HELSE MILJØ OG SIKKERHET I LABORATORIET.

HELSE MILJØ OG SIKKERHET I LABORATORIET.

2 INTRODUKSJON Dette skrivet tar sikte på å gi informasjon og veiledning når det gjelder de arbeidsmiljømessige sidene ved laboratoriedriften. I tilknytning til arbeidsmiljøloven er det utarbeidet en rekke forskrifter og veiledninger som også har aktualitet for laboratorier. Disse forskriftene er plassert på personalrom A 230D. Høgskolen har også utarbeidet en egen perm for helse- miljø- og sikkerhet. Denne permen står også plassert på personalrommet.

1. Personell og lokaler 4 1.1 Arbeid utenom regulær arbeidstid.. 4 2. Ansvar og oppgaver 4 2.1 Veiledere. 4 2.2 HMS-ansvarlig 5 2.3 Verneombud 5 2.4 Studentenes tillitsvalgte.. 6 3. Kartlegging av HMS-forhold.. 6 4. Mål for HMS-arbeidet 6 5. Handlingsplan for HMS ved avdelingen 7 6. Instrukser / rutiner innen HMS... 8 6.1 Medarbeidersamtaler... 8 6.2 Råd vedrørende kontor/dataplass 8 6.3 Arbeidsmiljø og graviditet.. 9 6.3.1 Kjemiske stoffer.. 9 6.3.2 Stråling 9 6.3.3 Infeksjonsfare.. 9 6.3.4 Etter graviditet: Amming 10 6.3.5 Hva sier arbeidsmiljøloven. 10 6.4 Brann... 10 6.5 Kjemikalier. 11 6.5.1 Sterke syrer og baser... 12 6.5.2 Brennbare og eksplosive kjemikalier.. 13 6.5.3 Søl av kjemikalier... 13 6.5.4 Arbeid med ethidiumbromid... 13 6.6 Gass 14 6.6.1 Generelle rutiner. 14 6.6.2 Oksygensensor i NMR-rom A-241. 14 6.7 Radioaktiv stråling.. 15 6.7.1 Generelt.. 15 6.7.2 Ioniserende stråling 15 6.7.3 Hvorfor er ioniserende stråling farlig?.. 15 6.7.4 Dosegrenser og sikkerhetstiltak. 16 6.7.5 For hvem gjelder bestemmelsen?... 16 6.7.6 Persondosimeter. 17 6.7.8 Radioaktivt avfall 17 6.7.9 UV-lys. 19 6.8 Renhold... 19 6.9 Tekniske hjelpemidler 20 6.10 Opptreden ved ulykker 20 6.11 Førstehjelp... 21 6.12 Sikkerhetsregler... 24 6.13 Romansvarlig... 25 6.14 Spesialrom og HMS 26 7. Vedlegg... 38 Kontaktpersoner HMS 38 Risikosetninger/sikkerhetssetninger og kombinasjonssetn. 39 Faresymbol.. 46 3

4 1. PERSONELL OG LOKALER Reglene for HMS-arbeidet omfatter alt personell som arbeider i laboratoriets lokaler, uansett tid og ansettelsesforhold. Reglene gjelder for alle tilsatte og studenter av alle kategorier, stipendiater, gjesteforskere, tilsatte ved samarbeidende institusjoner, og fra eksterne firma når arbeidet foregår i de nevnte lokaler. 1.1 Arbeid utenom regulær arbeidstid. Byggene skal tømmes for personell før kl. 23.00. Alarmene settes på dette tidspunkt. Dersom det er behov for å arbeide utover dette tidspunkt skal Driftsavdelingen informeres. Brannforskriftene forlanger at UiS skal ha en oversikt på nattetid over antall personer samt plassering i de forskjellige bygg. For å få en slik oversikt skal det sendes e-post (evnt. tlf.) til Driftsavdelingen ved: Unni Wold, tlf. 51833040, unni.wold@uis.no Sven Andersen, tlf. 51831215, sven.andersen@uis.no Denne meldingen skal være oss i hende innen kl. 14.00 den aktuelle dagen. Nattarbeid for lørdag og søndag varsles innen fredag kl. 14.00. VAKTSENTRALEN (lokalisert i Kjølv Egelands hus, inngang syd; tidl. Bokkafeen) er bemannet utenom vanlig kontortid; fra kl. 14.45 til kl. 06.00, og vil være behjelpelig med å orientere besøkende og brukere: Vakttelefon: mobil 976 96 442 faks 51831212 2. ANSVAR OG OPPGAVER Alle tilsatte plikter å kjenne til og rette seg etter gjeldende instrukser for sin virksomhet. De skal planlegge og utføre eget arbeid slik at fare unngåes, og melde fra til foresatt om forhold de vurderer som farlige. Skader, uhell og nestenulykker skal rapporteres til arbeidsgiver i samsvar med vedtatte retningslinjer. Det er utarbeidet et eget skjema for dette, jfr. HMS-perm B 6.3.1. 2.1 Veiledere Veiledere for studenter, stipendiater og prosjektarbeidere skal påse at det arbeidet de leder utføres uten brudd på sikkerhetsbestemmelsene. Dette inkluderer at: Faremomenter vurderes før arbeidet igangsettes. Den som skal utføre arbeidet får informasjon og opplæring om arbeidsmåte, farer, vernetiltak og instrukser. Apparatur kontrolleres. HMS-datablad skal være tilgjengelig for alle stoffer som benyttes. Kjennskap til de generelle HMS-reglene kontrolleres. Arbeidet kontrolleres jevnlig når det utføres. Orden og renhold kontrolleres jevnlig.

