Standardisering, velferdsteknologi og tekniske hjelpemidler



Like dokumenter
Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi

Standardisering stillas

NS Universell utforming Likeverdig tilgang til tjenester og krav til personlig tjenesteutøvelse

Internasjonalisering og standardisering. Ingvild Gisken Mathisen

Standardisering. Elmåledagene

Standardisering og språk: Språkteknologi, talegjenkjenning og database som redskap for universell utforming

Relaterte standarder og veiledere for universell utforming. Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT

LFH standpunkt velferdsteknologi. Videre avklaringer

Standarder og universell utforming

Hvilke krav stilles til personlig verneutstyr (PVU)?

NAV Hjelpemiddelsentral

Lansering av fire standarder for universell utforming

Arbeid med universell utforming av IKT i Standard Norge Rudolph Brynn Prosjektleder Standard Norge. Universell utforming av IKT

Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge

Ve l f e r d s t e k n o l o g i U t r e d n i n g s a r b e i d i n n e n f o r s t a n d a r d e r f o r v e l f e r d s t e k n o l o g i

Velferdsteknologi og bolig - tilrettelegging for en god alderdom. Janne Dugstad

Badeteknisk Europeiske standarder for bade- og svømmeanlegg betydning for oss?

Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Velferdsteknologi. Janne Dugstad. Vitensenteret helse og teknologi

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring v/silje Bjerkås

Kursdagene NTNU: Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Tekna/TFS og forfatter. Faglige standarder og felles begrepsapparat

Velferdsteknologi i Sogn og Fjordane

Muligheter for regelverkspåvirkning i EU gjennom standardiseringsarbeidet i CEN/CENELEC

LFH Prosjektgruppe VELFERDSTEKNOLOGI. Møte 12.juni 2013

Velferdsteknologi - mål og startegier

Velferdsteknologi. Morgendagens omsorg Standardisering.

Standard Norge og standardisering innen helse Temamøte

MTF LANDSMØTE. 12 mai 2011 DSB INFORMERER. Arild Hammer

Norsk EU-samsvarserklæring

Mars Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD

TRYGG HVERDAG I EGET HJEM

SN/K 113 kvalitetsstyring medisinsk utstyr

ISOs styringssystemstandarder et verktøy for forenkling

Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen

Internasjonalt normarbeid

Hva er en standard, hvem eier den og hvordan blir de til? Bjørnhild Sæterøy Standard Norge

Norsk EU-samsvarserklæring

Hvilken nytteverdi har velferdsteknologi? Eksempler fra praksis. Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi på USHT

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Ny norsk standard for stillas - status

STANDARDER NYE OG ENDRINGER

Den aktive pleiesengen

VELFERDSTEKNOLOGI I SENTRUM. Nasjonal konferanse om rehabilitering Lillestrøm 14 juni v/ Prosjektleder Hanne Eggen

Universell utforming av billettautomater for parkering. Norpark s Jubileumskonferanse Oslo, 1. nov 2012 Jon Arne Skauen, daglig leder, Autodata AS

Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring?

Hvor kommer alle standardene fra? Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard

TEMA. Bakgrunnen for opprettelse av komiteen SN/K 161 Brannbil. Litt om Standard Norge og kommiteen. Hvorfor en Norsk standard for brannbiler?

Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene

Bo og leve i eget hjem Hva bidrar NAV med i dag? Hva med fremtiden?

Velferdsteknologi i Bodø kommune fra ide til realisering

Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg)

Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT. Standard Norge

Arbeidsstoler, ståstoler, coxitstoler, arbeidsbord, trillebord og spesielle sittemøbler

Standarder for likeverdig tilgang til persontransport

Digitalisering av standarder

EKSAMEN FAG INSTRUMENTERINGSSYSTEMER

Arbeidet med innføring av Continua Health Alliance rammeverket /Thomas Tveit Rosenlund, seniorrådgiver Helsedirektoratet

Ergoterapeutens rolle ved undersøkelse og vurdering

«Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune»

