NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Poitbob 6, 5034 Ytre Lakev1g. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 25-94 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 28.03-95 21045-1 Rapportens tittel: KARTLEGGING AV NORSK/ENGELSK DYKKEPRAKSIS Kontrollert av Brit Kristine Kambestad Godkjent av: Arnstein Øvsthus Klient/oppdragsgiver: Kiients/kontaktpersons referanse: Norsk Hydro, Statoil, Saga, Oljedirektoratet Norsk Hydro v? Cato Hordnes OMEGA Prosjekt. Statoil v? E. W. Svendsen C Arbeidet utført av: Rastgriver si Rolf RØssland 7 Sammendrag: På oppdrag fra sarnarbeidspartnerne innen dykkerelatert FoU er det innenfor OMEGA-prograinmet gjennomført en kartlegging av de forskjeller som er mellom bemannede undervannsoperasjoner på norsk og britisk sokkel. Det er i hovedsak fokusert på forskjeller ved dykkepraksis som etter entreprenørenes oppfatning kan medføre hindringer/ekstrakostnader hvis det skal benyttes fartøy, personell og utstyr på tvers av sektorgrensene. Kartleggingen dekker ikke forskjeller mellom de to lands regelverk da dette er behandlet i Nutec rapport nr. 26-94 Rapporten beskriver de hovedområder som kartleggingen avdekket, men tar ikke stilling til hvilke forskjeller som har den største operasjonelle innvirkning. Emneord på britisk: Emneord på norsk: Praksis - Entreprenører Petroleumsvirksomhet Oljedirektoratet ERKLÆRING VED FORDELING I I Graderingen gjelder til: I ISBN: 82-7280-362-3 X j Fri Distribusjon Ua.bifthig ii11ac h. NUTBC n ikgit.a i m 1rlIt. Antall Sider: 9
INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 1.1 Forkortelser 1.2 Definisjoner 2 METODE i 3 RESULTAT 3.1 Generelt 3.2 Operasjonelle forhold 3.3 Tekniske forhold 3.4 Administrative/kontraktuelle forhold 3.5 Overgangsordninger m/utlp pr 1/1-96 4 7 4 KONKLUSJONER 5 ANBEFALINGER 5.1 Generelt 9 9
INNLEDNING Kartleggingen er et deiprosjekt utført for oppdragsgiverne (Statoil, Hydro, Saga og OD) som et OMEGA prosjekt. Hensikten med kartleggingen har vært å identifisere de ulikheter i dykkepraksis som er etablert på britisk sektor i forhold til norsk sektor, og som kan medføre begrensninger for bruk av fartøyer, personell og ressurser på tvers av sektorgrensene. De identifiserte forskjeller vil være en del av grunnlaget for videre arbeider med å etablere tiltak som kan effektivisere operasjoner på tvers av sektorgrensene. Det er i løpet av prosjektet avdekket problemstillinger som innbefatter dykking på rørledninger som krysser sektorgrenser, forskjellige flaggstatslovgivninger mm.. Dette er ikke behandlet i denne rapporten. 1.1 Forkortelser AML ArbeidsmiljØloven AODC Association of Offshore Diving Contractors HBL Hyperbar livbåt OD Oljedirektoratet 02 Oksygen SAM forskrift OD s Forskrift om Systematisk oppfølging av ArbeidsmiljØet i Petroleumsvirksomheten 1.2 Definisioner I denne rapporten er det benyttet følgende defmisjoner: Ekskursjon = Den negative/positive variasjon i omgivelsestrykk i forhold til dykkerens bodybde. Operasjonell konsekvens = De operasjonelle begrensninger/hindringer som norsk praksis kan medføre når det i Norge skal benyttes fartøy, personell og utstyr direkte fra britisk sektor. Dette inkludere forhold som medfører bruk av tid og ressurser, og derav økte kostnader. 2 METODE Kartieggingen er basert på opplysninger innhentet fra Stolt Comex Seaway a.s og Rockwater a.s som begge opererer både på norsk og britisk sektor. Stena Offshore hadde ikke kapasitet til å bidra til kartieggingen. OD s regelverk innbefatter en del krav med overgangsordninger frem til 1/i 1996. Disse er også identifisert da implementering av disse kan medføre endret dykkepraksis på fartøy som skal operere på norsk sokkel. NUC txat 25-94
