3.2.1 Aktivitetsflater, spillemidler og treningstid 3.2.1.1. Spillemidler Hovedutfordring: Det er relativt store forskjeller kommunene i fylket når det gjelder anleggsdekning. Byene har normalt sett en dårligere anleggsdekning når det gjelder store anlegg (flerbrukshaller, fotballanlegg og svømmebasseng), enn hva tilfellet er i de mindre kommunene. Dårlig anleggsdekning kan forstås som når etterspørsel fra en særidrett er større enn tilbudet på anlegg og/eller treningstid. Det bygges mange nye idrettsanlegg i Rogaland og det søkes om ca. 300 millioner kroner i spillemidler årlig i Rogaland. Spillemiddeltilskuddet fra Kulturdepartementet har de siste årene har lagt på ca. 63 millioner kroner. Det betyr, veldig forenklet, at prosjekter som søker om spillemidler til idrettsanlegg må regne med å vente i gjennomsnitt 5 år før det kan ytes tilskudd hvis man legger et kø-prinsipp til grunn. Dette såkalte etterslepet på spillemidler utfordrer kommunene, fylkeskommunen og idretten ved årlig fordeling av spillemidlene i fylket. Mål: Spillemidlene til fylket skal fordeles balansert mellom behovene til de ulike kommunene og særidrettene. Administrasjonen i fylket og i RIK har i fortsettelsen av regionsmøter med idrettskonsulenter, idrettsråd og andre representanter fra idretten rundt om i fylket laget forslag til framtidige prinsipper. Prinsippene skal godkjennes og avgjøres av fylkeskommunen. RIK er høringsinstans ifm den årlige tildelingen av spillemidler. Dette skaper ulikt ståsted når man skal fordele fellesskapets goder. Samtidig er det ikke nødvendigvis slik at alle idretter er like opptatt av å søke om spillemidler til anlegg. En rekke idretter ordner seg på helt andre måter gjennom å leie private lokaler. Noen trenger sjelden eller aldri spillemidler til anlegg. Luftsporten i Rogaland er til eksempel rundt 3 ganger så store som skøyteidretten. Men søker aldri om spillemidler. Brettseiling har gratis tilgang til vårt største idrettsanlegg. Naturen. Selv om verneinteresser truer denne adgangen. For å illustrere hvordan medlemskapsutviklingen, den såkalte kjøttvekta, slår ut i forhold til fordeling av felleskapets midler har RIK sammen med fylkeskommunen gått gjennom de klassiske kategoriene idrettsanlegg og sett på hvilke idretter vi har, og hvor de hører hjemme. Deretter har vi lagt til antall medlemskap og regnet ut hvor store de enkelte grupperingen er. Til sist har vi fått fylkeskommunen til å se på hvem som mottar spillemidler og sammenlignet prosent tildelt spillemidler mot prosent kjøttvekt i hver enkelt kategori.
1 Fotball 36855 26 Basketball 787 2 Golf 15903 27 Dykking 713 3 Håndball 11532 28 Amerikanske idretter 631 4 Gymnastikk og turn 11273 29 Rugby 605 5 Svømming 7895 30 Badminton 538 6 Sykkel 4685 31 Biljard 531 7 Friidrett 4364 32 Skøyter 462 8 Kampsport 3441 33 Triatlon 393 9 Ski 3268 34 Judo 389 10 Ridning 3001 35 Cricket 299 11 Bandy 2216 36 Roing 272 12 Skyting 2005 37 Skiskyting 270 13 Volleyball 1980 38 Bueskyting 247 14 Motorsport 1790 39 Soft- og baseball 247 15 Padling 1491 40 Curling 244 16 Klatring 1440 41 Bordtennis 176 17 Fleridretter 1365 42 Bowling 142 18 Tennis 1361 43 Kickboksing 105 19 Ishockey 1264 44 Squash 82 20 Seiling 1244 45 Vannski 74 21 Luftsport 1150 46 Boksing 57 22 Vektløfting 986 47 Fekting 45 23 Dans 955 48 Snowboard 39 24 Styrkeløft 953 49 Bryting 30 25 Orientering 941 Tabellen viser særidrettene i Rogaland pr 31.12.12. Idrettene er fargelagt iht de kategoriene som framkommer i tabellen nedenfor. Bedriftsidretten og medlemmer som ikke driver aktivitet, så som styremedlemmer etc. er ikke tatt med i denne tabellen. Totalt hadde idretten 187 000 medlemskap i Rogaland pr 31.12.12. Den neste tabellen har samlet idretten i etablerte kategorier ift nasjonale definisjoner fra KUD. Spillemidler Spillemidler Medl.skap % 2012 % Basis utendørs 38637 29,98 10 095 000 18,49 Basis flerbrukshaller 39266 30,3 14 591 000 26,61 Basis svømmeanlegg 7895 6 8 745 000 16 Isanlegg 1970 1,4 7 639 000 14 Friidrett 4364 3,3 10 347 000 19 Spesialanlegg 37239 28,9 3222000 5,9 Sum 129371 100 100 54 639 000 Friluftsanlegg 1900000 Idrettshus 3 248 000 59 787 000 Tabellen gir en samlet framstilling av de samme idrettene som i forrige figur. Enhver skjønner ganske raskt at dette blir en for enkel måte å fordele spillemidlene på, men det gir grunnlag for spørsmål og refleksjon. De ulike anleggene har for
