VEILEDNI NG - utforming av læringsutbyttebeskrivelser for studieprogrammer og emner ved Universitetet i Nordland www.uin.no
Learning outcomes describe what a learner is expected to know, understand and be able to do after successful completion of a process of learning. ECTS User s Guide (EU 2009) Innledning Denne veiledningen ble vedtatt av det sentrale Studiekvalitetsutvalget på møte den 10.02.2011, sak 7/2011. Veiledningen er utformet av leder for Studiekvalitetsutvalget / prorektor Berit Skorstad. Veiledningen har i forkant av utvalgets vedtak vært på høring til dekaner og fakultetsledelse. Det understrekes at dette er en veiledende mal altså at det er i stor grad opp til program og emneansvarlig hvordan malen brukes som mal eller som inspirasjon. Det er viktigst at hovedtrekkene og overskriftene følges, mens underpunktene regnes som råd. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk1 (KRV) for høyere utdanning ble fastsatt og sendt ut til alle høyere utdanningsinstitusjoner i brev av 20. mars 2009. Kvalifikasjonsrammeverket beskriver det læringsutbyttet det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivå skal ha ved endt utdanning. Graderingen av prestasjonen i forhold til utbytte av læring gjøres ved hjelp av karakterskalaen. Denne veiledningen inneholder beskrivelse for utforming av utbyttebeskrivelser både på norsk og engelsk. Studiekvalitetsutvalget har tidligere vedtatt at studieplanene skal beskrives like detaljert på engelsk som norsk (sak 49/2008). I tillegg har Studiekvalitetsutvalget og Internasjonalt utvalg i desember 2010 gitt sin tilslutning til videre arbeid med ECTS label for universitetet. Dette innebærer blant annet at hele studiekatalogen (dvs at alle studieprogrambeskrivelser og emnebeskrivelser) må være oversatt til engelsk. Bakgrunn Europakommisjonen har utarbeidet et europeisk kvalifikasjonsrammeverk (EQF) som beskriver kvalifikasjoner helt fra barnehage til høyeste utdanning doktorgrad. På ministermøtet i Bergen i 2005, ble det vedtatt et overordnet rammeverk for kvalifikasjoner, og landene forpliktet seg til å utarbeide nasjonale rammeverk som er i overensstemmelse med dette innen 2010. Formålet med kvalifikasjonsrammeverket (KRV) er blant annet å: Sette hovedfokus på studentenes læringsutbytte Lette planleggingen av utdanningsløp for enkeltpersoner Støtte utdanningsinstitusjonenes i deres utvikling av studieprogrammer og kvalifikasjoner Legge til rette for livslang læring 1 Kvalifikasjonsrammeverket er blant annet en del av Norges oppfølging av Bologna prosessen. KRV er tilpasset det vedtatte overordnede, europeiske kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning i Bologna prosessen, samt at man også har forsøkt å tilpasse dette til EUs kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF).
Gjøre kvalifikasjonene mer forståelig for andre utdanningsinstitusjoner, for yrkeslivet og samfunnet generelt Lette godkjenningen av kvalifikasjoner over landegrensene og dermed mobilitet av studenter og yrkesaktive Sikre bedre utnyttelse av kompetanse til glede for både den enkelte og samfunnet. Det grunnleggende elementet i et rammeverk er altså at kvalifikasjonene beskrives gjennom læringsutbytte. Målet er at læringsutbytte for de enkelte kvalifikasjonene skal være beskrevet på en slik måte at det er enkelt å se sammenhengen mellom de ulike kvalifikasjonene, hva som er de faktiske forskjellene i læringsutbytte mellom de tre ulike nivåene (lavere og høyere grad og doktorgrad), og de ulike veiene gjennom utdanningssystemet. Innføring av utbyttebeskrivelser ved UiN prosesser og veiledning I vurdering av former på utbyttebeskrivelsene ved Universitetet i Nordland har vi søkt å gjøre arbeide grundig og utvikle samarbeid mellom fagstab og administrasjon så godt som mulig. KD har gitt institusjonen frist til utgangen av 2012 med å implementere kvalifikasjonsrammeverket i alle studieprogrambeskrivelsene. Dette innebærer at vi, om vi skal gjøre dette arbeidet grundig, bør være i gang fra nyåret 2011 slik at denne relativt store endringen med å beskrive og forankre studiene på er integrert i løpet av 2012. Høgskolen i Bodø startet det praktiske arbeidet med å implementere kvalifikasjonsrammeverker høsten 2010, med et kickoff seminar for alle fagansatte og administrativt ansatte ved høgskolen. Seminaret tilbød innbudte foredragsholdere fra universitets og høgskolesektoren med erfaring fra arbeid med innføring av rammeverket og gruppearbeid. Både praktiske og filosofiske sider ved rammeverket og utbytteorientert tenkning ble drøftet. Det ble blant annet utrykt bekymring for at dette skulle utløse økt rettighetsorientering hos studentene, i tillegg til at man blir mer fokusert på resultat enn prosess (læring). Dette er tema som man absolutt bør ha bevissthet om, men som ikke blir omtalt i denne veiledningen. I dette seminaret ble det imidlertid enighet om at en forsiktig skulle begynne arbeidet, men at høgskolen/universitetet sentralt skulle utarbeide en veiledning for beskrivelse av læringsutbytte for emner og studieprogram. Læringsutbytte på PhD nivå er utelatt i denne veiledning, denne blir utarbeidet senere. Noen tema til som er vurdert i forhold til denne veiledningen: Hva skal subjektet hete? Student eller kandidat? 