Produktbrosjyre
Ketanest (esketamin) Ketamin (esketamin) er et kiralt sykloheksanonderivat med analgetisk, og ved stigende doser anestetisk, effekt. Esketamin er S-enantiomeren av molekylet ketamin (Ketalar, racemisk ketamin). De to ketaminracemat-komponentene S-ketamin (Ketanest) og R-ketamin skiller seg fra hverandre i en rekke farmakologiske modeller, og det er esketamin som er hovedansvarlig for den anestetisk-analgetiske effekten. 1 Esketamin gir en dissosiativ anestesi. Esketamin interfererer med assosiasjonsbanene i hjernen og forårsaker på denne måten en katalepsilignende tilstand med bevisstløshet og amnesi. Ketanest har dobbel anestetisk og analgetisk potens i forhold til Ketalar. 5 Den analgetiske effekten tilskrives først og fremst esketaminets blokkering av NMDAreseptorer. Det fins ingen eller kun små forskjeller i farmakokinetikken til Ketanest og Ketalar. Derfor kan det henvises til farmakokinetiske erfaringer med Ketalar. 1 Indikasjoner 1 Innledning og vedlikehold av generell anestesi, som eneste anestetikum eller i kombinasjon med et annet anestetikum Anestesi og smertelindring (analgesi) under akuttmedisinsk behandling Supplering av regional eller lokal anestesi 2
Dosering 1 På grunn av den doble potensen Ketanest har i forhold til Ketalar, blir doseforholdet 1:2 2 Administrering og dosering av Ketanest Behandling Generell anestesi Oppstart 0,5 1 mg/kg i.v. Dosering Oppstart 2-4 mg/kg i.m. Vedlikehold 0,25-0,5 mg/kg ved behov vanligvis hvert 10.-15. min. Eventuelt som kontinuerlig infusjon: 0,5-3 mg/kg/time Vedlikehold 1-2 mg/kg ved behov, vanligvis hvert 10.-15. min Tilleggsmedisering ved regional og lokal anestesi Akuttmedisinsk behandling Pasienter med flere skader, generell dårlig tilstand, sjokk* 0,125-0,25 mg/kg/time 0,125-0,25 mg/kg langsomt 0,25-0,5 mg/kg 0,125-0,25 mg/kg * Dosereduksjon er påkrevd for pasienter med flere skader og pasienter i dårlig generell tilstand. For eksempel skal dosen reduseres for pasienter i sjokk. Som en retningslinje skal cirka halvparten av den normale dosen administreres. Kontraindikasjoner 1 Pasienter der blodtrykksøkning eller økning i intrakranielt trykk utgjør en alvorlig risiko Som eneste anestesimiddel hos pasienter med manifeste iskemiske hjertesykdommer Eklampsi og preeklampsi Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene 3
Kognitive funksjoner Ketanest gir signifikant bedre intraoperative forhold med mindre spontan muskelaktivitet enn med Ketalar 2 Pasienter på Ketanest følte signifikant mindre tap av kontroll og viste en mer generell følelse av velvære etter operasjon sammenlignet med Ketalar. 2 Konsentrasjonsevnen var mindre svekket og de følte mindre døsighet 3 Ketanest ga signifikant mindre desorientering, redsel og smerte i den postoperative perioden i forhold til Ketalar og pasientene var rolige, stille og samarbeidsvillige 2 Pasientene foretrakk Ketanest sammenlignet med Ketalar og ønsket Ketanest ved en annen eventuell operasjon 2 Oppvåkningstiden var kortere på Ketanest enn på Ketalar 4 4
