Tilråding om vern. Forslag om vern av Sæteråsen naturreservat i Hof og Holmestrand kommuner, Vestfold. Rik blandingsskog nord for Tømmerås

Transkript

1 Tilråding om vern Forslag om vern av Sæteråsen naturreservat i Hof og Holmestrand kommuner, Vestfold Rik blandingsskog nord for Tømmerås Foto: Linda Myhre Fylkesmannen i Vestfold Juli 2016 Fylkesmannen i Vestfold Telefon: Telefaks: E-post: fmvepost@fylkesmannen.no Postadresse: Postboks Tønsberg Orgnr Besøksadresse: Statens Park - Hus I Anton Jenssens gate 4

2 Innhold 1. Forslag Lovgrunnlag Vurdering i forhold til naturmangfoldlovens kap. II Verneverdier og verneformål Andre interesser Trusler mot verneverdiene Saksbehandling Endringer under behandling av verneplanen Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Lokal og sentral høring Innkomne uttalelser til kunngjøring og høring Fylkesmannens vurdering av uttalelser Fylkesmannens tilråding Vedlegg Forslag til verneforskrift med endring i kursiv Vedlegg Vernekart- Sæteråsen naturreservat Vedlegg Avslag på søknad om gjerding og beiting i Sæteråsen naturreservat Vedlegg Asplan Viak, notat av mai Vurdering av beiting i Sæteråsen naturreservat i Hof kommune, Vestfold

3 1. Forslag Fylkesmannen i Vestfold legger med dette frem forslag om utvidelse og sammenslåing av Sæteråsen naturreservat og Tømmerås naturreservat i Hof og Holmestrand kommuner i Vestfold fylke, til et samlet reservat med navn Sæteråsen naturreservat. Tilrådingen omfatter en utvidelse av eksisterende reservat i medhold av naturmangfoldloven. Forslaget til vern er basert på ordningen med frivillig vern av skog på privat grunn. Området som foreslås vernet er: Navn på området Grunneiere Gnr. /bnr. Sæteråsen 8/3 i Hof kommune, 110/1 og 111/1 i naturreservat Holmestrand kommune Totalt areal (daa) Ca Verneverdi Nasjonal *** 2. Lovgrunnlag Området foreslås vernet som naturreservat i medhold av lov av 19. juni nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). I loven er det gitt hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier. Generelle mål for områdevern følger av naturmangfoldlovens 33. Formålet med det enkelte verneområdet må beskrives konkret og knyttes opp mot vilkårene som gjelder for den aktuelle vernekategori. Naturreservat er det strengeste vernet etter naturmangfoldloven. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd etter naturmangfoldlovens 37, som lyder slik: «Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt naturtype, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for bevaring av det biologiske mangfoldet, skal det samtidig med vernevedtaket legges fram et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk kompensasjon til private som bidrar til områdets skjøtsel.» 3. Vurdering i forhold til naturmangfoldlovens kap. II Med hensyn til kunnskapsgrunnlaget (jf. 8 i nml), så foreligger det god dokumentasjon av arter og naturtyper i området, jf. omtalen under punkt. 4 Verneverdier. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig i denne saken (jf. 9 i nml). Restriksjonene på inngrep og tiltak som innføres med verneforskriften vil beskytte verneverdiene, og den bruken som tillates videreført vil etter vår vurdering ha liten negativ virkning på dem (jf. 10 i nml). Effekten av vernet på verneverdiene og 3