2 Student: Er en person som studerer, det vil si får undervisning og tar utdanning, særlig ved en høyere utdanningsinstitusjon. Det er altså en som er i en læringsprosess. Dette begrepet egner seg etter vår vurdering som benevnelse på læringssubjektet i et løp eller ved vurdering i emner. Kandidat: Brukes som benevnelse på studenten i det vedkommende går opp til eksamen eller annen prøve helst ved endt studium, og som en ferdig uteksaminert/utdannet student. 2 På engelsk blir det The student will og The candidate will etterfulgt av.. be able to 2
I utbyttebeskrivelsen egner dette begrepet seg til bruk for kvalifikasjoner som innehas av personer som står i sluttfasen av sin utdanning eller er ferdig utdannet. Hjelpeverb for å beskrive læringsutbyttet. kan eller skal kunne? Vurderingen av ordbruk handler ikke bare om semantikk, men som om hvilke forpliktelser universitetet inngår i og hvilke vurderingsmuligheter i forhold til kunnskap, kompetanse og ferdigheter man har. Om vi uttrykker hva en kandidat kan etter endt emne eller studium må vi ha 100% sikkerhet for at alle delområder for utbyttet er vurdert. En eksamen vil aldri kunne sikre det. Om vi har som mål at kandidaten skal kunne er dette et mål for utbytte som både faglærer og student kan sikte inn på, og som eventuelle arbeidsgivere skal kunne forvente. Vi foreslår derfor at overskriften for malen blir Kandidaten skal kunne/ ha kjennskap til / evne til å og lignende. Ellers består veiledningen av hovedsakelig de diskriptorene som ble foreslått i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket fra 2009. Dette skal også kunne fungere som en god beskrivelse for eventuelle arbeidsgivere. Programnivå og emnenivå Forholdet mellom læringsutbytter formulert på programnivå og på emnegruppenivå vil variere fra program til program. Er det flere emner som inngår i programmet, vil det bli mindre fagspesifikke læringsutbytteformuleringene på programnivå. Fagmiljøene må selv vurdere hvilke læringsutbytter som bør formuleres på de ulike nivåene. Det er ikke nødvendig å gjenta generelle utbytteformuleringer i emner som allerede er angitt på programnivå. Det er likevel viktig at det er en tydelig sammenheng mellom nivåene slik at det ikke beskrives forventet utbytte på programnivå som ikke dekkes på emnene som inngår i programmet. Læringsutbyttene på emnegruppenivå kan formuleres enten som en løpende tekst eller som f.eks. 4 8 kulepunkter. Hvis fagmiljøet finner teksten om læringsutbytte på programnivå fyllestgjørende, kan man vurdere å bruke mer konsist formulerte kulepunkter på emnegruppenivå. Læringsutbytteformuleringene er ment som kommunikasjon til samfunnet: til søkere, studenter, kandidater, andre utdanningsinstitusjoner, arbeidslivet og alle andre grupper som av forskjellige grunner er interessert i hva man lærer på universitetet. Man bør derfor etterstrebe å gjøre formuleringene allment forståelige. Engels utbyttebeskrivelse Learning outcomes Studiekvalitetsutvalget (SKU) har i møte 02.12.2010 (sak 42/2010) gitt sin tilsutning til videre arbeid med ECTS labell for Universitetet i Nordland. Dette innebærer at utbyttebeskrivelsene også skal gjøres på engelsk og at man klargjør arbeidsmengden man legger til de ulike emner og studier. For videre utdyping av hva ECTS innebærer se brukerhåndboka for ECTS: http://ec.europa.eu/education/lifelong learningpolicy/doc/ects/guide_en.pdf I denne veiledningen ligger noe informasjon om bruk av engelske begrep fra ett eksempel (vedlegg 5) og om arbeidsbelastning/mengde (vedlegg 1b). Nedenfor følger veiledende mal for utforming av læringsutbyttebeskrivelse. 3