Effekt Esketamin har en markant lokal anestetisk effekt på ryggmarg og perifere nerver 1 Esketamin forårsaker ikke respirasjons- eller kretsløpshemming og har kun en marginal innvirkning på de beskyttende refleksene. Under anestesi med esketamin vil muskeltonus opprettholdes eller øke, og de beskyttende refleksene blir som regel ikke svekket. Konvulsjonsterskelen senkes ikke. Under spontan respirasjon finner det sted en økning i det intrakranielle trykket. Dette kan unngås ved adekvat lungeventilasjon 1 Den sympatomimetiske effekten til esketamin fører til at blodtrykket og hjertefrekvensen stiger, noe som resulterer i økt myokardielt oksygenforbruk og koronar blodgjennomstrømning. Esketamin har en negativ inotrop og antiarytmisk effekt på hjertet. Den perifere resistensen påvirkes nesten ikke grunnet motvirkende effekter 1 Esketamin har en bronkodilaterende effekt som gjør at stoffet egner seg til bruk hos astmapasienter og under kunstig ventilasjon av pasienter med status asthmaticus 1 Ved kombinasjon med hypnotika, benzodiazepiner eller nevroleptika reduseres bivirkninger, men da forlenges også esketamineffektens varighet 1 Anvendelse av barbiturater og opiater samtidig med esketamin kan forlenge oppvåkningsfasen 1 Ketanest blir regnet for å gi en mer effektiv anestesi sammenlignet med Ketalar 2 Konklusjon: Ketanest gir kliniske fordeler sammenlignet med Ketalar 4 5
Bivirkninger 1 Bivirkninger avhenger vanligvis av dosen og injeksjonshastigheten, og er spontant reversible. Bivirkninger i nervesystemet og psykiatriske bivirkninger (i sentralnervesystemet) er mer vanlige hvis esketamin gis som eneste anestetikum. Vanlige bivirkninger Psykiatriske lidelser Øyesykdommer Hjertesykdommer Sykdommer irespirasjonsorganer, thorax og mediastinum Gastrointestinale sykdommer Oppvåkningsreaksjoner 1. Disse omfatter livaktige drømmer, deriblant mareritt, svimmelhet og motorisk rastløshet 2. Tåkesyn Forbigående takykardi, økt blodtrykk og hjertefrekvens (ca. 20 % av utgangsnivå er vanlig). Økt vaskulær motstand i det pulmonale kretsløpet og økt mucussekresjon. Økt oksygenforbruk, laryngospasme og forbigående respirasjonshemming. (Risikoen for respirasjonshemming avhenger vanligvis av dosen og injeksjonshastigheten.) Kvalme og oppkast, økt salivasjon 1 Når esketamin brukes som eneste anestetikum, kan opptil 30 % av pasientene få doseavhengige bivirkninger under oppvåkningsfasen. 2 Insidensen av disse bivirkningene kan reduseres vesentlig ved samtidig administrering av et benzodiazepin. Pakningsstørrelser 5 mg/ml: 10 x 5 ml-ampuller 25 mg/ml: 10 x 2 ml-ampuller Referanse: 1) SPC Ketanest, 06.02.2014, 2) White, PF., et. al., Anesthesiology;52:1980:231-239, 3) Pfenninger, E.G, et. al., Anesthesiology, Volume 96; No 2, 2002,357-366, 4) White, P.F. et. al., Br.J.Anaesth. 57; 1985, 197-203 5) Sinner, B., Graf, B.M., Modern Anesthetics Handbook of Experimental Pharmacology 182, 2008 6
A Ketanest «Pfizer» Anestetikum. ATC-nr.: N01A X14 Injeksjonsvæske, oppløsning 5 mg/ml og 25 mg/ml: 1 ml inneh.: Esketamin. hydrochlorid. aeqv. esketamin. 5 mg, resp. 25 mg, natr. chlorid., acid. hydrochlorid., aqua ad iniect. ad 1 ml. Indikasjoner: Innledning og vedlikehold av generell anestesi, som eneste anestetikum eller i kombinasjon med et annet anestetikum. Anestesi og smertelindring (analgesi) under akuttmedisinsk behandling. Supplering av regional eller lokal anestesi. Dosering: Kun til bruk i sykehus. Skal kun administreres av eller under tilsyn av spesialist i anestesiologi. Generell anestesi: Initialt: 0,5-1 mg/kg i.v. eller 2-4 mg/kg i.m. Vedlikeholdsdose: Halvparten av den innledende dosen injiseres ved behov, vanligvis hvert 10.