5 Apparatur blir fjernet etter endt bruk. Kjemikalier merkes i henhold til instruksene. Veiledere for fremmedspråklige har et særlig ansvar for å kontrollere at instruksene er forstått og at forholdene ellers ikke byr på sikkerhetsmessige vansker for dem. 2.2 HMS-ansvarlig. HMS-ansvarlig er laboratorieleder/instituttleder. Denne har det overordnede ansvar for HMS.arbeidet, og skal sammen med verneombud, tilsatte og studenter sørge for at virksomheten foregår i overensstemmelse med gjeldende regler. Denne skal i tillegg fremme forslag til tiltak som kan forebygge ulykker og helseskader. For å nå disse mål skal HMS-ansvarlig bl.a.: Gjøre seg kjent med de instrukser som gjeder for HMS-arbeidet og for virksomhet som innebærer risiko for helse, miljø og sikkerhet. Sørge for at instrukser og veiledinger er lett tilgjengelige og at de tilsatte og studenter kjenner plasseringen av instruksene. Informere tilsatte, og andre aktuelle personer ( studenter, rengjøringspersonale, servicepersonale og lignende ) om faremomenter på arbeidsplassen. Utarbeide nødvendige tilleggsinstrukser innen sitt verneområde og gjøre disse kjent for gruppen. Bistå tilsatte med vurdering av farer ved arbeidet. Vurdere behov for opplæring innen HMS-sektoren ( brannvern, førstehjelp og lignende ), og ta initiativ for å dekke behovene. Påse at nødvendig verneutstyr anskaffes og er tilgjengelig. Inspisere aktivitet og lokaler innen verneområdet jevnlig, alene og sammen med verneombudet. Innkalle deltakere til å ta del i de årlig HMS-rundene. 2.3 Verneombud ( VO ) Verneombudet er de tilsattes representant i verne og miljøspørsmål og skal i samarbeid med HMS-ansvarlig, ledelsen, tilsatte, studenter, og lærlinger medvirke til at virksomheten foregår i overensstemmelse med gjeldende regler, og fremme forslag om tiltak som kan forebygge ulykker og helseskader. For å oppnå disse mål skal verneombudet bl.a.: Samarbeide med HMS-ansvarlig om HMS-arbeidet innen verneområdet. Delta i HMS-runder og inspeksjoner innen sitt verneområde. Bistå tilsatte med vurdering av farer på arbeidsplassen, og eventuelt fremme deres krav i vernesaker overfor HMS-ansvarlig og andre aktuelle instanser.

6 2.4 Studentenes tillitsvalgte Studentenes tillitsvalgte er studentenes spesielle representanter også i HMS-saker. De har rett og plikt til ta opp saker innen helse, miljø og sikkerhet som angår studentene. Som hovedregel skal slike saker først tas opp med den som er ansvarlig for det aktuelle laboratoriet, eller med HMS-ansvarlig for det aktuelle området. 3. KARTLEGGING AV HMS FORHOLD Aktuelle lover og forskrifter : Forskrift om systematisk helse-og, miljø, og sikkerhetsarbeid i virksomheten ( internkontrollforskriften ), best.nr. 544 ved bestilling hos Arbeidstilsynet. I følge internkontrollforskriften skal virksomheten kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene Dette skal dokumenteres skriftlig. Kartlegging av farer og problemer ved laboratoriet foregår ved årlige HMS-runder og risikovurderinger. Hvert år skal det organiseres HMS-runde og risikovurdering. En HMS-runde er enhetens egen kartlegging av arbeidsmiljøet. Hensikten med en risikovurdering er å bidra til å forebygge/ev. redusere omfanget av uønskede hendelser. Dette gjøres ved at en først foretar en risikoanalyse gjennom å kartlegge uønskede hendelser og konsekvenser av disse. Deretter vurderes den enkelte risikofaktor mht sannsynligheten for at hendelsen kan oppstå. Se kap. 5.1 i HMS-perm. 4. MÅL FOR HMS-ARBEIDET. HMS-arbeidet ved Laboratoriet på Mat.Nat. omfatter utarbeidelse av retningslinjer for å ivareta sikkerhet ved fakultetets virksomhet, bidra til et godt fysisk arbeidsmiljø og til de psykososiale forhold ved laboratoriet. Laboratoriets HMS-arbeid er del av UiSs HMS-arbeid og internkontroll. Målet med laboratoriets HMS-arbeid er å utvikle en systematisk og kontinuerlig virksomhet med sikte på å : Hindre skader på personell og utstyr. Sikre forsvarlig fysisk arbeidsmiljø. Hindre skadelige og uønskede utslipp. Fremme at hensyn til sikkerhet og miljø inngår i alt arbeid. Vise innad og utad at hensyn til sikkerhet og miljø er ivaretatt. Bidra til at HMS inkluderes og brukes aktivt i utdanningen. Dokumentere at relevante lover og forskrifter følges. Skape et godt psykososialt arbeidsmiljø med et kollektivt ansvar for alle medarbeidere. Klargjøre at det er et lederansvar å følge opp HMS-retningslinjene.