3 RESULTAT 3.1 Generelt Kartleggingen avdekket en del avvikende praksis. Det som er tatt med her er hovedsakelig den praksis som avviker fra norske prosedyrer og rutiner. Avvikene er delt inn i tre hovedgrupper; en operasjonell som dekker operasjonelle elementer, en teknisk som dekker tekniske detaljer og en administrativ/kontraktuell som dekker de forskjeller som er basert på rammebetingelser mm. I tillegg er endringer i ODs regelverk identifisert. 3.2 Onerasjonelle forhold 3.2.1 Storbritannia opererer med andre dekompresjonstabeller, og ansvaret for at disse er sikkre er lagt til entreprenør. Tabellene bygger ikke på felles rammebetingelser. Nattstopp er ikke en allmenn praksis (varierer). Kammerets trykkprofiler varierer da det ikke er begrensninger på antall forandringer i trykknivået. Intermediate dekompresjoner uten å stabilisere 02 benyttes jevnlig og det er ikke vanlig med hold perioder før klokkeløp etter endret dybde. Operasjonell konsekvens kan være at dykkere som har dykket på britisk sektor må dekomprimeres og annet personell må mobiliseres før dykking på norsk sektor kan starte. Dette med bakgrunn i at norsk forskning indilcerer at trykkrelaterte problemer, både akutte og langtidsvirkninger, er knyttet opp mot dekompresjon, ekskursjoner og PP 2 3.2.2 Det opereres med forskjellige anbefalte 02 partialtrykk på norsk og britisk sektor. I Storbritannia er dette opp til entreprenør, mens det i Norge er etablert en anerkjent industristandard. Operasjonell konsekvens kan være de samme som under pkt 3.2.1. 3.2.3 I Storbritannia praktiseres meget grunn metningsdykking. I Norge er det identifisert ulemper med slik grunn operasjonell metningsdykking. Operasjonell konsekvens kan være de samme som under pkt 3.2.1 avhengig av kompresjonsprofiler, ekskursj oner ol. 3.2.4 Det opereres med større aksepterte ekskursjoner i Storbritannia. I Norge er muligheten til å benytte ekskursjoner sterkt begrenset. Operasjonell konsekvens kan være at operasjoner krever en mer omfattende planlegging, og i en del tilfeller behov for større ressurser og lengre operasjonstider. 2
3.2.5 Metningsperioder i Storbritannia er begrenset til 28 dg. I Norge er det 10-14 bunntid avhengig av om dybden er dypere eller grunnere enn 180 msw. dg Operasjonell konsekvens kan være dekompresjon av personell som er i metning fra britisk sektor og derav behov for større kammersystemer, mer personell og lengre operasjonstid. 3.2.6 Tillatt vanntid er i Storbritannia 6 t., mens i Norge er begrensningen max 4 t. Operasjonell konsekvens er begrenset, men 4 t vanntid kan medføre ekstra behov for personell med spesialkompetanse innen f.eks. inspeksjon. 3.2.7 Storbritannia opererer ikke med offisiell grense for dypdykking på 180 msw, men ca 200 msw er betraktet som skille. I Norge stilles strengere krav til dypdykking, dette er ikke etablert i Storbritannia. Operasjonell konsekvens er at dykkere fra britisk sektor som har operert dypere enn 180 msw må dekomprimeres. 3.2.8 Tid mellom opphold under trykk (metning) er forskjeffig. I Storbritannia varierer tiden avhengig av varighet på siste metning. I Norge er tid mellom metninger minimum lik forrige metningsperiode, og for dykk dypere enn 180 msw er det dobbel tid. OppfØlging av tid mellom opphold er lite praktisert i Storbritannia. Operasjonell konsekvens vil være liten bortsett fra at det kan være nødvendig å dekompremere personell i metning før operasjonsstart på norsk sektor. 