Veiledning for utforming utbyttebeskrivelse på programnivå En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Bachelor (1. syklus) Kunnskap Kandidaten skal: ha bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet kunne identifisere ulike teorier og metoder kunne redegjøre for sentrale begreper, teorier og metoder kjenne til forsknings og utviklingsarbeid innenfor fagområdet kunne oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet ha kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet forstå etiske utfordringer involvert i fagets forskning, formidling og praksis Ferdigheter English: Learning outcomes Bachelor degree (1st cycle) Knowledge The candidate will: have a broad knowledge of key themes, theories, issues, processes, tools and methods in the field identify the different theories and methods be able to account for central concepts, theories and methods have knowledge of research and development in the field be able to update their knowledge in the field have knowledge of the subject area's history, traditions, character and place in society understand the ethical challenges involved in the subject of research, dissemination and practice Kandidaten skal: kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling kunne beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer vurdere etiske utfordringer i praksisfeltet og justere egen praksis i forhold til dette kunne praktisere faget innen dets mest sentrale Skills: The candidate will: be able to apply technical knowledge and relevant results from research and development of practical and theoretical issues and make reasoned choices be able to reflect on their academic performance and adjust this under supervision be able to locate, assess and refer to information and technical material and present it so that it highlights a problem be able to master the relevant professional tools, techniques and forms of expression 4
anvendelsesområder evne å analysere tekstlige materiale fra et bredt spekter av kilder Generell kompetanse ha innsikt i relevante fag og yrkesetiske problemstillinger kunne planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser vise forståelse for sentrale områder knyttet til fagets forskning Redegjøre for begreper, teorier og metoder i faget General competence The student will: have knowledge of relevant professional and ethical issues able to plan and carry out varied tasks and projects that extend over time, individually and in groups, and in line with ethical requirements and guidelines be able to convey key subject matter as the theories, issues and solutions both in writing, orally and through other appropriate forms of expression be able to exchange views and experiences with others with backgrounds in the field and thereby contribute to the development of good practice have knowledge of innovation and innovation processes show understanding of key areas related to the subject of research be able to account of concepts, theories and methods within the subject 5
Utbyttebeskrivelse på emnenivå På emnenivå (unntatt avsluttende emner som bachelor og masteroppgave benytter vi begrepet studenten (ellers bruker vi kandidaten ) Det er viktig at man er klar over progresjon i studiet et innføringskurs skal ikke kreve det samme som et 200 kurs. Størrelse på emnebeskrivelsen må være varierende, men det kan være fruktbart om det også kan fungere som en veiledning for sensor og student knyttet til eksamen. Veiledningen for emnebeskrivelse blir likedan som på programnivå men her har man plass for mer spesifikk kunnskaps, ferdighets og kompetansebeskrivelse: Veiledning for emnenivå Bachelor (1. syklus) 3 Kunnskap ha bred kunnskap om avgrensede temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder som inngår i emnet inneha den nødvendige faktakunnskap som gjelder område kunne identifisere ulike de vanligste teorier og metoder innen emnet kjenne til forsknings og utviklingsarbeid i emnet ha kunnskap om emneområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet forstå etiske utfordringer involvert i fagets forskning, formidling og praksis Ferdigheter Learning outcomes -courses - Bachelor degree Knowledge and understanding The student will: have a broad knowledge of a limited field of topics, theories, issues, processes, tools and methods that are part of the course possess the necessary factual knowledge that applies in the course identify various common theories and methods in the course knowledge of research and development in the topic have knowledge of the subject area's history, traditions, character and place in society understand the ethical challenges involved in the subject of research, dissemination and practice kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings og utviklingsarbeid på praktiske og/eller teoretiske problemstillinger evne å tilegne seg ny oppdatert kunnskap vise evne til å treffe begrunnede valg kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning 3 Avhenger av nivå i syklus og teoretisk /praktiske trekk ved emnet. Vi har uthevet de viktigste 6
kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling kunne beherske relevante verktøy, teknikker og uttrykksformer vurdere etiske utfordringer i praksisfeltet og justere egen praksis i forhold til dette kunne praktisere faget innen dets mest sentrale anvendelsesområder evne å analysere tekstlige materiale fra emnets vanligste kilder kunne dokumentere kunnskap og arbeidsprosesser Skills: The student will: be able to apply technical knowledge and relevant results from research and development on practical and / or theoretical issues have the ability to acquire updated knowledge demonstrate the ability to make reasoned choices be able to reflect on their academic performance and adjust this under the guidance be able to locate, assess and refer to information and technical material and present it so that it highlights a problem be able to master the relevant tools, techniques and forms of expression consider the ethical challenges in the field of practice and adjust their practice in relation to this be able to practice the profession in its most important applications the ability to analyze textual material from the course's most common sources be able to document the knowledge and work processes Generell kompetanse ha innsikt i relevante fag og yrkesetiske problemstillinger kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter som gjelder emnet beherske de arbeidsformer som gjelder i tråd med etiske krav og retningslinjer kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante utrykksformer kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kjenne til eventuell nytenkning og innovasjonsprosesser General Competence The student will: have knowledge of relevant professional and ethical issues able to plan and carry out tasks and projects relating to the topic master the methods that apply in accordance with ethical requirements and guidelines be able to convey key subject matter as the theories, issues and solutions both in writing, orally and through other appropriate forms of expression be able to exchange views and experiences with others with backgrounds in the field and thereby contribute to the development of good practice have knowledge of innovation and innovation processes 7
Veiledning for utbyttebeskrivelse på Masternivå (2. syklus 4 ) Kunnskap Kandidaten skal: ha avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område ha inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige eller kunstfaglige teori og metoder kunne anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet Ferdigheter Kandidaten skal: kunne analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning kunne forstå, kritisk vurdere og kunne bruke relevante metoder for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling kunne beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer Generell kompetanse Kandidaten skal: kunne analysere relevante fag, yrkes og forskningsetiske problemstillinger kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser Learning outcomes Masters degree (2 nd cycle) Knowledge and understanding: The candidate will: have advanced knowledge in the field and specialized knowledge in a limited area have a thorough knowledge of the profession, scientific or artistic theory and methods be able to apply knowledge in new areas within the field Skills: The candidate will: be able to analyze existing theories, methods and interpretations in the field and work independently on practical and theoretical problem-solving be able to interpret, critically assess and use appropriate methods of research and academic and / or artistic development in an independent manner be able to locate, assess and refer to information and academic material, and present this so that it highlights a problem be able to use relevant professional tools, techniques and forms of expression General competence The candidate will: be able to analyze relevant academic, professional and ethical issues be able to apply their knowledge and skills in new areas to carry out sophisticated tasks and projects be able to provide comprehensive independent study and master the subject area of expression be able to communicate about technical issues, analysis and conclusions in the field, both for specialists and the general public have knowledge of innovation and innovation processes 4 Gjelder også for emner på masternivå og delvis for masteroppgave 8