7 5. HANDLINGSPLAN FOR HMS VED ENHETEN Med utgangspunkt i kartlegging og innspill fra ansatte på HMS-møter, HMS-runder, risikovurdering etc. skal laboratorieleder i samarbeid med verneombud utarbeide prioriterte handlingsplaner. Se Kap. 5.1 i HMS-perm. Den systematiske HMS-prosessen: 1. Utarbeide statusrapport Frist: 31.10 5. Oppfølging og evaluering 2.Foreta risikovurdering Frist: 31.01 Frist 31.10 3.Utarbeide handlingsplan Frist:31.10 4. Gjennomføring av handlingsplan

8 6. INSTRUKSER/RUTINER INNEN HMS 6.1 Medarbeidersamtaler Aktuelle lover og forskrifter: Arbeidsmiljøloven ( 14 ) 1977-02-04 nr04 på www.lovdata.no. For mer informasjon: www.arbeidstilsynet.no, og kapittel A 5.1/B6.3.8 i HMS-håndbok. Et viktig ledd i arbeidet med å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø er tillagt Laboratorieleder/ instituttleder, som har personalansvar. Dette betyr at denne som HMSansvarlig skal: Motivere, stimulere og inspirere de tilsatte til høy kvalitet og produktivitet og påse at staben har den nødvendige kompetanse. Arbeide for å etablere samarbeid og team og ha medarbeidersamtaler med de ansatte. Hensikten er å få medarbeidere som gjør en god jobb, en velfungerende virksomhet, og at enhetene når sine mål. For at dette skal fungere er det nødvendig at : Forutsetningene er klargjort Forholdene er lagt til rette Det er god kommunikasjon Leder og medarbeidere har felles mål og resultatkrav og at forventningene de har til hverandre blir avklart. Medarbeidersamtaler er et viktig virkemiddel i dette arbeidet og skal bidra til et realistisk bilde av nåsituasjonen og utsiktene framover. Medarbeidersamtaler skal gjennomføres en gang årlig. Ved behov kan det gjennomføres en eller flere oppfølgingssamtaler. Det er laboratorieleder eller instituttleder som skal gjennomføre medarbeidersamtalene. 6.2 Råd vedrørende kontor/dataplass Aktuelle lover og forskrifter: Arbeid ved dataskjerm best.nr. 528 ved bestilling hos Arbeidstilsynet. Sørg for et hensiktsmessig arbeidsbord, dybde bør være 100 vcm der skjerm og tastatur skal plasseres. Synsavstand til skjerm bør være 60-100 cm. Viktig med støtte for hele underarmen, spesielt ved bruk av mus. Sørg for riktig innstilling av stolen slik at den er tilpasset deg og fungerer godt sammen med de øvrige hjelpemidlene du har på kontor/dataarbeidsplassen. Skjerm bør ikke plasseres høyere enn i bordhøyde. PC plasseres under bordet, fortrinnsvis montert under bordplatenivå både for å redusere støy og lette renhold. Legg til rette slik at du unngår motlys fra vindu og refleks fra vindu eller belysning i skjermen. Sørg også for nok lys på arbeidsplassen. Legg til rette for renhold av arbeidsplassen: - ryddig bordplate. - løse kabler/ledninger festes under bordet. Legg til rette for å kunne variere mellom bruk av høyre og venstre hånd på musa. Ta mange pauser fra skjermen, og en stor hver time hvil blikket på minst 8m. Beveg deg når du kan. Planlegg dagen slik at du får brutt opp øktene foran maskinen.

9 HMS-koordinator kan skaffe ergonom for å bidra til riktig utforming av arbeidsplassen. 6.3 Arbeidsmiljø og graviditet Aktuelle lover og forskrifter: Forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø, best.nr.535 ved bestilling hos Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljø og graviditet, best.nr.474 ved bestilling hos Arbeidstilsynet. Instituttets målsetting er å sikre et forsvarlig fysisk arbeidsmiljø for arbeidstakerne. Dette betyr bl.a. at arbeidsmiljøet normalt skal tilrettelegges slik at gravide kvinner ikke hindres i å fortsette sitt vanlige arbeid. Under svangerskapet er fosteret beskyttet mot de fleste typer påkjenninger. Dette gjelder også påvirkninger som den gravide kvinnen utsettes for i sitt arbeidsmiljø. I noen arbeidsmiljøer finnes det likevel forhold som kan representere en fare både for fosteret og den gravide kvinnen. Som en alminnelig regel kan en si at fosteret har det best når den gravide kvinnen har det best mulig og unngår uheldig belastninger. Forhold i den gravide kvinnens arbeidsmiljø som kan være av betydning både for fosterets utvikling og for den gravides allmenne vel er: 6.3.1 Kjemiske stoffer Stoffer som tas opp i morens blod, kan nå fosteret. Dette gjelder også kjemiske stoffer i morens arbeidsmiljø. Generelt vet en lite om hvordan slike stoffer i arbeidsmiljøet virker på fosteret. Vi vet at fosteret er mer ømfintlig enn moren for skadevirkninger av enkelte stoffer. Det er derfor alltid viktig at denne påvirkningen blir så lav som mulig. På noen arbeidsplasser hvor det normalt er liten kontakt med kjemiske stoffer, kan det i korte perioder bli høye konsentrasjoner av slike stoffer på grunn av lekkasjer eller andre plutselige uhell. Slike arbeidsmiljø er uegnet for gravide. Det som er et uhell for den voksne, kan bli en katastrofe for fosteret. Ofte kan det være vanskelig å foreta en riktig vurdering av hva som er forsvarlig arbeidsmiljø for den gravide. Bedriftshelsetjenesten kan være behjelpelig med vurdering av om arbeidsmiljøet er forsvarlig. 6.3.2 Stråling Ioniserende stråling er energirik stråling, for eksempel fra radioaktive stoffer og røntgenapparatur. Denne type stråling er farlig for fosteret. For sikkerhets skyld skal ikke gravide jobbe med NMR, eller bevege seg innenfor sperrelinjen. 6.3.3 Infeksjonsfare På noen arbeidsplasser er det økt risiko for at arbeidstakerne skal bli smittet med infeksjonssykdommer. Dersom en gravid arbeidstaker har en jobb der hun stadig utsettes for infeksjonsfare, og de aktuelle infeksjoner kan føre til fosterskade, har arbeidsgiveren plikt til aktivt å tilrettelegge arbeidet slik at arbeidstakeren ikke utsettes for denne risiko. Det samme gjelder ved planlagt graviditet, og spesielt dersom legeattest viser at det har vært spesielle problemer forbundet med tidligere svangerskap ( aborter, medfødte misdannelser hos tidligere fødte ).

