ROSENBERG VERFTS KLUBB Beretninger og regnskaper samt innkomne forslag til årsmøte 2011

ROSENBERG VERFTS KLUBB Beretninger og regnskaper samt innkomne forslag til årsmøte 2011 1 Rosenberg Verfts Klubb Årsrapport 2011

Medlemmer som har gått bort siden forrige årsmøte Lars Erik Clausen Magne Anker Fossan Georg Holst Johnny Knutson Reidar Liland Magne Herlof Mathiassen Marit Nordbø Nordal Torbjørn Wessel Thorbjørnsen Ragnar James Wilhelmsen 2 Rosenberg Verfts Klubb Årsrapport 2011

ÅRSMØTE i kantine ROSENBERGHALLEN Mandag 5. MARS KL. 1130 1200 Tirsdag 6. MARS KL. 1130 1200 Onsdag 7. MARS KL. 1130 1200 TORSDAG 8. MARS KL. 1330 DAGSORDEN: 1. BERETNINGER 2. REGNSKAPER 3. INNKOMNE FORSLAG 4. HONORARER 5. VALG For at årsmøtet skal kunne avvikles på en rimelig tid, ber vi alle gå gjennom beretning, regnskap og innkomne forslag på forhånd. 3 Rosenberg Verfts Klubb Årsrapport 2011

INNHOLDSFORTEGNELSE Dagsorden punkt 1 Beretning 2011 1. Faglig politiske og økonomiske forhold 2. Klubbåret 2011 3. Lønnsforhold 4. Protokoller 5. Velferds- og sosiale saker 6. Klubbens organisasjon 7. Vernearbeidet 8. Lærlinger og studievirksomhet 9. Andre aktiviteter Dagsorden punkt 2 Regnskaper Dagsorden punkt 3 Innkomne forslag 4 Rosenberg Verfts Klubb Årsrapport 2011

Årsmøte Punkt 1 Beretning 2011 Foto: Islam Krves Kapittel 1 Faglig politiske og økonomiske forhold Vikarbyrådirektivet Den 22. oktober i 2008 godkjente Europaparlamentet vikarbyrådirektivet. Antallet ansatte i vikarbyrå og bemanningsforetak i EU landene var da ca 3 millioner med en omsetning på ca 76 mrd euro. Siden den gang har arbeidsledigheten i EU landene skutt i været med rakettfart. Det har også antallet vikar og bemanningsbyrå gjort. Den norske modellen der fast ansettelse er hovedregelen blir nå truet av et direktiv som har som hovedmål å gjøre det enklere for bedrifter å ansette midlertidig arbeidskraft. NHO sier at med innføring av vikarbyrådirektivet vil flere få sjansen i arbeidslivet, men argumentene som underbygger dette er udugelig svake siden opp mot 80% av de arbeidsdyktige i Norge deltar i arbeidslivet. Og siden 15 til 17 prosent av disse ikke har meldt seg arbeidsledige må vi vel regne med at de ikke ønsker seg ut i arbeidslivet. Er det disse NHO ser for seg de skal gjøre det lettere for? I Norge ser arbeidsgiversiden mot praksisen i EU landene hvor bruken av midlertidig arbeidskraft har eksplodert siste årene. Det gjør de kun med profitt for øyet. Aldri tro noe annet. Også i Norge har det vært en økning i bruk av bemannings- og vikarbyråer. Skrekk eksempler med brudd på arbeidsmiljøloven har kommet til overflaten, men det ser ikke ut til at verken statlig, kommunal eller privat sektor lar seg affektere av det. Er det ikke slik at når en vikar brukes så erstattes en arbeidstaker som av en gitt årsak er fraværende fra sin stilling? Og har en bedrift i en begrenset periode behov for å øke bemanningen, så leies det inn personell fra et bemanningsfirma? 5 Rosenberg Verfts Klubb Årsrapport 2011