eksempel helt forskjellige kostnader. Dette gir kun en ren forklaring på hvor mange kroner man tildeler til idrettene. Og dette gjelder kun for 2012. Kommentar til kategoriene Basis utendørs (grønne felter) består av fotballbaner og de amerikanske idrettene gressidrettene. I et langsiktig perspektiv med et stadig mer flerkulturelt samfunn er det ikke utenkelig at behovet for for eksempel cricket vil øke vesentlig. Anleggene fikk i 2012 vesentlig mindre spillemidler enn kjøttvekta tilsier rent kronemessig. Anleggene er relativt rimelige og engasjerer mange. Basis innendørs (blå felter) er til sammen en like stor gruppe som basis utendørs hvis vi innplasserer alle innendørsidretter i en og samme gruppe. Men her er det store forskjeller i anleggene. Noen idretter holder til i kjellere og gamle forretningsbygg. Andre i gymsaler. I framtidens bør flerbrukshaller i enda større grad analysere det totale behovet. Videre vil futsal (innendørs fotball) kunne utvikle et stadig større behov, som kan forverre anleggsdekningen ytterligere. I tillegg er det behov for å drøfte strategi knyttet til fotballhaller. Klimaet i vår del av landet har ført til at vi søker dispensasjon fra undervarme på fotballbaner. Like fullt ser vi en trend mot å bygge fotballhaller. Anleggene fikk i 2012 litt mindre spillemidler enn kjøttvekta tilsier rent kronemessig. De er kostbare, men engasjerer mange. Men det er flere idretter i kategorien som ikke får samme oppmerksomhet og tilgang til flerbrukshallene som andre. Friidrettshaller. Her har vi nå fått på plass store haller strategisk plassert rundt om i fylket. Samtidig kunne man talt med friidrett knyttet til basis utendørs da det friidrett også hører til i tilknytning til anleggene i basis utendørs. Anleggene fikk i 2012 fem ganger så mye spillemidler i forholdt til kjøttvekta rent kronemessig. Dette er i hovedsak spesialanlegg for en idrett, selv om midtområdet i større anlegg kan utnyttes til flere idretter. Svømmeanlegg har en atypisk bruk i forhold til basis utendørs og innendørs. Kun 10 prosent av bruken skjer i idrettslagsregi. Resten 70 prosent av skoler. 20 prosent til publikumsbading. Dette er svært kostnadskrevende anlegg. Enkelte har ment at dette er anlegg som bør stå på utsiden av de andre tradisjonelle anleggene og fullfinansieres av det offentlige. Anleggene fikk i 2012 tre ganger så mye spillemidler i forholdt til kjøttvekta rent kronemessig. Selv uten at 50-meters bassenget i fylket enda er påbegynt. Isflater har, som svømmehaller, flere brukere enn idrettslagene. I alle fall de offentlige. Her har det vært en enormt stor vekst av anlegg i fylket, men det er ikke realistisk å tro at tempoet i utbyggingen vil fortsette som i de senere år. Anleggene fikk i 2012 ti ganger så mye spillemidler i forhold til kjøttvekta rent kronemessig. Dette er i hovedsak spesialanlegg for få idretter, med Sørmarka Arena som et godt unntak. Spesialanleggene (hvite felt med rød tekst) representerer klassiske enkelt-anlegg. Dette er anlegg som det kan være vanskelig å tenke flerbruk i planleggingen. Men det er ikke umulig. Man kan tenke seg konstruktive samhandlinger når man ser på aktivitetene. Anleggene ligger gjerne utenfor byer og tettsteder. En rekke av disse