Referanser EU 2009 : ECTS Users guide http://ec.europa.eu/education/lifelong learningpolicy/doc/ects/guide_en.pdf Humanistisk fakultet UiO: Hvordan formulere læringsutbytte? http://www.hf.uio.no/foransatte/arbeidsstotte/studieadministrasjon/programemner/laringsutbytte/laeringsutbytte.html Høgskolen i Agder: Forslag til nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning, Rapport fra en arbeidsgruppe, april 2007 Guide for implementering av læringsutbytte ved utarbeiding av fagplaner, studieplaner og emnebeskrivelser, Høgskolen i Agder, oktober 2006 Høgskolen i Molde: Implementering av kvalifikasjonsrammeverket en veileder Vedlegg. http// www.himolde.no/db/46/3150.pdf Kennedy, D., Writing and Using Learning Outcomes a practical guide, University College Cork, Ireland, 2007 Høgskolen i Gjøvik: Veiledning og mal for studie og fagplaner, Høgskolen i Gjøvik Universitetet i Tromsø: Utbyttebeskrivelser fra Program og emnebeskrivelser sosialantropologi UiT Open University UK Learning outcomes Sociology 9
Vedlegg 1a Hva er læringsutbytte og hvordan skal det beskrives? I forslag til nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning kapitel 2.2 heter det: Læringsutbytte er uttalt mål om hva en vellykket læring (student) er forventet å kunne etter endt kurs eller studium eller annen kvalifisering ( is a written statement of what the successful student/learner is expected to be able to do at the end of the module/course unit, or qualification (S. Adam). ) På denne måten signaliserer bruken av begrepet et sterkere fokus på hva studenten presterer/skal ha lært etter en læringssekvens, enn hva som oppfattes å ha vært vanlig i læreplaner som er sentrert om målsettinger for undervisningen og det tilbudet institusjonen gir. Det understrekes at læringsutbytte av undervisningen og målene for den, ikke er det samme. Målformuleringer har mer fokus på undervisningen og lærerens intensjoner med den, mens læringsutbyttebegrepet mer dekker det som studenten skal kunne prestere som resultat av læringen. Det er likevel ikke svært enkelt å skille mål fra utbytte. Planlegging av undervisning og tilrettelegging av læringsmiljøet krever i alle tilfelle en grundig gjennomgang av de elementene som inngår, enten en tar utgangspunkt i målsettings eller læringsutbyttebeskrivelser. En slik planlegging bør inneholde en analyse av følgende elementer, enkeltvis og i sammenheng: av krav/forventninger, av studentgruppen: faglige og intellektuelle forutsetninger, av tilgjengelige ressurser så som grupperom, IKT utstyr, bibliotek, arbeidsplasser mm.. En helhetlig vurdering av læringsprosessen det være seg av pensum, undervisningsformer, arbeidsmåter. Og en samlet planlegging av evalueringsformer. Alt dette har som overordnet hensikt å legge et sikrest mulig grunnlag for å kunne nå målsettingene/gi det læringsutbyttet som er beskrevet dvs. den mest kompetente kandidaten som mulig. Bruken av begrepet læringsutbytte må se undervisning, læring og vurdering i sammenheng. Å forstå forholdet mellom disse tre er helt grunnleggende for å kunne lage gode læringssekvenser. Hovedpoenget er at læringsutbytte er resultat av en integrert forståelse av sammenhengen mellom undervisnings og læringssekvenser, og vurdering. Nivåbeskrivelser deskriptorer og sykluser Det er utarbeidet nivåbeskrivelser (deskriptorer) for hvert gradsnivå, som skal beskrive hvilken generell forventning en skal kunne ha til alle kandidater som har gjennomført høyere utdanning i Norge. Kvalifikasjonsrammeverket skal beskrive en progresjon fra lavere til høyere nivå. Deskriptorene skal beskrive kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er felles for alle kandidater med fullført utdanning fra det aktuelle nivået. Deskriptorer utarbeidet av arbeidsgruppens, som har utarbeidet forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk er vedlagt (vedlegg 6). 1. Syklus henvises til Bachelornivå, 2. syklus til masternivå og 3. syklus til PhD nivå. Deskriptorene skal leses fra venstre mot høyre. Deskriptorene er kumulative, dvs at hvert nivå bygger på det foregående, Kompetanse som er beskrevet på ett nivå, beskrives ikke på nytt på det neste med mindre den utvikles videre. Den underforståtte innledningsteksten for hvert strekpunkt er: En kandidat med fullført utdanning fra dette gradsnivået skal 10
Beskrivelse av læringsutbytte av studieprogrammer Når studietilbud planlegges og organiseres rundt læringsutbyttebeskrivelser, flyttes vektleggingen fra innholdet (hva som undervises) til resultatet (hva studentene er i stand til å utføre etter gjennomført studieprogram/kurs/emner). En fornuftig bruk av læringsutbyttebeskrivelser vil kunne være med på å bidra til at mange gode målsettinger blir oppfylt, så som at studentene fullfører sine utdanninger innenfor en stipulert tidsramme, og at det fremgår tydeligere enn før hvilke kunnskaper, ferdigheter og typer kompetanse en skal ha etter å ha fullført og bestått studiene. Når læringsutbyttebeskrivelser blir lagt inn i Diploma Supplement, vil også det gi viktig informasjon på dette området. Læringsutbytte for studieprogrammer skal beskrive den essensielle kunnskapen, ferdighet og generell kompetanse en som har gjennomført programmet skal kunne