4 naturmangfoldet vil således være positiv. Prinsippene i vurderes som lite relevante i saken. 4. Verneverdier og verneformål Utvidelse av de eksisterende reservatene vil sikre skogarealer av nasjonal verneverdi. Samtidig dekker det følgende mangler i skogvernet; intakt lavereliggende skog i boreonemoral vegetasjonssone, intakt forekomst av rike skogtyper som edelløvskog og lågurtskog, samt forekomst av flere rødlistearter, jf. NINA Oppdragsmelding 769 «Liste over prioriterte mangler ved skogvernet». Av de 212 dekar som er tilbudt er 191 dekar produktiv skog, i hovedsak på middels bonitet, og 21 dekar er uproduktivt. Sæteråsen naturreservat ble i forbindelse med verneplanen for barskog registrert av Norsk Institutt for Naturforskning i 1987 (Oppdragsmelding 369, NINA) som et ledd i kartlegging av verneverdige skoger. Sæteråsen er en floristisk meget rik lågurtgranskog, som er lite påvirket av hogst. Lokaliteten er den eneste på permiske eruptiver både over og under marin grense som har høyest verneverdi i Sør- Norge. Området er vurdert som et nasjonalt svært verneverdig spesialområde (***). Tømmerås naturreservat besto av ei skogbrannflate med oppslag av floristisk rik edelløvskog, og var derfor også interessant for suksesjonsstudier. I tilleggsrapport for edellauvskoginventeringer (1976) er lokaliteten vurdert som meget verneverdig. I det tilbudte arealet (utvidelsen) er store deler av området kartlagt med naturtypene rik blandingsskog i lavlandet, rik edelløvskog, alm- lindeskog, or-askeskog og sørboreal blandingsskog. Naturtypene er verdisatt som nasjonalt viktige (A-verdi). Beskrivelse og avgrensing av naturtypene finnes i naturbase Den gang Sæteråsen naturreservat og Tømmerås naturreservat ble vernet, var det et ønske fra Fylkesmannen at den smale stripa med skog mellom reservatene på sikt ble lagt til som en utvidelse. Tilbudte areal innlemmer denne smale stripa og medfører en bedre arrondering av området. Formål Formålet med naturreservat er å bevare floristisk meget rike skogtyper av lågurtgranskog, blandingsskoger i lavlandet og edelløvskog som er lite påvirket av hogst, med de naturlig forekommende arter, naturtyper og økologiske prosesser. Deler av området kan i tillegg være interessant i forbindelse med suksesjonsstudier, siden skogen i Tømmerås brant i Det er ikke gjennomført studier etter brannen og verdien som studieobjekt med tanke på suksesjon avtar etter vår vurdering i takt med tiden som går. Etter Fylkesmannens vurdering tilfredsstiller arealet kravet som naturmangfoldlovens 37 setter for områder som kan vernes som naturreservat. 5. Andre interesser Området er avsatt til LNF- område i kommuneplanens arealdel. Det går noen umerka stier/hesteveier innenfor området som nå er gått opp med GPS og merket som stier i vernekartet. To av hesteveiene går opp til Bakkesetra som ligger innenfor tilbudt areal på gbnr. 110/1 i Holmestrand kommune. 4

5 Det går en traktorvei langs områdets grense i vest og nord. Veien ligger delvis innenfor det gamle Sæteråsen naturreservat og benyttes ved vedlikehold og oppgradering av kraftlinjene nord for reservatet, samt ved drift av bakenforliggende skogsareal. 6. Trusler mot verneverdiene Skogsdrift og intensivt beite vil være en trussel mot verneverdiene. 7. Saksbehandling Bakgrunn Vern av skog har de siste 15 årene vært prioritert i verneplanarbeidet i Norge. Gjennom behandling av St.meld. nr. 25 ( ) slutta Stortinget seg til Regjeringens innstilling om en kraftig opptrapping av skogvernet i Norge. St. meld. nr. 25 trakk opp viktige prinsipper og stasingsområder for en opptrapping av skogvernet, bl.a. at et utvida skogvern skulle følge de faglige rådene i rapporten «Evaluering av skogvernet i Norge», laget av NINA og Skogforsk. I meldinga ble frivillig vern trukket frem som en viktig strategi for det fremtidige skogvernet i Norge. Frivillig vern betyr at skogeier tilbyr staten vern av egen skog. Miljøvernmyndighetene vurderer tilbudet og gjør naturfaglige registreringer for å kartlegge naturverdiene. Om det etter en slik registrering er aktuelt å fremme et verneforslag, skal det gjennomføres forhandlinger med grunneier om avgrensing, verneforskrifter og økonomisk erstatning. Det vanlige er at når staten og grunneier er enige om disse punktene vil det bli iverksatt saksbehandling i tråd med naturmangfoldloven. Etter avtale med grunneier kan melding og høring av verneforslag likevel gjøres føre avtale er signert. Tilbud og registreringer Bakgrunnen for utvidelsen og sammenslåingen er et tilbud om frivillig vern av skog som vi mottok den av to private grunneiere (gbnr. 110/1 og 111/1). Tilbudsarealet omfatter ca. 212 dekar som utvider og binder sammen Sæteråsen naturreservat i Hof kommune og Tømmerås naturreservat i Holmestrand kommune. Totalt blir området på ca dekar. Det tilbudte området ble naturtypekartlagt av Asplan Viak sommeren 2012, i forbindelse med supplerende kartlegging av edelløvskog i Vestfold, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Forhandlinger om erstatning ble gjennomført og avsluttet våren/sommeren 2016, parallelt med høringsfasen. Meldingsfasen Formell oppstart av verneplanarbeidet ble meldt den med uttalefrist Innkomne merknader ble nærmere kommentert i høringsdokumentet. Høringsfasen I samsvar med saksbehandlingsreglene i naturmangfoldloven sendte Fylkesmannen forslaget til vern ut på høring , med uttalefrist Det ble foretatt en felles lokal og sentral høring. Ved fristens utløp var det kommet inn 1 uttalelse til lokal høring og 6 uttalelser til sentral høring. 5