10 6.3.4 Etter graviditeten: Amming Kjemiske stoffer som tas opp i morens blod, kan gå over i morsmelken og nå barnet på den måten. Ofte vil det være slik at en arbeidsplass som er uegnet under graviditeten på grunn av kjemiske stoffer, også er uegnet i ammeperioden. 6.3.5 Hva sier miljøvernloven? Graviditeten blir oftest ikke konstatert før fosteret er noen måneder gammelt. Derfor må den vanlige standarden for arbeidsmiljøet være slik at gravide kan arbeide der uten risiko for fosteret. Omplassering og andre spesialordninger for gravide må være noe man gjør i unntakstilfeller. Arbeidsplasser med kjemiske eller fysiske arbeidsmiljøproblemer kan iblant innebære risiko for fosteret og moren selv om Arbeidstilsynets administrative normer for forurensning og annen påvirkning er overholdt. De fleste administrative normer er satt uten hensyn til risiko for fosterskade. Arbeidsgiveren har plikt til aktivt å tilrettelegge arbeidet og arbeidsplassen etter den enkeltes forutsetninger ( 14e ). Hvis graviditeten fører til at kvinnen imidlertid ikke kan utføre sitt vanlige arbeid, og arbeide ikke kan tilrettelegges, skal arbeidsgiveren forsøke å finne annet passende arbeid i denne perioden. Tilrettelegging av arbeidet og eventuell omplassering av arbeidstakere kan også være aktuelt før graviditet. Dette gjelder for eksempel ved planlagt graviditet etter tidlige aborter eller medfødte misdannelser hos tidligere fødte, og ved medisinsk behandling av barnløshet. Det kan kreves at arbeidstaker legger fram legeattest som bekrefter problemer i forbindelse med tidligere svangerskap. 6.4 Brann Når brannalarmen utløses vil en kontinuerlig ringelyd bety at det brenner i vårt område. En pulserende ringing betyr at brannen er i en annen del av bygget. Området skal evakueres uansett ringelyd. Det er viktig å slå av gasstilførsel, og å lukke dører og vinduer. Det er enhvers plikt å vite hvor brannslukningsutstyr befinner seg, og å hjelpe til slik at bygget blir evakuert raskt. Alle laboratorier er utstyrt med brannslukningsapparat. På A-232 er der i tillegg et brannteppe. Brannslanger er plassert i hver ende av gangen. Riktig valg av brannslukningsmiddel er viktig. 1. Brann i hår og/eller klær: Brannteppe, eller ullteppe fuktet med vann, nøddusj, håndslukkeapparat m/ CO 2. Direkte sprøyting mot ansiktet bør unngås pga. stort trykk og kuldeeffekter. Er en alene og ikke har nøddusj i nærheten kan en rulle rundt på golvet for å slukke brann i klær. 2. Brann i åpent kar: Legg noe tett over åpningen. Grytelokk henger på vegg i A-232. 3. Brann i organisk stoff på laboratoriebenk eller gulv: Fortrinnsvis CO 2. Bruk pulverapparat bare dersom brannen ikke lar seg slokke med CO 2. 4. Brann i elektrisk utstyr: Primært CO 2, alternativt pulverapparat. 5. Fosforbrann. Fuktig sand. 6. Brann i alkali- eller jordalkali-metall : Tørr sand, NaCl (evt. i blanding)

11 7. Brann i trevirke: Vann er best når dette kan brukes risikofritt. Vann brukes også for å holde gassflasker (stålsylindre) tilstrekkelig nedkjølt, men slike bør fjernes fra brannområdet før ilden får spre seg. Det er viktig å gjøre seg kjent med riktig bruk av brannslukningsutstyr. Ved bruk av brannslokningsapparater skal man begynne på litt avstand fra brannstedet og gå nærmere med strålen rette mot roten av flammen ( men ikke ned i brennende væske). Beveg strålen frem og tilbake over brannkilden. Det tar 20-30 sekunder å tømme et brannslokningsapparat. Strålen må ikke treffe personer. Det kan gi store skader. 6.5 Kjemikalier Aktuelle lover og forskrifter: Kjemikalieforskriften, best.nr.566 ved best. hos Arbeidstilsynet. De fleste stoffer og produkter som anvendes i laboratoriet er i større eller mindre grad helsefarlige. Alle som jobber her skal gjøre seg kjent med helsefaren ved de stoffer som brukes til en hver tid. Kjemikalier må behandles med varsomhet, da de fleste er giftige og flere av dem reagerer med luft, vann, alkohol osv. Les HMS-datablad før kjemikaliebeholderen åpnes og før bruk. Vær oppmerksom på at innholdet i en ny kjemikaliebeholder av et spesifikt produkt kan være mer reaktivt enn innholdet i en gammel. Brukeren på hvert enkelt brukersted skal vedlikeholde sin egen perm med HMS-datablader i papirutgave. For studentlaboratoriene er det laget permer som inneholder datablad for kjemikaliene som blir brukt på de ulike kursene.