idrettene kan beskrives som idrett nummer to. Med det menes idretter som rekrutterer ungdom mer enn de minste barna. Samtidig hører det med til bildet at dette ikke er volumanlegg. Det vi si anlegg som det bygges mange av hvert år. Anleggene fikk i 2012 fem ganger mindre spillemidler i forhold til kjøttvekta rent kronemessig. Dette er i hovedsak spesialanlegg for få idretter. Gjennomgangen reiser en del spørsmål: Generelt Anleggenes ulike kostnadsnivå spiller inn. I en underskuddssituasjon på spillemidler kan man tenke seg å belønne nye prosjekter som tenker ut smarte løsninger. Delte klubbhus eller garderobefasiliteter, antall idretter som er tiltenkt å benytte anleggene osv.. I tillegg kan man ift mangfold velge å prioritere anlegg som det ikke finnes fra før av i kommunene, når to anlegg ellers står likt. Videre må det være tillatt å drøfte om det skal prioriteres noen midler til anlegg som bygges for typiske idretter som ungdom begynner med etter at de går lei av sin første idrett, for også på denne måten å stimulere til redusert frafall. Ref. idrettspolitisk mål om redusert frafall i ungdomssegmentet. Store kostnadskrevende anlegg Det kan være hensiktsmessig å definere vårt behov for antall fotballhaller, friidrettshaller og ikke minst ishaller. Hvor mange trenger vi og ikke minst; hvor bør de lokaliseres? Randaberg bygget regionens fotballhall. Nå bygger også Viking fotballhall på Tjensvoll i Stavanger. Karmøy er godt i gang med prosjektering av et regionsanlegg med utspring i fotballhall. Vi har store, flotte innendørs friidrettsanlegg både i Haugesund og i Sandnes. Vi har en ishall i Haugesund, fire i Stavanger, pluss Sørmarka og på Nærbø. I tillegg finnes det mindre utendørs isflater. Blant annet har Karmøy hatt en bane i drift. I tillegg finnes det en på Klepp. Kanskje skal sørfylket være neste sted for utvikling av isflater, med utgangspunkt i erfaringene i Haugesund? Prinsipper for prioritering I et mangfoldperspektiv, og underskudd på spillemidler, kan man tenke seg at det vil være naturlig å prioritere et fotballanlegg som er planlagt tilrettelagt for de andre idrettene i sin kategori foran en enkeltstående fotballbane, når to søknader ellers står likt. I en slik strategi vil det lønne seg å tenke større enn ett enkelt behov. Følgende modell foreligger til behandling i fylkeskommunen: 1. 40 % av rammetilskuddet fordeles på kommunale idrettsanlegg og anlegg som representerer ett særforbund. Disse midlene fordeles etter følgende prioritering: Godkjent søknadssum (50 % av totalt tilskudd fordeles ift total % -vis søknadssum) Innbyggertall 50 % (50 % av totalt tilskudd fordeles ift innbyggertall)
Ved fordeling av tilskudd til de enkelte anlegg innen kommunen skal gjentatte søknader prioriteres først, for deretter å følge kommunens prioriteringsliste (interkommunale og regionale anlegg blir ikke tatt med her) 2. 10 % av rammetilskuddet fordeles på kommunale idrettsanlegg og anlegg som representerer 2 til 4 særforbund og som samtidig øker mangfoldet av tilbud i kommunen. 3. 20 % av spillemidlene fordeles på kommunale idrettsanlegg og anlegg for 5 eller flere idretter. Disse midlene fordeles etter følgende prioritering: Godkjent søknadssum 50 % (50 % av totalt tilskudd fordeles ift total % -vis søknadssum) Innbyggertall 50 % (50 % av totalt tilskudd fordeles ift innbyggertall) Ved fordeling av tilskudd til de enkelte anlegg innen kommunen skal gjentatte søknader prioriteres først, for deretter å følge kommunens prioriteringsliste (interkommunale/regionale anlegg anlegg tas ikke med her) 3. 25 % av spillemidlene fordeles på interkommunale idrettsanlegg og regionale anlegg. Tilskuddet fordeles etter følgende prioritering: Gjentatte søknader om spillemidler til interkommunale og regionale anlegg prioriteres først. Tilsagnsbeløpet kan maksimalt fordeles over tre år. Tildeling prioriteres etter tidspunkt for ferdigstillelse (anlegg først påbegynt prioriteres først). Dersom det ikke er behov for hele eller deler av rammebeløpet på 25 % fordeles restbeløp på kommunale anlegg og i henhold til fordelingskriteriene der. 4. 5 % av spillemidlene fordeles på friluftslivsanlegg og nærmiljøanlegg. Forslag til vedtak om fordeling av spillemidler i Rogaland: Idrettskretstinget støtter de framlagte prinsippene for fordeling av spillemidler i Rogaland som skal behandles i fylkeskommunen.