6 Videre saksgang Fylkesmannen sender nå, på bakgrunn av høringsdokumentet og innkomne uttalelser, tilråding om vern til Miljødirektoratet. Ettersom det er inngått avtale om vern med grunneierne der forslag til forskrift inngår, vil det vanligvis ikke bli gjort annet enn mindre justeringer i forskriften etter høring. Direktoratet fremmer så saken for Klima- og miljødepartementet som deretter vil legge fram forslag om vernevedtak for Kongen i statsråd. Etter vernevedtak ved kgl.res vil erstatning i tråd med avtalen bli utbetalt av Miljødirektoratet. Fylkesmannen får vanligvis i oppdrag å bekjentgjøre vedtaket og sørge for at naturreservatet blir forsvarlig merket og skiltet. Dette gjøres normalt av Jordskifteretten, som etter begjæring fra Fylkesmannen oppretter sak om grensegang for området. 8. Endringer under behandling av verneplanen Det foreslås mindre endringer i forslaget til forskrift og vernekart etter høring. Arealet endres fra ca dekar til ca dekar, grunnet regnefeil og ikke en endring i vernegrensene. Stier/hesteveier i området er gått opp med GPS og er merket som stier i vernekartet. Bygningene på Bakkesetra er nå også markert i vernekartet. Annet Vernekart Vestfold jordskifterett gjennomførte i 2015 grensegang og merking av Sæteråsen naturreservat, og utarbeidet et jordskiftekart med grensemarkeringer. Jordskiftekartet er lagt til grunn i det nye forslaget til vernekart, slik at merkingen i marka samsvarer med grensene i det nye vernekartet. Forskrift beiting I høringsforslaget la vi til grunn at beiting ikke er tillatt i reservatet og vi viderefører dette i vår tilråding. I forskrift for Sæteråsen naturreservat (av 1993) er bestemmelsene ikke til hinder for «Beiting som på fredningstidspunktet. Forvaltningsmyndigheten kan regulere beitetrykket hvis nødvendig av hensyn til fredningsformålet». I Tømmerås naturreservat er beiting forbudt etter forskriften (av 1980). Fylkesmannen har nylig behandlet en søknad om inngjerding og beiting i nåværende Sæteråsen naturreservat, og søknaden ble avslått. Beiting i reservatet ble ikke konkret vurdert ved opprettelse av Sæteråsen naturreservat i 1993, og vi så behov for å utrede dette nærmere både som grunnlag for å behandle søknaden og ta stilling til spørsmålet ved revidering av forskriften. I den forbindelse fikk Asplan Viak i oppdrag å vurdere betydningen av husdyrbeite for verneverdiene. Notatet forelå i mai 2016 og konkluderte bl.a. slik: «Det anbefales at det ikke åpnes opp for beite i reservatet. De sannsynlige negative følgene beite vil medføre vil i stor grad være større enn de eventuelle positive effektene ved beite. Vurderingen forsterkes i lys av at skogen i reservatet ikke er å definere som en beiteskog med langtidskontinuitet av beiting, og det er de skogfaglige verdiene som i praksis dominerer i hele området». På grunnlag av beitehistorikken i området, var det vår vurdering at selve beitingen ikke kunne hjemles i forskriftens unntaksbestemmelse, og krevde en behandling etter 48 i naturmangfoldloven. Fylkesmannen konkluderer med at en permanent inngjerding med intensiv 6

