Tilråding om vern. Forslag om vern av Skibergfjell naturreservat i Hof kommune, Vestfold. Fylkesmannen i Vestfold. August 2016

Transkript

1 Tilråding om vern Forslag om vern av Skibergfjell naturreservat i Hof kommune, Vestfold Gammel barskog i Skibergfjell Foto: Linda Myhre Fylkesmannen i Vestfold August 2016 Fylkesmannen i Vestfold Telefon: Postadresse: Besøksadresse: Telefaks: Postboks 2076 Statens Park - Hus I E-post: fmvepost@fylkesmannen.no 3103 Tønsberg Anton Jenssens gate 4 Orgnr

2 Innhold 1. Forslag Lovgrunnlag Vurdering i forhold til naturmangfoldlovens kap. II Verneverdier og verneformål Andre interesser Trusler mot verneverdiene Saksbehandling Endringer under behandling av verneplanen Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Lokal og sentral høring Innkomne høringsuttalelser Fylkesmannens vurdering av innkomne høringsuttalelser Fylkesmannens tilråding Vedlegg Vedlegg

3 1. Forslag Fylkesmannen i Vestfold legger med dette frem forslag om utvidelse av Markenrud naturreservat i Hof og Holmestrand kommuner i Vestfold fylke, til et samlet reservat med navn Skibergfjell naturreservat. Tilrådingen omfatter en utvidelse av eksisterende reservat i medhold av naturmangfoldloven. Forslaget til vern er basert på ordningen med frivillig vern av skog på privat grunn. Området som foreslås vernet er: Navn på området Grunneiere Kommune Totalt areal Verneverdi Gbnr. (daa) Skibergfjell naturreservat 21/1, 22/1,2, 26/3 Hof Ca Regional- Nasjonal **/*** 2. Lovgrunnlag Området foreslås vernet som naturreservat i medhold av lov av 19. juni nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). I loven er det gitt hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier. Generelle mål for områdevern følger av naturmangfoldlovens 33. Formålet med det enkelte verneområdet må beskrives konkret og knyttes opp mot vilkårene som gjelder for den aktuelle vernekategori. Naturreservat er det strengeste vernet etter naturmangfoldloven. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd etter naturmangfoldlovens 37, som lyder slik: «Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt naturtype, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for bevaring av det biologiske mangfoldet, skal det samtidig med vernevedtaket legges fram et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk kompensasjon til private som bidrar til områdets skjøtsel.» 3. Vurdering i forhold til naturmangfoldlovens kap. II Med hensyn til kunnskapsgrunnlaget (jf. 8 i nml), så foreligger det god dokumentasjon av arter og naturtyper i området, jf. omtalen under punkt. 4 Verneverdier. Restriksjonene på inngrep og tiltak som innføres med verneforskriften vil beskytte verneverdiene, og den bruken som tillates videreført vil etter vår vurdering ha liten negativ virkning på dem. Effekten av vernet på 3

4 verneverdiene og naturmangfoldet vil således være positiv. Prinsippene i 9-12 framstår dermed ikke som relevante i saken. 4. Verneverdier og verneformål Utvidelse av det eksisterende reservatet vil sikre skogarealer av regional og nasjonal verneverdi. Markenrud naturreservat ble opprettet etter en frivillig vern- prosess i Lokaliteten ble i første omgang fanget opp under arbeidet med vernplan for barskog. I 1991 kom NINA med en utredning O 25 (Verneplan for barskog. Regionrapport for Øst-Norge). Der er lokaliteten Skibergfjell, som Markenrud NR nå er en del av, vurdert til å ha nasjonal verneverdi med lågurtgranskog med sørboreal- mellomboreal vegetasjon. Etter innspill fra Norges Skogeierforbund, ble det som nå er Markenrud naturreservat naturfaglig registrert i 2006, og området ble vurdert til å være nasjonalt verneverdig (***). Området er preget av urørthet, med få inngrep i nyere tid. Det finnes blant annet en sjelden stor og sammenhengende granskog og for øvrig stor variasjon i skogtyper, herunder bekkekløfter. Det er god forekomst av død ved, og en rekker sjeldne og sårbare arter. De to tilbudte områdene nord og sør for Markenrud naturreservat ble naturfaglig registrert høsten Områdene ble vurdert til å være av regional verneverdi (**). Eldre skog som det ikke er hogd i på svært lang tid preger området og det er nesten ikke tekniske inngrep, særlig i nord. Større sammenhengende gammelskog er den største verdien til området i dag, med forekomst av bekkekløfter og rødlistarter. Markenrud naturreservat bidrar til å oppfylle mangler i skogvernet med; intakt lavereliggende skog i sørboreal vegetasjonssone, intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog, lågurtskog og høgstaudeskog og mange rødlistearter. De tilbudte områdene (utvidelsen) har isolert sett få kvaliteter som oppfyller manglene i verneevalueringene (Framstad 2002, 2003 og 2010) og inneholder kun små andeler høgstaudegranskog som er en rødlistet naturtype. Av de ca dekar som utvidelsen utgjør, er ca dekar produktiv skog. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et større og tilnærmet urørt skogsområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har særskilt naturvitenskapelig betydning som referanseområde og er egenartet i form av en sjeldent stor og sammenhengende granskog og for øvrig stor variasjon i forekomsten av skogtyper, herunder bekkekløfter, samt god forekomst av død ved, og en rekke sjeldne eller sårbare arter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle disse. Etter Fylkesmannens vurdering tilfredsstiller arealet kravet som naturmangfoldlovens 37 setter for områder som kan vernes som naturreservat. 5. Andre interesser Området er avsatt til LNF- område i kommuneplanens arealdel. 4