demonstrere Beskrivelse av læringsutbyttet for studieprogram skal både gi informasjon til faglærerer, studenter og til aktuelle arbeidsgivere. Læringsutbytte for studieprogram er skrevet for en typisk eller gjennomsnittlig student, og er ikke bestandig mulig å teste. Det er vanlig å starte beskrivelsen av læringsutbytte for et program slik: Ved å fullføre studieprogrammet, forventes det at studentene vil være i stand til å, eller som vi foreslår: En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:. Deretter følger en liste med læringsutbytter som er skrevet i henhold til veiledning for læringsutbytte for emner/kurs (se nedenfor). Beskrivelse av læringsutbytte for kurs/emne Omtale av læringsutbytte for kurs/emne bør begrense seg til 5 8 momenter, som hver inneholder 1 2 setninger. Formuleringene må tilpasses nivået på studiet. Omtalen kan være mer detaljert for emner, og må bli mer generell og overordnet når studieprogrammer omtales. I utarbeidelse av læringsutbytte kan følgende aktive verb være fruktbare: Identifisere Forklare/forstå Anvende/bruke Analysere/ha en kritisk tilnærming til Løse Evaluere Ha kjennskap til Reflektere Ha kunnskap om Vær klar og entydig. Bruk om nødvendig mer enn en setning for å klargjøre. Læringsutbyttet for et fag/emne må være relatert til overordnet læringsutbytte for studieprogrammet og omvendt. Læringsutbytte skal være målbart og iakttakbart. Ta hensyn til tiden studenten kan bruke til å oppnå læringsutbyttet. Ikke vær for ambisiøs, men realistisk i forhold til tid og tilgjengelige ressurser. Vær bevisst på hvordan man skal måle at læringsutbyttet er oppnådd. Spør studenter og kolleger om ditt forslag til læringsutbytte gir mening for dem 11
Sjekkliste for å utforme læringsutbytte for emne: Har vi fokusert på utbytte og ikke bare på prosessen, (for eksempel har vi fokusert på hva studenten skal kunne demonstrere istedenfor hva vi har gjort i undervisningen?) Er våre læringsutbytter målbare og iakttakbar? Passer læringsutbytte til målsetting og innhold for emnet? Har vi et rimelig antall læringsutbytter? Er det realistisk å oppnå læringsutbyttet på den tiden og med de tilgjengelige ressursene? Hvordan koble læringsutbytte til undervisningsmetode og vurderingsform? Læringsutbyttet for kurs/emne må beskrives slik at det er mulig å teste om studenten har oppnådd utbyttet. Det er en utfordring for foreleseren å påse at det er en sammenheng mellom undervisningsmetodene, vurderingsformene, vurderingskriteriene og læringsutbyttet. Sammenhengen mellom undervisningen, vurderingsformene og læringsutbyttet gjør den overordnede læringen mer meningsfull og klar for studentene. Klar beskrivelse av hva som forventes av studentene, gjør læringen enklere og mer effektiv. Den beste måten å hjelpe studentene til å forstå hvordan de kan oppnå beskrevet læringsutbytte er klart beskrive vurderingskriteriene og vurderingsformene. Fra studentenes synsvinkel er det alltid vurderingsformen som definerer pensum. Studentene vil lære seg det de antar vil bli gitt til eksamen, ikke det som er pensum eller forelest. Når studentene forbereder seg til eksamen, lærer de pensum. Den vurderingsformen som velges, vil hjelpe studentene til å oppnå ønsket læring. Sammenheng mellom beskrivelse av læringsutbytte og vurderingsform: Det er viktig å se sammenhengen mellom utbyttebeskrivelse, studenten arbeidsmengde og vurderingsform. Når det gjelder vurderingsform har man kommet fram til følende forslag: 1. Identifiser mål og hensikt for emnet 2. Beskrive læringsutbytte ved bruk av standard/veiledende retningslinjer og mal 3. Utvikle lærings og undervisningsstrategier slik at studentene blir i stand til å oppnå læringsutbytte 4. Utvikle vurderingsform for å teste om læringsutbytte er oppnådd 5. Modifisere innhold og vurderingsform hvis nødvendig 12
Vedlegg 1b Hvor stor arbeidsbelastning skal ett studiepoeng utgjøre for studentene? En viss sammenheng har dette også med tenking rundt at former læringsutbytte krever en viss mengde arbeid. Studiepoeng (ECTS) er basert på arbeidsmengden studentene trenger for å oppnå forventet læringsutbytte. ECTS user guide har definert arbeidsbelastningen for ett studiepoeng til å være 25 30 timers arbeidsinnsats for en student per uke. Universitetet i Nordland har ikke definert dette, men noen av studiene ved profesjonshøgskolen har bestemt at studieåret skal være 40 uker, som skal gi 60 studiepoeng. Dette medfører en gjennomsnittlig arbeidsbelastning per uke på37,5 45 timer. I ett år bør det være ca. 1600 1800 timer. ECTS credits are based on the workload students need in order to achieve expected learning outcomes. They relate to level descriptors in national and European qualifications frameworks. Workload indicates the time students typically need to complete all learning activities (such as lectures, seminars, projects, practical work, self-study and examinations) required to achieve the expected learning outcomes. 60 ECTS credits are attached to the workload of a fulltime year of formal learning (academic year) and the associated learning outcomes. In most cases, student workload ranges from 1,500 to 1,800 hours for an academic year, whereby one credit corresponds to 25 to 30 hours of work. ECTS user s guide 13