12 Alle kjemikaler er registrert på Chess, et elektronisk databladsystem. Det er viktig å melde fra om nye kjemikalier som kjøpes inn, slik at de blir registrert. Når et kjemikalie ankommer laboratoriet, skal pakkseddelen for dette faxes til chemtox for registrering i databasen, faxnr.: 51574001, merk Anja. Pakksedlene samles opp i kurv på mikrobiologilab, før de med jevne mellomrom faxes. Det merkes på pakkseddelen hvilket rom som skal ha kjemikaliet, og pakksedler settes så inn i perm merket ferdig faxet. Her hentes den av ansvarlig som sørger for at stoffet blir registrert i Chess. Sabina Kazazic har ansvaret for Chess. Hovedlageret for kjemikalier er A-239. Lageret inneholder også to låsbare giftskap for plassering av giftige og brannfarlige kjemikalier. Kjemikaliet skal settes tilbake etter bruk. Forskningslaboratoriene har i tillegg et utvalg av kjemikalier som brukes spesielt her. På A-233 finnes et skap for løsemidler/brannfarlige kjemikalier/løsninger. I tillegg har vi tre skap på rom D-259 ( brannrommet). Et skap er for avfall, de andre to for løsemidler. En hver er forpliktet til å merke løsninger tilstrekkelig. Dvs. Innhold/styrke/dato, og signatur. Kryogene væsker ( for eksempel flytende nitrogen) skal oppbevares i beholdere med løst lokk pga. eksplosjonsfaren ved trykkstigning. Man må unngå hudkontakt med kryogene væsker, og huden må ikke komme i kontakt med gjenstander som er kjølt ned til disse lave temperaturene. Hvis heis brukes til transport av kryogene stoffer bør det ikke samtidig være personer i den. Termoflasker for kryogene væsker må være uten synlige feil og må behandles forsiktig slik at det ikke oppstår riper i glasset, noe som kan føre til implosjon. Unngå å helle væske på kanten av karet. Hell ikke store mengder kryogen væske i en beholder som ikke er kald. Væsken kan støtkoke og slynges ut av beholderen. Ved bruk av tørris bør det tas liknende sikkerhetshensyn. 6.5.1 Sterke syrer og baser Bruk alltid vernebriller. Hell aldri vann i en syre. Huskeregel:Syre i vann går ann. Vann i syre blir et uhyre.hell syren langsomt ned i vann. Beskytt syreflasker mot både varme og sol. Flaskene skal skylles godt når de er tomme. Sørg for at både flaskenes ytre og flaskenes propp holdes tørre og rene. Pass opp for sprut når en syreflaske åpnes. Bruk helst målesylinder eller byrette ved utmåling av sterke syrer og andre farlige væsker. Små mengder syre kan fortynnes i mye vann, nøytraliseres om nødvendig til ph mellom 6 og 9 og helles i vasken.

13 6.5.2 Brennbare og eksplosive kjemikalier Aktuelle lover og forskrifter: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall, nr. 930. www.lovdata.no. Brannfarlig væsker inndeles i følgende fareklasser: Fareklasse Flammepunkt A <23 C B 23 C - 55 C C >55 C Bruk aldri brennbare væsker nær åpen flamme. Arbeid alltid i avtrekksskap når du anvender væsker med lavt flammepunkt. Destiller aldri brennbare væsker over åpen flamme. Bruk dampbad, vannbad, elektrisk plate eller elektrisk varmekappe. Det er lurt å foreta et prøveeksperiment med små stoffmengder på forhånd. Mange organiske kjemikalier, hvorav dietyleter er det best kjente, kan danne eksplosive peroksider. Peroksider i dietyleter kan påvises med KI-oppløsning: Gul farge p.g.a. utskilt jod viser tilstedeværelse av peroksider. Peroksider kan fjernes med jern (II) sulfat. Husk at beskyttelsestiltak kan hindre dannelsen av peroksider, men de fjerner ikke peroksider som allerede er dannet. I sterk sol kan flasker virke som linse og på den måten starte brann. Blend for solen i tide. Destillasjonsflasker bør helst ikke fylles til mer enn 1/3 og skal alltid etterfylles ved romtemperatur. Kokstein bør tilsettes væsken før oppvarming, alternativt benyttes røring med magnetrører. Varm aldri opp for hurtig og unngå lokal overoppvarming. 6.5.3 Søl av kjemikalier Søl skal fjernes snarest mulig og normalt av den som forårsaket det. Sørg for å ha tilstrekkelig mengder absorbsjonsmatriale tilgjengelig før forsøket settes i gang. Les HMS-datablad for å få klarlagt hvordan søl skal fjernes før forsøk starter. 6.5.4 Arbeid med ethidiumbromid. Bruk hansker ( nitrill ) når du arbeider med elektroforese-utstyret. Dette gjelder også nærmeste område rundt som også defineres som kontaminert. ( På A-238 gjelder dette avtrekksskap og merket skap under vask, på A-228 gjelder det alt som står på brettet i elektroforese området, og skuffene under. Ikke bruk de samme hanskene når du rører rent utstyr. Rent utstyr inkluderer alt som ikke har sin plass i det kontaminerte området. Skift hansker før du bruker pipetter som ikke står i kontaminert område. Vær spesielt oppmerksom på ting som dørhåndtak, vannkran, sentrifuge og mikrobølgeovn. Disse tingene skal være rene. Bruk ren hånd, skitten hånd prinsippet. Sett ikke rene ting i det kontaminerte området, eller omvendt. Da ethidiumbromiddamp er giftig må alle brukte geler plasseres i avtrekksskapet. Tipper som er brukt til ethidiumbromid skal kastes i en forseglbar eske. Hele esken kastes i spesialavfallet når den er full. Når gelen transporteres til geldocrommet skal den plasseres i en passende boks. Boksen må være ren på undersiden slik at den ikke forrårsaker kontaminering på