Universell utforming og velferdsteknologi. Standard Norge, januar prosjektrapport 2015

Standarder som virkemiddel i oppdrettsnæringen. Om NS 9415 og ny HMSstandard

Velferdsteknologi. Janne Dugstad. Vitensenteret helse og teknologi

Standard Morgen Februar 2018

Velferdsteknologiske løsninger i Vadsø kommune HRO. Status, erfaringer og utfordringer

standardiseringsprosjekter

AKTIV HVERDAG MED VELFERDSTEKNOLOGI

Oversikt over standarder for. Kvalitetsstyring

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer

Norwegian Smart Care Cluster Arena Velferdsteknologi. Arild Kristensen, Ipark AS Tlf

Velferdsteknologi og digitalisering i HSO

Forny Helse med Operational Intelligence. Ved Flemming Bo Hegerstrøm Administrerende direktør, Hospital IT

NS-EN 378-1:2016, Kuldeanlegg og varmepumper Sikkerhets- og miljøkrav Del 1: Grunnleggende krav, definisjoner, klassifisering og vurderingskriterier

NS 3420 SOM VERKTØY INNENFOR DIGITALISERING AV BYGGENÆRINGEN. Merete Fadler, TEKNISKE INSTALLASJONER I BYGGVERK AKUSTIKK OG VIBRASJONER

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg

NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI

Mal for NS/oversatt ISO i én spalte

Samfunnssikkerhet - hvordan påvirke internasjonale standarder innenfor samfunnssikkerhet?

Arbeid med standardisering av formater

Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark

BO TRYGT OG GODT HJEMME

Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner

Felleseuropeiske standarder for vegutstyr

Trine Tveter adm. direktør

CEN/PC 434 Elektronisk faktura, CEN/PC 440 Offentlige anskaffelser

Continua Service Center Samling i kommunenettverket på Gardermoen den 2. februar 2015

Delrapport 2. Velferdsteknologi. Innledning

FM-konferansen Oversikt over eksisterende. Merete Holmen Murvold fra Standard Norge. Bruk 3 minutter til å tenke gjennom spørsmålet...

Ledelse og teknologioptimisme utfordringer og muligheter

NAV Hjelpemiddelsentral Sogn og Fjordane. FSS sin erfaringskonferanse, Skei 2. februar 2017

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

19. mai 2009,

Hva er velferdsteknologi

Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet

Future Role of DSO Oppsummering av CEER høring

Tiltaksplan digitalisering 2019

Velferdsteknologi og standardisering

Trygghetspakken i hjemmet. Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi

Transkript:

Informasjonsmøte standardisering i eldreomsorgen 2014-05-15 Standardisering, velferdsteknologi og tekniske hjelpemidler RUDOLPH BRYNN, rbr@standard.no

Om standardisering 1

Standardisering som verktøy En standard kan kort defineres som en beskrivelse av viktige sider eller karakteristika ved for eksempler varer, tjenester og/eller arbeidsprosesser Standarder utvikles ved at man kommer frem til konsensus om innholdet i bredt sammensatte komiteer representativitet er viktig En standard er ikke i seg selv lovpålagt men refereres til i f.eks. forskrifter til lover, for eksempel Teknisk forskrift (2010) til plan- og bygningsloven NS 11001:2009 UU i bygg 3

Hjelpemidler 2

Omfattende område for standardisering Standarder som i dag utvikles angir krav og prøvingsmetoder for bl.a. ganghjelpemidler, manuelle og elektriske rullestoler, pasientløftere, regulerbare senger, hjelpemidler for inkontinens og ostomi osv. Noen standarder under utvikling: ISO/CD 17966 Assistive products for personal hygiene ISO/AWI 19335 Assistive products for persons with disability -- Guidelines on how to introduce assistive products for cognitive disabilities pren ISO 10328:2006/FprA1 Prosthetics - Structural testing of lower-limb prostheses - Requirements and test methods (ISO 10328:2006/FDAM 1:2013) pren 60601-2-52:2010/FprA1 Medical electrical equipment - Part 2-52: Particular requirements for basic safety and essential performance of medical beds (IEC 60601-2- 52:2009) pren ISO 9999 rev Assistive products for persons with disability - Classification and terminology pren ISO 22675:2006/prA1 Prosthetics - Testing of ankle-foot devices and foot units - Requirements and test methods (ISO 22675:2006/DAM 1:2011) 5