Misbruk av begrepet vikar er åpenbart i norsk arbeidsliv. Innen desember 2011 skal alle EØS-land ha implementert Vikarbyrådirektivet. Et av direktivets hovedmål er å skape et mer fleksibelt arbeidsliv, noe som vil føre til flere midlertidige ansettelser og usikre kontrakter og dermed føre til et tøffere arbeidsmarked. Dette er vi i fagforeningene motstandere av. Vi mener retten til fast ansettelse er et grunnprinsipp i det norske arbeidslivet. Et prinsipp som er et av de viktigste blant de rettighetene vi i Norge har kjempet frem i en kamp som har vart i mer enn 100 år. Disse rettighetene må forvaltes av norske myndigheter. Viktige avgjørelser skal tas av norske organer, ikke EU-domstolen. NHO ønsker bruk og kast modellen fra EU hjertelig velkommen til Norge og mener at man ved en eventuell innføring blir nødt til å fjerne restriksjonene på bruken av midlertidige ansettelser fra arbeidsmiljøloven, mens andre mener man kan beholde Arbeidsmiljøloven slik den er i dag selv om direktivet innføres. Arbeidsdepartementet går inn for direktivet på grunn av likebehandlingsprinsippet med at vikarer skal ha lik lønn og like rettigheter som faste ansatte. De snakker ikke om de andre hovedmålene i direktivet, som målet om mer fleksibilitet i arbeidslivet. En fleksibilitet som kun kommer arbeidsgiverne til gode og ikke er ønsket fra arbeidstakernes side. For dem betyr fleksibiliteten i de fleste tilfeller mer usikkerhet. Utvikling av fleksible former for arbeid har vi ved hjelp av trepartssamarbeidet gjort i en årrekke. Vi har fleksible arbeidstidsordninger som gjør at produktiviteten i Norge ligger på topp blant OECD landene. Det er ingen tvil om at direktivet skal legge til rette for mer bruk av vikarbyråer og fleksible arbeidsformer, og at dette i større grad skal bli normalen i arbeidslivet. Vi mener at det ikke skal være nødvendig å gå inn for et direktiv som raserer én del av arbeidslivet for å ivareta en annen. Arbeidsdepartementet skal gjøre endringer de mener er nødvendige for å bedre vikarenes hverdag. De har all mulighet til å foreslå et eget likebehandlingsprinsipp og la EU få ha Vikarbyrådirektivet for seg selv. Det finnes ingen bevis for at vikarbyrådirektivet har fremmet vikarenes rettigheter, men det finnes tydelige tall som forteller at bruken av midlertidig arbeidskraft har økt drastisk i EU landene de siste årene. Troen på at det går an å få unntak eller kreve garantier i forbindelse med behandlingen av direktivet er naiv. Innføres direktivet, blir det opp til ESA- og EUdomstolen å tolke lovverket, og all erfaring viser at dette ikke kommer arbeidstakerne til gode. Dommene fra EU-domstolen de siste årene har vist at garantiene fagbevegelsen krevde i forbindelse med tjenestedirektivet ikke har hatt noen effekt. Domstolene har ved flere anledninger bevist at de bør holdes langt unna norsk arbeidsmiljølov. Direktivet føyer seg inn i en lang rekke konkurransefremmende direktiver som ikke tar hensyn til sosiale forhold. Det er nettopp til EU domstolen arbeidsgiversiden har varslet de vil gå når vikarbyrådirektivet er innført, for å få fjernet restriksjonene i arbeidsmiljøloven. Da først vil de få innført løsarbeidersamfunnet de så hjertelig kjemper for. DERFOR VETO MOT VIKARBYRÅDIREKTIVET EU, HMS og Bellona Høsten 2011 fikk de fleste i våres bransje hakeslepp da vi kunne lese om at EU hadde på trappene et direktiv kalt Oil & gas offshore safety. Så nå skal altså EU diktere hvordan våres HMS offshore skal være. HMS med høy kvalitet bygget opp gjennom 40 år med olje og gass produksjon på sokkelen skulle settes til side til fordel for et direktiv ingen hadde hørt om. Det var med lettelsens sukk vi noen måneder senere kunne lese den norske regjeringen ikke ville ha dette direktivet. De er villig til å gå så langt som å bruke vetoretten i denne saken. Det som tok kaka i denne saken må vel være Bellona, med Frederik Hauge. At Bellona er eksperter i sikkerhet på norsk sokkel vet vel alle er en stor vits. Når Frederik Hauge i denne saken ba folk om å holde kjeft når de ikke vet hva de snakker om kan vel vi som jobber i denne bransjen med god samvittighet be ham om å gjøre det samme. HMS regelverksregimet i Norge er robust, og bidrar til det høye sikkerhetsnivået vi har på norsk sokkel. EU-forslaget inneholder en rekke svakheter og det er tydelig at kompetansen de har på dette området er meget mangelfull. 6 Rosenberg Verfts Klubb Årsrapport 2011