Vedlegg 2 Eksempel fra UiT Sosialantropologi SV fakultetet Etter endt studium og oppnådd grad skal kandidaten ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse ha god oversikt over grunnleggende temaer og problemstillinger i sosialantropologi ha kunnskap om hovedtrekkene i fagets historie og de viktigste teoretiske retningene som har vært gjeldende i faget ha grunnleggende kunnskap om metodiske tilnærminger i sosialantropologi, inklusiv forskningsetikk ha kunnskap om et utvalg av tematiske og/eller regionale emner i faget ha oversikt over ulike antropologiske tilnærminger til kommunikasjon mellom mennesker, kognisjon, kategorisering og ideologiske uttrykksformer ha kunnskap om det materielle grunnlaget for variasjoner i menneskelige tilpasningsformer, og ulike former for sosial organisering og differensiering Ferdigheter beherske fagterminologien som brukes i faget og kunne anvende denne separat fra pensum kunne reflektere og foreta kritisk lesing av vitenskapelig litteratur for å løse gitte eller selvvalgte problemstillinger kunne anvende kritisk analyse for å forstå folks handlinger i et helhetlig perspektiv ha grunnleggende ferdigheter i sosialantropologisk kunnskapsproduksjon og metode inkludert etiske betraktninger Kompetanse kunne kommunisere med andre om sentrale begreper i sosialantropologi ha kompetanse til videre studier i sosialantropologi på masternivå, eller på flerfaglige masterprogrammer beherske skriftlige fremstillinger av et selvstendig prosjektarbeid 14
Vedlegg 3 Eksempel på læringsutbytte på emnenivå Eksempel på innføringsemne (100): kort Læringsutbytte Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse ha en oversikt over grunnleggende temaer og problemstillinger i faget ha kjennskap til hovedtrekkene i fagets historie og de viktigste teoretiske retningene som har gjort seg gjeldende Ferdigheter kunne redegjøre for.. som fag kunne redegjøre for de viktigste teoretiske retningene som har gjort seg gjeldende i fagets historie Kompetanse kunne kommunisere med andre om faglige temaer med bakgrunn innenfor fagområdet Det er også viktig at praksisfag og kreative fag bruker muligheten til å gi en god beskrivelse av emnets innhold og mål for utbytte. For disse fagene kan det være nødvendig med et høyt detaljnivå: Eksempel Læringsutbytte (UiN: KH150L 000 Kunst og håndverk 1) 5 Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om fagets hovedområder, spesielt bilde og arkitektur ha kunnskap om kreativitet og kreative prosesser ha kunnskap om estetiske virkemidler; visuelle elementer og prinsipper ha kunnskap om materialer, teknikker og redskaper som er anvendelige i kunst og håndverk på barnetrinnet ha kunnskap om undervisningsmetoder og arbeidsformer som egner seg på barnetrinnet ha kunnskap om gjeldende læreplan i kunst og håndverk for barnetrinnet ha kunnskap om hovedretninger innenfor visuelle uttrykksformer, spesielt bilde og arkitektur, de siste 200 årene ha kunnskap om hovedtrekkene i fagets berettigelse som skolefag i dag og i historisk perspektiv ha kunnskap om sentrale teorier om barns todimensjonale formspråkutvikling og visuelle ytringsformer 5 Vi har omskrevet fra har kunnskap til skal ha kunnskap, kan til skal kunne og forstå til skal forstå 15
Ferdigheter Studenten skal kunne gjennomføre en kreativ, formgivende prosess fra idé til produkt kunne dokumentere egen skapende prosess kunne bruke tegning i arbeid med bilde og arkitektur kunne eksperimentere med og bruke sentrale materialer, redskaper, teknikker og visuelle virkemidler i arbeid med bilder og arkitektur kunne organisere utstilling og lage ulike typer presentasjoner av egne prosesser og produkter kunne bruke nærmiljøet som opplevelses og kunnskapskilde for eget skapende arbeid kunne ivareta grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk kunne bruke bildeanalyseverktøy, formidle kunst og formkultur på varierte måter og se sammenheng mellom ulike kulturuttrykk, barns skapende virksomhet og eget arbeid kunne planlegge og gjennomføre undervisning i faget Generell kompetanse Studenten skal forstå fagets allmenndannende og estetiske funksjon på barnetrinnet forstå den estetiske dimensjon og kreative prosesser som mulighet i alle grunnskolens fag og i tverrfaglige tema forstå hvordan lokale og nasjonale kulturelementer kan danne ramme for elevenes skapende arbeid 16