5 6. Trusler mot verneverdiene Skogsdrift vil være en trussel mot verneverdiene. 7. Saksbehandling Bakgrunn Vern av skog har de siste 15 årene vært prioritert i verneplanarbeidet i Norge. Gjennom behandling av St.meld. nr. 25 ( ) slutta Stortinget seg til Regjeringens innstilling om en kraftig opptrapping av skogvernet i Norge. St. meld. nr. 25 trakk opp viktige prinsipper og stasingsområder for en opptrapping av skogvernet. Blant annet at et utvida skogvern skulle følge de faglige rådene i rapporten «Evaluering av skogvernet i Norge», laget av NINA og Skogforsk. I meldinga ble frivillig vern trukket frem som en viktig strategi for det fremtidige skogvernet i Norge. Frivillig vern betyr at skogeier tilbyr staten vern av egen skog. Miljøvernmyndighetene vurderer tilbudet og gjør naturfaglige registreringer for å kartlegge naturverdiene. Om det etter en slik registrering er aktuelt å fremme et verneforslag for det aktuelle arealet, skal det gjennomføres forhandlinger med grunneier om avgrensing, verneforskrifter og økonomisk erstatning. Det vanlige er at når staten og grunneier er enige om disse punktene vil området gjennomgå vanlig saksbehandling i tråd med naturmangfoldloven. Etter avtale med grunneier kan melding og høring av verneforslag likevel gjøres før avtale er signert. Tilbud og registreringer Bakgrunnen for utvidelsen av Markenrud naturreservat er tilbud om frivillig vern av skog som vi mottok den og av to private grunneiere (gbnr. 22/1, 2 og 26/3). Tilbudsarealet omfatter ca dekar som en utvidelse av Markenrud naturreservat i Hof kommune mot sør og nord. Totalt blir området på ca dekar. De tilbudte områdene ble naturfaglig registrert av Biofokus høsten 2015, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Avtale mellom skogeierne og staten er i prosess for de tilbudte områdene, men er foreløpig ikke inngått. Meldingsfasen Formell oppstart av verneplanarbeidet ble meldt den med uttalefrist Innkomne merknader ble nærmere kommentert i høringsdokumentet. Høringsfasen I samsvar med naturmangfoldloven og saksbehandlingsreglene sendte Fylkesmannen forslaget til vern ut på høring , med uttalefrist Det ble foretatt en felles lokal og sentral høring. Ved fristens utløp var det kommet inn 3 uttalelser til lokal høring og 9 uttalelser til sentral høring. Videre saksgang Fylkesmannen sender nå, på bakgrunn av høringsdokumentet og innkomne uttalelser, tilråding om vern til Miljødirektoratet. Ved frivillig vern blir verneavtale normalt inngått med grunneier før oppstart og høring av verneforslaget. Slik avtale omfatter erstatningsbeløp, områdeavgrensning og forslag til vernebestemmelser. For å få en raskere gjennomføring av denne vernesaken, er den sendt på høring før avtale med staten er inngått. Ved at erstatningstilbudet utarbeides parallelt med 5

