Hva gjør en bokbinder? En bokbinder arbeider i grafisk bransje og gjør ferdig det arbeidet som førtrykkeren og trykkeren har utført ettertrykksarbeidet. Det kan være skjæring, falsing, stifting, hefting, innbinding og mange andre ting. Førtrykkeren gjør klart det som skal trykkes. Trykkeren tar seg av selve trykkprosessen. Bokbinderen tar seg av etterarbeidet og gjør trykksaken ferdig. En av oppgavene til en bokbinder er å vedlikeholde maskinene som brukes. Førtrykkarbeidet utføres for det meste av typografer og grafiske formgivere. De bearbeider manuskripter og illustrasjoner og overfører de digitale originalene til trykkformer. Trykkarbeidet utføres for det meste av offsettrykkere, som bruker trykkformene i trykkpresser som trykker på papirark eller på papir fra rull. Ettertrykkarbeidet utføres for det meste av bokbindere, som gjør ferdig det trykte papiret slik at det blir til bøker, brosjyrer, blad og masse annet. I alder er bokbinderfaget mye eldre enn de andre grafiske fagene. Bokbinderen er knyttet til bokas historien, mens de andre grafiske fagene er knyttet til trykkingens historie. Da boktrykkerkunsten i Europa oppstod på 1400-tallet, hadde bokbinderne vært en egen faggruppe allerede i rundt 1000 år. Bokbinderne sørget for at de kostbare håndskrevne bøkene ble satt solid sammen og fikk en best mulig beskyttelse gjennom kraftige permer. Som permer ble det benyttet treplater som ble kledd med skinn. Og da en håndskrevet bok var svært kostbar, den kunne koste det samme som det en professor tjente på et helt år, ble selve permen utsmykket blant annet med edelsteiner, gull og sølv for å understreke bokas verdi.
12 Hva gjør en bokbinder? En forløper for boka slik vi kjenner den, var skriftrullene, som ofte var av papyrus eller skinn. For å gjøre det lettere å lagre informasjonen ble skrivematerialet kuttet i blad og festet sammen. Boka slik vi kjenner den. I det 5. århundret etter Kristus ble det vanlig å sette permer på boka for å beskytte bladene. I dag arbeider en bokbinder med mange flere ting enn å binde inn bøker. All etterbehandling av trykksaker hører inn under bokbinderens arbeid, og reparasjon og restaurering av permer og av håndskrevet eller trykt papir er også en del av faget. Bildene under viser eksempler på hva en bokbinder kan komme i befatning med, og hva en fantasifull bokbinder kan bruke kunnskapene sine til. Stivbind med fast rygg har lange tradisjoner innen kontorbøker. Litteraturbøker kan gjøres svært vakre av en dyktig bokbinder. Protokoller vakkert utsmykket. Forgylling av navn på mapper og permer. Skriveunderlag. Oppklebing av kart.
Hva gjør en bokbinder? Restaurering. Reparasjon. Reparasjon. Smykke. Fu tteral. Eske. Adresse. Skinnarbeid med forgylling. Rosemalt bind. 13 Bokbinderfaget er både et gammelt fag og et moderne fag. Parallelt med innbinding for hånd, grunnlagt på lange tradisjoner og utført på nesten samme måte gjennom hundreårene, finner vi moderne bedrifter, hvor hele innbindingsprosessen av en bok er automatisert. Men også den automatiserte bokbindingen har metodene fra håndbokbinding som grunnlag og utfører stort sett de samme arbeidsoperasjonene som håndbokbinderen, men med maskiner.