gummimadrassen på lugaren. Går man derimot nattskift har man normalt en helt annen rutine. Etter endt nattskift er det rett i byssa for å få i seg noe føde, så en kjapp dusj før man kollapser trøtt som ei skilpadde. Hvis forpleiningspersonellet på installasjonen man er på rekker å klargjøre alle lugarene på 1 time så er nok senga enda varm når man legger seg hvis lugardeling blir en realitet. To arbeidere i én seng Alle med litt fartstid offshore eller på landanlegg vet jo at det tar sin tid å få klargjort flere hundre lugarer og senger, men det er tydeligvis fjernt for politikere og de som tenker penger. Kanskje det må innføres et visst antall timer man disponerer lugaren per døgn eller et klokkeslett som forteller når vi skal trykke på sov nå knappen slik at lugardeling skal kunne fungere uten at det går ut over sikkerheten. Arbeidsdepartementet har sent ut på høring et forslag til endringer i reglene om adgangen til å benytte såkalt lugardeling/døgndeling på norsk sokkel. Med lugardeling/døgndeling menes at to personer (på hvert sitt skift) over 24 timer disponerer samme enkeltlugar og seng, men slik at begge sover alene. I praksis vil det si at når arbeidstakeren som arbeider dagskift forlater lugaren om morgenen for å starte sitt arbeid, blir lugaren (og sengen) etter rengjøring og klargjøring overtatt av arbeidstakeren som arbeider nattskift, og omvendt. Lugardeling må ikke forveksles med såkalt samsoving som er når to eller flere sover samtidig på samme lugar. Arbeidsdepartementet skriver også i innledningen til høringsnotatet at det som kan oppfattes som et uklart regelverk, synes å ha gitt grunnlag for økt konfliktnivå partene imellom og dessuten i et økende antall dispensasjonssøknader, med påfølgende klagesaksbehandling. Departementet mener også at det er behov for å klargjøre regelverket slik at situasjonen blir mer forutsigbar for partene og samtidig redusere myndighetenes interveneringsbehov. For oss som reiser og bor tett på en annen er ikke de nåværende reglene vanskelige å tolke i det hele tatt fordi begrepet lugardeling er dratt inn på norsk sokkel av utenlandske oljeselskap med liten eller ingen forståelse og respekt for norsk arbeidsliv. Lugardeling er og har alltid vært fjernt ikke bare for arbeidstakersiden, men også for arbeidsgiversiden fordi man ikke har ønsket å fikle med helse, miljø og sikkerheten under operasjonene offshore. Hvis en går av klokken 19:00 så spiser man middag eller tar en dusj rett etter endt skift. Man er i normal gjenge og sitter normalt oppe og bedriver tiden med TV titting eller andre populære fritidssysler før man tar kveld og kryper opp på den ubehagelige skum- Permitteringsregler til besvær Høsten hvert år legges statsbudsjettet for påfølgende år frem. Allerede i finanstalen ble det klart at det kom et forslag om reversering av permitteringsreglene. Det for å frigjøre 160 millioner til andre formål. Flere, både på arbeidsgiversiden og fagforeningssiden reagerte sterkt på forslaget. Arbeidsgiverperioden økes fra 5 til 10 arbeidsdager ved permittering fra og med 40% til og med 100%. Ved permittering under 40% er arbeidsgiverperioden uendret på 15 arbeidsdager. Den totale permitteringsperioden reduseres over 18 måneder fra 52 til 30 uker. Kravet til tap av arbeidstid for rett til dagpenger økes fra 40% til 50%. All iverksetting av permittering fra og med 1.janaur 2012 vil følge de nye reglene. De arbeidstakere som ble permittert i 2011 følger gammelt regelverk ved at man kan gå permittert i 52 uker over en 18 måneders periode. I den bransjen vi er med en så ujevn aktivitet som i senere år kan vi ikke si annet enn at vi er sterkt imot disse endringene. Er det en sammenheng her med innføring av vikarbyrådirektivet? Hvem vet? 7 Rosenberg Verfts Klubb Årsrapport 2011

Kapittel 2 Rosenberg 2011 Mange av oss så for seg at 2011 skulle bli vendepunktet vekk fra permitteringer, men dessverre ble det ikke så. Med YME på site hele våren hadde vi alle trygt i arbeid mer eller mindre med unntak av de gangene det ble annonsert at YME skulle dras offshore. I noen få tilfeller spilte også 14/21 rotasjonen inn som et problem fordi alle av naturlige årsaker ikke kan jobbe en slik rotasjon. Vi klarte med list og smidighet å lirke inn noen få på dagskift i prosjektet slik at vi unngikk permitteringer en periode. Med opp mot 25 operatører ute på Ekofisk/Eldfisk og YME på site i 14/21 rotasjon samtidig som det var en del prosjekter som gikk sin gang i Rosenberghallen klarte vi oss til ferien uten permitteringer. Vi håpet slepet av YME ut offshore skulle klaffe med ferien slik at oppbemanningen gikk hånd i hånd med når folk var ferdige med den og avspasering, men så kom problemene. Ute offshore fikk de først problemer med groutingen og etter ett par uker kom beskjeden om at det i hovedsak skulle mobiliseres elektrikere for å få ferdig noen milepæler. Det ga oss store utfordringer bemanningsmessig. Vi måtte dermed legge opp en kabal der folk avspaserte oppsparte timer og eventuell rest ferie for å unngå de styggeste permitteringstallene. I starten på september ble de første 7 permitterte sendt hjem. Det ble så en stødig økning ut september til 14 stk, i hovedsak i stålgruppen. Det ble også satt i gang en turnus ordning i prefab rør der det ble jobbet 2 uker med fri den tredje uken. Denne turnus ordningen sa klubben ja til kun fordi det ville redusere antallet permitteringer drastisk. I uke 37 va det ca 70 operatører fordelt på avdelingene inne på Rosenberg, og det var med null overkapasitet. I september kom det en forespørsel fra Scana Steel på Jørpeland der de ønsket å leie operatører fra oss. 8 Rosenberg Verfts Klubb Årsrapport 2011