Vedlegg 4 Terminologi i forbindelse med kvalifikasjonsrammeverket Begreper Kvalifikasjonsrammeverk i høyere utdanning: Systematisk beskrivelse av universitets og høyskolegrader og yrkesutdanninger i forhold til nivå og oppnådd kompetanse Kvalifikasjon: Dokumenterte kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som gir rett til vitnemål for grad/tittel Læringsutbytte/ læringsresultat De kunnskaper og ferdigheter en kandidat forventes å inneha (skal ha) ved avsluttet program eller emne. Kunnskap Faktakunnskap, Begrepskunnskap, Prosedyrekunnskap, teoretisk kunnskap Ferdighet Evne til å kunne bruke tilegnete kunnskaper, Evne (på basis av trening) til å analysere og Evne finne tenkte løsning Praktiske, utøvende eller skapende evner Holdning Evne til selvstendig, systematisk og kritisk resonnement om kunnskaps teoretiske og etiske problemstillinger I egen utdanning og over verdispørsmål i mellommenneskelige forhold, både som yrkesutøver og vanlig samfunnsmedlem Kompetanse Kompetanse betyr vist evne til å bruke kunnskap, ferdigheter og personlige, sosiale og / eller metodiske ferdigheter, i arbeid eller studere situasjoner og i faglig og personlig utvikling. Generelle ferdigheter som oppnås gjennom fagstudier, og som kan ha overføringsverdi innenfor fremtidig yrkesutøvelse. Eksempler: Selvstendighet Ansvarlighet Læringskompetanse Kommunikativ kompetanse Kunnskaper, ferdigheter og holdninger i en dynamisk kombinasjon Realkompetanse Kompetanse som er tilegnet på en annen måte enn gjennom formell utdanning, og som anses som relevant for opptak til studier eller for avkorting av studier 17
Vedlegg 5 Eksempel på engelsk Knowledge and understanding When you have completed this diploma you will have knowledge and understanding of: the distinctive contribution made to the study of society by sociology the contested nature of forms of knowledge in sociology, the differences/distinctions between these and other forms of knowledge, and debates concerning the nature and purpose of sociological knowledge the way modern societies have developed debates concerning the political, economic, social and cultural processes that are transforming them now some of the key concepts and theoretical approaches within contemporary sociology including those relating to the nature of everyday life, analyses of space and time, the construction of identities, changing forms and processes of communication, globalisation, and modernity debates and theoretical approaches relevant to an understanding of social divisions and inequalities (e.g. class, gender, race/ethnicity and place) the role of culture in social life and sociology, the different consequences and effects of the cultural and communications revolution, and key theoretical approaches in the sociology of culture relevant aspects of current research and scholarship in sociology. Cognitive skills On completion of this programme you will be able to: define and use key terms in sociology construct sociological arguments with appropriate use of concepts, theories and evidence interpret, critically assess and use different kinds of evidence make comparisons across space, time and/or institutions compare and evaluate sociological explanations derived from different theoretical perspectives understand and evaluate a range of research strategies and methods used by sociologists work with conceptual frameworks and be able to critically appropriate and engage with theory. Practical and/or professional skills When you have completed this diploma you will be able to: adopt a critical stance towards taken for granted or common sense understandings of social worlds and identify social interests underlying these identify and evaluate conflicting arguments, including recognising the significance of different value positions in these arguments be aware of the complexity of public debates in relation to a range of key social institutions practise and/or show understanding of the following areas related to research: understanding the ethical issues involved in sociological research; understanding different types of sociological research methods in relation to both quantitative and qualitative methods the ability to analyse textual material from wide range of sources transfer and use relevant key skills in a workplace context use more specific knowledge, analytic skills and methods as a basis for vocational training/work in such fields as administration, government, journalism, the media, culture industries, public relations and social welfare. Hentet fra 18