7 beiting i perioder, vil kunne endre naturmiljøet i deler av reservatet i strid med formålet med fredningen, samt påvirke verneverdiene i nevneverdig grad. Se vedlegg 3 og Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Siden verneformålet er å bevare gammel bar- og edelløvskog under naturlig dynamikk, er det lite trolig behov for skjøtsel i verneområdet bortsett fra rundt Bakkesetra. Det vil bli utarbeidet og satt opp informasjonstavle om reservatet. I forskriften åpnes det for å gi dispensasjon for enkelte tiltak etter søknad. Slike saker behandles fortløpende av forvaltningsmyndigheten. Ut over dette kjenner ikke Fylkesmannen til oppgaver eller problemstillinger som vil kreve særlige ressurser økonomisk eller arbeidsmessig. Statens naturoppsyn har oppsynsansvar i alle verneområder, og vil organisere oppsyn i nye naturreservat etter vernevedtak. 10. Lokal og sentral høring Verneforslaget ble sendt på lokal høring til grunneierne, Hof og Holmestrand kommuner, Vestfold fylkeskommune, samt til følgende berørte brukerorganisasjoner, regionale statlige etater, næringsinteresser og lokale interesseorganisasjoner: NOF avd. Vestfold, Norges Jeger- og Fiskerforbund i Vestfold, Tønsberg og Omegn Turistforening, Botne skiklubb, Botne og Hillestad Bondelag, Holmestrand fugleforening, Holmestrand kommune, Landbrukskontoret Hof, Holmestrand og Re, Norges Vassdrags- og energidirektorat Region Sør, Statens vegvesen- Region sør, Tønsberg soppforening v/per Marstad, Naturvernforbundet i Vestfold, Vestfold Bonde- og småbrukarlag, Vestfold Bondelag, samt nabo Hans Aasnæs. Verneforslaget ble sendt på sentral høring til: Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Luftsportsforbund, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Orkideforening, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF-Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Orienteringsforbund, Norges Handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Universitets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i Bergen, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU, Vitenskapsmuseet, NTNU, Ringve botaniske have, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norsk Industri og Skagerak energi. 11. Innkomne uttalelser til kunngjøring og høring Vi har mottatt innspill fra til sammen 10 høringsinstanser: Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) uttaler følgende til kunngjøringen: «NOTS er positive til at skog vernes mot moderne maskinelt skogbruk og ønsker at uberørt natur kan oppleves av både gående og syklende, tilsvarende friluftsloven 2. NOTS ber om at 7