6 høring og tilråding, spares tid. Forslag til vernebestemmelser og vernekart er utarbeidet i samråd med grunneierne. Dersom det ikke oppnås enighet om erstatning mv., vil arbeidet med verneforslaget bli stanset. Direktoratet fremmer så saken for Klima- og miljødepartementet som deretter vil forberede saken og legge fram forslag om vernevedtak for Kongen i statsråd. Etter vernevedtak ved kgl.res vil erstatningen i tråd med avtalen bli utbetalt av Miljødirektoratet. Fylkesmannen får vanligvis i oppdrag å bekjentgjøre vedtaket og sørge for at naturreservatet blir forsvarlig merket og skiltet. Dette gjøres normalt av Jordskifteretten, som etter begjæring fra Fylkesmannen oppretter sak om grensegang for området. 8. Endringer under behandling av verneplanen Det foreslås mindre endringer i forslaget til forskrift og vernekart etter høring. Forskrift Det er åpnet opp i forskriften mulighet til å frakte materialer og utstyr opp til Sjulerudseter, jf. 7 m. Det er for relestasjonen på toppen av Skibergfjell åpnet opp for vedlikehold og nødvendig rydding jf. 4 j. Med nødvendig rydding så mener vi fjerning av vegetasjon til hinder for bruk eller til skade for bygninger og anlegg. En eventuell oppgradering av anlegget vil være søknadspliktig etter 7 n. Ellers er det kun foretatt mindre justeringer i forskriften. Vernekart Ytre vernegrense er ikke endret etter høringen, men oversendte data etter skogtakst i området gir et mer korrekt areal på utvidelsen, som oppgis å være ca dekar og ikke ca dekar som nevnt i høringen. Endringen i areal tas inn i forskriften. I vernekartet er det supplert en hestevei som strekker seg fra østsiden av Sjulerudseter og vest mot Øksne. Det er i tillegg supplert en sti som går forbi forvaltningssonen markert i nordvest. Relestasjonen og utsiktspunkt på Skibergfjell er markert i vernekartet, samt bygningene innenfor Markenrud naturreservat. Vestfold jordskifterett gjennomførte i 2015 grensegang og merking av Markenrud naturreservat, og utarbeidet et jordskiftekart med grensemarkeringer. Jordskiftekartet legges til grunn i det nye forslaget til vernekart, slik at merkingen i marka samsvarer med grensene i det nye vernekartet. Vi har fått innspill om enkelte mangler i vernekartet når det gjelder stier og sleper. Det mangler bla. en bit av slepa som går inn fra nordvest langs Øksne og inn til Skibergfjell, og som brukes som innkomståre for drift og vedlikehold av relestasjonen. Manglene vil gås opp og registreres med GPS i etterkant av tilrådingen. Vi vil også markere trasè for oppkjøring av skiløyper i vernekartet, i tråd med tidligere bruk. Vernekart med nevnte oppdateringer vil ettersendes Miljødirektoratet så raskt det foreligger. 9. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Siden verneformålet er å bevare gammel barskog under naturlig dynamikk, er det lite trolig behov for skjøtsel i dette verneområdet bortsett fra rundt seterne. Det vil bli utarbeidet og satt opp informasjonstavle om reservatet. I forskriften åpnes det for å gi dispensasjon for enkelte tiltak etter søknad. Slike saker behandles fortløpende av forvaltningsmyndigheten. Ut over dette kjenner ikke Fylkesmannen til oppgaver eller andre problemstillinger som vil kreve særlige ressurser økonomisk eller arbeidsmessig. 6

7 Statens naturoppsyn har oppsynsansvar i alle verneområder, og vil organisere oppsyn i nye naturreservat etter vernevedtak. 10. Lokal og sentral høring Verneforslaget ble sendt på lokal høring til grunneierne, Hof og Holmestrand kommuner, Vestfold fylkeskommune, samt til følgende berørte brukerorganisasjoner, regionale statlige etater, næringsinteresser og lokale interesseorganisasjoner: Verneforslaget ble sendt på sentral høring til: Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Luftsportsforbund, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Orkideforening, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF-Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Orienteringsforbund, Norges Handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Universitets naturhistoriske museer og botanisk hage, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU, Vitenskapsmuseet, NTNU, Ringve botaniske have, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norsk organisasjon for terrengsykling, Norsk Industri og Skagerak energi. 11. Innkomne høringsuttalelser Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) uttaler følgende: «Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) er positive til at skog vernes mot moderne maskinelt skogbruk og er glade for at ferdsel med sykkel tillates på eksisterende stier i områdene som foreslås vernet i Vestfold, tilsvarende friluftsloven 2 og føringer gitt av Regjeringen og Miljødirektoratet. Formuleringen i 5 "Utenom eksisterende traktorveier og stier/sleper inntegnet på vernekartet, er bruk av sykkel [..] forbudt." Forutsetter at stier i området er synfart: Vi ville forventet å se inntegnet en setervei (sti) til Sjulerudseter fra Sjulerud i øst og helt til toppen av Storås, ikke bare halvvegs opp? NOTS arbeider for å fremme en god ferdselskultur på sykkel i utmark, blant annet med stivettreglene. Vi har god kompetanse om stier og naturslitasje relatert til sykling som vi ønsker å bidra med ovenfor forvaltningsmyndighetene, fordi vi er bekymret for at oppstykking av ferdselsbestemmelser i norsk natur vil bety utvanning av prinsippet om fri ferdsel i utmark». Stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene (Språkrådet) uttaler følgende: «Vi har ingen merknader til at det bare er navnet Skibergfjell som brukes om det utvidede reservatområdet (i tidligere forslag var også navnet Markenrud tatt med). Når det gjelder skrivemåten, har stedsnavntjenesten bedt Kartverket om å reise formell navnesak på naturnavnet Skibergfjell/Skibergfjellet/Skibergfjella. Fylkesmannen må vente til det er gjort vedtak i denne saken før den endelige skrivemåten av navnet på verneområdet kan vedtas.» 7