14 Hva gjør en bokbinder? Bokbinderfaget i dag Ferdiggjøring Maskininnbinding Håndbokbinding Ferdiggjøring/skjæring/falsing/ samlestifting Maskininnbinding/trådhefting/ fadensiegel/perfoliming/limfresing Privatinnbinding/litteratur/protokoll/ reparasjon/restaurering Svenneprøve FERDIGGJØRING (2 dager) Svenneprøve MASKININNBINDING (3 dager) Svenneprøve HÅNDINNBINDING (30 timer) Oppdelingen av bokbinderfaget. Bokbinderfaget er delt opp i tre deler: håndbokbinding maskinbokbinding ferdiggjøring Håndbokbinderiet arbeider ut fra de samme prinsippene som bokbinderne har fulgt i mange hundre år. Maskinbokbinderiene bruker maskiner som utfører håndbokbindernes arbeidsoperasjoner. Her blir bokblokka hengt inn i permen. Håndbokbinding Håndbokbinderiene binder inn bøker i små opplag. Men også type innbinding og kvalitet vil være avgjørende for om man velger å binde inn en bok for hånd. Andre oppdrag i et håndbokbinderi kan være innbinding av årganger av aviser og blad, innbinding av bøker som tidligere har vært heftet, og reparasjon og restaurering av bøker. En del av det som i dag bindes inn på et håndbokbinderi, er basert på informasjon fra bedrifter og myndigheter lagret på papir. Ved at denne informasjonen mer og mer blir lagret elektronisk, vil det kunne endre typer oppdrag, men ikke nødvendigvis redusere dem. Men det er viktig for et så gammelt fag som bokbinderfaget å fornye seg og prøve å finne nye nisjer for å sikre videre produksjon og videreføring av bokbinderfaget. Maskinbokbinding Maskinbokbinderiene bruker maskiner til de forskjellige operasjonene som er nødvendige for å binde inn bøker, og for at innbindingen ikke skal bli for kostbar, kreves det at oppdragene har en viss størrelse. Men det er også mulig å binde inn små opplag, dersom flere like bøker bindes inn som én jobb. Maskinbokbinderiene bruker trådhefting, fadensiegel, perfobinding eller limfresing. Valget mellom hånd- og maskininnbinding er ofte basert på størrelsen på opplaget som skal bindes inn. Tradisjonelle trykkmetoder krever et ganske stort opplag for at stykkprisen skal bli akseptabel på grunn av store kostnader for å sette i gang trykkpressene, mens digitale
Hva gjør en bokbinder? 15 trykkmetoder har svært lave kostnader for å sette trykkprosessen i gang. Digitale trykkmetoder kan derfor brukes helt ned til en håndfull eksemplarer. Dette kan resultere i at bøker som tidligere ble trykt i store opplag, og som skulle brukes over flere år, i framtiden kan bli trykt i mindre opplag og med oftere opptrykk. For eksempel kan en skolebok trykkes opp foran hvert skoleår, med oppdatering av innholdet. Dette er fordelaktig for aktualiteten av innholdet, og det er lønnsomt fordi man slipper å holde et lager av bøker for flere år framover. Her får et tidsskrift som er plastet påført adresse med inkjet i en ferdiggjøringsbedrift. Ferdiggjøring Ferdiggjøringsbedriftene tar seg av etterbehandling av trykksaker som ikke omfattes av bokinnbinding. Viktige arbeidsoperasjoner er skjæring, falsing og samlestifting. Men også blokking, hulling, klebing, stansing, rilling med mer utføres av ferdiggjøringsbedriftene. Med store mengder utsendelse av trykksaker er det blitt mer og mer vanlig å legge plast rundt tidsskriftet eller andre produkter, noen ganger for at flere produkter skal kunne sendes samlet. Dette utføres både med adresserte og uadresserte produkter. Dersom produktet skal utstyres med adresse, skjer det ved hjelp av en inkjet-enhet samtidig som produktet plastes. BOKAS HISTORIE Bokas form slik vi kjenner den i dag, oppstod i begynnelsen av vår tidsregning. Det var få som så boka som en avløser av datidens skriftruller laget av papyrus. Bokas form er grunnlagt på skrifttavlene, to eller flere plater som ble heftet sammen etter den ene siden. Først i middelalderen ble aktelsen for boka større. Bøkene var ofte av religiøs art og var både sjeldne og kostbare. For å understreke verdien og for å beskytte bøkene var de ofte utstyrt med praktfulle og solide bind med utsmykninger. På veien fra tekstrull til bok er innbindingen blitt mer og mer mekanisk. Å binde inn bøker for hånd var opprinnelig et kunsthåndverk, og dette håndverket lever i dag ved siden av en høyt automatisert industriell innbinding av bøker. Utviklingen fra håndinnbinding til maskininnbinding av bøker resulterte ikke i at bokas form ble endret. Den samme teknikken som håndbokbinderen brukte, ble mekanisert og automatisert. Etter hvert ble det utviklet materialer tilpasset en maskinell innbinding, og i dag masseproduseres bøker som kvalitetsmessig forsøker å nærme seg nivået til håndbokbinderens kvalitet.