8 ferdselsrestriksjonene i forskriftene for området som skal utvides endres slik at det blir tillatt å sykle på eksisterende stier: Gjeldende forskrift for Sæteråsen tillater kun sykling på vei, ikke stier. NOTS har sett at det noen ganger innføres strengere ferdselsrestriksjoner enn friluftsloven 2 ved vern etter naturmangfoldloven. og avvik bør bare skje der reelle, faktabaserte og tungtveiende vernehensyn tilsier dette. NOTS mener at en solid redegjørelse skal ligge til grunn før det legges begrensninger på prinsippet om fri ferdsel. Videre ønsker NOTS en god og nær dialog med forvaltningsmyndighetene om ferdselsrestriksjoner i verneområdet, fordi vi er bekymret for at oppstykking av ferdselsbestemmelser i norsk natur vil bety utvanning av prinsippet om fri ferdsel i utmark. Vi ønsker å unngå at terrengsykling skader naturmiljøet, men på riktig grunnlag. Stiens eneste vern er bruk, og vi er opptatt av at stier holdes i hevd og mener at sykling på sti bidrar til dette fordi syklende har større rekkevidde enn gående. Gamle ferdselsveier har ofte bærekraftige trasèvalg som har blitt til gjennom mange generasjoners bruk og tåler tråsykkel». Stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene (Språkrådet) uttaler følgende: Kunngjøring: «Vi har ingen merknader til at navnet Sæteråsen brukes som navn på det utvidede og sammenslåtte verneområdet. Ut fra kartet er dette et dekkende navn på det nye området. Når det gjelder skrivemåten av navnet, ville vi i utgangspunktet tilrå skrivemåten Seteråsen i samsvar med gjeldende norsk rettskrivning. Men dersom navnet Sæteråsen er vedtatt av Kongen i statsråd for det verneområdet som ble opprettet i 1993, må denne skrivemåten være grei. Navnet på dette verneområdet er ikke registrert i Sentralt stedsnavnregister (SSR). Vi minner fylkesmannen om at alle nye naturreservatnavn skal meldes inn til Sentralt stedsnavnregister v/kartverket, 3507 Hønefoss eller på e-post post@kartverket.no, jf. 12 i stedsnavnloven. Melding skal også sendes til stedsnavntjenesten, jf. 9 i forskriften til stedsnavnloven». Høring: «Vi viser til vår forrige tilråding datert , og har ingen ytterligere merknader». Jernbaneverket uttaler følgende til kunngjøringen: «Jernbaneverket har ingen kommentarer». WWF Norge uttaler følgende til kunngjøringen: «WWF støtter vern av dette området. Håper at tilgrensende områder med verneverdier etter hvert kan bli en del av et utvida reservat. Lykke til med prosessen!» Direktoratet for mineralforvaltning uttaler følgende: Kunngjøring: «Vi kan ikke se at det foreslåtte planområdet kommer i direkte konflikt med kjente nasjonale eller regionale mineralressurser. Under en kilometer øst for det foreslåtte verneområdet ligger Hanekleiva, en sandsteinsforekomst som Norges geologiske undersøkelse (NGU) har vurdert til regionalt viktig som byggeråstoff. For mer informasjon henviser vi til NGU sin grus- og pukkdatabase. Regionen er kjent for å ha bergarter som kan gi høye radonverdier. Dette gjør at stein fra regionen er lite egnet som byggeråstoff. Dette gjør produksjonen ved Hanekleiva viktig i regional sammenheng. Det er derfor et behov for at man setter av tilstrekkelig områder til råstoffutvinning, nå og i fremtiden, slik at uttak kan drives med et langsiktig perspektiv. 8