-15. minutt. Ev. som kontinuerlig infusjon: 0,5-3 mg/kg/time. Akuttmedisinsk dosering: 0,25-0,5 mg/kg i.m. eller 0,125-0,25 mg/kg sakte i.v. Analgetisk supplering av regional og lokal anestesi: 0,125-0,25 mg/kg/time i.v. Dosereduksjon er påkrevd for pasienter med flere skader, generell dårlig tilstand, f.eks. ved sjokk. Som en retningslinje skal ca. halvparten av normaldosen administreres. Administrering: Utstyr for opprettholdelse av vitale funksjoner må være tilgjengelig. Bruk av esketamin skal følge vanlige retningslinjer vedrørende fasting; 4-6 timer før anestesi. Administreres som sakte i.v. eller i.m. injeksjon. Ved behov kan injeksjonen gjentas eller gis som infusjon. Høye doser og for hyppig i.v. administrering kan føre til respirasjonshemming. Kontraindikasjoner: Pasienter der en forhøyning av blodtrykket eller en økning i intrakranielt trykk utgjør en alvorlig risiko. Som eneste anestesimiddel ved manifeste iskemiske hjertesykdommer. Eklampsi og preeklampsi. Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Intubasjonsog ventilasjonsutstyr må være tilgjengelig da aspirasjon og respirasjonshemming ikke kan utelukkes. Forsiktighet ved forhøyet intrakranielt trykk og skader eller sykdommer i sentralnervesystemet, da økning i cerebrospinalt trykk er sett i tilknytning til anestesi med ketamin. Forsiktighet ved øyeundersøkelser eller øyekirurgi der intraokulært trykk ikke bør øke. Forsiktighet ved hjerteinsuffisiens, ubehandlet hypertensjon, ustabil angina pectoris, utilstrekkelig behandlet hypertyreoidisme, nåværende eller tidligere alvorlige psykiatriske lidelser, ved situasjoner som krever avslappet uteralt myometrium (f.eks. truende uterusruptur eller navlestrengprolaps), kronisk eller akutt alkoholpåvirkning. Ved anestesi av poliklinisk pasient må pasienten sendes hjem med ledsager og avstå fra alkoholinntak i 24 timer. Ved kirurgisk inngrep som kan innebære visceral smerte, er muskelrelaksasjon og supplerende analgesi (kontrollert ventilasjon og administrering av dinitrogenoksid/oksygen) indisert. Ved inngrep i øvre luftveier kan hyperrefleksi og laryngospasmer forekomme, særlig hos barn. Muskelrelaksantia og kontrollert ventilasjon kan være nødvendig ved inngrep i farynks, larynx og bronkier. Inneholder 3,2 mg natrium pr. ml, og forsiktighet bør utvises hos pasienter på saltfattig diett. Samtidig administrering med benzodiazepin kan redusere risikoen for psykiske reaksjoner under oppvåkningsfasen etter anestesi. Økt salivasjon skal behandles profylaktisk med atropin eller annet antikolinergikum. Det er rapportert om bruk av racemisk ketamin som rusmiddel, med symptomer som «flashbacks», hallusinasjoner, dysfori, angst, insomni, eller desorientering. Cystitt, deriblant hemoragisk cystitt, er rapportert ved langtidsbruk av racemisk ketamin (1 måned til flere år). Lignende effekter kan ikke utelukkes etter misbruk av esketamin. Avhengighet og toleranse kan utvikles hos tidligere rusmisbrukere; bør forskrives og brukes med forsiktighet. Kan gi nedsatt reaksjonsevne, og pasienten bør avstå fra bilkjøring og bruk av maskiner i minst 24 timer etter anestesien. Interaksjoner: Samtidig bruk av xantinderivater (f.eks. aminofyllin og teofyllin) kan 7 senke krampeterskelen, og skal unngås. Skal ikke brukes i kombinasjon med ergometrin. Risiko for hjertearytmi etter administrering av adrenalin ved samtidig administrering av esketamin og halogenholdige hydrokarboner. Barbiturater og opiater som gis samtidig kan forlenge oppvåkningsfasen. Samtidig administrering med sympatomimetika, thyreoideahormoner eller vasopressin, kan føre til økt blodtrykk og hjertefrekvens. Kombinasjon med hypnotika, benzodiazepiner eller nevroleptika reduserer bivirkninger, men forlenger varigheten av esketamineffekten. Den anestetiske effekten til halogenholdige hydrokarboner (f.eks. halotan, isofluran, desfluran og sevofluran) potenseres av esketamin, og lavere doser hydrokarboner kan være nødvendig. Effekten av ikke-depolariserende (f.eks. pankuron) og depolariserende (f.eks. suksameton) muskelrelaksantia, kan forlenges ved bruk av esketamin. Diazepam øker halveringstiden til racemisk ketamin og forlenger stoffets farmakodynamiske effekter, dosejustering for esketamin kan være nødvendig. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Passerer placenta og kan forårsake respirasjonshemming. Bruk bør begrenses, og kun etter nøye vurdering av lege. Amming: Skilles ut i morsmelk, men risiko for påvirkning av barnet synes liten ved terapeutiske doser. Bivirkninger: Bivirkninger avhenger vanligvis av dosen og injeksjonshastigheten, og er spontant reversible. Vanlige ( 1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, økt salivasjon. Hjerte/kar: Forbigående takykardi, økt blodtrykk og hjertefrekvens (ca. 20% av utgangsnivå er vanlig). Luftveier: Økt vaskulær motstand i det pulmonale kretsløpet, økt mucussekresjon, økt oksygenforbruk, laryngospasme, forbigående respirasjonshemming. Psykiske: Oppvåkningsreaksjoner (livaktige drømmer, mareritt, svimmelhet og motorisk rastløshet). Øye: Tåkesyn. Mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100): Hud: Morbilliformt utslett, eksantem. Nevrologiske: Toniske og kloniske bevegelser som ligner på konvulsjoner, nystagmus. Øye: Diplopi, økt intraokulært trykk. Øvrige: Smerte og erytem på injeksjonsstedet. Sjeldne ( 1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Arytmi, bradykardi, hypotensjon (spesielt i forbindelse med kretsløpskollaps). Immunsystemet: Anafylaksi. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Psykiske: Hallusinasjoner, dysfori, angst, desorientering. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Konvulsjoner, hjertearytmi, respirasjonsstopp. Behandling: Ved respirasjonsstopp behandles det med assistert eller kontrollert ventilasjon inntil tilstrekkelig spontan respirasjon oppnås. Ved konvulsjoner skal diazepam administreres i.v., hvis ikke det er tilstrekkelig kan fenytoin eller tiopental benyttes. Intet kjent antidot. Egenskaper: Klassifisering: Esketamin er S-enantiomeren av ketamin. Sykloheksanonderivat med analgetisk, og ved stigende doser anestetisk, effekt. Virkningsmekanisme: Analgetisk effekt kommer fra blokkering av N-metyl-D-aspartatreseptorer (NMDA-reseptorer). Gir dissosiativ anestesi. Markant lokal anestetisk effekt på ryggmarg og perifere nerver. Forårsaker ikke respirasjons- eller kretsløpshemming. Muskeltonus opprettholdes eller økes under anestesi. Krampeterskelen senkes ikke. Har en gunstig bronkodilaterende effekt for astmapasienter, inkl. under kunstig ventilasjon. Liten eller ingen forskjell i farmakokinetiske egenskaper mellom esketamin og racemisk ketamin. Absorpsjon: Hurtig etter i.m. administrering. Biotilgjengelighet ca. 90%. Proteinbinding: Ca. 50%, med høy lipidløselighet. Halveringstid: Mellom 79 minutter (etter kontinuerlig i.v. dose) og 186 minutter (etter i.v. lavdose). Metabolisme: Hurtig og fullstendig nedbrytning i lever til mindre potente (f.eks. norketamin) og inaktive metabolitter. Utskillelse: 98% hovedsakelig som metabolitter via urin. Ca. 2% via feces. Oppbevaring og holdbarhet: Skal ikke fryses. Andre opplysninger: Må ikke administreres med samme sprøyte og nål som barbiturater, da de er kjemisk uforlikelige og blanding vil føre til utfelling. Kan blandes i 50 mg/ml glukose og 9 mg/ml natriumklorid. Pakninger og priser: 5 mg/ml: 10 5 ml (amp.) kr 650,10. 25 mg/ml: 10 2 ml (amp.) kr 948,10. Sist endret: 24.03.2014
Pfizer AS Postboks 3 1324 Lysaker Tlf. 67 52 61 00 www.pfizer.no E2014-0224