Antallet de ønsket var større enn vi kunne levere, men det endte opp med at vi leiet ut 20 stk der det var en blanding av stål/rørsveis og platearbeidere. Rotasjonsordningen de hadde der inne var 3 uker på, med den fjerde uken fri. Arbeidet som utførtes der inne var profilsliping av støpte enheter med vekt helt opp til 20 tonn. Et veldig tungt arbeid som virkelig sliter på ledd og muskler. At de i tillegg ligger 25 år tilbake i tid når det gjelder utstyr gjorde arbeidet enda hardere enn nødvendig. Mange husker den tiden da vi brukte luft slipeverktøy her på Rosenberg og hvor lettet vi ble da vi gikk over til elektrisk verktøy. Uansett så endte det opp med at personellet vi hadde der inne fikk med seg elektrisk slipeutstyr fra Rosenberg slik at slipearbeidet ble litt lettere. Det kan skrives mye om denne saken, men det viktigste er solidariteten som disse kameratene viste ved å si ja til dette. Med 20 operatører i sving på Jørpeland var det like mange av oss som unngikk permitteringer. Det som i hovedsak gjorde at vi ikke kom høyere opp i antall permitteringer er: Foto: Roy Inge Nilsen Noen av prosjektene i 2011 Veslefrikk B, 2 perioder offshore Diverse fabrikasjonsoppgaver for Udeco Modifikasjon av kranfundamenter på Gullfaks a&c Technip P12 Spool Archer Well - Crash Barrier Panels U31 Valhall ODIM JMC- Seawater Colling Skid både ståljobb og rør Subsea 7- Reel drive cradle Troll B GI, Radius contr. Åsgard 7195 Island Offshore- Lower Curser Frame Rørgruppen sa seg villig til å gå turnus ordningen som ga en uke fri hver tredje uke. At vi sier oss villig til å avspasere oppsparte timer og ferie. At 20 stk sa ja til å bli utleid til Scana på Jørpeland. At vi er fleksible med tanke på hvilket fag vi utfører. Oppdragssituasjonen 2011 Som alle vet var det YME som slukte mest personell i 2011. Utfordringen med å jobbe i et prosjekt som YME er stor da det ikke er Rosenberg som styrer prosjektet. Ei heller produksjonen. Det å jobbe under utenlandsk arbeidsledelse med en arbeidskultur vi ikke er vant til å jobbe under setter tålmodigheten på prøve for de fleste. Uansett er det ingen tvil om at for oss har YME vært veldig viktig med tanke på sysselsettingen i 2011. Det vi får håpe på er at det blir struktur i prosjektstyringen og at vi blir presentert en forutsigbar plan med tanke på offshore rotasjoner. Technip P12 spool Vi hadde ca 22 operatører ute på Eldfisk/Ekofisk i 2011. Bemanningen i dette prosjektet har viriert med kun noen få gjennom året. Prosjektet skal være ferdig sommeren 2012. Vi får håpe at rammekontrakten vi har med ConocoPhillips bærer frukter slik at det ramler inn noen flere prosjekter derfra. BP-Skarv Test beam 120Te. Bilde 221881. 9 Rosenberg Verfts Klubb Årsrapport 2011

Varmeklær I løpet av høsten 2011 ble vi enig med bedriften at egenandel på varmeklær avskaffes. Detaljer om dette finner du i Klubbens Lille Grå for 2012. Frustrasjon på YME Høsten ute på YME var også preget av dårlig vær med resultat i at helikopter flights ble kansellert, forsinket eller rett og slett forskjøvet til en annen dag. Resultatet ble dermed at mange operatører måtte sitte igjen der ute etter planlagt endt tur. Som om ikke det var nok ble ikke frustrasjonen mindre da det gikk opp for folk at det kun betales overtid når det utføres arbeid. Ellers er det såkalt ventetid som betales (timefortjeneste). Da gangbroen til Regalia i uvær ble dratt fra, og at folk som satt der ute på 15-16 dagen osv ikke fikk jobbe gjorde det ble avholdt et møte der ute hvor resultatet ble en liste med spørsmål som de sendte inn til oss på klubben. Spørsmålene er kopiert inn her uredigert. 1. Det bør bli innført 100% overtid på alt over 168 timer uansett årsak. Når det ikke kommer helikopter etter 14 dager, risikerer folk å sitte på Regalia på flat betaling. Hvis gangbruen blir tatt mellom Regalia og Yme. Mens folk som bor på Rowan kan jobbe videre på 100%. Ingen av oss her ute er interesser i og selge fritiden sin, kun for offshoretillegg. Det skjer så mye uforutsett ting her som vi mener ikke fanges opp i særavtalen 3.2 ARBEID UTOVER OPPHOLDSPERIO- DEN. Svar: Vi er enig i at det burde vært 100% på alle timer over 168 offshore og derfor bør gruppene foreslå dette i årets lokale lønnsoppgjør. Vi har prøvd å få til en slags mellomting kun for YME prosjektet, men ser at det å få til noe rundt dette utenom lønnsoppgjør ikke er mulig. Arbeid utover oppholdsperioden, ventetid offshore Når noen blir værende offshore utover 14 dager og ikke utfører arbeid er det 3.3.4 i Offshoreavtalen (Ventetid offshore) som gjelder. 3.2 Arbeid utover oppholdsperiode er for når man jobber. Men dette er når uforutsette ting skjer. Uvær, forsinkelser etc (se svar på neste spørsmål for mer om dette) Noen kan jobbe andre ikke At Regalia blir dratt fra og Rowan fremdeles har bruforbindelse regner vi med er pga uvær. Det at noen da er uheldige og ikke får jobbe må vi bare akseptere. 2. Folk blir tatt av flights uten å bli spurt. De risikerer også å bli sittende på flat lønn. Dette må også betales med 100% Svar: Alle skal reise hjem med samme flight de kom ut med mindre noe uforutsett har inntruffet. Vi har i møte med bedrift og prosjekt presisert at dette skal følges der de påstår at det er sånn det praktiseres. Informasjon til tillitsvalgte En annen ting vi har presisert for prosjektet er at tillitsvalgte skal varsles om noen blir igjen utover oppholdsperiode. Dette har til nå ikke fungert. Derfor er det viktig at dere der ute varsler oss så fort som rå er når noe muffens foregår. 3. Hvor står det at mister natt tilegg ved breakskift. Vi får ikke utbetalt natt tilegg for di første 36 timer. Utgjør ca 1000 kr. Står ikke noe om dette i særavtalen. Svar: Det står ingen plass i særavtalen. Derfor vil nå alle som ikke har fått 36 timer nattillegg på brakeshift få det etterbetalt den 20. januar. Etterbetaling er fra prosjektoppstart offshore frem til nå. 4. Vi bør få beholde avspaseringen vår på 7,5 timer når vi ufrivillig blir sittende igjen her ute etter endt tur. Bør settes rett i timebanken, når vi ikke får jobbe 100% timer. Svar: Igjen et krav som hører hjemme i sentralt eller lokalt lønnsoppgjør. 5. Det er flere firma som er her ute som har 100% uansett årsak. Svar: Ja b.l.a de som jobber på EL & It overenskomsten har det. Det er ikke avtalt lokalt, men noe de har via overenskomsten sin som er forhandlet frem sentralt av El & It forbundet. 6. Folk har blitt opp ringt hjemme hvor de har blitt bedt om å ta ut avspasering på forskudd. Hvor er lovligheten i dette. Hvis ikke bedriften/ resurs ikke kan planlegge bedre, så får de betale for ventetiden eller ta folk inn på BGR. Kan ikke tvinge folk å ta ut avspasering på forskudd. 10 Rosenberg Verfts Klubb Årsrapport 2011