3.2.1.2 Treningstider Hovedutfordring For få anleggsflater skaper årlige dilemmaer i forhold til å fordele treningstid mellom eksisterende og nye idretter flere steder i Rogaland. Etablerte idretter på eksisterende anlegg vil naturlig nok oppleve etablering av nye idretter som en trussel mot egen virksomhet. Nye idretter kan enkelte ganger like naturlig føle det urettferdig at ikke også deres idrettslag får tilgang til offentlige finansierte idrettsanlegg som i tillegg har mottatt spillemidler. I noen deler av fylket bygges det i større grad private idrettsanlegg i regi av idrettslag. Med støtte fra felleskapet gjennom både kommunal driftsstøtte og spillemiddel-finansiering. Også her oppstår det tilsvarende utfordringer. Idrettsfamilien består av store og små idretter Det finnes 54 særforbund i Norge. 50 av disse er representert i Rogaland. Fotball er med 27 prosent, og opp mot 40 000 medlemskap den desiderte største enkeltidretten. På den annen side. 73 driver prosent med andre idretter. Håndball og gym og turn utgjør hver rundt 12 prosent. Skøyteidrett 0,3 prosent. Og sånn kan man fortsette. Bryting er med sine 30 medlemskap den minste særidretten i Rogaland. Hovedpoenget er at det ikke rent matematisk er en sammenheng mellom idrettenes utbredelse og hvilke idrettsanlegg vi bygger, eller fordeling av treningstid i idrettsanleggene. Fylkeskommunen er opptatt av variasjon. Idretten vektlegger mangfold. Særidretter er naturligvis opptatt av sin idrett. Dersom man ikke utelukkende ønsker at utviklingen skal være fullstendig tilfeldig er det nødvendig at idrettens samlet sett er enig om noen prinsipper som vi arbeider etter lokalt. Idrettspolitisk dokument (IPD) IPD beskriver vårt felles verdigrunnlag, vedtatt på idrettstinget. Her er respekt for egenart og særpreg noen av stikkordene. Valg av idrett er et definert som et fritt valg, hvor alle idretter er like mye verdt innenfor organisasjonen. Punkt 1.6 Idrettslig mangfold definerer det som et mål å stimulere til mangfold og ivaretakelse av alle i norsk idrett. Det betyr at nye idretter skal behandles etter samme prinsipper internt i idretten og det offentlige. Kommunale retningslinjer I forbindelse med dialogmøtene mellom idrettsråd, kommuner, fylkeskommunen og RIK høsten 2013 ble kommunene bedt om å presentere sine retningslinjer for tildeling av treningstid. Hovedkonklusjonen er at det finnes like mange modeller som det finnes kommuner. Men det framstår som om kommunene også er opptatt av mangfold. Samtidig ser vi at det er en utfordring når mangfold settes opp i mot forutsigbarhet for eksisterende idretter. Dette er et dilemma, som angår både kommunene og idretten selv. Spesielt i en situasjon med underskudd på kapasitet.
Dette betyr at idrettsrådet rolle som rådgiver fortsatt blir viktig. Idrettsrådene må årlig må sørge for å fremme mangfold som en føring i sin dialog med kommunene. Konkrete modeller Flere byer har detaljerte modeller for å beregne tildeling av treningstid. Forankret i vedtak på årsmøtene til idrettsrådene i fylket. Flere har valgt å se til Stavanger som har en omfattende modell for å beregne tildeling av treningstid. Modellen finner du på www.idrettsraadet.com http://www.idrettsraadet.no/index.cfm?id=344951 Denne modellen er omfattende og passer ikke nødvendigvis i for eksempel Sauda. Forslag til vedtak om fordeling av treningstid Idrettskretstinget mener at alle idretter er like viktige. Det er viktig å tildele nye idretter treningstid selv om det fra før anses som fullt av hensyn til etablerte idretter.