8 Jernbaneverket uttaler følgende: «Vi viser til varsel om frivillig vern av skog. Verneområdet berører ikke jernbanens interesser og vi har ingen merknader.» Direktoratet for mineralforvaltning uttaler følgende: «Fylkesmannen i Vestfold har sendt på høring opprettelse av Skibergfjell naturreservat, som innebærer en utvidelse av Markenrud naturreservat i Hof kommune. Saken er et ledd i det nasjonale arbeidet med frivillig vern av skog. I følge kartdatabasene fra Norges geologiske undersøkelse (NGU), er det ikke registrert viktige mineralressurser innenfor verneområdet. Det er heller ikke registrert bergrettigheter eller sikringsområder innenfor det foreslåtte verneområdet. DMF har derfor ingen merknader til forslag om opprettelse av Skibergfjell naturreservat i Hof kommune». Landbrukskontoret Hof, Holmestrand og Re uttaler følgende: «Landbrukskontoret har gitt uttalelse ved planoppstart. Vi ser at mange av våre momenter er ivaretatt i vernebestemmelsene. Vi har bare noen få supplerende opplysninger/betraktninger til vernebestemmelsene. 4 i) og 7 l) Her er ikke Sjulrudsetra og Sjulrudhytta nevnt. Setra står til forfall, og det er mulig dette er grunnen for at setra er unntatt? Vi synes likevel at Sjulrudsetra skulle vært nevnt i tilfelle det skulle dukke opp interesser som vil bevare setra. 6 f) og 7 f) Her er løypekjøring begrenset til traktorveitraseer. Det er merket skiløype fra Grønntjernveien til Skibergfjell. De siste årene har denne løypa bare vært gått opp, man tidligere har det vært kjørt løype i nærheten av stitraseen. Tidligere var det også et eget skirenn som het Skibergrennet. For å beholde de muligheter som har vært tidligere, bør det åpnes for at det kan kjøres løyper i traktorveier, stitraseer og sleper. 7a) Det kan opplyses at Hof IL i august arrangerer sitt 7 konkurranse i Hoftoppers der Skibergfjellet er ett av målene. Vi ser at Tønsberg turistforening har fått saken til uttalelse. Det er Holmestrand og omegn turistforening (HOT) som Skibergfjell naturlig hører innunder. Det er HOT som også har skiltet og merket turstiene til Skibergfjell.». Kartverket uttaler følgende: «Datasettet for naturvernområder og forslag til verneområder, inngår fra 1. januar 2015 i det offentlige kartgrunnlag, jf. plan- og bygningsloven 2-2 og kart- og planforskriften kapittel 2. Det offentlige kartgrunnlaget skal danne kunnskapsgrunnlag for avgjørelser etter plan- og bygningsloven. Se også liste over godkjente datasett på Kartverket forutsetter at kartet over verneområdet utarbeides og presenteres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon som finnes på nevnte nettsted. 20naturvernomr%C3%A5der_produktspesifikasjon-miljodir-foreslattenaturvernomrader _.pdf Videre forutsetter vi at vernemyndigheten melder inn navnene Skibergfjell naturreservat og Tømmerås naturreservat til Kartverket for registrering i Sentralt stadnamnregister. Melding sendes 8