16 Hva gjør en bokbinder? Dette krever at bokbinderne i maskinbokbinderiet har en håndverksmessig bakgrunn og god kjennskap til håndinnbinding, for å kunne utnytte de moderne innbindingsmaskinene og for å kunne vurdere resultatet. Papyrus For kanskje 5000 år siden begynte man i Egypt å lage ark av planten papyrus. Papyrusstilken ble skåret i tynne skiver som ble presset og lagt ved siden av hverandre. Et lag til ble lagt i kryss over det første laget, og det hele ble fuktet og arbeidet sammen. Etter cirka 1000 år ble papyrus framstilt fabrikkmessig som ruller. Teksten ble skrevet på papyrusen i spalter, og lesingen forgikk ved at man rullet seg framover. Papyrus av god kvalitet hadde en nesten hvit farge, og arket skulle kjennes smidig. Overflaten hvor det skulle skrives, var glittet og limt, for å unngå at skrivefargen skulle flyte ut. I andre kulturer brukte man andre skrivematerialer, avhengig av hvilke muligheter som fantes. Noen steder var leirtavler i bruk, og her ble skriften noen ganger trykt inn med et trekantet redskap, før tavla ble tørket og brent. Andre steder ble treplater og skiver av bambus, bein, skilpaddeskall og andre ting brukt. I Norden ble blant annet never brukt til å skrive runer på. I Kina ble også lin, hamp og silke brukt til å skrive på, og ifølge kinesisk historieskriving ble det produsert papir av bark, hamp, tekstiler og lignende rundt 105 etter Kristus. Produksjon av papir, som var helt avgjørende for framveksten av trykkekunsten, ble holdt hemmelig i Kina i 1000 år før den spredte seg til Europa ved hjelp av araberne. Papyrus var det mest brukte skrivematerialet, men det var et skjørt materiale, og når en papyrusrull ble lest mange ganger, måtte den tåle å rulle den ene veien under lesingen og rulle tilbake etter at den var lest. For å unngå slitasjen ved rulling begynte man på 100-tallet etter Kristus å lage det vi i dag kaller en bok: falsede ark som bare ble belastet i falsen under lesingen. Papyrus ble brukt også til bøker, men pergament tok mer og mer over, da det var mye solidere. Pergament Pergament er skinn av får, kalv eller geit som er beredt på en spesiell måte. Navnet kommer fra byen Pergamon, der pergament er kjent fra cirka 200 før Kristus. Men det var ikke før 200 300 år etter Kristus at pergament begynte å ta over som det viktigste skrivematerialet.
26 Hva gjør en bokbinder? Løs rygg Kapitelbånd Toppsnitt Innslag Hode Klebet forsats (speil) Klebet forsats (speil) Stempel Tittelfelt Hjørne Indre fals Frontsnitt Ryggfelt Opphøyd bind Bindfelt Overtrekk Fot Steg/fals Rygg (skinn, sjirting eller lignende) Formering Flygende blad Smusstittel Tittelside Bokblokk Fotsnitt En bok består av mange deler, og den kan produseres etter mange metoder. Her er de vanligste uttrykkene. Produktkunnskap Det viktigste innen produktkunnskap er kunnskap om råvarene som benyttes innen trykksakproduksjon og trykksakferdiggjøring. Når det gjelder valg av papir, er det ofte gjort før oppdraget kommer til bokbinderiet. Men ofte lages det en prøvebok, slik at bokbinderen har mulighet til å påvirke valget av papir. Når det gjelder materialer til omslag eller perm, er det bokbinderens materialkunnskap som er avgjørende. Og bokbinderen er rådgiver for hvilken innbindingsmåte som er mest egnet, utfra holdbarhet, bruksområde, utforming med mer. Fagterminologi Fagterminologi er viktig i alle fag. Dette er spesielle ord som gir mer nøyaktig beskrivelse enn dagligtale kan gi. Men da er det også avgjørende at de som arbeider i et fag, kjenner betydningen av faguttrykkene. Derfor er det viktig for lærlinger som skal bli bokbindere, å sette seg inn i bokbinderterminologien så fort som mulig. Økonomi Den teknologiske utviklingen har gjort det mulig for de grafiske fag å endre arbeidsmetodene for å kunne produsere samme produkt til en lavere pris. Ikke minst datateknologien har endret mulighetene for de grafiske fag dramatisk. Innen bokbind skjer det samme, mer og mer moderne maskiner og raskere og raskere innstilling av maskinene til nye oppdrag. Men i motsetning til førtrykk og trykk er det for bokbindernes vedkommende igjen en stor del av det gamle håndverket, fordi alle oppdrag ikke er lønnsomme i de store maskinparkene i et moderne maskinbokbinderi.