Svar: En offshoreperiode er på 5 uker der 2 uker er arbeid og 3 uker er avspasering. I en oppstart av et offshoreprosjekt hvor man skal ha over 500 operatører i rotasjon sier det seg selv at ikke alle kan reise ut samme dag. Noen vil dermed starte offshore rotasjonen med 1 eller 2 uker avspasering før de reiser ut offshore. Noen påstår at de dermed får minustimer, men det er ikke korrekt fordi etter siste tur i offshoreprosjektet avspaseres 1 eller 2 uker mindre før oppstart i et nytt prosjekt. Vi på Rosenberg har også månedslønn og dermed vil ingen bli trukket i lønn når dette inntreffer. At dette har skjedd under oppstart av YME offshore skyldes i hovedsak permitteringer og lite arbeid inne på Rosenberg. Brev 2 Bilag1-4.5 Ventetid offshore Dersom uforutsette hendinger gjør at planlagt avreise fra platt-form ikke kan gjennomføres, betales ventetid offshore etter endt oppholdsperiode med individuell timelønn. (80% av timefortje-neste, eksklusive alle tillegg.) Ventetid betales for inntil 12 timer per døgn (arbeidsperiode). Dersom den ansatte blir satt i arbeid, reduseres antall timer med ventetid tilsvarende. Dette er jo i utgangspunktet en vanvittig dårlig og urettferdig avtale. Spesielt ifm dette prosjektet da noen "heldige" er innkvartert på Rowan Stavanger og får full timefortjeneste + 100 % utover 168 timer. Er det altså betalt kun 80% av grunnlønn + at man taper avspasering som man egentlig skulle hatt? Isåfall "tapes" det jo på å bli værende igjen utover 168 timer? Denne avtalen bør oppheves/endres umiddelbart, ikke ved neste lønnsforhandliger. Som regel har vi "uforutsette hendinger" ifm med hver eneste hjemreise og personell blir sittende igjen på MSV Regalia og "taper" på dette. Det begynner å bli dårlig stemning her ute på grunn av dette spesielt da andre kontraktører her ute sitter med betaling døgnet rundt ut over 168 timer eller 100% i 12 timer. Håper dere kan gjøre noe med dette så snart som mulig uten å henvise til VO. Denne mailen er på vegne av alt personell fra Rosenberg som er innkvartert på MSV Regalia pr. 06.01. SVAR: Bilag 1 4.5 ventetid offshore i verkstedoverenskomsten er minstekravet. Det gjelder for de som ikke har lokal tariffavtale. Vi har lokal tariffavtale med en offshoreavtale og dermed er det 3.3.4 Ventetid offshore i offshoreavtalen våres som gjelder. Ved uforutsette hendelser får vi timefortjenesten, ikke 80% av timefortjenesten. Timefortjeneste offshore står beskrevet i Særavtalens 1.2 Timefortjenester punkt (i) og er for oss: Reisesats kr. 189,50 + Offshoretillegg kr. 61,17 + 11,61 % arbeidstidsforkortelse kr. 22,- = kr. 272,67 per time. Ventetid betales uten 11,61% arbeidstidsforkortelse fordi det ikke innarbeides fritid på disse timer. Ventesatsen blir som følger: kr. 196,50 + kr. 53,45(offshoretillegg) At man taper stort på å måtte være igjen offshore avhenger av hvor høyt man priser sin egen fritid. Den reelle prisen for fritid er betalingen man får pr/ time når man avspaserer. F,eks 4 dager venting offshore hvor man ikke får arbeide gir: 12t pr/dag x 4 dager = 48timer x kr.249,95 pr/t = kr. 11997,60 4 dager avspasering hjemme betales med: 7,5timer x 4dager = 30timer x kr. 196,50 pr/time = kr. 5895,- kr. 11997,60 kr. 5895,- = kr. 6102,60 Regnestykke ovenfor viser at man tjener kr. 6102,60 mer de 4 dagene enn å være hjemme på avspasering. En annen måte å si det på er: For 4 dager tapt fritid får man kr. 11997,60 brutto utbetalt i stedet for normalt kr. 5895,-. Oppheving av avtale: Man kan ikke oppheve punkter i verkstedoverenskomsten midt i tariffperioden. Det som er praksis er at man før hvert tariffoppgjør sender inn forslag til endringer eller innføring av nye punkter i verkstedoverenskomsten. Forslagsfristen til tariffoppgjøret 2012 gikk ut 15. oktober 2011. Rosenberg Verfts Klubb sendte inn en hel rekke forslag og alle er blitt tatt med, men ikke noe som omhandlet ventetid offshore. 11 Rosenberg Verfts Klubb Årsrapport 2011