9 Sentralt stadnamnregister ved Kartverket, postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss eller på e-post - post@kartverket.no. Vi viser her til lov om stadnamn av 18. mai 1990 nr ». Forsvarsbygg uttaler følgende: «Forsvarsbygg gir høringssvar til denne type saker med det utgangspunkt å ivareta Forsvarets arealbruksinteresser.vi har ingen merknader til planavgrensningen i saken. Vi har derimot en støttende kommentar til deres forslag til verneforskrift som inneholder et unntak: Bestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: -Landing og start med Forsvarets luftfartøy. Forsvarsbygg vil understøtte at dette unntaket for Forsvarets luftfartøy inngår i verneforskriften, ettersom det dermed blir et tydeligere samsvar med unntaket for militær operativ virksomhet. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse- politi brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Militær operativ virksomhet i lufta omfatter også den treningsvirksomhet som er nødvendig for at Luftforsvarets enheter til enhver tid skal ha den beredskap og kompetanse som politiske myndigheter krever. Luftoperativ virksomhet må være beordret av operativ myndighet/ Forsvarets operative hovedkvarter. Det alt vesentligste av Luftforsvarets flyvninger vil være av operativ karakter». Norges vassdrags- og energidirektorat uttaler følgende: «Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har foretatt en enkel gjennomgang av høringsdokumentet. Verneområdet går ned til HRV i Øksne, som er regulerings- og inntaksmagasin for Hakavik kraftverk. Dette er også kommentert av Statkraft Energi i deres uttalelse til oppstartmeldingen, der det blant annet er anført: «Generelt er det slik at vi har rettigheter i regulerte vann til en meter over høyeste regulerte vannstand (HRV + 1 m). Dette med tanke på flomstigning, erosjon, mv. Som regulant må vi ha mulighet til å gjennomføre nødvendige tiltak i strandsonen for å ivareta Statkrafts interesser/ sikre verdier. Det kan være f.eks. avbøtende tiltak i forbindelse med erosjon og flom, men også etablere tekniske installasjoner for kontroll av magasinet; vannstandsmåler, hydrologisk/meteorologisk målestasjon, mv. Normalt vil dette være tiltak som ikke har innvirkning på verneformålet - skogvern. Regulanten må selvsagt også ha tillatelse til motorferdsel for nødvendig atkomst. Vi ber om at en tar hensyn til våre rettigheter ved fastsetting av vernebestemmelsene slik at vår drift og vedlikehold av Hakavik kraftverk med tilhørende installasjoner ikke blir forhindret eller vanskeliggjort på noen måte». I kommentar til høringsuttalelse skriver Fylkesmannen at det ikke er tatt med bestemmelser om forholdet til reguleringsmagasinet i forslaget til forskrift, og viser til foredraget til kgl. res. ved opprettelse av Fosseteråsen naturreservat (Buskerud) som også grenser til Øksnemagasinet, der det sies følgende: «Klima- og miljødepartementet viser til at det foreslåtte Fosseteråsen naturreservat grenser mot magasin for vannkraftproduksjon, og grensen følger høyeste regulerte vannstand (HRV). Ved flom kan vannstanden stige over HRV og det kan da være nødvendig å gjøre avbøtende tiltak i denne sonen selv om den ikke er en del av magasinet. Slike tiltak må gjennomføres på mest mulig skånsom måte og vil da normalt ikke berøre verneverdiene. Eventuelle dispensasjoner må vurderes etter den generelle dispensasjonshjemmelen». 9

10 Det er ikke spesifikke bestemmelser om forholdet til Øksnemagasinet i eksisterende forskrift om vern av Markenrud naturreservat. Vi kjenner ikke til om dette ble tatt opp av Statkraft Energi i forbindelse med opprettelse av naturreservatet. Forslaget om utvidelse av Fosseteråsen naturreservat er også på høring. Heller ikke for dette naturreservatet er det spesifikke bestemmelser vedrørende forholdet til Øksnemagasinet i forskrift for eksisterende naturreservat eller i forskrift for det foreslåtte utvidede naturreservatet. Det framgår ikke av høringsdokumentet om Statkraft Energi hadde merknader til dette i forbindelse med opprettelsen av naturreservatet. NVE tar forslaget til forskrift for Skibergfjell naturreservat til etterretning. Det er naturlig at det er samsvar mellom forskriftene for de to naturreservatene med hensyn til forholdet til Øksnemagasinet. Vi vet ikke om Statkraft Energi følger opp sin uttalelse til oppstartmeldingen i den nye høringsrunden, og heller ikke om de nå har tilsvarende kommentar vedrørende Fosseteråsen naturreservat. Vi kjenner ikke til om det har vært konflikt med vernebestemmelsene i forbindelse med arbeid i sonen mellom HRV og HRV + 1 meter. Vi regner med at regulanten følger opp dersom det er ønskelig med spesifikke bestemmelser vedrørende forholdet til Øksnemagasinet, og mener det er viktig å ta hensyn til deres rettigheter i utformingen av vernebestemmelsene. Utover dette kan vi ikke se at det foreslåtte verneområdet Skibergfjell (ekisterende pluss foreslått utvidelse) inkludert forslag til verneforskrifter er i konflikt med eksisterende utbygginger eller kjente energiressurser. Det er ingen konflikt mellom eksisterende nett og det foreslåtte verneområdet og det er ingen konkrete planer for regional- eller sentralnett i det aktuelle området i de plandokumentene som NVE kjenner til. NVE har ikke kjennskap til planer vedrørende distribusjonsnettet. Vi ser at områdekonsesjonær Skagerak Nett AS (som vi antar er dekket gjennom adressaten Skagerak energi, kundeservice) samt Statnett SF er høringsinstanser, slik at eventuelle konflikter vedrørende nett dermed kan bli vurdert også av netteiere. Ingen av nettselskapene hadde kommentarer til oppstartmeldingen». Statnett uttaler følgende: «Statnett har ingen merknader til forslaget og ønsker lykke til med arbeidet». Landbruksdirektoratet uttaler følgende: «Landbruksdirektoratet har merket seg at denne opprettelsen av Skibergfjell naturreservat skjer gjennom frivillig vern der grunneierne har tilbudt areal til vernemyndighetene. Av høringsdokumentet går det ikke fram om og i tilfelle hvordan området i dag nyttes i landbrukssammenheng. Landbruksdirektoratet antar at beiting er den mest påregnelige landbruksmessige utnyttelsen av området. Forslaget til vernebestemmelser er imidlertid slik utformet at det vil være mulig å nytte området til beite for husdyr dersom dette skulle være aktuelt. Vi ber om at det i verneforskriften tas inn hvordan og hvor melding om uttransport av syke og/eller skadde beitedyr skal skje. Vi gjør oppmerksom på at det må være mulig å sende slik melding også utenom ordinær arbeidstid. Landbruksdirektoratet har ellers ingen merknader til forslaget til opprettelse av Skibergfjell naturreservat i Hof kommune i Vestfold». 10