3.2.9 Bemanningskrav er forskjellig. Blant annet er det i Norge behov for to kvalifiserte personer i kontrolirommet, og det er begrensninger for tid på panelet. I Storbritannia vil nonnalt en supervisor fullføre et klokkeløp, men det er ikke noe regelverk for dette. Operasjonell konsekvens vil være behov for flere kvalifiserte personer og derav nødvendig tid for famiiarisering. 3.2.10 Det er forskjellige krav til type og mengde medisiner, førstehjelpsutstyr og nødutstyr. Operasjonell konsekvens er behov for dobbelt sett av enkelte medikamenter og utstyr samt en del administrative komplikasjoner på medisinsiden når sektorgrensene krysses. trmc r.ppclt -9 3
Tekniske forhold 3.3.1 I Norge stiller Oljedirektoratet krav til volum for kammer og klokker, krav til støyog lysnivå, krav til pusteutstyr og en del andre tekniske krav. Slike krav er ikke etablert av myndighetene i Storbritannia bortsett fra ODs veiledning for testing av pusteutstyr som er anerkjent, men som ikke følges opp. Operasjonell konsekvens kan være at en del fartøy vil operere med sterke begrensninger for operasjonsområde og arbeidsoppgaver på norsk sektor. Det stilles også krav til ressurskrevende verifilcasjonsalctiviteter for å dokumentere at kravene tilfredsstiles. 3.3.2 Det er forskjellige standarder for nødtilkoblinger til HBL og klokker i Norge/Storbritannia. Operasjonell konsekvens er liten da dette er ordnet med overganger for de fartøy som opererer på norsk sektor. 3.3.3 Det er i Norge strengere krav til alternativt håndteringsanlegg for klokke enn i Storbritannia hvor det aksepteres at skipets kraner blir benyttet som en del av det alternative anlegget. Operasjonell konsekvens er at fartøy som skal operere på norsk sektor for første gang, må gjennom omfattende og kostbare ombygginger. Dette begrenser utvalget av tilgjengelige fartøy. 3.3.4 På norsk sektor er kravet til bail-out kapasitet etter 1/1-96 10 minutter uavhengig av dybde. Kapasiteten regnes ut basert på et pustevolum på 62,5 1/min, noe som er en god del høyere enn andre normer som benyttes. Dette kravet er ikke etablert på britisk sektor. Operasjonell konsekvens kan være at entreprenørene må anskaffe spesielt utstyr for bruk på norsk sokkel, og at det er begrenset med utstyr på markedet som tilfredsstiller de norske kravene. Dette kan medføre ekstra tid for mobilisering og familiarisering av utstyr som tilfredsstiller de norske kravene. 3.4 Administrative/kontraktuelle forhold 3.4.1 Kontraktsforholdene i Storbritannia er avvikende fra norsk praksis. I Storbritannia er ansvaret for sikkerhet og arbeidets gjennomføring plassert hos entreprenøren, mens i Norge er ansvaret for en sikker gjennomføring plassert hos operatøren. Norsk regelverk opererer med intemkontroll prinsippet. Oppfølging av dette er ikke implementert i tilsvarende grad i britisk petroleumsindustri. Operasjonell konsekvens er at operatørene er avhengig av å drive omfattende og ressurskrevende oppfølging av dykketekniske elementer for å sikre at entreprenørene tilfredsstiller myndighetskrav. Dette kan medføre operasjonelle forsinkelser. NUTBC 4