Foto: Lars Aabø Ekte Klang Inkluderende arbeidsliv er så mangt, men få har nok hatt tanken om at en storkonsert skulle bli måten vi fremmet det på. Mange ulike virkemiddel kan tas i bruk for å skape et mer inkluderende arbeidsliv. Kulturdepartementet fordelte 5 millioner kroner til Kultur i inkluderende arbeidsliv i 2010. Midlene ble brukt til å utprøve praktiske modeller for Kultur i inkluderende arbeidsliv. Det var dette som var grobunnen for ideen om å arrangere konsert på Rosenberg. En søknad om støtte ble forfattet og sendt til kulturdepartementet der vi fikk positiv respons og et tilskudd på hundre tusen. Dette skjedde tidlig høsten 2009, rett i forkant av oppsigelsessaken vi hadde senere samme høst. Arbeidstrykket var enormt på de tillitsvalgte under oppsigelsessaken og derfor ble dette kulturprosjektet lagt til side. Først på nyåret 2010 ble prosjektet tatt tak i igjen og vi gjenopptok møter med SSO. For det var nettopp SSO i sammen med et kjent band eller artist med deltakelse fra Rosenbergansatte som var tanken i fra starten av. SSO hadde mange gode navn de mente kunne være aktuelle for nettopp dette prosjektet. Vi kom til slutt frem til en kon sert dato og å gå for bandet vi hadde ønsket oss i fra starten av. Det som nå sto på trappene var å planlegge en oppkjøring som inneholdt diverse aktiviteter mot konsertdato 10. september. Derfor opprettet vi en prosjekt gruppe bestående av representanter fra klubben, FLT og bedriften. Å Finne navn på prosjektet var en av komiteens første oppgaver og som kjent ble det Ekte Klang som ble valgt. Da vi omsider kom gang med planleggingen fikk vi etterhvert beskjeden om at bandet vi ønsket oss dessverre ikke kunne delta. De skulle spille på Rått & Råde lørdagen før og hadde en klausul i kontrakten forbød de å opptre i distriktet to datoer så tett opp mot hverandre. Artistene SSO i stedet foreslo for oss ble da Hans Erik Dyvik Husby, Sidsel Walstad & Marcus Lewin. Da dette er internasjonalt anerkjente artister tok det oss ikke lang tid for å bestemme oss for å si ja. Med artistene på plass kunne vi dermed planlegge mer målrettet mot konsertdagen. Konkurranse om å designe og fabrikkere et slaginstrument ble utlyst, omvisninger i det nye konserthuset ble gjennomført, og vi ble invitert til å øve med Marcus Lewin med tanke på å delta på konserten. 12 Rosenberg Verfts Klubb Årsrapport 2011