11 Hof Idrettslag uttaler følgende: «Hof idrettslag er brukere av området som er innenfor Skibergfjell naturreservat. Hof idrettslag arrangerer årlig 10 toppturer som kan tas i frivillig rekkefølge og når som helst i løpet av året. En av toppturene går til Skibergfjell. Våre toppturer er veldig populære, i 2015 hadde vi besøkende på de forskjellige toppturene. Med bakgrunn i toppturene startet vi for 8 års siden en konkurranse Hof Toppers Duathlon. Konkurransen består av at deltagerne med vekselvis sykkel og løp besøker de forskjellige toppene. De sykler til anvist sykkelparkering og løper opp til toppen for registrering, ned igjen til sykkelparkering. Sykler videre til neste sykkelparkering osv. Det er to distanser deltagerne kan velge mellom 5 topper eller 10 topper. I 2015 fikk vi også med Ultraløpere som løper distansen som duathlonerne sykler og løper. Den høyeste toppen som deltagerne er oppom er Skibergfjell. Det er veldig viktig for at vårt arrangement skal bestå, at vi fortsatt kan avholde vår konkurranse i området Skibergfjell. Ser av høringsdokumentet at det legges opp til at vi hvert år må søke om kunne å avholde Hof Toppers. Vi håper at det kan legges opp til at vi får en generell tillatelse til å arrangere Hof Toppers Duathlon og Ultraløp. Det er viktig for oss at vi har en viss forutsigbarhet, da vi både har og kommer til å investere tid og penger på konkurransen. Denne konkurransen er god reklame for den vakre bygda vår, og vi ønsker å kunne vise den frem. For flere år tilbake arrangerte Hof idrettslag et turrenn Skibergløpet. Dette turrennet hadde Skibergfjell som høyeste punkt i skiløypa. Det ble da jevnlig gjennom hele vinteren kjørt opp skiløyper til Skibergfjell. De senere årene har det ikke blitt kjørt opp skiløyper, men vi vet at det er enkelte som tråkker opp skiløype. Vi ønsker å kunne opprettholde mulighetene for å kunne kjøre opp skiløyper i området Skibergfjell. Ber om at det kan legges inn i verneplanen at det gis mulighet for å kunne kjøre opp skiløyper i området opp til Skibergfjell. Området Skibergfjell er et viktig rekreasjonsområde ikke bare for befolkningen i Hof kommune, men hele Vestfold. Vi ser i vår turbok som legges ut på Skibergfjell at det er turgåere fra hele Vestfold som besøker Skibergfjell. Informasjon om vårt arrangement Hof Toppers Duathlon og Ultraløp finnes på: NORSKOG uttaler følgende: «Jeg har diskutert utkastet til verneforskrift med Olav. Jeg har også kommunisert med Svein Ekanger om dette. Den kommentaren vi har i tillegg til de forhold Svein har spilt inn til verneforskriften er at det bør inn et punkt som beskriver relestasjonen på Skibergfjell. Jeg har skrevet inn et forslag til dette i rødt i vedlagte utgave av vernebestemmelsen. Ut over dette er de forbehold vi tok inn i tilbudet, så vidt jeg kan se ivaretatt enten under de generelle unntak eller de spesifiserte dispensasjonsbestemmelser». 12. Fylkesmannens vurdering av innkomne høringsuttalelser NOTS: Eksisterende traktorveier, stier, hesteveier og sleper i tilbudsområdene, og verneområdet for øvrig, er nå markert i forslaget til vernekart. På traktorveiene, stier, hesteveier og sleper er det tillatt med bruk av sykkel, hest og ridning. Vi er klar over at det er enkelte mangler i vernekartet når det gjelder stier og bla. en forlengelse av slepa fra nord, men manglene vil gås opp med GPS i etterkant av tilrådingen og ettersendes Miljødirektoratet. Vi anser at området da skal være godt kartlagt for ferdselsårer. 11