14 benken. Ikke ta på noe med skitne hansker mens du beveger deg fra et rom til et annet ( dørhåndtak osv. ). Bruk hansker ved bruk av geldoc og pc. Etter å ha vasket utstyret settes dette tilbake til det kontaminerte området. Hvis søl på hud eller i øyne, skyll med rennende vann i 15 min. Ved innhalasjon eller inntak, søk medisinsk hjelp umiddelbart. Ved søl brukes absorpsjonspute for å suge opp væske. Tørt stoff kostes forsiktig opp. Ved søl av store mengder ethidiumbromid, ta kontakt med laboratorieleder/verneombud for vaskeprosedyre. 6.6 Gass Aktuelle lover og forskrifter: Brann- og eksplosjonsvernloven m / forskrifter, www.dsb.no. 6.6.1 Generelle rutiner Væsker og gasser på trykkflasker skal oppbevares og håndteres etter gjeldende lover og forskrifter. Rom som inneholder gassflasker er merket med skilt på døren. Alle gassflasker skal være festet forsvarlig. Sjekk dette før du åpner flasken. Sjekk trykket på flasken. Er dette for lavt er det fare for undertrykk i flasken, og den må ikke brukes. Beholderne må ikke utsettes for høyere temperatur enn 45 C. Flasker for ulike gasser skal holdes adskilt. Avstanden mellom oksygenflasker og flasker med brannfarlig gass skal være minst fem meter ved lagring. Under bruk er det ingen begrensning. Bruk reduksjonsventiler med gjenger som passer til beholderen. Gassene og ventilene har bestemte fargekoder. La aldri oljer eller fett komme i berøring med ventiler eller koblinger for komprimert oksygen. Gassflaskene skal håndteres varsomt, og det skal brukes flasketralle ved transport. Toppventil skal holdes stengt, og reduksjonsventilen kobles fra ved transport. Anlegget for propan kontrolleres av utenforstående instans en gang i året. 6.6.2 Okygensensor i NMR-rom A-241 For informasjon om dette se s. 35, Prosedyre for A-241, NMR-rom.

15 6.7 Radioaktiv stråling/uv-lys Strålevern er hovedsakelig lovregulert gjennom Lov om strålevern, strålevernforskriften og Forskrift for arbeid med ioniserende stråling. Les mer informasjon om arbeid med radioaktive stoffer før du begynner å jobbe med dem. Denne informasjonen finnes på lab. A 235. Arbeid med radioaktive stoffer skal begrenses til dette laboratoriet. Mer informasjon kan du også finne på www.uio.no/miljoforum/, - temahefte om stråling og miljø. 6.7.1 Generelt Elektromagnetisk stråling består av oscillerende og magnetiske felt. Radiobølger, mikrobølger, infrarød stråling ( varme ), synlig lys, UV-stråling, røntgenstråling og gammastråling er elektromagnetisk stråling med ulike bølgelengder. Når elektromagnetisk stråling treffer biologisk vev, vil skade kunne oppstå. Det er vanlig å gruppere stråling etter forskjellige egenskaper og karakteristika. Et hovedskille, bestemt av strålingens energi, går mellom: Ioniserende- og Ikke-ioniserende ( skille mellom ioniserende og ikke ioniserende stråling defineres i strålevernsammenheng ved 100 nm) Ioniserende stråling har evnen til å ionisere materialet som treffes, dvs. slå løs elektroner fra atomer og molekyler. På denne måten dannes ioner som følge av energiabsorpsjonen. Ioner er reaktive og kan føre til kjemiske og dermed også biokjemiske forandringer. Disse kan videre gi forskjellige typer biologiske skader eller endringer i biologiske funksjoner, som kan vise seg etter kort eller lang tid. Typiske eksempler på ioniserende stråling er røntgenstråling og stråling fra radioaktive stoffer. Ikke-ioniserende stråling mangler evnen til å slå løs elektroner i det bestrålte materialet. Vanligvis vil absorpsjonen av disse stråleslagene forårsake oppvarming alene, men det finnes unntak der absorpsjon av ikke-ioniserende stråling kjemiske/biokjemiske endringer av helsemessig betydning. Et eksempel er ultrafiolett stråling ( UV ) som regnes for å være en viktig faktor i utviklingen av hudkreft. Videre kan helseskader opptre ved bruk av sterke kilder med laser, synlig lys, varmestråling (IR), radiobølger, mikrobølger, ultralyd m.m. 6.7.2 Ioniserende stråling Stråling kan deles i flere hovedkomponenter: alfa (α ), beta ( β ), neutron, gamma (γ),-stråling og røntgenstråling. Alfastråler består av positivt ladde heliumkjerner, betastrålene av elektroner (β - - stråler) eller positroner (β + -stråler), neutronstrålingen av neutroner, mens gammastrålingen og røntgenstrålingen er kortbølget, elektromagnetisk stråling(fotoner). Røntgestråling kommer fra et røntgenapparat som vi kan skru på og av. En radioaktiv kilde har en aktivitet av for eksempel γ-stråling som minker avhengig av stoffets halveringstid.