Hjelpemidler Gjenopprettet tidligere komite Mandat: Komiteen skal bidra til at norsk kompetanse og interesser fremmes i utviklingen av internasjonale og europeiske standarder innen området hjelpemidler. Komiteen skal følge arbeidet i ISO/TC 173 Assistive products for persons with disability og CEN/TC 293 Assistive products for persons with disability og støtte de norske deltakerne i internasjonale komiteer og arbeidsgrupper. 6

Hjelpemidler Interessent type Næringsliv Myndigheter Arbeidstaker organisasjoner Frivillige organisasjoner/ NGO Forbrukere Virksomhet Produsenter av hjelpemidler, f.eks. ThyssenKrupp Encasa AS, Astec AS, Hepro AS, Sunrise Medical, Etac AS, Permobil AS, og andre NAV, Helsedirektoratet, Deltasenteret LO FFO, SAFO, Pensjonistforbundet Forbrukerrådet 7 - presentasjons norsk

Velferdsteknologi 3

Hva omfatter velferdsteknologi? Fire hovedtyper: Trygghets- og sikkerhetsteknologi Kompensasjons- og velværeteknologi Teknologi for sosial kontakt Teknologi for behandling og pleie Helsedirektoratet: «Velferdsteknologi er først og fremst teknologisk assistanse, som skal understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, mobilitet, samt å muliggjøre økt fysisk og kulturell aktivitet» 9

Standardisering og velferdsteknologi Velferdsteknologi er enten enkeltprodukter som brukeren selv håndterer (uten bistand) eller komplekse løsninger som for eksempel sender ut signaler fra et hjelpemiddel som må følges opp av brukeren selv eller av andre (som sensorer i et smarthus). Standardisering spiller en viktig rolle for å sørge for god tilgjengelighet til velferdsteknologi for alle og for å sikre kommunikasjon mellom de ulike teknologiene som benyttes. 10

Behov for standarder Helsedirektoratet skrev i rapporten Velferdsteknologi 2012 at situasjonen med et umodent marked forsterkes ved at kommunene har behov for økt bestillerkompetanse for å utøve funksjonen som krevende kunde samt at det i liten grad eksisterer standarder på området. Ett av de 19 tiltakene som foreslås er således standardisering (Tiltak 4). 11

Mulige områder for standardisering Interoperabilitet produkter og løsninger fra ulike operatører må kunne kommunisere med hverandre. Kommunikasjon mellom tekniske hjelpemidler og hovedløsningen innenfor velferdsteknologi er viktig. Trygghets- og sikkerhetsteknologi Kompensasjons- og velværeteknologi 12

Mulige områder for standardisering 2 Teknologi for sosial kontakt - tjenester Teknologi for behandling og pleie - tjenester Helseinformatikk - standardene skal sørge for automatisk og detaljert datafangst av klientrelatert informasjon inkludert vitale pasientdata samt enhetens operasjonelle data. Regelverk - på området krav og standarder for utveksling av bruker- og pasientdata Grensesnitt mot bruker logiske og enkle brukergrensesnitt og funksjoner mot utstyr og komponenter 13

Mulige områder for standardisering 3 Formater på innhold to eller flere utstyrsenheter eller systemer skal kunne byttes ut etter plug and play prinsippet. Arkitektur hvordan løsningene skal fungere, spesielt informasjonsflyten Sikkerhet sikkerhet mot å bli skadet av teknologiske løsninger samt sikkerhet for personlige data. Kommunikasjon dataoverføring med standardiserte protokoller 14

Takk for oppmerksomheten! www.standard.no rbr@standard.no 15