12 Språkrådet: Selv om navnesaken ikke er avgjort, anbefaler Fylkesmannen at Miljødirektoratet bruker navnet Skibergfjell som reservatnavn og endrer navnet i forskriften i etterkant, dersom navnebruken ikke er i tråd med Kartverkets vedtak. Landbrukskontoret i Hof, Holmestrand og Re: Når det gjelder markering av stier og veier i vernekartet, viser vi til kommentarene til NOTS over. Det er tatt inn i forskriften mulighet for transport av materialer og utstyr opp til Sjulerudseter jf. 7 m. Det vil si at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi dispensasjon til nødvendig motorisert ferdsel. Når det gjelder kjøring av skiløyper vil oversendte kart, med merket trasè for tidligere løypekjøring, legges inn i vernekartet. Vårt utgangspunkt er at bredden på skiløypene må tilpasses de eksisterende traseene, og det kan foretas nødvendig rydding for å holde traktorvei, stier og slepe åpne. En eventuell utvidelse og rydding utover løypenettets naturlige bredde, vil være søknadspliktig og kreve tillatelse fra Fylkesmannen. Vi vil sende vår tilråding i kopi til Holmestrand og omegn turistforening, slik at de kan ta kontakt med oss dersom de skulle ha innspill til saken som burde hensyntas. Kartverket: Fylkesmannen og Stedsnavntjenesten har bedt Kartverket om å opprette formell navnesak på navnet Skibergfjell. Endelige vernekart vil bli produsert sentralt og i tråd med gjeldende regelverk. Når det gjelder innmelding av navn på nye verneområder i Sentralt stedsnavnregister viser vi til kommentarene fra Klima- og miljødepartementet i foredrag til kgl.res. i desember Departementet viser til «at Kartverket gjøres kjent med nye vernevedtak gjennom brev fra Klima- og miljødepartementet for å tinglyse vernevedtakene på berørte eiendommer. Da kartverket også er ansvarlig for Sentralt stedsnavnregister, må det forutsettes at Kartverket samtidig sørger for innmelding til Sentralt stedsnavnsregister». Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Fylkesmannen er opplyst av grunneier, med gbnr. 26/3, at NVE leier et areal på ca. 3 dekar på toppen av Skibergfjell for drift av en relestasjon med antennemast. Grunneier har inngått kontrakt med NVE, med bl.a vilkår om adkomstveg til anlegget, samt nedgraving av kabler for strøm og telefon. NVE viser i sin høringsuttalelse til at det ikke er konflikt mellom eksisterende nett og det foreslåtte verneområdet og at de ikke har kjennskap til planer vedrørende distribusjonsnettet. Samtidig viser de til at områdekonsesjonær Skagerak Nett AS, samt Statnett SF er høringsinstanser, slik at eventuelle konflikter angående nett også kan bli vurdert av netteiere. Statnett har ingen kommentarer til høringsforslaget, men vi har ikke mottatt noen høringsuttalelse fra Skagerak Nett AS. Tilrådingen sendes derfor i kopi til Skagerak Energi (med e-postadr firmapost@skagerakenergi.no), for å sikre at saken er forelagt dem. Endringer i forskriften som gjelder relestasjonen er for øvrig kommentert under punkt 8. 12

13 Landbruksdirektoratet: Statens naturoppsyn i Vestfold er oppsynsmyndighet i reservatet og skal kontaktes ved uttransport av syke og skadde bufe. Vi viser til deres kontaktinformasjon som ligger på deres hjemmeside på nettet Hof Idrettslag: Fylkesmannen er positiv til den tradisjonelle bruken av området til friluftsliv, samt begrenset bruk i form av idrettsarrangement. I utgangspunktet er bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer forbudt jf. 3 d, men det er åpnet opp for avgrenset bruk av naturreservatet til slike aktiviteter i 7 a. Dette følger av standardbestemmelser og betyr at Fylkesmannen kan gi dispensasjon til slik aktivitet etter søknad. Ved større arrangement som Hof Toppers kan det være nødvendig å sette enkelte vilkår for arrangementet, for å sikre ivaretakelse av verneformålet og forskriftens øvrige krav. Så lenge arrangementet ikke endrer karakter i særlig grad, kan slike dispensasjoner gis for flere år av gangen. Vi tar Jernbaneverket, Direktoratet for mineralforvaltning, Forsvarsbygg, Statnett og NORSKOGs uttalelser til etterretning. 13. Fylkesmannens tilråding Fylkesmannen tilrår at Skibergfjell naturreservat blir vernet som naturreservat med verneforskrift og avgrensing som i høringsforslaget, med endringer verneforskrift og vernekart som nevnt i punkt 8. Se vedlegg 1 og 2. 13

