krav. Andre uttalelser Jernbaneverkets, Landbruksdirektoratets, Larvik og omegns turistforenings og NVEs uttalelser tas til etterretning. Annet Fylkesmannen ser at det kun er tatt med ett gårds- og bruksnummer i forslaget til forskrift under høringen, mens grensene for forslaget til reservat omfatter tre bruksnummer. Dette er rettet opp i forslaget til verneforskrift vedlagt tilrådningen. 11. Fylkesmannens tilrådning Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med forskrift som under høringen, bortsett fra liten endring av areal og tilføyelse av to bruksnummer, og med små endringer i vernekartet. Se vedlegg 1 og 2. 9
Vedlegg 1. Forslag til verneforskrift med endring i kursiv. Forslag til forskrift om vern av Lynne naturreservat, Larvik kommune, Vestfold fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et særlig variert gammelskogsområde i lavlandet med tilhørende biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser. Området består bl.a. av et sjeldent stort og velutviklet sumpskogsområde, rik edelløvskog og rik blandingsskog. Området har også sjelden stor tetthet av død ved, spesielt av gran. Det er flere sjeldne og trua naturtyper og arter i området. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle disse. Dette gjelder også sumpskogens hydrologiske forhold. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: 2025/1, 3 og 7 i Larvik kommune Naturreservatet dekker et areal på ca. 276 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5000 datert Klima- og miljødepartementet De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Larvik kommune, hos Fylkesmannen i Vestfold, i Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring 10
av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Beiting utenfor sumpskog avgrenset på vernekartet. c) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. d) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt i området utenfor sumpskog avgrenset på vernekartet. e) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. f) Vedlikehold av eksisterende traktorvei inntegnet på vernekartet, i henhold til tilstand på vernetidspunktet. g) Drift og vedlikehold av eksisterende kraftlinje inntegnet på vernekartet. h) Nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende kraftlinje inntegnet på vernekartet. i) Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av tverrsnittet når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorisert ferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. b) Utenom eksisterende traktorvei inntegnet på vernekartet, er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av eksisterende traktorvei etter 4 f, jf. vernekartet. b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med traktor eller firehjuling på eksisterende traktorvei inntegnet på vernekartet. d) Nødvendig motorferdsel på eksisterende traktorvei, inntegnet på vernekartet, for drift av bakenforliggende landbruksareal. e) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende kraftlinje. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 11
7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Avgrenset bruk av naturreservatet til aktiviteter nevnt i 3 d. b) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt. c) Oppsetting av gjerder for beiting. d) Utsetting av saltsteiner. e) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. f) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan. g) Nødvendig oppgradering av eksisterende traktorvei for forsvarlig drift av bakenforliggende landbruksareal. h) Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under 4 i. i) Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med tiltak nevnt i 4 e, 4 i, 7 c, 7 g og 7 h. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven 48. 9 Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven 47. 10 Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning og skjøtsel av naturreservatet. 11 Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 12
Vedlegg 2 Forslag til vernekart over Lynne naturreservat i Larvik kommune 13