16 6.7.3 Hvorfor er ioniserende stråling farlig? Det har lenge vært kjent at arbeid med ioniserende stråling kan føre til helseskade. Slike skader kan deles i tre kategorier: Akutte stråleskader: Disse helseskadene oppstår hvis den mottatte stråledosen overstiger 1 Gy ( En stråledose er den energimengde som blir avsatt i stoffet som bestråles: 1 Gy=1J/Kg ). Skadens omfang øker med økende stråledose. Skadene opptrer relativt kort tid etter bestrålingen ( dager, uker ). Akutte stråleskader kan bare forekomme ved alvorlige uhell med strålekilder og vil aldri kunne forekomme her ved UiS da strålekildene vi bruker er relativt svake. Senskader: Disse helseskadene oppstår etter en viss latenstid. De kan være ulike former for kreft eller skade på arvestoffet. Skadene kan opptre flere år etter bestrålingen, og skader på foreldrenes arvestoff kan gi arvelige sykdommer. En antar at det ikke er noen nedre terskelverdi for slike skader. Skadens omfang avhenger ikke av stråledosens størrelse, men risiko for at skader skal oppstå øker med stråledosen. Fosterskader: Et foster er 100 ganger mer følsomt for ioniserende stråling enn voksne mennesker. Strålefølsomheten er størst i de første månedene av svangerskapet. Risiko for skade og skadens omfang øker med økende stråledose. 6.7.4 Dosegrenser og sikkerhetstiltak Det viktigste strålevernprinsippet er at stråledosen holdes så lav som mulig, kalt ALARA ( As Low As Reasonable Achievable ) prinsippet. Dette innebærer at dosereduserende tiltak skal iverksettes så lenge gevinsten i form av dosereduksjon er større enn kostnadene ved tiltaket. Kostnader i denne sammenheng omfatter både økonomiske aspekter og helse. Kategori Bestråling Dosegrenser Yrkeseksponerte; Faste Bestråling over hele eller 20 msv/år vitenskapelig ansatte, ingeniører og stipendiater. store deler av kroppen. Ved bestråling av følgende enkeltorganer: Øyelinse: Hud, hender, føtter: 150 msv/år 500 msv/år Ikke-yrkeseksponerte; studenter, kontorpersonell, og rengjøringspersonell. Gravide. Bestråling over hele eller store deler av kroppen. 1 msv/år 1 ms/år 6.7.5 For hvem gjelder bestemmelsen? Lovverket sier at strålingsarbeidet må ha et visst omfang for at forskriftens bestemmelse skal gjelde. Ved arbeid hvor en med vernetiltak og gode arbeidsmetoder mottar en effektiv dose på 1 2 msv/år, og dersom det er en risiko for å motta en effektiv dose på mer enn 6 msv/år på grunn av uhell, skal reglene i dette heftet følges. Det kan søkes om dispensasjon for enkeltpersoner der det av hensyn til arbeidets art ikke er mulig å fastsette en årlig dose på 20 msv/år.den effektive dose skal imidlertidig ikke overstige 100 msv i en fortløpende femårsperiode med en maksimal effektiv dose på 50 msv for det enkelte år.

17 6.7.6 Persondosimeter. Arbeidstakere som arbeider med ioniserende stråling skal bære persondosimeter for å få kontrollert eksponeringen, og arbeidstaker skal gjøres kjent med resultatene av dosemålingene. Dosimeter fås ved henvendelse til verneombud. Geigerteller er plassert på A-235, og brukes for å påvise om vi har en radioaktiv kilde i nærheten. Denne måler først og fremst γ-stråling. Noen kan måle energirik β-stråling, mens α-stråling ikke kan trenge inn i telleren. 6.7.7 Skjerming for å minske stråledosen. Alfapartikler. Alfapartiklene stoppes lettest og er derfor enklest å beskytte sg mot. Som regel vil de være fullstendig stoppet etter gjennomgang i 5 cm luft. Det kreves energi på minst 7.5 MeV for å trnge gjennom det ytterst hudlaget (0.07mm). Skjerming skal likevel brukes hvis det er fare for søl og sprut da disse partiklene er særdeles farlige dersom kilden kommer inn i kroppen, for eksempel gjennom munn eller nese. Hansker beskytter huden effektivt mot stråling. Betapartikler. Rekkevidden av betapartikler i luft er 4 m pr. MeV ( for eksempel rekkevidden av 32 P betastråling er ca.1.71 MeV*4m/MeW 6.8m). Det kreves energier på minst 70 kev for å trenge gjennom det ytterst hudlaget ( 0.07 med mer ). Pleksiglass er et effektivt skjermingsmatriale. 6.7.8 radioaktivt avfall Minimalisering av radioaktive avfallsmengder. Hold avfallsmengden så lav som overhode mulig! Det er viktig å prosjektere med minst mulig mengde radioaktive reagenser for å minske avfallsproblemet i etterkant. Noen måter å minimalisere mengdene på er: Design eksperimenter slik at det blir så lite avfall som mulig. Bruk isotoper med så lav radiologisk giftighet og/eller kort halveringstid som praktisk mulig. Erstatt om mulig for eksempel 32 P med 33 P. Gjør eksperimentene så ukompliserte som mulig for å redusere risiko for kontaminering. Bruk teknikker uten ioniserende strålekilder når det er praktisk mulig. Mål kontaminering og kast så lite som mulig. Dersom det kun er en liten flekk som er kontaminert, klipp ut denne flekken i stedet for å kaste hele papiret.