3.4.2 Storbritannia har tekniske krav som på en rekke områder er mer detaljert enn de norske, men det er ingen forskrifter som stiller tilsvarende krav til arbeidsmiljøet som i Norge. I Norge er denne forskjellen forsterket etter implementeringen av AML, og forskjellene vil bli ytterligere forsterket når SAM-forskriften trer i kraft. Operasjonell konsekvens kan være at personell, prosedyrer og fartøy som normalt opererer på britisk sektor, ikke kan operere på norsk sektor uten at en omfattende opplæring, dokumentgjennomgang og fartøysinspeksjon blir gjennomført 3.4.3 Praktisk oppfølging av krav til verifisering av utstyr er i Norge mer omfattende enn i Storbritannia. Operasjonell konsekvens er at fartøy som skal operere i norsk sektor må gjennomføre et omfattende verifikasjonsprogram før operasjonen kan starte og dette kan medføre forsinket oppstart. 3.4.4 I Storbritannia er operasjonsansvaret plassert hos utførende entreprenør, og det er lite oppfølging fra myndighetene så lenge det går bra. Den enkelte dykkeleder blir gjort ansvarlig for felle avgjørelser, og operatørselskapene går helt fri. OperatØrene i Norge følger opp dykkeoperasjonene på et detaljert nivå. En tilsvarende oppfølging er ikke praksis i Storbritannia. Operasjonell konsekvens er at OperatØrer på norsk sektor ikke kan basere seg på bakgrunnsdokumentasjon og erfaringer fra operasjoner på britisk sektor. 3.4.5 Selskapenes interne dokumentasjon blir ikke betraktet som like bindende i Storbritannia. Operasjonell konsekvens kan være at operatørselskap i Norge må foreta en omfattende dokumentgjennomgang før operasjoner starter på norsk sektor og drive en aktiv oppfølging av operasjonen for å verifisere at dokumentasjonen blir fulgt. 3.4.6 Oljedirektoratet krever gjennomføring av risikoanalyser, dette er ikke et myndighetskrav i Storbritannia. Operasjonell konsekvens er liten da risikoanalyser også praktiseres av entreprenører på britisk sektor, og metodene er innarbeidet. Risikoanalyser utført når fartøy skal operere på norsk sektor kan avdekke behov for oppgradering av utstyr og prosedyrer som kan medføre forsinket oppstart. 3.4.7 I Storbritannia er AODC akseptert av myndighetene som en organisasjon som etablerer akseptable standarder. I Norge er det i hovedsak myndighetene som etablerer krav, og som i veiledninger ol setter detaljert standard for hvordan kravet bør oppfylles. Operasjonell konsekvens er liten. NtrI r,pt 5
3.4.8 En del operatører i Norge stiller krav til at min. 80 % av dykkerne i meming skal ha avansert førstehjelpskurs. I Storbritannia er kravet en pr. klokkeløp. Operasjonell konsekvens er liten. 3.4.9 Mobilisering i Norge er mer omfattende enn i Storbritannia pga. krav til familiarisering, verifilcasjon, ekstra personell mm. Operasjonell konsekvens kan være at operasjoner med et fartøy som er mobiisert for arbeid på britisk sektor ikke kan gjennomføres direkte med det personellet som er ombord, men at det vil være påkrevet med en rekke ekstra aktiviteter før operasjonsstart. 3.4.10 Oljedirektoratet stiller krav til erfaringsrapportering. Det er ikke tilsvarende krav i Storbritannia. Operasjonell konsekvens: ingen. Numc rpc.t 25-94 6