Et gigantprosjekt Kulturkompaniet som har brei erfaring med konserter ble valgt etter anbefalinger for å lage en prosjektgjennomføringsmodell. Det er faktisk ikke rent lite som skal på plass for å gjennomføre en konsert og her var det i tillegg opp mot nitti musikere som skulle på scenen i en industrihall som egentlig ikke er egnet som konsertlokale. Ingen tvil om at dette var en utfordring selv for proffe folk i bransjen. Lyd, lys og scene er de viktigste elementene for å arrangere en vellykket konsert så derfor ble dette vektlagt mest både kostnadsmessig og kvalitetsmessig. De beste i bransjen lokalt ble hentet inn for lys og lyd. De beste i bransjen for scenebygging har vi jo selv og derfor valgte vi å bygge den selv. Den spektakulære scenen ble bygget med ca 25t stillas. For å skape et festivalpreg over Ekte Klang ble det laget et uteområde med serveringstelter. Oppvarmingsband som blant andre Stavangerensemblet fekk gang i folkå. Sirkus KhaOom som er velkjente raritetsartister var blitt hyret inn for både Ekte Klang konserten og oppvarmingen. Klovner, mingleartister og sjonglører skapte sammen med oppvarmingsbandene en magisk atmosfære før konsertstart. Først var planene å lage plass til i alt 6000 publikummere, men på grunn av at Odim tårnet ble stående videre måtte vi redusere kapasiteten ned til 4000. Vi krympet i samme slengen uteområdet slik at hvis det kom fire tusen mennesker så virket det ikke glissent. Det ble også planlagt et omfattende opplegg med transport til og fra sentrum slik at publikum kunne komme seg til Rosenberg på en enkel måte konsertdagen. Når det gjaldt organiseringen av salg og servering under forberedelsene og under selve konserten så ble en fort klar over at dette ville kreve mye planleg- Jon Anders Førland som puppetmaster. Foto: Lars Aabø ging og organisering. En valgte da å sette dette vekk til Onkel Klaus som hadde erfaring med slik servering under konserter. Med media oppslagene etter minikonserten 12. mai sammen med artikler og reklamesatsing trodde vi at fire tusen publikummere var oppnåelig. Men utover sommeren og frem til siste måneden før konserten tok aldri billettsalget av. De drevne i bransjen tipset om at Stavangerfolk er de verste å selge billetter til for de bestemmer seg først 3 dager før om de skal gå eller ei. At det var sånn kunne vi ikke gamble på. For å unngå å sitte igjen med et arrangement med 7-800 publikummere må det et PR trykk til, var rådet vi fikk. Annonsering i aviser, kino, radio og TV ble derfor startet. Det var proffe reklamefolk som utarbeidet annonser og reklamesnutter. Det ble også hengt opp hundrevis av plakater i distriktet for å prøve å få folk til å kjøpe billetter. En prøvde og med salgsstand forskjellige steder. Her kan nevnes: Utforbi Viking Stadion foran en Vikingkamp, i Stavanger Konserthus under en konsert til SSO og i Hundvågkrossen. En del av disse tiltakene koster en del, men erfaringen er at det ikke ga det store utslaget i antall solgte billetter. I ukene før konserten var det solgt så få billetter at SSO delte ut fribilletter til sine samarbeidspartnere slik at en fikk fylt opp hallen med ca 3500 publikummere. Konklusjonen på Ekte Klang må være: Det ble en kjempebra og stilig konsert som det bare er kommet kjempebra tilbakemeldinger på fra de som fikk oppleve den. Å lese anmeldelsene i pressen etterpå viste at konserten var vellykket. Intensjonen med at dette skulle være Kultur i inkluderende arbeidsliv ble fulgt opp i hele prosjektperioden. Prosjektet ble en del større og mer komplisert en det en så for seg når ideen om konserten ble sådd. 13 Rosenberg Verfts Klubb Årsrapport 2011

14 Rosenberg Verfts Klubb Årsrapport 2011

15 Rosenberg Verfts Klubb Årsrapport 2011

Kapittel 3 Lønnsforhold Sentrale forhandlinger 2011 var et såkalt mellomoppgjør der tillegget i hovedtrekk ble: Grunnlønn + kr. 2,- Offshoresats + kr. 2,- Offshore tillegget økte til kr. 61,17 Reisesats land + kr. 2,- Lokale forhandlinger På topp fagarbeiderlønn var kravet kr. 7,- Bedriftens argument for å ikke imøtekomme dette kravet er at vi pr. dags dato med 13 permitterte ikke har arbeid til alle på verkstedet og at vi sliter med å få inn nok arbeid. Kvitebjørn ville kun gi arbeid til høsten 2012. De la også vekt på hvilke satser andre vi konkurrerer mot har oppnådd i årets lokale oppgjør. Dermed kom de med et tilbud på kr. 3,50 Forhandlingsutvalget syntes dette var for lavt til å akseptere, men så at med 3,50 ville vi havne på ca lik sats som Aibel og Kværner Stord. I neste møte argumenterte vi med at 3,50 er for lite fordi vi fikk det samme var det samme i fjor da vi ikke hadde f.eks Kvitebjørn og ikke visste utfallet av hva YME ville bety økonomisk for bedriften. Vi la også til at siden YME har gitt saftig økonomisk gevinst siste året og at klubbens lønnskrav i fjor var tilpasset daværende arbeidssituasjon bør bedriften uten problem kunne strekke seg til kr. 5,50 Bedriften imøtekom kravet. Topp fagarbeidertillegg ble da: Lokalt tillegg Kr. 5,50 Med sentralt tillegg gir dette 3,9% økning i 2011 Totalt timesats blir dermed kr. 196,50 På reisesats offshore var kravet kr. 8,- Også her argumenterte bedriften med satsene til våre konkurrenter, men la også til at kundene gir meget positive tilbakemeldinger på våres offshore operatører. Bedriften la også til at det faktum at vi ikke enda har langsiktige kontrakter som V&M modifikasjoner hindrer oss i å kunne matche våre konkurrenter lønnsmessig. Våres krav var kr. 8,- total timesats kr. 273,51 Da vi etter hvert begynte å finregne de andres satser og lønnskrav så vi at noe ikke stemte og fant så ut at offshoretillegget skulle vært hevet fra kr. 59,22 til kr. 61,17 Med bedriftens tilbud og rett offshoretilleg blir total timesats kr. 272,67 Det er kr. 0,84 mindre enn opprinnelig krav. Offshoresatsen ble dermed som følger: Lokalt tillegg Kr. 5,50 Med sentralt tillegg ga dette 3,2% økning i 2011 Totalt timesats blir dermed kr. 272,67 Reisesats- Land Lokalt tillegg Kr. 5,50 Med sentralt tillegg ga dette 3,4% økning i 2011 Totalt timesats blir dermed kr. 227,40 Lærlinger Kravet var en økning på kr. 3000,- på stipend som gis etter siste halvår når fast ansettelse er oppnådd. Samt at stipendiet skulle gis alle uavhengig av om ansettelse blir oppnådd. Bedriften mente her at stipendiet var stort nok og at gjeldene kriterier skulle videreføres. Etter en lang diskusjon så vi at vi ikke ville nå frem med våres krav her. Forhandlingsutvalget mener likevel at det er rom for å gi et tillegg og flyttet derfor tillegget over på 5, 6 og 7. halvår. Stipend tillegg blir nå kr. 300,- pr. mnd for 5, 6 og 7. halvår, totalt kr. 3800,- pr. år. 1.5.11 Metalliseringstillegg Økte med kr. 10,- - fra 15,- til kr. 25,- OTP/Tjenestepensjon Det settes ned et utvalg der bedrift i sammen med representanter fra bedriftens fagforeninger utreder muligheter for økning av OTP prosentsatser. 16 Rosenberg Verfts Klubb Årsrapport 2011