14 Vedlegg 1. Forslag til verneforskrift. Endringer i forskriften etter høring er vist i kursiv. Forskrift om vern av Skibergfjell naturreservat i Hof kommune i Vestfold fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et større og tilnærmet urørt skogsområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har særskilt naturvitenskapelig betydning som referanseområde og er egenartet i form av en sjeldent stor og sammenhengende granskog og for øvrig stor variasjon i forekomsten av skogtyper, herunder bekkekløfter, samt god forekomst av død ved, og en rekke sjeldne og sårbare arter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle disse. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: 21/1, 22/1, 2 og 26/3 i Hof kommune Naturreservatet dekker et areal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5000 datert Klima- og miljødepartementet De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Hof kommune, hos Fylkesmannen i Vestfold, Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 14

15 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Beiting. c) Utsetting av saltsteiner til vilt og beitedyr. d) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. e) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. f) Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. g) Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt. h) Vedlikehold av traktorveier og stier/sleper/hesteveier samt andre anlegg og innretninger, inntegnet på vernekartet, i henhold til tilstand på vernetidspunktet. i) Vedlikehold og rydding av setervoll/tun på Markenrudsetra, Markenrudstua og Sandbekkstua, markert i vernekartet. For Markenrudstua omfattes i tillegg bruk av båtplass og opplag av båt som benyttes i Øksne. j) Vedlikehold og nødvendig rydding av nærområdet rundt relestasjon med tilhørende hytte, markert i vernekartet, herunder mulighet til vedlikehold av strømtilførsel. k) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorisert ferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. b) Utenom eksisterende traktorveier og stier/sleper/hesteveier inntegnet på vernekartet, er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, og med traktor og ATV på eksisterende traktorveier inntegnet på vernekartet. b) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. c) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av eksisterende traktorveier inntegnet på vernekartet. d) Nødvendig bruk av følgende veier inntegnet på vernekartet: 1. Traktorvei fra enden av bilvei (Seterveien) og til den møter gammel hestevei (Sandbekkveien). 2. Gammel hestevei (Sandbekkveien) fra reservatgrensa og opp til Sandbekkstua. 3. Traktorvei som tar av fra traktorvei nevnt under punkt 1. og opp til Markenrudsetra. 4. Gammel hestevei som tar av fra traktorvei nevnt under punkt 1. og opp til Markenrudsetra. 5. Slepe som går inn til Markenrudhytta langs innsjøen Øksne. 6. Merket tursti mellom Skibergfjell og Gausesetra. e) Transport med lett terrenggående kjøretøy langs eksisterende slepe inntegnet på vernekartet for drift og vedlikehold av relestasjon på Skibergfjell. f) Oppkjøring av skiløyper på traktorvei, stier og slepe, markert i vernekartet. g) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 15

16 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Avgrenset bruk av naturreservatet til aktiviteter nevnt i 3 d. b) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt. c) Oppsetting av gjerder for beiting. d) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. e) Merking av turveier og stier inntegnet på vernekartet. f) Merking og enkel tilrettelegging av nye turstier. g) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med andre kjøretøy enn nevnt i 6 a. h) Nødvendig klopping av stier og sleper. i) Nødvendig vegetasjonsrydding for å opprettholde utsiktspunkt på Skibergfjell, markert i vernekartet. j) Hogst av ved til setre og hytter i reservatet. k) Nødvendig vegetasjonsrydding innenfor sone markert i vernekartet på gbnr. 22/1, samt etablering av bålplass og båtplass. l) Oppsetting av nye bygninger til erstatning for sammenfalne bygninger i tilknytning til de tre bebyggelsene nevnt i 4 i, samt gjenreising av bygninger som har gått tapt ved naturskade eller brann. m) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, materialer og utstyr til Sjulerudseter. n) Nødvendig oppgradering av relestasjon på Skibergfjell med tilhørende jordkabler. o) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. p) Nødvendig øvingskjøring for formål nevnt i 6 første ledd. q) Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med tiltak nevnt i 4 c, h og i, samt 7 c, d, h, l og n. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning og skjøtsel av naturreservatet. 11 Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av 17. desember 2010 nr om vern av Markenrud naturreservat, Hof kommune, Vestfold. 16

17 Vedlegg 2. Forslag til vernekart. 17