- ODs 3.5 Overgangsordninger m/utft4o ur 1/1-96 FORSKRIFT FOR BEMANNEDE UNDERVANNSOPERASJONER.. 5. Omhandler Endring i krav Kommentar 27, Kammerkompleks Innvendig høyde Innvendig høyde vil 2 ledd over dørk på sannsynligvis ikke minimum 200 cm. medføre problemer da Innvendig volum dette skal måles midt i 4m3 pr. pers. * kammeret. 4m3 pr. pers. kan bli problematisk. Kan medføre problemer med gjennomføring av enkelte personelikrevende operasjoner. 28, Dykkerklokke Klokke min 4,5m + Kravet ekskluderer 2 ledd 1,5 m3 pr. ekstra bruk av 3 manns pers. utover 2 klokkeløp for en del av dykkere. de klokker som benyttes i dag. 3 31, Kammerkompleks Innvendig diameter Dette korresponderer 2 ledd (overfiateorientert) på min. 180 cm. med krav fra Arbeidstilsynet og vil ha en Økonomisk innvirkning da en del kammere må skiftes ut. 38, Reservegassforråd Minimum pustegass Begrensninger på 2 ledd for 10 min, utstyr. Pr dato ikke uavhengig av dybde. anerkjent utstyr kommersielt tilgjengelig som vil tilfredsstille kravet på dybder utover ca 130 msw. * Ref: ODs brev datert 5.0 1. 1994 med referanse OD/94/262/OH/ATH. rmc rpt 7
4 KONKLUSJONER Basert på de intervjuer som er utført, og de elementer som er listet under pkt. 3, kan det trekkes følgende konklusjoner: 4.1 Det er en vesentlig forskjell på norske og britiske myndigheters oppfølging og kontroll. I Norge praktiseres en detaljert kontrollvirksomhet mot operatørselskapene basert på internkontrollprinsippet. I Storbritannia er ansvaret i hovedsak plassert hos entreprenørselskapene. Dette medfører at ved dykldng i på norsk sektor må operatørselskapene ha tilgang på fagkunnskap innen bemannede undervannsoperasjoner for å møte myndighets krav til verifikasjon og saksbehandling. 4.2 Det er en generell oppfatning blant entreprenørene at norske krav baserer seg på humane verdier og at det i Storbritannia aksepteres større belastninger på individet. Dette medfører at det i Norge er en rekke vilkår som i liten grad praktiseres på britisk sektor. 4.3 Operatørselskapene i Norge har gjennom OLF etablert felles retningslinjer for blant annet dykking. Dette arbeidet er godt mottatt hos entreprenørene og vil på sikt bidra til at det blir enidere å benytte fartøyer internt på norsk sokkel. Det forutsetter et formalisert samarbeid mellom operatørene for å sikre en felles tolkning og oppfølging av retningslinjene. 4.4 En del av de krav og forhold som i Norge er knyttet opp mot humane verdier er basert på dykkerelatert forskning, mens andre momenter er basert på de normer som er innført ellers i norsk arbeidsliv. 4.5 Den norske praksis med oppfølging av kravene til dokumentasjon og verifikasjon er strengere enn det som praktiseres på britisk sektor, og kan begrense at nye aktører og nye fartøyer etablerer seg på norsk sokkel. 8
5 ANE EFALINGER 5.1 Generelt Basert på det utførte arbeidet med konklusjoner fremkommer følgende anbefalinger. 5.1.1 Når det gjelder krav som er relatert til helse, og hvor dette er tilstrekkelig dokumentert, er behov for styring allment akseptert. Det er likevel en del områder hvor entreprenørene stiller spørsmålstegn ved bakgrunnen for regler og krav, og hvor det derfor bør iverksettes aktiviteter for å verifisere at grunnlaget for ekstra norske krav er tilstede. Områdene hvor det er uttrykt Ønske om en ny gjennomgang av bakgrunnen for at man i Norge skal ha strengere praksis enn resten av industrien er f.eks. ekskursjoner, krav til volumer for kammer og klokker, krav til pusteutstyr og ball out kapasitet og krav til alternativt håndteringssystem for klokke. 5.1.2 Gjennomgangen har avdekket en rekke områder hvor det er avvikende dykkepraksis på britisk og norsk sektor. Det er uklart hvilken forskjeller som er basert på regelverk og hvilken forskjeller som er knyttet opp mot selskapskrav, kontraktskrav eller kun sedvane. Det bør derfor gjennomføres en analyse som avkiarer forholdet mellom dykkepraksis og regelverkskrav. 9