9 På denne bakgrunn vil DMF poengtere at nærområdet til dagens uttak vil være preget av råstoffutvinning i lang tid fremover. Det er derfor viktig å sørge for at verneforskriften ikke setter hinder for videre drift og uttak ved denne viktige forekomsten. For nærmere informasjon om mineralloven med tilhørende forskrifter, se hjemmesiden vår på Høring: «DMF viste under oppstartsvarslet til et råstoffutvinningsområde i nærområdet til naturreservatet som vil kunne preget området i lang tid framover. Den foreslåtte utvidelsen av verneområdet kommer ikke i direkte konflikt med registrerte forekomster av mineralske ressurser, og DMF har derfor ingen merknader til utvidelsen av naturreservatet». Landbrukskontoret Hof, Holmestrand og Re uttaler følgende: Kunngjøring: «Fylkesmannen i Vestfold varsler oppstart av verneplanprosesser i tre områder som ligger i Hof, Holmestrand og Re kommuner. Hensikten med varslet er å få inn synspunkter og opplysninger av verdi for det videre arbeidet. Fylkesmannen vil seinere fremme et konkret verneforslag med tilhørende vernekart og bestemmelser. Områdene har framkommet gjennom ordningen med frivillig vern der det er grunneierne selv som foreslår området vernet. Landbrukskontoret Hof, Holmestrand og Re er de tre kommunenes forvaltningsenhet innenfor vilt-, fisk-, og landbruksforvaltning. Vi har tidligere vært på befaringer i alle områdene, og gir derfor også noen opplysninger utenfor vårt eget fagområde. Landbrukskontoret ber om å bli føyd til på listen over høringsinstanser. Under følger våre merknader til varslet. Når fullstendig verneforslag foreligger, vil vi vurdere å avgi en ny høringsuttalelse. Generelt; Vi vil oppfordre til at det blir gjennomført en skikkelig feltregistrering av alle stier og driftsveier i områdene, og at disse blir avmerket på vernekartet. Dette vil lette tolkningen av vernebestemmelsene i kommende år. Området Sæteråsen naturreservat og Tømmerås naturreservat i Holmestrand kommune: I området finnes det hele 5 nøkkelbiotoper (MiS) fra områdetaksten i Nøkkelbiotoper og impediment utgjør mer enn halve arealet, og skogbruksinteressene som avgis er følgelig begrenset. Veien opp til Bakkesetra brukes noe som turvei. Det bør tas høyde for at bygningsmassen på setra kan vedlikeholdes, og at materialer fortsatt kan kjøres fram på traktorveien». Høring: «Vi ser at våre merknader er vurdert og hensyntatt i høringsforslaget som nå foreligger. Vi har derfor ingen ytterligere merknader til selve verneplanen med tilhørende forskrift. Vi tror det er positivt at de to reservatene blir føyd sammen, og registrerer at området som reservatene skal utvides med også er kategorisert med nasjonal verneverdi». Kartverket uttaler følgende: Kunngjøring: «Datasettet for naturvernområder og forslag til verneområder, inngår fra 1. januar 2015 i det offentlige kartgrunnlag, jf. plan- og bygningsloven 2-2 og kart- og planforskriften kapittel 2. Det offentlige kartgrunnlaget skal danne kunnskapsgrunnlag for avgjørelser etter planog bygningsloven. Se også liste over godkjente datasett på Kartverket forutsetter at kartet over verneområdet utarbeides og presenteres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon som finnes på nevnte nettsted. 9

10 20naturvernomr%C3%A5der_produktspesifikasjon-miljodir-foreslattenaturvernomrader _.pdf Videre forutsetter vi at vernemyndigheten melder inn navnene Sæteråsen naturreservat og Tømmerås naturreservat til Kartverket for registrering i Sentralt stadnamnregister. Melding sendes Sentralt stadnamnregister ved Kartverket, postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss eller på e-post - post@kartverket.no. Vi viser her til lov om stadnamn av 18. mai 1990 nr ». Høring: «Vi har ingen vesentlige merknader til forslaget, men viser til vår uttalelse av 13. mars 2016 til oppstartsmeldingen». Forsvarsbygg uttaler følgende til høringen: «Forsvarsbygg gir høringssvar til denne type saker med det utgangspunkt å ivareta Forsvarets arealbruksinteresser.vi har ingen merknader til planavgrensningen i saken. Vi har derimot en støttende kommentar til deres forslag til verneforskrift som inneholder et unntak: Bestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: -Landing og start med Forsvarets luftfartøy. Forsvarsbygg vil understøtte at dette unntaket for Forsvarets luftfartøy inngår i verneforskriften, ettersom det dermed blir et tydeligere samsvar med unntaket for militær operativ virksomhet. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Militær operativ virksomhet i lufta omfatter også den treningsvirksomhet som er nødvendig for at Luftforsvarets enheter til enhver tid skal ha den beredskap og kompetanse som politiske myndigheter krever. Luftoperativ virksomhet må være beordret av operativ myndighet/ Forsvarets operative hovedkvarter. Det alt vesentligste av Luftforsvarets flyvninger vil være av operativ karakter». Norges vassdrags- og energidirektorat uttaler følgende til høringen: «Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har foretatt en enkel gjennomgang av høringsdokumentet. Den foreslåtte utvidelsen gjelder et relativt lite areal, ca. 205 daa, og vi kan ikke se at utvidelsen eller det sammenslåtte naturreservatet inkludert ny felles verneforskrift er i konflikt med kjente energiressurser. Nåværende arealer er ca daa og ca. 100 daa for hhv. Sæteråsen og Tømmerås naturreservat. To parallelle regionalnettlinjer, eid av Skagerak Nett AS, grenser til Sæteråsen naturreservat i nordenden av verneområdet. På vestsiden av verneområdet går det en sentralnettlinje eid av Statnett. NVE mener det er viktig at vernebestemmelsene sikrer at Statnett og Skagerak Nett AS får tilgang med motorisert ferdsel for nødvendig vedlikehold og eventuelle oppgraderinger av disse anleggene. Utover dette er det ingen konflikt mellom eksisterende nett og det foreslåtte naturreservatet, og det er ingen konkrete planer for regional- eller sentralnett i det aktuelle området i de plandokumentene som NVE kjenner til. NVE har ikke kjennskap til planer vedrørende distribusjonsnettet. Vi ser at områdekonsesjonær/ regionalnetteier Skagerak Nett AS (gjennom adressat Skagerak Energi) samt Statnett SF også er høringsinstanser, slik at eventuelle konflikter vedrørende nett dermed kan bli vurdert også av disse instansene». 10