18 Fast radioaktivt avfall. Med dette menes pulver, papir, pipettespisser, hansker, klær osv. Fast avfall skal kastes i egne beholdere. Flytende radioaktivt avfall. Som radioaktivt væskeavfall regnes alle løsninger som inneholder radioaktivt matriale. Samle opp avfallet i egne beholdere som kan motstå de ulike løsningsmidler og radioaktivitet. Levering av radioaktivt avfall. Ved UiS har man avfall fra følgende nuklider: Isoptop Type stråling T 1/2 Skjerming Lagringstid Maks utsl./ mnd Maks utsl./ dag Avhending 3H β 12,3 år Pleksi Maks. 400 MBq 40 MBq -egen vask -risikoavf. 14C β 5760 år Pleksi 3 mnd. 40 MBq 4 MBq -tellevæske: farlig avfall 32P β 14,3 d Pleksi* ½ år 40 MBq 4 MBq -deaktiv. -egen vask 33P β 25,6 d Pleksi 1 år 40 MBq 4 MBq -risikoavf. -tellevæske: farlig avfall For større mengder 32P må man bruke bremsestråling med bly, husk pleksiglass nærmest kilden. Små mengder vannløselige radioaktive løsninger kan tømmes i merket vask dersom avfallet ikke inneholder andre stoffer som tilsier håndtering som risiko eller farlig avfall. Bland det radioaktive væskeavfallet med minimum 1 l vann. Før og etter utslippet må det spyles med rikelig vann. Tilatt grense skal ikke overskrides. Fast avfall under utslippsgrensen og som ikke inneholder annet avfall som tilsier annen håndtering, kan kastes som vanlig avfall. Fast avfall under utslippsgrensen og som tilsier annen håndtering skal behandles i forhold til dette. F.eks. Tellevæske fra scintillasjonstelleren kastes i egen dunk i avtrekkskap på A-235. Denne merkes med dato og innhold, og settes i brannrom for levering til spesialavfall når den er full. 32P oppbevares i blyboks, og lagres i ½ år. Alle symboler for radioaktivitet skal fjernes fra alt radioaktivt avfall etter ferdig deaktivering. Dette fordi avfallet skal kastes som risiko-/farlig avfall og derfor ikke bør inneholde misvisende merking. Høyrisikoavfall kan deponeres ved å henvende seg til Statens institutt for energiteknikk på Kjeller.

19 6.7.9 UV-lys. UV-lys kan forårsake erytem ( rødflamming av huden ) og en betennelsesaktig reaksjon i hornhinne og bindehinne. Bølgelengdene mellom 240 og 300 nm er de som i størst grad forårsaker disse skadene. Ha på briller ved bruk av UV lampe. 8. Renhold Rengjøring av laboratoriebord og avtrekksskap samt rengjøring av eventuelt andre spesielt risikofylte områder i laboratoriet, bør ikke foretas av ukyndige. Ved søl av kjemikalier skal disse fjernes av laboratoriepersonalet. Det skal alltid gis beskjed til rengjøringspersonalet hvis det har skjedd et uhell. Rengjøringspersonal skal gjøre seg kjent med plassering av følgende innen sin områder: Førstehjelpsskap Flasker for øyeskylling Nøddusjer Ved søl av kjemikalier på huden skal man: Først skylle med kaldt vann ( for å lukke porene i huden ). Deretter vaske grundig med lunkent vann og såpe. Ved søl av kjemikalier på klær bør man: Fjerne disse snarest mulig. Vaske klærne før de brukes igjen. Kun ryddede benker og andre arbeidsplasser skal rengjøres. Apparatur og utstyr skal ikke flyttes. Avtrekkskap regnes som laboratorieutstyr, og skal ikke vaskes av renholder. Renholdspersonalet skal ikke rengjøre søl av kjemikalier eller knust glass, selv om de har forårsaket det selv.

20 Rot og søl meldes til ansvarlig person. Renholdspersonalet skal orienteres om farer og sikringstiltak. 6.9 Tekniske hjelpemidler Autoklav:Det er hengt opp bruksanvisning for autoklaven på veggen ved siden av. En skal bli instruert i bruk av denne før en starter å bruke den. Ultralydanlegg:Ultralyd oppfattes ikke av det menneskelige øret, men i tillegg til ultralyden oppstår det også ofte hørbar støy. Ved tilstrekkelig lang eksponering i grenseområdet mellom den hørbare lyden og ultralyden, kan det oppstå hørselsskader. Det er plassert hørselvern ved ultralydapparatur. Det er uheldig å stappe fingre ned i ultralydbadet fordi det kan oppstå skader på blodkar og vev. Mikrobølgeovn:Mikrobølgeovn på A-241 og A-228 skal ikke brukes til mat. Disse blir brukt til giftige kjemikalier. 6.10 opptreden ved ulykker De fleste uønskede hendelser er uhell, nestenulykker eller mindre ulykker. Det er svært viktig at også tilsynelatende ubetydelige hendelser rapporteres. ( se s. Om avviksbehandling ) Bare på den måten kan en opprettholde oppmerksomheten på å unngå ulykker, og sikre at flest mulig lærer av det som skjer og kunne ha skjedd. Når en ulykke skjer: Ta ledelsen Opptre rolig og bestemt. Organisere arbeidet og fordel oppgaver. Gi direkte og entydige ordrer. Varsle ved rop. Skaff oversikt Personskader, hva slags skader, hvor mange personer? Må personene flyttes? Fordel oppgaver Flytt skadede i sikkerhet. Slukk brann i klær. Undersøk skadde og iverksett førstehjelp. Skader som påvirker bevissthet, åndedrett og blodsirkulasjon, behandles først. Utløse brannalarm ved brann og gassutslipp.