44 Håndfalsing Papirarkinngang Falselomme Papirarkinngang Kniv Falselomme Papirark Papirark Falselomme Kniv Papirark Papirark Lommefalsing foregår ved at arket blir ført mot en stopper inne i en lomme, og ført ned til to trekkvalser. Knivfalsing foregår ved at arket blir ført ned til to trekkvalser med en kniv. Det fins maskiner som bare har lommefasing. Disse maskinene er beregnet på mindre papirformat og kalles for folderfalsemaskiner. Men det vanligste er at en falsemaskin har både knivfalseverk og lommefalseverk. Disse maskinene kalles kombimaskiner. I en knivfalsemaskin plasseres et ark om gangen på et transportbånd, og en uskarp matekniv presser arket ned mellom to riflede matevalser. Valsene drar arket ned på et nytt transportbånd, som er plassert vinkelrett i forhold til det første. Her plasseres arket under kniv to, som sørger for den andre falsen. Dette kan gjentas en eller flere ganger, etter hvor mange ganger arket skal falses. Et 16-sidig bokark blir falset tre strøk. En lommefalsemaskin gir større mulighet til å false ulike falsekombinasjoner enn en knivfalsemaskin, blant annet avansert parallellfalsing. Arkmateren til en lommefalsemaskin sørger for en kontinuerlig strøm av ark, med trinnløs regulering av hastigheten. Når arket kommer i riktig posisjon i første falselomme, stoppes arkets bevegelse framover. Det resulterer i at arket bøyer seg, og dette skjer rett over to matevalser. Sammen med de to matevalsene griper en tredje vals tak i arket og utfører falsingen. Etter at arket har passert de riflede stålvalsene, ledes det inn i en ny lomme
Grafiske fags utvikling 407 Digitale overføringsformer innen tradisjonelle trykkmetoder er svært utbredt, men selve trykkoperasjonen er den samme som tidligere. Det er først når overføringen til papiret eller lignende kan skiftes ut for et eller flere eksemplarer av opplaget og ved at man ikke bruker statisk trykkform, at man kan snakke om digitaltrykk. For bokbinderen kan digitaltrykk gi nye muligheter. Digitaltrykk brukes spesielt på lave opplag, slik at håndinnbinding kan være aktuelt, dersom man ønsker bedre innbinding enn det som leveres direkte fra de digitale trykkgatene. Trykkoppdraget overføres til datamaskinen på det digitale trykkeriet. Etter at bearbeidingen er ferdig, kommer oppdraget opp på skjermen på den digitale trykkmaskinen. Trykkmaskinen kan også mates fra en kopienhet, slik at grunnlaget for trykkingen kan være papiroriginaler. Riktig papir med riktig fiberretning legges i papirmagasinet. De ferdig trykte arkene kommer ut av maskinen, eventuelt med ryggklebing. Det er også mulig å false og stifte trykkoppdraget on-line. Når digitaltrykk diskuteres, er det ofte ut fra en enten-eller situasjon: vil offsettrykkpressene bli utkonkurrert av digitale trykkmetoder. Men dersom man heller ser det som en både-og situasjon, vil det være lettere å utnytte de to trykkmetodene side ved side. Både tradisjonelle trykkmetoder og digitale trykkmetoder har sine fordeler. Den klareste forskjellen mellom tradisjonelle og digitale trykkmetoder vil ligge i størrelsen på lønnsomme opplag, og på at digitale trykkmetoder kan personalisere hvert trykk.