11 Landbruksdirektoratet uttaler følgende til høringen: «Landbruksdirektoratet har merket seg at opprettelsen av nye Sæteråsen naturreservat gjennom utvidelse og sammenslåing skjer gjennom frivillig vern der grunneierne har tilbudt areal til verneformål. Av høringsdokumentet går det ikke fram om og i tilfelle hvordan området som omfattes av forslaget til utvidelse i dag nyttes i landbrukssammenheng. I følge høringsdokumentet skal det ikke være tillatt med beiting innenfor det nye Sæteråsen naturreservat. Det er ikke gitt noen begrunnelse for hvorfor det ikke skal kunne beites i dette området. I vernebestemmelser for naturreservat er det vanligvis gjort et generelt unntak for beiting. Det går også fram av høringsdokumentet at det i vernebestemmelsene for eksisterende Sæteråsen naturreservat står at: «Vernebestemmelsene ikke er til hinder for beiting som på fredningstidspunktet.» Det er opplyst at Fylkesmannen nå har til vurdering en søknad om inngjerding og beiting i nåværende Sæteråsen naturreservat. Landbruksdirektoratet ber om at Fylkesmannen tar inn i vernebestemmelsene et punkt om at det er adgang til å søke om beiting og tilhørende gjerder (og nødvendig motorisert transport) for det nye Sæteråsen naturreservat. Likeledes at det kan søkes om utsetting av saltsteiner for beitedyrene. Ev. syke og/eller skadde beitedyr må også kunne transporteres ut av området. Det må gå klart fram hvor det skal sendes melding om slik uttransport, og melding må også kunne sendes utenom vanlig arbeidstid. At det på høringstidspunktet foreligger en søknad om beiting i nåværende Sæteråsen naturreservat, peker på at det er behov for beiteareal i området. Landbruksdirektoratet har ellers ingen merknader til forslaget opprettelsen av «nye» Sæteråsen naturreservat». 12. Fylkesmannens vurdering av uttalelser NOTS: Stier og veier i tilbudsområdet og de to nåværende verneområdene er gått opp med GPS og avmerket i forslag til vernekart. På stier og veier er det tillatt med bruk av sykkel, hest og ridning. Direktoratet for mineralforvaltning: Vi tar direktoratets merknad om at det ikke er registrert steinressurser innenfor området til etterretning, og at verneforslaget ikke er til hinder for utnyttelse av den kjente steinressursen (sandstein) direktoratet viser til. Tilbudt område ligger for øvrig på berggrunn av basalt, og utenfor området med sandstein som direktoratet viser til. Vi vil påpeke at verken direktoratet eller grunneier kan påregne mulighet til å ta ut steinressurser innenfor reservatgrensen etter et vern, da det kun er helt spesielle og tungtveiende samfunnsnyttige tiltak som kan gå på tvers av vernet. Landbrukskontoret i Hof, Holmestrand og Re: Når det gjelder avmerking av stier og veier i vernekartet, viser vi til kommentarene til NOTS over. Forslaget til vernebestemmelser er ikke til hinder for at bygningsmassen på Bakkesetra kan vedlikeholdes, jf. 4 g, og forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med dette, jf. 7 i. 11