Satsene Timefortjeneste Topp Fagarbeiderlønn Timefortjeneste Lærlinger Timefortjeneste Spesialarbeider Timefortjeneste Hjelpearbeider 17 Rosenberg Verfts Klubb Årsrapport 2011

Kapittel 4 Protokoller 18 Rosenberg Verfts Klubb Årsrapport 2011

Andre protokoller Det har også blitt skrevet en rekke permitteringsprotokoller. Protokoller angående offshorerotasjon, spesifikk YME 19 Rosenberg Verfts Klubb Årsrapport 2011

Kapittel 5 Velferd og sosiale saker RIVA RIVA, Rosenberg Idrett & Velferdsaktiviteter har ansvaret for trivselstiltak for alle Rosenberg ansatte. Alle ansatte kan bli medlemmer uavhengig av om de deltar i noen aktiviteter. Fra klubben er det Rolf Inge Asbjørnsen (leder) og Ove Iversen (styremedlem) som sitter i styret. Aktivitetstilbudene øker på og det er nå hele 7 aktiviteter man kan delta i. Båtgruppe, Bowling, Fotball, Golf, Spinning, Skyting og Sykling. Samtidig finnes det rabattavtaler med treningsstudioer samt man kan bruke Buøyhallens treningsstudio. Det finnes også en rekke rabattavtaler med diverse firmaer som du kan nyte godt av. Mer informasjon om aktiviteter og rabatter kan du finne på Rosenberg intranett og rvklubb.no. Banksaker Klubbens bankforbindelse er Sparebank 1. Klubben har hatt Vegar Thise som kontaktperson på forsikringer siste to årene, men har nå fått Odd Terje Vadla. Grethe Ø. Aukland er på banksaker. Får du en skade kan du enten ringe 02300 eller hvis du har nettbank i en bank i Sparebank 1 gruppen kan du melde skade inne i nettbanken. Dette gjelder både å melde skader/tyveri/brann på kollektiv hjem forsikringen og ved ulykker på ulykkesforsikringen. Det er også viktig når man skal ta opp boliglån å informere kunderådgiveren i din SR-bank at man er medlem i LO. Fordeler Når det gjelder fordelsprogrammet Alltid LO så er dette nå helt gratis. Det betyr at du verken betaler månedspris eller gebyrer. Ved at dette fordelsprogrammet nå er gratis for alle LO medlemmer. Husk å be om Alltid LO ved valg av fordelsprogram. Fordelsprogrammet Alltid LO inneholder følgende: SpareBank 1 Visa kort med eller uten legitimasjon Gebyrfri bruk av kortet når du betaler for varer og tjenester i hele verden. Gebyrfri uttak av kontanter i alle SpareBank 1 minibanker i hele Norge. Gebyrfri uttak av kontanter i alle minibanker i utlandet. Gebyrfri regningsbetaling i TelefonBank, NettBank og MobilBank. Gebyrfri veksling av valuta i våre minibanker. Valgfritt motiv på ditt Visa kort. Valgfri kontokreditt inntil kr. 50.000,- (Forutsetter godkjent kredittvurdering) Kontoutskrift og bilag levert i nettbank For andre fordeler i SR-bank kan en se på www.sr-bank.no eller www.lofavor.no Advokathjelp Klubben har avtale med advokat Odd Netteland som kan ta vanskelige saker angående økonomi, forsikring, hjelp i trygdesystemet og mye mer. Dersom du har spørsmål rundt denne ordningen er det bare å ta kontakt med klubbkontoret. 20 Rosenberg Verfts Klubb Årsrapport 2011