Faguttrykk 425 cast coated cellulose chagrin chamois chieftain CIE cottagebind D dadaisme daguerreotypi dandere datablanketter dekkel dekkelark densitet diagonalskåret papir digelpresse digeltrykk dispersjonslim dobbeltblad dobbeltliming doublure dreining duktor dupleks dypetsing dyp fals E EAN-koden edition egouttør Bestrykningsteknikk som gir ekstrem høy glans ved at bestrykningssjiktet presses mellom høyglanspolerte sylindre. Hovedbestanddelen i papir. Et karbohydrat som er den vesentlige bestanddelen av alt tre-, busk- og gressaktig råmateriale. Produseres gjennom sulfitt- eller sulfatmetoden. Bokbindermateriale av geite- eller fåreskinn med kornet overflate. Fransk = gemse. Lys gulbrun farge. Som papirfarge mye brukt til konvolutter. Populært geiteskinn fra Skottland. Se hvithet. Engelsk av cottage, som betyr landsted, hytte. Bokbind utviklet i England i 1670-årene, med gavlkontur på øverste halvdel, som speilvendes på nederste. Kortvarig kunstretning (1916 22). Benyttet blant annet bokstavene som visuell for. Gjorde utstrakt bruk av overraskende og sjokkerende elementer. Se Daguerre. I overgangen mellom løsrygg og papp blir skinnet dandert for å få fint utseende. Se Skre pappen. Blanketter i endeløs eller sammenhengende bane, skilt med perforering. 1) Spesielt papir eller kartong som plasseres mellom digelen eller trykksylinderen og trykkformen. Dekkelarket er ofte opplappet for å skape likt trykk på de forskjellige stedene på trykkformen. 2) Brukes som benevnelse på perm. Se perm. Spesielt papir som holder tilretningsarbeidet på dekkelen på plass. Latin, densus = tett, tetthet. 1) For papir forholdet mellom papirets gramvekt og tykkelse (bulk). 2) Optisk tetthet, måleverdier for graden av sverting på trykk eller i fotografiske emulsjoner. Papir skåret på skrå for å unngå spill ved framstilling av konvolutter. Fluesmekker. Jobber. Liten trykkpresse. Trykket overføres fra en flat trykkform mot en flate der papiret føres inn. Se sylindertrykk, rotasjonstrykk. Denne metoden er basert på at to plane flater presses mot hverandre, den ene med trykkformen, og på den andre føres papiret fram. Den første var franklinpressen, utviklet på midten av 1800-tallet av Fr. Degener. Den mest kjente digelmaskinen i dag er den populære Heidelberg vinge. Fordeling av faste, halvfaste eller seigtflytende stoffpartikler i væsker som ikke virker oppløsende på partiklene, for eksempel dispersjonslim, hvitlim. Se kaldlim. Bokside med dobbel sidestørrelse, falset i bokas for- eller toppsnitt. Klebing der limet påføres begge flatene som skal limes sammen. Se enkeltliming. Fransk, fôr, skinn, «speil» på innsiden av fine bokbind (forsats) på 1700-tallet, ofte utført med gulltrykkornamenter. Å trykke samme trykk to ganger på samme side av arket, som dreies 180 mellom trykkingene. Se omslåing, stylping. Valse i trykkmaskinens fargekasse. Innebærer at to svartfilmer og -plater trykkes med én eller to valører i svart. Det er vanlig å eksponere den ene filmen etter høylys- og skyggepartier, den andre etter de mørkeste partiene og de mørkeste mellomtonene. Dette gir en delvis overlapping som medfører økt toneomfang og bedre sverting. Frilegging av motivet, fjerning av bokgrunn. Opprinnelig kjemigrafisk betegnelse på den andre kraftigere utetsingen på metallplaten med samme resultat som nevnt foran. Se frilegge. Bok med dyp fals, der pappen er satt helt inntil falsen. European article numbering. Strekkode for varekoding, 8- eller 13-strekers kode som inneholder opplysninger om fabrikasjonsland, fabrikant, artikkelnummer og kontrolltall. Brukes ved prising og lagerstyring av varer. Engelsk. Opplag eller utgave av skrift eller bok. Egoutteur. Dandyrulle. Stor valse med metalltrådduk der det ofte er innvevd vannmerke. Plasseres på virepartiet i papirmaskinen og gir papiret et mønster eller vannmerke.