12 Kartverket: Endelig vernekart vil bli produsert sentralt og i tråd med gjeldende regelverk. Når det gjelder innmelding av navn på nye verneområder i Sentralt stedsnavnregister viser vi til kommentarene fra Klima- og miljødepartementet i foredrag til kgl.res. i desember Departementet viser til «at Kartverket gjøres kjent med nye vernevedtak gjennom brev fra Klima- og miljødepartementet for å tinglyse vernevedtakene på berørte eiendommer. Da kartverket også er ansvarlig for Sentralt stedsnavnregister, må det forutsettes at Kartverket samtidig sørger for innmelding til Sentralt stedsnavnsregister». Landbruksdirektoratet: Vi viser til redegjørelse under punkt 8 som grunnlag for vår tilråding om forbud mot inngjerding og beiting i reservatet. Behovet for utsetting av saltsteiner for beitedyr og ev. transport av syke og/eller skadde beitedyr ut av området, faller dermed bort. Vi tar WWFs, NVEs, Stedsnavnstjenestens, Jernbaneverkets og Forsvarsbyggs uttalelser til etterretning. 13. Fylkesmannens tilråding Fylkesmannen tilrår at Sæteråsen naturreservat blir vernet som naturreservat med verneforskrift og avgrensing som i høringsforslaget, med mindre endring i areal og vernekartet som nevnt under punkt 8. Se vedlegg 1 og 2. 12

13 Vedlegg 1 Forslag til verneforskrift med endring i kursiv. Forskrift om vern av Sæteråsen naturreservat i Hof og Holmestrand kommuner i Vestfold fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 37 og 62. Fremmet av Klima og miljødepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare floristisk meget rike skogtyper av lågurtgranskog, blandingsskoger i lavlandet og edelløvskog som er lite påvirket av hogst, med de naturlig forekommende arter, naturtyper og økologiske prosesser. Området inneholder truet, sjelden og sårbar natur og har særlig betydning for biologisk mangfold. Deler av området (tidligere Tømmerås naturreservat) kan i tillegg være interessant i forbindelse med suksesjonsstudier etter brann. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle disse. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: 8/3 i Hof kommune 110/1 og 111/1 i Holmestrand kommune Naturreservatet dekker et areal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5000 datert Klima- og miljødepartementet De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Hof og Holmestrand kommuner, hos Fylkesmannen i Vestfold, Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Utsetting av saltsteiner til vilt. c) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. d) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. e) Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. f) Vedlikehold av veier og stier inntegnet på vernekartet, i henhold til tilstand på vernetidspunktet. g) Vedlikehold av bygninger og anlegg, i henhold til tilstand på vernetidspunktet. h) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk. 13

14 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorisert ferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. b) Utenom eksisterende veier og stier inntegnet på vernekartet, er bruk av sykkel, hest og ridning forbudt. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, redningsog oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. b) Nødvendig motorferdsel på eksisterende traktorvei inntegnet på vernekartet, i forbindelse med skogsdrift av bakenforliggende areal på gbnr. 9/1 i Hof kommune. c) Nødvendig motorferdsel på eksisterende traktorvei inntegnet i vernekartet, for vedlikehold og oppgradering av eksisterende energi og kraftanlegg nord for reservatgrensen. d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Avgrenset bruk av naturreservatet til aktiviteter nevnt i 3 d. b) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt. c) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. d) Merking av eksisterende veier og stier inntegnet på vernekartet. e) Vegetasjonsrydding og skjøtsel på gbnr. 110/1 for å holde opprinnelige setervoller rundt Bakkesetra åpne og hindre gjengroing. f) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. g) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, materialer og utstyr til Bakkesetra på gbnr. 110/1. h) Gjenreising av eksisterende bygninger på Bakkesetra på gbnr. 110/1, som er gått tapt ved naturskade eller brann. i) Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med tiltak nevnt i 4 b, f, g, samt 7 e og h. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning og skjøtsel av naturreservatet. 11 Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskriftene FOR og FOR

15 Vedlegg 2 Vernekart- Sæteråsen naturreservat Vedlegg 3 Avslag på søknad om gjerding og beiting i Sæteråsen naturreservat Vedlegg 4 Asplan Viak, notat av mai Vurdering av beiting i Sæteråsen naturreservat i Hof kommune, Vestfold. 15

16 16